Møreforsking Årsrapport 2001

Transkript

1 Møreforsking Årsrapport 2001

2 Formål «I nært samarbeid med høgskolane i Møre og Romsdal har Møreforsking som formål å fremje og drive forskings- og utviklingsarbeid på ulike område. Dette skal skje ved at hovudstiftelsen og/eller tilknytte stiftelsar og/eller tilslutta aksjeselskap utfører forskings- og utviklingsarbeid, utgreiingar og rådgjevande verksemd for næringsliv, offentleg forvaltning, organisasjonar og andre på oppdragsbasis. Møreforsking skal vere ein nasjonal stiftelse med omsyn til verkeområde, kontaktar og val av oppgåver. Stiftelsen skal likevel arbeide særleg med forskings- og utviklingsarbeid som er til beste for folk, næringsliv, lokalmiljø og offentleg forvaltning i fylket. Verksemda skal drivast i nær kontakt med sentrale instansar og organ i inn- og utland. Lokale høgare undervisningsinstitusjonar, lokalt næringsliv og lokale statlege, fylkeskommunale og kommunale instansar skal vere viktige samarbeidspartnerar.» ( 3 i vedtektene). Innhald Formål Organisasjon Årsmelding Resultatrekneskap Balanse pr Notar til rekneskapen Kontantstraumanalyse Melding frå revisor Møreforsking Molde Møreforsking Volda Møreforsking Ålesund Publisering 2001 Bøker og artiklar i bøker utgjevne på forlag,avhandlingar og monografiar Artiklar i vitskaplege tidsskrift med referee Artiklar i faglege tidsskrift utan referee Foredrag på internasjonale konferansar og seminar Foredrag på nasjonale konferansar og seminar Forskingsrapportar Arbeidsrapportar Hovudstyret i Møreforsking Administrasjonen Kva tilbyr Møreforsking? Adresser og kontaktpersonar Utgitt av Møreforsking, juni Opplag:700 eksemplar. Redigering/sats: Vatne Fotosats,Volda. Trykk: Egset Trykk AS,6100 Volda

3 Organisasjon (gjeldande frå ) HOVUDSTYRE 9 medlemmer MØREFORSKING Hovudkontor, Volda AVDELINGAR Møreforsking Volda DOTTERSELSKAP Møreforsking Molde AS Møreforsking Ålesund Møreforsking er ein frittståande forskingsstiftelse etablert av Møre og Romsdal fylkeskommune etter vedtak i fylkestinget i juni 1979.Dei første forskingsprosjekta kom i gang hausten Møreforsking har som mål å drive forsking og kompetanseoverføring som møter behovet for ny kunnskap og medverkar til utvikling og nyskaping i næringsliv, forvaltning og samfunnsliv elles. Møreforsking skal vere ein nasjonal stiftelse, men legg særleg vekt på forskingsbehova i eigen region. Eit hovudstyre på ni medlemmer er det øvste organet i stiftelsen. Hovudadministrasjonen for stiftelsen ligg i Volda. Frå er Møreforsking organisert etter ein konsernmodell. Forskingsverksemsa er lagt til to forskingsavdelingar og eit dotterselskap. Dei to forskingsavdelingane er: MØREFORSKING VOLDA, etablert gjennom samarbeidsavtalar med Møre og Romsdal distriktshøgskule,volda og Volda lærarhøgskule, som vart samanslegne til Høgskulen i Volda (HVO). MØREFORSKING ÅLESUND, etablert gjennom samarbeidsavtalar med Møre og Romsdal ingeniørhøgskole, Møre og Romsdal fiskeritekniske høgskole og Sjukepleiarhøgskolen i Ålesund, som vart samanslegne til Høgskolen i Ålesund (HIÅ). Dotterselskapet er: MØREFORSKING MOLDE AS som vart skipa Aksjonærar er Møreforsking (51%) og Høgskolen i Molde (49%).Selskapet er skipa gjennom ei omdanning av forskingsavdelinga Møreforsking Molde, etablert med basis i ein samarbeidsavtale med Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde, som vart samanslegen med Sjukepleiarhøgskolen i Molde til Høgskolen i Molde (HSM). Denne organisasjonsmodellen legg til rette for eit nært samarbeid med høgskulane i regionen. Det nære samarbeidet som er utvikla med fleire av dei større forskingsmiljøa elles i landet, er også viktige for aktiviteten ved Møreforsking. Hovuddelen av Møreforsking sitt finansieringsgrunnlag er oppdragsinntekter. Dette utgjorde i 2001 om lag 84% av samla inntekter. Resten er basisfinansiering frå Møre og Romsdal fylkeskommune og Noregs forskingsråd. Det er utvikla nære samarbeidsrelasjonar med oppdragsgivarar og andre brukarar av stiftelsen si forsking. Dette er viktig både for identifisering av forskingsoppdrag og for gjennomføringa av dei. 3

4 Direktør Bjørn Stave. Årsmelding 4 Generelt Møreforsking hadde i 2001 ei samla omsetning på 23,8 mill. kroner,som er noko lågare enn i Årsresultatet var på minus kr Av dei tre avdelingane var det berre Møreforsking Ålesund som hadde positivt resultat. Hovudårsaka til underskotet er ein samla uføresett auke i pensjonsinnbetalingane til KLP på vel kr Men også utan desse ekstrakostnadene ville resultatet ha vore svakare enn budsjettert. Styret ser det som viktig å arbeide for ei styrking av resultatet i komande år. Utførte årsverk ved instituttet var 41,som er det same som i føregåande år. Årsverka fordelte seg med 15 på Møreforsking Molde, 10 på Møreforsking Volda, 14 på Møreforsking Ålesund og 2 på sekretariatet. Organisasjon Møreforsking si verksemd er basert på eit nært samarbeid med høgskulane i fylket. Eitt av formåla med samarbeidet er å utvikle eit felles fag-leg/-vitskapleg miljø. I 2000 var såleis 45 personar frå fagpersonalet ved høgskulane med i forskings-prosjekt ved Møreforsking på heil- eller deltid. Fleire av desse fungerte også i faglege leiingsfunk-sjonar ved Møreforsking. Samstundes gav ein stor del av forskarane ved Møreforsking undervis-ning på timebasis ved høgskulane. Møreforsking har hovudkontor i Volda. Forskingsverksemda i Møreforsking har sidan 1987 vore organisert innanfor avdelingar skipa på grunnlag av samarbeidsavtalar med høgskulane i fylket. Følgjande tre avdelingar var i 2001 ein del av Møreforsking: Møreforsking Molde, Møreforsking Volda og Møreforsking Ålesund. Den faglege aktiviteten ved kvar avdeling er organisert innanfor faggrup-per, ei for kvart innsatsområde. Faggruppene er leia av ein forskingsleiar eller gruppeleiar i deltids-funksjon. Frå 6.januar 2000 vart nye vedtekter gjort gjeldande for Møreforsking.Vedtektene gav hovudstyret mynde til å utvikle Møreforsking etter ein konsernmodell ved å skilje ut større eller mindre delar av verksemda i dotterselskap. Selskapsforma kan anten vere tilknytt stiftelse eller tilslutta aksjeselskap. Det er føresett at slike selskap skal skipast i samarbeid med høgskulane i regionen.dette vil gi høgskulane eit nærare og meir formelt eigarforhold til verksemda og dermed gi eit godt grunnlag for å få til ei samordning strategisk og praktisk av verksemda ved høgskulane og verksemda ved dotterselskapa. I juni 2000 vart det gjort vedtak i styra ved Møreforsking og Høgskolen i Molde om å omdanne avdelinga i Molde til eit aksjeselskap knytt til Møreforsking som eit dotterselskap.aksjonærar i selskapet var føresett å vere Møreforsking (51 %) og Høgskolen i Molde (49 %). Vedtekter og aksjonæravtale vart godkjende og høgskulen sende søknad til KUF om løyve til å delta i etableringa av selskapet. Skipingsdokument og andre formalitetar vart klargjorde våren Positivt svar på søknaden frå høgskulen kom få dagar etter regjeringsskiftet hausten Dermed var grunnlaget lagt for skiping av det nye selskapet med verknad frå 1. januar Strategiplan I møte 7.desember 2001 godkjende styret ny strategisk plan for Møreforsking for perioden og handlingsplan for Planane fokuserer på fire område: Samfunns- og marknadsrolla, fagleg samarbeid, organisasjon, økonomi. Det er føresett at handlingsplanar for 2003 og 2004 skal utarbeidast i løpet av hausten føregåande år. Det er lagt vekt på at strategiplanen skal ha ein overordna karakter. Det er føresett at avdelingane og dotterselskapet følgjer opp med eigne meir detaljerte planar.

5 Personale I løpet av året var 55 personar tilsette ved Møreforsking i eit stillingsomfang på 20 % eller meir av heil stilling.av desse hadde 45 Møreforsking som hovudarbeidsgivar medan 10 hadde hovudstilling ved ein av dei samarbeidande høgskulane. Av dei tilsette i denne gruppa var det 7 med kompetanse som profes-sor/dosent/forskar I og 8 med kompe-tanse som førsteamanuensis/-forskar II. Ein av forskarane disputerte for doktorgraden og 9 var i gang med vidareutdan-ning fram mot doktorgraden. Arbeidsmiljø Styret vurderer arbeidsmiljøet ved stiftelsen som godt. Verksemda ureinar ikkje det ytre miljøet. Det har ikkje vore rapportert om skadar eller ulykker. Samla sjukefråvær var på 1,6 årsverk eller 3,9 % av det samla talet på årsverk. Møreforsking Molde har halde til i mellombelse, leigde lokale på Kvam,like i nærleiken av Høgskolen i Molde. I 2000 gjekk Møreforsking inn som aksjonær i Kunnskapsparken Eiendom AS. Selskapet har i 2001 hatt under oppføring eit bygg for Molde Kunnskapspark AS i nærleiken av Høgskolen i Molde. Bygget stod ferdig tidleg i 2002 og Møreforsking Molde flytte inn i bygget i februar Møreforsking Volda disponerer eigne lokale som ligg i same område som lokala til Høgskulen i Volda. Møreforsking Ålesund held til i leigde lokale i Gangstø-vika, ikkje langt frå lokala til Høgskolen i Ålesund. Møreforsking leiger lokale for hovudkontoret i Hans Strømhuset ved Høgskulen i Volda. Fagleg verksemd Prosjekttilgangen var rimeleg god på dei fleste satsingsområda i 2001.I desember 2001 fekk Møreforsking melding frå Forskingsrådet om førebels tildeling av midlar til to nye strategiske instituttprogram (SIP) knytte til kjerneområde ved Møreforsking Volda og Møreforsking Ålesund. Endeleg tildeling vart gitt i byrjinga av mars 2002.I første omgang er det gitt midlar for tre år,men med gode sjansar for utviding med ytterlegare to år. Kvart av programma har ei årleg løyving frå Forskingsrådet på kr Programma vil innebere ei viktig styrking av basisfinansieringa for Møreforsking og legge eit godt grunnlag for kompetanseheving og utviding av den faglege staben på dei aktuelle områda. SIPet ved Møreforsking Ålesund har tittelen «Auka verdiskaping av marine ressursar gjennom utnytting av ny teknologi».programmet er retta mot næringsretta verdiskaping og regional innovasjon.målet er å styrke kompetansen og utvide den faglege staben innanfor marin bioteknologi og transport av levande sjømat.det er rekna med at programmet vil bidra til at det blir mogleg å utvide staben på dei to områda med 2-3 forskarar.valet av område for satsinga er gjort i samråd med sentrale bedrifter innanfor den marine næringa i regionen. SIPet ved Møreforsking Volda har tittelen»kommunikativ planlegging og utvikling». Fagmiljøet i Volda har i snart 20 år arbeidd med teori- og metodeutvikling innanfor kommunikativ planlegging og samfunnsutvikling spesielt knytt til strategisk og mobiliserande planlegging.målet med programmet er å vidareutvikle kompetansen på området og rekruttere og lære opp nye medarbeidarar. M.a. vil eit doktorgradsstipend bli finansiert av programmet. Samstundes vil også to doktorgradsstipend ved Høgskulen i Volda bli knytt opp mot SIPet. Det vil spesielt bli fokusert på lokalt og regionalt nivå. Møreforsking har frå før eit SIP innanfor logistikk knytt til Møreforsking Molde. Programmet blir gjennomført i samarbeid med det sterke logistikkmiljøet ved Høgskolen i Molde og er planlagt avslutta i løpet av første halvår i I Møreforsking Molde (MFM) har ein stor del av prosjektporteføljen hatt fokus på næringsutvikling. Mellom anna gjeld dette prosjekt retta mot petroleumssektoren. For OED er det utvikla retningsliner for nytte/kost-analysar i denne sektoren.på oppdrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune har det vore arbeidd med nytte/kost-analysar av ilandføring frå Ormen Lange. Når det gjeld ilandføringa frå dette feltet,er det også ytt hjelp til Aukra kommune med samfunnsøkonomiske analysar. MFM har i fleire år undersøkt utvikling og samspel i dei maritime næringane i Møre og Romsdal,og i 2001 vart dette vidareført i ei nasjonal undersøking av dei maritime klyngene i eit samarbeid med BI. Det har elles vore merksemd kring mogleg overgang av transportar frå land til sjø med Ålesund som eksempel. 5

6 6 Næringspolitikk og offentlege verkemiddel og tiltak for å stimulere næringsutvikling har ein sentral posisjon i det faglege arbeidet i MFM. Differensiert arbeidsgivaravgift er eit verkemiddel i regionalpolitikken og MFM har her arbeidd med ei oppdatering av kunnskapsstatus. Innovasjon er eit viktig omgrep i næringspolitikken, og MFM arbeider med dette mellom anna knytt til det regionale utviklingsprogrammet for Nord-Vestlandet der ein ser på utdanning, kompetanse, næringsliv og innovasjon i samanheng. MFM har knytt til seg ytterlegare kompetanse innanfor transportøkonomi. Det er etablert eit samarbeid med TØI, og saman sto desse institusjonane for ein større analyse av utvikling og struktur av regionale lufthamner. Samarbeidet vil bli vidareført i tilknyting til oppdrag innanfor Nasjonal Transportplan. Dei prioriterte satsingsområda for Møreforsking Volda (MFV) har som før vore Planlegging, organisering og styring og Ungdom og utdanning. Dei fleste oppdraga kom frå departement, fylke, kommunar og Forskingsrådet. FoU-verksemda ved MFV har i stor grad vore retta inn mot offentleg sektor, men også mot skjeringsfeltet mellom privat næringsliv og offentleg sektor. Samfunnsplanlegging,regional utvikling og næringsutvikling er sentrale tema innanfor satsings-området Planlegging,organisering og styring. Fleire forskarar arbeider med prosjekt i tilknyting til programmet Regional utvikling i Forskingsrådet. Eit prosjekt om endra regional-politikk og nye politiske institusjonar og planprosessar er sett i gang.i tillegg er MFV engasjert i Område-studien for Nord-Vestlandet, i samarbeid med Møreforsking Molde og Høgskulen i Sogn og Fjord-ane.Her er vi inne med fleire delprosjekt. Innanfor Ungdom og utdanning er vi godt i gang med tre prosjekt knytte til Velferdsprogrammet. Dette er»menneske med psykiske lidingar i små kommunar: Integrasjon eller isolasjon?»,»lokale og kulturelle rammer for»velferdsstatens ungdomsroller»» og»vaksenliv på særvilkår? Vegen ut i samfunnet for elevar med særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring». I tilknyting til desse prosjekta har det vorte etablert ei eiga forskingsgruppe, Forum for velferdsforsking. Prosjektaktiviteten har vore relativt låg innanfor mediefeltet, men med 5 stipendiatar ved Høgskulen i Volda er det grunn til å forvente styrking av forskingssida innanfor dette feltet. Når det gjeld humanistisk forsking, er eit stort nordisk forskingsprosjekt i språkvitskap avslutta i Ein tilsett ved MFV er engasjert i eit større nettverksprosjekt, og arbeider her med utdannings-historie. Størstedelen av verksemda ved Møreforsking Ålesund (MFÅ) var også i 2001 knytt opp mot næringsretta og brukarstyrte prosjekt.avdelinga har utvikla eit omfattande samarbeid med bedrifter i regionen.aktiviteten var størst innanfor Fiskeri og havbruk, som utgjorde 98% av omsetninga.aktivteten innanfor dette forskingsområdet har retta seg mot heile næringskjeda frå biologi- og ressursforsking, over fangst og foredling til produktutvikling og marknad. Det er hovudsakleg arbeidd med utviklingsoppgåver med relevans til den regionale fiskeri- og havbruksnæringa. Innanfor Havressursar og ressursbiologi vart samarbeidet med grønlandske forskarar vidareført. Det vart gjennomført tokt i grønlandske farvatn for å samle data og biologisk prøvemateriale.eit doktorgradsarbeid på formeiringsevna for blåkveite er kopla til denne aktiviteten. Innanfor Kystnære ressursar og havbruk har MFÅ saman med næringsaktørar særleg arbeidd med oppfôring, lagring og levande transport av taskekrabbe. Instituttet har også vore engasjert i arbeidet for å utvikle skjelnæringa i vår region.samarbeidet med AK- VAFORSK på Sunndalsøra har blitt styrkt gjennom fleire fellesprosjekt. Foredling og biprodukt har vore tema for mange av prosjekta ved MFÅ siste året.som tidlegare har det vore arbeidd med utnytting av djuphavsartar. Oppgåvene har hatt tilknyting til ombordproduksjon og utnytting av biprodukt frå desse artane. MFÅ har saman med SND og næringslivsrepresentantar vore ein sentral aktør for å få i gang ei stor satsing på kommersielt fiske etter djuphavsartar på Hatton Bank i Nord-Atlanteren. Elles har instituttet arbeidd med det 3-årige prosjektet»utnyttelse av fiskehoder». Saman med Høgskolen i Ålesund er MFÅ i gang med å utvikle eit felles kompetansesenter i marin bioteknologi. Innanfor Produkt og marknad har Møreforsking Ålesund hovudsakleg arbeidd med nye fiskeartar (djuphavsartar). Ein har fått til omsetnad av ei rekkje»nye» artar som det tidlegare ikkje var opparbeidd marknad for. Det andre forskingsområdet for MFÅ er Miljø- og materialteknologi. Instituttet har delteke

7 Styret i Møreforsking i 2001: F ramme frå venstre: Jon Olav Myklebust (nestleiar), Bergljot Landstad, Iren Stoknes, Bjørn Stave (direktør), Odd Folland (styreleiar) og Gerd Slinning. Bak frå venstre: Kjell Fevåg, Knut Stenerud og Dag Magne Berge. i eit EU-prosjekt relatert til miljø og skipsfart. Innanfor Materialprøving har instituttet teke på seg oppdrag på testing av ulike materiale og måling av avgassar frå brenselmotorar. Forskingsformidling Resultata frå forskinga blir formidla på vanleg måte gjennom eigne forskings-rappor-tar, fagpres-se, allmen-ne media, foredrag, undervis-ning ved høgsko-la-ne, møte osb. Prosjekt-samarbeid med brukarinteresser fungerer også som ein viktig formidlingsmåte. Fleire av forskara-ne publiserte arbeida sine i utanlandske fagtidsskrift og deltok med innlegg og artiklar på utan-landske fagkon-feransar. Møreforsking deltok dessutan med formidlingsprogram på Forskingsdagane 2001 i samarbeid med høgskulane i fylket. Økonomi Rekneskapen viser eit årsresultat for 2001 med eit underskot på kr Hovudårsaka til underskotet er ein samla uføresett auke i pensjonsinnbetalingane til KLP på vel kr Av dei tre forskingsavdelingane var det berre Møreforsking Ålesund som hadde overskot. Dette var på kr og er disponert ved å overføre kr til pensjonsfond og føre kr mot udekt underskot frå tidlegare år. Underskota på høvesvis kr og kr ved Møreforsking Molde og Møreforsking Volda er dekte over tidlegare avsette driftsfond. Samstundes er det for desse avdelingane overført høvesvis kr og kr frå driftsfond til pensjonsfond. Sekretariatet hadde eit overskot på kr Dette er disponert ved å overføre kr til pensjonsfond og kr til driftsfond. Pensjonsfondet skal dekkje framtidige kostnader knytte til AFP-ordninga. Samla omsetning var på vel 23,8 mill.kroner,som er vel 3 mill. kroner under budsjettet og knapt kr lågare enn føregå-ande år.av samla inntekter var 2,45 mill. kroner eller vel 10 % grunnfinansiering frå Noregs forskingsråd. I tillegg hadde instituttet eit tilskot frå Forskings-rådet på kr til eit strategisk instituttprogram (SIP) og kr i generelle midlar frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Samla basisfinansiering utgjorde dermed 3,767 mill. kroner eller knapt 16 % av samla inntekter. I perioden har det vore følgjande utvikling i fordelinga av prosjektinntektene etter kategoriar oppdragsgivarar: Statleg sektor 32 % 35 % 43 % 41 % 27 % 33 % 30 % 25% 21% 35% Kommunal sektor 20 % 13 % 6 % 6 % 5 % 7 % 3% 11% 9% 11% Næringsliv, organisasjonar og andre 21 % 27 % 36 % 39 % 45 % 23 % 32 % 27% 38% 22% Forskingsrådet 27 % 25 % 15 % 14 % 23 % 37 % 35 % 37% 32% 32% 7

8 Perspektiv framover Måla og vegen for den vidare utviklinga av Møreforsking er gitt i den nye strategiplanen. Nokre av dei sentrale områda planen fokuserer på er omtalt nedanfor. Frå 1.januar 2002 er Møreforsking organisert etter ein konsernmodell med eit dotterselskap og to forskingsavdelingar. I denne situasjonen er det ei stor utfordring å finne fram til ei rollefordeling og ein samverknad mellom Møreforsking og dotterselskapet som sikrar ei samla sett effektiv drift samstundes som ein unngår uheldig fragmentering.det er viktig at Møreforsking framleis kan framstå som ein samlande og heilskapleg forskingsinstitusjon for regionen. Møreforsking er ein del av det nasjonale forskingssystemet samtidig som instituttet skal ha ei særleg rolle i høve til eigen region.styret ser det som viktig å finne ein god balanse mellom dei to rollene.i høve til eigen region er det ønskjeleg å styrke pådrivarrolla når det gjeld utvikling og gjennomføring av forsking til nytte for regionen. Det ligg ei særleg utfordring i å utvikle den innovative rolla i samarbeid med det lokale næringslivet. Møreforsking har i fleire år lagt vekt på kompetansebyggande tiltak som doktorgrads-utdanning, publisering i tidsskrift som bruker fagkonsulent (referee) i kvalitetssikringa og deltaking med innlegg/artiklar på sentrale fagkonferansar. Slike tiltak er det viktig å prioritere også i komande år.i denne samanhengen vil dei to nye SIPa vere nyttige reiskapar. Det vil bli lagt vekt å styrke samarbeidet med andre fagmiljø nasjonalt og internasjonalt. Samstundes vil samarbeidet med høgskolane i regionen framleis stå i ei særstilling. Målet er at dette samarbeidet skal vere basert på samordna strategiar og eit felles fagleg/vitskapleg miljø. For den vidare utviklinga av den næringsretta aktiviteten ser styret det som nødvendig med ei vesentleg betring av rammevilkåra for Møreforsking Ålesund. Det vil særleg bli arbeidd for ei styrking av eigenkapitalen for avdelinga. Dei tre forskingsutførande einingane (avdelingar og dotterselskap) i Møreforsking har i stor grad ulik kompetanse, sjølv om det også er ein del samanfall.styret ser det som viktig å stimulere til auka samarbeid mellom einingane for på den måten å få ei betre utnytting av dei samla faglege ressursane. Samstundes med ei aktiv satsing regionalt er det også nødvendig å vere konkurransedyktig i nasjonal samanheng og på utvalde område også i internasjonal samanheng. Berre på denne måten kan instituttet gjere ein fullgod jobb regionalt. Det er eit særleg behov for å vidare-utvikle det internasjonale forskingssamarbeidet. Slik internasjonal samhandling gir tilgang på kompetanse og forskingsresultat som kan få mykje å seie både for den faglege utviklinga av institusjonen og for den rolla instituttet er føresett å spele i høve til eigen region. Styret vil takke alle tilsette for engasjement og god innsats i året som gjekk. Volda Odd Folland Jon Olav Myklebust Dag Magne Berge leiar nestleiar Kjell Fevåg Bergljot Landstad Gerd Slinning Knut Stenerud Iren Stoknes Bjørn Stave direktør 8

9 Resultatrekneskap Notar DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Brutto driftsinntekter Generelle tilskot Møre og Romsdal fylkeskommune Norges forskingsråd Prosjektmidlar Andre inntekter Departement/direktorat Møre og Romsdal fylkeskommune Norges forskingsråd Kommunar og andre fylkeskommunar Andre prosjektinntekter Endring oppdrag i arbeid og forskot Brutto driftsinntekter Direkte prosjektkostnader Netto driftsinntekter Driftskostnader Løn og sosiale kostnader 2, Avskriving Andre driftskostnader 2, Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader Netto finansresultat ÅRSRESULTAT OVERFØRINGAR Ovf. til pensjonsfond Ovf. udekt underskot Møreforsking Ålesund Ovf. driftsfond Møreforsking Molde Ovf. driftsfond Møreforsking Volda Ovf. driftsfond MF sekretariat Sum overføringar

10 Balanse Notar 31/ / EIGE Anleggsmidlar Varige driftsmidlar Tomt Paviljongbygg Økonomisyst. Instidata Inventar og kontormaskiner Sum varige driftsmidlar Finansielle anleggsmidlar Aksjar Sum finansielle anleggsmidlar Sum anleggsmidlar Omlaupsmidlar Varer Krav Kundekrav Oppdrag i arbeid Andre krav Sum krav Bankinnskot og liknande (herav bunde ) Sum omlaupsmidlar SUM EIGE EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Innskoten eigenkapital Grunnkapital Sum innskoten eigenkapital Opptent eigenkapital Grunnfond Pensjonsfond Driftsfond Utstyrsfond Udekt underskot Møreforsking Ålesund Sum opptent eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skuldige off. avgifter Forskot på prosjekt Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EIGENKAPITAL OG GJELD

11 Volda / Odd Einar Folland Jon Olav Myklebust Bergljot Landstad styreleiar nestleiar Gerd Slinning Kjell Fevåg Knut Stenerud Iren Stoknes Dag Magne Berge Bjørn Stave direktør Notar til rekneskapen Note 1 - Rekneskapsprinsipp Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova av Det vert gjort greie for rekneskapsprinsippa nedanfor. Hovudregel for vurdering og klassifisering av eige og gjeld Eige bestemt til varig eige eller bruk er klassifisert som anleggsmidlar. Anna eige er klassifisert som omlaupsmidlar. Krav som skal tilbakebetalast innan eitt år er klassifisert som omlaupsmidlar.ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarande kriterium lagt til grunn. Anleggsmidlar vert vurderte til kostpris, men vert nedskrivne til verkeleg verdi når verdifallet ikkje er venta å vere forbigåande. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid vert avskrivne planmessig. Langsiktig lån vert balanseført til nominelt motteke beløp på etableringstidspunktet. Omlaupsmidlar vert vurderte til lågaste av kostpris og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld vert balanseført til nominelt motteke beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld vert ikkje oppskriven til verkeleg verdi som følgje av renteendring. Nokre postar er vurderte etter andre prinsipp og dette vert gjort greie for nedanfor. Andre anleggsaksjar Anleggsaksjar og mindre investeringar i ansvarlege selskap og kommandittselskap, der selskapet ikkje har særleg medverknad, vert balanseførde til kostpris. Investeringane vert nedskrivne til verkeleg verdi dersom verdifallet ikkje er forbigåande. Varer Varer er vurderte til det lågaste av kostpris og netto salsverdi.for råvarer og varer i arbeid vert netto salsverdi rekna til salsverdien av ferdig tilverka varer redusert for gjenverande tilverkingskostnader og salskostnader. Anleggskontrakter Verdien av prosjekt i arbeid er vurdert til utlegg som kan vidarefakturerast samt medgått tid til godkjent faktureringssats. Utfaktureringssatsane dekkjer direkte løn, sosiale kostnader og overhead.»løpande avrekningsmetoden med forteneste» vert som tidlegare år lagt til grunn for vurdering av verdien av prosjekt i arbeid.for prosjekt som ein ventar kan gi tap,vert heile det berekna tapet kostnadsført umiddelbart. Utført, ikkje fakturert arbeid vert vist i balansen som oppdrag i arbeid. A-konto betalingar og forskot som er mottekne frå kundar, der faktureringa overstig utført arbeid, vert vist i balansen som forskot på prosjekt under kortsiktig gjeld. 11

12 Krav Kundekrav og andre krav vert oppførte til pålydande etter frådrag for avsetting til venta tap. Avsetting til tap vert gjort på grunnlag av ei individuell vurdering av dei einskilde krava. Bankinnskot, kontantar og liknande Bankinnskot, kontantar og liknande inkluderer kontantar, bankinnskot og andre betalingsmidlar med forfallsdato som er kortare enn tre månader frå anskaffing. Pensjonar Pensjonsansvaret er dekt gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Denne ordninga gir ei definert yting i samsvar med tariffavtalen i kommunal sektor, og tilfredsstiller kriteria for det som vert rekna som ein»multiemployer plan». Note 2 - Lønnskostnad, tal på tilsette, godtgjeringar med meir Lønnskostnad Lønn Folketrygdavgift Pensjonskostnader (sjå note 7) Andre ytingar Sum Gjennomsnittleg tal på tilsette Ytingar til leiande personar Dagleg leiar Styret Lønn Pensjonskostnader Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2001 utgjer kr I tillegg kjem andre tenester med kr Note 3 - Andre driftskostnader (NOK 1000) (NOK 1000) Kostnader lokale Utstyr Datakostnader Framandytingar Kontorkostnader Reiser Tap på krav 10 0 Sum driftskostnader

13 Note 4 Varige driftsmidlar Tomt Pavilj.bygg Maskinutstyr Øk.system Kostpris Tilgang kjøpte driftsmidlar Avgang Kostpris Akk. avskrivningar Bokført verdi Avskrivningar i Økonomisk levetid 20 år 4-5 år 5 år Avskrivingsplan Lineær Lineær Lineær Note 5 - Anleggsaksjar Eigarandel Pålydande Kostpris Bal.ført Anleggsmidlar: Instidata AS 1,0% Molde Kunnskapspark AS 0,7% Kunnskapsparken Eiendom AS 20,0% Ålesund Kunnskapspark AS 0,7% Sum Note 6 - Eigenkapital Annan Grunnkapital Grunnfond eigenkap. Eigenkapital 1. januar Endring i eigenkapital i 2001: Årsresultat Eigenkapital 31. desember Note 7 - Pensjonskostnader, -midlar og -forpliktingar Stiftelsen har pensjonsordningar som omfattar i alt 41 personar. Ordningane gir rett til definerte framtidige ytingar. Desse avheng i hovudsak av talet på oppteningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og storleiken på ytingane frå folketrygda. Forpliktingane er dekte gjennom eit forsikringsselskap. I tillegg til den ordinære tariffesta tenestepensjonsordninga kjem ytingar i form av avtalefesta pensjon (AFP) frå 62 år. Ei berekna forplikting knytt til framtidige AFP-pensjonar er balanseført. Arbeidsgjevaravgift er inkludert i tala.(sjå neste side). 13

14 Netto pensjonskostnad (før arbeidsgjevaravgift) Periodisert arbeidsgjevaravgift Netto auke pensjonsforplikting (etter arbeidsgjevaravgift) Netto pensjonsforpliktingar (før arbeidsgjevaravgift) Periodisert arbeidsgjevaravgift Netto pensjonsforpliktingar (etter arbeidsgjevaravgift) Økonomiske føresetnader: Diskonteringsrente 7,0% 7,0% Venta lønnsregulering/pensjonsauke/g-regulering 3,5% 3,5% Som aktuarmessige føresetnader for demografiske faktorar og avgang er lagt til grunn vanleg brukte føresetnader innan forsikring. Møreforsking har i 2001 endra prinsipp for bokføring av pensjonsforpliktinga som i 2000-rekneskapen stod oppført under langsiktig gjeld. Endra tolking av rekneskapslova sin 1-6 gjer at Møreforsking vert klassifisert som»lite føretak». For å få meir lik rekneskapsrapportering med konkurrerande verksemder, har vi postert forpliktinga mot eigenkapitalen, men ønskjer å presentere dette som ein eigen post under opptent eigenkapital. Samanlikningstala for 2000 er omarbeidde. Kontantstraumanalyse Likvidar tilførte og brukte på drifta Årsresultat ordinære avskrivingar endring pensjonsforplikting 0 0 = Tilført frå drifta Endring i debitorar og kreditorar Endring i andre tidsavgrensingspostar Netto likviditetsendring frå drifta Likvidar tilførte og brukte på investering Investering i varige driftsmidlar Investering i anleggsaksjar Netto likviditetsendring frå investering Likvidar tilførte ved finansiering Endring i langsiktig gjeld Netto likviditetsendring frå finansiering Likviditetsbehaldning Netto likviditetsendring i året Likviditetsbehaldning

15 Melding frå revisor 15

16 Arild Hervik Forskningssjef Lasse Bræin Adm.leder Møreforsking Molde 16 Forskningsmiljøet i Molde Møreforsking Molde (MFM) har siden starten på 1980-tallet hatt et nært samarbeid med Høgskolen i Molde (HSM). Fra er MFM omorganisert fra å være en avdeling i Møreforsking til å bli et aksjeselskap der Stilftelsen Møreforsking eier 51% og HSM eier 49% av aksjene i selskapet. HSM utpeker styreleder i selskapet. Denne endringen forventes å få en positiv innvirkning på det samlede FoU-aktiviteten i Molde og gir høgskolen større innflytelse over utvikling av oppdragsvirksomheten. Anvendt FoU-aktivitet siste år er organisert med følgende innsatsområder: IT-rettet logistikk, transportøkonomi, næringsøkonomi og samfunnsvitenskap. Høgskolen og Møreforsking samarbeider om et strategisk instituttprogram (SIP) innen logistikk.oppdragsinntektene er størst innen gruppene transportøkonomi og næringsøkonomi,og det er utført flere vesentlige prosjekter på nasjonalt plan. Oppdragsinntektene kommer fra Forskningsrådet (21%),departement mv.(52%), fylkeskommuner/kommuner (15%), næringsliv (10%) og andre (2%).Det er et klart mål å øke oppdragsmengden fra næringslivet. Publisering, konferansebidrag, artikler og rapportering fra institusjonen framkommer bak i meldingen. Nærmere om faglig virksomhet Møreforsking Molde har som mål å hevde seg faglig,nasjonalt så vel som internasjonalt. Dette er en viktig forutsetning for også å kunne være en god samarbeidspartner for regionens næringsliv og forvaltning. Fagmiljøet ved MFM og HSM publiserer årlig omlag 20 arbeider i internasjonale tidsskrifter og 37 arbeider er presentert på internasjonale vitenskapelige konferanser. Det arbeides med en rekke oppdrag for nasjonale oppdragsgivere samtidig som flere av prosjektene i 2001 er utført også for oppdragsgivere i vår egen region. Det faglige arbeidet er knyttet til 4 faggrupper: IT-rettet logistikk Logistikkgruppen setter søkelyset på systemer, modeller og metoder for effektiv materialog informasjonsflyt foruten industrielle kjøper-selger-relasjoner med vekt på hvordan skiftende markedsforhold og kjøpekonsentrasjon påvirker kontraktsutforming i leverandørrelasjoner. I gruppen inngår fagpersoner med kompetanse innenfor bl.a. informasjonsteknologi,operasjonsanalyse, bedrifts- og samfunnsøkonomi. Det strategiske instituttprogrammet (SIP) innen logistikk ( ), har gitt muligheter for videre fordypning og prosjektarbeid innen kombinerte (intermodale) transporter, integrasjon av miljø i logistikkmodeller,lokalise-

17 ringsproblematikk for internasjonalt orienterte bedrifter og anvendelse av industrielle logistikkmodeller innen sykehusdrift. Miljøet har en doktorgradsstipendiat knyttet til anvendelse av IT i sykehusdrift (Ullevål). Viktige prosjekter i 2001 har bl.a. vært utvikling av retningslinjer for nytte/kost-analyser i petroleumssektoren (OED) og nytte/kost-analyser av ilandføring av Ormen Lange (M&R fylkeskommune). Det er også gjennomført en behovsundersøkelse av bredbånd i M&R,og det er i gang et samarbeid med Hustadmarmor AS. Det er et potensial for videre faglig utvikling bl.a. innen feltene helselogistikk, basefunksjoner for offshore-virksomheten og oppgaver innen maritim og marin næringsvirksomhet. Transportøkonomi Gruppen arbeider spesielt med nytte/kost-analyser av infrastrukturinvesteringer, infrastruktur og næringsøkonomisk utvikling, utvikling av transportmodeller, kollektivtransport, intermodale transportløsninger og reguleringsordninger/innkjøp av offentlige transporttjenester. Gruppen har fagpersonell som økonomer, geografer og ingeniører og fagområdet har vært et tungt miljø i Molde de siste årene. Det er rekruttert høyt kvalifisert personell til gruppen i 2001,og det er inngått samarbeidsavtale med Transportøkonomisk institutt i Oslo. For Luftfartsverket har MFM i samarbeid med TØI gjennomført en større analyse av utvikling og struktur av regionale lufthavner. Det er også gjennomført en analyse av tiltak innrettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne;et bidrag til NOU 2001:22 Fra bruker til borger.arbeidet med klimaplan for Molde kommune, der bl.a. transport er en viktig del, ble avsluttet i Det er potensial for videre faglig utvikling innenfor dette området,og ikke minst er det et markedsmessig potensial når vi ser logistikk, transport og IT i sammenheng. Næringsøkonomi Gruppen for næringsøkonomi fokuserer på næringspolitikk og effekter av offentlig støtte til næringsutvikling. Det gjennomføres også analyser av spesielle næringer,evalueringer mv.den faglige basis for gruppens virksomhet er samfunnsøkonomi og samfunnsøkonomiske nytte/kost-analyser. Viktige prosjekter i 2001 har bl.a. vært: Utarbeiding av kunnskapsstatus for differensiert arbeidsgiveravgift der prof.arild Hervik var leder av et uavhengig ekspertutvalg og MFM hadde sekretærfunksjonen. Med utgangspunkt i tidligere gjennomgang av de maritime næringer i M&R,ble det gjennomført regionale analyser av det maritime Norge som et samarbeidsprosjekt mellom MFM og BI. En rapport som ble avsluttet i 2001 og som har fått stor oppmerksomhet på hele vestlandet er; Utvikling av komparative fortrinn for Vest-Norge.MFM har også en aktivitet innen fotball som næring og har utgitt en rapport i 2001;Tippeligaen 2000-økonomiske nøkkeltall. MFM har i flere år gjennomført prosjekter for Norges forskningsråd knyttet til brukerstyrte FoU-prosjekter samt brukerundersøkelser av norske forskningsinstitutter.arbeidene med dette fortsetter og sees i sammenheng med omleggingen av deler av støtteregimet til såkal- Medarbeidere MFM Administrasjon og ledelse Professor Arild Hervik,forskningssjef Siv.ing. Lasse Bræin, adm.leiar Høgsk.kand. Anne Judith Grønset, førstekonsulent Cand.mag.Tone Finnøy Straumsheim, førstekonsulent (permisjon) Faggruppe: Logistikk og IT Dr.ing. Kjetil Haugen, førsteamanuensis HSM, gruppeleder logistikk,it Cand.scient. Frode Løbersli, stipendiat HSM Dr.scient.Arne Løkketangen, professor HSM Dr.scient. Ottar Ohren, førsteamanuensis HSM Siv.øk. HAE Asmund Olstad, amanuensis HSM Ph. D. Judith Molka-Danielsen, førsteamanuensis HSM Dr. scient. Bjørn Jæger, førsteamanuensis HSM 17

18 Faggruppe: Transportøkonomi Dr.ing. Svein Bråthen, førsteamanuensis HSM/forsker II MFM, gruppeleder tr.øk. Dr.ing. Kai Bedringås, førsteamanuensis HSM Siv. ing. Bjørn Foss, førsteamanuensis HSM Siv. øk HAE Olav Hauge, amanuensis HSM Cand. polit.samf. øk. Harald M. Hjelle, amanuensis HSM Cand.oecon. Odd I. Larsen, professor HSM/seniorforsker MFM Cand.polit. samf. øk. Lage Lyche, forsker III MFM Dr.scient.Arne Løkketangen, professor HSM Cand.polit. Frode Ohr, forsker III MFM Cand. polit. Jens Rekdal, forsker III MFM Siv.øk. HAE Øyvind Sunde, amanuensis HSM Faggruppe: Næringsøkonomi Cand.oecon.Arild Hervik, professor HSM, gruppeleder næringsøkonomi Siv.øk.student Bjørn G. Bergem, vit.kons. MFM Siv.ing. Knut Bryn, forsker III MFM Siv.ing. Lasse Bræin, forsker III MFM Siv.øk.HAE Bjørn Guvåg, førsteamanuensis HSM Dr.gradsstip. Erik Nesset, høgskolelektor HiÅ Cand.oecon. Mette Rye, forsker III MFM Faggruppe: Samfunn, organisasjon og ledelse (SOL) samt helsetjenesteforsking Dr.polit. Dag Magne Berge, forsker II MFM, gruppeleder SOL Cand.mag./sosionom Jogeir Berg, høgskolelærer HSM Stipendiat Mona Løvlien, høgskolelektor HSM, gruppeleder helsetjenesteforsking Dr.gradsstip. Ove Bjarnar, forsker II MFM (Permisjon frå ) Cand. jur. Åge Brekk, amanuensis HSM Dr.polit. Hallgeir Gammelsæter, førsteamanuensis HSM/ forsker I MFM Cand.polit.Solveig Husby,forsker III MFM Psykiatrisk sykepleier Ragnhild Michaelsen, høgskolelektor HSM Psykiatrisk sykepleier Gerd U. Stavik, høgskolelektor HSM Mag.art. Kristin Tornes, professor HSM Cand. polit.turid Aarseth, amanuensis HSM 18 te skatteincentiver. Næringspolitikken er vesentlig for næringsutvikling i regionene,og MFM vil arbeide videre med kompetanseutvikling og forskning innenfor dette området,med vekt bl.a.på innovasjonspolitikken. SOL - Samfunn, organisasjon og ledelse samt helsetjenesteforskning SOL-gruppen arbeider i særlig grad med regional utvikling og innovasjon, foruten offentlige reformer, utdanning og helsetjenester. Dette tverrfaglige miljøet ved HSM og MFM har bakgrunn i statsvitenskap, sosiologi,historie,jus,økonomi og helsefag. Viktig aktivitet i 2001 har vært knyttet til Forskningsrådets regionalforskningsprogram. Her er det arbeidet med et regionalt utviklingsprogram for Nord-Vestlandet, der flere interessenter er trukket inn i programmets finansiering i tillegg til Forskningsrådet. Programmet gjennomføres i samarbeid med Møreforsking Volda og Høgskulen i Sogn og Fjordane og fokuserer særlig på forskning knyttet til utdanning, kompetanse, næringsutvikling og innovasjon.det er også under arbeid et prosjekt for Statens utdanningskontor, Møre og Romsdal, knyttet til grunnskoleopplæring for voksne. Gruppen for helsetjenesteforskning har gjennomført et prosjekt for Fylkessjukehuset i Molde:»Kommunikasjon med og om barnet som pasient på sykehus uten egen barneavdeling».avdelingen for helsefag (HSM) har eldre, kronisk syke og psykisk helsevern som faglige satsingsområder, bl.a. fordi avdelingens to tverrfaglige videreutdanninger er innenfor områdene eldreomsorg og psykisk helsearbeid.arbeidet med å øke formalkompetansen blant avdelingens ansatte fortsatte i 2001 med tre ansatte på doktorgradsprogram. Personale og økonomi Totalt har MFM hatt en omsetning på 8,3 mill. kroner, hvorav 0,86 mill. kroner var grunnbevilgning fra Forskningsrådet. Den totale arbeidsinnsatsen ved avdelingen utgjorde om lag 15 årsverk i 2001,hvorav nærmere 3 årsverk av ansatte med heltidsstilling ved HSM.Totalt har ca 15 ansatte ved høgskolen deltatt i oppdragsforskningsaktiviteter. I tillegg til den løpende oppdrags-virksom-heten har MFM også i 2001 satset mye på kompetanseoppbygging. Svein Bråthen forsvarte i april 2001 sin doktor ingeniøravhandling ved Institutt for samferdselsteknikk, NTNU. Bråthen har arbeidet i MFM siden Samfunnskontakt I februar 2002 flyttet MFM inn i nye kontorlokaler i Kunnskapsparken. MFM deltar på eiersiden i bygget som er lokalisert nær Høgskolen i Molde. Molde Kunnskapspark AS ( som ble etablert i 1999 med formål å stimulere til nyskaping og nyetableringer, er lokalisert i samme bygg som også omfatter en inkubator for nyetablerere. Under forskningsdagene 2001 deltok MFM/HSM i et samarbeidsopplegg i Kristiansund med kommunen og næringslivet.

19 Møreforsking Volda Møreforsking Volda (MFV) har sidan starten i 1980 hatt nært samarbeid med Høgskulen i Volda. Den faglege profilen ved MFV samsvarer langt på veg med profilen ved Høgskulen i Volda (HVO). Forskingsaktiviteten i Voldamiljøet er organisert i følgjande tverrfaglege og tverrinstitusjonelle forskingsgrupper: * Gruppe for utdanningsfor sking og kultur (GRUK) * Planlegging,organisering og styring (POS) * Helse- og sosialforskingsgruppa (HOS) * Gruppe for media og samfunnet (GRUMS) * Humanistisk forskingsforum (HUFF) * Faggruppe for kristendom og kyrkjefag (FAKK. Berre HVOtilsette i denne gruppa) Forskingsområde Utdanningsforsking og kultur I denne gruppa finn ein pedagogar, sosiologar, statsvitarar, geografar, historikarar og økonomar.undergruppene har slik tematisk fordeling: ei for utdanningshistorie, ei for utdanning og livsløp og ei for utdanning og velferdsstat. Gruppa har arbeidd med fleire større prosjekt der KUF er oppdragsgjevar,hovudsakleg knytt til evaluering av utdanningsreformer.to av prosjekta har vore knytte til evaluering av Reform 94. Desse går på særskilt tilrettelagt opplæring og på delkompetanse i vidaregåande skule. Tre prosjekt knytt til Velferdsprogrammet i Forskingsrådet er i gang. Dette er»menneske med psykiske lidingar i små kommunar: Integrasjon eller isolasjon?»,»lokale og kulturelle rammer for»velferdsstatens ungdomsroller»» og»vaksenliv på særvilkår? Vegen ut i samfunnet for elevar med særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring». I tilknyting til desse prosjekta har det vorte etablert ei eiga forskingsgruppe, Forum for velferdsforsking. Humanistisk forsking Nynorsk skriftkultur ved Høgskulen i Volda har knutepunktfunksjonen i Norgesnettet,og er organisatorisk knytt til Ivar Aasen-instituttet, som har fem medarbeidarar. Prosjektet Utdanning som nasjonsbygging er eit samarbeid mellom personar med både humanistisk og samfunnsvitskapleg bakgrunn frå Høgskulen i Volda, Møreforsking Volda, Pedagogisk institutt ved NTNU og Høgskolen i Lillehammer. Planlegging, organisering og styring Gruppa er samansett av geografar, statsvitarar, landbruksvitarar og økonomar. Forskinga i denne gruppa har i stor grad retta seg mot næringsutvikling,regional utvikling og evaluering av offentleg verksemd. Fleire forskarar arbeider med prosjekt i tilknyting til programmet Regional utvikling i Forskingsrådet. Eit prosjekt om Håkon Bø Adm.leiar 19

20 Medarbeidarar MFV Administrasjon Cand.polit.Håkon Bø,adm.leiar Marit Eliassen, konsulent M. Ed.Admin. Åsa Farstad Langlo, førstekonsulent Andre medarbeidarar Høgskulekandidat Jan Arne Sylte, forskingsassistent MFV Planlegging, organisering og styring Gruppeleiar Dr.scient. Jørgen Amdam, professor HVO Prosjektmedarbeidarar Dr.agric. Roar Amdam, professor HVO Cand.mag. Johan Barstad, vitskapleg konsulent MFV Cand.polit. Randi Bergem, forskar III MFV Dr.polit. Finn Ove Båtevik, forskar II MFV Cand.polit. Sveinung Dimmen, 1. lektor HVO Siv.øk. Inge Dyrhol, amanuensis HVO Cand.philol.Arnljot Løseth, 1.amanuensis HVO Cand.polit. Grethe Mattland Olsen, forskar III MFV Cand.polit. Geir Tangen, forskar III MFV 20 endra regionalpolitikk og nye politiske institusjonar og planprosessar er sett i gang.i tillegg er MFV engasjert i Områdestudien Nord- Vestlandet, i samarbeid med Møreforsking Molde og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Her er vi inne med fleire delprosjekt. Mellom desse kan nemnast:»bo- og arbeidsmarknadsregionar i endring»,»jakta på»det regionale mennesket»»,»regio-nale næringskulturer,»lederkapitalisme» og innovasjon på Nordvestlandet» og»fra innova-sjonssystem til utviklingsprosjekt». Det har vidare vore i gang eit prosjekt med tittelen»lowland Crofting og Urban Sprawl på norsk».her har det vore jobba aktivt for å bygge eit nasjonalt konsortium, dvs. eit prosjekt-samar-beid mellom Senter for bygdeforsking, Telemarksforsking og Landbrukshøgskulen på Ås. Seinare er det tenkt utviding av fokus til Norden og Europa. Prosjektet vil vere innretta både mot lokalnivået og mot det internasjonale fagmiljøet. Våren 2001 vart det også starta opp eit prosjekt på oppdrag for Aker Verdal A/S. Denne verksemda har dei siste par åra vore gjennom ei omfattande omstrukturering kombinert med ordretørke og permitteringar av dei tilsette. For å halde på arbeidskrafta og heve verksemda sitt kompetansenivå vart det i permitteringsperioden gjennomført opplæring av dei tilsette, både gjennom spesialkurs, gjennom vidaregåande opplæring og høgskulekurs. Opplæringa vart organisert gjennom eit samarbeid mellom Aker,Verdal Videregående skole, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Aetat. Møreforsking Volda arbeidde i 2001 med ei evaluering av gjennomføringa av opplæringsprogrammet, effektane av at dei tilsette har fått tilført kompetanse og samarbeidet mellom verksemda, kompetansetilbydarane og forvaltarane av kompetansemidlane. I desember 2001 fekk vi melding frå Forskingsrådet om førebels tildeling av midlar til eit nytt strategiske instituttprogram (SIP) innanfor»kommunikativ planlegging og utvikling». Endeleg tildeling vart gitt byrjinga av mars I første omgang er det gitt midlar for tre år,men med gode sjansar for utviding med ytterlegare to år.årleg løyving er på kr Programmet vil legge eit godt grunnlag for kompetanseheving og utviding av den faglege staben innanfor dette kjerneområdet ved avdelinga. Medieforsking Medieutdanninga og medieforsking fekk i 1995 knutepunktstatus ved Høgskulen i Volda. Dei som arbeider med medieforsking har dels fagleg bakgrunn frå samfunnsfaglege studium ved universitet (sosiologi,statsvitskap),dels har dei utdanning i medievitskap. Prosjektaktiviteten har vore relativt låg innanfor mediefeltet, men med 5 stipendiatar pr.dato, samt ei vitalisering av forskingsgruppa på dette feltet, er det grunn til å forvente styrking av forskingssida innanfor dette feltet. Helse- og sosialforsking Forskinga innanfor fagfeltet blir driven av forskarar med samfunnsvitskapleg utdanning. Tre forskarar ved Avdeling for helsefag og biologiske fag ved Høgskulen i Ålesund har jobba