Felles nordisk slag for golf Innhold Stein Aasgaard: Rød-grønn arbeidstakerpolitikk... 2 Obligatorisk tjenestepensjons-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Felles nordisk slag for golf Innhold Stein Aasgaard: Rød-grønn arbeidstakerpolitikk... 2 Obligatorisk tjenestepensjons-"

Transkript

1 Aktuelt Felles nordisk slag for golf side 13 Medlemsblad for Landbrukets Arbeidsgiverforening Ansvarlig: Trond W. Nygren Redaktør: Petter Nilsen Nr. 3 desember 2005 Årg. 11 Stein Aasgaard: - LA skal være den beste arbeidsgiverorganisasjonen, side 8 Innhold Rød-grønn arbeidstakerpolitikk... 2 Obligatorisk tjenestepensjonsordning Opplærings- og utviklingstiltak... 3 Ny Arbeidsmiljølov Strategisk plan LAs seksjonskonferanser Stein Aasgaard: LA skal være den beste arbeidsgiverorganisasjonen På medlemsbesøk hos Landbrukets Forsøksringer Politikerundersøkelsen 2005, Klare skillelinjer Golfanlegg et mulig rekrutteringspotensiale? Overføring av ferie til neste ferieår 14 Ikke glem arbeidsmiljøet under omstilling Div notiser

2 Rød-grønn arbeidstaker politikk Sett fra landbrukets ståsted, var det mangt man kunne gledes over ved å lese regjeringens tiltredelseserklæring. Det heter for eksempel at regjeringen vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres. Den samme formuleringen benyttes om et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Velferdsordningene skal prioriteres gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter. Regjeringen lover totalgjennomgang av WTO-forhandlingenes konsekvenser for norsk landbrukspolitikk, og et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon. Forventningene til den nye regjeringens landbrukspolitikk har da også vært skyhøye. Etter om lag èn måned i regjerings posisjon, og etter framleggelsen av statsbudsjettet, har flere ytret seg i retning av at ikke alt lover så bra allikevel! Nå kan det jo være greit å la storslegga bli liggende en stund, i hvert fall til regjeringens politikk blir litt mer praktisk synlig, på dette området. For vår del skal vi uansett overlate landbrukspolitikken til andre aktører innenfor næringa. Det er ikke vårt bord! Annerledes er det med det som i Soria Moria-erklæringen - står under punktet om arbeidstakerrettigheter. Her heter det at regjeringen vil reversere vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser, sikre stillingsvernet og beholde retten til å stå i s tilling under ankebehandling av en tvistesak, samt gjeninnføre reglene for overtid slik de var før I kritikken av regjeringens målsetning på overnevnte områder er det etter vår oppfatning all grunn til å benytte storslegge! Ikke bare på grunnlag av regjeringens erklærte målsetning hva angår arbeidstakerrettigheter, men like mye fordi vi på dette området allerede har sett konsekvensene av regjeringens politikk i fullt monn. Med den forrige regjeringen i førersetet vedtok Stortinget i sommer en ny Arbeidsmiljølov med virkning 1. januar I denne var det gitt en beskjeden utvidet adgang til å benytte midlertidig ansettelse. Det ble gitt en ørliten endring i arbeids givers favør hva angår arbeidstakers rett til å stå i stillingen under en tvistesak, og overtidsbestemmelsene var gitt en liten oppmykning. På ingen av punktene var endringene i nærheten av hva arbeidsgiversiden ønsket og ba om i sine høringsuttalelser til lovforslaget, og heller ikke i tråd med flertallet i arbeidslivslovutvalget Like fullt: En liten forbedring sett med arbeidsgivers øyne, til tross for at det må kunne hevdes at også den forrige regjeringen tilsynelatende ga etter for press fra arbeidstaker organisasjonene. Den rød-grønne regjeringen har gitt etter for alle LOs krav. Hva angår fleksibilitet i forhold til arbeidstiden, og de ansattes mulighet til selv å avtale utvidet overtid skrus tiden tilbake til før Vi synes også det er forstemmende at den nye regjeringen ikke vil lytte til arbeidsgiverne når det har vært hevdet at midlertidig ansettelse vil bety flere i arbeid. Et syn arbeidsgiverne for øvrig ikke er alene om, men som støttes av Aetat. Den nye loven, som altså ikke kommer til å inneholde så mye nytt av betydning, vil tre i kraft 1. januar, slik det også var vedtatt med den forrige regjeringens nye lov. For å opprettholde 1. januar som virkningstidspunkt, har den rød-grønne regjeringen benyttet en rekordkort høringsfrist, som for LA medførte en frist på 24 timer. Snakk om trepartssamarbeid! Men regjeringen kan i hvert fall ikke kritiseres for ikke å ha holdt hva den lovte i sin tiltredelseserklæring. Petter Nilsen 2 LA-Aktuelt Nr. 3/2005

3 Obligatorisk tjenestepensjonsordning Trond W. Nygren Som et ledd i arbeidet med Pensjonsreformen har Stortinget i høstsesjonen vedtatt lov om obligatorisk tjenestepensjonsordning. Dette betyr at alle arbeidsgivere som ikke tidligere har innført tjenestepensjonsordning for sine ansatte, må innføre det i løpet av En kan velge fritt mellom innskuddspensjon og ytelsespensjon. Ytelsespensjon innebærer at det på forhånd er avtalt størrelsen på pensjonen. Kostnadene for arbeidsgiver er derimot ikke kjent. En innskuddspensjonsordning innebærer at arbeidsgiver er kjent med de fremtidige kostnadene. Pensjonens størrelse er derimot ikke kjent. Den vil være avhengig av blant annet avkastningene av de innbetalte premiene. LA anbefaler den innskuddsbaserte ordningen, da den innebærer større forutsigbarhet for arbeidsgiver når det gjelder kostnadene. Etter loven kreves det at innskuddet er minimum 2 % av den ansattes lønn mellom 1 og 12 G. (grunnbeløpet i folketrygden). Det skal betales premie for alle ansatte som har minst 20 % stilling på årsbasis. Fortsatt er det en del uavklarte spørsmål mht blant annet hvorvidt utenlandske sesongarbeidere og helgeavløsere har krav på å bli omfattet av ordningen. En rekke av våre medlemmer har i den senere tid blitt kontaktet av representanter for ulike finansinstitusjoner som ønsker å selge pensjonsordning. Både på grunn av kostnadsnivå og at pensjon er et komplisert faglig område, vil vi på det sterkeste fraråde medlemmene å inngå slike avtaler på nåværende tidspunkt. Styret i LA vedtok på sitt møte 10. november 2005 at LA skal forhandle frem en rammeavtale for innskuddsbasert pensjon med et forsikringsselskap med sikte på å kunne tilby den til medlemmene som skulle ønske det. Kostnadene for et medlem av LA vil ved slike kollektive avtaler erfaringsmessig være betydelig lavere enn om et medlem skulle inngått avtale direkte med et forsikringsselskap. Medlemmer av LA vil bli orientert gjennom LA Aktuelt og på våre hjemmesider(www.la.no) når avtalen er fremforhandlet. Etter loven er den enkelte arbeidsgiver forpliktet til å ha inngått en avtale om tjenestepensjon for sine ansatte, innen utgangen av Vi har følgelig god tid. Opplærings- og utviklingstiltak Alle medlemmer av LA som er bundet av en eller annen tariffavtale, betaler inn premie til et opplæringsog utviklingsfond. Det innbetalte beløp deles likt mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. På arbeidsgiversiden er det LA som disponerer midlene. Midlene brukes både til ulike tiltak arrangert av LA og til dekning av kostnader i forbindelse med ulike opplærings- og utviklingstiltak ute hos det enkelte medlem. Dekningen av kostnader ute hos det enkelte medlem, har skjedd etter innsendt søknad. Da vi i LA sentralt ønsker en mer målrettet og strukturert fordeling av midlene, vil tildeling av midler til medlemmene for ettertiden skje etter følgende prosedyre: midler som skal anvendes første halvår, må søknad foreligge før 1. februar midler som skal anvendes annet halvår, må søknad foreligge før 1. september søknad sendes LAs sekretariat i søknaden redegjøres det for innhold, målgruppe og kostnadsoverslag for tiltaket søknader som foreligger etter søknadsfrist vil ikke bli behandlet Alle tiltak som har som målsetting å øke kompetansen til ledere/eiere; samt utvikle samarbeidsrelasjoner i den enkelte virksomhet, er søknadsberettiget. TWN LA-Aktuelt Nr. 3/2005 3

4 Ny Arbeidsmiljølov fra årsskiftet Av Camilla Berhoftsen Som vi skrev i forrige nummer av LA-Aktuelt, vedtok Stortinget i juni, at en ny Arbeidsmiljølov skal tre i kraft 1. januar Vi skrev imidlertid også at vedtaket kan bli reversert av en eventuell ny regjering. Det har sånn sett lenge vært usikkert hva som vil bli utfallet både med hensyn til virkningstidspunkt og ikke minst innhold - i den nye loven. Den rød-grønne regjeringen har nå varslet at den nye arbeidsmiljøloven likevel skal tre i kraft 1. januar Loven ble vedtatt under forrige regjering før sommeren. Før ikrafttredelsen ønsker nåværende regjering imidlertid å foreta noen sentrale endringer i den vedtatte loven. De viktigste endringene den nye regjeringen foreslår er følgende: Midlertidige ansettelser Det blir likevel ingen generell adgang til midlertidig ansettelse i seks måneder, med mulighet til forlengelse i ytterligere seks. Unntakene fra hovedregelen om fast ansettelse vil være som i dagens lov hvis det trengs vikar for en annen eller det er et særskilt arbeid som skal utføres. Den nye loven innebærer således ingen utvidet adgang til midlertidig ansettelser. Arbeidstid Reglene om arbeidstid foreslås i stor grad endret tilbake til dagens rettstilstand. Bedriftenes mulighet til å fordele arbeidstiden ulikt over året, såkalt gjennomsnittsberegning, strammes inn. Maksimal lengde på en ordinær arbeidsdag (uten overtidsbetaling) blir 9 timer, ikke 13 timer som vedtatt av det forrige Stortinget. Grensene for bruk av overtid foreslås endret tilbake til det som gjaldt før lovendringen i Det betyr at bedriften med den enkelte arbeidstaker maksimalt kan avtale 10 timer overtidsarbeid per uke, 25 timer per måned og 200 timer per år. Dette innebærer en kraftig innskrenking i muligheten til å jobbe overtid. Overtid utover dette, maksimalt 400 timer i året, må godkjennes av tillitsvalgte og/eller Arbeidstilsynet. Stillingsvern Det foreslås å reversere begrensningen i arbeidstakers rett til å fortsette i stillingen under ankebehandlingen av en tvistesak. Bestemmelsene i gjeldende lov, om at arbeidstaker i utgangspunktet har rett til å fortsette i stillingen så lenge en oppsigelsestvist pågår, vil således bli videreført. Denne retten skal også gjelde innleide arbeidstakere og midlertidig ansatte. Den nye regjeringen forslår følgelig å reversere de mest sentrale endringene i loven vedtatt av Stortinget i juni. Vi sitter igjen med en ny arbeidsmiljølov med svært få materielle endringer sett i forhold til dagens lov. Den nye loven innebærer først og fremst redaksjonelle endringer i form av en helt ny struktur og oppbygging. Hensikten er å gjøre loven mer oversiktlig. Enkelte nyvinninger Til tross for at dagens regelverk i stor grad videreføres, innebærer den nye arbeidsmiljøloven også enkelte nyvinninger. Blant annet vil loven inneholde et nytt separat kapittel om kontrolltiltak. Kontrolltiltakene omfatter et vidt spekter fra mindre inngripende tiltak som tidsregistrering og adgangskontroll til rusmiddeltesting og kameraovervåking. For at arbeidsgiver skal kunne iverksette kontrolltiltak oppstiller loven krav om saklig grunn i virksomhetens forhold og at tiltaket ikke innebærer uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. I tillegg blir det særlige saksbehandlingsregler som skal sikre at tiltakene er drøftet med de tillitsvalgte og at berørte ansatte får informasjon. Kapittelet regulerer ikke arbeidsgivers adgang til innsyn i e-post, ettersom Datatilsynet for tiden arbeider med forskrifter som skal omhandle dette. Den nye arbeidsmiljøloven viderefører dagens fortrinnsrett for arbeidstakere som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold. I tillegg foreslås en fortrinnsrett for deltidsansatte til å utvide stillingen fremfor at arbeidsgiver foretar en nyansettelse. Forutsetningen er at arbeidstakeren er kvalifisert for stillingen og at det ikke medfører vesentlig ulempe for bedriften. Det kan for eksempel være nødvendig å ansette flere personer for å dekke opp helgearbeid. 4 LA-Aktuelt Nr. 3/2005

5 Arbeidsgivers rett til suspensjon blir lovfestet ved den nye loven. Suspensjon innebærer at arbeidstakeren midlertidig fratrer sin stilling, mens arbeidsforholdet fortsatt består. Etter den nye loven vil arbeidsgiver ha adgang til å suspendere en arbeidstaker dersom det er grunn til å anta at vedkommende har gjort seg skyldig i forhold som kan føre til avskjed. Det er imidlertid forholdsvis strenge vilkår. Det må foreligge en konkret mistanke om atferd som kan være avskjedsgrunn, og virksomhetens behov må tilsi at tiltaket er nødvendig for eksempel hensynet til etterforskning eller bevisforspillelse. Under suspensjonen beholder arbeidstakeren sin lønn. Reglene om virksomhetsoverdragelse i dagens arbeidsmiljølov skal sikre arbeidstakernes rettigheter dersom hele eller deler av virksomheten overdras til en ny innehaver. Reglene innebærer i hovedtrekk at arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår videreføres hos ny innehaver. Den nye loven opphever dagens unntak for kollektive pensjonsordninger. I tillegg innebærer den nye loven at ny innehaver blir bundet av tidligere arbeidsgivers tariffavtaler, dersom han ikke aktivt reserverer seg mot dette innen bestemte frister. Ny innehaver bør derfor på et tidlig tidspunkt vurdere fordelene og ulempene ved at tariffavtalen videreføres. Se forøvrig kommentar på lederplass, side 2 STRATEGISK PLAN LA mot år 2010 Medlemsundersøkelse Gjennom det siste halvår har LAs styre arbeidet med revisjon av strategisk plan. Planen er nå ferdig formulert: Verdigrunnlag: Forretningside: Formål: LA skal gjennom sitt arbeid bygge på et positivt menneskesyn, legge vekt på åpenhet og ærlighet, samt skape forståelse for fordelene av organiserte forhold i arbeidslivet. LA skal være den beste organisasjonen til å ivareta arbeidsgiverspørsmål for landbruksrelaterte virksomheter. LA skal ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår og andre arbeidsforhold. Satsningsområder: Følgende områder skal være satsningsområder: overenskomstforhold medlemsservice strategiske allianser, nettverkskontakter og samarbeidspartnere økonomisk utvikling Tiltaksplan: Som et sentralt ledd i forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan med utgangspunkt i strategisk plan, vil LA i disse dager gjennomføre en medlemsundersøkelse. Den vil pr. mail bli sendt representanter for samtlige medlemmer. Svarene vi får, vil danne grunnlag for LAs arbeid i tiden som kommer. Det er derfor svært viktig at alle som mottar den, tar seg tid til å svare. Benytt anledningen til å påvirke din arbeidsgiverforening i riktig retning!! TWN PN LA-Aktuelt Nr. 3/2005 5

6 LAs seksjonskonferanser 2005 Medlemmene i LA er i dag gruppert i følgende tre seksjoner: Seksjon Næringsmiddelindustri, - Service/Rådgivning og - Primær. I følge vedtektene skal det hvert 2. år holdes seksjonskonferanse, det vil si en representativ samling av medlemmer innenfor den enkelte seksjon. På konferansen blir det foretatt valg av medlemmer til de ulike forhandlingsutvalgene, utsendinger til årsmøtet m.v. Denne høsten ble for første gang alle seksjonskonferansene holdt på samme sted og til samme tid. Høstens seksjonskonferanser var lagt til hotell Rica Hell, den 10. og 11. november. Arrangementet ble åpnet med tre atskilte seksjonskonferanser, hvor det ble foretatt valg av seksjonsledere, medlemmer til de ulike forhandlingsutvalgene, samt utsendinger til LAs årsmøte. Det ble deretter gitt en redegjørelse for årets lønnsforhandlinger, samt pågående utvalgsarbeid innenfor de enkelte overenskomstområder med videre. Den etterfølgende delen av samlingen, ble avviklet som èn felles fagkonferanse. Her holdt psykolog Trond Haukedal et glitrende foredrag under tittelen Hvordan skape trygghet, motivasjon og egenverdi i tider preget av omstilling og endring?. Avdelingsdirektør i Arbeidsog Sosialdepartementet, Rune Ytre Arna, snakket om arbeidet med ny arbeidsmiljølov, og hva som - etter regjeringsskifte, og mye fram og tilbake - vil tre i kraft i form av ny arbeidsmiljølov 1. januar Konsulent i Finansnæringens Hovedorganisasjon, Fredrik Haugen, hadde en solid gjennomgang av pensjonsreformen, og juridisk rådgiver Harald Pedersen avsluttet konferansen med et praktisk rettet foredag med tittel: Håndtering av personkonflikter i arbeidslivet. Mer om foredrag fra seksjonskonferansen finnes på vår hjemmeside; PN Under seksjonskonferansene ble det redegjort for følgen Som resultat av tariffpartenes lønnsforhandlinger, blir det ofte nedsatt ulike utvalg. Dette for at partens skal kunne arbeide videre med områder som man - av en eller annen grunn - ikke fikk sluttført under forhandlingene. Av pågående utvalgsarbeid, og som det ble redegjort for under seksjonskonferansene, nevnes kort: Seksjon Primær: Under tariffrevisjonen 2004 ble det nedsatt et utvalg som fikk i mandat å foreta en gjennomgang av Overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene, med tanke på forenkling og harmonisering, herunder av overenskomstens lønnsbestemmelser. Utvalgets mandat ble noe utvidet som følge av årets lønnsforhandlinger. Seksjon Service og rådgivning Med NaFo/Nofu pågår et utvalgsarbeid som blant annet skal vurdere i hvilken grad det bør gjennomføres lokale lønnsforhandlinger i forsøksringene, og hvilke retningslinjer som i så fall skal legges til grunn. LA og Nofu-Økonomiforbundet skal i et partssammensatt utvalg utrede en fornying av eksisterende pensjonsordning. Utvalget skal dessuten gjennomgå daglig leders rolle som arbeidsgiver. Seksjon Næringsmiddelindustri Med seminteknikerne i Nofu pågår et utvalgsabeid som skal utrede mulige kompetanseutviklingstiltak Nilsenutvalget utreder kompetansetiltak for seminteknikere. Fra venstre: Petter Nilsen, Gorden Haaland, Ove R. Hanssen, Randi Fjørstad, Eli Hveem Krogsti og Ove Harald Fossen. 6 LA-Aktuelt Nr. 3/2005

7 Etter valgene på LAs seksjonskonferanser 2005, har forhandlingsutvalgene følgende sammensetning: Seksjon Primær Einar Svinningen, Gartneri Svein Folkvord, Avløserlag Per Osmund Espedal, Gartneri Steen Høj, Direktemedlem Unni Furumo, Avløserlag (Troms Landbrukstjeneste) Finn Hoff (ny), Avløserlag (Landbrukstjenester Sør-Trøndelag) Einar Svinningen er leder av seksjonen Avdelingsdirektør i Arbeids- og sosialdepartementet, Rune Ytre Arna, snakket om ny arbeidsmiljølov. de - Utvalgsarbeid for seminteknikerne. En delrapport skal foreligge i disse dager. Med NNN har LA et utvalgsarbeid gjeldende for potetoverenskomsten. Utvalget skal se på følgende problemstillinger i tilknytning til overenskomsten: Omfang, lønnsgruppe-struktur, fagarbeideres innplassering samt timelønn/ukelønn Et LA/NNN-utvalg skal dessuten avgi en innstilling innen utgangen av dette året, blant annet vedrørende innhenting og bruk av statistikk for overenskomstområdet. Innenfor meieriindustrien har LA og NML blant annet vurdert arbeidstidsordninger og godtgjørelse for disse. Sammen med både NML, NNN og HK, skal partene i ulike utvalg dessuten se på erfaringene med stillingsvurderingssystemet FAKIS og en mulig videreutvikling av dagens lønnssystem. Dette arbeidet skal være sluttført innen utgangen av dette året. Seksjon Service/Rådgivning Forhandlingsutvalget for regnskapskontorene: Lars Skramstad, Løten Regnskapskontor Elisabeth Skjærvik, Skatval regnskapskontor Gunnar Alu, Bøndernes Kontor, Rudshøgda Forhandlingsutvalget for Forsøksringene Arne Magnus Aasen, LFR Anders Heen, LFR Tone Budde Erichsen, LFR Gunnar Alu er leder av seksjonen Seksjon Næringsmiddelindustri Forhandlingsutvalget for felleskjøp, innkjøpslag og kornsiloer: Liv Schou, Felleskjøpet Trondheim Toralf Hvidsten, Østfold Korn Yvonne Fosser (Ny), Felleskjøpet Øst/Vest Jon Fretheim (Ny), felleskjøpet Øst/Vest Forhandlingsutvalget for potetindustrien: Medlemmer til dette utvalget utnevner selv sine medlemmer til forhandlingsutvalget Forhandlingsutvalget meieri: Medlemmer til dette utvalget utnevner selv sine medlemmer til forhandlingsutvalget Ole Festad Lund, Hoff Norske Potetindustrier, er leder av seksjonen. LA-Aktuelt Nr. 3/2005 7

8 LAs leder Stein Aasgaard: - LA skal være den beste arbeidsgiverorganisasjonen Av Petter Nilsen Stein Aasgaard, konserndirektør i TINE BA, har fungert om lag tre kvart år som styrleder i LA, etter at han ble valgt som Steinar Dvergsdals etterfølger på LAs årsmøte i mars. LA-Aktuelt mente tiden var moden for å slå av en prat, og fanget han opp for en samtale under LAs seksjonskonferanse som ble holdt i for ham hjemlige trakter på Rica Hell, utenfor Trondheim i midten av november. - Utover å være født på en gård, er det så som så med landbrukserfaringen sier Stein Aasgaard. Han presiserer imidlertid at han har arbeidet i meierisamvirket i snart tretti år som konsulent, driftsleder, meierisjef og de siste 14 åra som adm. d irektør -først i TINE Midt-Norge - nå som konserndirektør i TINE BA. Han har hatt og har fortsatt en rekke verv i ulike styrer og utvalg tilknyttet landbruket. Og så er han jo utdannet ved Norges Landbrukshøgskole da! - Jeg tror jeg kjenner næringa svært godt. I storparten av min yrkesaktive karriere har jeg forholdt meg til bonden som min oppdragsgiver. Det er bøndene som har gitt meg mandat, og det er deres utfordringer jeg identifiserer meg med. Det faktum at jeg har brutt en lang tradisjon ved å være første styreleder i LA som kommer fra funksjonærsiden ikke fra eiersiden ansporer meg snarere til å gjøre en best mulig profesjonell jobb, enn at jeg oppfatter det som et problem, svarer han når LA-Aktuelt forsiktig antyder at han jo ikke selv er bonde. Stein Aasgarad gikk til oppgaven som styreleder i LA med solid kunnskap om foreningens indre liv: Han har vært medlem av forhandlingsutvalget for meieriindustrien de siste fem åra, og medlem av LAs styre i like lang tid. I lønnsforhandlingene har det blitt mange og lange møter med motparten. Noen netter hos riksmeklingsmannen har det også blitt. Stein mener dette har vært nyttige erfaringer å ta med seg, og han mener LA har gjort en god jobb ved forhandlingsbordet: - LA har fått gjennomslag for en moderat lønnsutvikling, som ikke er høyere enn i resten av samfunnet og vi har kommet langt i utviklingen av nye og forhåpentligvis bedre lønnssystemer for en del arbeidstakergrupper. Dette er systemer som vil bidra til mer lokal/individuell lønnsfastsettelse, hvilket jeg tror er bra innenfor meierisektoren, og som kanskje kan videreføres til nye grupper innenfor LA-systemet, sier Stein. Stein beskriver erfaringene fra LAs styre som udelt positive: -Styret i LA er et lite og åpent forum, men samtidig bredt sammensatt. Vi har gode diskusjoner og en felles ambisjon om å utvikle LA til et best mulig instrument for medlemmene i arbeidsgiverspørsmål. Næringspolitikken skal føres på en annen arena Når LAs styreleder på den måten presiserer at LA skal være et redskap for medlemmene i arbeidsgiverspørsmål, er det nærliggende å stille spørsmål om denne profilen skal rendyrkes også i framtida. Altså at LA skal være en ren tarifforganisasjon, eller om LA på sikt også bør drive noen form for næringspolitikk. Aasgaard svarer ved å vise til at LAs medlemmer har valgt å legge næringspolitikken til andre arenaer, og at LA derfor skal være en arbeidsgiverorganisasjon og engasjere seg i arbeidsgiverspørsmål. Han presiserer imidlertid at dette kan favne bredt, og at det jobbes bra for at LA skal ha et godt medlemstilbud. Han viser til at styret det siste halve året har arbeidet med revisjon av foreningens strategiske plan. Her pekes det på at foruten overenskomstforhold, skal det være et satsingsområde å utvikle LAs medlemsservice. Videre skal bygging av strategiske allianser, nettverkskontakter og samarbeidspartnere prioriteres. - På styremøtet som ble holdt nå i november, vedtok for eksempel styret at det skal framforhandles et tilbud med forsikringsselskap om tjenestepensjon. Kostnadene for et LA-medlem vil på denne måten kunne bli betydelig lavere, enn om medlemmet selv skulle inngå direkte avtale med et forsikringsselskap, sier Stein. Medlemspotensiale og forbedringspotensiale LA har som målsetning å samle 8 LA-Aktuelt Nr. 3/2005

9 landbrukstilknyttede virksomheter i èn arbeidsgiverforening. Hvor viktig er det for eksempel å hente inn egg- og kjøttsamvirket, og hvor viktig er det å knytte til seg nye medlemsgrupper som for eksempel golfbaner, bygdeturisme, bygdeindustri og lignende? - Det ideelle ville selvsagt være at alle samvirkeorganisasjonene var samlet i en arbeidsgiverorganisasjon. I dag er dette sannsynligvis både en urealistisk og uaktuell målsetning. Personlig synes jeg derfor ikke at dette skal være en høyt prioritert oppgave for LA i dagens situasjon. Ambisjonen skal selvsagt være at LA er den foretrukne arbeidsgiverorganisasjonen for landbruk og landbruksrelatert virksomhet. For å bli det må ressursene settes inn på å sette LA i stand til å løse sine oppgaver på en best mulig måte. Vi bør absolutt spille en rolle for å knytte til oss nye medlemsgrupper, men spørsmålet blir hvor aktive vi skal være i en slik sammenheng. Dersom vi lykkes med å framstå som det beste alternativet for landbruket og landbruksrelaterte virksomheter, vil det være naturlig at LA får økt oppslutning, også fra nye grupper. Den beste arbeidsgiverorganisasjonen! På hvilke områder kan og bør LA forbedres, og hvilke personlige visjoner har du som leder av LA? - Min personlige visjon er at LA skal være den beste arbeidsgiverorganisasjonen, - så enkelt og samtidig så utfordrende! Det er imidlertid vanskelig å være konkret på hvor forbedringspotensialet ligger, fordi dette vil variere med situasjonen, og hvem av medlemmene du spør. Derfor er dette noe styret ønsker å kartlegge gjennom en spørreundersøkelse som vil bli sendt ut i disse dager. Gjennom undersøkelsen ønsker vi at måten LA løser sine oppgaver på blir målt. Da først kan vi se om vi har evne til å utvikle oss og om vi når de mål som er satt. Undersøkelsen er derfor ikke tenkt som noen engangsforeteelse, men noe vi regner med vil bli gjennomført periodisk for å måle forbedring. Ifølge LAs vedtekter skal det hvert 2. år avholdes seksjonskonferanser, hvor det blant annet velges medlemmer til ulike forhandlingsutvalg, utsendinger til LAs årsmøte med videre. LA-Aktuelt møtte Stein Aasgaard under avviklingen av årets seksjonskonferanse. Nytt av året var at alle LAs tre seksjoner (Industri, Service/Rådgivning og Primær) ble holdt på samme sted og til samme tid. Godt fornøyd, svarer Stein Aasgaard på spørsmål om han er fornøyd med årets konferanse, og på spørsmål om det også i framtida bør arrangeres felles konferanser svarer han: - Ubetinget ja, og med utgangspunkt i erfaringene fra årets konferanse skal vi også her være opptatt av hva vi skal sette på agendaen både i seksjonene og samlet for at konferansene skal bli oppfattet som verdifulle. Men er dagens seksjonsinndeling naturlig å videreføre i framtida. Kan ikke seksjonene rett og slett slås sammen, slik enkelte har snakket om i korridorene under avviklingen av årets konferanse? - Det er fortsatt behov for seksjonering av medlemsmassen. Vi er jo tross alt såpass uensartet både i foretaksstørrelse og når det gjelder daglige utfordringer at det er et behov for å tilpasse og differensiere tjenestetilbudet fra LA sin side. Om dagens inndeling er den rette, er selvsagt en diskusjon vi får ta underveis, og eventuelt gjøre noe med dersom medlemmene finner det fornuftig. Premissene for en slik endring er det medlemmene selv som må legge ut fra egne behov og ønsker. Hva med LAs årsmøter da. De er vel ikke nettopp kjent for å være noe politisk verksted? - Nei, og det skal det vel heller ikke nødvendigvis være. De formelle årsmøteforhandlingene må selvsagt fortsatt ha en plass, men de er jo vanligvis ikke spesielt tidkrevende. Når vi allikevel er samlet så mange mennesker er det derfor absolutt også en god anledning til å fylle på med dagsaktuelle tema i arbeidsgiverspørsmål. Her synes jeg vi er blitt flinkere de siste åra til å finne innslag som engasjerer, for eksempel kombinasjonen av årsmøte sammen med en tariffkonferanse. Dette er en nødvendig utvikling som gjør det verdt å møte på et årsmøte i LA, i en ellers travel hverdag. Sånn sett kan årsmøtet bli et viktig supplement til en felles seksjonskonferanse, avslutter LAs styreleder Stein Aasgaard. LA-Aktuelt Nr. 3/2005 9

10 På medlemsbesøk hos: - Landbrukets forsøksringer Av Petter Nilsen Sentralt beliggende på Ås, i nær tilknytning til det som en gang het Norges Landbrukshøgskole, men som nå har blitt til universitet, finner vi kontorene til Landbrukets Forsøksringer (LFR). Her treffer vi Andres Heen, som siden 15. nov har vært daglig leder i LFR. Sekretariatet som er bemannet med ni medarbeidere hvorav riktignok to er plassert utenfor huset er serviceorgan overfor landets 83 forsøksringer. Daglig leder i LFR, Anders Heen sammen med styreleder Arne Magnus Aarsen - Å oppgi antall forsøksringer er ingen lett sak, og det sier heller ikke så mye om forsøksringenes størrelse totalt sett. For tiden drives det utstrakt sammenslåing av ringer her i landet, så antallet er stadig synkende, sier Anders. Han legger imidlertid til at dette er en styrt og ønsket utvikling. - Framtidig organisasjonsstruktur har stått på dagsordenen på mange årsmøter i LFR. Vi er på rett vei i forhold til en kurs som for lengst er staket opp, sier Anders. Han mener sammenslåing av r ingene vil gi følgende fordeler: I større ringer vil det være flere ansatte som kan spesialisere seg innen for hvert sitt fagområde. De vil også få mer tid til å drive med det de er utdannet til, administrative oppgaver kan legges på en person. De vil i større grad kunne tilfredsstille bondens krav om å få den beste rådgivningen. Større ringer er også mer robuste ved personalskifte eller ved sykdommer. Ulempen er at en ringleder med spesialkunnskap vil måtte veilede medlemmer i et større geografisk område. LA er kjent med at det ikke bare er snakk om fusjon forsøksringer imellom? - Det er riktig, styrene i Norske Landbrukstenester (NLT) som er overbygningen for avløselagene og LFR har hatt et felles styremøte og besluttet at en eventuell fusjon mellom disse to organisasjonene skal utredes. Begge organisasjonene skal behandle saken på sine årsmøter i Med et positivt vedtak her kan det tidligst gå mot sammenslåing fra Og hvilke fordeler vil dette gi både for de to organisasjonene og ikke minst for medlemmene? Det at sentralorganisasjonene eventuelt slås sammen vil ikke få noen særlig betydning for det enkelte medlem. En slik fusjon vil imidlertid gjøre det enklere for forsøksringer og avløserlag å slå seg sammen lokalt. Og der vil det føre til at medlemmene får én organisasjon å forholde seg til, færre styremøter og årsmøter, og et bedre utrustet kontor som kan betjene flere funksjoner og ha en høyere grad av service. Hvor mange medlemmer har LFR, hvor mange har NLT; snakker vi om de samme medlemmene? LFR har medlemmer og NLT har medlemmer, og vi snakker nok stort sett om de samme medlemmene, men ikke helt. Vi ser at i enkelte distrikter med stor husdyrproduksjon har avløserlagene flere medlemmer enn oss, men i områder med mye ren planteproduksjon har forsøksringene flere medlemmer enn avløserlagene. Hva er LFRs viktigste oppgaver i dag, og vil dette eventuelt endre seg etter en fusjon med NLT? Tradisjonelt har forsøksringenes hovedoppgave vært rådgivning innen planteproduksjon, noen ringer har også hatt økonomirådgivning. Siste året har vi også begynt å se på å utvide rådgivning innen alterna- 10 LA-Aktuelt Nr. 3/2005

11 tive næringsveier på gården, se om det finnes muligheter for andre måter å brødfø seg på. Dette siste kan kanskje bli noe enklere i en større fusjonert organisasjon som rår over mer menneskelige ressurser. Vi skal imidlertid gå varsomt fram her siden det også er mange andre aktører innen dette fagområdet. Hvor mange ansatte finnes det ute i forsøksringene i dag? - Totalt har vi om lag 250 ansatte i til sammen 220 årsverk. Disse jobber i det vesentligste med rådgivningen innen planteproduksjon som gras, korn, poteter og grønnsaker. Vi har også noen innefor veksthusnæringer og pyntegrønt. - Jeg mener for øvrig at vi har svært dyktige og pliktoppfyllende medarbeidere i systemet. Gjennomtrekken er liten, noe jeg tror skyldes at de fleste ansatte i forsøksringene finner arbeidet både utfordrende og meningsfylt. Lønnsog arbeidsvilkår reguleres av overenskomsten mellom LA og Norsk Naturviterforbund (NaFo). I dag er det svært lite av lønnsdannelsen som skjer lokalt, selv om overenskomsten er å betrakte som en minstelønnsoverenskomt. Dette henger nok sammen med at forsøksringene til nå har vært små enheter, hvor man i liten grad har ønsket, eller sett seg tjent med, at det skal føres lokale forhandlinger. Så om noen år, når ringene har blitt færre, men større, vil mer av lønnsdannelsen skje lokalt? - Ja, jeg tror det er en naturlig konsekvens av de sammenslåingene som nå finner sted, sier Andres Heen, daglig leder i Landbrukets Forsøksringer. Ved forhandlingene med NaFo deltar både han og Arne Magnus Aasen, som er styreleder i LFR, et styre bestående av 6 personer, hvorav den ene er representant for de ansatte i ringene. Nordisk arbeidsgiverkonferanse De nordiske arbeidsgiverorganisasjonene i landbruket har et formalisert samarbeid, og holder hverandre orientert om utviklingen innen faglige, arbeidsrettslige og tariffmessige forhold med videre. Hvert annet år holdes en større konferanse for primærseksjonene, hvor både organisasjonenenes styrer, forhandlingsutvalg og sekretariat deltar. Årets konferanse ble holdt i Århus i midten av september. Vertskap for konferansen var LAs søsterorganisasjon; Sammenslutningen af Landbrugets Arbeidsgiverforeninger (SALA). Konferansens to hovedtema var i år knyttet til nordisk jordbruks konkurranseevne samt arbeidskraftbehov i landbruket. Fra LAs styre deltok: Stein Aasgard, Arild. N. Ødegaard, Marit Bårnes og Laurits Stokkeland. Svein Folkvord representerte forhandlingsutvalget Primær, mens sekretariatet var representert med Trond W. Nygren, Nikolai Astrup Westlie og Petter Nilsen. LA-Aktuelt Nr. 3/

12 Politikerundersøkelsen 2005: Klare skillelinjer Av Petter Nilsen Norsk landbruk har god oppslutning blant norske stortingspolitikere. I en undersøkelse (Politikerundersøkelsen 2005), i regi av Landbrukets Utredningskontor, Norsk Landbrukssamvirke, Norges Bondelag, og Det Kgl. Selskap for Norges Vel, svarte 82 prosent av kandidatene til stortingsvalget at de er for å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. Politikerne ble i undersøkelsen også spurt om sitt syn på samvirke. Svarene kan tyde på at samvirkeorganisasjonene fortsatt har et godt stykke å gå før de har informert nok om hvem de er og hva de gjør. Resultatene fra Politikerundersøkelsen 2005 ble presentert på et seminar som Landbrukets Utredningskontor holdt den 26. oktober i år. Svarene i årets undersøkelse avviker ifølge Hanne Eldby, prosjektkoordinator ved utredningskontoret, lite fra svarene i tilsvarende undersøkelser gjort foran stortingsvalget i 1997 og Arbeiderpartiets stortingskandidater har imidlertid til en viss grad endret syn i retning av et mer positiv syn på landbruk og samvirke. Hovedskillet i undersøkelsen går mellom Høyre og Fremskrittspartiets kandidater på den ene siden og resten av kandidatene på den andre siden, med representanter fra SV, Ap og Sp som de klart mest landbruks- og samvirkevennlige. For Høyre og Frpkandidatene var det markant færre som ønsket å opprettholde jordbruket på dagens nivå, enn hva som var tilfellet i 1997 og i For de øvrige kandidatene har det faktisk vært en liten økning i viljen til å beholde dagens jordbruk. På spørsmålet om hva som er viktigste grunn til å opprettholde jordbruket, svarte flertallet av stortingskandidatene (52 prosent) at det er fordi de mener jordbruket gir levende bygder og opprettholder bosettingen. For 28 prosent av kandidatene var det viktigste argumentet for et jordbruk av dagens omfang produksjon av mat med norsk kvalitet. Norskprodusert mat var det viktigste momentet for kandidatene fra Frp og Høyre. I de andre partiene var det klart flest som trakk frem levende bygder og bosetting. Her har svarene endret seg siden 2001, da svarene fordelte seg omtrent likt mellom de to begrunnelsene for å opprettholde dagens jordbruk. 88 prosent av stortingskandidatene svarte at de var enige i påstanden at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Også her skilte Høyre og Frp-politikerne seg fra de øvrige partiene ved at færre Høyreog Frp-politikere var enige i påstanden. Tilsvarende gjaldt ved spørsmål om å opprettholde offentlige støtteordninger på dagens nivå. Mens 70 prosent av kandidatene er enige i at støtteordningene bør opprettholdes, er det 86 prosent av Frpkandidatene som er uenige i at støtteordningene bør være på minst dagens nivå. Mens et flertall av Høyre- og Frp-kandidatene tar til ordet for billigere mat, er det ikke flertall for et slikt syn i de øvrige partiene. I undersøkelsen fikk også stortingskandidatene en del spørsmål om samvirke. Nær tre av fire kandidater oppga at det er et betydelig innslag av samvirke i matvareindustrien. Dette tyder ifølge utredningskontoret på at politikerne er noenlunde informert. På en annen side mente en fjerdedel av kandidatene at samvirket er en betydelig aktør innen oljeutvinning, noe som gir en pekepinn til samvirkeorganisasjonene om at de har en vei å gå før de har informert omverdenen nok om hvem de er og hva de gjør. Undersøkelsen tyder på et klart skille mellom partiene lengst til høyre og de rød-grønne. Høyre- og Frpkandidatene har minst tiltro til samvirke som organisasjonsform, mens de rød-grønne-kandidatene er nesten udelt positive til samvirke. Hos disse partiene svarer et klart flertall at de er enige i at samvirke er et godt alternativ til aksjeselskapsformen ved organisering av økonomisk virksomhet, mens 67 og 63 prosent 12 LA-Aktuelt Nr. 3/2005

13 av høyre og Frp-kandidatene var uenig. Forskjellen mellom partiene på høyresiden og de rød-grønne var like stor når de ble bedt om å ta stilling til om de var positive til samvirkeorganisasjonene og om de forbandt samvirkeformen med medlemsdemokrati og solidaritet. Kandidatene som representerte det rød-grønne regjeringsalternativet svarte at de var positive til samvirkeorganisasjonene og at de assosierte samvirke med ord som solidaritet og medlemsdemokrati. Høyre og Frp-kandidatene derimot var uenig i dette. Benekter kunnskap På seminaret der Landbrukets Utredningskontor presenterte resultatene av Politikerundersøkelsen 2005, sa valgforsker Frank Aarebrot at undersøkelsen understreker at dersom man i utgangspunktet har negative holdninger til landbruket så har man en tendens til å benekte kunnskap som kan rokke ved disse holdningene. Aarebrot viste for eksempel til seiglivede påstander om et oversubsidiert norsk landbruk, og at den nordamerikanske økonomien, i motsetning til hva man skulle tro, benytter subsidier i større grad enn både den europeiske og den asiatiske økonomien. I sin analyse av valgkampen, valgresultatet og de politiske framtidsutsiktene trakk han fram viktigheten av at landbruket må finne nye alliansepartnere. Han mente at valgresultatet ville kunne innebære et varig skille i norsk politikk litt avhengig av hva som vil skje med Fremskrittspartiet under Siv Jensen - og hvilke ny allianser som kan tenkes å vokse fram. Mer om politikerundersøkelsen er å finne på no Golfanlegg et mulig rekrutteringspotensiale? LAs svenske søsterorganisasjon, Skogs- och Lantarbetsgivareförbundet (SLA), organiserer omlag 400 av landets 500 golfanlegg. - Man må helt tilbake til rundt 1940 for å tidfeste når den først svenske golfbanen ble medlem hos oss, sier Bengt Säfwenberg, som blant annet har ansvar for golfbanene i SLA, herunder tariffavtalen som gjelder for golfanleggene spesielt. I dag er om lag 75 prosent av de svenske golfbanene medlem av SLA, og det drives bevisst rekruttering blant de uorganiserte. Også Sveriges Golfforbund står på Bengts liste over mulige nye medlemmer. Den 22. og 23. november i år hadde LA besøk av Bengt Säfwnberg, sammen med 5 av de i alt 6 valgte medlemmene i SLAs golfgruppe. I møte med LA øste SLA av sine erfaringer med hvordan de driver sin medlemsservice overfor golfbanene og ikke minst hvordan de jobber i forhold til rekruttering. Golfsporten er ikke like stor i Norge som i Sverige, men det finnes om lag 200 norske golfanlegg, altså et betydelig rekrutteringspotensiale for LA. Det er nære forbindelser mellom svensk og norsk golfsport. Kontakten med SLA kan følgelig bli verdifull om eller når LA velger å gjøre et medlemsframstøt overfor golfbanene. PN Golfgruppen i SLA holdt møte hos LA i november LA-Aktuelt Nr. 3/

14 Ferieåret er snart over! Kan ikke avviklet ferie overføres til neste år, eller blir den bare borte? Av Stein Opsand Arbeidsgiver skal sørge for at ansatte gis ferie etter lov og avtale. Med forbehold for arbeidstakers rettigheter etter ferielovens 6 og 7 er det arbeidsgiver som fastsetter tiden for ferien om partene ikke blir enige, eller arbeidstakers spesielle ønsker ikke kan imøtekommes. På slutten av året dukker regelmessig spørsmål opp rundt ferie arbeidstaker av ulike årsaker ikke har avviklet. Kan ikke avviklet ferie alltid overføres til det påfølgende ferieår, eller nulles den rett og slett ut? Vi skal se nærmere på reglene om overføring av ferie fra et ferieår til det neste. Utsettelse av fastsatt ferie, innenfor det samme ferieår, som følge av sykdom eller lignende holdes utenfor. Lovens 7 nr. 3 bestemmer at inntil 12 virkedager ferie kan overføres til det påfølgende ferieår. Overføring av ferie etter nevnte bestemmelse forutsetter en skriftlig avtale mellom partene. Avtaleadgangen om overføring av ferie er begrenset til 12 virkedager. Eventuelt ikke avviklet ferie utover 12 virkedager kan følgelig betraktes som tapte feriedager. Det understrekes at overføring av ferie etter 7 forutsetter avtale. Oppnås ikke enighet om overføring kan med andre ord all ikke avviklet ferie dermed tapes,- som feriefritid. Lovens 7 regulerer overføring av ferie generelt og for tilfeller det ikke foreligger spesielle årsaker til at ferie ikke er avviklet. Annerledes er det derfor om ferie ikke er avviklet på grunn av sykdom eller lignende. Dette reguleres i lovens 9. Arbeidstaker kan kreve inntil 12 virkedager ferie overført til det påfølgende ferieår dersom ferien, på grunn av arbeidsuførhet, ikke kan avvikles innen årets utløp. Dette er en rettighet arbeidstaker har og som ikke arbeidsgiver kan motsette seg. Etter 9 er det tilstrekkelig at arbeidstaker innen utløpet av ferieåret fremsetter krav om overføring, hvilket skiller seg fra den generelle regel i 7 hvor overføring kun kan skje etter skriftlig avtale. Det er verdt og minne om at selv om feriefritid kan tapes som sådan, skal likevel sammenfallende feriepenger gjøres opp. Videre kan det oppstå spørsmål om etteroppgjør i det arbeidstaker, som ikke har avviklet ferie i, mange tilfeller heller ikke har mottatt lønn for det arbeid som er utført i den periode ferien skulle ha vært avviklet. Dette kan oppstå gjennom den rådene praksis av utbetaling av feriepenger, hvoretter feriepengene ofte utbetales i juni samtidig som junilønnen, eller en drøy månedslønn, holdes tilbake for å utbetales som løpende lønn under senere ferieavvikling. Avvikles ikke ferie som forutsatt, men arbeidstaker fortsetter sitt arbeid uavbrutt vil vedkommende i tillegg til løpende utbetaling av tilbakeholdt lønn i tillegg ha krav på lønn for dette reelt ekstra utførte arbeid. 14 LA-Aktuelt Nr. 3/2005

15 LA ønsker fjerning av de norske overgangsreglene Før høstens regjeringsskifte igangsatte Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) et arbeid for å vurdere hvorvidt overgangsreglene for arbeidssøkere fra de nye EU-landene skal videreføres eller ikke. KRD ba i den forbindelse Landbruks- og matdepartementet (LMD) om en rapport. LA ble i denne anledning bedt om å uttale seg om erfaringene med overgangsreglene, og om disse bør videreføres over en ny tre-års periode. I LAs uttalelse heter det at det er LAs oppfatning at overgangsreglene fortsatt blir praktisert noe vilkårlig og forskjellig fra distrikt til distrikt. Dette gjelder for eksempel fortolkning av enkelte bestemmelser som akkordlønn og gjennomsnittbergning av arbeidstid. LA peker også på at saksbehandlingen i enkelte distrikt er uakseptabel lang. - Hva angår overgangsreglenes krav om at arbeidstaker skal sikres lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende tariffavtale, så er det LAs inntrykk at overgangsreglene har bidratt til å gjøre tariffavtalen mellom LA og Fellesforbundet kjent, også i tilfeller hvor partene ikke er organisert. Tariffavtalens lønnsnivå, samt øvrige bestemmelser, har således blitt etablert som en standard innenfor bransjen. Dette er etter LAs oppfatning bra, men i enkelte tilfeller har vi sett at myndighetene tolker tariffavtalen mellom LA og Fellesforbundet i strid med LAs fortolkning. Dette mener vi er et problem, som kan skape individuelle og distriktsvise forskjeller, samt at det kan bidra til uthuling av både tariffavtalen og overgangsreglene. LA er ikke veldig bekymret for sosial dumping hva angår ordinære ansettelsesforhold. Derimot mener vi dette skjer og fortsatt vil skje ved at det benyttes utenlandske firmaer, altså tjenesteinnleie som ikke er berørt av overgangsreglene. LA frykter at en slik bruk vil kunne øke dersom overgangsreglene forlenges, heter det i LAs uttalelse. LA skriver videre at landbruket i lang tid har slitt med å skaffe arbeidskraft, spesielt til innhøsting, onnearbeid m.v. På denne bakgrunn har myndighetene i en årrekke gitt tillatelse til innhenting av utenlandsk sesongarbeidskraft. Tilstrømmingen av utenlandsk arbeidskraft har økt med EU-utvidelsen, men den har ikke medført fortrengning av norsk arbeidskraft, rett og slett fordi norsk arbeidskraft til landbruket har vært fraværende i lang tid. På overnevnte bakgrunn ba LA om at overgangsreglene ikke blir videreført. Vi har imidlertid liten tiltro til at en slik anmodning, som også er gitt fra andre organisasjoner, vil bli tatt til følge av den nye regjeringen. PN Til aksjon mot støy på arbeidsplassen Over 40 % eller nærmere av arbeidstakerne i de virksomhetene Arbeidstilsynet har kontrollert utsettes for forstyrrende og slitsom støy på jobb. Støy er også tema for den europeiske arbeidsmiljøuka, som ble holdt i Oslo Kongressenter i slutten av oktober. I mer enn 15 år har hørselsskader toppet Arbeidstilsynets statistikk over meldte, arbeidsrelaterte sykdommer. Hver tredje europeiske arbeidstaker opplever plagsom støy i løpet av arbeidstiden og hele 7 % av EUs arbeidstakere har en arbeidsrelatert hørselsskade. LA-Aktuelt Nr. 3/

16 Ikke glem arbeidsmiljøet under omstilling Av informasjonsrådgiver Anne Guri Rodvang Artikkelen er hentet fra Arbeidervern Endringer og omstillinger er en naturlig del av arbeidslivet, og aldri før har vel endringene skjedd h yppigere enn i dag. For de ansatte kan det medføre både muligheter og skuffelser, og altfor ofte fører prosessen med seg en periode med usikkerhet og bekymring. - Når vi er på tilsyn i en bedrift der omstilling pågår eller nylig er gjennomført, er det hvilke følger det har for arbeidsmiljøet vi spør om, sier Pål Lund. Han er seniorinspektør og prosjektleder for sykehuskampanjen God vakt! - der omstilling er et av de hovedområdene tilsynet vil konsentrere seg om. - Men arbeidsmiljø er et diffust begrep. Hvordan kan et tilsyn føle miljøet på pulsen? De viktige spørsmålene - Det er få ansatte som bestrider behovet for omstilling, slår Lund fast. - Forskning så vel som praktisk tilsynserfaring viser likevel at innen enhver virksomhet vil større endringer ofte ha uønskede effekter. Når vi har tilsyn med omstilling som tema, er det fordi Arbeidstilsynet får mange henvendelser om det fra så vel verneombud og ledere som fra de ansatte. Hvis omorganiseringen innebærer en unntakstilstand preget av rot og kaos, da må vi se på de organisatoriske forhold og spørre: Hva skaper behov for endringer? Hvem bestemmer endringene? Hvem påvirkes av dem? Hvilke følger får endringene for arbeidsmiljøet? Hvordan kan vi stille krav? Nødvendig verktøy - Vi ønsker å rette større oppmerksomhet mot organisatoriske forhold som kan gi uheldige konsekvenser. I store landsdekkende virksomheter kan tilsyn derfor gi stor effekt. Vi når mange med vårt arbeid og det krever forholdsvis lite ressurser. Arbeidstilsynets primære krav er at det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet skal være et aktivt verktøy også under omstillingsprosessen. Det er et verktøy vi trenger for å ha oversikt over endringene og kunne håndtere dem på en måte som ikke medfører helseskadelige effekter for arbeidstakerne. På alle nivåer Derfor blir det også helt feil når en del bedrifter venter med å oppnevne verneombud til omstillingen er gjennomført. Verneombudet skal naturligvis være med gjennom hele prosessen og er mer nødvendig enn noensinne. Omstillinger er krevende for alle involverte. Det omstilles samtidig som produksjonen skal holdes oppe. Ofte innføres nye datasystemer som ikke funker som de skal og som betyr ekstraarbeid og frustrerte brukere i en startfase. Samtidig er bemanningsbehovet i ny organisasjon ofte feilvurdert. Kanskje er de ansatte motvillige til endringene. De føler lojalitet mot gammel organisasjon fordi de ikke vet nok om den nye, og de har et umettelig informasjonsbehov, understreker Lund. - Dette er forhold et tilsyn vil avdekke. Arbeidstilsynet går jo inn på alle nivåer i virksomheten. Vi er ute på gulvet for å høre hvordan de ansatte opplever arbeidsmiljøet før, under og etter endringene. Vi møter ledelsen for å etterspørre rutiner, risikovurderinger, prosedyrer og aktivitet. Vi går gjennom relevante dokumenter og ser etter forebyggende aktiviteter. Risikovurdering og medvirkning Dokumenter vi ber om ved et omstillingstilsyn er risikovurderinger og konsekvensanalyser. Det må være utarbeidet i forkant av en omstilling. Tilsynet vil sette fokus på hvordan den enkelte blir ivaretatt. Dessuten vil vi vite om de ansatte er medvirkende i prosessen. Det er viktig at de ansatte, samt verneombud og tillitsvalgte, involveres tidligst mulig, og at de får arenaer for medvirkning. Vi vil også vite om vernetjenesten, representert ved verneombud og arbeidsmiljøutvalg, fungerer, og om arbeidsgiver og verneombud har relevant HMSkompetanse. Tilsynet vil vite hvor lenge omstillingsprosessen varer og hvordan den håndteres i forhold til den løpende drift, og hvordan fremtidig bemanning vurderes i forhold til fremtidige oppgaver. Viktig er det også å bringe på det rene om 16 LA-Aktuelt Nr. 3/2005

17 behovene for informasjon og opplæring er dekket. I arbeidsmiljøloven brukes ikke begrepet omstilling. Loven stiller krav til arbeidsgiver ved større endringer. Endringer er et mer omfattende begrep enn omstilling, noe som innebærer at arbeidsmiljøet skal stå i fokus også når endringen bare består av for eksempel nye datasystemer, nye produksjonsmetoder og ny organisering av virksomheten. Det behøver med andre ord ikke være omstilling med nedbemanning før man skal rette oppmerksomhet og tiltak mot uheldige konsekvenser av endringer/ omstillinger. Konkrete krav Etter et tilsyn med fokus på omstilling, stiller vi gjerne forholdsvis få krav. Det vi krever er at den på forhånd skal planlegges best mulig med tanke på å ivareta de ansattes fysiske og psykiske helse. Vi krever også at de som leder omstillingen har den nødvendige kompetanse. Omstillinger skal risikovurderes og nødvendige tiltak skal iverksettes. Vurdering og tiltak skal omfatte forhold før, under og etter omstillingen. Det betyr at arbeidsgiver og vernetjeneste skal ha den nødvendige innsikt i konsekvenser og muligheter. Vi krever også at den enkelte ansatte skal ivaretas, med særlig fokus på ansatte med redusert yteevne. De gledelige resultatene Vi har sett mange eksempler på gode resultater ved tilsyn med fokus på omstilling, sier Pål Lund. - Først og fremst møter vi stor forståelse for at oppmerksomhet mot arbeidsmiljøet er nødvendig under omstilling. Risikovurderinger gjennomføres, behov for tiltak synliggjøres og gjennomføres. Dernest ser vi den smitteeffekt både holdninger og tiltak kan ha, særlig i større virksomheter. Vi ser også at tilsynet fører til bedre arbeidsforhold og større medvirkning for vernetjenesten. Det blir et samarbeid om felles mål. Arbeidstilsynet har stor tro på at fokus på arbeidsmiljøet ved omstillinger har positiv betydning for de ansattes helse, virksomhetenes lønnsomhet og for samfunnet, sier Pål Lund og slår fast at det er forebyggende aktivitet som fører til de lønnsomme omstillingsprosesser. De vanligste fallgruvene Vernetjeneste fungerer ikke Store og omfattende endringer defineres ofte ikke som omstilling og får ikke nødvendig oppmerksomhet i forhold til mulige arbeidsmiljøkonsekvenser Omstillingen lar seg vanskelig forene med full produksjon Nye produksjonsmetoder og - systemer blir en ekstrabelastning Usikkerhet om fremtiden Uklar kommunikasjon om hva som skjer Desentralisering av ansvar for HMS Svake kommunikasjonslinjer fra bunn til topp i organisasjonen En det går seg nok til etter hvert -innstilling Uklart hva som skal nedprioriteres Lite fokus på hva omstillingen innebærer for organisasjonen og den enkelte Sjelden vurdering av konsekvensene for arbeidsmiljøet. LA-Aktuelt Nr. 3/

18 Kurs i styrearbeid Interessert i å lære mer om styrearbeid? Vi har veldig gode erfaringer med kurs i styrearbeid. Erik Engebretsen fra Norsk Landbrukssamvirke har tidligere holdt en rekke slike kurs.tilbakemedlingene har vært gode og etterspørselen stor. Vi har derfor satt opp to nye kurs med Erik som kursholder. Tid og sted: jan Wadahl Høgfjellshotell, Vinstra feb Rica Maritim Hotell, Haugesund Kursene starter kl første kursdag. Deltagerne anbefales å ankomme kursstedet kvelden i forveien. Rom er bestilt. Deltakeravgift er satt til kr 1.500,- og dekker 2 overnattinger. Påmelding til LAs sekretariat, telefon Du kan også melde deg på elektronisk ved å gå inn på kurs under vår hjemmeside IA-avtalen forlenges LA gjennomfører medlemsundersøkelse Gravide på sidelinjen IA-avtalen som ble inngått mellom partene i arbeidslivet og myndighetene høsten 2001, vil bli forlenget når den utløper ved årsskiftet. Avtalen har gitt lavere sykefravær, men har ikke medført resultater med tanke på de to andre delmålene; flere funkjsjonshemmede i arbeid, og å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid før overgang til pensjon. Det er ingen tvil om at avtalen vil bli videreført, men usikkert om innholdet vil være det samme, og om antall avtaleparter skal utvides. LA er opptatt av å gi et best mulig medlemstilbud. For at vi skal kunne utvikle oss i riktig retning og prioritere våre oppgaver i tråd med medlemmenes ønsker, har vi utarbeidet en liten spørreundersøkelse. Undersøkelsen sendes ut elektronisk i disse dager. Innkomne svar vil danne grunnlag for LAs arbeid i tiden framover. Vi regner med å følge opp med tilsvarende undersøkelser på et senere tidspunkt. Vi oppfordrer alle som mottar undersøkelsen om å ta seg tid til å svare. Det vil neppe ta deg mer enn fem minutter! Bare 14 prosent av landets bedrifter har satset aktivt på avlastningstiltak under svangerskap. Dette viser en landsomfattende markedsundersøkelse utført av Infact i oktober. 583 bedrifter ble spurt om hvilke tiltak de har for avlastning av kvinner under svangerskapet. 55 prosent svarte få eller ingen. Bare 14 prosent hadde en klar strategi med mange tiltak. Mange bedriftsledere mangler en klar oppfatning av hvordan de skal møte utfordringene, sier administrerende direktør Per Bergerud i bemanningsselskapet Proffice, til tidsskriftet Sykelpleien. Her vises det også til at en medarbeidersamtale tidlig i svangerskapet er helt sentralt for å redusere sykefraværet blant gravide. 18 LA-Aktuelt Nr. 3/2005

19 Vi ønsker alle våre medlemmer og lesere en riktig god jul! Cathrine Schumann er tilsatt som ny generalsekretær i Bygdefolkets Studieforbund (BSF). Hun overtok det administrative ansvaret for studieforbundet fra 1. oktober LAs årsmøte 2006 LAs årsmøte 2006 vil bli holdt tirsdag 7. mars på Hotell Bristol i Oslo. LAs hjemmesider får i disse dager helt ny design. Besøk oss på Dette får du igjen som LA-medlem: - Vi inngår tariffavtaler på medlemmenes vegn e. - Vi gir råd/støtte i enkeltsaker innenfor hele det personal politiske området. Det være seg bemanningsspørsmål (ansettelser, opp sigelser, avskjed), lønnsspørsmål, arbeidstid, permisjoner, fravær, kompetanseutvikling elle r arbeidsmiljø/hms-arbeid. - Vi bistår medlemmene i omstillingsprosesser og ved utarbeidelse av personalpolitiske retnings linjer. - Vi representerer medlemmene ovenfor myndig hetene i saker vedrørende lønns- og arbeids vilkår. - Vi holder medlemmene orientert om ut viklingen innen vårt fagfelt gjennom LA-Aktue lt, nyhetsbrev og Web-side. - Vi avholder kurs/konferanser innenfor det personalfaglige området. MEDLEMSKAP VIL GI STØRRE TRYGGHET MED HENSYN TIL Å TAKLE DET PERSONALPOLITISKE ARBEID LA-Aktuelt Nr. 3/

20 B PORTO BETALT VED INNLEVERINGA P.P. NORGE/NOREG Telefonnr og E-post adresser i LA Navn Tittel E-post Tlf. direkte Tlf. mobil Landbrukets Arbeidsgiverforening Trond W. Nygren Direktør Trine Hansen Administrasjonssekretær Nikolai Westlie Forhandlingssjef Einar Brændshøi Rådgiver Stein Opsand Advokat Petter Nilsen Rådgiver Camilla Bernhoftsen Advokatfullmektig Hjørdis Berg Økonomisekretær Jorunn Syversen Økonomisekretær Returadresse LA Postboks 9327, Grønland 0135 Oslo Postboks 9327, Grønland 0135 Oslo Besøksadresse: Schweigaardsgate 34C Telefon: Telefaks: E-post: Internett:

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

I. Samarbeidspartiene er enige om følgende forslag utover regjeringen

I. Samarbeidspartiene er enige om følgende forslag utover regjeringen Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre Oppdatert per. 12. mars kl. 11.00 Samarbeidspartiene er enige om endringer av arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven mv. 1 for

Detaljer

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID BILAG 21 Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening for

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Ny endringer trådte i kraft 1. juli 2015 Endringene som er trådt i kraft gjelder bl. annet: 1): Midlertidig tilsetting. 2): Aldersgrenser. 3:)Arbeidstid.

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING FERIE

RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING FERIE Dønna kommune RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV FERIE Vedtatt i Administrasjonsutvalget 02.09.09 Retningslinjene for forvaltning av ferie er utarbeidet med bakgrunn i at ledere skal få en bedre forståelse

Detaljer

Årsmelding og regnskap 2006. Landbrukets Arbeidsgiverforening

Årsmelding og regnskap 2006. Landbrukets Arbeidsgiverforening Årsmelding og regnskap 2006 Landbrukets Arbeidsgiverforening Innhold Medlemmene i fokus... 3 Organisasjonsforhold... 4 Overenskomstforhold... 12 Medlemsservice... 17 Strategiske allianser, nettverkskontakter

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Turid Opstad brukte i sin innledning. TEMA Harmonisering mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler Midlertidig

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning. Arbeidslivslovutvalget Nedsatt august 2001 Partssammensatt Ny arbeidslivslov som skal

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD Vedtatt NORMALREGLEMENT Den formelle bakgrunn for fastsettelse av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven 14-16 til 14-20. Der heter det at partene i den

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger

Detaljer

Intensjonsavtale om lønns- og arbeidsvilkår. mellom. Fagforbundet. Landbrukets Arbeidsgiverforening. for. dyrepleiere og klinikkassistenter

Intensjonsavtale om lønns- og arbeidsvilkår. mellom. Fagforbundet. Landbrukets Arbeidsgiverforening. for. dyrepleiere og klinikkassistenter 2010-2012 Intensjonsavtale om lønns- og arbeidsvilkår mellom Fagforbundet og Landbrukets Arbeidsgiverforening for dyrepleiere og klinikkassistenter 1 1 Omfang Bestemmelser i avtalen skal gjelde for dyrepleiere

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 NOTAT Til: Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 Sammenslåing NJ og Journalisten Når Journalistens papirutgave legges ned, forsvinner

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK pensjonsveileder.indd 1 08.03.16 14.59 1 Generelt Arbeidstaker har krav på tjenestepensjonsordning Arbeidstaker har krav på at det etableres en tjenestepensjonsordning

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo 26. november 2015 2 Filmet ansatte med skjult kamera De nye eierne av Norsk Kylling har funnet flere kamera

Detaljer

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere.

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere. Ferie Legeforeningen får mange spørsmål om ferie. Flere av temaene som det redegjøres for nedenfor, har vært berørt i tidligere artikler i Overlegen. Of ser imidlertid stadig behov for artikler om ferie

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Deres ref Vår ref Dato Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Virksomhetsoverdragelse Vi viser til tidligere informasjon, og informasjonsmøte dd.mm.åååå. Fra

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI LEDERNE

OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI LEDERNE OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI OG LEDERNE 2014 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Formål... 3 2 Avtalens omfang... 3 3 Avtaleopprettelse... 3 4 Lønnsbestemmelser... 4 5 Individuell oppsigelse...

Detaljer

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Foredrag MEF arbeidsgiverkonferanse 25. mars 2015 Advokat Merete Furesund Advokatfullmektig Lise Berntsen Kvale Advokatfirma DA Hvem er vi? Fullservice forretningsjuridisk firma

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 08.01.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti By Raaum, tlf. 97027352 MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Aud Norunn Strand Postboks 38 3371 VIKERSUND

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Oddrun Rønning. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja x Nei.

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Oddrun Rønning. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja x Nei. Saksbehandler: Oddrun Rønning SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja x Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja x Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Overenskomsten for Jordbruks- og gartnerinæringene 2010-2012

Overenskomsten for Jordbruks- og gartnerinæringene 2010-2012 Sirkulære nr. 39 1 av 6 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Arvid Eikeland, tlf. +47 23063131 Til Fra: Distriktskontorene, avdelinger, klubber (sendt via avdelingen) enkeltstående virksomheter

Detaljer

Notat N oppfølging forventet

Notat N oppfølging forventet DERES DATO DERES REFERANSE 1 VÅR SAKSBEHANDLER Lars André Godvik, tlf 468 25 099 Notat N oppfølging forventet Til: Hallgerd Sjøvoll OPPSUMMERING AV TILSYNSKAMPANJEN "KYST-NÆR" 2014 RETTET MOT FISKEFOREDLING

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/2614 Oslo, 9. oktober 2014 Vår ref: Tore Berg/ 14-22205 Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Detaljer

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 1 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser.............................. 13 Innledning til kapittel 1: Innledende bestemmelser. Tillitsvalgtbegrepet og representativitetskravet..........................

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE 1 Definisjoner Med kommune menes i dette reglement Levanger

Detaljer

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 07.05.2015 kl. 11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 07.05.2015 kl. 11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 07.05.2015 kl. 11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 3/15: VEDR. UTVIDET ADGANG TIL MIDLERTIDIGE ANSETTELSER EVT. UTTALELSE TIL SOSIAL

Detaljer

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene.

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene. P R O T O K O L L Til protokollen 1. Utvalg Seniorpolitikk Det nedsettes et partssammensatt utvalg s skal vurdere og eventuelt foreslå ulike virkemidler for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i

Detaljer

Personalspørsmål ved overføring av ansatte som arbeider med teknisk planlegging fra fylkesmannsembetene til Norsk Landbruksrådgiving

Personalspørsmål ved overføring av ansatte som arbeider med teknisk planlegging fra fylkesmannsembetene til Norsk Landbruksrådgiving Personalspørsmål ved overføring av ansatte som arbeider med teknisk planlegging fra fylkesmannsembetene til Norsk Landbruksrådgiving Seniorrådgiver Elin Ludvigsen Kjenn Landbruks- og matdepartementet Trondheim

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

[02.04.12] ARBEIDSREGLEMENT PERSONAL. Storfjord kommune

[02.04.12] ARBEIDSREGLEMENT PERSONAL. Storfjord kommune [02.04.12] PERSONAL Arbeidsreglement for ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 1. DEFINISJON Med kommune menes i dette reglement kommune, fylkeskommune, interkommunalt foretak.

Detaljer

8 innhold. kapittel 8 LØNN... 119

8 innhold. kapittel 8 LØNN... 119 Innhold kapittel 1 INNLEDNING... 15 1.1 Arbeidsrett definisjon og avgrensninger... 15 1.2 Arbeidsrettens historikk og kilder... 16 1.3 Arbeidsmiljølovens formål og virkeområde... 18 1.4 Arbeidsmiljølovens

Detaljer