Vest-Agder kontrollutvalg

Transkript

1 Meeting Book: Vest-Agder kontrollutvalg ( ) Vest-Agder kontrollutvalg Date: T12:30:00 Location: Fylkeshuset, møterom Ny Hellesund Note:

2 Saksliste Møteinnkalling 2/16 Godkjenning av innkalling 3 Møteprotokoll 2/16 Godkjenning av protokoll Saker til behandling 6/16 Orientering - status for sanntidsinformasjonssystemet - AKT AS 17 7/16 Orientering - fylkeskommunens retningslinjer for internasjonalt a 19 8/16 Gratisprinsippet - elevbetaling knyttet til skoleturer - oppfølgi 41 9/16 Orientering fra revisor /16 Orientering - pilotprosjekt om utvidet samarbeid om tilsyn/kontr 44 11/16 Orientering - prosjektplan "Frafall i Venneslaskolen" 48 12/16 Referatsaker /16 Eventuelt

3 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Vest-Agder kontrollutvalg Godkjenning av innkalling Forslag fra sekretariatet: Innkallingen godkjennes. Vedlegg: Skriv inn vedlegg her 1

4 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Vest-Agder kontrollutvalg Godkjenning av protokoll Forslag fra sekretariatet: Møteprotokoll godkjennes. Vedlegg: Protokoll

5 Møteprotokoll Vest-Agder kontrollutvalg Dato: kl. 12:30-15:00 Sted: Fylkeshuset, møterom Ny Hellesund Arkivsak: 15/09760 Til stede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Vidar Kleppe (Dem), Sølvi Gjerdahl Thomassen (SV), Lars Jørgen Hauge (Ap) Arild Birkenes (FrP) for Bente Birkeland, Åse Tønnessen Sæbø (KrF) for Terje Imeland Bente Birkeland (H), Terje Imeland (KrF) Agder kommunerevisjon v/oppdragsansvarlig revisor Terje Osnes Temark v/line Bosnes Hegna Sakskart Side Møteinnkalling 1/16 15/ Godkjenning av møteinnkalling 3 Møteprotokoll 1/16 15/ Godkjenning av møteprotokoll Saker til behandling 1/16 16/ Kontrollutvalgets årsmelding /16 16/ Oppdragsansvarlig revisors erklæring om uavhengighet /16 16/ Orientering fra revisor

6 4/16 16/ Referatsaker /16 16/ Eventuelt Kristiansand, Vidar Kleppe Kontrollutvalgsleder Line Bosnes Hegna Sekretær 2

7 Møteinnkalling 1/16 Godkjenning av møteinnkalling Behandlet av Møtedato Saknr 1 Vest-Agder kontrollutvalg /16 Forslag fra sekretariatet: Møteinnkallingen er godkjent. Møtebehandling Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Møteinnkallingen er godkjent. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 3

8 4

9 Møteprotokoll 1/16 Godkjenning av møteprotokoll Behandlet av Møtedato Saknr 1 Vest-Agder kontrollutvalg /16 Forslag fra sekretariatet: Møteprotokollen er godkjent. Votering Enstemmig. Vedtak Møteprotokollen er godkjent. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 5

10 6

11 Saker til behandling 1/16 Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Vest-Agder kontrollutvalg /16 Forslag fra sekretariatet: Kontrollutvalgets årsmelding 2015 godkjennes og oversendes fylkestinget. Innstilling til fylkestinget: Fylkestinget tar kontrollutvalgets årsmelding for 2015 til orientering. Møtebehandling Sekretær la frem forslag til årsmelding. Votering Enstemmig. Vedtak Kontrollutvalgets årsmelding 2015 godkjennes og oversendes fylkestinget. Innstilling til fylkestinget: Fylkestinget tar kontrollutvalgets årsmelding for 2015 til orientering. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 7

12 2/16 Oppdragsansvarlig revisors erklæring om uavhengighet 2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Vest-Agder kontrollutvalg /16 Forslag fra sekretariatet: Kontrollutvalget tar saken til orientering. Møtebehandling Oppdragsansvarlig revisor Terje Osnes la frem uavhengighetserklæringen for utvalget. Ingen merknader. Votering Enstemmig. Vedtak Kontrollutvalget tar saken til orientering. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 8

13 3/16 Orientering fra revisor Behandlet av Møtedato Saknr 1 Vest-Agder kontrollutvalg /16 Forslag fra sekretariatet: Kontrollutvalget tar saken til orientering. Møtebehandling Oppdragsrevisor Osnes orienterte om status i det løpende revisjonsarbeidet. - Etablering av Agder kommunerevisjon IKS - Kilden IKS - Bussanlegget på Dalane - Løpende revisjonsarbeid - forvaltningsrevisjonsprosjekt Votering Enstemmig. Vedtak Kontrollutvalget tar saken til orientering. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 9

14 4/16 Referatsaker Behandlet av Møtedato Saknr 1 Vest-Agder kontrollutvalg /16 Møtebehandling - Orientering om retningslinjer for internasjonalt arbeid vedtatt i fylkesutvalget i januar Informasjon om NKRF konferansen i februar - Vårkonferansen til Temark og representantskap, Saker til neste møte: o Informasjon om retningslinjene for internasjonalt arbeid o Orientering om status på sanntidssytemet Votering Vedtak Sakene tas til orientering. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 10

15 5/16 Eventuelt Behandlet av Møtedato Saknr 1 Vest-Agder kontrollutvalg /16 Møtebehandling Votering Vedtak [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 11

16 12

17 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Vest-Agder kontrollutvalg Orientering - status for sanntidsinformasjonssystemet - AKT AS Forslag fra sekretariatet: Kontrollutvalget tar saken til orientering. Bakgrunn for saken: Kontrollutvalget ønsker en orientering om status for sanntidsinformasjonssystemet (SIS) som ble innført høsten 2013 i Kristiansandsområdet, januar 2015 i deler av Aust-Agder og i januar 2016 i vestre deler av Vest-Agder. Saksopplysninger: Det nye sanntidsinformasjonssystemet (SIS) bygger på sammenkobling av GPS-teknologi og informasjon fra kjøretøydatamaskinen i hver enkelt buss. Den sammenstilte informasjonen gir hvert kjøretøy en posisjonsangivelse, som igjen gir grunnlag for automatisk å utarbeide prognoser for når bussen forventes å forlate din holdeplass. Denne informasjonen formidles til passasjerer på skilt/skjermer, nett og mobil. Om selskapet AKT eies av Vest-Agder fylkeskommune (40 %), Aust-Agder fylkeskommune (40 %) og Kristiansand kommune (20 %). Selskapet har ansvar for: All kollektivtrafikk i Vest-Agder og Aust-Agder All skolebarntransport i Vest-Agder og Aust-Agder Kontrakter med busselskaper og transportører Ruteopplysning 177 for begge Agderfylkene Agder Kollektivtrafikk AS ble opprettet som eget aksjeselskap Vest-Agder Kollektivtrafikk (ytre etat i fylkeskommunen) ble avviklet , og selskapets personale og oppgaver ble overført til AKT. Formål AKT er et administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Vest-Agder og Aust-Agder. Selskapets formål er å tilby kollektivtransport, gi informasjon til befolkningen om tilbudet og yte tjenester relatert til dette. Selskapet skal primært ikke selv utføre rutetrafikk, men kjøpe slike tjenester fra eksterne tjenesteleverandører. Målsettingen for AKT er å tilby innbyggerne et velfungerende og kostnadseffektivt 1

18 2 kollektivtilbud, samt utføre lovpålagte skyssoppgaver på en formålstjenelig måte. Selskapet skal bidra til en miljøvennlig trafikkutvikling. AKTs oppgaver knytter seg til ansvar for all kollektivtrafikk og skoletransport i Vest-Agder og Aust-Agder, ansvar for kontrakter med busselskaper og undertransportører, samt ansvar for Ruteopplysning 177 for Agderfylkene. Kontrollutvalget har invitert administrerende direktør Siv Elisabeth Wiken til kontrollutvalget for å orientere om status for SIS og si noe om AKT. Vedlegg: Skriv inn vedlegg her

19 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Vest-Agder kontrollutvalg Orientering - fylkeskommunens retningslinjer for internasjonalt arbeid Forslag fra sekretariatet: Kontrollutvalget tar saken til orientering. Bakgrunn for saken: Kontrollutvalget kan gå frem på ulike måter for å føre kontroll og tilsyn. Forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og regnskapsrevisjon er de mest vanlige fremgangsmåtene som kontrollutvalget benytter. Ulike saker krever imidlertid ulik fremgangsmåte. Det er derfor viktig at utvalget velger metoder som effektivt bidrar til å få tilgang til den informasjonen som er nødvendig for å få belyst sakene. Kontrollutvalget kan be administrasjonssjefen om å orientere om saker og aktuelle tema i kontrollutvalget. Dette kan gi kontrollutvalget et grunnlag for å vurdere om et saksfelt er tilstrekkelig belyst, eller om det er behov for ytterligere oppfølging og undersøkelse. I noen tilfeller har administrasjonen, bare gjennom å bli innkalt for å orientere om en sak, startet et forbedringsarbeid før de møter i kontrollutvalget. Kontrollutvalgets tilsyn bidrar slik til å få satt viktige saker på agendaen i administrasjonen. Saksopplysninger: Fylkesutvalget vedtok sak 1/16 følgende retningslinjer: «Fylkesutvalget vedtar følgende retningslinjer for fylkeskommunens internasjonale arbeid basert på Agders internasjonale strategi og innspill fra debatten i fylkesutvalgets møte : 1. Fylkeskommunens internasjonale arbeid skal fokusere på tema som kan støtte gjennomføringen av Regionplan Agder 2020 og korresponderende planer og strategier. Dette gjelder særlig tema i tilknytning til maritim næringsutvikling og reiseliv, Agders rolle som "grønt batteri" i kraftutveksling med Europa, videregående utdanning og transport. 2. I Europa prioriteres samarbeidet i Interreg-programmet for Øresund-Kattegat-Skagerrak, Nordisk Transportpolitisk Nettverk og CPMR Nordsjøkommisjonen. Fylkeskommunen skal bruke deltakelsen i europeiske samarbeidsorganisasjoner systematisk til å identifisere aktuelle samarbeidsregioner/partnere som kan støtte opp under tema som nevnt i pkt.1. Næringslivets og fousektorens interesser skal undersøkes før slike samarbeid etableres. 1

20 2 3. Fylkeskommunen bør fortsatt tilrettelegge for næringslivets deltakelse på den årlige oljemessen i Houston, og fortløpende vurdere hensiktsmessigheten av å inngå/videreutvikle samarbeid med aktuelle institusjoner der. 4. Valgnemndas arbeidsutvalg bes om å legge frem et forslag til fordeling av verv i Fylkeskommunens internasjonale arbeid til FU's møte Fylkesutvalget skal sørge for en balansert deltakelse i de ulike råd og utvalg, spesielt med hensyn på en god kjønnsbalanse. 6. Fylkesutvalget vurderer fortløpende og i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune mulighetene for å fremme kandidater til andre internasjonale verv/oppdrag som måtte bli ledige i perioden. 7. Fylkesutvalget vurderer i samarbeid med valgnemdas arbeidsutvalg fortløpende behov for å oppnevne kontaktpersoner til EU-prosjekter som fylkeskommunen deltar i eller medfinansierer. 8. Fylkesutvalget og hovedutvalgene vurderer fortløpende hensiktsmessigheten av å gjennomføre studieturer til utlandet til støtte for aktuelle punkter i disse retningslinjene. 9. Administrasjonen rapporterer periodisk om den internasjonale virksomheten til fylkesutvalget. Politikere med internasjonale oppdrag som nevnt i pkt.4 rapporterer fortløpende i utvalget. 10.Administrasjonen bistår politikere med internasjonale oppdrag som nevnt i pkt.4 i forberedelsene av aktuelle møter og arrangementer, og deltar sammen med politikerne på disse. 11.Fylkeskommunen skal styrke forankringen for eierskap, driftstilskudd og styremedlemskap i Sørlandets Europakontor og Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge. Det bør som hovedregel være politisk deltakelse på generalforsamlinger og eiermøter i disse kontorene. Det skal etableres rutiner for informasjonsflyt og møter mellom fylkeskommunens styrerepresentanter og internasjonal koordinator & gruppe. Det forutsettes at involverte medarbeidere og politikere får tilstrekkelig innsyn i kontorenes løpende virksomhet. Fylkesutvalget holdes orientert om kontorenes virksomhet gjennom rapporteringen som nevnt under pkt.8.» Kontrollutvalget har bedt administrasjonen om å gi kontrollutvalget en presentasjon av fylkeskommunens retningslinjer for internasjonalt arbeid. Hvordan er arbeidet organisert, hva er formålet, hvilke prosjekter og områder jobbes det med, hvem er samarbeidspartene o.l. Administrasjonen er også bedt om å gi informasjon om hva nytteverdien av slikt arbeid er for fylkeskommunen og gjerne noen eksempler på prosjekter som er gjennomført de siste 2-3 årene og resultatene av disse. Assisterende fylkesrådmann Kristin Tofte Andresen og/eller regionalsjef Kenneth Andresen møter i kontrollutvalget sammen med internasjonal rådgiver Jon Halvard Eide. Vedlegg: Internasjonal strategi for Agder

21 INTERNASJONAL STRATEGI FOR AGDER MED OVERSKUDD TIL Å SKAPE

22 Foto: Arild Danielsen Foto: Arild Danielsen

23 INNHOLD 1. Innledning Bakgrunn Formål Forankring Eksisterende internasjonale engasjementer Oppfølging av strategien Mål Innsatsområder Klima Mål Anbefalinger Utdanning & forskning Mål Anbefalinger Næringsliv og verdiskaping Mål Anbefalinger Kommunikasjon Mål Anbefalinger Det gode livet Mål Anbefalinger Kultur Mål Anbefalinger Samhandling Mål for samhandling og internasjonal. samarbeid Beskrivelse av det internasjonale. virkemiddelapparatets roller og funksjoner Anbefalinger Foto forside: Arild Danielsen Foto: Jan Aabøe Foto: Jan Aabøe

24 internasjonal strategi for agder 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Agder er en region med lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid. Landsdelens næringsliv er eksportrettet, og regionen er sterkt påvirket av kulturelle strømninger fra utlandet. Agder har innbyggere fra ca 150 land, mange utenlandske studenter og arbeidstakere, og mange utenlandsrettede transportforbindelser. Aktører innenfor det offentlige, akademia og næringslivet deltar i internasjonalt samarbeid innenfor sine virkefelt. I Regionplan Agder 2020 er behovet for internasjonalisering blant annet berørt i følgende to punkter: Agder er en utadrettet region som påvirkes stadig sterkere av den internasjonale utviklingen. Landsdelen har et næringsliv med sterk internasjonal orientering og forsknings- og utviklingsaktører med internasjonalt fokus. Offentlige og private virksomheter må utnytte mulighetene som ligger i EU-systemet, både når det gjelder deltakelse i ulike internasjonale prosjekter og aktivering av internasjonale virkemidler for regional utvikling. ( Fylkeskommunene besluttet høsten 2010 å utarbeide en felles internasjonal strategi for Agder som ledd i oppfølgingen av regionplanen. Internasjonal virksomhet skal være et virkemiddel for å nå de overordnede målsettingene i planen. Regionplanens fokus på kunnskap, kompetanse, verdiskapning, bærekraftig utvikling og samarbeid/ partnerskap forutsetter en sterk internasjonal orientering. Landsdelens eksisterende internasjonale engasjementer kan samordnes bedre, og det offentlige virkemiddelapparatet kan forbedres. 1.2 Formål Formålet med den internasjonale strategien er å: Øke bevisstheten og styrke kunnskapene om mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid, samt synliggjøre og utnytte allerede eksisterende samarbeid. Legge til rette for bedre styring og samordning av landsdelens internasjonale engasjement for å optimalisere innsatsen. Bevisstgjøre og mobilisere politikere i forhold til aktiv deltakelse i internasjonalt samarbeid. 1.3 Forankring Foruten Regionplan Agder, bygger den internasjonale strategien også på eksisterende internasjonale strategier i de to fylkeskommunene, Kristiansand kommune og UiA. Også internasjonale strategier og planer fra andre fylker som Oslo og Rogaland har vært konsultert som ledd i strategiarbeidet. Strategien reflekterer overordnede internasjonale avtaler og konvensjoner som Norge er part i, slik som FNs Tusenårserklæring med tilhørende mål 1, UNESCO-konvensjoner, Kyotoavtalen, EØS-avtalen og ulike stortingsmeldinger om Norges internasjonale engasjement og politikk, herunder Regionalmeldingen 2. Denne stortingsmeldingen peker på utfordringene med å øke bevisstheten om konsekvensene av EØS-avtalen for kommunesektoren, og å løse regionale utfordringer på tvers av landegrensene. I følge Stortingsmeldingen er det viktig for regionalt utviklingsarbeid at fylkeskommunene har medlemskap i internasjonale organisasjoner og deltar på arenaer der statlige myndigheter ikke deltar. Stortingsmeldingen viser også til at kommunesektorens forhold til EU gjennom EØS-avtalen blir viktigere på stadig flere politikkområder, samtidig som kommunesektoren i liten grad medvirker i prosessene der denne politikken blir utformet og konkretisert. En internasjonal strategi for Agder kan bidra til å gjøre dette arbeidet mer tydelig og målrettet. Det vises i denne forbindelse også til Europautredningen som ble publisert og til Stortingsmeldingen «Nordisk samarbeid» 4 vedtatt Strategien legger også opp til å overholde standarder for samfunnsansvar 5, herunder Corporate Social Responsibility 6 og Rettferdig handel Eksisterende internasjonale engasjementer De to fylkeskommunene, regionråd, kommuner, UiA, høgskoler, herunder videregående skoler, interesse-/ bransjeorganisasjoner, kulturinstitusjoner og festivaler på Agder har brede internasjonale engasjement. Mange av aktørene deltar i EUs programmer for grenseoverskridende regionalt samarbeid Interreg. Deltakelse i Interreg-prosjekter bidrar til kompetanseutvikling, læringog nettverksbygging. Prosjektene bidrar til å styrke utførelsen av regionalutviklingsoppgaver innenfor næringsutvikling, innovasjon, reiseliv, miljø, planlegging, utdanning og transport. Fylkeskommunene og Kristiansand kommune deltar i regionalpolitiske interesseorganisasjoner i Europa 8. 4

25 Foto: Arild Danielsen 1 Les mer om FNs tusenårsmål på: OEkonomisk-og-sosial-utvikling/FNs-tusenaarsmaal 2 St.meld nr. 25, , les mer på: proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/ / stmeld-nr html?id= NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor: Norges avtaler med EU. Se særlig del III om EU-avtalenes betydning på viktige samfunnsområder. Les mer på: nou-er/2012/nou html?id= Stortingsmelding 5 Nordisk samarbeid Se særlig del 5 Faglig samarbeid Les mer på: nn/dep/fad/dokument/proposisjonar-og-meldingar/ stortingsmeldingar/ /meld-st html?id= Samfunnsansvar handler i hovedsak om å ta sosiale og miljømessige hensyn ut over det som er pålagt ved lov. Les mer på: internasjonaltnaringssamarbeid/samfunnsansvar.html?id= Corporate Social Responsibility eller bedriftenes samfunnsansvar: 7 Rettferdig handel (Engelsk: Fair Trade) er handel som sikrer varenes produsenter et minstemål av rettigheter. Blant disse rettigheter er vanligvis en garantert minstelønn, krav på lønn ved sykdom eller graviditet, forsikring mot arbeidsulykker og retten til å danne fagforeninger. Ofte innbefatter rettferdig handel også kjøpsgarantier og kredittordninger for produsentene. Les mer på: 8 Conference of Peripheral and Maritime Regions of Europe: North Sea Commission: Baltic Sea States Subregional Co-operation: Union of Baltic Cities: 5

26 Foto: Jan Aabøe Foto: Arild Danielsen 6

27 Slik deltakelse gir muligheter for å påvirke EU-politiske prosesser på felt der Agder har interesser. Det bidrar til å styrke regioners og byers stilling i EUs styringssystem. De regionalpolitiske organisasjonene gir mulighet for nettverksbygging med likesinnede aktører og fungerer samtidig som en pool for utvikling av prosjekter til aktuelle EU-programmer. Deltakelse i europeiske prosjekter og organisasjoner gir også muligheter for markedsføring av Agder som en attraktiv destinasjon for turisme, bedriftsetableringer, kompetansepool, arbeidsinnvandring og som et viktig transportknutepunkt. UiA, Sørlandet sykehus (HF), bedrifter og bransjeorganisasjoner deltar i prosjekter under EUs programmer for forskning, innovasjon og konkurransekraft. Mange videregående skoler i regionen deltar i nordiske og EUs utdanningsprogrammer, og er ellers engasjert i ulike former for internasjonal utveksling og vennskapssamarbeid. Også kultur- og idrettssektoren deltar i internasjonalt samarbeid. Offentlige etater og frivillige organisasjoner er også engasjert i utviklingshjelp/samarbeid overfor den 3. verden. Verdier som solidaritet og rettferdighet og målsettinger om økt kunnskap og større forståelse, er bærende for aktivitetene i FN-sambandet, GRID Arendal, Aktive fredsreiser, Vennskap Nord Sør og Strømmestiftelsen. Næringslivet på Agder er eksportorientert, og konkurrerer daglig om oppdrag og arbeidskraft på den internasjonale arena. Næringslivet på Agder berøres sterkt av internasjonale konjunkturer. 1.5 Oppfølging av strategien Strategien vil bli fulgt opp som ledd i gjennomføringen av Regionplan Agder Fylkeskommunenes internasjonale koordinatorer vil få et særskilt ansvar for oppfølging og samordning. Det internasjonale fagrådet på Agder vil også være en viktig plattform for bedre samordning og oppfølging av strategien. Det blir i denne forbindelse nødvendig å engasjere alle relevante aktører innenfor de ulike innsatsområdene som omtales i strategidokumentet. Aktuelle aktører i landsdelen oppfordres til å utarbeide handlingsplaner som støtter opp under gjennomføringen av strategien. Se også anbefalinger under pkt Mål Den internasjonale strategien skal bidra til å støtte opp under de fem hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020 slik at Agder blir en mer attraktiv, bærekraftig, innovativ, konkurransedyktig, åpen, inkluderende og lærende region. Strategien skal bidra til positiv oppmerksomhet om landsdelen og fremme vennskap og partnerskap over landegrensene, samt økt toleranse og forståelse for andre kulturer og folkegrupper. Strategien skal medvirke til rettferdig fordeling, bærekraftig utvikling, bekjempelse av fattigdom og ivaretakelse av menneskerettigheter i Europa og verden for øvrig. Det er naturlig for Agder å styrke og videreutvikle samarbeid med nærliggende og likesinnede regioner og aktører i Skandinavia, Nordsjøregionen og Østersjøregionen. 3. Innsatsområder Strategien forsøker å synliggjøre internasjonale perspektiver og muligheter innenfor de fem hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder De mange grenseflatene og samspillet mellom disse temaområdene gir seg uunngåelig utslag i en del overlapp mellom de ulike kapitlene. De globale klimautfordringene påvirker forutsetningene for samfunnslivet i landsdelen generelt, men gir samtidig sterke incitamenter til og gode muligheter for internasjonalt orientert næringsutvikling og forskning. Utdanning og forskning er på sin side viktige forutsetninger for et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv og for et dynamisk kulturliv som oppfattes som attraktivt også utenfor landets grenser. Utdanning og forskning kan i sin tur styrkes gjennom internasjonalt samarbeid. Det eksportrettede næringslivet og reiselivet i landsdelen er avhengig av effektive kommunikasjoner til utlandet, mens transport har negative effekter på klimaet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Forskning og utvikling kan bidra til å dempe klimaeffektene av transport. God likestilling og integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet er viktig for å styrke den internasjonale orienteringen i nærings- og samfunnslivet i landsdelen. Kulturlivet i landsdelen berikes gjennom internasjonale impulser. Dette fremmer den regionale identiteten og bidrar til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv både nasjonalt og internasjonalt, samtidig som kultur- og opplevelsesindustrien er en viktig næringsvei. Det gode livet er et resultat av vellykket utvikling innenfor alle de øvrige temaområder. 3.1 Klima Mål I 2020 er Agder en aktiv internasjonal aktør når det gjelder klimavennlig samfunnsutvikling. I 2020 har Agder posisjon som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. 7

28 I 2020 fremstår den eksportrettede industrien på Agder som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk Anbefalinger Etablere strategisk samarbeid med andre regioner i verden til støtte for regionens klimasatsinger. Agders posisjon som grønt batteri, med muligheter for utveksling av fornybar energi med Europa brukes strategisk for økt samarbeid. Agder skal markedsføre regionens satsninger på klima og næringsklynger og relevante kompetansemiljøer mot nye arenaer. Styrke satsningen på deltakelse i EU-programmer og internasjonale samarbeidsnettverk. Slik satsing kan bidra til at regionen får tilført nyttige erfaringer, kompetanse og teknologiske løsninger fra aktører i andre land når det gjelder å motvirke og å tilpasse seg klimaendringer. Deltakelse i programmer og samarbeidsnettverk gir samtidig FoU-aktører og næringslivet i landsdelen anledning til å markedsføre og selge sine løsninger og produkter internasjonalt. Dette kan støtte utviklingen av et internasjonalt ledende FOU-miljø og bedre infrastruktur for industrien, med prosessforbedring og energieffektivisering som resultat. For bedre utnyttelse av programmulighetene i EU bør en arbeide for å komme inn i de strategisk viktige nettverkene Arbeide for å redusere Agders globale klimaavtrykk. Regionen må forsterke arbeidet med å redusere klimautslipp fra sektorer som industriproduksjon, oppvarming og transport. Offentlig sektor på Agder tar en posisjon som en foregangsregion for klimasamarbeid, f.eks gjennom satsing på å oppnå klimanøytralitet og høy klimakompetanse som brukes strategisk. 3.2 Utdanning & Forskning Mål I 2020 bidrar utdanning og forskning på Agder til at samfunnslivet er rustet til å møte fremtidens globale utfordringer. Regionen bruker aktivt kunnskap som finnes internasjonalt til å stimulere regional utvikling, kompetanseheving og livslang læring. I 2020 er den internasjonale kompetansen i regionen betraktelig forbedret gjennom aktiv deltakelse i internasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer. Universitet i Agder er et internasjonalt anerkjent universitet med sterk regional forankring. I 2020 har elever i grunn- og videregående skoler fått undervisning, erfaringer og opplevelser som styrker den globale solidariteten Anbefalinger Tilrettelegge for deltakelse i internasjonale prosjekter og samarbeidsnettverk innenfor utdanning og forskning. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner må søke strategisk viktige samarbeidspartnere for deltakelse i nettverk og prosjekter internasjonalt. Det bør derfor utvikles et system med incentiver og andre virkemidler som forenkler internasjonaliseringsarbeidet til skoler, forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Informasjonsarbeidet rettet mot skoleledelse, lærere og elever skal styrkes. Foto: Arild Danielsen Foto: Jan Aabøe 8

29 Foto: Jan Aabøe Internasjonalisering av videregående opplæring inkluderer både økt mobilitet, styrket språkopplæring, bedre bruk av innvandreres medbrakte kompetanse, nye arbeidsmetoder og at skoleeier skal ta ansvar for det internasjonale perspektivet i opplæringen 9. Fylkeskommuner og kommuner skal bruke rollen som skoleeier til å øke det internasjonale fokuset blant landsdelens skoler. Utdanningsinstitusjoner som ikke aktivt deltar internasjonalt må få tilbud om, og bistand til å gjøre dette. Regionen skal systematisk bruke internasjonalt samarbeid til å heve kvaliteten i utdanningssystemet på viktige områder som å bidra til økt rekruttering til realfagene, begrensing av frafall og styrket opplæring i fremmedspråk. Det legges til rette for arenaer hvor det jobbes konkret med disse problemstillingene, og hvor internasjonale prosjekter og programmer konkretiseres i samarbeid med aktuelle aktører. Alle relevante parter i regionen må bidra til at de internasjonale FoU-relasjonene og nettverkene som er etablert av skoler, UiA og andre forskningsinstitusjoner i regionen ytterligere forsterkes. Relevante aktører i regionen bør også videreføre samarbeid om entreprenørskap, utdanning og næringsutvikling gjennom deltakelse i ytterligere nordiske prosjekter og EU-prosjekter innenfor disse tema. Det legges til rette for å styrke internasjonalt FoU-samarbeid der vi har spesielle forutsetninger og fortrinn, slik som innenfor leverandørindustrien for olje & gass, e-helse, kultur og opplevelsesindustri, produksjon av fornybar energi og entreprenørskap. Bruke internasjonalt skole- og utdanningssamarbeid til å fremme solidaritet, toleranse, demokratiforståelse og menneskerettigheter. For å følge opp regjeringens satsing på barn og unge, kommer regionen til å legge til rette for at de unge årskullene får erfaring fra internasjonalt arbeid og deltar aktivt i et stadig mer globalt samfunn. Dette vil bidra til å øke deres forståelse for andre lands kultur, språk og tradisjoner, samt styrke deres toleranse 10. Noen skoler på Agder er allerede involvert i internasjonalt arbeid som omhandler demokratiutvikling, kulturforståelse og global samhandling. Alle skolene på Agder skal gi undervisning som øker den internasjonale forståelsen og kompetansen. Skolene bør også legge til rette for erfaringer som øker og fremmer kunnskap, solidaritet, demokratiforståelse og menneskerettigheter. Dette arbeidet skal styrkes gjennom en felles regional innsats og fokus på den verdi slik satsing gir. Regionen bør videre medvirke til at skoleungdom og studenter kan søke seg til frivillighetsarbeid, studieopphold, utveksling og praksisopphold i andre land. 9 Ref. Stortingsmelding nr. 30, Kultur for læring, les mer på: stmeld/ /stmeld-nr html?id= Ref. Satsing på barn og ungdom, Regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet Ref. innspill fra FN-sambandet i høringsrunden. 9

30 Foto: Helle Lofstad, Nordisk informasjonskontor Sør-Norge Støtte internasjonalisering av utdanningen i regionen. Skoleeierne bør bidra til at Agder kan fortsette å tilby internasjonale utdanningsløp, herunder til at de internasjonale skolene kan bestå og videreutvikles. Det bør vurderes tiltak for etablering av flere internasjonalt rettede studier i regionen. Allerede etablerte initiativ som kobler internasjonale studenter med regionalt næringsliv, bør ytterligere stimuleres for å øke forståelsen for internasjonalisering og styrke utdanningstilbudet i regionen med dette som fokus. Internasjonalisering bør også være et fokus innen etter- og videreutdanning. 3.3 Næringsliv og verdiskaping Mål I 2020 er Agder en viktig og internasjonalt konkurransedyktig industriregion preget av høy innovasjon, kunnskapsintensive arbeidsplasser, effektiv energibruk og aktivt entreprenørskap. I 2020 samarbeider næringslivet på Agder tett med utenlandske partnere om forskning og utvikling. I 2020 har regionens næringsklynger en sterk markedsposisjon internasjonalt, og andre bransjer og nettverk har også innledet mye tettere samarbeid om utvikling Anbefalinger Stimulere til internasjonalisering av næringslivet. Regionen må bidra til internasjonalisering av næringslivet gjennom å stimulere vekstbedrifter til å etablere seg ute, samarbeide om markedsutvikling, handel eller om forsknings- og utviklingssamarbeid med utenlandske partnere. Tilbudet av virkemidler for internasjonalisering av næringslivet og samarbeid med utlandet må styrkes, samordnes og tydeliggjøres. Profilering av Agder som en attraktiv region for nærings- og reiseliv, arbeidskraft og studenter. For å konkurrere om lokalisering av virksomheter og arbeidskraft må Agder ta initiativ til og støtte opp om aktiviteter og kampanjer som kan profilere teknologiutvikling og arbeidsliv i regionen. Her bør en del av innsatsen rettes mot utlandet der slik kompetanse finnes, i nært samarbeid med NAV EURES og EURAXESS 11. Det bør i denne forbindelse også utvikles ordninger for utplassering av utenlandske studenter i jobbpraksis i næringslivet, det offentlige, på Sørlandet sykehus (HF) og i andre virksomheter. Regionen bør videreutvikle ordninger som legger til rette for at tilflyttet arbeidskraft fra utlandet lettere kan orientere seg om offentlige tjenester som barnehager og skoletilbud 11 EURES (EURopean Employment Services) er et samarbeid mellom EU/EØS-landene og Sveits. Samarbeidet skal fremme fri bevegelighet av arbeidskraft innenfor EU/EØS-området. EURAXSESS er Norges portal med praktisk informasjon til mobile forskere, jobb- og finansieringsmuligheter, rekruttering og karriereutvikling. EURAXESS Norge består av forskningsinstitusjoner som gir assistanse til mobile forskere. 10

31 (inkludert internasjonale skoler og voksenopplæring), hjelp til å finne jobb for ektefelle, språkopplæring, hjelp til formaliteter, fritidsaktiviteter med mer. Næringslivet, ved bransje eller klyngeorganisasjoner, bør arbeide for en mer koordinert innsats i forhold til arrangementer (konferanser, messer og seminarer) i regionen med internasjonal deltakelse. Regionen bør også dra nytte av at næringslivets tilstedeværelse mange steder i verden i forhold til å støtte mindre bedrifters anstrengelser for å nå markeder i utlandet. I enkelte tilfeller kan det være viktig at det offentlige Agder tar et større ansvar for tilrettelegging av deltakelse på messer eller konferanser i utlandet, i samarbeid med næringslivet. Reiselivsnæringen er viktig for Agderfylkene. Utenlandske turister står for en relativt liten del av totalt antall gjestedøgn på Agder. Nye og påbegynte attraksjoner og prosjekter i regionen kan tiltrekke flere besøkende fra utlandet. Dette forutsetter et omfattende og helhetlig samarbeid mellom private og offentlige aktører, og en felles strategi som kan gi flere besøkende. 3.4 Kommunikasjon Mål I 2020 er transport- og kommunikasjonstilbudet til, fra og på Agder blitt mer tilgjengelig, effektivt, forutsigbart, sikkert og miljøvennlig gjennom internasjonalt engasjement og samarbeid. I 2020 tilfredsstiller det utenlandsrettede transporttilbudet fra landsdelen samfunnets behov, og bidrar til å gjøre landsdelen attraktiv for utenlandske virksomheter, arbeidstakere, turister og studenter Anbefalinger Styrke gods- og passasjergrunnlaget for utenlandsrettede transporttilbud fra regionen. Dette kan gjøres ved å legge til rette for et godt samarbeid mellom myndigheter, infrastrukturforvaltere, transportoperatører, reiselivsorganisasjoner og næringsliv, som bidrar til å konsentrere gods- og passasjergrunnlag til landsdelens internasjonale transportknutepunkter. I den sammenheng er det viktig å ta hensyn til utvikling av Arendal havn, Eydehavn, som et supplement til de andre havnene i regionen. Støtte markedsføringen av Agder som en attraktiv destinasjon for utenlandske turister, arbeidstakere, virksomheter og studenter. Dette vil særlig bidra til å styrke grunnlaget for nye reiselivsdestinasjoner og økt frekvens på utenlandsruter fra Kjevik, men også for ferje- og cruisetrafikken. Delta aktivt i internasjonale prosjekter og samarbeidsnettverk på transport- og kommunikasjonssektoren. Vårt internasjonale engasjement vil gi anledning til å påvirke EUs politiske rammebetingelser, og til å forbedre grenseoverskridende transporttilbud og tilgangen på ny teknologi. Regionen vil få muligheter til å lære av gode løsninger i andre land, også når det gjelder å gjøre luftfart og sjøfart mer miljøvennlig og sikker. Gjennom deltakelse i Nordisk Transportpolitisk Nettverk skal Agder videreføre arbeidet med å promotere transportkorridoren Nordic Link over Kristiansand havn og videre sørover gjennom Jylland. Foto: Arild Danielsen Foto: Arild Danielsen 11

32 Foto: Arild Danielsen Foto: Arild Danielsen Regionen bør oppmuntre og bistå aktuelle aktører innenfor intermodal godstransport til å søke midler fra EUs program til støtte for godsoverføring fra veg til sjø og bane. 3.5 Det gode livet Mål I 2020 har erfaringsutveksling og samarbeid med utlandet bidratt til å bedre levekårene og helsetjenestene på Agder. I 2020 har landsdelen et tydelig internasjonalt engasjement for solidaritet, demokrati og menneskeverd. Ved å nyttiggjøre oss av kompetansen til utenlandske samarbeidspartnere og innvandrere har vi bygd et mer helsefremmende, likestilt, inkluderende og deltakerbasert samfunn Anbefalinger Fremme deltakelse i nordisk og europeisk samarbeid til støtte for folkehelse, lokalsamfunnsutvikling, likestilling og inkludering Innen folkehelsearbeid og lokalsamfunnsutvikling skal regionen engasjere seg på nordiske samarbeidsarenaer, og delta i relevante EU- og EØS-programmer. Agder skal videreutvikle satsingen på e-helse, med vekt på velferdsog omsorgsteknologi i samarbeid med utenlandske fagmiljøer. Agder skal styrke arbeidet med likestilling og inkludering gjennom deltakelse i relevante EU- og EØS-prosjekter, og samarbeid med regioner i utlandet. Utvikle gode modeller og god infrastruktur for flerkulturell rekruttering til arbeidslivet, inkludering og interkulturell kommunikasjon. Offentlige virksomheter har et særlig ansvar for økt rekruttering av kvalifiserte medarbeidere med innvandrerbakgrunn til fag-, undervisnings- og lederstillinger. Ta utgangspunkt i FNs tusenårsmål og samarbeide med organisasjoner som arbeider for å oppfylle disse. I arbeidet med å fremme det gode livet i verden og på Agder tar vi utgangspunkt i FNs tusenårsmål om fattigdomsbekjempelse, utdanning, likestilling, helse, miljø og bistand. Miljøer, organisasjoner og ressurspersoner som driver med bistandsarbeid og internasjonalt vennskapsarbeid for å oppfylle tusenårsmålene er viktige aktører i regionens internasjonale arbeid. 3.6 Kultur Mål I 2020 er det regionale kulturlivet preget av mangfold og skaperkraft gjennom impulser fra utlandet. Det regionale kulturlivet og kultursatsingen bidrar til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv internasjonalt. I 2020 har Agder etablert kultur- og idrettsarenaer som imøtekommer både lokale, regionale og internasjonale behov. 12

33 Foto: Ingvild Paulsen Foto: Arild Danielsen 13

34 Foto: Jan Aabøe Foto: Helle Lofstad, Nordisk informasjonskontor Sør-Norge I 2020 styrker kulturlivet Sørlandets evne til å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, og internasjonalt samarbeid bidrar aktivt til å utvikle regionens kultur- og opplevelsesnæring Anbefalinger Styrke samarbeidet mellom kulturinstitusjonene i landsdelen og utlandet. Regionen bør utnytte mulighetene for internasjonalt samarbeid gjennom Kilden teater- og konserthus og regionale kulturhus, samt legge til rette for at betingelser og strukturer for et slikt samarbeid er tilstede. Regionen bør profilere og stimulere til opphold i regionen for internasjonale forfattere, kunstnere og musikere. Det vil være naturlig å bygge videre på allerede etablerte samarbeidskanaler i Europa for å skape en solid plattform for kulturaktiviteter på tvers av grensene. I tillegg gir diverse programmer i regi av EU og Nordisk Ministerråd muligheter for delfinansiering av grenseoverskridende samarbeidsprosjekter på kulturfronten. Styrke vertskapsrollen for internasjonale kulturog sportsarrangementer. 14

35 Satsing på festivaler og arrangementer med internasjonalt tilsnitt, samt økt kompetanse- og erfaringsutveksling, vil bygge merkevaren Agder, og gjøre regionen til en landsdel hvor kulturlivet preges av mangfold og skaperkraft. Relevante aktører i regionen bør ta et aktivt ansvar for å legge til rette for internasjonale idrettsarrangement i regionen, samt styrke arbeidet med internasjonale kulturarrangement og samarbeidsprosjekter. Legge til rette for internasjonalt samarbeid for kulturnæringene og internasjonal lansering av landsdelens utøvende kunstnere. 4.1 Mål for samhandling og internasjonalt samarbeid I 2020 har Agder utviklet interne samhandlingsmodeller som gjør at regionens nærings- og samfunnsliv fullt ut kan utnytte internasjonale samarbeids- og kunnskapsnettverk. I 2020 deltar Agder i flere internasjonale prosjekter, kunnskaps- og samarbeidsnetterk som bygger opp under satsningene i Regionplan Agder Internasjonale aktører medvirker i regionale utviklingsprosesser. Offentlige kunstnerstipend og sponsing fra næringslivet skal benyttes for å stimulere lovende kunstnere til å skaffe seg internasjonale erfaringer og impulser. Kulturnæringene stimuleres til internasjonalt samarbeid gjennom nettverksbygging og prosjekter for økt markedspotensial. Ta i bruk kulturkompetansen til innbyggere med flerkulturell bakgrunn. Det frivillige og profesjonelle kulturlivet i regionen må kapitalisere på det kulturelle mangfoldet som er skapt i landsdelen gjennom betydelig innvandring over mange tiår. Kultur- og opplevelsessektoren skal legge til rette for gode opplevelser, som forsterker regionens attraktivitet i rekrutterings- og reiselivssammenheng i forhold til internasjonale målgrupper. Kultur- og opplevelsessektoren skal presentere ikke-vestlige kulturuttrykk for å øke global kunnskap og forståelse. Dette skal bidra til å åpne dører for regionens næringsliv og offentlige virksomheter i ulike internasjonale sammenhenger. Sektoren skal bidra med faglige ressurser innenfor internasjonalt utviklingssamarbeid, og derved ta et direkte internasjonalt ansvar for strategiens mål knyttet til bærekraft og menneskerettigheter. Internasjonale impulser i kulturlivet, for eksempel gjennom internasjonale festivaler og orkestersamarbeid, kan ytterligere styrkes gjennom en satsing på klynger hvor både offentlige, private og forskningsaktører deltar. 4. Samhandling Samhandling og samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer gjennomsyrer hele Regionplan Agder 2020, og er en sentral dimensjon i alle satsningsområdene. Samhandling og samarbeid vil også være grunnleggende premisser for regionens internasjonale arbeid. 15 Foto: Ida Elsing, Kattegat/Skagerak-sekretariatet

36 16

37 I 2020 arbeider regionen aktivt mot beslutningstakere i Europa og i verden for øvrig for å synliggjøre og ivareta Agders interesser. 4.2 Beskrivelse av det internasjonale virkemiddelapparatets roller og funksjoner På Agder finnes det en rekke aktører innenfor det offentlige, næringslivet, FoU-miljøer og frivillig sektor som på ulike måter arbeider med å fremme internasjonalisering. En tettere kopling av disse aktørene vil være viktig for å utnytte mulighetene i internasjonale prosjekter og samarbeidsnettverk. Det offentlige virkemiddelapparatet skal bidra til at offentlig sektor, næringsliv og universitet/fou-institusjoner og frivillig sektor utnytter gevinster og muligheter ved internasjonalt samarbeid. Fylkeskommunene skal ta en aktiv rolle ovenfor kommunene med å videreformidle kunnskap om å utnytte mulighetene som ligger i EU systemet ved f.eks å innkalle til et seminar. Sentrale oppgaver er: Overvåke og påvirke politikkutvikling, finansieringsprogrammer og samarbeidsnettverk internasjonalt. Legge til rette og være en pådriver for å øke deltakelsen i internasjonale programmer og utnytte markedsmuligheter. Utvikle nye prosjektideer og drive prosjektideene frem til konkrete internasjonale prosjekter. 4.3 Anbefalinger Politisk nivå Agder skal arbeide for at politiske myndigheter og næringsliv på en best mulig måte får synliggjort sine synspunkter og ivaretatt sine interesser i Europa. Regionen må fortsette å bygge infrastruktur, kompetanse og beredskap for medvirkning i relevante beslutningsprosesser både på politisk nivå og prosjektnivå. Agder bør se på muligheten for å knytte tettere politisk dialog med våre naboland og herunder regionene rundt Skagerrak. Bedre samordning på Agder Agder skal videreutvikle modeller for hvordan ulike aktører i landsdelen i samarbeid kan støtte opp om regionens internasjonaliseringsstrategier. Fagrådet under Sørlandets Europakontor må videreutvikles til et internasjonalt fagråd med eget mandat som aktivt fremmer og koordinerer internasjonalt arbeid i landsdelen. Agder skal arbeide for bedre samordning og klargjøring av de enkelte aktørenes funksjoner i det regionale virkemiddelapparatet, knyttet til rollene som overvåker, tilrettelegger, pådriver og finansiør. Finansiere utvikling og deltakelse i prosjekter. Foto: Ida Elsing, Kattegat/Skagerak-sekretariatet 17

38 Økt deltakelse i prosjekter Agder skal arbeide med å videreutvikle kompetansen om internasjonale nettverk, europeiske finansieringsmuligheter og gjennomføring av prosjekter. Regionen må bygge et nettverk av kompetente veiledere og sikre tilgang til eksperter på programmer som kan delfinansiere internasjonale samarbeidsprosjekter. Det må utarbeides et opplegg for hvordan prosjektmulighetene bedre kan formidles og markedsføres på Agder. Agder bør styrke det regionale virkemiddelapparatets rolle som pådriver og utvikler av prosjekter som kan implementeres i en internasjonal eller europeisk dimensjon. Agder skal styrke koplingene mellom regionale satsinger og mulighetene for internasjonalt samarbeid. Markedsføring og profilering Agder bør styrke arbeidet med å markedsføre regionen utenfor Norges grenser. Sentrale elementer som kan fremheves, er Agder som en attraktiv destinasjon for turister, studenter, arbeidstakere og bedrifter. Internasjonalt vennskapssamarbeid bør i denne forbindelse brukes mer systematisk til å støtte opp under landsdelens eksportrettede næringsliv i utlandet, FoU-virksomhet og kultursatsinger, i samsvar med målene i regionplanen. Strategisk bruk av vennskapsforbindelser med utlandet og internasjonale nettverk Det bør utarbeides en oppdatert oversikt over vennskaps- og samarbeidsbyer/regioner i utlandet, og internasjonale nettverk som regionen deltar i. Oversikten må oppdateres fortløpende. Ulike instanser i regionen må samarbeide om å utnytte deltagelsen i strategiske internasjonale nettverk og viktige partnerskap over landegrensene. Økt kunnskaps- og erfaringsutveksling Kompetansepersoner fra andre land må inviteres inn i regionale utviklingsprosesser, styrer og råd, der dette kan være hensiktsmessig. Regionen skal systematisk utnytte kunnskapen som finnes i aktuelle internasjonale prosjekter og samarbeidsnettverk. 18

39

40 birkelandtrykkeri.no Aust-Agder fylkeskommune Ragnvald Blakstadsvei Arendal, Norge Web: E-post/ postmottak@austagderfk.no Vest-Agder fylkeskommune Tordenskjoldsgate Kristiansand, Norge Web: E-post/ postmottak@vaf.no

41 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Vest-Agder kontrollutvalg Gratisprinsippet - elevbetaling knyttet til skoleturer - oppfølging Forslag fra sekretariatet: Kontrollutvalget tar de vedtatte retningslinjene for gratisprinsippet betaling for skoleturer, til orientering. Kontrollutvalget vil følge saken videre for å se om vedtatt praksis blir fulgt opp inn i det nye skoleåret 2016/2017. Bakgrunn for saken: Kontrollutvalget behandlet i sak 21/15, en henvendelse fra elev og lærlingeombudet vedrørende etterlevelse av gratisprinsippet og praksis for betaling av skoleturer. Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: «Kontrollutvalget har fått opplysninger fra elev og lærlingeombudet om at gratisprinsippet ikke blir fulgt ved Mandal og Tangen videregående skoler. Kontrollutvalget ber fylkesrådmann om en skriftlig redegjørelse i saken om hvordan praksis for betaling av skoleturer er og særlig om gratisprinsippet blir fulgt.» Kontrollutvalget fulgte saken gjennom høsten, uten at nye retningslinjer kom på plass. Kontrollutvalget fattet følgende vedtak i sak 37/15: «Kontrollutvalget ber om at de nye retningslinjene for organisering av skoleturer vedtas raskes mulig. Kontrollutvalget ber fylkesrådmannen om en ny redegjørelse i saken når nytt reglement er på plass.» Saksopplysninger: Kunnskapsløftet i 2006 har elever i videregående opplæring hatt rett til gratis opplæring, regulert av opplæringsloven 3-1 niende ledd. Gratisprinsippet skal sikre at opplæringen er inkluderende slik at alle elever kan delta på lik linje, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Gratisprinsippet legger begrensninger for mulighetene til å arrangere skoleturer. Rammer for organisering av skoleturer har tidligere vært presentert for HKU i sak 54/2009 og forvaltningsrevisjonsprosjektet "skoleturer i videregående opplæring", sak FT 50/12. Etter kontrollutvalgets behandling i saken har det i løpet av høsten og vinteren 2015/2016 vært en 1

42 2 gjennomgang og kartlegging av praksis ved skolene. Status for praktisering og nye felles retningslinjer i forhold til praktisering av gratisprinsippet blir lagt frem for politisk behandling i Hovedutvalg for kultur og utdanning (HKU) 8. mars Fylkesrådmannens forslag til vedtak: «Hovedutvalg for kultur og utdanning vedtar følgende retningslinjer for studieturer og ekskursjoner: 1. Skolene må i forkant av hvert skoleår lage en mest mulig fullstendig plan for gjennomføring av ekskursjoner og skoleturer. 2. Det må ikke planlegges turer som pålegger elevene egenbetaling. Elevene skal ikke betale for reise, innkvartering eller inngangsbilletter til obligatoriske arrangement. 3. Alle turer i skolens regi er å oppfatte som opplæring og er knyttet til faglige kompetansemål. For elever som av en eller annen grunn ikke kan delta på turer, skal det være et organisert opplæringstilbud på skolen. De turene som er obligatoriske i følge læreplanen for faget, dekkes av skolen i sin helhet. Her er det ikke krav til dugnad eller gaver. 4. Turer i skolens regi skal i utgangspunktet dekkes av den enkelte skole, eventuelt via ulike EU-ordninger eller andre program. Dersom skolen ikke ser seg i stand til å dekke utgiftene, kan elever og foresatte gå sammen om finansiering ved frivillige gaver og dugnader. Det presiseres at eventuelle gaver må komme alle elevene til gode. 5. Det må ikke stilles krav om motytelser for eventuelle gaver. 6. Rektor har det fulle ansvaret for alle prosesser i forbindelse med ekskursjoner og skoleturer. Alle inntekter og utgifter i forbindelse med skoleturer skal synliggjøres i skolens regnskap. Inntekter ved elevers dugnad kan føres på en etablert elevbedrift. 7. Elever og lærere bør rutinemessig orienteres ved skolestart om hva gratisprinsippet innebærer. Informasjon må ligge på skolenes hjemmesider. 8. Skolen skal ha egne prosedyrer for gjennomføring av kortere og lengre ekskursjoner.» Vurdering fra sekretariatet: Etter sekretariatets vurdering er forslag til retningslinjene tilstrekkelige. Utfordringen fremover er å gjøre de kjent både for skoleledelse, lærere, elever og foreldre. Alle må være innforstått med hva gratisprinsippet er, bakgrunnen for det og hvordan man skal forholde seg til de. Skoleturer er for mange svært positive tiltak og det er ikke slik at det skal være umulig å gjennomføre turer og ekskursjoner. Det viktige er at gratisprinsippet må ligge til grunn for denne aktiviteten. Sekretariatet foreslår at kontrollutvalget følger opp om praksis blir fulgt inn i det nye skoleåret, høsten Vedlegg: Vedtak HKU 8. mars 2016 ettersendes når foreligger.

43 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Vest-Agder kontrollutvalg Orientering fra revisor Forslag fra sekretariatet: Kontrollutvalget tar sakene til orientering. Bakgrunn for saken: Kontrollutvalget har et påseeransvar for at det blir gjennomført revisjon i fylkeskommunen. For å holde seg orientert om det pågående revisjonsarbeidet i fylkeskommunen, orienterer revisor kontrollutvalget fortløpende gjennom året. Saksopplysninger: Oppdragsansvarlig revisor Terje Osnes orienterer utvalget om det løpende revisjonsarbeidet i Vest-Agder fylkeskommune. Det vil også bli gitt en orientering om status i saken mellom Kilden og Skatteetaten. Skattekontoret vedtok tilbakeføring av momskompensasjon for på flere millioner og tvisten står om Kompensasjonsloven kommer til anvendelse for egenproduksjon av utøvende kunst for fremvisning mot vederlag i Kilden Teater og konserthus. Vedlegg: Skattekontorets utkast til redegjørelse unntatt offentlighet jf. offl 13, jf fvl 13 deles ut i møtet 1

44 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Vest-Agder kontrollutvalg Orientering - pilotprosjekt om utvidet samarbeid om tilsyn/kontroll mellom Agder KS, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og Agder kommunerevisjon IKS Forslag fra sekretariatet: Kontrollutvalget tar saken til orientering. Bakgrunn for saken: Agder KS, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og Agder kommunerevisjon IKS har et pilotprosjekt om utvidet samarbeid innenfor kontroll og tilsyn. Målsettingen for prosjektet er å: 1. Utarbeide forslag til hvordan økt læring, faglig veiledning og forbedring av utdanningstjenestene kan realiseres i forbindelse med gjennomføring av Fylkesmannens tilsyn og den kommunale egenkontroll. 2. Utarbeide forslag til tiltak for å styrke den kommunale egenkontrollen som forutsetning for redusert statlig tilsyn. 3. Utarbeide forslag til samhandlingsrutiner mellom den kommunale egenkontrollen og Fylkesmannens tilsyn på utdanningsområdet, blant annet hvordan gjenbruk av kommunale data kan brukes i det statlige tilsynet. 4. Gjennomføre felles tilsyn/egenkontroll på utdanningsområdet og rapportere erfaringer fra dette. Saksopplysninger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt tilsagn om prosjektskjønnsmidler i brev Revisjonssjef i Agder kommunerevisjon IKS Tor Ole Holbek, vil orientere kontrollutvalget om prosjektet. Vedlegg: Brev fra KMD av

45 KS Agder Fylkeshuset Arendal 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 14/ Statsbudsjettet Tilsagn om prosjektskjønnsmidler, kapittel 571, post 64, prosjektnummer , Pilotprosjekt - utvidet samarbeid om tilsyn/kontroll mellom KS Agder, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder og Agder Kommunerevisjon IKS Vi viser til søknad 16. februar fra Bjørn Wattne Østerhus på vegne av KS Agder, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder og Agder Kommunerevisjon IKS. Fylkesmannsembetet omfatter fra årsskiftet to fylker og revisjonsenhetene har fusjonert i et nytt selskap. Søknaden inngår i et treårig prosjekt, og det vises også til tidligere søknad og korrespondanse i saken. KMD gir med dette tilsagn om tilskudd til KS Agder til prosjektet Pilotprosjekt - utvidet samarbeid om tilsyn/kontroll mellom KS Agder, fylkesmannen i Vest- Agder og Kristiansand Revisjonsdistrikt med inntil kroner (tre hundre og syttifem tusen kroner), over statsbudsjettets kapittel 571, post 64 i Prosjektets formål / forutsetninger for gjennomføringen av prosjektet KS Agder skal benytte tilskuddet til å sluttføre prosjektet Pilotprosjekt - utvidet samarbeid om tilsyn/kontroll mellom KS Agder, Fylkesmannen i Vest- Agder og Kristiansand Revisjonsdistrikt i tråd med søknadene. Konkrete målsettinger i søknaden, som departementet legger til grunn for tildelingen, er: Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler Martin Oppegaard NO- Org no. postmottak@kmd.dep.no

46 1. Utarbeide forslag til hvordan økt læring, faglig veiledning og forbedring av utdanningstjenestene kan realiseres i forbindelse med gjennomføring av Fylkesmannens tilsyn og den kommunale egenkontroll. 2. Utarbeide forslag til tiltak for å styrke den kommunale egenkontrollen som forutsetning for redusert statlig tilsyn. 3. Utarbeide forslag til samhandlingsrutiner mellom den kommunale egenkontrollen og Fylkesmannens tilsyn på utdanningsområdet, blant annet hvordan gjenbruk av kommunale data kan brukes i det statlige tilsynet. 4. Gjennomføre felles tilsyn/egenkontroll på utdanningsområdet og rapportere erfaringer fra dette. Departementet legger videre følgende forutsetninger til grunn for tildelingen: - KS Agder, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder og Agder Kommunerevisjon IKS har et felles ansvar for prosjektet og bruken av tildelingen. - Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder og Agder Kommunerevisjon IKS går inn med egeninnsats på minst kr hver. KS Agder går inn med egeninnsats på minst kr KS Agder skal melde fra til KMD dersom det oppstår forsinkelser i gjennomføringen av prosjektet eller bruken av midlene, eller andre uforutsette forhold. Sluttføring av prosjektet Tilsagn gis for Prosjektet skal ifølge tidligere innsendt prosjektplan sluttføres i juni Ved sluttføringen skal det leveres en sluttrapport. Vi ber om at sluttrapport og intern evaluering sendes departementet innen utgangen av august Det forventes at alle resultater fra prosjektet kan gjøres offentlig tilgjengelig, blant annet ved at rapporter og liknende kan legges ut på departementets internettsider. KMD forventer at KS Agder og samarbeidspartnerne vil bidra til å formidle erfaringer fra prosjektet i sammenhenger der dette kan høre hjemme, for eksempel på konferanser eller seminarer i regi av departementet. Utbetalingsordning Vi gjør oppmerksom på at midlene bare kan benyttes i Tilskudd utbetales på grunnlag av utbetalingsanmodning fra KS Agder. Utbetalingsanmodning sendes i vanlig brev til departementet og skal inneholde prosjektnavn Pilotprosjekt - utvidet samarbeid om tilsyn/kontroll mellom KS Agder, fylkesmannen i Vest- Agder og Kristiansand Revisjonsdistrikt, sekssifret prosjektnummer , saksnummer 14/1342 og kontonummer som pengene skal overføres til. Utbetalingsanmodning må være sendt departementet innen 15. november Dersom departementet ikke mottar utbetalingsanmodning innen denne fristen, vil midlene ikke bli utbetalt. Utbetalingsanmodning skal settes opp slik at utgiftene kan sammenliknes med kostnadsoverslaget som ligger til grunn for tilskuddet. Kontroll av bruk av tilskuddet og eventuelt krav om tilbakebetaling Side 2

47 KS Agder skal kunne dokumentere at midlene blir brukt i overensstemmelse med forutsetningene for tilsagnet. I henhold til bevilgningsreglementet 10 og lov om Riksrevisjonen 12 tredje ledd tas det forbehold om adgang for departementet (eller den departementet gir myndighet til) og Riksrevisjonen til å kontrollere at midlene nyttes etter forutsetningene. Det skal føres spesifisert regnskap for arbeidet. Regnskapet skal settes opp slik at utgiftene kan sammenlignes med kostnadsoverslaget som ligger til grunn for tilskuddet. Regnskapet skal bekreftes av revisor og sendes departementet innen 1. juni Dersom deler av det utbetalte tilskuddsbeløpet ikke blir benyttet, eller ikke blir benyttet i samsvar med forutsetningene i dette brevet, kan KMD sette fram krav om tilbakebetaling av hele eller deler av beløpet. Aksept av vilkår KS Agder må innen 15. april 2016 bekrefte overfor departementet at det er aktuelt å gjennomføre prosjektet, og at tilskuddet blir mottatt på vilkårene som er satt. Det vil ikke bli utbetalt midler før departementet har mottatt akseptbrev. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker lykke til med avslutningen av prosjektet. Med hilsen Sølve Monica Steffensen (e.f.) ekspedisjonssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Martin Oppegaard fagdirektør Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378 Vika OSLO Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa ARENDAL Side 3

48 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Vest-Agder kontrollutvalg Orientering - prosjektplan "Frafall i Venneslaskolen" Forslag fra sekretariatet: Skriv inn forslag til vedtak Bakgrunn for saken: Kontrollutvalget i Vennesla Kontrollutvalgs har vedtatt i sak 90/15, å starte opp med et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet inn mot Venneslaskolen. Saken gjelder primært Vennesla kommune og avgrensing til ungdomsskole, men arbeidet som gjøres i kommunen her reduserer også frafallet i videregående skole som er fylkeskommunalt. Saksopplysninger: Revisjonssjef Tor Ole Holbek fra Agder kommunerevisjon IKS, legger frem prosjektplanen til orientering for utvalget. Vurdering fra sekretariatet: Kontrollutvalget skal ikke vedta prosjektplanen og heller ikke behandle forvaltningsrevisjonsrapporten som kommer etter hvert, på ordinær måte. Det er likevel slik at dersom andre instanser eller kommuner gjennomfører kontroll og tilsyn som har relevans for fylkeskommunen, legges det frem for kontrollutvalget i fylket slik at utvalget kan videre formidle nyttig kunnskap til fylkestinget. Vedlegg: Prosjektplan - Frafallsproblematikk i Venneslaskolen og oppfølging av revisjonens rapport om spesialundervisning 1

49 Frafallsproblematikk i Venneslaskolen og oppfølging av revisjonens rapport om spesialundervisning Prosjektplan til kontrollutvalget i Vennesla kommune Prosjektplan januar 2016 Postadr.: Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand Telefon: E-post: post.revisjonen@kristiansand.kommune.no Kontoradr.: Tollbodgt 37 Hjemmeside: Org.nr.: NO

50 Agder Komunnerevisjon IKS Frafallsproblematikk i Venneslaskolen 0.1 Innhold 0.1 INNHOLD INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER SAMARBEIDSPROSJEKT MED FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Pilotprosjekt i samarbeid med Fylkesmannen i Vest-Agder Samarbeid med Fylkesmannen og utfordringer knyttet til det å fremlegge en prosjektplan for KU OVERORDNET FORMÅL AVGRENSING: UNGDOMSTRINNET I VENNESLA MULIGE PROBLEMSTILLINGER REVISJONSKRITERIER OPPLÆRINGSLOVEN FORSKNING: BRED OG INKLUDERENDE TILNÆRMING TIL TILPASSET OPPLÆRING GJENNOMFØRING OG METODE DOKUMENTANALYSE INTERVJUER (KVALITATIVT INNRETTET DATAINNSAMLING) GSI OG KOSTRA (KVANTITATIVT INNRETTET DATAINNSAMLING) Innledning I tråd med Vennesla Kontrollutvalgs vedtak i sak 90/15, starter revisjonen arbeidet med et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet inn mot Venneslaskolen. Revisjonen gjennomførte i 2013 en forvaltningsrevisjon av Venneslaskolen hvis utgangspunkt var at andelen elever som får spesialundervisning i Vennesla kommune over tid hadde ligget klart høyere enn landsgjennomsnittet, gjennomsnittet for Vest- Agder samt gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 8 1. Ifølge administrasjonen står skolesektoren i Vennesla kommune fortsatt overfor betydelige utfordringer. Utgangspunktet for dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er signaler om at det er ønskelig å se nærmere på frafallsproblematikk i Venneslaskolen samt på i hvordan anbefalingene i revisjonens rapport fra 2013 har blitt fulgt opp. 2 Formål og problemstillinger 2.1 Samarbeidsprosjekt med Fylkesmannen i Vest-Agder Pilotprosjekt i samarbeid med Fylkesmannen i Vest-Agder Agder Kommunerevisjon IKS og Fylkesmannen i Vest-Agder har gått sammen om et pilotprosjekt som skal se nærmere på mulighetene for utvidet samarbeid i forbindelse med kontrollvirksomheten mot kommunene. Målet for pilotprosjektet er å bidra både til 1 KOSTRA-gruppe 8, som Vennesla kommer inn under, består ifølge Statistisk Sentralbyrå av 30 mellomstore kommuner «med lave bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter». Side 2 av 6

51 Agder Komunnerevisjon IKS Frafallsproblematikk i Venneslaskolen mer effektiv kontrollvirksomhet mot kommunene, og til økt læringseffekt ute i kommunen i kjølvannet av statlige tilsyn og forvaltningsrevisjoner. Ideen som ligger til grunn for samarbeidsprosjektet er at Fylkesmannens juridiske innfallsvinkel, med vekt på rettssikkerhet, formelle forhold og prosedyrer, komplementeres av kommunerevisjonens innfallsvinkel, som i tillegg kan ta for seg forhold av mer innholdsmessig karakter, eksempelvis i hvilken grad skolefaglige og økonomiske forhold innvirker på skolenes resultater, på det psykososiale miljøet og dermed på frafall i den videregående skolen. I forhold til spesialundervisningsproblematikk, har kommunerevisjonen større mulighet enn Fylkesmannen til å undersøke den pedagogiske plattformen som ligger til grunn for den generelt tilpassete undervisningen Samarbeid med Fylkesmannen og utfordringer knyttet til det å fremlegge en prosjektplan for KU I forberedende møter med Fylkesmannen har vi kommet frem til at det vil være hensiktsmessig at Fylkesmannen først gjennomfører et tilsyn i Venneslaskolen som retter seg inn mot frafallsproblematikk. Det vil være opp til Fylkesmannen selv å innrette et slikt tilsyn, og Fylkesmannen signaliserer at det nevnte tilsynet etter alt å dømme vil inngå som en del av det felles nasjonale tilsynet på skoleområdet. Kommunerevisjon vil følge nøye med på tilsynet som Fylkesmannen skal gjennomføre samt på resultatene som fremkommer. Med utgangspunkt i datamateriale og funn fra Fylkesmannens juridisk orienterte tilsyn vil kommunerevisjonen deretter rette inn sine undersøkelser mot forhold og problemstillinger som komplementerer og bidrar til å klargjøre Fylkesmannens arbeid. 2.2 Overordnet formål Med dette utgangspunktet vil det overordnete formålet med dette forvaltningsrevisjonsprosjektet vil være å belyse Vennesla kommunes arbeid med å minimere frafall i den videregående skolen samt hvordan kommunen har fulgt opp anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten «Spesialundervisning, tilpasset opplæring og ressurstildelingsmodell i Venneslaskolen» fra Som nevnt vil den nøyaktige innretningen av revisjonens prosjekt være avhengig av hva som fremkommer når Fylkesmannen gjennomfører sitt tilsyn. Når det gjelder strategier for å redusere frafall i den videregående skolen, så pekes det i skoleforskningen på to hovedinnfallsvinkler: 1. Tiltak i barnehage og grunnskole: Det synes å være bred enighet om at det viktigste arbeidet for å forhindre frafall i videregående skole gjøres i barnehagen og grunnskolen. Fokus er her først og fremst på den generelt tilpassete opplæringen, som bør være inkluderende og ta utgangspunkt i systemperspektivet snarere enn i et individ- og diagnoseperspektiv hvor eleven selv «eier» problemene man står overfor. Det sentrale her er at det i lys av pedagogikkforskningen er rimelig å anta at en slik satsing, i tillegg til å redusere andelen elever som vurderes å ha behov for spesialundervisning, vil ha positive effekter også i form av (a) bedre læringsutbytte / bedre resultater og (b) styrking av det psykososiale miljøet og dermed redusert mobbing. Det er i Side 3 av 6

52 Agder Komunnerevisjon IKS Frafallsproblematikk i Venneslaskolen så måte svært interessant at forskning på frafall i videregående skole peker på at (i) faglige forutsetninger i form av karakterer i grunnskolen og (ii) trivsel, ambisjoner og identifikasjon med skolen er de skoleinterne 2 faktorene som har størst betydning for frafallet i videregående skole. 2. Tiltak i videregående opplæring: SkoIeforskning indikerer at man i den videregående skolen kan redusere frafallet gjennom for å gi flest mulig elever et opplæringstilbud i tråd med sine faglige forutsetninger. Dette kan være tilpasset opplæring for dem som sikter mot å fullføre, og det kan være alternative løp for dem som i første omgang ikke har de nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å fullføre og bestå. Videre kan de videregående skolene ta utgangspunkt i en aktivistisk og «brannslukkende» tilnærming hvor man gjennomfører eksplisitte intervensjoner og skreddersydde tiltak overfor elever som er i faresonen for frafall (indikasjoner her vil eksempelvis være økende fravær og atferdsproblemer). 2.3 Avgrensing: ungdomstrinnet i Vennesla I forberedende møter har Fylkesmannen i Vest-Agder og kommunerevisjonen kommet frem til at det vil være hensiktsmessig å rette inn dette prosjektet mot ungdomstrinnet i Vennesla kommune. Bakgrunnen for dette er at forskning viser at arbeidet som gjøres i grunnskolen er avgjørende for å minimere frafall i videregående skole, samtidig som Fylkesmannen har vist til at det er på ungdomstrinnet at forskjellene mellom Vennesla kommune og andre kommuner øker. En avgrensing mot ungdomstrinnet synes således å være rasjonell. 2.4 Mulige problemstillinger Den endelige innretningen av prosjektet vil altså bero på hva som kommer frem i Fylkesmannens tilsyn. Imidlertid synes det klart at det er nær sammenheng mellom tiltak som bidrar til å redusere frafall i videregående skole på den ene siden, og tiltak beskrevet i forvaltningsrevisjonen i Venneslaskolen fra 2013 som tar for seg forhold som bidrar til å generere særlig høye andeler elever med spesialundervisning. Det er videre verdt å merke seg at dersom elever på videregående skole stryker og slutter på grunn av svak motivasjon og redusert engasjement for skolen, så kan en hypotese være at spesialundervisning gjennom grunnskolen bidrar til å redusere identifikasjon med skolen samt forventninger til egne prestasjoner i skolesystemet. Med utgangspunkt i Fylkesmannens tilsyn legges det således opp til at til at kommunerevisjonens prosjekt vil ta for seg innretningen av den generelle tilpassete opplæringen den pedagogiske praksisen på ungdomstrinnet i Vennesla. 2 Andre faktorer som skolen i mindre grad selv kan påvirke er foreldres utdanning utover grunnskole. Side 4 av 6

53 Agder Komunnerevisjon IKS Frafallsproblematikk i Venneslaskolen 3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de normene og standardene som er relevante på området for den aktuelle forvaltningsrevisjonen. 3.1 Opplæringsloven Gitt dette prosjektets innretning, er Opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring samt kapittel 5 om spesialundervisning de mest sentrale lovreferansene. Følgende paragrafer er særlig sentrale for å forstå hvilken plass spesialundervisning, som en individuell rettighet, har i den norske skolen: Opplæringslovens 1-3 slår fast at Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. [ ] Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring som det er knyttet et enkeltvedtak til. Opplæringslovens 5-1 regulerer hvem som har rett til spesialundervisning samt vurderingstemaet når det skal avgjøres hvilket opplæringstilbud som skal gis: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Det følger av 5-1 at det nærmere innholdet i og omfanget av retten til spesialundervisning i hovedsak er avhengig av en totalvurdering gjort ut fra skjønn. Opplæringslovens 5-3 regulerer kommunens ansvar til å treffe enkeltvedtak om spesialundervisning, den sakkyndige vurderingen og krav til denne. 3.2 Forskning: Bred og inkluderende tilnærming til tilpasset opplæring Forskning vil også være en sentral referanse i dette prosjektet. På den ene siden vil forskning på frafall i videregående skole spille en rolle, og på den andre siden vil det være sentralt å få belyst ulike innfallsvinkler til begrepet tilpasset opplæring, idet det generelle undervisningstilbudet som gis på en skole vil være en sentral faktor når PPtjenesten skal gjøre en sakkyndig vurdering av i hvilken grad en gitt elev får tilfredsstillende utbytte av undervisningen eller ikke. Side 5 av 6

54

55 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Vest-Agder kontrollutvalg Referatsaker Forslag fra sekretariatet: Sakene tas til orientering. Saksopplysninger: Vårkonferansen i Arendal. Påmeldingsfrist Representantskap Temark i Arendal Fagkonferanse Forum for kontroll og tilsyn på Gardermoen, Påmeldingsfrist Vedlegg: Invitasjon vårkonferanse Temark Invitasjon fagkonferanse FKT 1

56 Program for Vårkonferansen Arendal Vårkonferansen 09:30-10:00 Registrering og kaffe 10:00-10:15 Velkommen Åpning av vårkonferansen v/daglig leder i Temark Line Bosnes Hegna 10:15-11:00 Status i kommunereformarbeidet v/prosessveileder kommunereform, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Dag Petter Sødal 11:00-11:15 Pause 11:15-12:00 Kontrollutvalgets rolle i kommunereformprosessen v/temark 12:00-13:00 Lunsj 13:00-13:45 Hva er en sak og hva er ikke en sak for kontrollutvalget? v/temark 13:45-14:00 Pause 14:00-14:25 Kan bedre kommunal egenkontroll redusere behovet for statlig tilsyn? v/temark 14:25-14:50 Informasjon om NKRF og FKT v/temark 14:50-15:00 Avslutning/oppsummering av dagen v/daglig leder i Temark Line Bosnes Hegna Representantskapsmøte 15:30-17:00 Representantskapsmøte (egen innkalling) Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS

57 Program for Vårkonferansen Arendal Praktisk informasjon Påmelding til / , innen De som skal møte i representantskapet må også melde seg på konferansen dersom de ønsker å følge delta. Konferansen finner sted på Clarion hotel Tyholmen Teaterplassen 2, 4800 Arendal. Dagspakke: 900,- Overnatting med frokost kr Bestilling av overnatting tlf.: / e-post: cl.tyholmen@choice.no Oppgi at du deltar på konferansen ved bestilling. Togavganger: Bø Arendal 06:19-09:42 Arendal Bø 16:15-18:26 Bussavganger: Kristiansand Arendal 08:10-09:30 (Buss nr. 100) Arendal Kristiansand 15:30-16:55 (Buss nr. 100) Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS

58 FAGKONFERANSE KONTROLL OG TILSYN Gardermoen 7-8. juni 2016 Årsmøte i Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) 7.juni 2016 #fkt2016

59 Dag 1 Tirsdag 7. juni Registrering med mat Velkommen til fagkonferansen Styreleder Per Rune Vereide, FKT 10: Åpning Statssekretær Grete Ellingsen (H), Kommunal- og moderniseringsdepartementet Spørsmål og kommentarer fra salen Overordnet om kontrollutvalgets rolle og oppgaver herunder om lederrollen og om hvordan heve status og synliggjøre kontrollutvalget Kontrollutvalgsleder Dag Robertsen (Ap), Moss kommune Spørsmål og kommentarer fra salen Pause (Kaffe) Offentlige anskaffelser hva bør kontrollutvalget være oppmerksom på? Sekretariatsleder Anneline Vingsgård, KOFA Spørsmål og kommentarer fra salen Lunsj ÅRSMØTE 2016 I FKT Registrering til årsmøte Årsmøte (ca.) Felles utflukt m/skibladner, inkl. middag

60 Dag 2 Onsdag 8. juni Korrupsjon Partner Erling Grimstad, BDO AS Spørsmål og kommentarer fra salen Pause/utsjekking Samspill og dialog politisk ledelse, administrativ ledelse og kontrollutvalg Ordfører Nina Sandberg (Ap), Nesodden kommune Rådmann Anne Skau, Oppegård kommune Nestleder Roar Thun (Ap), kontrollutvalget i Ski kommune Spørsmål og kommentarer fra salen Lunsj Offentlighet, innsyn, åpenhet og åpne/lukkede møter juridiske utfordringer for kontrollutvalget Avd.dir./advokat Tor Allstrin, KS Advokatene Spørsmål og kommentarer fra salen Pause Mennesket er det viktigste verktøyet Uansett hvem vi er og hva vi gjør, så er vi folk i møte med andre folk. Hvordan tolke og takle hverandre i en utfordrende arbeidsdag. Motivator Thor Brekkeflat, daglig leder Hva skal til AS og nestleder av kontrollutvalget i Bergen kommune Avslutning Avtroppende styreleder Per Rune Vereide og påtroppende styreleder NN i FKT