flerspråklige Tar nye tak for side > solidaritet over all forventning > best i bratta > sounds of youth >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "flerspråklige Tar nye tak for side 12 17 > solidaritet over all forventning > best i bratta > sounds of youth >"

Transkript

1 november Tar nye tak for flerspråklige side > solidaritet over all forventning > best i bratta > sounds of youth >

2 leder. Arrogant av kommunalministeren > Halvparten av landets ordførere sier i en undersøkelse NRK har gjort at det vil bli trangere kommunebudsjetter neste år. Innsparingene vil blant annet ramme eldreomsorgen, barnehager og skoler, samferdsel og kultur og idrett. Det er ingen tvil om at dette vil merkes, ikke minst for barn og unge. Problemene er med andre ord høyst reelle, men kommunalminister Liv Signe Navarsete skyter bare tilbake og sier til NTB at «kommunene har drevet over evne de siste årene». Et billig poeng kan være å peke på at her vet kommunalministeren og lederen av Senterpartiet av egen erfaring godt hva hun snakker om, men vi skal la det ligge. Vi synes likevel at kommentaren fra den rød-grønne statsråden ikke er så rent lite arrogant. For det er ikke kommunene som har gått ut med løfter om at det skal skinne av eldreomsorgen, at det skal være full barnehagedekning, at timetallet i grunnskolen skal økes, at veistandarden skal bli bedre eller at kollektivtransporttilbudet skal utvides. Det er det de rød-grønne regjeringspartiene som har lovet, og de vet selvsagt at dette koster penger mye penger. Navarsetes kommentar er at noen av kommunene som nå må kutte, lider av voksesmerter. Det har vært et høyt byggenivå, og det er flere årsverk i kommunesektoren nå enn i Dette er en gedigen vekst. For enkelte kommuner kan det være krevende å fortsette denne veksten, sier kommunalministeren. De fleste av oss kjenner til kommunale byggetabber som har medført at et kulturhus eller en svømmehall er blitt mye dyrere enn først antatt eller at en overambisiøs fotballklubb har fått støtte til et stadionanlegg den egentlig ikke hadde råd til. Vi husker også Terra-skandalen, som satte enkelte kommuner i en svært vanskelig situasjon for et par år siden, men dette er ikke hovedproblemet i kommunene. Problemet er at oppgavene er mange og kostnadskrevende, og at kommunene stadig får nye reformer tredd ned over seg. Den kommunale selvråderetten er i stor grad redusert til å bestemme hvilket lovpålagt tilbud de skal kutte minst i det handler ikke om å satse offensivt og målrettet på det som skal sikre livsgrunnlaget videre. Både regjeringen og opposisjonspartiene bør ta signalene fra kommunene og fylkeskommunene på største alvor i tiden som kommer ikke minst i forbindelse med den endelige behandlingen av budsjettet for neste år. Det er selvsagt fullt mulig å bidra med noe mer enn det finansminister Sigbjørn Johnsen presenterte i begynnelsen av oktober. Samtidig bør flere kommuner se på hva de selv kan gjøre for å øke inntektsgrunnlaget. Redselen for eiendomsskatt rir mange lokalpolitikere som en mare det er tydeligvis lettere å legge ned en skole eller å privatisere noen sykehjem enn å be om litt ekstra fra innbyggerne. Det blir rett og slett for dumt. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Begrepstrening er viktig i flerkulturelle Ringen barnehage i Trondheim. Ajla, Andrea og Evin leker bra sammen. Foto: Leif Arne Holme Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 19/19. november 2010 Tema: Flerspråklighet Vil gi flerspråklige barn nye muligheter Trøndersk tjuvstart Politiske prioriteringer Innstillingen havner ikke i en skuff SIDE 17 SIDE Aktuelt: 4... Lærer ble diskriminert 5... Slapp tvangsmulkt 6... Opphetet debatt om ILS 7... Nekta konkursramma full advokatgodtgjersle 8... Skal lytte til lærerne 9... Må betale tilbake tilskudd Virke og viten: Frykter handlekraftige kommuner SIDE 24 SIDE 46 SIDE 28 Rett fram: Aktuell profil: Gry Nergård Langskudd Innspill: Om dannelse for alle som arbeider med mennesker Debatt Rett på sak: Åse A. Sagedal Kronikk: Utdanning av språk- og leseveiledere Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Solidaritet over all forventning Portrettet: Best i bratta Fotoreportasje: Litteraturfestival på Kolbotn Bøker Lett Gylne øyeblikk Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 56 59

4 aktuelt. > Likestilling Lærer ble diskriminert Likestillings- og diskrimineringsnemnda har gitt en kvinnelig lærer rett i at hun ble diskriminert da hun ikke fikk en jobb hun var kvalifisert for. Tekst: Sonja Holterman > Dette er en prinsipiell og viktig avgjørelse, sier kvinnens advokat, Ellen Gooderham i advokatfirmaet Raugland. I fjor høst søkte den kvinnelige læreren stilling som inspektør ved en skole i Balsfjord kommune i Troms. Kvinnen hadde da en 80 prosent undervisningsstilling. Hun var 20 prosent ufør på grunn av seinskader etter kreftbehandling. Det var tre søkere til stillingen, og kvinnen var den eneste som ikke ble innkalt til intervju. Hun fikk da heller ikke jobben. Etter vårt syn var kvinnen den best kvalifiserte til stillingen. Blant annet har hun ledererfaring, noe mannen som fikk jobben ikke hadde, sier Gooderham til Utdanning. På bakgrunn av dette valgte Utdanningsforbundet å representere den kvinnelige læreren og kontaktet Likestillings- og diskrimineringsombudet. Forbundet mente dette var et eksempel på forbigåelse til stillingen på grunn av funksjonsnedsettelse. Ombudet sa i en uttalelse at Balsfjord kommune handlet i strid med Arbeidsmiljøloven ved å ikke vurdere individuell tilrettelegging ved ansettelse av ny undervisningsinspektør. Kommunen klaget på vedtaket, men ombudet endret ikke uttalelsen. Saken ble sendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som kom med sin støtte til Utdanningsforbundet og kvinnen i slutten av oktober. Dersom personer med 80 prosent arbeidskapasitet ikke blir vurdert til fulle stillinger, utelukker dette personer med redusert arbeidsevne fra å søke nye jobber, sier Gooderham, og hun får støtte av nemnda. Kvinnen har ikke bestemt seg for hva hun vil gjøre med uttalelsen fra nemnda, men Gooderham lover at de skal gå videre med den. Nemnda har ikke påbud overfor offentlig forvaltning, men vi vurderer nå hva vi skal gjøre videre. Det blir snakk om oppreisning og eventuelt erstatning, sier hun til Utdanning. Oppvekstsjef i Balsfjord kommune har ikke fått lest uttalelsen og vil derfor ikke kommentere den. Saksbehandleren som har hatt ansvar for saken, var ikke tilgjengelig for kommentar. Dersom personer med 80 prosent arbeidskapasitet ikke vurderes til fulle stillinger, utelukker dette dem med redusert arbeidsevne fra nye jobber, sier advokatfullmektig Ellen Gooderham i advokatfirmaet Raugland. Foto: Harald Wollebæk Svartelistet lærere Rektoren ved den norske skolen på Gran Canaria svartelistet 15 lærere ved skolen. Listen har gått ut til de andre norske skolene rundt om i Europa. > 15 tidligere lærere ved Den norske skolen på Gran Canaria vil trekke rektor Sven Erik Rise for retten. Årsaken er at han svartelistet dem for andre norske skoler i utlandet, skriver Aftenposten 2. november. De 15 lærerne er ifølge avisen navngitt i en e-post som er sendt til de i alt ni andre norske skolene i Europa, og skolene advares mot å benytte seg av disse. 12 av lærerne skal enten ha fått sparken, ikke fornyet kontrakt eller er i permisjon, mens de øvrige tre skal ha sluttet ved Colegio Noruego før Rise begynte som rektor. Disse tre har likevel vist sin støtte overfor de oppsagte lærerne via Facebook, skriver Aftenposten. Sven Erik Rise begynte i rektorstillingen ved skolen i august i fjor, og har tidligere forklart at han da oppdaget en ukultur ved skolen som blant annet innebar at ansatte fikk utbetalt deler av lønningene svart. Han startet omgående en prosess for å rydde opp i dette, ifølge Moss Avis. I kjølvannet av alt bråket som har vært ved skolen det siste året, ble flere av skolens lærere avskjediget. Utdanningsnytt.no var først ute med saken i mai i år, og siden har blant andre NRK, TV2 og Aftenposten fulgt den opp. Det er ikke Rise som har sendt den e-posten som nå skaper storm blant lærerne, men han skal være ansvarlig for svartelisten som lå vedlagt. Listen er datert 18. oktober i år, noe som er få dager før saken med fem oppsagte lærere var oppe i retten på Gran Canaria. Saken endte med økonomisk forlik. Dette er fortrolig og bør ikke distribueres, men kanskje nyttes ved søkere til din skole i fremtiden, kan man lese i e-posten som avisen har trykket. Under ser man de 15 lærerne listet. E-posten er signert styreleder ved den norske skolen i Rojales i Alicante, Terje André Engdahl. Sven Erik Rise. Foto: Mette Brandt, En av de svartelistede lærerne som nå vil trekke Rise for retten, er Astrid Hassel. Vi kan ikke finne oss i å bli behandlet på denne måten, sier hun til Aftenposten, og fortsetter: Vi kan ikke la skolen gå under på grunn av denne typen lederskap. Styreleder Engdahl bekrefter overfor Aftenposten at e-posten er sendt fra ham, og Rise selv gir uttrykk for at han angrer på det som er skjedd. Det var ikke meningen at den skulle sendes andre skoler. Jeg forutsatte at han ikke sendte det videre. Hvis jeg kunne trukket dette tilbake, ville jeg gjort det, sier rektoren. 4

5 > Arbeidsmiljø Slapp tvangsmulkt Gryllefjord barnehage i Troms fikk i sommer flere pålegg fra Arbeidstilsynet. Det har tatt barnehagen lang tid å rette på manglene, og i midten av oktober truet tilsynet med mulkt fra 1. november. Tekst: Sonja Holterman Jenter leser fortsatt best 2. november ble resultatene av nasjonale prøver på kommunenivå og nasjonalt nivå publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider. Leseprøvene ble gjennomført på 5., 8. og 9. trinn. Jentene gjør det fortsatt litt bedre enn guttene. > Men nå er barnehagen nesten i mål og slipper den ekstra utgiften. I sommer påla tilsynet barnehagen å utarbeide en plan for å redusere risikoen for muskel- og skjelettplager. Tilsynet ba om en kopi av denne handlingsplanen. Barnehagen skulle også sørge for at ansatte som utfører tungt og ensformig arbeid får opplæring i dette. Bedriftshelsetjeneste og informasjon om avvikshåndteringssystemet var de to siste punktene barnehagen hadde mangler på. Fra første november ble Gryllefjord barnehage ilagt mulkt på 750 kroner dagen. Den opprinnelige fristen for gjennomføringen gikk ut i begynnelsen av september. > Analysene viser at det er små kjønnsforskjeller, men jentene gjør det litt bedre enn guttene. Nytt i år er at 9. trinn gjennomførte samme prøve i lesing som elevene på 8. trinn. Sammenligning av resultatene kan dermed gi en indikasjon på utvikling av leseferdighet. Analysene viser at elevene på 9. trinn som ventet presterer bedre enn elevene på 8. trinn, heter det i en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet. Videre viser analysene at det er små kjønnsforskjeller på prøveresultatene, men at jenter gjør det litt bedre enn gutter. Forskjellene er imidlertid mindre for høyt presterende elever, og kjønnsforskjellene på 8. trinn gjenspeiler de på 5. trinn. Resultatene fra nasjonale prøver i lesing presenteres som en fordeling på tre ulike mestringsnivåer på 5. trinn, og fem nivåer på 8. og 9. trinn. Resultatene finner du på nettportalen Skoleporten: Jenter leser fremdeles litt bedre enn gutter. Ill.foto: Lena Opseth Fakta. Nasjonale prøver > Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon på lokalt og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og i deler av faget engelsk. Tirsdag 14. september gjennomførte ca elever på henholdsvis 5., 8. og 9. trinn nasjonale prøver i lesing. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem nivåer på 8. og 9. trinn. Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk og regning blir publisert 16. november og 14. desember. Én av fire Oslo-elever slipper På østkanten i Oslo får hver fjerde elev fritak fra de nasjonale prøvene. Skoleforsker Christian Beck sier det er på tide enten å droppe ordningen eller de nasjonale prøvene. > I forhold til landsgjennomsnittet fikk dobbelt så mange elever på 8. trinn på østkanten i Oslo fritak. Ifølge Aftenpostens papirutgave er mellom 20 og 30 prosent av disse elevene på flere skoler i Oslo fritatt. På den annen side er de Oslo-elevene som tar prøvene helt i tet når man ser på resultatene. Ifølge Beck er årsaken til at Oslo-elevene scorer så bra at så mange svake elever fritas fra prøvene. Resultatene for disse skolene er egentlig uinteressante når så mye som 25 prosent av elevene ikke er med. Slike høye tall gjør at man kan sette spørsmålstegn ved hva som egentlig er vitsen med de nasjonale prøvene. Man bør enten fjerne fritaksordningen eller fjerne de nasjonale prøvene, sier han og mener ordningen med fritak gjør at man ikke kan bruke resultatene til å sammenlikne skoler i Oslo med resten av landet. Skoledirektør Astrid Søgnen i Oslo kommune sier til avisa at hun er tilfreds med at Kommunerevisjonen nå har undersøkt bruken av fritaksregelen. I Oslo praktiserer vi regelverket slik det er beskrevet i de nasjonale føringene. Kommunerevisjonen har konkludert med at vi har en streng praksis, og det er et viktig funn. Kommunerevisjonen tilbakeviser tvil om bruken av fritaksreglene i Oslo-skolen, sier Søgnen. Ifølge regelverket kan elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskundervisning vurderes fritatt fra prøvene. 5

6 aktuelt. > Arbeidsliv Opphetet debatt om ILS På nettstedet til studentavisa ved Universitetet i Oslo, Universitas, drysser det inn med anonyme innlegg fra frustrerte lektorspirer, der ledelse og lærere ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) skjelles ut og studiet beskrives som «verdiløst». > Dagens Næringsliv trykket nylig et intervju med Ole Martin Moen som hoppet av fra studiet i fjor fordi han fikk jobb som doktorgradsstipendiat i filosofi. Moen mener året med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er bortkastet fordi man ikke lærer noe om det virkelige livet i klasserommet, for eksempel om hvordan man skal takle disiplinproblemer og mobbing. En annen PPU-student, Ola Vassli, fortalte nylig sin historie i et innlegg i Universitas. Her skriver han at ledelsen ved ILS overtalte ham til å komme på et seminar for lærere ved ILS for å fortelle om sine erfaringer som student. Vassli mener at han opplevde «sukking, skuldertrekk og grimaser» mens han holdt sitt kritiske innlegg. Han skal også ha hørt at han hadde «manglende intellektuell modenhet». Etter Vasslis innlegg har debatten rast på Universitas nettsted, der skjellsordene har haglet og de fleste innleggene har vært anonyme. Et medlem av studentenes programutvalg, Eivind Solfjell, sier at «studentene skremmes til taushet». Innlegg fra studenter som har tatt lærere ved ILS i forsvar, har straks ført til motinnlegg. Instituttstyrer Sølvi Lillejord sier til Dagens Næringsliv at en evaluering avdekket at kun én prosent av studentene var veldig misfornøyde med studiet. Hun sier at instituttet er helt avhengig av kritiske studenter og konstruktive innspill, og at ledelsen har et godt samarbeid med studentrepresentantene. Hun sier hun ikke kjenner seg igjen i at studenter skremmes til taushet. Vi har nær kontakt med våre studenter hele tiden og ingen av dem er spesielt tause, sier Lillejord som vil ta saken opp på neste instituttstyremøte. Debatten om kvaliteten på praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i Oslo raser hos Universitas. Dette innlegget av Ola Vassli har fått 101 kommentarer i det Utdanning går i trykken. Kjenner seg ikke igjen i kritikken Kritikken av lærerutdanningen ved ILS fortsetter på studentavisen Universitas nettsider, til tross for at seksti prosent av studentene oppgir at de er fornøyd med undervisningen. Tekst: Liv Skjelbred > Ledelsen ved ILS sier til Utdanning at den ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av forholdene. ILS har fått en strøm av kritiske innlegg på Universitas hjemmeside. En skriver blant annet at mange studenter er skremt til taushet og brenner inne med sine opplevelser av frykt for represalier fra ILS. Din kommentar? Dette er en beskrivelse vi ikke kjenner oss igjen i. Tvert imot opplever vi at studentenes tillitsvalgte og vi samarbeider tett om forbedringstiltak. Jeg ser at det er fem-seks svært negative studenter som deltar i bloggen på Universitas nettsted, og vi ønsker å få konkretisert denne kritikken. En evaluering vi hadde blant studentene ved ILS tidligere i år, viste at 60 prosent var godt eller middels godt fornøyde med undervisningen. Vi har aldri tvunget noen til taushet. Det er imidlertid ille at studenter som går ut i Universitas og prøver å være positive, nærmest blir truet til taushet, sier instituttbestyrer ved ILS, Sølvi Lillejord, til Utdanning. Ola Vassli, en av initiativtakerne til debatten i Universitas, sier han ble møtt med sukking, skuldertrekk og grimaser da han kom med et kritisk innlegg om ILS på et lærerseminar. Vi har invitert Ola Vassli, en av dem som har gått sterkest ut mot oss, til en samtale, men han ønsker ikke å møte oss og sier at han ikke har tid. Han sa i sitt innlegg at han ikke hadde vært på én forelesning og heller ikke hadde lest pensum. Hvilke grunnlag har han da for å kritisere ILS?, undrer Lillejord. Vil ha kunnskap om mål og faglig støtte > Bruk av arbeidsplaner, kunnskap om mål, faglig støtte, trivsel med lærerne, trygghet og fysisk miljø er spesielt viktige for elevenes motivasjon og innsats. Det viser en analyse av Elevundersøkelsen 2010, publisert 9. november. Undersøkelsen er en nettbasert undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet og obligatorisk ved 7. og 10. trinn i grunnskolen og for elever på trinn 1 i videregående opplæring. For øvrige trinn er undersøkelsen frivillig. Elever får mulighet til å vurdere eget læringsmiljø. Våren 2010 ble Elevundersøkelsen besvart av elever, heter det i en pressemelding fra direktoratet. 6

7 aktuelt. > Arbeidsrett Arbeidstakarar som krev utbetaling av uteståande lønn, får ikkje automatisk dekkja advokathjelp frå Nav etter at konkurs er opna. Ill.foto: Morten Holm/Scanpix Halvparten av kommunene må kutte > Rundt halvparten av landets kommuner må kutte i velferdstilbudet neste år. Kuttene vil ramme omsorgstjenester, skole og barnehager. Det går fram av NRKs kommuneundersøkelse, hvor 250 av de 430 ordførerne i landet har svart. I undersøkelsen sier halvparten av ordførerne at økonomien i deres kommune ser noe eller vesentlig dårligere ut i 2011 enn i år. Kun 12 prosent tror at utsiktene neste år blir bedre enn i år. Rundt halvparten av ordførerne sier at de må kutte eller gi innbyggerne et dårligere velferdstilbud på ett eller flere områder. Kuttene vil, ifølge undersøkelsen, ramme de fleste sektorer. Både skoler, barnehager, eldreomsorgen, kultur, idrett, samferdsel og helsesektoren må regne med kutt. Nekta konkursramma full advokatgodtgjersle Nav har avslått å dekke delar av honoraret til advokaten som hjelpte barnehagetilsette da dei ikkje fekk lønn. Tekst: Kirsten Ropeid > Nesheim barnehage vart slått konkurs i Aust- Agder tingrett 23. november i fjor. Da hadde ikkje dei tilsette fått lønn på eit par månader, fortel advokat Ole J. Devold til Utdanning. Det var for å få hjelp til å få lønn at dei tilsette tok kontakt med advokaten. Kravet om lønn ville slå barnehagen konkurs, for det var ikkje pengar i verksemda. Men Devold fekk overtydd styreleiaren om at konkursprosessen ville bli raskare og betre for alle partar om verksemda sjølv slo seg konkurs, i staden for at dei tilsette gjorde det med sine lønnskrav. Dette gjekk styreleiar med på. Konkursen sikra dei tilsette lønna dei hadde til gode og lønn i oppseiingstida gjennom Navs lønnsgaranti. Men Nav vil ikkje dekkje delar av advokatutgiftene dei tilsette har hatt. Argumentet er at lønnsgarantien ikkje dekkjer advokatutgifter for arbeid etter konkursopning. Det er ikkje inndrivingskostnad etter lønnsgarantilova, heiter det i brevet frå Nav. Devold forklarar at dersom dei tilsette hadde drive gjennom sine lønnskrav før verksemda var Vil ha færre midlertidige tilsettinger slått konkurs, hadde advokatutgiftene blitt dekt. Men da hadde heile prosessen tatt mye lengre tid. Ein slik prosess er ei svært vanskeleg tid for dei tilsette. Difor var eg glad da eg fekk styret i barnehagen til å slå seg konkurs sjølv. Da går alt fortare. Advokatkravet som ikkje blir dekt opp av Nav, er berre på 6500 kroner, og eg tar det på eiga kappe. Men eg noterer meg at om bustyrar hadde gjort det arbeidet eg gjorde etter konkursen, så hadde dette arbeidet fått godtgjersle frå Nav. Men det hadde som sagt gjort prosessen lengre for mine klientar, seier Ole J. Devold til Utdanning. Det må bli lettere å få fast tilsetting i universitetsog høyskolesektoren, konkluderer en arbeidsgruppe. Statsråden er enig i at altfor mange har midlertidige stillinger. > Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland (SV), fikk 2. november overlevert rapporten av arbeidsgruppen, som har utredet tiltak for å redusere andelen midlertidig tilsatte i universitets- og høyskolesektoren. Dagens nivå er for høyt sammenliknet med andre sektorer i samfunnet, og det skal ned. Flere av tiltakene arbeidsgruppen foreslår, er noe institusjonene og departementet kan gå i gang med straks, sier statsråd Aasland i en pressemelding. Arbeidsgruppen har vært ledet av direktør Magnus Rindal i forskningsinstituttet NOVA og med representanter fra sektoren og tjenestemannsorganisasjonene. Gruppen, som ble oppnevnt i mai i år, har i arbeidet kartlagt dagens andel midlertidige tilsettinger i ulike stillinger. Arbeidsgruppen foreslår blant annet at det i større grad skal foretas faste tilsettinger i eksternt finansierte stillinger og i lavere undervisningsstillinger, og at det skal foretas en vurdering av lov- og forskriftsregler som omhandler denne type tilsettinger. Hvis institusjonene følger opp sammen med oss, har jeg tro på at det vil skje en endring ved mange av de forholdene tjenestemannsorganisasjonene har kjempet for i årevis. Jeg ser at mange av tiltakene byr på vanskelige dilemmaer, og jeg vil derfor sende rapporten på høring til institusjoner og tjenestemannsorganisasjoner før jeg tar stilling til de konkrete rådene, sier Tora Aasland. 7

8 aktuelt. > Politikk Lytter til lærerne utdanningsnytt.no Få søkjarar til rektorstillingar Interessa for rektorjobben er låg, viser ei fersk undersøking gjort for Utdanningsforbundet. For stort arbeidspress og for låg løn samanlikna med oppgåver og ansvar er årsaka, trur kommunane. [11.11.] Bjørnholt-lærerne Christer Knudsen og Gøril Lyngstad i møte med kunnskapsminister Kristin Halvorsen. For å lytte til elever, har kunnskapsminister Kristin Halvorsen invitert elever til «Kristins time». Nylig inviterte hun til «Kristins time» på Bjørnholt skole i Oslo. Men denne gangen var det lærerne hun ville lytte til. Tekst og foto: Marianne Ruud > Statsråden etterlyser synspunkter og innspill fra lærere fordi Kunnskapsdepartementet nå arbeider med en stortingsmelding om ungdomstrinnet. Hun lanserte også en nettside, www. laererstemmer.no, der lærere kan komme med synspunkter på dagens ungdomsskole og hva som kreves for å gjøre den mer virkelighetsnær. På nettstedet er debatten allerede godt i gang, blant annet om grunnleggende ferdigheter. Trenger dagens elever først og fremst å lære seg hvordan de skal finne kunnskap på nettet, eller krever det å søke kunnskap at elevene allerede behersker grunnleggende ferdigheter og sitter inne med mye basiskunnskap i ulike fag? Bjørnholt skole har rundt 60 prosent flerspråklige elever. Derfor ble Østberg-utvalgets forslag ett av temaene under møtet. De tospråklige lærerne Rhoda Nur og Khalil Ahmed driver skolens språksenter med bistand i somali, arabisk, urdu og punjabi. Senteret er imidlertid åpent for alle elever uansett språkbakgrunn. Norsk er grunnlaget for både norsk og alle andre fag, sa Rhoda Nur. Hun og Ahmed ønsker seg flere flerspråklige lærere og mener flere elever har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. I litt over en time snakket Halvorsen med Bjørnholt-lærerne. Mange var opptatt av å få en mer praktisk matematikkundervisning. De fikk støtte fra Halvorsen som repliserte at det er i dette faget flest elever sliter. Bare de hører ordet matte så går rullgardinen ned, sa hun. Andre temaer var bruk av sommerskole for å bedre elevens ferdigheter i fag og tiltak for å bedre elevenes motivasjon. Det siste temaet har Halvorsen nylig deltatt på seminar om på Litteraturhuset i Oslo, samme dag resultatene fra Elevundersøkelsen ble presentert. Undersøkelsen viser blant annet at et godt forhold til læreren betyr mye både for elevenes trivsel og i neste instans også læringsutbyttet. Se også s i dette nr. Opp til 11 timer i barnehagen > Barn oppholder seg lenger og lenger i barnehagen, helt opp til 11 timer per dag. Ifølge Utdanningsforbundet Hordaland er det de yngste barna som er lengst i barnehagen. Nå blir det trolig innført makstid i Bergen. Flere steder i landet kan nå få makstid i barnehage. Nylig bestemte Kristiansand kommune at barn bare får være i barnehagen i åtte timer per dag, totalt 40 timer i uken. Men ni timers dager i barnehagen er mer og mer vanlig her i landet. Jeg synes ikke barn burde ha lenger arbeidsdag enn det voksne har, sier Nina Beate Jensen, kontaktperson for barnehage i Utdanningsforbundet Hordaland, til NRK. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall barn som er over 40 timer i uken i barnehagen er nesten doblet på sju år. Nei til barneskoletanter Bayern har 2000 arbeidslause barneskolelærarar, men manglar lærarar til allmennfag i vidaregåande. Å la grunnskolelærarar arbeide i vidaregåande er likevel ikkje populært, ifølgje Zeit.de. [10.11.] Forvirring om forskjellen på drivhuseffekt og global oppvarming Nesten alle veit kva global oppvarming tyder, men berre halvparten kjenner den riktige definisjonen av drivhuseffekt. Det kjem fram i ei spørjeundersøking som vart presentert på Språkrådets konferanse Språkdagen [10.11.] Ungdommens kritikerpris med rekordstor jury En rekordstor jury på 230 ungdommer gyver i disse dager løs på en bunke bøker nominert av en jury fra Kritikerlaget, ifølge en pressemelding fra Foreningen!les. [09.11.] Vikarbruken i skolen øker Vikarbruken i skolen øker, viser tall P4 har hentet inn. I Oslo er den blitt fordoblet i løpet av få år. [08.11.] Over 30 millioner kroner til norsk leksikon på nett Sparebankstiftelsen DNB Nor, Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Nasjonalbiblioteket og universitetene går sammen om å skape den nye digitale kunnskapsbasen Norsk nettleksikon, ifølge en pressemelding fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. [03.11.] 8

9 > Barnehage Må betale tilbake tilskudd Espira Torsbergskogen barnehage i Drammen må betale tilbake kroner i statlig driftstilskudd. Tekst: Kirsten Ropeid > Fylkesmannen i Buskerud har krevd at barnehagen betaler tilbake driftstilskudd for august og september i fjor. Etter fylkesmannens mening har barnehagen innrapportert for høyt antall barn. Barnehagen har klaga vedtaket til Kunnskapsdepartementet, men har nå fått avslag. I klagen skriver Espira at andre fylkesmenn ikke har krevd tilbakebetaling i liknende saker. Espira har 64 barnehager i Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Oppland, Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Østfold. Rådgiver Anne Christensson Hermansen hos fylkesmannen i Buskerud husker ikke umiddelbart saka om Torsbergskogen når Utdanning ringer. I de drøyt tre åra jeg har hatt denne jobben har jeg hatt mellom 15 og 20 klager lik denne. Kunnskapsdepartementet har gitt meg støtte i alle unntatt én, sier hun. Når private skoler blåser opp elevtallet, er vi svært raske med å snakke om snusk. Bør vi det med barnehager også? Jeg har ikke sett det på den måten. Men da jeg begynte her, så jeg at det var lite rutine rundt tilbakebetalingskrava. Jeg har sjøl lagt vekt på å følge intensjonen i rundskrivet om dette, og jeg har som sagt fått støtte for min oppfatning i departementet. I rundskrivet står det at barna skal telles 15. desember ved innrapportering til det offentlige Kostra-registret, og det er dette tallet tilskuddet beregnes ut ifra. Men endringer på to barn eller mer skal meldes. Og det kan se ut som om det er ved endring at regelverket virker uklart, og en del barnehager fører opp for mange barn. For små familiebarnehager kan i det hele tatt mye av regelverket framstå som ganske overveldende. Men et firma som Espira burde kunne ha oversikt. Hva tenker du om at Espira i sin klage sier at andre fylkesmenn godtar en telling som Fylkesmannen i Buskerud ikke godtar? Det er naturligvis et mål at statsforvaltninga skal være entydig. Men jeg kan ikke endre en praksis jeg har fått bekrefta er i tråd med regelverket, sier Anne Christensson Hermansen. Hoder eller utgifter Spørsmålet er om vi skal telle hoder eller utgifter, sier direktør for forretningsutvikling i Espira, Tore Nedland til Utdanning, og tar et eksempel: I forbindelse med skolestart slutter tjue seksåringer i barnehagen. De blir erstatta av ti småbarn, fordi ett barn under tre år krever samme resurser som to over tre. Skal vi da si at det er blitt ti barn mindre, eller skal vi konkludere med at det ikke er skjedd noen endring. Dette er uklart, sier han. Nedland forteller at fylkesmannen i Akershus for et par år siden konkluderte slik fylkesmannen i Buskerud nå har gjort, men gikk tilbake på dette etter dialog med Espira. Kan private barnehager tjene penger på å spekulere i denne uklarheten? Nei. Ville vi spekulert, hadde vi gitt blaffen i å sende inn endringsmeldinger, og det gjør vi ikke. Men både vi og tilsynsmyndighetene er pålagt å bruke skjønn når vi vurderer. Det spesielle i situasjonen i Drammen er at fylkesmannen ønska å gjøre dette mer spesielt enn det har vært gjort før, sier Tore Nedland. Fylkesmannen krever at en privat barnehage i Drammen betaler tilbake deler av driftstilskuddet for i fjor. Ill.foto: Inger Stenvoll kort fra kloden > Wales Skular får ransake elevar > Skular i Wales får frå no av bruke både metalldetektorar og kroppsvisitering av elevar for å hindre at dei tek med seg våpen på skulen. Det er kvalifiserte tryggingsfolk som skal stå for kontrollen, skriv South Wales Evening Post. For nokre veker sidan vart ein lærar i byen Swansea skoten i andletet av ein 13-årig elev. > Sverige Færre lærarar i profitt-skular > I Sverige er talet på lærarar per elev lågare i private skular som vert drivne med krav om forteneste enn i andre skular, rapporterer Lärarnas Tidning. Statistikken, som er utført av Lärarförbundet, viser at det går 6,8 lærarar på 100 elevar i skular med krav om forteneste, samanlikna med 8,6 i skular som vert drivne etter idealistisk grunnlag. I kommunale skular er det gjennomsnittleg 7,9 lærarar per 100 elevar. > Tyrkia Minister tok grep om øyrering > For eit halvt år sidan tok den tyrkiske læraren Cuma Toygar imot utfordringa frå ein elev i ein time der temaet var respekt for å vere annleis: Han byrja å gå med ein ring i øyret. Guvernøren i Manisa-provinsen oppdaga ringen rett før han skulle gje Toygar ein pris for attvinning av batteri. 48-åringen fekk valet mellom å ta av ringen eller å bli overført til ein landsbyskule. Men for Toygar var ringen eit symbol for grunnleggjande rettar, og han nekta. No har utdanningsminister Nimet Çubukçu gjort det klart at ei tvangsoverflytting er uaktuelt. Ingen skal bli eit offer på grunn av det dei har på seg, seier han til avisa Radikal. 9

10 aktuell profil!! Kven: Gry Nergård (44) > jurist Aktuell med: Nytt forbrukarombod Pynteglad ombod Det nye forbrukarombodet har til kvar tid sju ulike lipgloss i veska. Tekst: Kirsten Ropeid FOTO: Bjørn-Eivind Årtun > Det er ikkje av di ho driv si eiga vesle forbrukartest av kosmetikk. Det er av di ho likar å sjå godt ut, seier dei som kjenner ho. Men så legg dei til at av alle som har sju lipgloss i veska, er Gry Nergård den minst jålete. Jordnær, liketil, energisk og veldig mye trønder er orda som kjem først når vi ber om ein karakteristikk av det nye ombodet. Utnemninga av Nergård var ikkje særleg overraskande, for ho har fungert i stillinga sidan Bjørn Erik Thon i sommar takka for seg som forbrukarombod og vart direktør i Datatilsynet. Nergård har arbeidd hos Forbrukarombodet sidan I tiltaksplanen for 2010, som altså må ha blitt laga i fjor, før ho vart både fungerande ombod og retteleg ombod, står det at avdelingsleiar Gry Nergård har ansvar for to av dei tolv områda i planen. Det er «Helse» og «Utdanning og andre springande avtalar». Det tyder at vi har fått eit forbrukarombod med spisskompetanse på privatskolar. I tiltaksplanen heiter det: «For dei fleste kommersielle utdanningstilbod blir det stilt krav til fagleg innhald. Likevel blir det ikkje stilt krav om kontraktar eller innhaldet i slike kontraktar som regulerer elevens rettar og plikter, noko som etter Forbrukarombodet si vurdering er ein svakheit ved det kommersielle utdanningstilbodet og stiller mange elevar i ein svært ugunstig situasjon. At dette er eit reelt problem for forbrukarar, går fram av at Forbrukarombodet får stadige klagar på private skular sine avtalevilkår.» Med «andre springande avtaler» er særleg treningssentre nemnd. Og her er Gry Nergård på heimebane. Eller, eigentleg ikkje, heimebanen er handballbanen til klubben Jardar ved Slependen i Bærum i Akershus. Ho var med på laget frå klubben som spelte veteran- NM i Trondheim ved siste månadsskifte. Dessutan har ho to gutar som skal av garde til både heimebaner og bortebaner i mange idrettar. Men det spørst om ikkje Lerkendal er den viktigaste heimebanen. Det som har skjedd der, må alltid kommenterast grundig med andre trønderar på kontoret dagen etter hendingane. Men med mosjon, trening og idrett, der er ho heime. Likevel er det ikkje dette det nye ombodet svarar på spørsmål om kva ho vil prioritere å arbeide med. Ho svarer heller ikkje arbeidet med å stille offentlege godkjenningskrav til utøvarar av alternativ medisin, som er eit prioritert område under «Helse» i forbrukarombodet sin tiltaksplan. Det viktigaste, seier ho i fleire intervju ved tilsetjinga, er dei sakene som betyr mest økonomisk for forbrukarane. Med andre ord: finans og bustad. Det er store, tunge saker å arbeide med for Forbrukarombodet, men det er også her forbrukarane underteiknar dei store og tunge kontraktane. Dessutan har Gry Nergård trekt fram tvilsame mobiltenester. Der gjekk ho sterkt ut i ei høyringsfråsegn til Samferdsledepartementet allereie som fungerande forbrukarombod. Vi kan ikkje akseptere at innhaldsleverandørar og teleoperatørar kan tene hundretusenvis av kroner på å sende overtakserte meldingar som folk aldri har bede om, uttalte Forbrukarombodet og meiner det må vere strengare krav til avtalar ved kjøp av mobile tenester. At barn og unge skal kunne nytte moderne teknologi som mobiltelefonar og data utan samtidig å bli utnytta, økonomisk eller på anna vis, er også noko ho trekk fram. Særleg er ho oppteken av koplinga mellom Facebook og reklame. Her har Forbrukarombodet alt starta eit samarbeid med forbrukarstyresmaktene i Norden. Dessutan vaktar ho EU-lovgivinga, som kan få store konsekvensar for norske forbrukarar personar kontakta Forbrukarombodet i fjor, og talet har auka for kvart år den siste tida. Dei klagar på seine tog, på parkeringsbøter, på for mye reklame i postkassa og mye meir. Gry Nergård tar klagene som eit teikn på at ombodet har stor tillit. Så er det opp til ombodet å få ballen i mål. «Vi kan ikkje akseptere at innhaldsleverandørar og teleoperatørar kan tene hundretusenvis av kroner på å sende overtakserte meldingar som folk aldri har bedt om.» 10

11 Benjaminprisen mot rasisme og diskriminering Meld inn kandidater på Les mer om prisen, og om hva din skole kan gjøre i arbeidet mot rasisme på Prisen deles ut på den internasjonale minnedagen for Holocaust, 27. januar. Frist

12 Elevene Sidar Baran, Melih Celik, Bedran Atas og Eyup Yayan går alle på 2. trinn på Saupstad skole. De følger interessert med når lærer Jorunn Helene Skotvoll underviser. Saupstad er mottaksskole og det legges stor vekt på språkopplæringen. Vil gi flerspråklig nye muligheter

13 tema. Forskning har avdekket store variasjoner i språkopplæringen i barnehager, skoler og voksenopplæring i Norge. I Østberg-utvalgets innstilling «Mangfold og mestring» foreslås 260 tiltak fra barnehage til voksenopplæring. Saupstad skole i Trondheim har allerede tjuvstartet med noen av dem. Side > e barn

14 tema. flersråklighet Tekst: Marianne Ruud, Foto: Leif Arne Holme Trøndersk tjuvstart Språkforskere hevder det tar fem til sju år å lære seg et nytt språk. For å bedre språkopplæringen har Trondheim kommune tjuvstartet med noen av Østberg-utvalgets tiltaksforslag. Tidlig innsats er en nøkkel. > Flerspråklighet er en ressurs for samfunnet og en verdi i det internasjonale arbeidsmarkedet. Derfor er flerspråklig og tospråklig bedre begreper enn minoritetsspråklig og fremmedspråklig, sa utvalgsleder Sissel Østberg da hun leverte innstillingen «Mangfold og mestring» til kunnskapsminister Kristin Halvorsen 1. juni. Østberg-utvalgets fem forslag til hovedsatsingsområder er: tidlig innsats, langvarig andrespråkopplæring, flerspråklighet som verdi, kompetansebehovet i opplæringssektoren og å påse at læreplaner, lover og regler følges. Godt i gang Ringen barnehage, Saupstad skole og Åsheim ungdomsskole i Trondheim er godt i gang med å takle et økende antall flerspråklige barn. Noen tiltak er rettet mot flerspråklige, mens flere pedagoger per barn retter seg både mot flerspråklige og kommer alle barn til gode. Ringen og Saupstad har rundt 60 prosent elever med flerspråklig bakgrunn. Åsheim ungdomsskole har rundt 20 prosent flerspråklige elever. Saupstad og Åsheim er to av byens i alt seks mottaksskoler og har derfor et særlig ansvar for nyankomne. Ringen barnehage er sammen med Saupstad skole med i et språkprosjekt som skal lette overgangen fra barnehage til skole. Et nytt kartleggingsverktøy, der målet er tidlig innsats, prøves ut parallelt i barnehagen og på skolen. Saupstad skole prøver ut utvidet skoledag med mangfoldige aktiviteter ute og inne. Skolen tilbyr også gratis frokost og fysisk aktivitet, dessuten morsmålsopplæring, særskilt norskopplæring, leksehjelp og norskkurs for mødre. Elevene snakker rundt 30 språk. Mottaksskolene har ansvar for de tospråklige lærerne som reiser rundt til skoler etter behov. For å styrke morsmålsopplæringen og norskopplæringen ved Åsheim ungdomsskole har noen av lærerne der laget læremidler på flere språk. Skolen tilbyr fordypning i morsmål og har holdt kveldskurs i morsmål som andre fremmedspråk. Bedre språk bedre overgang Terje Nilsen er enhetsleder for barnehagene Ringen og Saupstad, som i høst ble slått sammen til Saupstadringen barnehager, med til sammen 133 barn, hvorav 85 går i Ringen. Saupstad i utkanten av Trondheim har mange blokker og noen hus. Her bor det mange innvandrere. «Mer mangfold og mer flerkultur enn noen gang», heter det på Saupstadringen barnehagers nettside. Litt over halvparten av barna her har flerspråklig bakgrunn, og antallet øker, forklarer Nilsen. Den største gruppen har kurdisk bakgrunn, kommer fra Tyrkia og morsmålet er kurmanchi, et nordkurdisk språk. Barnehagen satser på bedre språkopplæring og deltar i prosjektet «Bedre språk» Dette er et samarbeid mellom skolene Saupstad og Kolstad og barnehagene Ringen, Huseby og Kolstad. NAFO, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ved Høgskolen i Oslo, bidrar også. «Bedre språk» skal øke språkkompetan- Fakta innvandrere i Norge > Ved inngangen til 2010 var det innvandrere i Norge fra 216 land. Det bor innvandrere i alle landets kommuner. Oslo har størst andel med I Sør-Trøndelag bor det rundt Innvandrere kan deles i arbeidsinnvandrere, flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Nær halvparten har bakgrunn fra Europa. Rundt er fra Asia, rundt er fra Afrika, og rundt er fra Sør- eller Mellom- Amerika. Kilde: SSB. Språk må ikke brukes for å ekskludere andre barn, sier Terje Nilsen i Ringen barnehage. 14

15 uansett bakgrunn. Samtidig passer vi på at språk ikke brukes til å ekskludere andre barn. Det gjelder både norskspråklige og flerspråklige. Av og til kan språk være et maktmiddel. Det skjer når barna bruker ufint språk eller snakker nedsettende om andre uten at de voksne eller barna som er der forstår språket, sier Nilsen. Elevene Amanda Granhus og Leah Kristine Obam går på 1. trinn på Saupstad skole. De bruker biblioteket aktivt. Amanda har funnet en bok om sjøstjerner. Leah leser om «Gubben, katten og hanespetakkelet». sen. For å bedre foreldresamarbeidet tilbys også kurdiske mødre språkkurs på skolen, forteller prosjektleder og spesialpedagogisk koordinator Renate Gåsvik i Saupstadringen barnehager. Bedre overgang fra barnehage til skole er et annet mål med «Bedre språk». Vi prøver ut det svenske kartleggingsverktøyet Nya SIT. Barn fra 4 til 7 år deltar. Systematisk begrepstrening er blant annet iverksatt, forklarer Gåsvik. Ønsker seg flere voksne og flere pedagoger per barn De første flerspråklige barna kom hit på begynnelsen av 1980-tallet. Den gangen kom barna til vietnamesiske båtflyktninger, sier Nilsen, som har jobbet i samme barnehage siden 1979, siden 1986 som styrer. I barnehagen snakkes det ulike språk. I vår barnehage har vi etter hvert mye erfaring med barn fra ulike kulturer. Erfaringene er noe vi tar med oss i arbeidet med språkprosjektet. Vi har også en flerspråklig førskolelærer og to flerspråklige barne- og ungdomsarbeidere ansatt her, sier Nilsen. De jobber med begrepstrening og kan også tolke i noen situasjoner. På spørsmål om hvilke tiltak Nilsen og Gåsvik ville satt inn nå, kommer det raskt flere voksne per barn og helst flere pedagoger. Det er store variasjoner i barnas språkferdigheter både på norsk og morsmål. For oss er det viktigste at vi møter alle barn med respekt Tett samarbeid Saupstadringen barnehager samarbeider tett med Saupstad skole. Skolens rektor Inger Sagen Hasselø forteller om Saupstadmodellen, et forsøk med utvidet skoledag som kom i gang i 2007, nå utvidet til I modellen legges det vekt på tilpasset opplæring og språkopplæring. Økt læringsutbytte og sosial utjevning er viktige mål. Elevenes lese- og skriveferdigheter skal styrkes i samarbeid med Nasjonalt senter for skriving. Samarbeidet med foresatte og lokalmiljøet er med i modellen. Ett tiltak er å la elever lese for eldre. Økt bruk av biblioteket er også vesentlig, sier Sagen Hasselø. I et rom ved siden av biblioteket gir tospråklig lærer Ømer Erdem leksehjelp på kurmanchi og norsk. Elevene Ahmed Tuch og Kristoffer Jacobsen Hokstad er glade for leksehjelpen. De går på 4. trinn. I et annet rom er lærer Jorunn Skottvoll i gang med språkopplæringen av fem elever på 2. trinn. De lener seg interessert over bordet og enser knapt fotografen. På Saupstad skole er veggene dekorert med elevers kreative arbeider. Og selv om en del av elevene sitter i åpent landskap, er det ro og orden. Støynivået er lavt. Samarbeidsprosjektet om bedre overgang fra barnehagen opplever Sagen Hasselø som nyttig. Informasjonen barnehagen gir, gjør det enklere å tilpasse undervisningen på skolen. Nå ønsker Hasselø å få til et lignende prosjekt rettet mot ungdomstrinnet. Norskkurset for tyrkiske mødre er så populært at det er kamp om plassene. Her har jungeltelegrafen fungert, sier Sagen Hasselø. Seks mottaksskoler I Trondheim kommune har tre grunnskoler og tre ungdomsskoler ansvar for å være mottaksskoler for nyankomne innvandrere i skolealder. I det inngår også ansvaret for de tospråklige lærerne som alle skoler kan benytte seg av. Elevene spres på seks skoler for at de skal få et skoletilbud nært bostedet, sier Inger Hilstad, rektor på Åsheim ungdomsskole i Trondheim. Hilstad forteller at nyankomne elever kun har krav på å være på mottaksskolen i inntil ett år, men at det likevel åpnes for en viss fleksibilitet. Enkelte elever trenger mindre enn ett år før de overføres til en klasse, andre har behov for mer tid. Årsaken er ulik botid i Norge og skolebakgrunn fra hjemlandet, forklarer Hilstad. Samtidig understreker hun at nyankomne har tilhørighet til ett skoletrinn fra første skoledag. > 15

16 tema. flersråklighet Elevene (f.v.) Manal Ali, Tamana Hayran, Heda Bekhoeva, Solin Hassan, Bishnu Kafley og Nina Hakimi koser seg i lunsjen. De går i mottaksgruppe på Åsheim ungdomsskole. Rektor Inger Hilstad stortrives med å jobbe på en skole med flerspråklige elever. For at de raskt skal få møte medelever på samme trinn, har de flerspråklige elevene kroppsøving og praktisk-estetiske fag med andre elever, mens grunnleggende norsk og tospråklig fagopplæring gis i mottaksgruppa. Noe undervisning kan også tilrettelegges i de vanlige klassene. Enkelte gis morsmålsopplæring etter en individuell språkkartlegging. Når læreren vurderer at elevene fungerer bra i klassen, kan de overføres til hjemmeskolen. Men ønsker noen å fortsette på Åsheim, får de mulighet til det. Ved behov kan elever få morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring også på hjemmeskolen, sier Hilstad. Noen elever tar morsmål som fordypning. Andre har morsmål som andre fremmedspråk. ende skole: Ved Tiller videregående skole er de gode til å legge til rette for flerspråklige elever. Det har ført til lavere frafall, forklarer Hilstad. Hun skryter også av egne læreres innsats med å lage læremidler på en rekke språk. Vi har stor pågang fra andre skoler som har kjøpt læremidler av oss, sier hun. I lunsjen passerer Utdanning noen jenter fra mottaksklassen. De trives på tvers av språkgrensene og svarer straks ja når fotografen vil ta et bilde. Vi får også bli med inn i klasserommet. Vi har tilbudt elever språkkurs i russisk, bosnisk, arabisk, kinesisk og vietnamesisk. Kursene er frivillige, foregår på kveldstid og er veldig populære. Men i år er budsjettet for stramt til å fortsette, sier Hilstad. Noe hun beklager. Kursene er gitt i samarbeid med NAFO. Kristins time med lærere Nylig inviterte kunnskapsminister Kristin Halvorsen seg selv til Bjørnholt ungdomsskole i utkanten av Oslo, som har rundt 60 prosent flerspråklige elever. Hun ønsket innspill fra lærere til den kommende stortingsmeldingen om ungdomstrinnet. Også Østberg-utvalgets forslag ble tema på møtet. De tospråklige lærerne Rhoda Nur og Khalil Ahmad driver skolens språksenter, som gir elevene støtte både til morsmål og norsk. Rhoda Nur bistår elever på somali og arabisk. Khalil Ahmad bistår elever på urdu og punjabi. Rhoda Nur sa Trondheim trenger ikke bussing I fjor hadde 56 av 125 grunnskoler i Oslo et flertall av elever med et annet morsmål enn norsk. Seks skoler hadde over 90 prosent flerspråklige. Derfor har politikerne diskutert bussing av elever og flytting av skolegrenser. Begge deler er avvist av skolebyråd Torger Ødegaard. I midten av oktober vedtok bystyret å fortsette som før. I Trondheim har politikerne tenkt mer langsiktig i bosettingspolitikken. Derfor har vi ikke den samme konsentrasjonen av flerspråklige elever på skolene her, sier Hilstad. Åsheim vil også lette overgangen til videregå- Renate Gåsvik vil ha flere pedagoger i barnehagen. Rektor Inger Sagen Hasselø inkluderer skolens nærmiljø i Saupstadmodellen. Khalil Amad og Rhoda Nur vil gjerne ha flere flerspråklige kolleger på Bjørholt skole. 16

17 Det kan ta tid før flere enn Rabia og Selin i Ringen barnehage får nyte godt av Østbergutvalgets forslag. til Kristin Halvorsen at norsk er grunnlaget for å klare seg i alle andre fag og at språkopplæringen derfor er avgjørende. De to kan gjerne tenke seg flere flerspråklige lærerkolleger og mener flere elever har behov for morsmålsopplæring. Agneta Bolinder vil gi flere rett til morsmål. Foto: Marianne Ruud Dissens om morsmålsopplæring Østberg-utvalget får bred støtte for sine forslag i de rundt 100 høringssvarene som kom før høringsfristen 1. november. Utdanningsforbundets sentralstyre, som møttes 3. november mente at «Mangfold og mestring» er et grundig og faglig solid arbeid. Det er bra at utvalget har en så positiv tilnærming til flerspråklighet og kulturelt mangfold, sa sentralstyremedlem Steffen Handal. De roste Agneta Bolinder, Utdanningsforbundets medlem i utvalget, og spesialkonsulent Einar Ove Standal, som har skrevet høringsuttalelse etter innspill fra fylkeslagene. Det aller viktigste for utvalget har vært å vektlegge flerspråklighet som ressurs. Språkopplæringen må holde god kvalitet og lærere, skoleledelse, og skoleadministrasjon lokalt og sentralt må tilbys kompetanseutvikling. Morsmål har i seg selv en språkverdi. Derfor må elevenes flerspråklige kompetanse tas i bruk mer enn i dag, mener Bolinder. Utvalget delte seg i synet på morsmålsundervisning. Bolinder, som tilhører mindretallet, ønsker at morsmålsopplæringen prioriteres høyere. Utvalget anbefaler økt bruk av morsmålsopplæring for å støtte elever som får særskilt norskopplæring. Men retten til morsmålsopplæring er det dissens om. Flertallet mener morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring brukes for lite i dag, men de vil at tilbudet kun skal gis ved behov. Mindretallet ønsker en generell individuell rett til morsmålsopplæring både i grunnskolen og i videregående opplæring. Flertallet frykter at en generell individuell rett kan bli vanskelig å gjennomføre i deler av landet. De vil i stedet åpne for morsmål som alternativ til, eller i tillegg til, annet fremmedspråk gjennom hele skoleløpet. Delt i synet på grunnleggende norsk Flertallet i utvalget foreslår at den nye læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter i hovedsak brukes for elever som har rett til særskilt norskopplæring. Et mindretall vil at læreplanen i grunnleggende norsk skal være obligatorisk. Siden norskplanen er krevende for mange, anbefaler utvalget at en arbeidsgruppe gjennomgår norskplanen, slik at språklæringsog andrespråkperspektivet integreres bedre. Utvalget vil ha opplæring i andrespråk og flerkulturelle perspektiver inn i alle fag, inkludert lederopplæringen. Kontantstøtten foreslås utfaset og erstattet med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn 20 timer per uke. Nasjonale modeller for innføringstilbudet tilpasset den enkelte elev foreslås. Utvalget anbefaler at opplæringsloven utvides og endres for å tydeliggjøre og hjemle organisering og praksis i opplæringen av flerspråklige, og voksenopplæringen trenger et løft. Forslaget om bussing og flytting av skolegrenser i Oslo har vært tatt opp: Utvalget har ikke konkludert, men vi har ingen tro på bussing. Det viktigste er at elevene får et godt tilbud der de går. Flytting av skolegrenser kan være fornuftig, men en grundigere analyse må til, sier Bolinder. Sentralstyret i Utdanningsforbundet mener en mer ambisiøs pedagognorm i barnehagen og en minstestandard for lærertetthet i skolen kan bidra til bedre språkopplæring og integrering. Vi må få fram at det å investere i forebyggende tiltak er god samfunnsøkonomi på sikt, sa leder Mimi Bjerkestrand. Sentralstyret sier samtidig at behovet for økonomiske ressurser er underkommunisert og at forslag til nye styringssystemer mangler. Politiske prioriteringer På spørsmål fra Utdanning om hvorfor utvalget ikke har prioritert hardere blant de 260 tiltakene, sier Østberg: Vi ville ikke prioritere tydeligere fordi vi ønsket fokus på overordnete perspektiver og en helhetlig forståelse av hva dette dreier seg om. > Men noen prioriteringer har vi foretatt, sier hun og ramser opp: satsing på økt barnehagedeltakelse, økt praktisering av retten til særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring, nytt frivillig morsmålsfag, flerkulturelle perspektiver i alle fag, innføringsklasser, og et voksenopplæringsløft. Kompleksiteten i kostnadsberegningene gjorde at utvalget ikke ville bruke mer tid enn nødvendig på dette. Utvalget vurderte økonomiske aspekter, men uten detaljerte beregninger fordi dette vil dreie seg om politiske prioriteringer. Innstillingen havner ikke i en skuff Noen tiltak har en pris, andre har med organisering å gjøre, sier Lisbet Rugtvedt. Arkivfoto: Inger Stenvoll Statssekretær Lisbet Rugtvedt sier til Utdanning at Kunnskapsdepartementet ikke har bestemt seg for om det skal lages en stortingsmelding om flerspråklig opplæring. Det er for tidlig å si hva regningen blir på, sier Lisbet Rugtvedt. Foto: Marianne Ruud > Men temaet er så viktig at jeg kan garantere at innstillingen ikke vil havne i en skuff. Vi vil uansett komme tilbake til Stortinget. Når det gjelder økonomi, må vi først bestemme oss for hva vi ønsker å gjennomføre. Deretter må vi beregne kostnader og lage forslag til budsjett. Det skal vi gjøre, lover Rugtvedt. 17

18 litt av hvert. Norges beste rørleggerlærling Bjørn Øyvind Kronstad. Foto: Norske Rørleggerbedrifters Landsforening > Norges beste rørleggerlærling heter Bjørn Øyvind Kronstad og kommer fra Buskerud. I tillegg til Norgesmestertittelen kan Kronstad, som til daglig jobber i Hurum Rør AS, smykke seg med karakteren bestått meget godt på Svenneprøven. Sammen med fire andre kandidater konkurrerte Kronstad forrige uke under Yrkes-NM på Lillehammer i midten av oktober. I tillegg til å delta i NM har rørleggerkandidatene avlagt svenneprøven live foran publikum, opplyser Norske Rørleggerbedrifters Landsforening i en pressemelding. Samtlige kandidater besto og kan nå smykke seg med fagbrevet. Rørleggerfagets kandidater besto av fire gutter på 20 år og ei jente på 21 år. De kommer fra Trondheim, Bryne, Lillehammer, Molde og altså vinneren Bjørn Øyvind Kronstad fra Sætre. Jeg konkurrerte med fire utrolig dyktige deltakere, og det gjør at det smaker ekstra godt med seier, sier Bjørn Øyvind. De fem rørleggerlærlingene har siden søndag jobbet med den utdelte oppgaven: bygg et varmeanlegg og et sanitæranlegg etter plantegning. Deltakerne fikk utdelt hver sin tomme stand, verktøy, nødvendig materiell, samt plantegninger av oppgaven. «Utdanning kostar pengar. Men det gjer òg kunnskapsløyse.» Claus Adolf Moser (1922 ) tysk-britisk statistikar Bjørn angreip skule > Vaktmeisteren vart skadd då ein bjørn tok seg inn på ein skule i Yamagata-fylket i det sentrale Japan. Mannen prøvde først å redde seg unna bjørnen ved å springe inn på skulen, men bjørnen knuste ei glasdør og kom etter. Til slutt klarte dei tilsette å stengje bjørnen inne i ein av skulebygningane til spesialtrente jegerar kom og avliva dyret. I haust har det vore etter måten mange tilfelle der bjørnar har kome tett inn på folk i Japan. Ifølgje ekspertar har den varme sommaren ført til mangel på favorittretten eikenøtter, og det får bjørnane til å leite etter mat nær menneske, skriv det russiske nyhendebyrået Ria Novosti. Trondheim er Årets barne- og ungdomskommune 2010 > Kommunen er kjent for å ha en tett dialog med barne- og ungdomsmiljøet, uttaler juryen. Vinneren kjennetegnes av langsiktig planlegging, godt samspill mellom tjenester, tett dialog med barne- og ungdomsmiljøet og nytenkning innen kommunens oppvekstmiljø, heter det i juryens begrunnelse. Barn har rett til å bli hørt og sett. Årets barne- og ungdomskommune skal ta barn og unge på alvor og være en kommune som lykkes i å skape et inkluderende oppvekstmiljø hvor barn og unge får delta og utvikle seg. Trondheim kommune har vist at tjenestene blir bedre av å lytte til ungene, sa barne-, likestillingsog inkluderingsminister Audun Lysbakken da han kunngjorde vinneren. Det bor barn og unge under 18 år og 148 ulike nasjonaliteter i Trondheim kommune. Kommunen får ros for å involvere personer i sin utvikling av tjenester. De er i tett kontakt med befolkningen og tilbyr informasjon på flere språk. Kommunen har jobbet for å øke kultur- og fritidstilbud lokalt, slik at flere barn kan delta. I juryens begrunnelse står det videre: «Årets barne- og ungdomskommune er en storby med de utfordringer det medfører. Kommunens størrelse gir i seg selv mulighet til å være en kommune med et variert kultur- og fritidstilbud. Juryen mener at kommunen i vesentlig grad har bidratt til å styrke oppvekstmiljøet. Kommunen har et aktivt og velfungerende innflytelsesorgan for ungdom, som etter eget utsagn har utviklet seg fra å være en høringsinstans til å bli en premissleverandør.» Trondheims byvåpen 18

19 Pugger uten å forstå Får plager av PC > Mange elever i videregående skoler i Sverige driver med mekanisk regning uten egentlig å forstå hva de lærer. Det viser en undersøkelse som svenske Skolinspektionen har gjort ved 55 videregående skoler. Prosjektleder Monica Gillenius sier at mange elever ikke får de rette forutsetningene for å forstå matematikk, og risikerer dermed å miste nødvendig kunnskap for å kunne fungere i et yrke. Innholdet i de fleste av de 150 skoletimene vi besøkte, kan best beskrives som mekanisk regning. Undervisning som gir eleven innføring i praktisk problemløsning og matematisk kreativitet, mangler. Resultatet er at elevene lærer regler utenat, uten å forstå hva de gjør og hvorfor. Det kan føre til at eleven ikke engang reagerer dersom løsningen er feil, sier Gillenius. Skolinspektionen har undersøkt 55 videregående skoler for å se om lærerne følger læreplanen, og det viser ser at flertallet av elevene ikke får undervisning i hele matematikkpensumet, men kun i visse deler. Mange elever er understimulerte og synes matematikk er kjedelig. Undersøkelsen har resultert i en rapport hvor hver enkelt skole har fått en liste med anbefalinger og tiltak som bør iverksettes. Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Nationellt Centrum för Matematikutbildning (NCM) ved Göteborgs universitet og Umeå Forskningscentrum för Matematikdidaktik (UFM) ved Umeå universitet. Av Paal M. Svendsen > Lange skoledager foran PC-en gir røde øyne, svie, dobbeltsyn og svimmelhet, viser ny undersøkelse som er utført av avgangsstudenter ved Avdeling for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud, som en del av optikerstudentenes bachelorgrad. Undersøkelsen omfatter 80 elever i første klasse ved Kongsberg videregående skole, og er den første i sitt slag i Norge, ifølge det oppdragsfi nansierte byrået Newswire. Et stort fl ertall av elevene bruker PC opptil seks timer hver dag på skolen, i tillegg til fl ere timer på fritiden. På spørsmål om de kan bli slitne i øynene av å sitte lenge foran skjermen, svarer syv av ti elever bekreftende. Jobbing med PC i lang tid kan føre til øyesvie, kløe, tørre øyne, røde øyne, synstretthet, tåkesyn, dobbeltsyn og hodepine. Skoleelever bruker PC som arbeidsverktøy i fl ere fag, og de er dermed like utsatt for plager som voksne i arbeidslivet, sier optiker Åsne Elvesæter, som har ledet studentprosjektet. Hun gir følgende råd om rutiner ved arbeid med PC: For stasjonære PC-er bør avstanden til skjermen være cm. En arbeidsavstand på minimum cm anbefales for bærbare PC-er. Ved bruk av bærbar PC anbefales også å velge et arbeidssted hvor blending og refl ekser i skjermen unngås. Individuelt tilpassede stoler og pulter, spesielt i rom med stasjonære PC-er. Mulighet til å regulere lysnivå og blending. Jevnlige pauser og varierte arbeidsoppgaver. Best med ekstern mus, tastatur og skjerm ved langvarig bruk av bærbar PC. God luftkvalitet og lavt støynivå. La stå! Oppdag mulighetene bli inspirert! På trafikkogskole.no finner du oppgaver, spill, filmer, quiz og relevante undervisningsopplegg for både barne- og ungdomstrinn. Liker du å bruke digitale læringsressurser? Trenger du flere måter å formidle trafikkopplæring på? Vil du jobbe tverrfaglig og trenger nye idéer? Da er trafikkogskole.no noe for deg! I disse dager lanseres en rollespillmodul på trafikkogskole.no som utfordrer elevene til å ta valg i trafikken og oppleve konsekvensene. 19

20 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om solidaritet i praksis. Solidaritet over all forventning «Èn kan ikke redde alle, men alle kan redde én» ble slagordet i tre år for en klasse som i vår gikk ut av Bekkestua ungdomsskole i Bærum i Akershus. I løpet av skoletida samlet de inn 1,5 millioner som ble til to skoler i Ecuador. Nå er en ny 8. klasse i gang. Tekst: Lena Opseth > Elevene forpliktet seg til å samle inn kroner, men fikk inn nærmere 1,5 millioner! sier sosiallærer Eivind Hiorth til Utdanning. Det var hans idé å opprette en internasjonal solidaritetsklasse (IS-klasse) ved Bekkestua ungdomsskole. Etter å ha vært ungdomsskolelærer i nærmere 30 år, samt drevet ungdomskor en årrekke, syntes han ungdommen ble mer og mer navlebeskuende. Han ønsket å opprette en klasse med fokus på verden rundt seg og på solidarisk hjelpearbeid. Han fikk med seg inspektør Andreas Dybwad, og de to fikk etter hvert gehør for å starte et prosjekt ved skolen. Vi valgte Ecuador i Sør-Amerika som landet vi ville jobbe med. Og vi valgte å jobbe sammen med den Norad-støttede bistandsorganisasjonen Misjonsalliansen, sier Dybwad. Det har vært en god støtte for prosjektet at Dybwad er gift med en kvinne fra Ecuador og at de begge har solid kjennskap til landet. Inspektør Andreas Dybwad og sosiallærer Eivind Hiorth er drivkraften bak opprettelsen av IS-klassen. Foto: Lena Opseth Gulrot Prosjektet startet opp skoleåret 2007/08. Elevene som søkte om å begynne i 8. klasse på Bekkestua i 2007, kunne velge den internasjonale solidaritetsklassen som et alternativ. 29 elever søkte. Premissene for å kunne begynne var at elevene måtte velge spansk som andre fremmedspråk, samt at de måtte undertegne en avtale sammen med foreldrene om at de i løpet av 8. og 9. klasse skulle samle inn penger til å bygge en skole i et slumområde i Ecuador. Gulrota var en studietur til Ecuador på høsten i 10. klasse. Flaskepant Vi opprettet også en vennskapsklasse i hovedstaden Quito som vi kommuniserte med i skoletida. Under studieturen besøkte vi denne klassen, snakket med elevene der, holdt foredrag for dem, med mer alt på spansk, selvfølgelig. Elevene opplevde at det var nyttig å ha fulgt godt med i spansktimene, ler Hiorth. Dybwad og Hiorth forteller om et veldig godt klassemiljø i IS-klassen. Foreldre og elever jobbet sammen om prosjektet. Alt innsamlingsarbeidet foregikk utenom skoletida på svært så kreativt vis. Den kanskje mest kreative og desidert mest innbringende måten var flaskepantordningen som klassen innførte. Den første mandagen hver måned ble tomflasker hentet hjemme i husstander som hadde sagt ja til å delta i ordningen. Dette innbrakte kroner per år. Slumbesøket gjorde inntrykk Elevene gledet seg til Ecuador-turen, og oppholdet der i to og en halv uke ble en opplevelse for alle som deltok. Alle elevene deltok, samt mange foreldre som betalte reisen selv. Vi opplevde Ecuador fra Amazonas, via Andesfjellene og ut til Galápagos. Vi besøkte vennskapsklassen, og til slutt besøkte vi slummen i havnebyen Guayaquil og så skolen vi hadde fått bygd. Det skulle vært en skole, men vi hadde samlet såpass mye penger at det ble to. I slummen ble vi mottatt med glede og takknemlighet. Elevene rapporterte at denne opplevelsen hadde gjort størst inntrykk under reisen, sier Hiorth. Han håper de tre årene i IS-klassen har gjort noe med elevenes hjerter. De har sett at det nytter å hjelpe. De har sett at hjelpen når fram. I høst videreføres opplegget etter samme mal som forrige gang. Og med minst like store ambisjoner, sier Dybwad blidt. 23 elever har søkt seg til IS-klassen. Denne gang har vi fått de dedikerte. De visste mer om hva de søkte seg til enn de forrige elevene. Oppfordring til skoler Mitt håp er at alle kommuner starter opp med en IS-klasse. Ordføreren i Bærum har fått laget en 20 minutters DVD som presenterer ISklassen fra idé til virkelighet. Kommunen har også avsatt penger til å markedsføre ideen. Jeg kommer gjerne på besøk til skoler som vil starte IS-klasse og forteller om våre erfaringer, sier en engasjert Hiorth. 20

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Mandatets målsettinger

Mandatets målsettinger Mandatets målsettinger En helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i barnehage, skole og høyere utdanning. Målet er at: Barnehagetilbudet skal gi minoritetsspråklige et best

Detaljer

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Hvordan kan vi alle bidra til å gi en best mulig opplæring? Nettverk-samling 22.og 23.10.12 Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland Om tiltak

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune.

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Søgne kommune Arkiv: A20 Saksmappe: 2015/1294-12635/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 11.05.2015 Saksframlegg Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Utv.saksnr

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Spørringen høsten 2012

Spørringen høsten 2012 Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Saksfremlegg Saksnr.: 09/246-4 Arkiv: 150 A Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Planlagt behandling: Hovedutvalget for Barn og

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene!

Klart det kan bli klart i kommunene! Klart det kan bli klart i kommunene! Erfaringer fra kommunalt klarspråkarbeid Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med Forum for offentlig service og Kommunik 4 piloter 6 kommuner: Bodø,

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle Felles ansvar Samarbeid Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune siden 2007 Skoleeier Vilje til samarbeid og endring Møte utfordringer med løsninger

Detaljer

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo SAK 1-2011 Presentasjon av nye medlemmer. Kirsti Linde går som 1. vara inn som styremedlem for Anne Grethe Skjærseth, som har fått ny jobb og må trekke seg

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Innsøking Minoritetsspråklige elever

Innsøking Minoritetsspråklige elever TELEMARK FYLKESKOMMUNE Innsøking Minoritetsspråklige elever Rådgiversamling, Langesund 13.-14.11.14 12.11.14 Kari Tormodsvik Temre Hva sier Opplæringslova? 6-8.Søknadsfrist Søknadsfristen for inntak til

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer