Omfattende mandat strekker seg fra barnehage til høyere utdanning, voksenopplæring og overgang til arbeidsliv. Se på hvordan minoritetsspråklige blir

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omfattende mandat strekker seg fra barnehage til høyere utdanning, voksenopplæring og overgang til arbeidsliv. Se på hvordan minoritetsspråklige blir"

Transkript

1 1

2 Omfattende mandat strekker seg fra barnehage til høyere utdanning, voksenopplæring og overgang til arbeidsliv. Se på hvordan minoritetsspråklige blir ivaretatt i de ordinære strukturene. 2

3 Delinnstillingen omfattet barnehage og grunnskole, samt modeller for opplæringstilbud for nyankomne elever og et eget kapittel om opplæring av barn av asylsøkere og enslig mindreårige asylsøkere. Delinnstillingen var på høring. Mange møter, mange seminar, møte for eksempel med OECD-teamet i studien Migrant Education som leverte rapport om Norge i juni Møte med danske utdanningsmyndigheter. Har vært en jobb å gjennomgå hva som finnes av data og forskning. Utvalget har bedt om skriftlige innspill fra ressurspersoner og forskere. Har bestilt data fra SSB og forskning fra Høyskolen i Hedmark og Telemarksforskning som har gjort et oppdrag for utvalget, hvor de så på innholdet i opplæringstilbudet og hvordan dette ble organisert i en rekke kommuner. Vi har forsøkt å avgrense NOUen mot andre gjennomganger (Midtlyng, Brautaset, Stjernø, Flatø etc.) Besøkt hele landet fra Kirkenes i nord til Kristiansand i Sør små og store kommuner. 3

4 Forskere, representanter for ulike organisasjoner, folk fra forvaltningen og fra opplæringssystemet. Sekretariat på 7 personer (deltid) masse skrivearbeid 4

5 Ingen elendighetsbeskrivelse mye positivt som skjer, mange områder går utviklingen riktig vei. Mange av tiltakene vi foreslår baserer seg på eksempler på praksis som vi har sett på våre reiser rundt om i landet. Opptatte av begrepsbruk, flerspråklig et positivt begrep. (Minoritetsspråklig noe mer problematisk begrep) Prinsippet om tidlig innsats, jf. st. meld. 16 : tidlig innsats både tidlig i livet, men også fra når et problem oppstår /blir avdekket. Betyr tidlig innsats for å nå barn i førskolealder, men også tidlig innsats når en elev kommer til Norge som 15 åring, eller for en voksne som bosetter seg i Norge og har behov for norskopplæring og grunnskoleopplæring. Det tar 5-7 år å lære seg andrespråket. Konsekvensen av dette må være en bevisst, langvarig og systematisk arbeid med språkinnlæring. Vi ser at mange elever ikke får utviklet et dybdespråk /akademisk språk, og sakker akterut på ungdomstrinnet. Lærere må bevisst jobbe med språkutvikling ikke bare hos nyankomne elever, men også hos elever som har vært i lande i lengre tid. Også en del elever som er født i Norge har mangelfullt ll utviklet dybdespråk. Hver 10. elev har innvandrerbakgrunn normaltilstanden lil i norsk skole. Alle lærere må derfor ha kunnskap om andrespråkslæring. Flerspråklighet i samfunnet: problem eller ressurs? Snu holdningen. I en globalisert verden blir det stadig viktigere å kunne språk. Hydro etablerer seg i Quatar: får de tak i norsk arbeidskraft som behersker arabisk? Norske sykehus, sykehjem, klasserom og barnehager vil i fremtiden ha behov for arbeidstakere som behersker mange ulike språk. Utvalget har i alle deler av opplæringssystemet avdekket et behov for kompetanseutvikling. Kompetanse må sikres på alle nivå, fra førskolelærer og lærer til pedagogisk leder og skoleleder, hos barnehageeier /skoleeier og i forvaltninga. Kompetanse er en kritisk variabel for å sikre implementering av læreplaner, kunne iverksette egnede tiltak for å kompensere for sosial bakgrunn og mangelfull språkkompetanse, p kunne drive et systematisk arbeid og gi et godt opplæringstilbud for minoritetsspråklige. Trengs ulik type kompetanse på ulike nivå for å håndtere en flerkulturell barnehage og skole, men sentralt er andrespårksog flerkulturell kompetanse. Dette må inngå i all ordinær førskolelærer og lærerutdanning, samt rektorutdanning og kompetanse heving av rådgivere m.m. En rekke tiltak og rettigheter finnes, men hvordan når man ut i klasserommet? Er avdekket i ulike tilsyn, at regelverksetterlevelsen er dårlig. Dette kan slå særlig dårlig ut for svake grupper, som kanskje ikke kjenner sine rettigheter. Ulik grad av implementering av tiltak og rettigheter medfører store ulikheter med hensyn til hvilket tilbud elevene får rundt omkring i landet. Kompetanse hos skoleeier, skoleleder er viktig for å sikre god implementering av læreplaner, tiltak etc. Bedre systemer for å nå ut med informasjon. Utvalget foreslår blant annet tiltak rettet mot nettverk, veiledning av kommuner, styrking av interkommunale samarbeid, styrking av samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Andrespråksperspektivet og det flerkulturelle perspektivet må inngå i alle universelle tiltak, som ulike type EVU-tiltak, veilederkorpset etc. Dette vil redusere behovet for særskilte tiltak. 5

6 PISA-undersøkelsen viser at det er signifikante forskjeller mellom leseferdighetene til 15 år gamle elever med innvandrerbakgrunn og majoritetselever i alle OECD-land som det foreligger data fra, med unntak av fire land. I den norske delen av denne studien forklares mer enn halvparten av forskjellene i leseferdigheter mellom majoritets- og minoritetselever ut fra ulikhet i sosioøkonomisk bakgrunn. Resten av forskjellene tilskrives manglende språkferdigheter. PISA-undersøkelsen viser at det ikke lenger er signifikante forskjeller i leseferdigheten til elever med innvandrerbakgrunn og elever med norsk bakgrunn i 15-årsalderen når det korrigeres for deres sosioøkonomiske bakgrunn og språket de snakker hjemme. Dette betyr at man må sette inn tiltak både for å bedre språkferdigheter og for å kompensere for sosial bakgrunn. 6

7 Kan ikke komme inn på alle forslag til tiltak her. Totalt 21 kapittel. 7

8 Vært en svært positiv utvikling når det gjelder andelen barn i barnehage nå rett til barnehageplass Også blant minoritetsspråklige har det vært en positiv utvikling mht barnehagedeltakelse: I 2008 gikk over 90% av alle minoritetsspråklige 4 og 5 åringer i barnehage. Det er en utfordring at deltakelsen er lavere for de yngste barna, og her mener utvalget det må gjøres en jobb for å øke deltakelsen. Vi vet at dårlig økonomi er en viktig årsak til at mange holder barna hjemme. Viktig å lage løsninger som tar høyde dette. Barnehage er særlig viktig for minoritetsspråklige barn, med hensyn til å lære norsk før skolestart. Overordnet mål til utvalget: Gratis bhg til alle. Første omgang: 20 timer gratis tid, utfasing av kontantstøtten. Kompetanse er en utfordring i alle ledd, særlig utfordring i bhg med stor andel ansatte uten pedagogisk kompetanse. Flertallet går inn for at følgende formulering tas inn i barnehageloven: Barnehagen skal arbeide aktivt med å fremme alle barns norskspråklige kompetanse. Barnehagen skal også støtte barn med annet morsmål enn norsk i bruk av sitt morsmål. Mindretallet foreslår en individuell rett til språkstimulering /særskilt norskopplæring hjemles i egen bestemmelse i barnehageloven. Utvalget etterlyser mer forskning rundt minoritetsspråklige førskolebarns flerspråklige utvikling. Nyankomne barn: har sett gode eksempel på innføringstilbud i ordinære barnehager; samarbeid mellom bhg, mottak, opplæring for foreldrene etc. Foreldresamarbeid: ser utvalget på som svært viktig har sett mange gode eks 8

9 - Gode overganger er viktig for disse barna overføre informasjon om språkutvikling, slik at skolen har kjennskap til barnets forutsetninger. Møter angående overgang mellom barnehage og skole bør foregå i barnehagen, slik at lærerne kan få kjennskap til det læringsmiljøet barna kommer fra, og kan bygge videre på det. Barnehagepersonalet må ha god kompetanse i flerspråklig utvikling, slik at de kan gi skolen et inntrykk av hvor barnet befinner seg i sin norskspråksutvikling når det begynner på skolen. De bør også kunne gjøre rede for på hvilke arenaer barna bruker norsk språk, og hva som kan stimulere det enkelte barnet til aktiv språkbruk ut fra barnets evner og interesser. -Mange av de kartleggingsverktøyene som brukes i barnehager i dag, er laget for ettspråklige, norske barn, og er derfor ikke egnet til å kartlegge barns flerspråklige utvikling. - Når kartlegging av språkmiljø og personalets språkarbeid gjøres før man kartlegger enkeltbarn, vil ansvaret for barnas flerspråklige utvikling tydeligere falle på personalet og ikke på det enkelte barn. - St meld nr 41 Kvalitet i barnehagen foreslår at alle 3åringer i barnehage bør få tilbud om kartlegging. Utvalget mener at 3åringer utenfor barnehage bør få samme tilbud, f eks via helsestasjon eller åpen barnehage. -Det kan være vanskelig å få tospråklig assistent til alle. Hvis personalet har god kunnskap i flerspråklig utvikling, kan de støtte og tilrettelegge et språkmiljø som består av alle de personer rundt barna som snakker samme morsmål. Annet pedagogisk materiale som digitale verktøy og bøker på morsmålet, kan også stimulere et slikt miljø. 9

10 Dette kapitlet må sees i sammenheng med de tverrgående kap. om læringsmiljø, overganger, skole-hjemsamarbeid, læremidler etc. 10

11 Fjernundervisning har vært benyttet enkelte steder for å kunne gi morsmålsopplæring i språk hvor kommuner har manglet kvalifiserte morsmålslærere. Blant annet har en i Trondheim kommune med bistand fra NTNU gitt fjernundervisning i flere språk de siste årene, både for elever fra egen kommune og for elever fra nærliggende kommuner. Erfaringene er opplyst å være positive. Tema Modersmål er et svensk nettsted med digitale læringsressurser på mange språk. Norge har nå innledet et samarbeid med Sverige og laget nettstedet morsmål.no som er lenket e opp mot det svenske s e nettstedet. ede Formålet med nettstedet ede er å lage et møtested ed for lærere, elever og foreldre hvor de kan finne læringsressurser på flere språk og informasjon om morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Morsmålslærere er den primære målgruppen for dette nettstedet. De ulike språksidene inneholder læringsressurser, informasjon og verktøy for kommunikasjon. Her finner en blant annet fagbøker i ulike fag på morsmålet og ordbøker. Norge har bidratt med språksider på seks språk; polsk, russisk, somali, tamil, tyrkisk og urdu. Svenskene utvikler også flere nye språksider, s og i løpet av vil det finnes læringsressurser se på over 50 språk på de norske og svenske sidene. Denne type tiltak er det utvalget mener må utvikles og styrkes. 11

12 -Utvalget anbefaler at læreplanen i grunnleggende norsk blir brukt. Et mindretall av utvalget går inn for å gjøre planen obligatorisk. Utvalgets flertall mener at den aktuelle elevgruppen innbyrdes er svært forskjellige, fra nyankommen ungdom som også kan være analfabet, til et barn født av norskfødte med innvandrerforeldre. Det er ikke sikkert at læreplanen skal, og bør, fange opp elever med så vidt ulik bakgrunn og forutsetninger. Dette kan tale mot å innskrenke valgfriheten mellom læreplanene. Flertallet vil presisere det sentrale i at den enkelte elev gis opplæring etter en læreplan som er tilpasset elevens behov. Flertallet anbefaler at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter som hovedregel benyttes. Flertallet ser imidlertid at det i visse tilfeller vil kunne være hensiktsmessig at særskilt språkopplæring gis etter læreplan i norsk med tilpasninger. Denne vurderingen må gjøres av den enkelte skoleeier. Utvalgets mindretall mener at planen bør bli obligatorisk. Slik valgfrihet mellom læreplaner finnes ikke for andre læreplaner i Læreplanverket i Kunnskapsløftet. -Kartleggingsmateriellet til læreplanen i grunnleggende norsk anbefales brukt og videreutviklet. Det er stor variasjon i kvaliteten e på ulike typer kartleggingsmateriell gs e e som finnes rundt omkring på skolene e i dag, og mye synes også å være overlatt til den som har ansvaret for undervisningen av de minoritetsspråklige elevene. Utvalget finner dette uheldig. Kartleggingsmateriellet utviklet til læreplanen i grunnleggende norsk bør forbedres. Etter utvalgets vurdering må kartleggingsverktøyet både bli mer finmasket og samtidig forenklet for «underveiskartlegging». Utvalget mener det ligger et uutnyttet potensial gjennom digitalisering av kartleggingsmateriellet. Da flertallet går inn for valgfrihet mht læreplaner, vil det fortsatt måtte være valgfrihet mht kartleggingsverktøy. Kartleggingsverktøyet utviklet til læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal imidlertid benyttes av alle skoleeiere i tilknytning til denne læreplanen. Benyttes annen læreplan, kan annet kartleggingsmateriell benyttes. Ved bruk av annet kartleggingsmateriale, må et nivå tilsvarende nivå 3 etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kunne fastsettes. -Kompetanse hos lærere som skal bruke lp og utføre kartleggingen må styrkes. -Sent ankomne og voksne: For elever som kommer sent i skoleløpet og for voksne, kan læreplanen i grunnleggende norsk innebære store utfordringer. Det at læreplanen er uten vurdering i form av karakter, er rapportert som en bekymring fra flere i videregående opplæring og voksenopplæring. På kort tid skal elever og deltakere tilegne seg norsk og gå opp etter samme læreplan som andre elever. Flere lærere og rektorer utvalget har vært i kontakt med, har uttrykt bekymring for at elever ikke skal klare å gå opp til ordinær eksamen, da læreplanen i norsk blir forstått som svært omfattende og krevende. Elevene vil kunne risikere ikke å få karakter i norsk og dermed ikke oppnå et fullverdig vitnemål. Utvalget mener derfor det må en særskilt ordning til, som kan av en egen test i norsk, der bestått test erstatter kravet om bestått ordinær norsk for å få generell studiekompetanse. Etter utvalgets vurdering bør testen bare kunne benyttes av elever som har kommet til Norge i ungdomsskolealder eller senere. Denne avgrensningen gjør at også minoritetsspråklige voksne vil kunne benytte seg av en slik ordning. Som det fremkommer i kapittel 11 om voksensopplæring, eksisterer det i dag en rekke ulike tester for å kartlegge norskferdigheter. Utvalget mener at det offentlige må samordne testene slik at det finnes ett sett tester for vurdering av minoritetsspråkliges norskferdigheter. Utvalget ser for seg at et slikt sett kan bestå av fire eller fem ulike tester som hver vurderer norskferdighetene i forhold til ulike nivåer i utdanningssystemet og introduksjonsordningen. Testen med det øverste nivået i settet kan blant annet dekke den særskilte ordningen utvalget forslår for sent ankomne og minoritetsspråklige voksne som skal ta studiekompetanse. 12

13 Vgo har kanskje vist seg å være der hvor utvalget har sett størst mangler, med hensyn til å innfri rettigheter (rett til særskilt språkopplæring etter 3-12). Svært mange skoler mangler kompetente særskilte lærere, ordinære faglærere har ikke andrespråkskompetanse og bruken av tospråklige lærere er liten. Mener elevene skal ha rett til et innføringstilbud (år 0) i vgo og til å ta VG1 over to år ved behov. Utvalget etterlyser større samarbeid med kommuneleddet i bruken av tospråklige lærere, bevissthet og kompetanseheving hos ordinære lærere. Sommerskole, leksehjelp, mentorordninger, o norskstøtte s i læretiden, styrket rådgivningstjeneste, gs es e, videreutvikling av digitale læremidler, fjernundervisning, bedre tilgang til læreressurser etc. er andre typer tilbud som må utvikles. 13

14 Utvalget har ikke sett noen gode eksempler på det å sette en elev direkte inn i ordinær klasse uten forkunnskaper i norsk. Utvalget har derimot sett en rekke ulike innføringstilbud som det mener man bør videreutvikle. Utvalget har derfor anbefalt at det lages nasjonale føringer for innføringstilbud for nyankomne elever, hvor organiseringen og innholdet fremgår. Utvalget tar til ordet for at det bør være innføringsklasser for nyankomne elever. I visse tilfeller kan det også være hensiktsmessig med innføringsskoler. For elever som kommer seint på ungdomstrinnet med mangelfull skolebakgrunn, mener utvalget det bør tilbys konsentrert grunnskoleopplæring for ungdom etter modell fra grunnskoleopplæring for voksne. Elevene vil på denne måten få et bedre grunnlag for å starte i vgo. Fylkeskommunen bør ha en plikt til å tilby innføringsklasser i vgo, slik at elevene kan få et år 0 før de starter VG1. Særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring vil være svært viktig i den første fasen av norskopplæringen. Interessant: essa t: innhentet data fra SSB om skoleresultater esu og ulikhet mellom de større kommunene. 14

15 Modellen for grunnskole: tar utgangspunkt i at elever som kommer til Norge i løpet av skolegangen, går i en innføringsklasse før de går over i ordinær klasse. Modellen forutsetter at elevtallet gir grunnlag for en innføringsklasse. I utgangspunktet bør en innføringsklasse være for ett år, men fleksibiliteten i systemet må være slik at elevene, ved behov, kan gå i kortere eller lengre tid i innføringsklassen. For barneanalfabeter bør det gis tilbud om alfabetiseringsklasse først. I innføringsklassen skal det være fokus på norsk, men også gis opplæring i de aktuelle fag som gis de andre elevene på samme alderstrinn. Desto senere i skoleløpet eleven kommer til Norge, desto viktigere vil det være at eleven gis opplæring i grunnleggende ferdigheter i de sentrale fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringen må være nivåbasert og ggis ut fra elevens faglige ståsted. Det vil være ønskelig at eleven kan følge den ordinære klassen i praktisk-estetiske fag, eller i andre fag hvor eleven har aldersadekvat kunnskapsnivå og hvor språkforholdene ligger til rette for dette. For elever som kommer til landet i 9. og 10. klasse, og som har begrenset skolebakgrunn, bør det være et alternativt tilbud om å få grunnskoleopplæring over to år etter opplæringsloven 4A-1, grunnskoleopplæring for voksne. Men tilbudet må legges til en ungdomsskole, slik at elevene kan gå sammen med jevnaldrende. Dette omtales som konsentrert grunnskoleopplæring for ungdom, jf. modellen for grunnskole. Videre forutsettes det at disse elevene har rett til særskilt språkopplæring, enten ved at opplæringsloven 2-8 gjøres gjeldende for denne gruppen eller etter egen bestemmelse i kapittel 4A, jf. utvalgets forslag til tiltak i kapittel 11. Modellen for innføringstilbud i videregående opplæring skisserer bruk av innføringsklasser og i NOUen beskrives hva innholdet i en innføringsklasse bør være. Modellen omfatter også norskstøtte i læretiden. Elever med svært mangelfulle norskferdigheter får tilbud om et år i innføringsklasse før en går over på Vg1. Innføringsklasser bør inneholde både særskilt språkopplæring og andre fellesfag (engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving). Elevene bør kunne delta i praktisk orienterte fag sammen med den ordinære klassen. Undervisningen skal være i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Begrepsforståelse og bruk av språket vil være sentralt også i de øvrige fagene. Innføringsklassen er i utgangspunktet tenkt for ett år, men med en fleksibilitet slik at det er mulig å gå kortere eller lengre tid i klassen. Elevene i en innføringsklasse vil kunne være på svært ulike nivå i ulike fag, og det er derfor nødvendig å kartlegge eleven i de respektive fagene. Det må utvikles standardiserte kartleggingsverktøy for alle fag, slik at elevene får undervisning på riktig nivå i hvert enkelt fag. 15

16 Utvalget går inn for å rettighetsfeste barnehageplass til barn av asylsøkere. Barns fysiske miljø i asylmottakene bør bedres. Opplæringsloven må etter utvalgets syn endres, slik at alle barn under 18 får like muligheter til opplæring og for å blir i tråd med barnekonvensjonen (her støtter utvalget seg på utredningen av Søvig og kap. av Helgeland om retten til utdanning i antologi om barnekonvensjonen): Ungdom som kommer til landet før de fyller 18 år bør få rett til grunnskoleopplæring (i dag gjelder retten de som er i grunnskole alder, mens tilskuddsordningen er mer sjenerøs og strekker seg til 18 år). Det bør innføres en rett til videregående opplæring for ungdom som kommer til landet før de fyller 18 år. Tilskuddsordningene må også gjennomgås og styrkes. Det er svært viktig med god informasjon ut til kommuner som har mottak og omsorgssenter. Utvalget har erfart at informasjonen fra opplæringsmyndighetene har vært svært svak. Veiledning og informasjon må bedres, og det må etableres nettverk hvor man utveksler erfaringer og sprer gode eksempel. Kompetansen med hensyn til regelverk, læreplaner, opplæringsmodeller og eksisterende læringsressurser må styrkes. Fylkesmennene må intensivere sitt tilsyn. 16

17 Utvalget mener tiden er inne for et løft i voksenopplæringen. Utvalget har registrert både mangelfull forståelse og etterlevelse av regelverket når det gjelder voksne, opplæringsloven kap. 4A. Det er identifisert utfordringer knyttet til organisering, kompetanse og finansiering (mange velger å ikke ta grunnskoleopplæring fordi de risikerer å sitte igjen med store lån fra Lånekassen) når det gjelder opplæring av voksne. Deltakermassen i voksenopplæringen har endret seg de siste årene. I dag har 81% av deltakerne i grunnskoleopplæringen for voksne innvandrerbakgrunn. Utvalget mener det er grunn til å gjennomgå organiseringen og innholdet i opplæringen for å sikre at tilbudet er egnet for dagens deltakerne og at det er godt koordinert med introduksjonsordningen. Ansvarsplasseringen for opplæringen må også vurderes. Utvalget anbefaler derfor at man arbeider videre med dette. Utvalget mener at det må etableres ordninger som sikrer voksne i grunnopplæringen midler til livsopphold og en reell mulighet til å ta grunnopplæring. Utvalget mener informasjon om voksnes rettigheter må bedres. Utvalget anbefaler en egen bestemmelse om rett til særskilt språkopplæring for voksne. Opplæringen må bli mer målrettet. Utvalget har erfart at kunnskapsgrunnlaget om opplæring for voksne er svært mangelfullt. Dette må utbedres for å kunne jobbe målrettet og bevisst for å bedre opplæringen. Kompetansen hos lærere i voksenopplæringen må styrkes både når det gjelder voksenpedagogikk, andrespråkskompetanse og flerkulturell kompetanse. 17

18 NRK laget nettopp innslaget som viser at norskfødte med innvandrerforeldre er sterkt representert i høyere utdanning også menn! I følge tall fra SSB: 30,8 prosent av norskfødte menn med innvandrerforeldre i alderen år tok høyere utdanning i 2008, mot 23,4 prosent i den mannlige befolkningen totalt, en forskjell på 7, 4 prosentpoeng. 40,7 prosent av norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i alderen år tok høyere utdanning i 2008, mot 36,4 prosent i den kvinnelige befolkningen totalt, en forskjell på 4, 3 prosentpoeng. 18

19 Både norskfødte menn og kvinner med innvandrerforeldre deltar i høyere utdanning i større grad enn snittet av befolkningen. Det har vært en økning i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning de siste årene. Medisin, odontologi, siviløkonom, juss og sivilingeniør er populære fag, i tillegg til økonomiskadministrative studier og ingeniørutdanning. Lærerutdanning og andre studier innenfor pedagogikk er ikke populære blant studenter med innvandrerbakgrunn. Det samme gjelder også for humanistiske fag. På lavere grads studier har menn svakere gjennomføring enn kvinner og ungdom med innvandrerbakgrunn svakere enn ungdom med norsk bakgrunn. Mannlige ikke vestlige innvandrere på lavere grad er de med aller svakest gjennomføring. Det er store forskjeller innenfor de forskjellige studiene. Utvalget foreslår derfor en rekke tiltak for å bedre gjennomføringen og styrke en bredere rekruttering til ulike studier. 19

20 En forutsetning for å lykkes i å gi barn, unge og voksne den opplæring de har behov for, er god kompetanse på alle nivåer. Utvalget har identifisert meget varierende grad av relevant kompetanse i løpet av sitt arbeid. Videre er det blant annet registrert manglende etterlevelse av regelverk i mange tilfeller, og mange tiltak synes å begrenses av manglende kompetanse i sektoren. Kompetansen må styrkes for førskolelærere og lærere, men også hos rådgivere, ledere og eiere. Kompetanse må være et ansvar for nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Alle lærere e har minoritetsspråklige elever eve også faglærere gæeemå bidra bd til andrespråksutviklingen hos sine elever, og det er derfor nødvendig at alle lærere har en andrespråkskompetanse. Når vi vet at det tar 5-7 år å utvikle andrespråket, må språkopplæringen inngå i alle fag over tid. For å sikre god implementering av læreplaner og sikre en god opplæring, vet vi at det er nødvendig med kompetanse hos skoleeier og skoleleder (jf. RM implementering av de nye læreplanene). Også forvaltningen må ha kompetanse til å lage tiltak som også er egnet for minorietsspråklige. 20

21 Under sine besøk og møter har utvalget registrert betydelige lokale og regionale variasjoner med hensyn til praktiseringen av regelverket, finansiering av opplæringen, organiseringen av opplæringen og hvordan forvaltningsansvaret blir praktisert. Sektorens utfordringer knyttet til implementering av politikk er for øvrig fremhevet av OECD (2009a) som en hovedutfordring. Utvalget har registrert et forbedringspotensial når det gjelder organisering av sektoren. Dette gjelder samhandling mellom forvaltningsnivå og samarbeid mellom skoleeiere, informasjonsflyt og kompetanse. Det synes generelt å være store utfordringer med å nå frem med informasjon fra nasjonalt til lokalt forvaltningsnivå. For å sikre god opplæring av alle elever, også minoritetsspråklige, er det nødvendig med et systematisk arbeid over tid. Dette innebærer en jevnlig oppfølging fra skoleeier overfor skoleledere, mer målrettet arbeid, veiledning og kompetanseutvikling. Det må settes mer tydelige mål for opplæringen /resultatmål, slik OECD initierer. Utvalget har sett mange eksempler på manglende regelverksetterlevelse på sine besøk i deler e av landet. Blant annet har utvalget flere e steder erfart at det ikke fattes enkeltvedtak e om særskilt språkopplæring for elevene. Den juridiske kompetansen hos skoleeier har også flere steder vært svært lav. Utvalget har erfart at enkelte steder har skoleeier hatt kjennskap til rundskriv sendt ut av Utdanningsdirektoratet, men skoleeier har likevel mistolket regelverket. Gjennom sitt arbeid har utvalget erfart et betydelig behov for informasjon og veiledning i opplæringssektoren. Flere skoleeiere har manglet grunnleggende kunnskap om læreplaner, regelverk, læremidler og kjennskap til hvilke informasjonskanaler som eksisterer. De har ikke hatt kjennskap til praksis i nabokommuner eller til ulike måter å organisere undervisningen på. 21

22 Tidligere års ressursbruk knyttet til min.elever i grunnskole og vgo kan, etter utvalgets vurdering, gi et mindre korrekt bilde mht hva som skulle ha vært den egentlige ressursbruken (manglende innfrielse av rettigheter, økning i antallet m.m.).mener man bør ta hensyn til dette i det videre arbeidet med inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. -Det vil etter utvalgets vurdering være av stor betydning at utdanningsmyndighetene har bedre styringsinformasjon enn tilfellet er i dag (bedre statistikk for å kunne følge utviklingen). uv -Utvalget har registrert en oppfatning i sektoren om at regelverket gjelder så langt pengene strekker. Med andre ord, det er i mange tilfeller økonomien som i realiteten avgjør om elevene får den opplæringen de har behov for og krav på. Det er derfor en fare for at minoritetsspråklige elevers rettigheter enkelte steder prioriteres bort. -Kostnadsnøklene bør gjennomgås for å se på om minoritetsspråkliges opplæring er godt nok dekket inn, se bl.a. også på andregenerasjon og behov for økte ressurser/ voksenopplæringens endrede deltakermasse / vurdere behovet for minoritetsspråklige elever i vgo inn som egen kategori i kostnadsnøklen for fylkeskommunen. Forslag om ny inntektsfordeling for kommunene ble fremmet 11. mai 2010 i kommuneproposisjonen. Utvalget har ikke hatt anledning til å vurdere i hvilken grad forslagene her er i tråd med utvalgets vurderinger. -Økonomiske tilskudd kan gi ønskede effekter i en innføringsfase for å stimulere til samarbeid. Når det gjelder interkommunalt samarbeid, har utvalget tro på at det er mye å hente her, og insentivordninger vil kunne fungere positivt i en oppstartsfase. 22

23 Ved skolen gis det tilbud om videregående opplæring, norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne (gjelder for ungdom fra 16 år og oppover). Opplæringen for voksne ved Sjøvegan videregående skole skjer i den samme skolebygning og har felles sosialt liv med videregående opplæringen for ungdom. Voksenopplæringen er fullfinansiert av Salangen kommune og andre kommuner som sender deltakere til skolen. Elevenes/ deltakernes ferdigheter blir kartlagt og elevene blir intervjuet. På dette grunnlaget plasseres de i ulike opplæringsløp. Det er en egen klasse i norsk og samfunnskunnskap for deltakerne i alderen år. Den videregående skoles lærere har høy kompetanse på opplæring av minoritetsspråklige elever. Resultatene fra norskprøve 2 og 3 for 2009 er over landsgjennomsnittet. Skolen er en Fokusskole og deltar i NAFO sitt nettverk av videregående skoler. Den gir faglig veiledning til andre skoler. 23

24 24

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og

Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne Oppnevnt i statsråd 24.10 2008 15 medlemmer Leder Sissel Østberg, rektor HiO Mandat målsettinger Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang

Detaljer

Høring om Østberg-utvalgets innstilling

Høring om Østberg-utvalgets innstilling Høringsuttalelse NOU 2010:7 Høring om Østberg-utvalgets innstilling NOU 2010:7 Mangfold og mestring Randaberg kommune Følgende kapitler blir kommentert: Kap 1 Generelle kommentarer Kap 4 Minoritetsspråklige

Detaljer

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sak nr 10/206 NOU 2010:7 Mangfold og mestring - Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet - Høring Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i

Detaljer

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Susanne M. Hammernes seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Porsgrunn 11. februar 2014 Definisjoner Minoritetsspråklige

Detaljer

Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne

Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne Mandatets målsettinger En helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i barnehage, skole og høyere utdanning. Målet

Detaljer

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

PRESENTASJON KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG

PRESENTASJON KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG PRESENTASJON TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL Agenda 01 02 03 04 05 06 07 Kort om formål med kartleggingen Overordnet om datainnsamling

Detaljer

ir; 0 1 NOV. 20, IP«-3(003cas

ir; 0 1 NOV. 20, IP«-3(003cas Fylkesmannen i Vestfold ir; 0 1 NOV. 20, IP«-3(003cas Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 - Dep 0032 Oslo Vår saksbehandler / telefon: Susanne Maria Hammernes 33372423 Deres referanse: Vår referanse:

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 10. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN

Detaljer

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Hovedmålsetninger Behov for systematisert og økt kunnskap om: 1. Hvordan eksisterende forskning belyser

Detaljer

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune.

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Søgne kommune Arkiv: A20 Saksmappe: 2015/1294-12635/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 11.05.2015 Saksframlegg Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Utv.saksnr

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune. NOU 2010/7, Mangfold og mestring.

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune. NOU 2010/7, Mangfold og mestring. Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune. NOU 2010/7, Mangfold og mestring. Vedtatt av bystyret i Fredrikstad kommune 14.10.2010 Innhold Generelt:... 2 Styring, økonomi og organisering... 2 Styring, informasjon

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSSVAR NOU 2010:/7 - MANGFOLD OG MESTRING. FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VOKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET. Arkivsaksnr.

Saksframlegg. HØRINGSSVAR NOU 2010:/7 - MANGFOLD OG MESTRING. FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VOKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET. Arkivsaksnr. Saksframlegg HØRINGSSVAR NOU 2010:/7 - MANGFOLD OG MESTRING. FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VOKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET. Arkivsaksnr.: 10/41348 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Detaljer

Larvik læringssenter

Larvik læringssenter Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler Thor Heyerdahl barnehage Verdensmesteren Kombinasjonklassen Norskskolen Voksenopplæringa VERKET Tospråklige assistenter Tospråklige lærere

Detaljer

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Inger Hjortland Resultatenhetsleder Larvik læringssenter Inger.hjortland@larvik.kommune.no Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler

Detaljer

Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016

Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016 Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016 Rådgiver Tone G. Sandnesaunet Opplæringsloven Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 107/10 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 107/10 Fylkestinget Journalpost.: 10/25127 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 107/10 Fylkestinget 04.10.2010 Høring - NOU 2010:7 Mangfold og mestring - innstilling fra Østbergutvalget Sammendrag

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Bodø kommune 10.03.2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet...3

Detaljer

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-19 033 DRAMMEN 26.02.2008 STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE

Detaljer

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011 Høgskolen i Oslo Oslo 6. mai 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder om minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter (2009) Rundskriv Udir-4-2009 Rett til inntak til videregående opplæring

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høring av NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

BARNEOMBUDET. Høring av NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 10/01234-2 Janicke Sæther Olsen 008;O;SKB 23.9.2010 Høring av NOU 2010:7 Mangfold og mestring.

Detaljer

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik Kunnskapsdepartementet HØRINGSUTTALELSE, NOU 2010:7 I NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING har Østbergutvalget analysert, belyst og drøftet en rekke områder som er relevant for målgrupper for den kommunale

Detaljer

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 13.06.2012 Fire områder Kunnskap om og holdninger til flerspråklighet Lovverk

Detaljer

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? seniorrådgiver Bente Thori-Aamot Høgskolen i Oslo og Akershus 17. april 2012 Disposisjon NOU 2010:7 Mangfold og mestring Generelle rettigheter Særskilt

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

RETTIGHETER FRA ET MINORITETSPERSPEKTIV FYLKESMANNEN I HEDMARK 2015

RETTIGHETER FRA ET MINORITETSPERSPEKTIV FYLKESMANNEN I HEDMARK 2015 RETTIGHETER FRA ET MINORITETSPERSPEKTIV FYLKESMANNEN I HEDMARK 2015 HVA ER SENTRALT DE SPESIELLE REGLENE I LOVGIVNINGEN SOM HJEMLER RETTIGHETER FOR MINORITETER DE GENERELLE REGLENE SOM HJEMLER RETTIGHETER

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Mandatets målsettinger

Mandatets målsettinger Mandatets målsettinger En helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i barnehage, skole og høyere utdanning. Målet er at: Barnehagetilbudet skal gi minoritetsspråklige et best

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grünerløkka

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Oslo kommune Bydel Grünerløkka Kunnskapsdepartementet Sidsel Sparre og Synne N Børstad Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 28.10.2010 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201003005 201000892-4

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Direktoratets ansvar Direktoratet har nasjonalt ansvar for statlig innsats på læremiddelområdet gjennom å medvirke til at det blir utviklet

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Vedtatt i HOK 07.06.2016 Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Avdeling for oppvekst Innhold 1. Innledning... 2 2. Begrepsbruk... 2 3. Flerspråklige barns rettigheter

Detaljer

NOU. Mangfold og mestring. Norges offentlige utredninger 2010: 7. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

NOU. Mangfold og mestring. Norges offentlige utredninger 2010: 7. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet NOU Norges offentlige utredninger 2010: 7 Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Norges offentlige utredninger 2010 Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning

Detaljer

Revisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Revisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Revisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO Begynnende samordning mellom VO og ordinære skoleløp http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-tilgrunnskoleopplaring-etter-opplaringsloven-kapittel-4a/?read=1

Detaljer

Implementering av fagområdet i kommunen

Implementering av fagområdet i kommunen Implementering av fagområdet i kommunen hvordan få det til og lykkes Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Kommunalområde for barn og unge Porsgrunn Voksenopplæringssenter Barnehager Grunnskoler Grunnskole

Detaljer

HØRINGSINNSPILL FRA UTLENDINGSDIREKTORATET - NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING - FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VOKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET

HØRINGSINNSPILL FRA UTLENDINGSDIREKTORATET - NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING - FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VOKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: : 201003005 Vår ref: 10/2367-7/STPE Oslo, 29.10.2010 HØRINGSINNSPILL FRA UTLENDINGSDIREKTORATET - NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING - FLERSPRÅKLIGE

Detaljer

Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Levekårsutvalg 33/ Saltdal kommunes uttalelse vedr. NOU 2010:7 Mangfold og mestring.

Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Levekårsutvalg 33/ Saltdal kommunes uttalelse vedr. NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Saltdal kommune Arkiv: F31 Arkivsaksnr: 2010/1286 Saksbehandler: Mary-Ann Meisler Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Levekårsutvalg 33/10 11.10.2010 Sign. Eksp. til: Kunnskapsdepartementet Saltdal

Detaljer

Barnehageområdet. Hva skjer?

Barnehageområdet. Hva skjer? Barnehageområdet Hva skjer? Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har gått i barnehage før

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende NOU 2010:7 Mangfold og mestring flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Høringsuttalelse vedrørende NOU 2010:7 Mangfold og mestring flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Høringsuttalelse vedrørende NOU 2010:7 Mangfold og mestring flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kommentarer fra Kongsgård skolesenter, Kristiansand Kongsgård skolesenter har ansvaret

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

UNGDOMSSKOLEALDER OG SOM HAR FÅ

UNGDOMSSKOLEALDER OG SOM HAR FÅ Utdanningsdirektoratet Rapport Juni 2013 KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL ELEVER SOM KOMMER TIL NORGE I UNGDOMSSKOLEALDER OG SOM HAR FÅ ÅRS SKOLEGANG FØR ANKOMST KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL

Detaljer

Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune

Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune På bakgrunn av bestilling i HP 2013-2016 ble en arbeidsgruppe oppnevnt av kommunesjefen for å vurdere

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene februar 2014 oppdatert juni 2014 Minoritetsspråklige

Detaljer

Barnehageområdet. Hva skjer?

Barnehageområdet. Hva skjer? Barnehageområdet Hva skjer? Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har gått i barnehage før

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201214942-6 Saksbehandler: LIGA Emnekode: BYST 2352 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 14. november 2012 Svar på

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Innføringstjenesten Paletten Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og fremtiden! Innledning Det er nå lovfestet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 04.10.2010 61/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 04.10.2010 61/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004006 : E: A00 &13 : Hege B. Gule Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 04.10.2010 61/10 HØRING VEDRØRENDE

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 UiN 24. september 2015

Kompetanse for mangfold. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 UiN 24. september 2015 Kompetanse for mangfold Opplæringsloven 2-8 og 3-12 UiN 24. september 2015 Mål for økta Kjenne innholdet i 2-8 og 3-12 mm. Vite hva man skal gjøre når man får elever med minoritetsspråklig bakgrunn Før

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (for perioden )

Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (for perioden ) Rundskriv Til barnehageeiere, kommuner, fylkesmenn o.a. Nr. Vår ref Dato Q-04/2004 200306019-/KKVS 02.03.2004 Rundskriv Q-04/2004 - Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige

Detaljer

KOMPETANSEHEVINGSPROSJEKTET Ungdommer med kort botid HEDMARK. Vårt resultat ved 11 prosjektskoler. Mål og målgruppe

KOMPETANSEHEVINGSPROSJEKTET Ungdommer med kort botid HEDMARK. Vårt resultat ved 11 prosjektskoler. Mål og målgruppe KOMPETANSEHEVINGSPROSJEKTET Ungdommer med kort botid HEDMARK Vårt resultat ved 11 prosjektskoler Mål og målgruppe Hovedmålet med prosjektet er å bidra til god opplæring av elever i ungdomsalder med kort

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Eksempelsamling Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Innhold Eksempel A: Delvis integrert tilbud...2 Eksempel B: Tilbud om innføringsklasser ved utvalgte skoler i kommunen...5 Eksempel

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Rektor skal: varsle elevene og foreldrene før arbeidet med å fatte et enkeltvedtak igangsettes sørge for at elevene og foreldrene får mulighet til å

Detaljer

Meld. St. 6 ( )

Meld. St. 6 ( ) Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet Meld. St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/liv Marie Opstad Molde, 25.04.2013

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE Felles utgangspunkt Økt innvandring og mange unge på mottak i Tromsø. Ekstraordinær situasjon i vinter. Hvordan gi

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn

Felles nasjonalt tilsyn Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Bakgrunn for tilsynet Kvalitet i skolen Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet. Perioden er 2014-2017. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Flerspråklig arbeid i barnehagen

Flerspråklig arbeid i barnehagen Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling 19. november 2012 Hvorfor skal vi arbeide med flerspråklighet i barnehagen? [...]det er nødvendig med en holdningsendring

Detaljer

NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Innledning. 1. Tidlig innsats

NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Innledning. 1. Tidlig innsats NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Innledning Østbergutvalget har hatt et omfattende mandat og har avgitt en omfangsrik og helhetlig utredning. Utvalget

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Levanger kommune Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 1 Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 2 Levanger voksenopplæring Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 3 Levanger

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Saksframlegg. ENDRINGER I SKOLETILBUDET TIL SPRÅKLIGE MINORITETSGRUPPER Arkivsaksnr.: 05/28216

Saksframlegg. ENDRINGER I SKOLETILBUDET TIL SPRÅKLIGE MINORITETSGRUPPER Arkivsaksnr.: 05/28216 Saksframlegg ENDRINGER I SKOLETILBUDET TIL SPRÅKLIGE MINORITETSGRUPPER Arkivsaksnr.: 05/28216 Forslag til innstilling: 1. Det gjennomføres en effektivisering og omlegging av skoletilbudet for barn og unge

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Høringssvar NOU 2010:7 Mangfold og mestring fra Utdanningsforbundet Oslo

Høringssvar NOU 2010:7 Mangfold og mestring fra Utdanningsforbundet Oslo Høringssvar NOU 2010:7 Mangfold og mestring fra Utdanningsforbundet Oslo Utdanningsforbundet Oslo har behandlet NOU 2010:7 mangfold og mestring, og oversender herved vårt bidrag til Utdanningsforbundets

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter

Kombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Hovedmål Hindre frafall og sikre gjennomstrømning av flerspråklige elever

Detaljer

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Etablering av Askøy Voksenopplæringssenter

Etablering av Askøy Voksenopplæringssenter Etablering av Askøy Voksenopplæringssenter Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Saksbehandler: Sigrun Haarklau Arkivsaknr.: 2013/5426-2 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune etablerer et opplæringssenter

Detaljer

Rett og plikt til opplæring

Rett og plikt til opplæring Rett og plikt til opplæring 1 0-5år Barnehageplass for barn av asylsøkere Barn som bor i asylmottak har etter dagens regelverk ikke en lovfestet rett til barnehageplass Først når kommunen har tatt i mot

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

Rettigheter for minoritetsspråklige

Rettigheter for minoritetsspråklige 1 Rettigheter for minoritetsspråklige Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Opplæringslova 2-8 (grunnskole) 3-12 (videregående opplæring) http://www.udir.no/laring-og-trivsel/minoritetsspraklige/skole/sangen-om-sarskiltsprakopplaring/

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer