Ber om en alvorsprat. Slutter med vemod Side 6 og 7. Felles løft for rekenæringen. Proviantreglene endres. Vil ha fokus på torskeforskning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ber om en alvorsprat. Slutter med vemod Side 6 og 7. Felles løft for rekenæringen. Proviantreglene endres. Vil ha fokus på torskeforskning."

Transkript

1 21. ÅRGANG NR. 3 JULI 2006 Felles løft for rekenæringen Side 5 Proviantreglene endres Side 5 Ber om en alvorsprat med Jens Vil ha fokus på torskeforskning Side 9 Fiskebåt ønsker en alvorsprat med statsminister Jens Stoltenberg, både for å be statsministeren ta affære mot det russiske rovfisket i Barentshavet, men også for å drøfte regjeringens fiskeripolitikk. Det er lenge siden fiskerinæringen har hatt så mange både nasjonale og internasjonale utfordringer som de ønsker å ta opp med selveste stasministeren. Av nasjonale tema står både struktur, distriktskvoter og leveringsplikt på agendaen som Fiskebåt-formann Inge Halstensen gjerne vil drøfte med statsminister Jens Stoltenberg. Side 2, 3 og 4 Slutter med vemod Side 6 og 7

2 Fiskebåtrederen er medlemsbladet til Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Arill Riise E-post: Tlf Mob I redaksjonen: Kåre Furnes Tlf E-post: Grafisk design: Elisabeth Rundtom Tlf E-post: Grafisk produksjon: Fjordenes Tidende, Måløy tlf Trykk: E. Natvik Prenteverk Politiske eksperiment Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen har ikke fått ord på seg for å spre om seg med visjonære ideer i den rød-grønne regjeringen, ut over å varsle en sterkere politisk styring av norsk fiskerinæring i framtiden. Og når politikere varsler at de vil «styre» mer, så er det som regel duket for rabalder. Som for eksempel på jonsokaften da Helga Pedersen på et møte i Tromsø presenterte høringsnotatet om endringer i leveringsplikten for torsketrålere og innføring av distriktskvoter. Dette var for øvrig samme dag som det ble kjent i media at fiskeristatsråden er gravid i fjerde måned, hvilket betyr at en permisjon er rundt hjørnet ut på høstparten et stykke. Både når det gjelder leveringsplikten og distriktskvoteordningen har Fiskeri- og kyststatsråden laget vei i vellinga for enda mer strid og spetakkel i norsk fiskerinæring. I en tid da russerne nærmest rundstjeler oss for torsk i Barentshavet, og store deler av fiskeflåten sliter med rekrutteringsutfordringer, varslet altså fiskerisråden at hun vil iverksette nye politiske eksperiment som om ikke annet vil legge beslag på massevis av tid og krefter som kunne, og burde, vært brukt på andre og etter manges mening langt viktigere saker i fiskerinæringen. For å starte med distriktskvotene først. Det ble egentlig som forventet eller rettere sagt fryktet: Bare Nordland,Troms og Finnmark får tilgang på distriktskvoter i år, og fylkene skal selv fordele «sine» kvoter. Dette til tross for at representanter fra den politiske ledelsen i Fiskeri- og kystdepartementet har forsikret om at distriktskvoteordningen skal gjelde hele landet. Blant de som har understreket dette mest er Pedersens egen statssekretær Vidar Ulriksen som gang på gang har slått fast at distriktskvoteordningen ikke bare skal gjelde Finnmark, men omfatte hele landet. Nå har ledelsen i Fiskeridepartementet klart å få til en matematisk modell som har tatt utgangspunkt i «de mest typiske distriktskommuner kombinert med en indeks for fiskeriavhengighet». På papiret skulle dette også innbære at Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ble med i «det gode selskap», men for disse tre fylkene ble kvantumet så lavt at Helga Pedersen valgte å gi hele potten til de tre nordnorske fylkene i år. Som man roper i skogen får man svar. Det vil igjen si at dersom også de tre andre fylkene skal få distriktskvoter som monner, må kvantumet til denne politisk omstridte kvoteformen økes betydelig neste år, noe statsråden på sett og vis varslet vil skje da hun presenterte høringsnotatet i Tromsø. Om ikke annet så kan det fastslåes at det har vært brukt mye og verdifull tid på å klekke ut en modell som ga svaret man ønsket. Råstoffet skal leveres ferskt «for å fremme aktivitet, sysselsetting og verdiskaping». Så til leveringsplikten. Den skal nå innskjerpes til å gjelde 100 % av fartøyenes torsk- og hysekvoter. Samtidig pålegges landbedriftene bearbeidingsplikt. - Dette er et av flere distriktsvennlige tiltak i den nye fiskeripolitikken, som vil sikre stabil sysselsetting og bosetting, sier Helga Pedersen. - Jeg har inntrykk av at hun (fiskeriministeren) er mer i dialog med ordførerne lengst nord i landet, enn med næringen generelt og næringens organisasjoner. I det lange løp blir det et for spinkelt grunnlag for en fiskeriminister, uttalte formann Inge Halstensen i Fiskebåtredernes Forbund i et intervju med «Fiskaren» noen dager før solsnu. Det er nok enda større grunn til å hevde et slikt standpunkt i dag. Det russiske overfisket av torsk i Barentshavet er nå havnet på Jens Stoltenbergs bord. I et brev ber Fiskebåtredernes Forbund om at statsministeren tar affære overfor russerne. Nå må noe skje, krever Fiskebåt! Fiskebåt har i flere år oppfordret regjeringen til å engasjere seg sterkere i kampen mot det russiske overfisket. Forbundet har vært bekymret over mange års passivitet i fiskeriforvaltningen i forhold til det russiske overfisket, som trolig har foregått mer eller mindre uavbrutt siden Fiskebåtredernes Forbund er samtidig positiv til at dagens regjering med utenriksminister Jonas Gahr Støre og fiskeri- og kystminister Helga Pedersen i spissen har tatt tak i dette spørsmålet, og at det arbeides godt på mange plan. Problemet er imidlertid at tiltakene så langt ikke har gitt resultater av betydning, og ICES har endog oppjustert prognosene for overfisket av torsk fra tonn i 2004 til tonn i Fiskebåt frykter at tiltakene det arbeides med ikke er tilstrekkelige for å stoppe den ukontrollerte beskatningen av torskebestanden. Regjeringen er beskyldt for å være for varsomme overfor Russland med hensyn til overfisket av torsk for ikke å ødelegge sjansene for at norske oljeselskaper kan bli engasjert som samarbeidspartnere for utbyggingen av Stohkman-gassfeltet på russisk side. Også forholdet til Svalbardsonen kan være en utfordring med hensyn til hvilke tiltak som kan iverksettes. Havfiskeflåtens organisasjon har likevel tillit til regjeringens forsikringer om at det ikke foreligger slike koblinger, men konstaterer at det må kraftigere lut til overfor Russland dersom problemet med overfiske skal løses. Fiskebåtredernes Forbund har blant annet bedt Fiskeri- og kystdepartementet om å opprette en arbeidsgruppe mellom myndighetene og fiskerinæringen for å diskutere mulige tiltak mot det russiske overfisket. En slik arbeidsgruppe vil kunne virke samlende på norsk side, og den vil kunne være et viktig fora for å diskutere aktuelle tiltak mot overfisket. Fiskeriministeren har uttalt at hun vil følge dette rådet, men foreløpig er lite skjedd. Fra flere hold i fiskerinæringen fremmes det nå krav om at statsministeren må engasjere seg sterkere i denne saken. Fiskerinæringen har stor betydning for aktiviteten langs kysten, og et sammenbrudd i torskebestanden vil skape en utvikling som det kan bli vanskelig å reversere. Fiskebåtredernes Side 2 NR. 3 JULI 2006

3 Grip inn, Jens! Forbund vil derfor anmode statsministeren om å kalle inn fiskerinæringen og fiskerimyndighetene til et møte for å diskutere tiltak mot det russiske overfisket av norsk arktisk torsk i Barentshavet. Forbundet håper dessuten at statsministeren vil engasjere seg enda sterkere i dette spørsmålet i tiden fremover. Enorme tap Det internasjonale råd for havforskning (ICES) har varslet et kraftig kvotekutt for norsk arktisk torsk i 2007, fra årets kvote på tonn til tonn neste år. ICES presiserer samtidig at et eventuelt overfiske i 2007 må trekkes fra denne kvoten. Et kvotekutt av den størrelse som er foreslått for norsk arktisk torsk vil ramme norsk fiskerinæring hardt. Det årlige tapet for norsk fiskerinæring som følge av det russiske overfisket har de siste årene variert mellom 1 og 2 mrd kroner, og tapet kan bli enda større dersom bestanden faller under de kritiske biologiske grensene. Det er torskefisket som er det mest lønnsomme fisket i hvitfisksektoren, og næringen har forventet økte kvoter, ikke det motsatte. Historisk bør torskebestanden kunne generere totalkvoter på mellom og tonn. I tillegg til at et eventuelt kvotekutt vil svekke lønnsomheten i næringen, vil det også kunne få dramatiske konsekvenser for rekrutteringen til fiskeryrket. Store deler av fiskeflåten tappes allerede i dag for nøkkelpersonell til en statssubsidiert offshoreflåte (blant annet nettolønn), og reduserte kvoter av torsk vil ytterligere forverre fiskeflåten konkurransesituasjon i forhold til andre fartøygrupper. Regjeringens uavklarte holdning til strukturering skaper samtidig usikkerhet med hensyn til framtidige rammebetingelser. ICES er gjennom sitt kvoteråd for norsk arktisk torsk beskyldt for å drive politikk for å presse frem tiltak mot det russiske overfisket. Det kan sies mye om kvoterådet fra ICES, men det blir uansett en avsporing av debatten. Vi står nå ved et veiskille greier vi ikke å stoppe det russiske overfisket av torsk vil store deler av norsk fiskerinæring gå en dyster fremtid i møte, skriver Fiskebåt i brevet til statsministeren. Statsminister Jens Stoltenberg dokumenterte solid kunnskap og interesse for fiskerinæringen da han møtte representanter for Fiskebåt og Fiskerlaget før stortingsvalget. Nå ber Fiskebåt statsministeren engasjere seg med tyngde i kampen mot det russiske rovfisket etter torsk i Barentshavet. NR. 3 JULI 2006 Side 3

4 Provia Det har ikke blitt mange møtene mellom fiskeristatsråden og havfiskeflåtens leder, Inge Halstensen, etter at de rød-grønne kom til makten. Nå mener Halstensen at Helga Pedersen ville gjort klokt i å rådføre seg mer med fiskeriorganisasjonene før hun begir seg ut på tvilsomme politiske eksperiment. - Nå må du tenke deg om, Helga Styreleder i Fiskebåtredernes Forbund, Inge Halstensen, bruker sjeldent hardt skyts mot Fiskeriminister Helga Pedersens «nye» fiskeripolitikk.tvilsomme politiske eksperiment er det siste denne næringen trenger, mener kan. - Fiskeriministerens høringsnotat om distriktskvoter og leveringsplikt viser at Helga Pedersen ikke er fiskerminister for hele landet, tordner fiskebåt-formannen. Han forventer at andre sentrale politikere i regjeringskonstellasjonen snart tar et internt oppgjør med denne type symbolpolitikk. Etter mange års målrettet arbeid med å forme en mer robust fiskerinæring tilpasset dagens og framtidens virkelighet og utfordringer - kommer en ny statsråd på banen og stiller klokken flere år tilbake. - Vis meg andre næringer som lar seg leke med på denne måten, sier en opprørt Fiskebåt-formann. Han mener regjeringen gambler med arbeidsplasser ved å skru klokka tilbake i et samfunn der andre næringer går på høygear. Først kom strukturstoppen. Så kom distriktskvoten, som nå gjøres om til en nordnorsk spesialordning. Det misliker Inge Halstensen sterkt. Historien er full av eksempel på at politisk innblanding i hvem som skal ta imot og bearbeide fisk, aldri har ført noe godt med seg. Nordland, Troms og Finnmark har fra før av 80 % av torskerettighetene, og at det nå skal gjøres til et fylkeskommunalt oppdrag å fordele torsk til noen få utvalgte bedrifter er hårreisende, sier han. Halstensen ser med spenning fram til hva som kommer til å skje den dagen fylkeskommunene skal bestemme hvor og på hvilken måte tonn fisk skal landes. Han kan liksom ikke se noe fornuftig argumentasjon for at en fylkeskommune skal tillegges en oppgave som dette. At statsråden også ønsker å omgjøre leveringspliktet fra en tilbudsplikt til en salgsplikt, bidrar heller ikke til noe annet enn å redusere lønnsomheten for fiskerne. Når rederi, som fra før av har et svakt driftsgrunnlag, får et enda dårligere driftsgrunnlag, er det ikke mer enn naturlig at de det gjelder vurderer rettslige skritt, mener Halstensen. Når dessuten politikerne begynner å legge seg bort i om fisken skal være fersk eller frossen er bildet komplett av et fiskeriregime som sitter på sin høye hest og predikerer at de vet bedre enn næringen selv hvordan det meste skal gjøres i norsk fiskerinæring. En slik fiskeripolitikk er dømt til å havarere, mener Inge Halstensen som mener det ville vært klokt av fiskeristatsråden å rådføre seg mer med fiskerinæringen generelt og næringens organisasjoner spesielt. Det er vel ikke å ta for hardt i når man hevder at det faktisk finnes mye kompetanse i disse miljøene som statsråden kunne hatt nytte av å samsnakke med mener Fiskebåtformann Inge Halstensen. Fiskebåt har for øvrig med bakgrunn i den siste tidens mange fiskeripolitiske begivenheter gjort et utspill hvor Norges Fiskarlag anmodes om å be om et møte med statsminister Jens Stoltenberg for å diskutere regjeringens fiskeripolitikk. Både struktur, leveringsplikt og distriktskvoter bør stå på agendaen, mener Fiskebåt som gjerne ser at flere sentrale organisasjoner i fiskerinæringen inviteres til å være med på et slikt møte med statsministeren. Reken å løse Problemene i rekenæringen ser ikke ut til å ville ta noen ende. Elendige råstoffpriser i kombinasjon med skøyhøye bunkersutgifter gjør fisket ulønnsomt. Nå slår de nordatlantiske rekenasjonene Canada, Grønland og Norge seg sammen om et felles markedsføringsframstøt av kaltvannsreker i Kina. Store deler av canadisk og grønlandsk rekenæring, samt Fiskebåt, Råfisklaget, og EFF fra Norge, møttes under sjømatmessen i Brussel der det ble foreslått å etablere en formell organisasjon for å gjennomføre Kina prosjektet. Møtet kom i Side 4 NR. 3 JULI 2006

5 ntreglene endres Etter asjonene vil prøve problemene i lag stand etter et canadisk initiativ og i tilknytning til dette prosjektet ser en også for seg at organisasjonen kan utvide formålet til å være samarbeidsforum i andre sammenhenger der partene ser det nyttig. Deltakelse i prosjektet vil innebære visse kostnader, men i utgangspunktet ikke store beløp. Imidlertid kan organisasjonsmedlemskap innebære større forpliktelser i forhold til kontrakter samleorganisasjonen måtte inngå på vegne av dens medlemmer. Avdelingsleder Webjørn Barstad i Fiskebåt-sekretariatet mener møtet i Brussel var en «revolusjon» i forhold til mulig samarbeid mellom de nordatlantiske rekeprodusentene. På Fiskebåt sitt styremøtet i Bekkjarvik kom han med en sterk anbefaling om å delta i en slik organisasjon. Den norske havreketrålflåten består i dag av 8-10 rene reketrålere, samt 29 kombifartøy torske- og reketrål. Utover dette er det fartøy med ringnot, seitrål og konvensjonell rettighet under 28 meter som også har reketrålkonsesjon. Disse fartøyene utgjør en svært liten del av den reelle kapasiteten. Økonomien i rekenæringa er faretruende dårlig og det har derfor skjedd en betydelig avskalling både av landanlegg og flåte. Kombiflåten har de siste år deltatt i langt mindre grad enn tidligere. I 2005 var det kun 28 rekefrysetrålere som hadde levert fangst, mens det i 2000 var 106 fartøy. Strukturordningene innen torsketrål har redusert flåten fra 108 fartøy i 1999 til 52 i dag.antall kombifartøy er i samme periode redusert med 16. Hovedsesongen for fartøy med andre rettigheter er tradisjonelt fra mars/april til i september. Særlig for småtrålerne var rekefisket viktig, men denne flåtegruppen eksisterer knapt i dag. De fartøyene som kun har reketrålkonsesjon, drifter deler av året ved Øst-Grønland (egen konsesjon med kvote på tonn) og i NAFO. Sistnevnte område ble omtrent ikke utnyttet i 2005 og vil neppe være et reelt alternativ i For reketrålflåten er derfor Svalbard og Barentshavet viktigste område. mange års kamp for like provianteringsvilkår, er Toll- og avgiftsdirektoratet i ferd med å komme Fiskebåtredernes Forbund i møte på nær sagt alle punkt. Fiskebåt har i mange år arbeidet for å få endret reglene for proviantering av fiskefartøyer, og krevd at reglene for fiskefartøyer samordnes med annen skipsfart. Toll- og avgiftsdirektoratet har nå ute til høring en ny forskrift om proviantering av fartøy, som også omfatter fiskefartøy, som Fiskebåt mener langt på veg imøtekommer fiskeflåtens krav. Forslaget innebærer at dagens kompensasjonsordning for fiske på fjerne farvann faller bort, og erstattes med direkte tildeling når det gjelder toll og særavgift. Samtidig begrenses retten til å proviantere avgiftsfritt til fartøyer som er sammenhengende utenfor tollområdet (12 nautiske mil) i en periode på over 14 dager. Konsekvensen for fiskeflåten vil være at de som fisker utenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen i sammenhengende perioder over 14 dager vil kunne proviantere tollog avgiftsfritt. For vårt vedkommende vil det i hovedsak gjelde autolineflåten, reketrålflåten og fryse- og fabrikktrålerne. Mange av disse har tidligere kommet inn under kompensasjonsordningen for fiske på fjerne farvann, som gjelder fiske utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen. Endringen vil samtidig medføre at enkelte fartøyer som tidligere har kommet inn under kompensasjonsordningen for fiske på fjerne farvann, ikke vil få adgang til å proviantere toll og avgiftsfritt. Det er fartøyer som har fisket utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen, men der turene har kortere varighet enn 14 dager. I hovedsak dreier dette seg om fisket etter kolmule vest av Irland. Fartøyer som utklarerer for utenlandsk havn vil kunne proviantere toll- og avgiftsfritt. Høringsfristen er satt til 15. august. Styret i Fiskebåt er tilfreds med hovedpunktene i høringsnotatet, men mener 14 dager sammenhengende utenfor tollområdet, er vel mye og bør halveres. Dessuten bør det argumenteres for at det kan gis dispensasjon fra hovedregelen dersom fartøyet må avbryte turen som følge av sykdom eller andre uforutsette hendelser. Fiskebåtredernes Forbund er den eneste organisasjonen i fiskerinæringen som er oppført i høringslisten. NR. 3 JULI 2006 Side 5

6 Takk for meg Det er aldri lett å takke for seg når ein har trivest godt. Eg vil takke for tre svært gjevande år i ei næring som eg har fått stor respekt for og som eg har tapt ein del av hjartet mitt til. Då eg tok til for tre år sidan fekk eg spørsmål om korleis eg kunne finne på å gå frå NRK og over til fiskerinæringa og Fiskebåtredernes Forbund. I spørsmålet låg det ei oppfatning om at det var eit steg nedover på karrierestigen. Eg kan med handa på hjartet seie at eg aldri har følt det slik. Dei tre åra i Fiskebåt har vore nokre av dei mest inspirerande i mitt liv fullt av faglege utfordringar og møte med menneske og kulturar som har gitt meg mykje. Fiskerinæringa i Norge er ikkje som andre næringar her i landet. Det er ei næring der politikarane hevdar at dei veit betre enn aktørane korleis ho skal styrast. Paradokset er at få politikarar er interessert i fiskerinæringa. Dermed får dei få som er engasjert fritt spelerom når det gjeld utarbeiding av partiprogram og fiskeripolitikk. Det lir fiskeria av. Ei av mine viktigaste oppgåver som informasjonsleiar har vore å arbeide i forhold til Stortinget og lokal politikarar. Fleire gonger kvar veke har eg sendt ut e- post meldingar til sentrale aktørar på Stortinget, og vi har halde seminar for partigrupper. Dette arbeidet må fortsette. Det er slik i dag at havfiskeflåten ikkje har den makta flåten burde ha. I 2005 fiska den heilårsdrivne flåten over 8 meter for 10,4 milliardar kroner av ein total på 11,7 milliardar kroner. I 2004 arbeidde 5200 fiskarar i den heilårsdrivne havfiskeflåten. I kystflåten, som driftar heile året, var det 3900 fiskarar. Dette understrekar at havfiskeflåten er ryggrada i den norske fiskeflåten, men dette er ikkje synleg nok i opinionen, på Stortinget eller i Norges Fiskarlag. Dette må det gjerast noko med. Når politikarane snakkar er det sjeldan fokus på kva havfiskeflåten betyr for busetjinga langs kysten og for Norge sin posisjon som verdas tredje største eksportnasjon av sjømat. Det er mogeleg at det er ei generell oppfatning av at dei store klarer seg uansett. Det er dei små vi må ta vare på det er dei som er verdfulle. Eg har i grunnen aldri forstått kvifor det skal vere så stor avstand mellom hav og kystfiskeflåten. Det er mi oppfatning at i båten så er ikkje avstanden stor, men i forskarmiljø, blant politikarar og enkelte tillitsmenn blir eit kvart høve nytta til å kaste bensin på båla som blir tent. Dette tener ikkje næringa på. Det er mi oppfatning at folk flest ikkje ser så stor forskjell på hav og kyst. Det er forståeleg for dei aller fleste at vi ikkje kan sende ein sjark til Jan Mayen, og vi kan heller ikkje sende trålarane inn i fjordane. Vi fiskar på ulike hav, sjølv om det kan vere same bestandar, og vi er avhengig av kvarandre. Vi burde ikkje vere i konflikt med kvarandre, men det verkar på meg som om politikarane gjer alt dei kan for at skyttargravene skal gravast djupast mogeleg. I så måte har vi i dag ein Fiskeri- og kystminister som gjer meir ugagn enn gagn for heile næringa. Har nokon høyrt nokon gong at Helga Pedersen har snakka positivt om havfiskeflåten den delen av fiskeflåten som sysselset flest fiskarar og som betyr mest for busetjinga langs kysten? Eg berre spør. Eg blei helge- intervjua av ein jour- Side 6 NR. 3 JULI 2006

7 Fra Fiskebåt til TV2 Fiskebåtredernes Forbund sin profilerte informasjonsleder Arill Riise gir seg etter tre år i havfiskeflåtens organisasjon. nalist i avisa Fiskaren då det blei kjent at eg skulle slutte. Første spørsmålet hennar var; - Så du skal forlate oss? Spørsmålet viser det alle i næringa kanskje har ei kjensle av:vi er ein stor familie enten vi fiskar langt ute, langs kysten, arbeider i industrien eller i oppdrett. Min næraste familie har vore styret og administrasjonen i Fiskebåtredernes Forbund. Sidan eg no er i posisjon til å skryte vil eg nytte høvet. Eg vil alle skal vite at det må vere få organisasjonar som har folk med meir kompetanse og hjarte for arbeidet enn det dei tilsette i sekretariatet til Fiskebåt har. Dei har ei stå på-vilje og engasjement for næringa som er imponerande. Dei er vane med å gå i krigen, og dei gjer det dagleg for de som er ute på havet og de som sit på reiar- kontora rundtomkring i landet. Det skulle berre mangle, seier du kanskje. Ja, det er slik dei ser det sjølve også, men dei gjer det med eit engasjement som er verdt honnør. Til styret vil eg takke for samarbeidet og for den tilliten de har vist meg desse tre åra. Eg håper at eg har innfridd forventningane de hadde, og at de har fått forståing av kor viktig det er å ha informasjonsleiarar på huset. Eg håper de snarast råd ryddar for ein eller ei ny i mi stilling, og helst skulle det ha vore fleire. Det er mykje å ta fatt i for å løfte denne næringa fram i lyset - i opinionen og blant politikarane. Eg håper de kjem til å sakne meg eg kjem til å sakne dykk. De treff meg ved å slå på TV2 si morgonsending frå 21. august. Der er eg saman med Blomster Finn og Vår Staude. Takk for meg. Arill Riise Fra august blir Arill Riise programleder i TV2 s morgensending Go - morn Norge. - Tilbudet var rett og slett for godt til at jeg kunne si nei, og dess uten er det snakk om en ny og spennende utfordring, sier Arill Riise. Men han vedgår at valget om å slutte i Fiskebåt var tungt å ta. Styret i Fiskebåt ble informert om Riises avgang på møtet i Austevoll i juni, samme dag som avtalen med TV2 ble inngått. I og med at dette ble siste møtet Arill Riise hadde sammen med Fiskebåt-styret benyttet han anledningen til å takke for tre usedvanlig lærerrike og spennende år. - Etter disse tre årene har jeg forstått hvor lite jeg visste om denne viktige næringen som NRK-journalalist i 20 år. Den kunnskapen jeg har fått i Fiskebåt kommer jeg til å ta med meg i fortsettelsen, sa Riise. Han fremhevet Fiskebåtredernes Forbund som en organisasjon med stor kompetanse og med et svært dyktig sekretariat. Arill Riise mener mye positivt har skjedd når det gjelder å få fram den verdiskapning som havfiskeflåten bidrar med langs kysten. Men fortsatt gjenstår mye arbeid for å rydde av veien en del urettvise holdninger og oppfatninger som hefter ved fiskerinæringen, sier Arill Riise. Han håper at hans etterfølger får samme positive oppbakking fra Fiskebåt sin ledelse, og fra organisasjonens medlemmer, som han selv har fått i sitt arbeid med å kommunisere ut korrekt og nødvendig informasjon om fiskerinæringen generelt og havfiskeflåten spesielt. - Jeg ønsker Arill Riise lykke til med nye utfordringer, og er trygg på at han tar med seg mye kompetanse om norsk fiskerinæring i sin nye jobb, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund. Administrasjonen i Fiskebåt er allerede i gang med å sondere terrenget med tanke på hvem som skal bli Riises etterfølger i informasjonslederstillingen. NR. 3 JULI 2006 Side 7

8 Side 8 NR. 3 JULI 2006

9 Kongekrabbe til selfangstskuter Styret i Fiskebåtredernes Forbund mener det er viktig at selfangstflåten får driftsalternativer som gjør det mulig for flåten å overleve. Fisket etter kongekrabbe er det eneste fiskeriet i Norge under ekspansjon og flere av selfangstskutene er dessuten egnet til å drive krabbefangst. Styret går derfor inn for at det fra og med 2007 tildeles kongekrabbekvote utenfor 12 nautiske mil av grunnlinja til et begrenset antall skuter. Åpning av fangsten kan i første omgang foregå som en forsøksfangst for å få bedre kartlagt ressursene utenfor kysten. Foto: Remi Einar Teistklub Vil ha torskeforskningen under lupen Selv om det er et godt samarbeid mellom havforskningen og fiskerinæringen, mener Fiskebåtredernes Forbund at det likevel er behov for å evaluere forskernes arbeid fra tid til annen. For øyeblikket er det forskningen på norsk arktisk torsk som bør under lupen. Styret i Fiskebåt mener det må være både i næringens, myndighetenes og forskernes interesse å slippe uavhengige eksperter til for å evaluere ressursforskningen med visse mellomrom. Selv med etableringen av en egen referanseflåte av fiskefartøyer og en referansegruppe for ressursforskning er det fortsatt skepsis i næringen til havforskningen når det gjelder forskning på og forvaltningen av enkelte bestander. Dette gjelder blant annet makrell, kolmule, blåkveite, lodde og sei i Nordsjøen. Det er også en betydelig skepsis i næringen til de mange endringer som ICES har gjort med kvoteanbefalingene for norsk arktisk torsk de senere årene. Fiskebåt forstår at det «uregistrerte» russiske uttaket av torsk medfører store utfordringer for havforskerne, men er likevel ikke bekvem med alle endringene som er foretatt i tilknytning til kvoteanbefalingene for torsk de siste årene. Fiskebåtredernes Forbund tok i 2004 initiativ for å evaluere forskningen på norsk arktisk torsk. En skisse som ble utarbeidet av professor Tore Schweder fra Universitetet i Oslo i den anledning gikk ut på at evalueringen burde foretas av Vitenskapsakademiene i Norge og Russland. Fiskebåt mener at det er ønskelig å få gjennomført en evaluering av forskningen på norsk arktisk torsk, og vil anbefale at det opplegget som professor Tore Schweder har foreslått følges. Forbundet anmoder Norges Fiskarlag om å ta initiativ til å få fortgang i dette arbeidet, og mener at arbeidet bør skje i samarbeid med andre organisasjoner i næringen og Fiskeri- og kystdepartementet. Fiskebåt mener at det bør være mulig å finansiere evalueringen gjennom bidrag fra myndighetene, og gjennom et spleiselag i næringen, for eksempel gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Ber myndighetene legge bedre til rette for selfangst Styret i Fiskebåtredernes Forbund ønsker en bredere satsing på selfangst og ber om at Fiskeri- og kystdepartementet legger forholdene bedre til rette for flåten. Næringen ønsker mer forutsigbarhet med hensyn til mulig deltakelse i fangsten, og etterlyser konsesjonsordningen for selfangsten som var på høring i næringen høsten Fiskebåt uttalte seg positivt til en slik ordning, blant annet for at rederiene skal finne det mer attraktivt å investere i selfangsten. Styret forutsetter derfor at en konsesjonsordning som skal gjelde fra er på plass i løpet av høsten. Støtteordningen for selfangsten endres fra år til år. Styret mener det er viktig med størst mulig grad av forutsigbarhet i og med at støtten utgjør en stor del av flåtens inntektsgrunnlag. Fiskebåt mener derfor at utformingen av retningslinjer for støtte må være mest mulig lik fra år til år, samtidig som det endelige støtteopplegget må være klart så tidlig som mulig, og senest innen utgangen av januar. Fiskebåtstyret ber om at en på nytt går igjennom fangstregelverket for å se om der kan gjøres forbedringer for å effektivisere fangsten. Mulig tiltak kan være adgang til å skyte sel i sjøen, utvidet adgang til bruk av langtrøer og fangst av kvitunger. NR. 3 JULI 2006 Side 9

10 Norwegian FP ad.indd 1 14/4/05 9:38:24 am Side 10 NR. 3 JULI 2006

11 Fin strekk på Nordsjøsild-sesongen Mange fartøy er for lengst ferdig med sin nordsjøsildkvote, mens andre knapt har startet. En forutsetning for optimal omsetning er at sesongen strekkes, slik at ikke alle deltar samtidig. Her har vi kommet langt de siste årene, sier avdelingsleder Paul Gustav Remøy i Fiskebåt-sekretariatet. Innblandingsproblemene og større makrell om høsten og småmakrell om våren er en utfordring for å få strukket ut sesongen maksimalt. - Det er et paradoks at de historisk gode gyteresultatene for makrell i Nordsjøen skal bli et problem for nordsjøsildfisket første del av sesongen. En fikk løsninger for denne sesongen, men jeg tror vi må finne frem til noe mer opererbart for neste sesong med hensyn til innblanding av småmakrell, sier Remøy Prisene for nordsjøsild har hatt en Paul Gustav Remøy. viss positiv utvikling. I snitt har prisene på konsumsild gått opp fra kr 2,77 til 3.10 pr kg. Det har også vært levert mer til mel/olje i år. Som en følge av råstoffknappheten til forproduksjon har også mel/oljeprisene gått noe opp. Ellers er det forundring å spore i hele næringen over forskernes utlegninger om utviklingen av nordsjøsildstammen. De foreslår som kjent en kraftig reduksjon av kvoten til neste år. - Når en vet hvor raskt silda vokser i Nordsjøen, den blir jo gytemoden på halvparten av tida til norsk vårgytende sild, er jeg forundret over at dette ikke skal vise igjen i fangstsammensetningen. For det gjør det ikke, i følge den informasjon jeg har fått, sier Paul Gustav Remøy. Han håper at de som skal beslutte neste års kvote foretar en totalvurdering av situasjonen. Kanskje burde en foreta en analyse av fangstsammensetningen og gå forhold som sammenhengen mellom tokttidspunkt, og endrede miljøbetingelser nærmere etter i sømmene. Makrellkvoten er praktisk talt på samme nivå som i fjor. Dette fisket starter ikke opp før i august/september for de større fartøyene. Hvordan makrellprisene utvikler seg fra det relativt høye nivået de hadde i fjor er jo alltid vanskelig å spå om.vi vet jo at det totale utbudet fra Europa blir redusert som følge av økt kontroll og tilbakeholdelse av kvoter i EU. - Skal jeg tippe, så vil prisene ligge på om lag samme nivå som i fjor. Og det er jo unektelig bra. Men, jeg har tatt feil før. Som oftest har jeg vært litt for pessimistisk, sier Paul Gustav Remøy. Følg med havfiskeflåten daglig på Årets klippfiskbedrift for andre gang Norges Råfisklag, Eksportutvalget for fisk, Norsk Klippfiskmuseum og Kristiansund kommune har arrangert kåring av «Årets Beste Klippfisk 2006», og vinneren ble Jacob & Johan Dybvik AS fra Ålesund. Juryen hadde til bedømmelse sju produkter, alle av svært høg kvalitet. Kvaliteten var bedre i år enn den har vært tidligere. Klippfisken ble bedømt ut fra utseende av tørr fisk og utvannet fisk. I tillegg ble smaken av kokt fisk vurdert. Vinnerfisken var en vellagret klippfisk med et tiltalende utseende, tett og jevn i strukturen, ingen flekker i det hele tatt vakker å se på. Men det som avgjorde det hele var at smaken fulgte opp utseendet. Det var det som gjorde at nettopp denne fisken gikk av med seieren. Klippfiskene som var påmeldt har blitt bedømt av en meget kompetent jury sammensatt av vrakere og kokker. Årets jury bestod av kokkene Harald Osa og Wenche Andersen, klippfiskvraker Bjarne Haugen og Kjell Jensen, Jensen er nå ansatt i Mattilsynet. Årets juryformann var Petter Løvik medlem av Stortingets næringskommite. Samtlige deltakere i konkurransen får en sertifisering som dokumenterer deltakelse.vinneren vil i tillegg til en eksklusiv medalje i ekte gull, Nicolai H. Knudtzons ærespris, få et diplom som sertifiserer at firmaet har produsert årets beste klippfisk. Det er andre gangen Jakob & Johan Dybvik vinner prisen, første gang var i Prisen, Nicolay H. Knudtzons ærespris, har fått sitt navn etter en produsent og eksportør fra Kristiansund som etterstrebet førsteklasses produkt og som i sin tid var Norges største eksportør av klippfisk. Målsettingen med arrangementet «Årets Beste Klippfisk» er å stimulere markedene til å sette pris på klippfisk av høy kvalitet. NR. 3 JULI 2006 Side 11

12 B- blad Returadresse: FISKEBÅTREDERNES FORBUND Postboks 67 Sentrum 6001 Ålesund HJELPEMOTORER FOR PROFESJONELLE D5A D7A TAMD74A D9MG D12 Aux TAMD165A D16MG D25A D30A D34A D49A D65A kwe kwe kwe kwe kwe kwe kwe kwe kwe kwe kwe kwe Alle strømarter og kjølesystemer. Kontakt din forhandler for tilbud! FORHANDLERE: BERGEN: Bjordal & Madsen A/S tlf HAVØYSUND: AS Havøysund Patentslipp tlf HORTEN: Horten Skipsreparasjoner AS tlf OSLO: La-Sa Båt og Motor AS tlf RØRVIK: Rørvik Marina AS tlf SVOLVÆR: O. Marhaug Slip & Mek.Verk. AS tlf TROMSØ/EIDKJOSEN: Maritim Skipsservice Tromsø AS tlf ÅLESUND: J. Weiberg Gulliksen AS tlf Side 12 NR. 3 JULI 2006

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Over 5000 tilsette i havfiskeflåten. Ber forskerne vurdere torskeanbefalingen. «Alle» vil bli havfiskebåter. Rekeflåten i fare Side 6 og 7

Over 5000 tilsette i havfiskeflåten. Ber forskerne vurdere torskeanbefalingen. «Alle» vil bli havfiskebåter. Rekeflåten i fare Side 6 og 7 22. ÅRGANG NR. 4 SEPTEMBER 2007 «Alle» vil bli havfiskebåter Side 5 Rekeflåten i fare Side 6 og 7 Over 5000 tilsette i havfiskeflåten Fryst må likestilles med ferskt Side 9 Havfiskeflåten står for over

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og meirverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvatn

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og meirverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvatn 9. Kom 12. Har fartøyet vore i hamn i utlandet, Svalbard eller n Mayen? Dersom ja, gje opp hamnene 13. Har fartøyet eller nokon av mannskapet om bord ufortolla varer/proviant? 9. Kom 12. Har fartøyet vore

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag Mediadiskusjonen har vært v håplh pløs Norges Fiskarlag er ikke mot turistfisket MEN vi vil ha begrensninger for å

Detaljer

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET Innlegg under "Fiskeridagen" Bodø, 28. februar 2002 Odd Nakken, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet "Betre føre var enn etter snar"

Detaljer

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Fornybare ressurser Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Stor matproduksjon De siste årene har norske fiskere bringa på land ca 2,5 million tonn fisk pr. år Det

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbaserte reguleringer Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld.

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Høringsnotat av 15. juli 2013 om. Avgift til fiskeriforskning og overvåkning. (fiskeriforskningsavgiften)

Høringsnotat av 15. juli 2013 om. Avgift til fiskeriforskning og overvåkning. (fiskeriforskningsavgiften) Høringsnotat av 15. juli 2013 om Avgift til fiskeriforskning og overvåkning (fiskeriforskningsavgiften) Høringsfrist 1. september 2013 Innledning I Meld. St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester.

Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester. Styreleiar Tore Roaldsnes Årsmøtet Thon Hotell Bristol Oslo, 12. februar 2015 Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester. Det er ei ære for meg å opne det 69. årsmøtet

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 201300722 Saksbehandler Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15 Høring: NOU 2014:16 Sjømatindustrien Fylkesrådmannens innstilling 1.

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Protokoll Styremøte 13. oktober 2014

Protokoll Styremøte 13. oktober 2014 Protokoll Styremøte 13. oktober 2014 1 Styremøte i Møre og Romsdal Fiskarlag 13. oktober 2014 Møtet ble avholdt på lagets kontor i Ålesund Til stede fra Styret: Per Jan Kvalsvik, Leif-Egil Grytten, Leif

Detaljer

BN/JIM Ålesund 30. april 2013

BN/JIM Ålesund 30. april 2013 BN/JIM Ålesund 30. april 2013 Næringskomiteen SJØMATMELDINGEN VERDENS FREMSTE SJØMATNASJON Fiskebåt viser til Regjeringens melding til Stortinget om norsk fiskerinæring (Meld.St. 22 (2012-2013) Verdens

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Ifølge liste. Høringsbrev - forvaltning av snøkrabbe

Ifølge liste. Høringsbrev - forvaltning av snøkrabbe Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/7545-1 24.10.14 Høringsbrev - forvaltning av snøkrabbe 1. Innledning Havforskningsinstituttet har i flere år forsøkt å kartlegge snøkrabbens utbredelsesområde, oppvekstvilkår

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV:

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV: Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.04.2015 Sak: PS 32/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: U01 Arkivsak: 15/1601-3 Titel: SP - TVETERÅSUTVALGET - HØRING Kommunestyrets behandling:

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 Miljømerking motebegrep eller morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Hva gjør Norges Fiskarlag for å rekruttere og øke kompetansen innad i næringen?

Hva gjør Norges Fiskarlag for å rekruttere og øke kompetansen innad i næringen? Hva gjør Norges Fiskarlag for å rekruttere og øke kompetansen innad i næringen? Janita Arhaug Rådgiver Møre og Romsdal Fiskarlag Norges Fiskarlags styringsgrupperepresentant i Sett Sjøbein Hva/hvem er

Detaljer

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE NRK Brennpunkt Sendt : 17. februar 2004 1 1. Journalister: Kurt Salo Svein Bæren Rune Ytreberg 2. Tittel: Fangst og Fortielse 3. Publisert: Brennpunkt 17. februar 2004

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer