Oppsummering NASS pilot

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering NASS pilot"

Transkript

1 Dokumentnr 1 Revisjon: Versjon 1.1 Oppsummering NASS pilot 14.mars-25.mai 07 Prosjektleder Elin Katrine Hosen, KITH AS 07

2 - 2 - Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Sammendrag Metode Skåringsrutine Registreringsskjema Evalueringsskjema Reservasjonsskjema Resultater fra piloteringene Registreringsskjema Oversikt over kommentarer til funksjonskategorier og koder Fritekstkommentarer oversikt Evaluering Helhetsvurdering av de 11 funksjonskategoriene med fritekstkommentarer (antall score) Evaluering av Viktige funksjonskategorier mangler, med fritekstkommentar Funksjonsnivå sum i forhold til helhetsvurdering av de 11 funksjonskategoriene Evaluering på hvert registreringsskjema Tidsbruk Fordeling av evalueringene på registreringsskjema (122 scoringer på 82 skjema) Sluttevalueringsskjema Om funksjonskategoriene Om kodehjelpmaterialet Om koderegistreringen Vedlegg...17 Vedlegg 1: De enkelte kodekommentarene...17 Vedlegg 2: Evalueringsskjema med fritekstkommentar...23 Vedlegg 3: Fritekstkommentarer...31 Vedlegg 4: Kommentarer fra pilotavdelingene...33 KITH AS 07

3 - 3-1 Innledning Sosial- og helsedirektoratet tok i 06 initiativet til utprøvingen av NASS i Norge. NASS er utarbeidet av en nordisk arbeidsgruppe på grunnlag av FIM og ICF. Verktøyet skal brukes til å måle, kode og registrere funksjonsnivå for rehabiliteringspasienter i en tidlig fase. NASS er på sikt tenkt brukt som en ny variabel i en DRG-sammenheng og i innrapportering til NPR. Dette dokumentet inneholder informasjon om pilotprosjektet NASS. Dokumentet systematiserer og oppsummerer innkomne data og tilbakemeldinger fra piloteringen av NASS-kodeverket. For ytterligere informasjon om kodeverket, pilotprosjektet og de ulike dokumenter og skjema brukt henvises til 2 Sammendrag NASS-kodeverket ble prøvd ut fra 14.mars 07 til 25.mai 07 ved tre ulike rehabiliteringsinstitusjoner i Norge. Man ønsket primært å gjøre en anvendelsesstudie for å se om kodeverket gir er riktig av pasientens funksjonsnivå. Til sammen kom det inn 82 skjema med scoringer, evalueringer, kodekommentarer og fritekstkommentarer. Helhetsvurderingen av kodeverket viser at i 43 % av scoringene gir kodeverket et godt på pasientens funksjonsnivå, 32 % av scoringene gir kodeverket et godt, 12 % av scoringene gir kodeverket et mangelfullt av pasienten funksjonsnivå. I vurdering av om koder manglet mener 38 % at ingen koder mangler 26 % at noen koder mangler 7 % at mange koder mangler Av fritekstkommentarene er det overveiende flertall (17 av 27) som mener at det mangler funksjonskategori som beskriver kognitive og mentale funksjoner. Av kodekommentarene er det flest kommentarer knyttet til funksjonskategorien Vannlatning (23), graderingene her oppfattes av flere som utydelig og vanskelige å score. Det er etterlyst mulighet til å score avføringsfunksjon. Tre institusjoner har deltatt i piloteringen av NASS. De er: Institusjon Fagfelt Kontaktperson Sykehuset Levanger, Rehabiliteringsavdelingen Rehabilitering Nancy Haugan Røros Rehabiliteringssenter, LHL Rehabilitering Sverre Sittlinger Sunnaas sykehus Rehabilitering Thomas Glott KITH AS 07

4 - 4-3 Metode 3.1 Skåringsrutine Det ble utarbeidet en skåringsrutine for veilednings formål og for at registreringene skulle være mest mulig sammenlignbare. I samme rutine er forslag til lagring (elektronisk), oppbevaring og forsendelse av skjema. Det var viktig å sikre at KITH fikk avidentifiserbare data. Se Skåringsrutine.doc 15 skjema kom elektronisk, resten valgte å sende resultatene på papir. 3.2 Registreringsskjema Det ble utarbeidet et registreringsskjema der hver pasient kunne skåres to ganger. SeRegistreringsskjema NASS ver.0.8.doc I skjema skulle man registrere om en enkeltperson hadde foretatt skåringen eller som skåringen ble gjort i tverrfaglig gruppe. I tillegg kunne man registrere løpenummer for internt bruk, KITH ønsket dette hvittet ut før forsendelse til KITH. Skjema inneholdt mulighet for registrering av aldersgruppe, noe som vel var en etterlevning etter det opprinnelige skjema, og som ikke har noe praktisk bruk i denne pilotundersøkelsen. Det kan muligens ha bidratt til å sikre at samme pasient ble skåret ved 2.gangs skåring i samme skjema. Skjema inneholdt dessuten kodene og avkryssingsfelt for valgt kode, kommentarfelt og veiledning. Det var avsatt eget felt for evaluering knyttet til hver registrering for evaluering av - Tidsbruk - Helhetsvurdering - Ev. mangel på koder En del skjema fra Levanger og Røros inneholdt to scoringer men én evaluering. De opplyser at denne evalueringen gjelder både 1. og 2. score. Det er gjort totalt 40 enkle + (41 x 2) = 122 scoringer. Skjema som har to scorer og to evalueringer er nummerert -1 og -2 for å angi hvilken score det er snakk om. KITH AS 07

5 Evalueringsskjema Det ble utarbeidet evalueringsskjema med tre hovedinndelinger: hvor man kunne gradere i tre nivå - Om NASS - Om Kodehjelpsmaterialet - Om Graderingene, med ulike påstander som man tar stilling til. Sunnaas og Levanger har levert samlet skjema. Røros har levert 4 skjema, fra ulike avdelinger. Se Evalueringsskjema.doc 3.4 Reservasjonsskjema På ønske fra Levanger ble det laget et reservasjonsskjema slik at pasienter/foresatte skulle være informert om pilotundersøkelsen på avdelingen. På dette skjema var det mulig å reservere seg fra å delta. Se Informasjon om pilotprosjekt.doc, På oppsummeringsmøtet som ble avholdt den.juni kom det fram at ingen hadde reservert seg fra å bli med i prosjektet. Flere synes derimot at det var interessant å være med i denne undersøkelsen. På oppsummeringsmøtet kom det fram at noen pasienter kunne bli urolige med tanke på en slik deltakelse. Vi mener likevel det er riktig å informere om dette. KITH AS 07

6 - 6-4 Resultater fra piloteringene 4.1 Registreringsskjema Det kom inn til sammen 82 registreringsskjema. 15 av skjema kom elektronisk, resten ble sendt på papir. Man kunne presisere funksjonsnivå til den pasienten man kodet utenfor hvert kodefelt og man kunne kommentere graderingene og kodene for hver funksjonskategori. Skjema 30-34, 50, hadde ingen evaluering og heller ingen kommentarer. Vi har derfor ingen kunnskap om vurdering av kodeverkets anvendelighet for disse pasientene. Kommentarene har i kombinasjon med evalueringene gitt viktig informasjon om kodernes opplevelse av kodeverkets anvendelighet. Oversikt over antall skjema og antall kommentarer ses i tabellene 5.1 og 5.2. Hver enkelt kommentar er lagt inn i vedlegg 1. Institusjon Sykehuset Levanger, Rehabiliteringsavdelingen 22 Røros Rehabiliteringssenter, LHL 30 Sunnaas sykehus 30 Tab 4.1 Antall leverte skjema Antall skjema levert 28 av skjemaene inneholder overhodet ingen kommentarer 11 av disse hadde ingen evaluering - kun scoringer, og forteller da ingenting. De resterende skjema uten kommentarer hadde helhetsvurderingen et godt - og et av pasientens funksjonsnivå. KOMMENTARER Røros Levanger Sunnaas Sum Kodekommentar Fritekstkommentar Både fritekst og kode Ingen kommentarer Sum antall skjema Tab 4.2 Oversikt over kommentarer i registreringsskjema KITH AS 07

7 Oversikt over kommentarer til funksjonskategorier og koder Funksjonakategori/gradering Funksjonsbeskrivelse Kategori/gradering Sum kommentar Spise Stell av øvre del av kroppen Påkledning Stell av nedre del av kroppen 2 2 Vannlating Forflytting til badekar/dusj Forflytting med rullestol Gangfunksjon 19 1 Kommunikasjon - forstå Kommunikasjon -ytre seg Sosial interaksjon Sum kommentar Tab. 4.3 Kommentarer til funksjonskategorier og koder Kommentarer i NASS registreringsskjema pilot Spise Stell av øvre del av kroppen Funksjonsbeskrivelse Påkledning 2 Stell av nedre del av kroppen 5 18 Vannlating Forflytting til badekar/dusj Kategori/gradering Forflytting med rullestol 1 19 Gangfunksjon 1 11 Kommunikasjon - forstå 1 8 Kommunikasjon -ytre seg 1 12 Sosial interaksjon Som vi ser er det knyttet flest kommentarer til funksjonskategoriene Vannlatning (23) og Gangfunksjon (). Deretter følger Sosial interaksjon (13), Kommunikasjon forstå (12) og Påkledning (10). Man kan spørre seg om dette skyldes noe i kodeverket - uklarheter og/eller manglende koder eller om dette er områder vektes mer enn de andre fra personalets side. Det er kommentert manglende koder for avføringsfunksjon i kodeverket, det savnes. Vannlatning: Det er også kommentert at graderingen for vannlatning er lite dekkende, at man er usikker på scoringen og at det er vanskelig å gradere. KITH AS 07

8 - 8 - Til funksjonskategorien Gangfunksjon det flest utfyllende kommentarer for valg av kode: Pasienters bruk av O2, og/eller hjelpemidler. Èn kommentar mener det står for lite om innholdet for hver kode i kodeveiledningen. I feltene for Sosial interaksjon presiseres bruk av medikamenter for eksempel antidepressiva. Psykiske plager, språkproblemer og nedsatt hørsel nevnes som hinder for sosial interaksjon Kommunikasjon - ytre seg: Her presiseres pasienten psykiske tilstand, taleproblemer av ulik årsak samt bruk av hjelpemidler. Til funksjonskategorien Påkledning er pasienten funksjonsnivå utdypet: Mer enn rimelig tid, Klarer oventil selv etc. Graderingene som sådan er ikke kommentert. 4.3 Fritekstkommentarer oversikt Det er til sammen kommet inn 27 fritekstkommentarer. Alle kommentarene er referert i relasjon til punktene i evalueringstabellen i registreringsskjema i Vedlegg 2. Som vi ser er det flere som savner en funksjonskategori som sier noe om pasientens kognitive og mentale tilstand og adferd. Flere av de skjema som angir at NASS mangelfullt av pasientens funksjonsnivå angir samtidig at det mangler kategorier som sier noe om kognitive funksjoner. Vi ser også at registreringsskjema som er kodet Noen eller Mange på manglende koder, trekker fram psykisk tilstand og kognitive funksjoner som spesifikt manglende, som kommentaren i skjema(4); Får ikke fram at denne personen har betydelig redusert funksjon, selv om pasienten er relativt selvhjulpen i primær - ADL. Kommentarer til kodeverket Antall Savner mål på kognitive/mentale/psykiske funksjoner og tilstander 15 (17) Savner funksjoner for miljøfaktorer: jobb, familie etc. 4 Savner dekkende koder for fysiske plager/funksjonsbeskrivelse: smerter, motorisk utfall, avføring, amputasjon, forflytning Generelle (26-1, 8-2) 2 Tab.4.4 Gruppering av type kommentarer 5 KITH AS 07

9 Evaluering Helhetsvurdering av de 11 funksjonskategoriene med fritekstkommentarer (antall score) I 15 (fordelt på 12 skjema) scoringer gir Helhetsvurderingen av de 11 funksjonskategoriene et mangelfullt av pasienten og i 39 scoringer (fordelt på 28 skjema) gir NASS et godt av pasienten. I et forsøk på å finne ut hva som oppleves mangelfullt i kodeverket og hvorfor NASS gir et mangelfullt / godt av disse pasientene, er fritekstkommentarene sett nærmere på. Flere av kommentarene der NASS gir et mangelfullt av funksjonsnivå, dreier seg om manglende mulighet for å kode kognitivt funksjonsnivå. Pasienter kan ha lavt funksjonsnivå helhetlig sett, selv om det fysisk nivået gir bra score. Kommentarene fra de som har angitt at NASS gir godt av pasientens funksjonsnivå er litt blandet: Delvis er det fysiske problemer som ikke dekkes, delvis kognitivt funksjonsnivå og mental tilstand. Kommentarer fra scoringer der NASS gir et godt av pasientens funksjonsnivå er også gjengitt under. Én opplevde NASS som bevisstgjørende ifht reelt funksjonsnivå, to synes framgang i funksjonsnivå kom godt fra i scoringene. Full oversikt over fritekstkommentarer fins bl.a. i Vedlegg 3. Helhetsvurdering av de 11 funksjonskategoriene A: godt av pas. funksjonsnivå: B: godt av pas. funksjonsnivå: C: mangelfullt av pas. funksjonsnivå: Første score Andre score Énkeltscoringer Sum Ikke skåret: Sum Tab.4.5 Antall scoringer fordelt på de tre mulige helhetsvurderingene KITH AS 07

10 Evaluering av Viktige funksjonskategorier mangler, med fritekstkommentar Vurdering av Viktige funksjonskategorier mangler ble glemt i 31 % av scoringene, altså over 1/3 hadde utelatt denne vurderingen. Likevel var det 40 som opplevde at koder manglet, noen (32) eller mange (8). Av de som mente at mange koder manglet, mente 6 at NASS ga et mangelfullt av pasienten, 1 mente at NASS ga godt av pasienten og 1 mente at NASS ga et godt av pasienten. Av de resterende 25 som mente at noen koder manglet, mente 3 at NASS ga et mangelfullt, 17 at NASS ga et og 4 mente at NASS ga et godt av pasientens funksjonsnivå. De fleste som opplever at mange/noen funksjonskategorier mangler, savner funksjonskoder for kognitiv/ mentale/ psykiske funksjonsnivå. Det er også kommentert mangel på koder for miljøfaktorer, fysisk funksjonsnedsettelse og defekasjon. Viktige funksjonskategorier mangler Første score Andre score Enkeltscoringer Sum Ingen Noen Mange Ikke skåret Tab 4.6 Antall scoringer fordelt på de tre mulige evalueringene av funksjonskategorier KITH AS 07

11 Funksjonsnivå sum i forhold til helhetsvurdering av de 11 funksjonskategoriene Hver funksjonskode i NASS slutter på tall fra 0-4, der 4 viser total avhengighet, og 0 viser fullstendig selvstendighet. Når man summerer skjema kan man således få en sum som sier noe overfladisk om funksjonsnivå, der 44 vil være total avhengighet på alle funksjonsnivå i NASS og 0 vil være fullstendig selvstendighet på alle funksjonsnivå i NASS. Tabellen under viser denne summen i sammenheng med angitt helhetsvurdering/evaluering. Hver scoring er angitt (122) HELHETSVURDERING. / SUMMASJON >30 Sum godt av pasientens funksjonsnivå av pasientens funksjonsnivå mangelfullt av pasientens funksjonsnivå Ikke evaluert Tab.5.1 Summert funksjonsnivå sammenholdt med de tre mulige helhetsvurderingene NASS er kanskje ikke ment å brukes på denne måten og tallmaterialet vi opererer med er for lite til å dra entydige konklusjoner. Man ser likevel at 8 av 9 skjema der helhetsvurderingen er at NASS gir mangelfullt av pasienten, har score som viser fullstendig selvstendighet på omtrent alle områder. Disse pasientene har et totalt et lavere funksjonsnivå enn NASS tilsier, og NASS framstår tilsynelatende ikke som dekkende i beskrivelse av funksjonsnivå for disse pasientene. Se også kap 4.3 og vedlegg 2. KITH AS 07

12 Evaluering på hvert registreringsskjema De første skjemaene som kom inn var av en tidlig type, der det var én felles kolonne for evaluering av skjema, enten det var første eller andre scoring. Det ble derfor sendt mail (27.mars) og gjort oppmerksom på at nytt skjema med evaluering for hver registrering var lagt ut på nett. På oppsummeringsmøte.juni opplyste Både Røros og Levanger at på skjema med to scoringer og enkle evalueringer, gjaldt evalueringen ved begge scoringene. RØROS 30 En score To score Sum skjema En evaluering 7 7 To evalueringer Ingen evaluering 4 2 (50,31) 6 Tab. 6.1 Fordeling av evalueringer Røros LEVANGER 22 En score To score Sum skjema En evaluering To evaluering 9 9 Ingen evaluering Tab. 6.2 Fordeling av evalueringer Levanger SUNNAAS 30 En score To score Sum skjema En evaluering To evaluering 5 5 Ingen evaluering Tab. 6.3 Fordeling av evalueringer Sunnaas KITH AS 07

13 Tidsbruk Første score Team J N Andre score Team J N Enkeltscoringer Team 5-10 min min > min Ikke angitt Tab 6.4 Tidsbruk på scoringer i team eller gjort av enkeltperson J N Sum scoringer Som vi ser er det få som brukte > minutter på utfylling av skjema. De fleste brukte 5- minutter på utfyllingen. Det er ingen av to - scoreskjemaene som har økt tidsbruk ved 2. gangs score. Tidsbruk er enten samme som første eller mindre. 88 scoringer ble gjort av enkeltperson. 25 scoring ble gjort i team. 9 tilfeller hadde ikke angitt dette. Vi kan ikke trekke noen konklusjoner på grunnlag av disse tallene. Vi ser at det er flere teamscoringer som har brukt 10- enn 5-10 min (16 mot 7), og fra oppsummeringsmøte ble det sagt at diskusjoner og innhenting av opplysninger kan ta mer tid enn å score alene. Men tallgrunnlaget er for lite til å si om dette er en tendens. KITH AS 07

14 Fordeling av evalueringene på registreringsskjema (122 scoringer på 82 skjema) Helhetsvurderingen om kodeverket viser at i 43 % av scoringene synes man at kodeverket gir et godt på pasientens funksjonsnivå 32 % av scoringene synes man at kodeverket gir et godt, 12 % av scoringene synes man at kodeverket gir et mangelfullt av pasienten funksjonsnivå. 14 % har ikke scoret helhetsvurdering. Registrering av tidsbruk viser at 51 % brukte 5-10 minutter på utfyllingen 34 % brukte 10- minutter og 4 % brukte over minutter 13 % har ikke angitt tidsbruk I vurdering av om koder manglet mener 38 % at ingen koder mangler 26 % at noen koder mangler 7 % at mange koder mangler 31 % har ikke angitt om de mener at koder mangler eller ikke. Samlet oversikt over evalueringer på registreringsskjema regnet med 122 scoringer. Reg.skjema % Ant % Ant % Ant % Ant Helhetsvurdering av de 11 funksjons kategoriene Tidsbruk minutter godt godt mangel - fullt Ikke evaluert > 4 5 Ikke evaluert Funksjonskategorier mangler Ingen Noen Mange 7 8 Ikke evaluert Tab 6.5 Oversikt evaluering på registreringsskjema KITH AS 07

15 Sluttevalueringsskjema Det ble innsendt 6 sluttevalueringsskjema, Sunnaas og Levanger hadde foretatt en samlet vurdering, fra Røros hadde fire av deltakerne levert egne skjema. R= Røros, L= Levanger, S= Sunnaas. Evaluering av helhetsvurdering har tatt utgangspunkt i antall scoringer (122), ikke antall skjema. 53 mener NASS gir godt av pasientens funksjonsnivå, 39 mener Nass gir godt av pasientens funksjonsnivå, 15 mener NASS gir mangelfullt av pasientens funksjonsnivå og 15 har glemt å angi helhetsvurdering. 7.1 Om funksjonskategoriene Om funksjonskategoriene: Alle institusjonene mener at det mangler noen funksjonskategorier. Ellers er tekstene i graderingene stort godt forståelig. Graderingene oppfattes som passelig med unntak av én som mener at det er for få trinn. Om NASS Sett kryss i rubrikk: Sett kryss i rubrikk: Sett kryss i rubrikk: Helhetsvurdering av de 11 funksjonskategoriene *A Helhetsvurdering av graderingsskala Å forstå hvilken gradering som er korrekt å bruke Tekstene for funksjonskategori og gradering er gode og forståelige Viktige funksjonskategorier mangler *B godt av pasientens funksjonsnivå Tab.7.1 Evaluering av funksjonskategoriene 53 godt 39 For få trinn R Passende S,L,R,R,R mangelfullt av pasientens funksjonsnivå For mange trinn Lett R Middels S,L,R,R,R Vanskelig Ingen Noen R, R Mange S,L,R,R, Ingen Noen S,L,R,R,R,R Mange *A Levanger: Hvor godt helhetst er avhenger av problemstilling/hvilke funksjonsvansker bruker har. For brukere med relativt god fysisk funksjon, men med psykososial/kognitiv problematikk er det ikke godt nok. 15 KITH AS 07

16 *B Levanger: Savner miljøfaktorer som: Hjemmeforhold (bolig, nettverk, kommunalt hjelpeapparat). Miljøfaktorene er ofte viktigere for personens grad av funksjonshemming en hvordan personens funksjonsevne er i seg selv. Hvis NASS skal si noe om hvilke ressurser som brukes i rehabiliteringsavdeling, så er det ikke godt nok slik det er nå. 7.2 Om kodehjelpmaterialet Kodeveileder, registreringsskjema og opplæring ble alle oppfattet som gode, bra og greie nok. Ingen følte at denne var mangelfull. Det har ikke vært uttrykt behov for å få flytskjema i kodeveileder oversatt fra svensk til norsk.. Kodeveileder God R, R Grei nok S, L, R, R, Mangelfull Registreringsskjemaet Bra S, R Greit nok L, R, R, R Mangelfullt Opplæringen God R, R Grei nok S, S, R, R Mangelfull Tab.7.2 Evaluering av kodehjelpmaterialet 7.3 Om koderegistreringen Det var litt delte meninger om muligheten for feilkoding pga upresis gradering. Levanger og Sunnaas så det som sannsynlig og Røros som Lite sannsynlig. Merarbeid med koding var evaluert til Litt av Sunnaas, betydelig av én fra Røros, mens de resterende 4 så på merarbeidet det som ubetydelig. Vi vet at 6 scoringer tok > minutter. Når det gjelder Opplegg for registrering for samme pasient ved innleggelse og utskriving så synes de fleste at det fungerte greit. Én fra Røros synes de ble komplisert og åpner for feil. R= Røros L= Levanger S= Sunnaas Feilkoding pga. upresis gradering Merarbeid / tid det tar å kode Opplegg for registrering for samme pasient ved innleggelse og utskriving Mulighet for å gi tilbakemeldinger *C Lite sannsynlig R,R,R Sannsynlig S, L *1 Svært sannsynlig Ubetydelig L,R,R,R Betydelig R Litt S Komplisert og åpner for feil Jeg har fått sagt alt jeg mener om NASS R R,R,R,R Fungerte greit Det er noe jeg ikke har fått sagt om NASS S,L,R,R,R Det er mye jeg ikke har fått sagt om NASS Tab 7.3 Evaluering av selve registreringen *1 Noen ganger *C Levanger: Vi har hatt mulighet til å gi tilbakemelding hele tiden. Regne med at vi også får det når vi møtes.juni KITH AS 07

17 Vedlegg Vedlegg 1: De enkelte kodekommentarene Forklaring: Tilleggsbeskrivelse av funksjonsnivå for den enkelte pasient står utenfor hver enkelt kode. Kommentarer til funksjonskategori og/eller gradering står utenfor hovedfunksjonskategorien. Når det er scoret to ggr på samme pasient og evaluert separat for begge gangene står det andre scoringsresultatet i parentes bak tilleggsbeskrivelsen/kommentaren sammen med tall (1. / 2.) for hvilken skåring det gjelder. Tallene i parentes er skjemaets nummer. Skjemaene er tilfeldig nummerert i den rekkefølge de ble innsendt. SPISE a5500 Fullstendig selvstendighet a5501 Modifisert selvstendighet a5502 Delvis avhengighet a5503 Omfattende avhengighet a5504 Total avhengighet STELL AV ØVRE DEL AV KROPPEN a50 Fullstendig selvstendighet a51 Modifisert selvstendighet (13) Tilberedning av mat er ikke inkl. i kodeverket, har betydning for hjemmesituasjon. (21) Lite differensiert spørsmål (a5500) (17) m/tilrettelegging (36) Litt tørr i halsen pga O2-bruk, og har derfor behov for ekstra mye drikke (82-2) Konsentrasjon v. spising. Unngå spes matvarer (1.a5504) (15) Pasienten trenger mye tilrettelegging (6) Litt i tvil, kunne vært 03 pga bistand når han søler eller påminnes til å ta det med ro(1. og 2.) (64) Har ikke lyst på mat, trenger motivasjon for å spise, ellers selvhjulpen. (8)Scoret dårligste resultat (2.a5500) (82-1) Nesesonde (2.a5500) (22) Hvor går skillet mellom fysisk kontakt/hjelp og tilsyn? (a53) (5) Utfører alt unntatt kamming av hår (Kommentar til kat/grad) (13) Tilrettelegging er nødvendig (82-2) Stelt /renset PEG på egen hånd (1. a54) (5) Kan ikke løfte hendene høyt nok opp (14) Klarer men bruker lenger tid enn før og må sitte, kommer ikke frem (blir fort sliten) (15) Pasienten trenger mye tilrettelegging KITH AS 07

18 a52 Delvis avhengighet a53 Omfattende avhengighet (6) V.2.scoring: Hatt en liten framgang, men må oftest guides i deler av denne funksjonen. (1. a54) a54 Total avhengighet PÅKLEDNING a5400 Fullstendig selvstendighet a5401 Modifisert selvstendighet a5402 Delvis avhengighet a5403 Omfattende avhengighet a5404 Total avhengighet STELL AV NEDRE DEL AV KROPPEN a5300 Fullstendig selvstendighet a5301 Modifisert selvstendighet (27) Håndledes i hele aktiviteten (39) Tungpust når han bøyer seg. (Knyte sko) Bruker derfor lengre tid. (36) Trenger ofte pauser pga dårlig pust økt tidsbruk?(a5401?) (37)Trenger litt ekstra tid til å ha på seg etter dusjing (7)Mer enn rimelig tid (2. a5400) (41) Bruker lengre tid enn tidligere for å få på strømper (4) Selvhjulpen oventil, hjelp til påkledning benklær opp til knærne, gjør resten selv. (8)Tilsyn, men gjør alt selv (1.a5303) (61) Støttestrømpe og snøring av sko, ellers selvhjulpen(2.a5402) (61) Hjelp kun til støttestrømpe (1.a5402) (12) Klarer oventil selv (2.a5404) (27) Hjelp til alt nedentil, muntlig veiledning oventil + noe fysisk hjelp. a5302 Delvis avhengighet (8)Tilsyn, men gjør det selv (2.a5303) a5303 a5304 Omfattende avhengighet Total avhengighet VANNLATING b5250 Fullstendig selvstendighet (12) Har colostomi som pasienten steller selv. Lite behov for av/påkledning(2. a5302) (10) Lite dekkende i fht brukers funksjonsnivå. (11) Obs mage/tarm? Ingen mulighet til å skåre. (12) Usikker på skåringen pga permanent kateter. (14) Kommer ikke frem diff. av vannl. (23) Vanskelig å gradere (40)? kommer noen ganger en dråpe når vedkommende hoster. KITH AS 07

19 b5251 Modifisert selvstendighet b5252 Delvis avhengighet b5253 Omfattende avhengighet b5254 Total avhengighet FORFLYTTING TIL BADEKAR/DUSJ a40 Fullstendig selvstendighet a41 Modifisert selvstendighet a42 Delvis avhengighet a43 Omfattende avhengighet a44 Total avhengighet FORFLYTTING MED (10) Har delvis kontroll over urinblæra. Bruker Tena. Ved trang til vannlatning og ingen WC i nærheten kan urin komme i innlegget. (23) Pas. Har urostomi, steller denne selv. (37) Bruker inkontinensbind. Tar vanndrivende. (51) Bruker vanndrivende og er derfor avhengig av å være i nærheten av toalett for å unngå uhell. (52) Smertefullt å sitte på toalettet vanskelig å tømme blæra. Må innimellom stå når hun later vannet. (58) Inkontinensplager. (12) Pasienten har permanent kateter. Ingen lekkasje, hjelp til å tømme pose (28) Selvkateterisering (2.b5254) (8)Går til dusj med støtte av en person(1.a44) (15) har perm.kateter (11) Mangler dersom ikke våt men får hjelp til kateterisering. Har permanent kateter, men trenger hjelp til å håndtere det. (19) Uridom + RIK av personalet (21) Blir kateterisert intermitterende hver 6.time. Har ikke lekkasje. (23) Permanent kateter (25) Innlagt permanent kateter, fullstendig hjelp til alt. Minus lekkasje. (28) Blæreparese, kat.4-5 ggr/døgn (1.b5252)) Total avhengighet men ikke våt ofte eller nesten daglig (82-1) Uridom (2. a5250) (11) Differensierer ikke nok (64) Men: selve dusjingen da må bruker sitte, klarer ikke stå i dusjen hele tiden. (14) Probl. BT som følge av skade (22) Pasienten går med prekestol (7) Ikke prøvd ved første scoring, kryss satt ut i fra antakelse(2. a41) (3)Kjører rullestol og setter på bremser, ellers intet. (11) Satt på dusjstol vhja 2 personale. Lå på dusjtralle, hj. av to (14) bruker prekestol (glemt kodeangivelse) (16) Ikke aktuelt, går med krykker KITH AS 07

20 - - a4650 a4651 a4652 a4653 a4654 a4500 a4501 a4502 a4503 a4504 RULLESTOL Fullstendig selvstendighet Modifisert selvstendighet Delvis avhengighet Omfattende avhengighet Total avhengighet GANGFUNKSJON Fullstendig selvstendighet Modifisert selvstendighet Delvis avhengighet Omfattende avhengighet Total avhengighet KOMMUNIKASJON - FORSTÅ (22) Passer ikke til denne pasienten (22) Går lange strekninger (26) Kjører selv innendørs (64) Bruker rullestol ved forflytning over lengre strekninger, kjører selv (11) Innh. Stemmer ikke med skåringen (26) Kjører på ting (1.) (60) Kan kjøre stolen selv, men benytter seg ikke av denne muligheten. Vi tror dette går på motivasjon. (11) Står for lite på innholdet (37) Bruker O2, men kan klare 50 meter også uten O2. (43) O2 bruker. Går lengre og fortere med O2, men klarer 50 m uten og. (51) Må av og til stoppe før 50 m pga dårlig lungefunksjon (? a4501?) (7) kan støt på ting på venstre side (1. og 2.) (26) Går alene med rullator (36)Avhengig av rullator og O2 (41)Bruker kontinuerlig O2. Kan nok gå 50 m uten O2. (48) Må bruke O2. Bruker elektrisk rullestol ute (50) Bruk av krykke (53) Bruker rullator (64) Går med krykke (82-2)Litt nedsatt balanse. Lengre tid på ujevnt underlag (1.a4504) (5) Har gått 50m, men dette var ikke bra i forhold til diagnose og belastning (5) Skal ikke ha belastning og gå uten belastning minst mulig (1. a4502) (4) Går noen få skritt ad gangen, under 17 (11) Kommer seg frem med rullestol og tilretteleggelse. () Amputert v.ben + fiksert ve.arm (26) Går med rullator med følge av en person(1.) (28) Paralytisk i underekstremitetene (38) bruker briller på jobb og når hun leser KITH AS 07

21 a3290 a3291 a3292 a3293 Fullstendig selvstendighet Modifisert selvstendighet Delvis avhengighet Omfattende avhengighet (11) Sier ingenting om hans mentale tilstand er i sjokk ino går ikke inn. (23) Kommunikasjon via blikk, fakter og bokstavtavle, fargekoder (40) Bruker briller (41)Dysleksi: Vanskelig med skriftlig informasjon. Ok muntlig. (42) Bruker briller (44) Bruker briller (13) Ekstra tid pa ny skade, er i krise (21) Ekstra tid pga skade, er i krise. (36) Bruker briller og hæreapparat. Plaget med øresus. (60) Litt usikker på om han er på rett kode evt. a3292 til tider (6)I den fasen pasienten er nå blir inntykk gjerne TV, aviser radio, gruppesamtaler til kaos. ( Kan være 92) (1. og 2.) a3294 Total avhengighet (82-1) Kan bekr. Av og til (2.a3290) KOMMUNIKASJON YTRE SEG ()Kommer fra hans totale psyk. situasjon (a3490) a3490 Fullstendig selvstendighet (82-2) Lett dysartri. Noe nedsatt tempo (1.a3494) a3491 Modifisert selvstendighet (8) Faller ut noen ganger, men tar seg inn selv.(1.a3494) (21) Kommuniserer med korte setninger. Er i krise. (23) Kommunikasjon via blikk, fakter og bokstavtavle, fargekoder (27) Litt dysarthri (41) Dysleksi: Vanskelig med skriftlig informasjon. Ok muntlig. (64) Lett utydelig tale a3492 Delvis avhengighet (67) Dysartri vanskeliggjør forståelse a3493 Omfattende avhengighet a3494 Total avhengighet (82-1) Kan smile + enstvelsesord (2. a3490) p7990 p7991 SOSIAL INTERAKSJON Fullstendig selvstendighet Modifisert selvstendighet (6) Se kommentarene bak (82 1-2) Kommentar: Noe nedsatt simultankapasitet men har glemt å sette kryss. (11) Isolert på rommet. (22) Pasienten er lett rørt (4) Angst blokkerer for aktivitet, men har ikke sosial uakseptabel adferd KITH AS 07

Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved UNN

Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved UNN Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved Audhild Høyem, Ergoterapeut/Adm.leder for terapeutene Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved 06.10.04 Hvordan bruker vi

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Sunnaas Sykehus Januar 2000 SUNNAAS ADL INDEX SKORINGSMANUAL

Sunnaas Sykehus Januar 2000 SUNNAAS ADL INDEX SKORINGSMANUAL Sunnaas sykehus HF Ergoterapitjenesten Revidert layout Sunnaas Sykehus Januar 2000 SUNNAAS ADL INDEX SKORINGSMANUAL 1. FØDEINNTAK DELE OPP MAT, INNTA FØDE, TYGGE OG SVELGE. 1.0. Må ha hjelp til alt fødeinntak.

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Alvorlige syke med CFS/ME

Alvorlige syke med CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter - CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Miljøterapi i døgnenhet

Miljøterapi i døgnenhet Miljøterapi i døgnenhet Definisjon Miljøterapi/ miljøterapeutisk behandling: Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Utprøving av ICF indikatorsett Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB)

Utprøving av ICF indikatorsett Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) Utprøving av ICF indikatorsett Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) Versjon 1. Dato: 3.3.21 KITH Rapport 11 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Tverrfaglig spesialisert

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Barn- og ungeneheten ved koordinerende enhet EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN - èn port inn - Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være personlig koordinator for en individuell

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune Mal og veileder for. Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være i Vadsø kommune Her er det forsøkt gitt en enkel veileder i forhold til

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER AS

SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER AS 1 SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER AS Skogli tilbyr spesialisert tverrfaglig rehabilitering for pasienter med funksjonsnedsettelse som følge av revmatiske sykdommer, muskel- og skjelettlidelser,

Detaljer

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen

Detaljer

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA M e d i s i n s k k l i n i k k Retningslinje Side 1 av 5 Dokument ID: Gyldig til: 23.10.2016 Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA Eldre pasienter kan være svært sårbare for komplikasjoner

Detaljer

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE - som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.

Detaljer

BRUKERE SOM SØKER STARTLÅN OG KAN HA

BRUKERE SOM SØKER STARTLÅN OG KAN HA EGENVURDERING BRUKERE SOM SØKER STARTLÅN OG KAN HA BEHOV FOR PRAKTISK BISTAND TILSYN OPPLÆRING OG VEILEDNING 1. PERSONLIGE OPPLYSNINGER (FYLLES UT SAMMEN MED RUSKONS.) Navn: Adresse: F.nr.: Tlf.nr.: Pårørende:

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter November 2015 Rae F Bell, Anne Grethe Paulsberg, Borrik Schjødt Triggerpunkt! Diskogent! Aktivitet! http://besmartfromstart.blogspot.com/ Somatisering!

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO»

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» Notat som vedlegg til evalueringsrapport; kommunestyre 31.10.2013 BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» 2013. «Bedre kommune.no» er en standardisert brukerundersøkelse i KS 1 regi, som benyttes av samtlige

Detaljer

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I Delytelse I 1.6: Lungesykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe a) Diagnosegruppe/tilstand

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Helseteam for eldre Forebyggende hjemmebesøk Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Et delprosjekt Helsetorgmodellen FOU-enhet Helseteam for eldre Rehabilitering KOLS

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer