GODKJENT Av Den russiske føderasjons Riksrevisjons Kollegium 1. juni 2007 (protokoll Nr. 25K (543), p. 4)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GODKJENT Av Den russiske føderasjons Riksrevisjons Kollegium 1. juni 2007 (protokoll Nr. 25K (543), p. 4)"

Transkript

1 GODKJENT Av Den russiske føderasjons Riksrevisjons Kollegium 1. juni 2007 (protokoll Nr. 25K (543), p. 4) RAPPORT om resultatene av ekspertanalysen 'Effektiviteten av utnyttelsen av kvoter på akvatiske biologiske ressurser tildelt for til Den russiske føderasjon og Kongeriket Norge i samsvar med Den blandete russisk-norske fiskerikommisjonens bestemmelser' Innledning Denne rapporten er utarbeidet i overenssstemmelse med Vedtak om gjennomføring av parallell revisjon av utnyttelsen av kvotene for fiske av akvatiske biologiske ressurser 1 som ble tildelt Den russiske føderasjon og Kongeriket Norge i 2004 og 2005 i samsvar med vedtakene i Den blandete russisk-norske fiskerikommisjon. Følgende tjener som analytisk, informasjonsmessig og metodologisk grunnlag for rapporten: Rapport om resultatene av parallell revisjon av utnyttelsen av kvotene for fiske av akvatiske biologiske ressurser som ble tildelt Den russiske føderasjon og Kongeriket Norge i 2004 og 2005 i samsvar med vedtakene i Den blandete russisk-norske fiskerikommisjon. 2 Rapport om resultatene av forskningsarbeidet Metodologiske og praktiske aspekter ved statlig overvåking av akvatiske bioressurser og statlig kontroll på området fiske og bevaring av akvatiske bioressurser, gjennomført i henhold til Den russiske føderasjons Riksrevisjons plan for forskningsarbeider. Informasjon fra følgende instanser om de spørsmålene som er behandlet: Russlands føderale sikkerhetstjeneste (FSB), Russlands Landbruksministerium, det føderale Fiskeribyrået (Rosrybolovstvo), det føderale, statlige foretaket Det allrussiske forskningsinstituttet for fiskeri og oseanografi (heretter: VNIRO) og det føderale, statlige foretaket Det polare forskningsinstituttet for fiskeri og oseanografi (heretter: PINRO). Formålet med analysen: å bedømme hvor effektivt de bilaterale avtalene innrettet mot bevaring og rasjonell bruk av akvatiske biologiske ressurser, implementeres. Gjenstand for analysen var de akvatiske biologiske ressursene der reguleringen av fisket og ressursbevaringen utøves i henhold til bestemmelser vedtatt av Den blandete russisk-norske Fiskerikommisjonen. Ekspertbistand: B. N. Kotenjov, direktør for VNIRO, geograf. 1 Akvatiske biologiske ressurser tilsvarer i mange tilfeller det norske begrepet levende marine ressurser. Imidlertid kan man ikke alltid bruke levende marine ressurser i oversettelse til norsk, ettersom det russiske begrepet også omfatter arter som lever i ferskvann. For å slippe å bruke to ulike formuleringer, vil derfor akvatiske biologiske ressurser bli brukt gjennomgående i denne oversettelsen. O.a. 2 Det vises her til en tidligere versjon av den foreliggende, russiske revisjonsrapporten. Den første versjonen ble utarbeidet i perioden november 2005-februar O.a.

2 Kort karakteristikk av det eksisterende systemet for russiske organisasjoners bruk av akvatiske biologiske ressurser i Den russiske føderasjons Nordlige region, norsk økonomisk sone og området ved øygruppen Svalbard. Et spesielt trekk ved de russiske fiskeriene i Det nordlige fiskebasseng (først og fremst i områdene Barents- og Norskehavet) er nødvendigheten av interaksjon med andre fiskerinasjoner som utnytter de felles akvatiske biologiske ressursene (heretter: ABR). I første rekke gjelder dette i forhold til Norge. Ettersom Barents- og Norskehavet utgjør en økologisk enhet, og ettersom det i dette området finnes fiskeressurser som utnyttes i fellesskap, kreves det at man søker å finne frem til omforente bestemmelser med hensyn til hvordan disse ressursene skal forvaltes og bevares, samt utnyttes på mest mulig rasjonelt vis. De viktigste prinsippene for gjensidige forhold på fiskeriområdet mellom statene i Det nordlige fiskebasseng er bestemt av FNs Havrettskonvensjon av 1982, av Konvensjonen om fiske i Det nordøstlige Atlanterhav av 1982, samt av Avtalen om bevaring av vandrende og langtmigrerende fiskeslag av Fiskerisamarbeidet mellom Russland og Norge reguleres av følgende hoveddokumenter: Svalbardtraktaten av 9. februar 1920; Avtalen mellom Sovjetunionens regjering og Kongeriket Norges regjering av 11. april 1975 om samarbeid på fiskeriområdet; Avtalen mellom Sovjetunionens regjering og Kongeriket Norges regjering av 15. oktober 1976 om gjensidige forbindelser på fiskeriområdet; Avtalen mellom Den russiske føderasjons regjering, Republikken Islands regjering og Kongeriket Norges regjering av 15. mai 1999 angjeldende enkelte aspekter ved fiskerisamarbeidet. Av avtalene mellom Kongeriket Norges regjering og Sovjetunionens regjering av 11. april 1975 og av 15. oktober 1976, fremgår det at man skal utvikle og styrke de gode forbindelsene og det gode naboskapet mellom landene. Det fastslås også at en betydelig del av de levende ressursene i Barents- og Norskehavet utgjør et enhetlig økologisk kompleks som utnyttes av begge lands fiskere. Dessuten forutsettes det i disse avtalene at enhver virksomhet på fiskeriområdet skal være av en slik art at den ikke skader avtalepartenes rettigheter, eksisterende eller fremtidige krav, eller juridiske synspunkter. I overensstemmelse med paragraf 3 i avtalen mellom Kongeriket Norges regjering og Sovjetunionens regjering av 11. april 1975 om fiskerisamarbeid ble Den blandete fiskerikommisjonen etablert. Praksis har vist at prinsippene som er nedfelt i disse avtalene, ikke alltid overholdes. Først og fremst gjelder dette for barentshavlodda. Totalkvoten (heretter: TAC Total allowable catch) for lodde har siden 1978 blitt fordelt 40:60 i Norges favør, til tross for at denne bestanden utbredelsesmessig ikke er mindre (snarere mer) russisk enn norsk. Den opprinnelige årsaken til denne fordelingen ser ut til å være at det norske loddefisket historisk sett har vært stort. I perioden etter at det i 1992 ble innført forbud mot direktefiske på blåkveite har den russiske andelen av fangstene vært begrenset til uunngåelig bifangst, og denne andelen har i snitt i en tolvårsperiode utgjort 19 prosent i alt. 75 prosent av totalfangstene har tilfalt Norge, som i

3 løpet av alle disse årene ikke har innstilt det begrensede direktefisket for lokalbefolkningen, i størrelsesorden tonn pr år. Tredjelandsfangstene har utgjort omtrent 6 prosent av totalen. Dersom Partene treffer en beslutning om fastsettelse av TAC for reker, sei og sild, må den russiske part sørge for å oppnå en likeberettiget fordeling av disse bestandene. Silda i Det nordøstlige Atlanterhav (atlanto-skandinavisk sild) er internasjonal eiendom og kan utnyttes av alle kyststater i hvis farvann silda har sitt utbredelsesområde. Norge streber mot å øke sin andel av TAC til prosent gjennom en reduksjon av de andre landenes tradisjonelle andeler. Mens den russiske andelen av TAC (13,62 prosent) holdes konstant, blir det bestemt for Russland i hvilke områder og innenfor hvilke tidsrom landet skal få ta sin kvote. Norske og russiske fiskefartøyers fangster av akvatiske bioressurser i området ved øygruppen Svalbard (i 1000 tonn) ,2 136, Som det fremgår av diagrammet har de norske og russiske fangstene i området ved øygruppen Svalbard gått sterkt ned i perioden fra 1980 til 2003, slik at de har nådd et nivå på tonn. I dette området vedtar Norge spesielle forskrifter som legger begrensninger på utøvelsen av fisket. De siste årenes gjentatte, og stadig pågående, konfliktsituasjoner med russiske, spanske og portugisiske fiskere, samt fiskere fra andre land som driver fangst ved øygruppen Svalbard, har røtter tilbake til 1920, da Svalbardtraktaten ble undertegnet i Paris 9. februar. Sovjetrussland var på dette tidspunktet offisielt ikke-anerkjent av en rekke land, og deltok derfor ikke i undertegningen av avtalen. Den 2. mars 1920 forsikret den norske regjeringen likevel Russland om at traktaten ikke ville komme til å berøre, men snarere fremme, russiske interesser på øygruppen. Ved opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom Russland og Norge i 1924, som et svar på Norges anerkjennelse av SSSR, samt for å styrke det gode naboskapsforholdet mellom landene, gikk den sovjetiske regjeringen 16. februar med på å anerkjenne Norges suverenitet over Svalbard, samt Bergverksordningen som gjaldt på øygruppen. Etter etableringen av diplomatiske forbindelser mellom USA og SSSR 7. mai 1935 sluttet SSSR seg til Svalbardtraktaten, og det norske Stortinget vedtok 15. februar 1947 en resolusjon der det het at SSSR hadde særskilte økonomiske interesser på dette territoriet.

4 På det tidspunktet da traktaten ble inngått hadde Norge et territorialfarvann på 3 nautiske mil (5,56 km.) som senere ble utvidet til 6 mil. I samsvar med den generelle tendensen ble dette området i 2004 utvidet til 12 mil langs kysten. I 1976 opprettet Norge, som de fleste andre kyststater, en 200-mils økonomisk sone. Ett av hovedformålene med dette var bevaring og rasjonell utnyttelse av marine organismer. Dette medførte en grunnleggende endring i situasjonen med hensyn til regulering av fisket i områdene som støter opp til øygruppen Svalbard. For å forbedre kontrollen med fisket i Norges økonomiske sone ble Lov om Kystvakten vedtatt 13. juni Denne loven ga, gjennom spesielle forskrifter og kontroll med at disse ble oppfylt, Kystvakten ansvaret for å kontrollere fisket i Fiskevernsonen. I 1977 erklærte Norge at man opprettet en 200-mils fiskevernsone omkring Svalbard. Sovjetunionen innla protest mot dette vedtaket 15. juni 1977, ettersom det i Svalbardtraktaten av 1920 ikke var sagt noe om noen form for fiskeverntiltak utenfor territorialfarvannet. Begrensningene Norge innfører, fremkaller reaksjoner fra de andre statene som er parter i avtalen av Island anser at alle deltakerstatene i henhold til avtalen har fri tilgang til Svalbard, dets farvann og havnet, og at de har rett til å drive industri-, skipsfarts-, bergverksog handelsoperasjoner uten noen form for diskriminering. Imidlertid har det mellom våre land blitt etablert et spesielt forhold når det gjelder fisket i dette området. Begge parter har anerkjent behovet for å bevare torskebestanden i samsvar med avtalene - minstemål på maskevidde, fiskeredskap og fisk. Det eksisterer en forståelse av den viktige faktor at partene ved enhver avdekket overtredelse straks skal underrette hverandre, idet man har for øye at flaggstatens myndigheter vil treffe adekvate tiltak mot sine fiskere. Det viktigste problemet som må løses når det gjelder forholdet mellom Russland og Norge på fiskeriområdet, er spørsmålet om grensedragningen mellom ulike havområder i Barentshavet. Dette problemet oppsto etter at Russland og Norge hadde utvidet sin rett til å regulere fiske og fangst av ABR til sine 200-milssoner. Særlig vanskelig var spørsmålet om hvor grenselinjen skulle trekkes mellom Russlands og Norges økonomiske soner. Et område av fiskerimessig betydning for begge land kalles Det tilstøtende området eller Gråsonen. De to landene har sterkt avvikende syn i denne saken, og man har så langt ikke kommet frem til noen løsning.

5 Figuren viser soneinndelingen i området Barents- og Norskehavet Gråsonen 76 Fiskevernsonen ved Svalbard Smutthullet Norges økonomiske sone Russlands økonomiske sone For å løse problemet underskrev SSSR og Norge i januar 1978 en Protokoll om midlertidige regler for fisket i et tilstøtende område i Barentshavet, og protokollens gyldighet har jevnlig blitt forlenget. En del av Gråsonen 3 og tilliggende deler av Den russiske føderasjons eksklusive økonomiske sone (heretter: Russlands EØS) som etter en avgrensning kan komme til å havne under norsk jurisdiksjon, har stor betydning for russiske fiskerier. De årlige fangstene i Gråsonen er på om lag tonn (ca. 18% av totalfangstene i Barentshavet), herunder tonn torsk (19,5%), tonn hyse (16%) og dessuten sei, kveite, uer, steinbit, flyndre, lodde, reker og en rekke andre arter av ABR. En eventuell reduksjon i nasjonale russiske kvoter etter en grensedragning vil forårsake en nedgang i de russiske fangstene, som i dag har en førstehåndsverdi (for råstoff) på ca 3 mrd. rubler. Under russisk-norske forhandlinger innen rammene av Den blandete russisk-norske fiskerikommisjonen (heretter: Fiskerikommisjonen), som ble avholdt 3. oktober 2005 i Oslo, berørte man visse aspekter ved en grensedragning i Barentshavet. På grunnlag av konklusjonene fra dette møtet ble det underskrevet et sett omforente anbefalinger fra en ekspertgruppe. Man tok utgangspunkt i et dokument som ble vedtatt i april 2003 i St. Petersburg. I disse anbefalingene ble partene enige om at etter en avgrensning av havområdene i Barentshavet skal ingen parts posisjon på fiskeriområdet bli dårligere. De ble også enige om å fastsette en overgangsperiode med en varighet på 2 år fra det øyeblikket en avgrensningsavtale trer i kraft. 3 I russisk versjon av rapporten brukes hovedsakelig betegnelsen det tilstøtende området. O.a.

6 1. Vurdering av ulovlig fiske av torsk, herunder uregistrert fiske av den nevnte arten akvatiske biologiske ressurser utover fastsatte nasjonale kvoter i Med opprettelsen av Fiskerikommisjonen ble det en betydelig intensivering av aktiviteten knyttet til gjensidig akseptable former for regulering av fisket. Den viktigste reguleringen var fastsetting av TAC. Formålet med å fastsette slike totalkvoter er å holde den gytemodne delen av en gitt bestand på et nivå som sikrer at gjenproduksjonen av ABR ikke går ned. Tidlig på 90-tallet måtte Fiskerikommisjonen vedgå at de faktiske totalfangstene av torskefisk lå betydelig høyere enn kommisjonens TAC- anbefaling. I 2005 ble det i samsvar med vedtak på Fiskerikommisjonens 34. sesjon opprettet et underutvalg under Det permanente russisk-norske utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål (heretter: DPU). Dette underutvalget skulle utarbeide tiltak for å forbedre kontrollen og anvendelsen av sanksjoner for brudd på fiskerireglene i Barents- og Norskehavet. Det internasjonale havforskningsrådets (ICES) arbeidsgruppe for arktiske fiskerier (AFWG) gjennomfører hvert år, på oppdrag fra ICES, en vurdering av torskebestanden. På grunnlag av dette har man registrert at det er manglende samsvar mellom offisielle opplysninger om torskefangstene i Barents- og Norskehavet og de faktiske fangstene. I tabell 1. presenteres data om den fiskbare delen av torskebestanden, om ICES' anbefalinger for TAC, samt om henholdsvis innrapporterte og faktiske fangster. Tabell 1 (fangster i 1000 tonn) År Fiskbar TAC iht. TAC iht. Innrap- Uregistrert fangst Total fangst bestand ICES Fiskeri- porterte kommisjonen fangster Fra oppjusterte AFWG data om de faktiske torskefangstene med tonn per år på grunnlag av data fra den norske Kystvakten og Fiskeridepartementet.

7 Data om overfiske fra russiske fiskeres side har blitt presentert i en rapport fra det norske Fiskeridirektoratet. I har det norske Fiskeridirektoratet anslått overfisket til tonn årlig. Havforskningsinstituttet i Bergen korrigerte overfiskeanslaget på torsk til tonn i Denne oppjusteringen ble vedtatt av ICES arbeidsgruppe for arktiske fiskerier, og den lå til grunn for ICES rådgivende Komités anbefalinger for TAC i Dermed ble de russiske fangstene vurdert til tonn torsk og tonn hyse i 2005, og overfisket utgjorde tonn torsk og tonn hyse. Russiske eksperter anser at anslaget av det russiske fisket i 2005 til tonn torsk og tonn hyse er for høyt, og følgelig at anslaget av et mulig russisk overfiske i 2005 på tonn torsk og tonn hyse, er grunnløst. Ved beregningen av det mulige fisket har den russiske ekspertgruppen i sin analyse av trålfisket i 2005 brukt ulike, og i realiteten innbyrdes uavhengige, metodiske tilnærminger. 1) I henhold til data fra fiskeriovervåkingssystemet (heretter: overvåkingssystemet) deltok 277 fartøy i torskefisket i Barents- og Norskehavet i 2005; herunder 76 fartøy der hovedmotoren hadde en effekt lavere enn 225 kw. Fartøyenes fangstrater ligger fra 4 til 13,4 tonn torsk pr døgn, avhengig av effekten på hovedmotoren. Gjennomsnittet er 6,7 tonn/døgn. Ettersom gjennomsnittsfangstene av torsk varierer svært mye avhengig av hovedmotorens effekt, har det stor betydning for anslagene av torskeuttaket hvordan flåten fordeler seg på ulike fiskefelt. Ved fiske i Russlands EØS og Gråsonen er torskeandelen i bunnfisk-fangstene lavere enn i Norges økonomiske sone (heretter: NØS) og Fiskevernsonen ved Svalbard (heretter: FVS), og dette innvirker på resultatet av beregningen av uttaket. 4 4 Dette systemet omfatter bl.a. satellittsporing av fiskefartøyer. O.a.

8 På figuren vises artssammensetningen i fangstene fra ulike soner i Fangster i norsk økonomisk sone 0 % 11 % 1 % 0 % 2 % 3 % Fangster i Russlands eksklusive økonomiske sone og Gråsonen 62 % Fangster i området ved øygruppen Svalbard 1 % 4 % 1 % 0 % 5 % 9 % 67 % 16 % Sei Blåkveite Uer Flyndrer Steinbit Hyse Torsk 26 % 7 % 3 % 1 % 1 % 0 % Sei Blåkveite Uer Flyndrer Steinbit Hyse Torsk 80 % Sei Blåkveite Uer Flyndrer Steinbit Hyse Torsk Beregningene viser at med et totalt antall fartøy på 277, der disse fartøyene har vært på fiske i totalt fartøysdøgn (iht. data fra overvåkingssystemet), vil det enkelte fartøy i gjennomsnitt ha vært på havet i fiske etter torsk i Barents- og Norskehavet i 176,8 døgn. Likeledes, i henhold til data fra overvåkingssystemet, brukte disse fartøyene fartøysdøgn, eller 73 % av tiden de var på fiske, til direkte fiskeriaktivitet fartøysdøgn, eller 27 % av tiden, ble brukt til leting etter fiskeforekomster, transitt, reparasjon av fartøy og fangstredskaper og andre operasjoner. Tar man utgangspunkt i fartøyenes gjennomsnittlige fangstrate per døgn (6,7 tonn) og den tiden fartøyene har brukt til direkte fiskeriaktivitet ( døgn), kommer man frem til et beregnet totaluttak av torsk i 2005 på tonn.

9 2) Ved beregning av uttaket brukte man data fra overvåkingssystemet om den sammenlagte tiden fartøyene tilbragte til sjøs, en koeffisient for tiden fartøyene var i produktiv aktivitet, samt gjennomsnittlige fangstrater per døgn for fartøyer i fiske. Beregnet fangst for russiske fartøyer i NØS, FVS, Russlands EØS og Gråsonen ble da tonn. Таbell 2 Sone Antall fartøy med effekt på Sammenlagt tid tilbragt til Fartøysdøgn etter justering med Gjennomsnittlige fangstrater i tonn Beregnet uttak hovedmotor havs iht over- koeffisient for tid (tall i over og under våkings- medgått i fiske kolonne 4 x 225 kw systemet (tall i kolonne 3 x tall i (fartøysdøgn) faktor 0,73) kolonne 5) NØS/FVS , REØS, Gråsonen Totalt REØS og Gråsonen Totalt alle soner Over 225 kw: 201 Under 225 kw: , Omfanget av russiske fiskeres beregnede, mulige uttak av torsk var altså tonn. 3) I henhold til offisielle data mottatt fra fra kontrollorganene i tredjeland ble det totalt landet tonn fisk fra russiske transportfartøyer i tredjeland i Fra fiskefartøyer ble det landet tonn i Norge, tonn i Russland, tonn i Spania og Portugal, samt tonn til sammen i Polen, Litauen og andre land. Summerer vi leveransene av torsk (torskeprodukter) alle disse stedene, kommer vi til et totalkvantum på tonn. 4) I 2005 hadde overvåkingssystemet registrert 37 transportfartøyer som drev frakt av torsk og hyse til Norge og tredjeland. Disse fartøyene gjennomførte 313 transportturer i 2005, hvorav 187 turer med torsk og hyse. På de øvrige turene ble det transportert fiskeprodukter av sild, makrell, kolmule, krabbe og polartorsk. I snitt gjorde hvert transportfartøy 8,5 turer i døgn pr tur gikk med til transitten frem og tilbake fra havn (Europa) til fiskefeltet (Barentshavet), døgn gikk med til til omlastingsoperasjoner til havs, avhengig av fartøyets lastekapasitet og værforholdene, og 3-5 døgn gikk med til havneopphold i forbindelse med lossing. Den enkelte tur kunne altså ta døgn. Tar man utgangspunkt i transportfartøyenes lastekapasitet og antall turer de har gjennomført, kommer man til et mulig beregnet totalkvantum fisk på tonn. Tar man i betraktning at fartøyene er 93% lastet med torsk og hyse, og at forholdet torsk/hyse er ca 82/18, kommer man til at de russiske transportfartøyene kan ha fraktet tonn torsk til tredjeland, herunder Spania, Portugal, Polen, Litauen mfl. I levende vekt utgjør dette kvantumet (dersom man legger til grunn en filetandel på 7,7%) tonn. Den norske part har dokumentert bare tonn som er omlastet og levert til kontinentet.

10 I 2005 ble det registrert 8 transportfartøyer under bekvemmelighetsflagg som fraktet torsk og hyse til tredjeland. Går man ut fra en gjennomsnittlig lastekapasitet for transportfartøyene på 500 tonn og at totalt antall turer var 24, vil de ha kunnet transportere totalt tonn torsk omregnet til rund vekt. Den norske part har registrert 28 tilfeller der russiske fiskefartøyer har transportert torsk og hyse til tredjeland. Beregninger viser at disse fartøyene i snitt er 50% fylt med torsk og hyse, og at forholdet torsk/hyse er 86/14. Ved en gjennomsnittlig lastekapasitet for slike fartøyer på 315 tonn, kommer man ved omregning til levende vekt til at fartøyene i løpet av 28 turer kan ha fraktet 6500 tonn torsk til kontinentet. Går man ut fra at russiske fartøyer har levert tonn torsk til Norge, at transportfartøyene kan ha levert tonn torsk til tredjeland, at fartøy under bekvemmelighetsflagg har levert tonn torsk til tredjeland, at russiske fiskefartøyer har levert tonn torsk til tredjeland, samt at det er levert tonn torsk til Den russiske føderasjons territorium, utgjør det totale beregnede kvantum torsk tonn. Beregningene viser at det faktiske russiske overfisket av torsk i forhold til den nasjonale kvoten ( tonn) ikke kan ha vært på mer enn tonn. Beregnet omfang av det russiske uttaket av torsk i 2005 Tabell 3 Nr. Betegnelse på indikator for uttak i Innrapporterte data fra Murmanrybvod om uttak av torsk (alle typer kvoter) 2. Beregnet omfang av uttaket av torsk med utgangspunkt i gjennomsnittlig døgnfangst for ett russisk fartøy, beregnet for alle soner 3. Beregnet omfang av uttaket av torsk med utgangspunkt i gjennomsnittlig døgnfangst for ett russisk fartøy, beregnet for de konkrete sonene 4. Beregnet omfang av uttaket av torsk med utgangspunkt i transportvirksomheten 5. Beregnet omfang av uttaket av torsk på grunnlag av leveranser av fiskeprodukter NØS/Vernesonen REØS/Gråsonen Totalt for Barents- og Norskehavet Nasjonal russisk kvote for Det årlige utkastet av yngel under fangstbar og salgbar størrelse kan ut fra russiske ekseperters vurderinger ligge på millioner eksemplarer. Tar man i betraktning at gjennomsnittsvekten for et enkeltindivid ligger på gram, kan omfanget av utkastet

11 svinge fra 3000 tonn til tonn per år. Til tross for at utkastet av yngel utgjør ubetydelige mengder (i tonn), har neddrepingen av denne yngelen betydelig innvirkning på antallet eksemplarer av stor torsk (3-7 kg) som vil finnes i påfølgende årsklasser. I løpet av de 13 årene en torskeårsklasse er fangstbar kan effekten av yngelvern - herunder reduksjon av utkast, som i sin tur medfører en økning i andelen yngel som overlever utgjøre fra tonn til tonn i året, i form av en økning i den fangstbare bestanden av torsk. 2. Overholdelse av Den blandete russisk-norske fiskerikommisjonens bestemmelser Analysen av hvorvidt de fastsatte TAC på akvatiske bioressurser er velbegrunnet, herunder når det gjelder forskningsinstituttenes og ICES anbefalinger for ressurser som forvaltes i fellesskap. Systemet for vurdering av TAC er ikke rasjonelt, i den forstand at det gjennomføres statlig økologisk ekspertvurdering for de fiskbare bestandene av et svært stort antall arter. Russland fastetter i dag TAC for samtlige av de 250 artene ABR som det drives fangst på. Samtidig viser offisiell statistikk at bare 25 fangstobjekter oppfiskes med mer enn 50%. I Kongeriket Norge fastsettes det TAC for 10 av 65 objekter. Antall arter akvatiske biologiske ressurser som det fastsettes totalkvoter for Russland Japan Norge Arter i alt Antall arter der det fastsettes TAC Det må bemerkes at det er mer enn 40 objekter i Barentshavet og tilliggende områder som regnes som fangstbare arter, og for disse artene gjennomføres det i dag statlige økologiske ekspertvurderinger. Den 30. september 2004 vedtok man i en statlig økologisk ekspertvurdering at man ikke skulle behandle fangstobjekter som hadde sitt utbredelsesområde utenfor Den russiske føderasjons jurisdiksjon. TAC for disse artene fastsettes i samsvar med internasjonale avtaler Russland er part i. Imidlertid ble bare torsk, hyse, lodde og atlanto-skandinavisk sild strøket fra ovennevnte liste. Bestander av soneoverskridende og grenseoverskridende arter av ABR (sei, blåkveite, uer) underlegges fortsatt økologisk ekspertvurdering.

12 En hel rekke arter, herunder sone- og grenseoverskridende (steinbit, ulike flyndrearter, blåkveite, uer og snabeluer, kloskate, brosme, håkjerring) er bifangstobjekter som det ikke drives direktefiske på, enten i REØS eller i det hele tatt. Fastsettingen av TAC, fordelingen av TAC på nasjonale kvoter, samt fastsettingen av reguleringstiltak, finner sted på Fiskerikommisjonens årlige sesjoner. Fiskerikommisjonens beslutninger vedrørende TAC og den videre fordelingen på nasjonale kvoter underlegges ikke noen statlig økologisk ekspertvurdering, og disse beslutningene regnes som endelige dersom det ikke er kommet innvendinger innen 2 måneder etter at protokollen er underskrevet. Ettersom Fiskerikommisjonen ved fastsettelsen av TAC streber mot den største nytte som er mulig å oppnå ved utnytting av en gitt art uten å hindre gjenproduksjon av arten, har det ofte blitt fastsatt en TAC på torsk som har atskilt seg betydelig fra ICES anbefalinger. Таbell 4 Torskefangster i perioden og avvik mellom faktisk fangst og de fangstmengder som er fastsatt av Fiskerikommisjonen og anbefalt av ICES År Anbefalt av ICES TAC (i 1000 tonn) Avtalt Faktisk fangst Avvik mellom faktisk fangst og avtalt fangst (%) Avvik mellom faktisk fangst og anbefalt fangst (%) ,4 85, , ,5-3, ,5-19, ,2-13, , ,5 23, ,4 48, ,1 105, ,4 127, ,1 18, ,7 8, ,6-1, ,4-23, ,3 15, , ,4 277, ,1 62, ,4 195, , ,1 45, * - -2,1* * I følge en russisk rapport.

13 I de fleste tilfellene inntil de siste årene har TAC på torsk vedtatt av Fiskerikommisjonen vært betydelig høyere enn ICES anbefalinger (de eneste unntakene var årene 1986, 1987, 1989, 1990, 1996 og 1997), og de siste årene har de faktiske fangstene i følge ICES overskredet de i utgangspunktet høye TAC ene som har blitt vedtatt av Fiskerikommisjonen. Således overskred de faktiske fangstene fangstene som var avtalt på Fiskerikommisjonen med 48,4 % i 1991, 44,1 % i 1992, 35,4 % i 2002 og 39,8 % i Faktisk fangst var derimot 22,2 prosent lavere enn avtalt fangst i 1988 og 9,3 prosent lavere i Den faktiske fangsten var betydelig høyere enn ICES anbefalinger i årene 1992, 1993, 2000 og 2002, med avvik på henholdsvis 105,2 %, 127,3 %, 277,3 % og 195,6 %. I 2001 ble det vedtatt et prinsipp om treårige stabile TAC på torsk, med tillatte endringer fra år til år på inntil 10% (føre-var-tilnærmingen). TAC ble dermed i en treårsperiode fastsatt på samme nivå som i 2000 nærmere bestemt 395 tonn. For hysebestanden ble man enige om å anvende en tilsvarende beslutningsregel, men med et større tillatt årlig avvik 25% - på grunn av hysas naturlig større bestandssvingninger. I følge VNIRO kunne TAC for 2000 ha vært på tonn. I perioden så man en betydelig vekst i torskebestanden på 25,1 %. I 2001 kunne man derfor ha vedtatt en TAC på tonn, dvs tonn mer enn det som ble vedtatt på Fiskerikommisjonens sesjon. Imidlertid utgjorde den faktiske økningen av TAC fra 2000 til 2001 bare 5 tonn. I 2002 hadde bestanden vokst med 11,7 % i forhold til foregående år, og TAC kunne vært på minst tonn. Imidlertid ble TAC stående stille på tonn. Det samme skjedde i 2003, der samme type beregninger tilsier at TAC kunne vært på tonn. Den nye beslutningsregelen for å stabilisere TAC, som ikke tok hensyn til den naturlige bestandsveksten, førte dermed til at de russiske fiskeriene tapte minst tonn torsk på 3 år. I henhold til norske spesialisters vurdering, sørger stabile kvoter for en stor grad av stabilitet i råstoffleveransene, og man unngår de økonomiske problemene som følger av at både fiskeflåten og produksjonskapasiteten må bygges opp med jevne mellomrom. Den markedsorienterte fangststrategien som man har utarbeidet i Norge forutsetter at man holder kvotene lave i perioder da bestanden er i vekst, idet man regner med at den fisken man ikke fanger i de fete årene vil dekke underskuddet i de årene da tilveksten er dårlig. Etter russiske eksperters mening tar ikke denne økonomiske strategien hensyn verken til torskens biologiske særegenheter eller til den reelle økologiske situasjonen i havet. Den fisken som ikke fanges, må ha tilstrekkelig næring. Dersom det er mangel på annen foretrukken mat, feks lodde, beiter torsken i økende grad på sin egen yngel, og dette kan gi en negativ effekt på den fangstbare bestanden 2-3 år senere. Videre har den synkende interessen for fangst av sjøpattedyr ført til at disse bestandene har bygget seg opp og fortsetter å øke. Sjøpattedyrenes uttak av en del fiskearter er sammenlignbart med og overstiger ikke sjelden det uttaket som fiskeriene står for. Torskens overlevelse fra rogn til fangstbar ungfisk avhenger 90-95% av havmiljøet, og tilveksten avhenger bare 5-10 % av størrelsen på gytebestanden. En tallrik gytebestand er derfor ingen garanti for betydelig tilvekst. Kvotefordelingen mellom landene På 3. sesjon i Den sovjetisk-norske fiskerikommisjonen ble det oppnådd enighet om hvordan torsk og hyse skulle deles. I henhold til denne enigheten skulle både SSSRs og Norges andeler

14 utgjøre 50% av TAC. Fordelingen på lodda ble vedtatt på den 7. sesjon i SSSR skulle ha en andel på 40% av TAC og Norge en andel på 60%. Prinsippene for kvotefordeling er ikke angitt i protokollene, og de tidligere vedtatte fordelingsnøklene har blitt brukt frem til i dag. Таbell 5 Betegnelse på ressursen Data om TAC fastsatt på sesjonene og kvotefordeling mellom Russland, Norge og tredjeland for årene TAC Tredje land Totalkvote Norge Russland Overført fra Russland til Norge Fastsatte nasjonale kvoter Norge Russland (i 1000 tonn) De nasjonale kvotenes andel av TAC i % 2004 Torsk 466,0 68,8 198,6 198,6 6,0 204,6 192,6 14,8 43,9 41,3 Norsk kysttorsk 20,0-20, , ,0-3. land Norge Russland Murmanskkysttorsk 20, , , ,0 Torsk i alt 506,0 68,8 218,6 218,6 6,0 224,6 212,6 13,6 44,4 42,0 Hyse 130,0 6,0 62,0 62,0 4,5 66,5 57,5 4,6 51,2 44,2 Totalt 636,0 74,8 280,6 280,6 10,5 291,1 270,1 11,8 45,7 42, Torsk 450,0 66,6 191,7 191,7 6,0 197,7 185,7 14,8 43,9 41,3 Norsk kysttorsk 21,0-21, , ,0 - Murmanskkysttorsk 21, , , ,0 Torsk i alt 492,0 66,6 212,7 212,7 6,0 218,7 206,7 13,5 44,5 42,0 Forskningskvote 14, ,0 7, på torsk Torsk i alt 506,0 66,6 219,7 219,7 6,0 225,7 213,7 13,2 44,6 42,2 Hyse 117,0 5,4 55,8 55,8 4,5 60,3 51,3 4,6 51,6 43,8 Totalt 623,0 72,0 275,5 275,5 10,5 286,0 265,0 11,6 45,9 42, Torsk 436,0 64,4 185,7 185,7 6,0 191,7 179,7 Norsk kysttorsk 21,0-21, , ,0 - Murmanskkysttorsk 21, , , ,0 Torsk i alt 478,0 64,6 206,7 206,7 6,0 212,7 200,7 13,5 44,5 42,0 Forskningskvote 14,0-213,7 213,7 6,0 7,0 7,0-50,0 50,0 på torsk Torsk i alt 492,0 64,6 213,7 213,7 6,0 219,7 207,7 13,1 44,7 42,2 Hyse 120,0 5,4 57,3 57,3 4,5 61,8 52,8 4,5 51,5 44,0 Totalt 612,0 70,0 271,0 271,0 10,5 281,5 260,5 11,4 46,0 42,6 I utgjorde Russlands nasjonale kvote følgende andel av av den fastsatte TAC: I 2004: tonn (42%) av torsken og tonn (44,2%) av hysa I 2005: tonn (42,2%) av torsken og tonn (43,5%) av hysa I 2006: tonn (42,2%) av torsken og tonn (44%) av hysa De tre siste årene har Norges nasjonale kvote på torsk og hyse vært tonn - eller 8 % - større enn Russlands kvote, herunder tonn (5,7 %) større for torsk og tonn (16,7 %) større for hyse. I protokollene fra Fiskerikommisjonens sesjoner i har det

15 årlig blitt fastsatt kvoter til Russland på norske bestander i Norges økonomiske sone og kvoter til Norge på russiske bestander i Russlands økonomiske sone. Omfanget av ABR som årlig er overført til Norge var på tonn, herunder tonn torsk, tonn hyse, tonn reker, tonn steinbit, tonn flyndre, og 500 tonn andre arter. Den russiske føderasjons kvoter i NØS var på tonn, herunder tonn kolmule (74,6 % av Den russiske føderasjons kvote), en art som har liten markedsverdi. I kunne Russland og Norge i henhold til Fiskerikommisjonens vedtak fiske tonn av sine respektive nasjonale kvoter i den andre partens økonomiske sone, herunder tonn torsk og tonn hyse. Dette gjorde det mulig for russiske fartøy å drive fiske etter de viktigste artene ABR (torsk og hyse) i NØS. Tiltak for regulering av fisket og seleksjon i fiskeredskaper I mangel på omforente fiskeriregler har man på de årlige sesjonene vedtatt tekniske reguleringstiltak for fisket som har vært obligatoriske for begge parter. Samtidig finnes det eksempler på at fiskerireglene har blitt endret uten at dette har blitt omforent mellom partene. I 1981 ble det således vedtatt en omforent bestemmelse angående minstemål for maskevidde, torsk og hyse, men i 1983 økte Norge uten at det var grunnlag for det, minstemålet på maskevidde og på fangstbar torsk og hyse i NØS, og også i Gråsonen og området ved øygruppen Svalbard. Russland har fortsatt å fiske i Russlands EØS, Gråsonen og området ved øygruppen Svalbard i samsvar med de tidligere avtalte tekniske reguleringene for trålfiske. Den manglende enigheten når det gjelder regelverket har ført til problemer i de to landenes gjensidige fiskeriforbindelser, som det gjenstår å løse. Den norske part fører forhandlinger med Russland med tanke på at de tekniske reguleringstiltakene for fisket som Norge har vedtatt skal gjelde også for russiske fartøy. Det er tale om en økning av maksimal tillatt maskevidde til 135 mm og en økning av minstemålet på torsk og hyse til henholdsvis 47 cm. og 44 cm. I følge data fra PINRO er disse forslagene ufunderte, tatt i betraktning de særegenheter som preger torske- og hysebestandene i Russlands EØS, der man finner blandete konsentrasjoner av disse artene, bestående av ulike aldersgrupper. Disse farvannene er et sentralt beiteområde for disse artene. Skulle de eksisterende reguleringstiltakene for fangst av torsk og hyse i NØS bli utvidet til å gjelde for andre områder der det drives trålfangst, vil dette medføre begrensninger i fisket i Russlands EØS og Gråsonen. I år der antallet mellomstor fisk er høyt vil fisket kanskje måtte stanses helt. Fangstratene vil dessuten kunne falle med 30-40%. Når man skal treffe beslutninger om utvidelse av minstemålet på maskevidde og fisk, må man ta i betraktning visse særegenheter ved de to landenes fiskeriteknologi. I Russland tas mer enn 95% av torsken med trål. I Norge leverte trålerne i % av torskefangstene, og tendensen er at denne andelen er synkende. Norske fiskere driver torske- og hysefiske hovedsakelig med passive redskaper. De fisker etter skrei om våren, først og fremst i norsk territorialfarvann.

16 Norske fiskeres torskefiske i gyteområdene påfører hele torskebestanden skade. I henhold til offisielle norske data svingte dette fisket i årene fra til tonn, og resultatet av dette var tonn uoppfisket torsk. De årlige tapene i konsumfiskproduksjonen var på tonn til en verdi av 63 millioner dollar, eller 1 732,5 millioner rubler. Kongeriket Norges Fiskeridepartement har med hjemmel i saltvannsfiskeloven av 3. juni 1983 gitt tillatelse til at personer som ikke står i fiskarmanntallet kan levere inntil 2000 tonn torsk i rund vekt til omsetning i løpet av et kalenderår. Denne forskriften trer i kraft hvert år. I henhold til 2 i forskriften kan en hvilken som helst person fange den mengde fisk som behøves til egen husholdning og fôr til egne dyr. Beregninger viser at personer som ikke er registrert i fiskarmanntallet ( personer) tar ut minst tonn ABR fra fellesbestandene. Dette er sammenlignbart med Russlands og Norges årlige kystfiskekvoter som vedtas på møtene i Fiskerikommisjonen. Muligheten for å ta ut verdifulle ABR utenom de nasjonale kvotene gir Norge visse fordeler i uttaket av de bestandene som forvaltes i fellesskap, ettersom det med det norske systemet for fiske og rapportering praktisk talt alltid vil bli et overfiske. I 2004, da Norge etter tildeling av kvoter til tredjeland hadde en torskekvote på tonn, ble det i følge PINRO fisket tonn torsk, i henhold til data fra FAO ble det tatt tonn, og i følge Arbeidsgruppen for arktiske fiskerier tonn. Data fra ulike kilder viser altså et overfiske av den norske kvoten på mellom og tonn i 2004, uten at fritidsfisket er medregnet (omfanget av fritidsfisket på torsk i 2003 skal ifølge offisielle data ha vært på mer enn tonn). I henhold til norske anslag utgjør dessuten utenlandske turisters årlige fiske ca tonn, og en del av dette er torsk. Ifølge andre uavhengige anslag kan det årlige norske torskefisket utenom nasjonale kvoter være på tonn. I Bjørnøya-Svalbard-området oppfyller russiske fiskere i praksis de norske kravene når det gjelder minstemål på maskevidde på 135 mm og minstemål på torsk på 47 cm. Det må imidlertid bemerkes at reduksjonen i fangstratene som følge av dette ikke er på mer enn 5-15 %, ettersom stor fisk dominerer i dette havområdet, og reduksjonen kompenseres ved at fiskerne får bedre priser på fisken. Implementering av andre bestemmelser vedtatt av Den blandete russisk-norske kommisjonen I samsvar med protokollene fra Fiskerikommisjonens 32, 33 og 34 sesjon har partene utvekslet aggregert informasjon. PINRO har sammenfattet data om russiske fartøyers fiske av ABR i ulike ICES-områder, og de har skilt data om forskningsfangst ut fra data om fangst i NØS. Informasjonen har blitt omforent med Murmansk bassengdirektorat for bevaring og gjenproduksjon av akvatiske, bioloogiske ressurser, samt organisering av fisket (heretter: Murmanrybvod ) og deretter oversendt til Fiskeribyrået, slik at dette har kunnet utarbeide materiale til Fiskerikommisjonens sesjoner. Registrering av utenlandske fartøyers kvoteuttak i samsvar med internasjonale fiskeriavtaler, samt kontroll med uttaket av alle kvotebelagte arter i det nordøstlige Atlanterhav, herunder norsk fiske i Russlands økonomiske sone, har vært Murmanrybvods ansvar. I 2006 ble imidlertid dette arbeidet gjennomført av Rosselkhoznadzors Murmanskavdeling.

17 Russiske fartøyer som driver fiske i NØS sender i samsvar med norske fiskeriregler ukentlige rapporter om fisket til Fiskeridirektoratet. Ved landing av fisk i Norge rapporterer de om dette til det ansvarlige salgslag. Informasjon om russiske fartøyers landinger sendes i samsvar med Fiskerikommisjonens vedtak elektronisk fra Fiskeridirektoratet til fiskerikontrolletatene i Murmansk. I tillegg sender skipperne, uansett hvor de fisker, i samsvar med russiske regler daglig rapport om hva som er fisket til de russiske myndighetene som har ansvar for kontrollen med fisket. Dermed har den norske part full informasjon om fisket og om landinger av fisk, og også om norske og russiske fartøyers opphold i havn. Samtidig viser revisjonen at det russiske Landbruksministeriet og Fiskeribyrået ikke har gitt Fiskeribyråets representasjon i Kongeriket Norge informasjon om fisket, landinger og havneopphold. Dette har gjort det vanskelig for sistnevnte i fullt monn å gjennomføre sine oppgaver, tildelt av Fiskeribyrået, og det fremmer ikke implementeringen av Fiskerikommisjonens vedtak. Innen rammene av fiskerisamarbeidet har arbeidsgruppene på Fiskerikommisjonens sesjoner og Det permanente utvalg for kontroll- og reguleringsspørsmål fått konkrete oppdrag om å utarbeide utkast til ulike dokumenter. I samsvar med protokollen for 32. sesjon fikk Det permanente utvalg således i oppdrag å legge inn endringer i den eksisterende instruksen for kontroll av sorteringsinnretninger, der det skulle tas hensyn til nye spesifikasjoner. Videre fikk utvalget i oppdrag å utarbeide et utkast til omforente tiltak for å bedre systemet for regulering og kontroll på fiskeriområdet, samt å fortsette arbeidet med å fastsette omregningfaktorer (for hyse). Ifølge PINRO har det nevnte vedtaket fra fiskerikommisjonens 32. sesjon blitt delvis oppfylt. Ifølge punkt 4. i protokollen fra Det permanente utvalgets møte i perioden 27. september 1. oktober 2004 i Kirkenes, ble det avholdt et møte 19. oktober 2004 der det ble utarbeidet forslag til endringer i den gjeldende, felles instruksen for kontroll av sorteringssystemer, og det ble oppnådd enighet om at disse forslagene skulle behandles på fiskerikommisjonens 33. sesjon. I følge protokollen fra den 33. sesjon fikk Det permanente utvalg i oppdrag å fortsette arbeidet med dokumentet Omforente tiltak for forbedring av systemet for kontroll og regulering i Barents- og Norskehavet, men spørsmålet om endringer i instruksen ble ikke behandlet. Likevel ble utvalgets arbeid erklært for tilfredsstillende. Først på fiskerikommisjonens 34. sesjon bemerket partene at oppdraget formulert i punkt 5.2 i protokollen fra 32. sesjon var blitt gjennomført i fullt monn. Dermed kan man trekke den konklusjon at Fiskerikommisjonens vedtak i enkelte tilfeller ikke oppfylles i fullt monn, og at sesjonsprotokollene ikke alltid inneholder full informasjon om arbeidet som er gjennomført. 3. Effektiviteten av den statlige kontrollen på området vern av marine biologiske ressurser. Avdekking, forebygging og hindring av brudd på nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler på området fiskeri og bevaring av marine biologiske ressurser. I fikk det russiske Landbruksministeriet ikke fastsatt fiskeriregler som tar hensyn til særegenhetene ved kommersielt fiske, fritidsfiske og forskningfiske i det Nordlige,

18 Fjernøstlige og øvrige fiskebassenger, samt i indre sjøfarvann, elver og vassdrag, territorialfarvannet, kontinentalsokkelen og Den russiske føderasjons eksklusive økonomiske sone. Fisket på ABR i Barentshavet reguleres av Regler for fangst av levende ressurser for russiske borgere og juridiske personer i Den russiske føderasjons indre sjøfarvann, territorialfarvann, eksklusive økonomiske sone og på kontinentalsokkelen i Barentshavet (heretter Fiskerireglene i Russlands EØS), som ble fastsatt i det sovjetiske Fiskeriministeriets dekret nr. 356 av 1. juli 1986 (med senere endringer og tillegg), samt av Regler for fiske i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonens (heretter: NEAFC) virkeområde, fastsatt i det sovjetiske Fiskeriministeriets dekret nr. 354 av 25. juni Så langt har heller ikke Den russiske føderasjons regjering nedfelt endringer i lovverket som tilsier en omfordeling av ansvaret for utforming, utstedelse og registrering av fisketillatelser, samt innføring av endringer i disse dokumentene, mellom føderale utøvende myndighetsorganer. I 2004 og første halvår av 2005 ble fiskeritillatelser for russisk sone utstedt av Murmanrybvod, og fra mai 2005 av Rosselkhoznadzors murmanskavdeling. Murmanrybvod har i samsvar med telegram nr. 47 av 20. jauar 2004 fra den statlige Fiskerikomitéen utstedt tillatelser til fiske av ABR på grunnlag av avtaler om enkel sammenslutning. Dette har skjedd i strid med punkt 2.4 i vilkårene i avtalene om tildeling av kvoteandeler for kommersielt fiske av ABR på kontinentalsokkelen, i Russlands økonomiske sone og i områder der fisket reguleres av Den blandete russisk-norske fiskerikommisjon. Utstedelse av fiskeritillatelser til slike sammenslutninger var også i strid med pkt i avtalene om tildeling av kvoteandeler for kommersielt kystfiske av akvatiske, biologiske ressurser. De nevnte avtalene forplikter kvoteinnehaver til å fiske de tildelte kvotene med egne eller innleide fartøy. I 2004 var totalt 145 avtaler om samfiske i funksjon i Det nordlige fiskebasseng, og på grunnlag av disse ble det utstedt 235 tillatelser til å fiske totalt tonn ABR. I 2005 var 151 avtaler i funksjon, og det ble utstedt 180 tillatelser til å fiske tonn ABR. Frem til 17. januar 2005 hadde Murmanrybvod ansvar for statlig vern og rasjonell bruk av ABR, havmiljøet og av det biologiske mangfoldet på dette området. Dette i henholdt til en forordning som ble stadfestet gjennom Fiskerikomitéens ordre nr 246 av 6. august Arealet av havområdet som skal kontrolleres er på kvadratkilometer, herunder: Barentshavet km 2 og Norskehavet km 2 (herunder Russlands økonomiske sone i Barentshavet km 2, Gråsonen i Barentshavet km 2 området ved øygruppen Svalbard km 2 ); områder som omfattes av Konvensjonen om fiske i Det nordøstlige Atlanterhav (heretter: NEAFC): Smutthullet i Baretshavet km 2 Smutthavet i Norskehavet km 2, Irmingerhavet km 2, og andre områder som reguleres av NEAFC (Rockall-banken, Hutton-banken, Reykjanesområdet etc) km 2, og områder som omfattes av Konvensjonen om fremtidig multilateralt fiskerisamarbeid i Det nordvestlige Atlanterhav (heretter: NAFO) km 2.

19 Dette området kan deles inn i 5 hovedgrupper: 1. Russlands EØS, Den russiske føderasjons indre sjøfarvann og territorialfarvann, Den russiske føderasjons kontinentalsokkel. 2. Det tilstøtende området for fiskeri i Barentshavet. For russiske fartøy gjelder de samme reglene som er vedtatt for Russlands økonomiske sone i Barentshavet. Det mangler fiskeriregler for tredjelandfartøy som har fått tillatelse fra Den russiske føderasjon til å drive fiske i det tilstøtende området innen rammene av internasjonale avtaler (Færøyene, Island, Grønlad, Hviterussland mfl.). 3. Området ved øygruppen Svalbard. Her ligger Svalbardtraktaten, inngått på Verdenskonferansen i Paris i 1920, til grunn for fiskeriregimet for norske og utenlandske fartøys fiske. Russiske fartøys virksomhet i dette området reguleres ikke av bestemmelser i det eksisterende russiske lovverket, og dette skaper vanskeligheter for kontrollen. 4. Områder som omfattes av internasjonale konvensjoner på fiskeriområdet NEAFC og NAFO. Russiske fartøys fiske og kontrollen med dette fisket utøves i samsvar med tiltak for regulering og kontroll vedtatt av NEAFC- og NAFO-kommisjonene. Samtidig mangler det russiske lovverket bestemmelser som gjør russiske fiskere ansvarlige for brudd på regelverket i disse områdene. 5. Andre lands økonomiske soner og fiskerisoner der russiske fartøy driver fiske i henhold til bilaterale internasjonale avtaler (Norge, Færøyene, Grønland). I disse områdene gjelder nasjonal lovgivning, altså landenes egne regulerings- og kontrollbestemmelser. Imidlertid foregår fisket innen rammene av de russiske totalkvotene, og dermed hender det at enkelte rederier driver overfiske på bekostning av andre. Russisk lovgivning har ingen bestemmelser om sanksjoner mot slike foretak. I den senere tid er det fra internasjonale fiskeriorganisasjoner - NEAFC, NAFO og på Fiskerikommisjonens møter - ofte kommet anklager mot Den russiske føderasjon om manglende overholdelse av fiskerireguleringstiltak som er vedtatt innen rammene av internasjonale overenskomster. I hovedsak er dette forbundet med mangel på rettslige virkemidler i det russiske lovverket som kunne tvunget russiske fiskere til å overholde overenskomster på fiskerireguleringsområdet. I lovverket til andre land (EU, Norge, Canada mfl.) som deltar på linje med Den russiske føderasjon i utnyttelsen av fellesbestandene, finnes det bestemmelser som tilsier at man skal kunne anvende straffetiltak mot egne fartøyer som har overtrådt internasjonale reguleringer eller reguleringer som gjelder i andre staters soner. Manglene i det russiske lovverket på dette området vanskeliggjør kontrollen med kvoteuttaket i områder der internasjonale avtaler gjelder.

20 I tabell 6 vises resultatene av inspeksjoner av fiskefartøy i Norges økonomiske sone i (kilde: Fiskeridirektoratet). Тabell 6 Land Intet å merke Advarsel Anmeldt til politiet Oppbrakt Totalt Norge Russland Storbritannia Danmark Frankrike Færøyene Sverige Grønland Spania Portugal Island Tyskland Belgia Nederland Irland Litаuen Totalt i Totalt i Totalt i Totalt i Det finnes mer enn 8000 norske fiskebåter, og disse ble kontrollert 873 ganger i I den økonomiske sonen er det hvert år russiske fartøy som driver fiske, og de ble kontrollert 479 ganger i Altså inspiseres kun 1 av 10 norske fartøy pr år, mens hvert av de russiske må regne med å bli inspisert minst 2 ganger per år ved fiske i den økonomiske sonen. I fiskevernsonen ved Svalbard er tallet enda høyere hvert russisk fartøy underlegges inspeksjon 3-4 ganger i løpet av fiskesesongen i dette området (tabell 7).

forbindelser på fiskeriområdet.

forbindelser på fiskeriområdet. Vedlegg nr. 2 til Vedtak om parallell revisjon ved Den russiske føderasjons Riksrevisjon og Norges Riksrevisjon av utnyttelsen av koter for fiske av akvatiske biologiske ressurser, tildelt i 2004 og 2005

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1. Minstemålet for torsk er 44 cm, minstemålet for hyse er 40 cm. Det

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-272-2002 3 Bergen, 16.12.2002 TO/EW FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 2003

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Har du spørsmål angående j-meldinger, kan du ta kontakt med Elin Winsents på telefon 468 04 156.

Har du spørsmål angående j-meldinger, kan du ta kontakt med Elin Winsents på telefon 468 04 156. Har du spørsmål angående j-meldinger, kan du ta kontakt med Elin Winsents på telefon 468 04 156. Melding fra fiskeridirektøren J-266-2010 Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket i det

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

RAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012

RAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012 RAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012 I samsvar med vedtak på 40. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, punkt 15.6.6, ble møtet i Analysegruppen avholdt i perioden

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET).

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET). MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-37-95 (J-25-94 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00 -Telefax: 55 23 80 90 -Telex 42 151 Bergen, 9.3.1995 JM/BJ FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

DET FØDERALE FISKERIBYRÅET

DET FØDERALE FISKERIBYRÅET (Uoffisiell oversettelse) DET FØDERALE FISKERIBYRÅET FORORDNING 18. november 2010 Моskva, nr. 942 Оm godkjenning av fangstdagbokens form Registrert i Russlands Justisdepartement 21. desember 2010. Registreringsnummer

Detaljer

Av totalkvoten angitt i første ledd avsettes 570 kilo til bifangst av makrellstørje i fiske etter andre arter.

Av totalkvoten angitt i første ledd avsettes 570 kilo til bifangst av makrellstørje i fiske etter andre arter. Melding fra fiskeridirektøren J-45-2015 (Kommende) Forskrift om regulering av forsøksfisket etter makrellstørje i 2015 Erstatter: J-24-2014 Gyldig fra: 04. 03. 2015 Gyldig til: 31. 12. 2015 Bergen, 05.

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet

Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Nasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra

Nasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra TABELL I Oversikt over fordeling av totalkvoterav torsk, hyse, lodde og blåkveite nord for 62 grаder nord, mellom Norge, Russland og tredjeland. Avtale inngått i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,

Detaljer

NASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE

NASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE VEDLEGG 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM NORGE, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Hvordan foregår dette og hva er status?

Hvordan foregår dette og hva er status? ULOVLIG FISKE I BARENTSHAVET Hvordan foregår dette og hva er status? WWF 15.11.06 Einar Ellingsen Seksjonssjef Kontrollseksjonen Fiskeridirektoratet Stort område. Greenland Iceland Fishery Zone around

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området)

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) Melding fra fiskeridirektøren J-273-2011 Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) Erstatter: J-266-2010 Gyldig fra: 19. 12. 2011 Bergen, 20.

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Forvaltning og kontroll av fiskeressursene i Barentshavet

Forvaltning og kontroll av fiskeressursene i Barentshavet Forvaltning og kontroll av fiskeressursene i Barentshavet - en parallellrevisjon mellom norsk og russisk Riksrevisjon Utkast til norsk rapport 12. juni 2007 Innhold 1 INNLEDNING... 6 1.1 Utgangspunkt for

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

Epost Fiskebat. Hanne østgárd [Hanne.Ostgard @fiskeridir.no] Sendt: 29. april 201111:25 TV: fiskarlaget@fiskarlagetno; Epost Fiskebat Kopi:

Epost Fiskebat. Hanne østgárd [Hanne.Ostgard @fiskeridir.no] Sendt: 29. april 201111:25 TV: fiskarlaget@fiskarlagetno; Epost Fiskebat Kopi: Epost Fiskebat Fra: Hanne østgárd [Hanne.Ostgard @fiskeridir.no] Sendt: 29. april 201111:25 TV: fiskarlaget@fiskarlagetno; Epost Fiskebat Kopi: Johansen Sverre; Henriksen Kirsti Emne: Nye regler for foring

Detaljer

Norsk fiskeriforvaltning

Norsk fiskeriforvaltning Norsk fiskeriforvaltning Innhold Norge lange tradisjoner for høsting av havet 3 Norsk fiskeriforvaltning bærekraftig høsting av havets ressurser 6 Internasjonalt fiskerisamarbeid 9 Kamp mot ulovlig, urapportert

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016.

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016. Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 15/5212-3 16.12.15 Forskrift om regulering av fiske etter kolmule for 2016 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Melding fra fiskeridirektøren J-7-2010 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Erstatter: J-276-2009 Gyldig fra: 13. 01. 2010 Gyldig til: 31. 12. 2010 Bergen, 13.

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE I DET NORSK-GRØNLANDSKE KONTAKTUTVALG KØBENHAVN 9. 10. DESEMBER 2002

PROTOKOLL FRA MØTE I DET NORSK-GRØNLANDSKE KONTAKTUTVALG KØBENHAVN 9. 10. DESEMBER 2002 PROTOKOLL FRA MØTE I DET NORSK-GRØNLANDSKE KONTAKTUTVALG KØBENHAVN 9. 10. DESEMBER 2002 På grunnlag av avtalen mellom Norge og Grønland/Danmark av 9. juni 1992 om gjensidige fiskeriforbindelser, ble delegasjonene

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

PROTOKOLL FOR DEN 45. SESJON I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON

PROTOKOLL FOR DEN 45. SESJON I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON PROTOKOLL FOR DEN 45. SESJON I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON Åpning av sesjonen Den 45. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble avholdt i Astrakhan 6.-9. oktober 2015.

Detaljer

DEN RUSSISKE FØDERASJONS FØDERALE SIKKERHETSTJENESTE DET FØDERALE FISKERIBYRÅET FORORD I G

DEN RUSSISKE FØDERASJONS FØDERALE SIKKERHETSTJENESTE DET FØDERALE FISKERIBYRÅET FORORD I G DEN RUSSISKE FØDERASJONS FØDERALE SIKKERHETSTJENESTE DET FØDERALE FISKERIBYRÅET FORORD I G av 15. februar 2010 Nr. 56 / 91 Moskva Om godkjenning av Reglene for russiske og utenlandske fartøys passering

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senmnn, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-163-2002 (J-135-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 23.07.2002 FSU/KH FORSKRIFT OM ENDRING

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

PROTOKOLL FOR DEN 36. SESJON I DEN BIANDETE NORSK RUSSISKE FISKERIKOMMISJON

PROTOKOLL FOR DEN 36. SESJON I DEN BIANDETE NORSK RUSSISKE FISKERIKOMMISJON PROTOKOLL FOR DEN 36. SESJON I DEN BIANDETE NORSK RUSSISKE FISKERIKOMMISJON 1. Åpning av sesjonen Den 36. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble avholdt i St Petersburg 22.-26. oktober

Detaljer

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-90-95 (J-16-95 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00-Telefax: 55 23 80 90-Telex 42151 Bergen, 27.6.1995 TK/BJ FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

a) Magerøysundet. Sør og øst for en linje trukket mellom punktene:

a) Magerøysundet. Sør og øst for en linje trukket mellom punktene: Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26 Ø mv. i 2015 Dato FOR-2015-08-27-996 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Srrandga1en 229, Boks 185 Semrum. 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 ' llf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Srrandga1en 229, Boks 185 Semrum. 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 ' llf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Srrandga1en 229, Boks 185 Semrum. 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 ' llf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-38-2001 (J-239-2000 UTGÅR) Bergen, 20.2.2001 TH/SIR

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007. Bergen, 2.3.2007 HØ/EW

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007. Bergen, 2.3.2007 HØ/EW Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007 Bergen, 2.3.2007 HØ/EW Lov 22. desember 2006 nr. 96 om endring i lov 17. juni

Detaljer

Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Dokument 3-serien Riksrevisjonens oppfølging av parallellrevisjonen med Den russiske føderasjons riksrevisjon om forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet Dokument 3:8 (2010 2011)

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/17236 Deres referanse: Vår dato: 01.12.2015 Deres

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015 SAK 15/2014 REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter blåkveite i 2015 for Sametinget, som ledd i gjennomføringen

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter Terminologi Norges maritime grenser Administrative enheter Grunnlinje Norges grunnlinje grunnlinje GL Norwegian Baseline Baseline BL Rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og

Detaljer

1.Formål. 2.Saklig og stedlig virkeområde

1.Formål. 2.Saklig og stedlig virkeområde Forskrift om elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy under 15 meter Dato FOR-2014-12-19-1822 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.02.2015,

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-200-2002 (J-196-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 25.09.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande makrell i 2016.

Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande makrell i 2016. Fiskeridirektoratet Postboks 185 - Sentrum 5804 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 15/671 15/5215-15.12.15 Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2016 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for

Detaljer

HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DELTAKELSE OG REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2013

HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DELTAKELSE OG REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2013 HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DELTAKELSE OG REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2013 1 Innledning Fiskeridirektoratet har utarbeidet høringsnotat om deltakelse og regulering

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva

Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva Norges og Sveriges regjeringer, som understreker behovet for å sikre de naturlige bestander av

Detaljer

PROTOKOLL. fra DRØFTELSER MELLOM NORSKE OG FÆRØYSKE MYNDIGHETER I KØBENHAVN 6. JANUAR 2006 OM GJENSIDIGE FISKERETTIGHETER I 2006

PROTOKOLL. fra DRØFTELSER MELLOM NORSKE OG FÆRØYSKE MYNDIGHETER I KØBENHAVN 6. JANUAR 2006 OM GJENSIDIGE FISKERETTIGHETER I 2006 PROTOKOLL fra DRØFTELSER MELLOM NORSKE OG FÆRØYSKE MYNDIGHETER I KØBENHAVN 6. JANUAR 2006 OM GJENSIDIGE FISKERETTIGHETER I 2006 Den 13. 14. desember 2005 og 6. januar 2006 drøftet en norsk delegasjon ledet

Detaljer

Fakta om fiskeri og havbruk

Fakta om fiskeri og havbruk N O R G E 2 0 0 7 Fakta om fiskeri og havbruk www.regjeringen.no/fkd Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 Norsk sjømatproduksjon konsum

Detaljer

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-08-2001 (J-220-99 UTGÅR) Bergen, 09.01.2001 SÅJ/EB FORSKRIFT

Detaljer

HØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN

HØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN Norges Fiskarlag Saksbehandler: Per Sandberg Postboks 1233 Sluppen Telefon: 90592863 Seksjon: Kontrollseksjonen 7462 TRONDHEIM Vår referanse: 14/17412 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2015 Deres dato:

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon Fakta om fiskeri og havbruk 2011 Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Hvitfisk 15 Pelagisk fisk 17 Reker 20 Sjøpattedyr 21 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 1 Norsk

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Thord Monsen Boks 8118 Dep Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 11/15858 Deres referanse:

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00577-A, (sak nr. 2013/1772)), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00577-A, (sak nr. 2013/1772)), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00577-A, (sak nr. 2013/1772)), straffesak, anke over dom, A Deutsche Fischfang Union GmbH (advokat Hallvard Østgård) mot Den offentlige

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk

Forskrift om endring av forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-119-2009 (J-11-2009 UTGÅR) Bergen, 22.6.2009 ES/EW Forskrift om endring av forskrift om

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

PROTOKOLL. fra DRØFTELSER MELLOM NORSKE OG FÆRØYSKE MYNDIGHETER I OSLO 11. - 12. DESEMBER 2007 OM GJENSIDIGE FISKERETTIGHETER I 2008

PROTOKOLL. fra DRØFTELSER MELLOM NORSKE OG FÆRØYSKE MYNDIGHETER I OSLO 11. - 12. DESEMBER 2007 OM GJENSIDIGE FISKERETTIGHETER I 2008 PROTOKOLL fra DRØFTELSER MELLOM NORSKE OG FÆRØYSKE MYNDIGHETER I OSLO 11. - 12. DESEMBER 2007 OM GJENSIDIGE FISKERETTIGHETER I 2008 Den 11.- 12. desember 2007 drøftet en norsk delegasjon ledet av underdirektør

Detaljer

Regelverk for utøvelse av fiske i det nordlige fiskeribasseng

Regelverk for utøvelse av fiske i det nordlige fiskeribasseng Forordning fra Det fødereale fiskeribyrået Nr. 13, av 16. januar 2009, Moskva Om godkjennelse av regelverket for utøvelse av fiske i det nordlige fiskeribasseng. Publisert 25. februar 2009 Trår i kraft:

Detaljer