Omfattende mandat strekker seg fra barnehage til høyere utdanning, voksenopplæring og overgang til arbeidsliv. Se på hvordan minoritetsspråklige blir

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omfattende mandat strekker seg fra barnehage til høyere utdanning, voksenopplæring og overgang til arbeidsliv. Se på hvordan minoritetsspråklige blir"

Transkript

1 1

2 Omfattende mandat strekker seg fra barnehage til høyere utdanning, voksenopplæring og overgang til arbeidsliv. Se på hvordan minoritetsspråklige blir ivaretatt i de ordinære strukturene. 2

3 Delinnstillingen omfattet barnehage og grunnskole, samt modeller for opplæringstilbud for nyankomne elever og et eget kapittel om opplæring av barn av asylsøkere og enslig mindreårige asylsøkere. Delinnstillingen var på høring. Mange møter, mange seminar, møte for eksempel med OECD-teamet i studien Migrant Education som leverte rapport om Norge i juni Møte med danske utdanningsmyndigheter. Har vært en jobb å gjennomgå hva som finnes av data og forskning. Utvalget har bedt om skriftlige innspill fra ressurspersoner og forskere. Har bestilt data fra SSB og forskning fra Høyskolen i Hedmark og Telemarksforskning som har gjort et oppdrag for utvalget, hvor de så på innholdet i opplæringstilbudet og hvordan dette ble organisert i en rekke kommuner. Vi har forsøkt å avgrense NOUen mot andre gjennomganger (Midtlyng, Brautaset, Stjernø, Flatø etc.) Besøkt hele landet fra Kirkenes i nord til Kristiansand i Sør små og store kommuner. 3

4 Forskere, representanter for ulike organisasjoner, folk fra forvaltningen og fra opplæringssystemet. Sekretariat på 7 personer (deltid) masse skrivearbeid 4

5 Ingen elendighetsbeskrivelse mye positivt som skjer, mange områder går utviklingen riktig vei. Mange av tiltakene vi foreslår baserer seg på eksempler på praksis som vi har sett på våre reiser rundt om i landet. Opptatte av begrepsbruk, flerspråklig et positivt begrep. (Minoritetsspråklig noe mer problematisk begrep) Prinsippet om tidlig innsats, jf. st. meld. 16 : tidlig innsats både tidlig i livet, men også fra når et problem oppstår /blir avdekket. Betyr tidlig innsats for å nå barn i førskolealder, men også tidlig innsats når en elev kommer til Norge som 15 åring, eller for en voksne som bosetter seg i Norge og har behov for norskopplæring og grunnskoleopplæring. Det tar 5-7 år å lære seg andrespråket. Konsekvensen av dette må være en bevisst, langvarig og systematisk arbeid med språkinnlæring. Vi ser at mange elever ikke får utviklet et dybdespråk /akademisk språk, og sakker akterut på ungdomstrinnet. Lærere må bevisst jobbe med språkutvikling ikke bare hos nyankomne elever, men også hos elever som har vært i lande i lengre tid. Også en del elever som er født i Norge har mangelfullt ll utviklet dybdespråk. Hver 10. elev har innvandrerbakgrunn normaltilstanden lil i norsk skole. Alle lærere må derfor ha kunnskap om andrespråkslæring. Flerspråklighet i samfunnet: problem eller ressurs? Snu holdningen. I en globalisert verden blir det stadig viktigere å kunne språk. Hydro etablerer seg i Quatar: får de tak i norsk arbeidskraft som behersker arabisk? Norske sykehus, sykehjem, klasserom og barnehager vil i fremtiden ha behov for arbeidstakere som behersker mange ulike språk. Utvalget har i alle deler av opplæringssystemet avdekket et behov for kompetanseutvikling. Kompetanse må sikres på alle nivå, fra førskolelærer og lærer til pedagogisk leder og skoleleder, hos barnehageeier /skoleeier og i forvaltninga. Kompetanse er en kritisk variabel for å sikre implementering av læreplaner, kunne iverksette egnede tiltak for å kompensere for sosial bakgrunn og mangelfull språkkompetanse, p kunne drive et systematisk arbeid og gi et godt opplæringstilbud for minoritetsspråklige. Trengs ulik type kompetanse på ulike nivå for å håndtere en flerkulturell barnehage og skole, men sentralt er andrespårksog flerkulturell kompetanse. Dette må inngå i all ordinær førskolelærer og lærerutdanning, samt rektorutdanning og kompetanse heving av rådgivere m.m. En rekke tiltak og rettigheter finnes, men hvordan når man ut i klasserommet? Er avdekket i ulike tilsyn, at regelverksetterlevelsen er dårlig. Dette kan slå særlig dårlig ut for svake grupper, som kanskje ikke kjenner sine rettigheter. Ulik grad av implementering av tiltak og rettigheter medfører store ulikheter med hensyn til hvilket tilbud elevene får rundt omkring i landet. Kompetanse hos skoleeier, skoleleder er viktig for å sikre god implementering av læreplaner, tiltak etc. Bedre systemer for å nå ut med informasjon. Utvalget foreslår blant annet tiltak rettet mot nettverk, veiledning av kommuner, styrking av interkommunale samarbeid, styrking av samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Andrespråksperspektivet og det flerkulturelle perspektivet må inngå i alle universelle tiltak, som ulike type EVU-tiltak, veilederkorpset etc. Dette vil redusere behovet for særskilte tiltak. 5

6 PISA-undersøkelsen viser at det er signifikante forskjeller mellom leseferdighetene til 15 år gamle elever med innvandrerbakgrunn og majoritetselever i alle OECD-land som det foreligger data fra, med unntak av fire land. I den norske delen av denne studien forklares mer enn halvparten av forskjellene i leseferdigheter mellom majoritets- og minoritetselever ut fra ulikhet i sosioøkonomisk bakgrunn. Resten av forskjellene tilskrives manglende språkferdigheter. PISA-undersøkelsen viser at det ikke lenger er signifikante forskjeller i leseferdigheten til elever med innvandrerbakgrunn og elever med norsk bakgrunn i 15-årsalderen når det korrigeres for deres sosioøkonomiske bakgrunn og språket de snakker hjemme. Dette betyr at man må sette inn tiltak både for å bedre språkferdigheter og for å kompensere for sosial bakgrunn. 6

7 Kan ikke komme inn på alle forslag til tiltak her. Totalt 21 kapittel. 7

8 Vært en svært positiv utvikling når det gjelder andelen barn i barnehage nå rett til barnehageplass Også blant minoritetsspråklige har det vært en positiv utvikling mht barnehagedeltakelse: I 2008 gikk over 90% av alle minoritetsspråklige 4 og 5 åringer i barnehage. Det er en utfordring at deltakelsen er lavere for de yngste barna, og her mener utvalget det må gjøres en jobb for å øke deltakelsen. Vi vet at dårlig økonomi er en viktig årsak til at mange holder barna hjemme. Viktig å lage løsninger som tar høyde dette. Barnehage er særlig viktig for minoritetsspråklige barn, med hensyn til å lære norsk før skolestart. Overordnet mål til utvalget: Gratis bhg til alle. Første omgang: 20 timer gratis tid, utfasing av kontantstøtten. Kompetanse er en utfordring i alle ledd, særlig utfordring i bhg med stor andel ansatte uten pedagogisk kompetanse. Flertallet går inn for at følgende formulering tas inn i barnehageloven: Barnehagen skal arbeide aktivt med å fremme alle barns norskspråklige kompetanse. Barnehagen skal også støtte barn med annet morsmål enn norsk i bruk av sitt morsmål. Mindretallet foreslår en individuell rett til språkstimulering /særskilt norskopplæring hjemles i egen bestemmelse i barnehageloven. Utvalget etterlyser mer forskning rundt minoritetsspråklige førskolebarns flerspråklige utvikling. Nyankomne barn: har sett gode eksempel på innføringstilbud i ordinære barnehager; samarbeid mellom bhg, mottak, opplæring for foreldrene etc. Foreldresamarbeid: ser utvalget på som svært viktig har sett mange gode eks 8

9 - Gode overganger er viktig for disse barna overføre informasjon om språkutvikling, slik at skolen har kjennskap til barnets forutsetninger. Møter angående overgang mellom barnehage og skole bør foregå i barnehagen, slik at lærerne kan få kjennskap til det læringsmiljøet barna kommer fra, og kan bygge videre på det. Barnehagepersonalet må ha god kompetanse i flerspråklig utvikling, slik at de kan gi skolen et inntrykk av hvor barnet befinner seg i sin norskspråksutvikling når det begynner på skolen. De bør også kunne gjøre rede for på hvilke arenaer barna bruker norsk språk, og hva som kan stimulere det enkelte barnet til aktiv språkbruk ut fra barnets evner og interesser. -Mange av de kartleggingsverktøyene som brukes i barnehager i dag, er laget for ettspråklige, norske barn, og er derfor ikke egnet til å kartlegge barns flerspråklige utvikling. - Når kartlegging av språkmiljø og personalets språkarbeid gjøres før man kartlegger enkeltbarn, vil ansvaret for barnas flerspråklige utvikling tydeligere falle på personalet og ikke på det enkelte barn. - St meld nr 41 Kvalitet i barnehagen foreslår at alle 3åringer i barnehage bør få tilbud om kartlegging. Utvalget mener at 3åringer utenfor barnehage bør få samme tilbud, f eks via helsestasjon eller åpen barnehage. -Det kan være vanskelig å få tospråklig assistent til alle. Hvis personalet har god kunnskap i flerspråklig utvikling, kan de støtte og tilrettelegge et språkmiljø som består av alle de personer rundt barna som snakker samme morsmål. Annet pedagogisk materiale som digitale verktøy og bøker på morsmålet, kan også stimulere et slikt miljø. 9

10 Dette kapitlet må sees i sammenheng med de tverrgående kap. om læringsmiljø, overganger, skole-hjemsamarbeid, læremidler etc. 10

11 Fjernundervisning har vært benyttet enkelte steder for å kunne gi morsmålsopplæring i språk hvor kommuner har manglet kvalifiserte morsmålslærere. Blant annet har en i Trondheim kommune med bistand fra NTNU gitt fjernundervisning i flere språk de siste årene, både for elever fra egen kommune og for elever fra nærliggende kommuner. Erfaringene er opplyst å være positive. Tema Modersmål er et svensk nettsted med digitale læringsressurser på mange språk. Norge har nå innledet et samarbeid med Sverige og laget nettstedet morsmål.no som er lenket e opp mot det svenske s e nettstedet. ede Formålet med nettstedet ede er å lage et møtested ed for lærere, elever og foreldre hvor de kan finne læringsressurser på flere språk og informasjon om morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Morsmålslærere er den primære målgruppen for dette nettstedet. De ulike språksidene inneholder læringsressurser, informasjon og verktøy for kommunikasjon. Her finner en blant annet fagbøker i ulike fag på morsmålet og ordbøker. Norge har bidratt med språksider på seks språk; polsk, russisk, somali, tamil, tyrkisk og urdu. Svenskene utvikler også flere nye språksider, s og i løpet av vil det finnes læringsressurser se på over 50 språk på de norske og svenske sidene. Denne type tiltak er det utvalget mener må utvikles og styrkes. 11

12 -Utvalget anbefaler at læreplanen i grunnleggende norsk blir brukt. Et mindretall av utvalget går inn for å gjøre planen obligatorisk. Utvalgets flertall mener at den aktuelle elevgruppen innbyrdes er svært forskjellige, fra nyankommen ungdom som også kan være analfabet, til et barn født av norskfødte med innvandrerforeldre. Det er ikke sikkert at læreplanen skal, og bør, fange opp elever med så vidt ulik bakgrunn og forutsetninger. Dette kan tale mot å innskrenke valgfriheten mellom læreplanene. Flertallet vil presisere det sentrale i at den enkelte elev gis opplæring etter en læreplan som er tilpasset elevens behov. Flertallet anbefaler at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter som hovedregel benyttes. Flertallet ser imidlertid at det i visse tilfeller vil kunne være hensiktsmessig at særskilt språkopplæring gis etter læreplan i norsk med tilpasninger. Denne vurderingen må gjøres av den enkelte skoleeier. Utvalgets mindretall mener at planen bør bli obligatorisk. Slik valgfrihet mellom læreplaner finnes ikke for andre læreplaner i Læreplanverket i Kunnskapsløftet. -Kartleggingsmateriellet til læreplanen i grunnleggende norsk anbefales brukt og videreutviklet. Det er stor variasjon i kvaliteten e på ulike typer kartleggingsmateriell gs e e som finnes rundt omkring på skolene e i dag, og mye synes også å være overlatt til den som har ansvaret for undervisningen av de minoritetsspråklige elevene. Utvalget finner dette uheldig. Kartleggingsmateriellet utviklet til læreplanen i grunnleggende norsk bør forbedres. Etter utvalgets vurdering må kartleggingsverktøyet både bli mer finmasket og samtidig forenklet for «underveiskartlegging». Utvalget mener det ligger et uutnyttet potensial gjennom digitalisering av kartleggingsmateriellet. Da flertallet går inn for valgfrihet mht læreplaner, vil det fortsatt måtte være valgfrihet mht kartleggingsverktøy. Kartleggingsverktøyet utviklet til læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal imidlertid benyttes av alle skoleeiere i tilknytning til denne læreplanen. Benyttes annen læreplan, kan annet kartleggingsmateriell benyttes. Ved bruk av annet kartleggingsmateriale, må et nivå tilsvarende nivå 3 etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kunne fastsettes. -Kompetanse hos lærere som skal bruke lp og utføre kartleggingen må styrkes. -Sent ankomne og voksne: For elever som kommer sent i skoleløpet og for voksne, kan læreplanen i grunnleggende norsk innebære store utfordringer. Det at læreplanen er uten vurdering i form av karakter, er rapportert som en bekymring fra flere i videregående opplæring og voksenopplæring. På kort tid skal elever og deltakere tilegne seg norsk og gå opp etter samme læreplan som andre elever. Flere lærere og rektorer utvalget har vært i kontakt med, har uttrykt bekymring for at elever ikke skal klare å gå opp til ordinær eksamen, da læreplanen i norsk blir forstått som svært omfattende og krevende. Elevene vil kunne risikere ikke å få karakter i norsk og dermed ikke oppnå et fullverdig vitnemål. Utvalget mener derfor det må en særskilt ordning til, som kan av en egen test i norsk, der bestått test erstatter kravet om bestått ordinær norsk for å få generell studiekompetanse. Etter utvalgets vurdering bør testen bare kunne benyttes av elever som har kommet til Norge i ungdomsskolealder eller senere. Denne avgrensningen gjør at også minoritetsspråklige voksne vil kunne benytte seg av en slik ordning. Som det fremkommer i kapittel 11 om voksensopplæring, eksisterer det i dag en rekke ulike tester for å kartlegge norskferdigheter. Utvalget mener at det offentlige må samordne testene slik at det finnes ett sett tester for vurdering av minoritetsspråkliges norskferdigheter. Utvalget ser for seg at et slikt sett kan bestå av fire eller fem ulike tester som hver vurderer norskferdighetene i forhold til ulike nivåer i utdanningssystemet og introduksjonsordningen. Testen med det øverste nivået i settet kan blant annet dekke den særskilte ordningen utvalget forslår for sent ankomne og minoritetsspråklige voksne som skal ta studiekompetanse. 12

13 Vgo har kanskje vist seg å være der hvor utvalget har sett størst mangler, med hensyn til å innfri rettigheter (rett til særskilt språkopplæring etter 3-12). Svært mange skoler mangler kompetente særskilte lærere, ordinære faglærere har ikke andrespråkskompetanse og bruken av tospråklige lærere er liten. Mener elevene skal ha rett til et innføringstilbud (år 0) i vgo og til å ta VG1 over to år ved behov. Utvalget etterlyser større samarbeid med kommuneleddet i bruken av tospråklige lærere, bevissthet og kompetanseheving hos ordinære lærere. Sommerskole, leksehjelp, mentorordninger, o norskstøtte s i læretiden, styrket rådgivningstjeneste, gs es e, videreutvikling av digitale læremidler, fjernundervisning, bedre tilgang til læreressurser etc. er andre typer tilbud som må utvikles. 13

14 Utvalget har ikke sett noen gode eksempler på det å sette en elev direkte inn i ordinær klasse uten forkunnskaper i norsk. Utvalget har derimot sett en rekke ulike innføringstilbud som det mener man bør videreutvikle. Utvalget har derfor anbefalt at det lages nasjonale føringer for innføringstilbud for nyankomne elever, hvor organiseringen og innholdet fremgår. Utvalget tar til ordet for at det bør være innføringsklasser for nyankomne elever. I visse tilfeller kan det også være hensiktsmessig med innføringsskoler. For elever som kommer seint på ungdomstrinnet med mangelfull skolebakgrunn, mener utvalget det bør tilbys konsentrert grunnskoleopplæring for ungdom etter modell fra grunnskoleopplæring for voksne. Elevene vil på denne måten få et bedre grunnlag for å starte i vgo. Fylkeskommunen bør ha en plikt til å tilby innføringsklasser i vgo, slik at elevene kan få et år 0 før de starter VG1. Særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring vil være svært viktig i den første fasen av norskopplæringen. Interessant: essa t: innhentet data fra SSB om skoleresultater esu og ulikhet mellom de større kommunene. 14

15 Modellen for grunnskole: tar utgangspunkt i at elever som kommer til Norge i løpet av skolegangen, går i en innføringsklasse før de går over i ordinær klasse. Modellen forutsetter at elevtallet gir grunnlag for en innføringsklasse. I utgangspunktet bør en innføringsklasse være for ett år, men fleksibiliteten i systemet må være slik at elevene, ved behov, kan gå i kortere eller lengre tid i innføringsklassen. For barneanalfabeter bør det gis tilbud om alfabetiseringsklasse først. I innføringsklassen skal det være fokus på norsk, men også gis opplæring i de aktuelle fag som gis de andre elevene på samme alderstrinn. Desto senere i skoleløpet eleven kommer til Norge, desto viktigere vil det være at eleven gis opplæring i grunnleggende ferdigheter i de sentrale fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringen må være nivåbasert og ggis ut fra elevens faglige ståsted. Det vil være ønskelig at eleven kan følge den ordinære klassen i praktisk-estetiske fag, eller i andre fag hvor eleven har aldersadekvat kunnskapsnivå og hvor språkforholdene ligger til rette for dette. For elever som kommer til landet i 9. og 10. klasse, og som har begrenset skolebakgrunn, bør det være et alternativt tilbud om å få grunnskoleopplæring over to år etter opplæringsloven 4A-1, grunnskoleopplæring for voksne. Men tilbudet må legges til en ungdomsskole, slik at elevene kan gå sammen med jevnaldrende. Dette omtales som konsentrert grunnskoleopplæring for ungdom, jf. modellen for grunnskole. Videre forutsettes det at disse elevene har rett til særskilt språkopplæring, enten ved at opplæringsloven 2-8 gjøres gjeldende for denne gruppen eller etter egen bestemmelse i kapittel 4A, jf. utvalgets forslag til tiltak i kapittel 11. Modellen for innføringstilbud i videregående opplæring skisserer bruk av innføringsklasser og i NOUen beskrives hva innholdet i en innføringsklasse bør være. Modellen omfatter også norskstøtte i læretiden. Elever med svært mangelfulle norskferdigheter får tilbud om et år i innføringsklasse før en går over på Vg1. Innføringsklasser bør inneholde både særskilt språkopplæring og andre fellesfag (engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving). Elevene bør kunne delta i praktisk orienterte fag sammen med den ordinære klassen. Undervisningen skal være i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Begrepsforståelse og bruk av språket vil være sentralt også i de øvrige fagene. Innføringsklassen er i utgangspunktet tenkt for ett år, men med en fleksibilitet slik at det er mulig å gå kortere eller lengre tid i klassen. Elevene i en innføringsklasse vil kunne være på svært ulike nivå i ulike fag, og det er derfor nødvendig å kartlegge eleven i de respektive fagene. Det må utvikles standardiserte kartleggingsverktøy for alle fag, slik at elevene får undervisning på riktig nivå i hvert enkelt fag. 15

16 Utvalget går inn for å rettighetsfeste barnehageplass til barn av asylsøkere. Barns fysiske miljø i asylmottakene bør bedres. Opplæringsloven må etter utvalgets syn endres, slik at alle barn under 18 får like muligheter til opplæring og for å blir i tråd med barnekonvensjonen (her støtter utvalget seg på utredningen av Søvig og kap. av Helgeland om retten til utdanning i antologi om barnekonvensjonen): Ungdom som kommer til landet før de fyller 18 år bør få rett til grunnskoleopplæring (i dag gjelder retten de som er i grunnskole alder, mens tilskuddsordningen er mer sjenerøs og strekker seg til 18 år). Det bør innføres en rett til videregående opplæring for ungdom som kommer til landet før de fyller 18 år. Tilskuddsordningene må også gjennomgås og styrkes. Det er svært viktig med god informasjon ut til kommuner som har mottak og omsorgssenter. Utvalget har erfart at informasjonen fra opplæringsmyndighetene har vært svært svak. Veiledning og informasjon må bedres, og det må etableres nettverk hvor man utveksler erfaringer og sprer gode eksempel. Kompetansen med hensyn til regelverk, læreplaner, opplæringsmodeller og eksisterende læringsressurser må styrkes. Fylkesmennene må intensivere sitt tilsyn. 16

17 Utvalget mener tiden er inne for et løft i voksenopplæringen. Utvalget har registrert både mangelfull forståelse og etterlevelse av regelverket når det gjelder voksne, opplæringsloven kap. 4A. Det er identifisert utfordringer knyttet til organisering, kompetanse og finansiering (mange velger å ikke ta grunnskoleopplæring fordi de risikerer å sitte igjen med store lån fra Lånekassen) når det gjelder opplæring av voksne. Deltakermassen i voksenopplæringen har endret seg de siste årene. I dag har 81% av deltakerne i grunnskoleopplæringen for voksne innvandrerbakgrunn. Utvalget mener det er grunn til å gjennomgå organiseringen og innholdet i opplæringen for å sikre at tilbudet er egnet for dagens deltakerne og at det er godt koordinert med introduksjonsordningen. Ansvarsplasseringen for opplæringen må også vurderes. Utvalget anbefaler derfor at man arbeider videre med dette. Utvalget mener at det må etableres ordninger som sikrer voksne i grunnopplæringen midler til livsopphold og en reell mulighet til å ta grunnopplæring. Utvalget mener informasjon om voksnes rettigheter må bedres. Utvalget anbefaler en egen bestemmelse om rett til særskilt språkopplæring for voksne. Opplæringen må bli mer målrettet. Utvalget har erfart at kunnskapsgrunnlaget om opplæring for voksne er svært mangelfullt. Dette må utbedres for å kunne jobbe målrettet og bevisst for å bedre opplæringen. Kompetansen hos lærere i voksenopplæringen må styrkes både når det gjelder voksenpedagogikk, andrespråkskompetanse og flerkulturell kompetanse. 17

18 NRK laget nettopp innslaget som viser at norskfødte med innvandrerforeldre er sterkt representert i høyere utdanning også menn! I følge tall fra SSB: 30,8 prosent av norskfødte menn med innvandrerforeldre i alderen år tok høyere utdanning i 2008, mot 23,4 prosent i den mannlige befolkningen totalt, en forskjell på 7, 4 prosentpoeng. 40,7 prosent av norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i alderen år tok høyere utdanning i 2008, mot 36,4 prosent i den kvinnelige befolkningen totalt, en forskjell på 4, 3 prosentpoeng. 18

19 Både norskfødte menn og kvinner med innvandrerforeldre deltar i høyere utdanning i større grad enn snittet av befolkningen. Det har vært en økning i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning de siste årene. Medisin, odontologi, siviløkonom, juss og sivilingeniør er populære fag, i tillegg til økonomiskadministrative studier og ingeniørutdanning. Lærerutdanning og andre studier innenfor pedagogikk er ikke populære blant studenter med innvandrerbakgrunn. Det samme gjelder også for humanistiske fag. På lavere grads studier har menn svakere gjennomføring enn kvinner og ungdom med innvandrerbakgrunn svakere enn ungdom med norsk bakgrunn. Mannlige ikke vestlige innvandrere på lavere grad er de med aller svakest gjennomføring. Det er store forskjeller innenfor de forskjellige studiene. Utvalget foreslår derfor en rekke tiltak for å bedre gjennomføringen og styrke en bredere rekruttering til ulike studier. 19

20 En forutsetning for å lykkes i å gi barn, unge og voksne den opplæring de har behov for, er god kompetanse på alle nivåer. Utvalget har identifisert meget varierende grad av relevant kompetanse i løpet av sitt arbeid. Videre er det blant annet registrert manglende etterlevelse av regelverk i mange tilfeller, og mange tiltak synes å begrenses av manglende kompetanse i sektoren. Kompetansen må styrkes for førskolelærere og lærere, men også hos rådgivere, ledere og eiere. Kompetanse må være et ansvar for nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Alle lærere e har minoritetsspråklige elever eve også faglærere gæeemå bidra bd til andrespråksutviklingen hos sine elever, og det er derfor nødvendig at alle lærere har en andrespråkskompetanse. Når vi vet at det tar 5-7 år å utvikle andrespråket, må språkopplæringen inngå i alle fag over tid. For å sikre god implementering av læreplaner og sikre en god opplæring, vet vi at det er nødvendig med kompetanse hos skoleeier og skoleleder (jf. RM implementering av de nye læreplanene). Også forvaltningen må ha kompetanse til å lage tiltak som også er egnet for minorietsspråklige. 20

21 Under sine besøk og møter har utvalget registrert betydelige lokale og regionale variasjoner med hensyn til praktiseringen av regelverket, finansiering av opplæringen, organiseringen av opplæringen og hvordan forvaltningsansvaret blir praktisert. Sektorens utfordringer knyttet til implementering av politikk er for øvrig fremhevet av OECD (2009a) som en hovedutfordring. Utvalget har registrert et forbedringspotensial når det gjelder organisering av sektoren. Dette gjelder samhandling mellom forvaltningsnivå og samarbeid mellom skoleeiere, informasjonsflyt og kompetanse. Det synes generelt å være store utfordringer med å nå frem med informasjon fra nasjonalt til lokalt forvaltningsnivå. For å sikre god opplæring av alle elever, også minoritetsspråklige, er det nødvendig med et systematisk arbeid over tid. Dette innebærer en jevnlig oppfølging fra skoleeier overfor skoleledere, mer målrettet arbeid, veiledning og kompetanseutvikling. Det må settes mer tydelige mål for opplæringen /resultatmål, slik OECD initierer. Utvalget har sett mange eksempler på manglende regelverksetterlevelse på sine besøk i deler e av landet. Blant annet har utvalget flere e steder erfart at det ikke fattes enkeltvedtak e om særskilt språkopplæring for elevene. Den juridiske kompetansen hos skoleeier har også flere steder vært svært lav. Utvalget har erfart at enkelte steder har skoleeier hatt kjennskap til rundskriv sendt ut av Utdanningsdirektoratet, men skoleeier har likevel mistolket regelverket. Gjennom sitt arbeid har utvalget erfart et betydelig behov for informasjon og veiledning i opplæringssektoren. Flere skoleeiere har manglet grunnleggende kunnskap om læreplaner, regelverk, læremidler og kjennskap til hvilke informasjonskanaler som eksisterer. De har ikke hatt kjennskap til praksis i nabokommuner eller til ulike måter å organisere undervisningen på. 21

22 Tidligere års ressursbruk knyttet til min.elever i grunnskole og vgo kan, etter utvalgets vurdering, gi et mindre korrekt bilde mht hva som skulle ha vært den egentlige ressursbruken (manglende innfrielse av rettigheter, økning i antallet m.m.).mener man bør ta hensyn til dette i det videre arbeidet med inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. -Det vil etter utvalgets vurdering være av stor betydning at utdanningsmyndighetene har bedre styringsinformasjon enn tilfellet er i dag (bedre statistikk for å kunne følge utviklingen). uv -Utvalget har registrert en oppfatning i sektoren om at regelverket gjelder så langt pengene strekker. Med andre ord, det er i mange tilfeller økonomien som i realiteten avgjør om elevene får den opplæringen de har behov for og krav på. Det er derfor en fare for at minoritetsspråklige elevers rettigheter enkelte steder prioriteres bort. -Kostnadsnøklene bør gjennomgås for å se på om minoritetsspråkliges opplæring er godt nok dekket inn, se bl.a. også på andregenerasjon og behov for økte ressurser/ voksenopplæringens endrede deltakermasse / vurdere behovet for minoritetsspråklige elever i vgo inn som egen kategori i kostnadsnøklen for fylkeskommunen. Forslag om ny inntektsfordeling for kommunene ble fremmet 11. mai 2010 i kommuneproposisjonen. Utvalget har ikke hatt anledning til å vurdere i hvilken grad forslagene her er i tråd med utvalgets vurderinger. -Økonomiske tilskudd kan gi ønskede effekter i en innføringsfase for å stimulere til samarbeid. Når det gjelder interkommunalt samarbeid, har utvalget tro på at det er mye å hente her, og insentivordninger vil kunne fungere positivt i en oppstartsfase. 22

23 Ved skolen gis det tilbud om videregående opplæring, norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne (gjelder for ungdom fra 16 år og oppover). Opplæringen for voksne ved Sjøvegan videregående skole skjer i den samme skolebygning og har felles sosialt liv med videregående opplæringen for ungdom. Voksenopplæringen er fullfinansiert av Salangen kommune og andre kommuner som sender deltakere til skolen. Elevenes/ deltakernes ferdigheter blir kartlagt og elevene blir intervjuet. På dette grunnlaget plasseres de i ulike opplæringsløp. Det er en egen klasse i norsk og samfunnskunnskap for deltakerne i alderen år. Den videregående skoles lærere har høy kompetanse på opplæring av minoritetsspråklige elever. Resultatene fra norskprøve 2 og 3 for 2009 er over landsgjennomsnittet. Skolen er en Fokusskole og deltar i NAFO sitt nettverk av videregående skoler. Den gir faglig veiledning til andre skoler. 23

24 24

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune.

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Søgne kommune Arkiv: A20 Saksmappe: 2015/1294-12635/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 11.05.2015 Saksframlegg Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Utv.saksnr

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høring av NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

BARNEOMBUDET. Høring av NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 10/01234-2 Janicke Sæther Olsen 008;O;SKB 23.9.2010 Høring av NOU 2010:7 Mangfold og mestring.

Detaljer

Mandatets målsettinger

Mandatets målsettinger Mandatets målsettinger En helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i barnehage, skole og høyere utdanning. Målet er at: Barnehagetilbudet skal gi minoritetsspråklige et best

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Direktoratets ansvar Direktoratet har nasjonalt ansvar for statlig innsats på læremiddelområdet gjennom å medvirke til at det blir utviklet

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende NOU 2010:7 Mangfold og mestring flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Høringsuttalelse vedrørende NOU 2010:7 Mangfold og mestring flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Høringsuttalelse vedrørende NOU 2010:7 Mangfold og mestring flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kommentarer fra Kongsgård skolesenter, Kristiansand Kongsgård skolesenter har ansvaret

Detaljer

UNGDOMSSKOLEALDER OG SOM HAR FÅ

UNGDOMSSKOLEALDER OG SOM HAR FÅ Utdanningsdirektoratet Rapport Juni 2013 KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL ELEVER SOM KOMMER TIL NORGE I UNGDOMSSKOLEALDER OG SOM HAR FÅ ÅRS SKOLEGANG FØR ANKOMST KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL

Detaljer

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Innføringstjenesten Paletten Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og fremtiden! Innledning Det er nå lovfestet

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

NOU. Mangfold og mestring. Norges offentlige utredninger 2010: 7. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

NOU. Mangfold og mestring. Norges offentlige utredninger 2010: 7. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet NOU Norges offentlige utredninger 2010: 7 Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Norges offentlige utredninger 2010 Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 04.10.2010 61/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 04.10.2010 61/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004006 : E: A00 &13 : Hege B. Gule Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 04.10.2010 61/10 HØRING VEDRØRENDE

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Implementering av fagområdet i kommunen

Implementering av fagområdet i kommunen Implementering av fagområdet i kommunen hvordan få det til og lykkes Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Kommunalområde for barn og unge Porsgrunn Voksenopplæringssenter Barnehager Grunnskoler Grunnskole

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns

Detaljer

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 (2000-2001)

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 (2000-2001) Meral Øzerk Seniorrådgiver Elisabeth Mikkelsen Seksjonsleder Det flerkulturelle samfunnet inkluderer nordmenn som majoritetssamfunn samer som urfolk, jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Eksempelsamling Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Om eksempelsamlingen Opplæringsloven gir skoleeiere mulighet til å organisere innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Kombinasjonsklassen - fra prosjekt til suksess!

Kombinasjonsklassen - fra prosjekt til suksess! Kombinasjonsklassen - fra prosjekt til suksess! Inger Hjortland, leder ved Larvik læringssenter «Det er kjempeviktig å gå i KK. I Kombinasjonsklassen lærer du sånn konkret i alle fagene, både skriftlig

Detaljer

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Historikk om læreplaner og kartlegging Læreplan i norsk som andrespråk 1987-2007 Læreplanreformen Kunnskapsløftet

Detaljer

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle Felles ansvar Samarbeid Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune siden 2007 Skoleeier Vilje til samarbeid og endring Møte utfordringer med løsninger

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Saksfremlegg Saksnr.: 09/246-4 Arkiv: 150 A Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Planlagt behandling: Hovedutvalget for Barn og

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Veileder. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Veileder. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Veileder Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Innhold Innledning 3 Hvem er nyankomne elever? 3 Kap. 1 Regelverk 4 Grunnskoleopplæring 4 Videregående opplæring 5 Innføringstilbud 6

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 07.04.2009 2004/52-6999/2009 / A42/&71 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet. Direktoratets arbeidsfelt er bredt, og spenner fra læreplaner,

Detaljer

Historikk: Innføringsklassene I Bærum

Historikk: Innføringsklassene I Bærum Historikk: Innføringsklassene I Bærum Opprettet 1975 1976: elevene flyttes til Bekkestua ungdomsskole - selvstendig enhet I 1986 ble klassen lagt under skolens rektor En inspektør - daglig leder Skoleåret

Detaljer

Innsøking Minoritetsspråklige elever

Innsøking Minoritetsspråklige elever TELEMARK FYLKESKOMMUNE Innsøking Minoritetsspråklige elever Rådgiversamling, Langesund 13.-14.11.14 12.11.14 Kari Tormodsvik Temre Hva sier Opplæringslova? 6-8.Søknadsfrist Søknadsfristen for inntak til

Detaljer

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser FAGAVDELING BARNEHAGE OG SKOLE Nøstegaten 58A, 5011 Bergen Postboks 7700, 500 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 5 fagavdelingen@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Til Innføringsskoler Deres

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Høringsuttalelse fra Østfold fylkeskommune til - NOU 2010:7 Mangfold og Mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Høringsuttalelse fra Østfold fylkeskommune til - NOU 2010:7 Mangfold og Mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår ref.: 2010/7786-29590/2010 Deres ref.: 201003005 Dato: 30.07.2010 Høringsuttalelse fra Østfold fylkeskommune til - NOU 2010:7 Mangfold og Mestring

Detaljer

N r. 1 7 2 1-1 / 2 0 0 8

N r. 1 7 2 1-1 / 2 0 0 8 OPPLÆRINGSTILBUDET TIL ELEVER SOM HAR ET ANNET SPRÅK ENN NORSK SOM MORSMÅL Verdal kommune N r. 1 7 2 1-1 / 2 0 0 8 Forvaltningsrevisjon 1) Bildet er hentet fra St.meld. 16 (2006-2007) INNHOLDSREGISTER

Detaljer

Den flerkulturelle skolen

Den flerkulturelle skolen Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning

Detaljer

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag

Detaljer

Lastet ned fra: morsmal.org

Lastet ned fra: morsmal.org Lastet ned fra: morsmal.org Byrådssak /12 Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune LIGA SARK-20-201206353-1 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette frem sak knyttet til bystyrets

Detaljer

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Samling for kommunene i M&R Molde, 05.11.2014 Liv Marie Opstad www.fmmr.no/mr - Barnehage og opplæring - Vaksenopplæring PIAAC

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

N r. 1 7 2 1-1 / 2 0 0 8

N r. 1 7 2 1-1 / 2 0 0 8 OPPLÆRINGSTILBUDET TIL ELEVER SOM HAR ET ANNET SPRÅK ENN NORSK SOM MORSMÅL Verdal kommune N r. 1 7 2 1-1 / 2 0 0 8 Forvaltningsrevisjon 1) Bildet er hentet fra St.meld. 16 (2006-2007) INNHOLDSREGISTER

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen.

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen. Hagaløkka skole Hagaløkka skole ligger i Asker kommune og har ca 270 elever fordelt på 1.-7. trinn. Det er en fokusskole for Asker og Bærums området. Å være en fokusskole betyr at de setter fokus på opplæring

Detaljer

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Hvordan kan vi alle bidra til å gi en best mulig opplæring? Nettverk-samling 22.og 23.10.12 Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland Om tiltak

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta aktivt i kommunens

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr.

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr. Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå Dokument nr. 3:14 (2007-2008) Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen er lovfestingen i 2000

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune. Bergen kommune

Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune. Bergen kommune Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune. 1 Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune. Innhold Organisasjonskart Statistikk Historikk Organisering i dag

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjoner... 3 Deltakelse... 4 Flere minoritetsspråklige barn i barnehage... 4 Elever i grunnskolen...

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer