Omfattende mandat strekker seg fra barnehage til høyere utdanning, voksenopplæring og overgang til arbeidsliv. Se på hvordan minoritetsspråklige blir

Transkript

1 1

2 Omfattende mandat strekker seg fra barnehage til høyere utdanning, voksenopplæring og overgang til arbeidsliv. Se på hvordan minoritetsspråklige blir ivaretatt i de ordinære strukturene. 2

3 Delinnstillingen omfattet barnehage og grunnskole, samt modeller for opplæringstilbud for nyankomne elever og et eget kapittel om opplæring av barn av asylsøkere og enslig mindreårige asylsøkere. Delinnstillingen var på høring. Mange møter, mange seminar, møte for eksempel med OECD-teamet i studien Migrant Education som leverte rapport om Norge i juni Møte med danske utdanningsmyndigheter. Har vært en jobb å gjennomgå hva som finnes av data og forskning. Utvalget har bedt om skriftlige innspill fra ressurspersoner og forskere. Har bestilt data fra SSB og forskning fra Høyskolen i Hedmark og Telemarksforskning som har gjort et oppdrag for utvalget, hvor de så på innholdet i opplæringstilbudet og hvordan dette ble organisert i en rekke kommuner. Vi har forsøkt å avgrense NOUen mot andre gjennomganger (Midtlyng, Brautaset, Stjernø, Flatø etc.) Besøkt hele landet fra Kirkenes i nord til Kristiansand i Sør små og store kommuner. 3

4 Forskere, representanter for ulike organisasjoner, folk fra forvaltningen og fra opplæringssystemet. Sekretariat på 7 personer (deltid) masse skrivearbeid 4

5 Ingen elendighetsbeskrivelse mye positivt som skjer, mange områder går utviklingen riktig vei. Mange av tiltakene vi foreslår baserer seg på eksempler på praksis som vi har sett på våre reiser rundt om i landet. Opptatte av begrepsbruk, flerspråklig et positivt begrep. (Minoritetsspråklig noe mer problematisk begrep) Prinsippet om tidlig innsats, jf. st. meld. 16 : tidlig innsats både tidlig i livet, men også fra når et problem oppstår /blir avdekket. Betyr tidlig innsats for å nå barn i førskolealder, men også tidlig innsats når en elev kommer til Norge som 15 åring, eller for en voksne som bosetter seg i Norge og har behov for norskopplæring og grunnskoleopplæring. Det tar 5-7 år å lære seg andrespråket. Konsekvensen av dette må være en bevisst, langvarig og systematisk arbeid med språkinnlæring. Vi ser at mange elever ikke får utviklet et dybdespråk /akademisk språk, og sakker akterut på ungdomstrinnet. Lærere må bevisst jobbe med språkutvikling ikke bare hos nyankomne elever, men også hos elever som har vært i lande i lengre tid. Også en del elever som er født i Norge har mangelfullt ll utviklet dybdespråk. Hver 10. elev har innvandrerbakgrunn normaltilstanden lil i norsk skole. Alle lærere må derfor ha kunnskap om andrespråkslæring. Flerspråklighet i samfunnet: problem eller ressurs? Snu holdningen. I en globalisert verden blir det stadig viktigere å kunne språk. Hydro etablerer seg i Quatar: får de tak i norsk arbeidskraft som behersker arabisk? Norske sykehus, sykehjem, klasserom og barnehager vil i fremtiden ha behov for arbeidstakere som behersker mange ulike språk. Utvalget har i alle deler av opplæringssystemet avdekket et behov for kompetanseutvikling. Kompetanse må sikres på alle nivå, fra førskolelærer og lærer til pedagogisk leder og skoleleder, hos barnehageeier /skoleeier og i forvaltninga. Kompetanse er en kritisk variabel for å sikre implementering av læreplaner, kunne iverksette egnede tiltak for å kompensere for sosial bakgrunn og mangelfull språkkompetanse, p kunne drive et systematisk arbeid og gi et godt opplæringstilbud for minoritetsspråklige. Trengs ulik type kompetanse på ulike nivå for å håndtere en flerkulturell barnehage og skole, men sentralt er andrespårksog flerkulturell kompetanse. Dette må inngå i all ordinær førskolelærer og lærerutdanning, samt rektorutdanning og kompetanse heving av rådgivere m.m. En rekke tiltak og rettigheter finnes, men hvordan når man ut i klasserommet? Er avdekket i ulike tilsyn, at regelverksetterlevelsen er dårlig. Dette kan slå særlig dårlig ut for svake grupper, som kanskje ikke kjenner sine rettigheter. Ulik grad av implementering av tiltak og rettigheter medfører store ulikheter med hensyn til hvilket tilbud elevene får rundt omkring i landet. Kompetanse hos skoleeier, skoleleder er viktig for å sikre god implementering av læreplaner, tiltak etc. Bedre systemer for å nå ut med informasjon. Utvalget foreslår blant annet tiltak rettet mot nettverk, veiledning av kommuner, styrking av interkommunale samarbeid, styrking av samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Andrespråksperspektivet og det flerkulturelle perspektivet må inngå i alle universelle tiltak, som ulike type EVU-tiltak, veilederkorpset etc. Dette vil redusere behovet for særskilte tiltak. 5

6 PISA-undersøkelsen viser at det er signifikante forskjeller mellom leseferdighetene til 15 år gamle elever med innvandrerbakgrunn og majoritetselever i alle OECD-land som det foreligger data fra, med unntak av fire land. I den norske delen av denne studien forklares mer enn halvparten av forskjellene i leseferdigheter mellom majoritets- og minoritetselever ut fra ulikhet i sosioøkonomisk bakgrunn. Resten av forskjellene tilskrives manglende språkferdigheter. PISA-undersøkelsen viser at det ikke lenger er signifikante forskjeller i leseferdigheten til elever med innvandrerbakgrunn og elever med norsk bakgrunn i 15-årsalderen når det korrigeres for deres sosioøkonomiske bakgrunn og språket de snakker hjemme. Dette betyr at man må sette inn tiltak både for å bedre språkferdigheter og for å kompensere for sosial bakgrunn. 6

7 Kan ikke komme inn på alle forslag til tiltak her. Totalt 21 kapittel. 7

8 Vært en svært positiv utvikling når det gjelder andelen barn i barnehage nå rett til barnehageplass Også blant minoritetsspråklige har det vært en positiv utvikling mht barnehagedeltakelse: I 2008 gikk over 90% av alle minoritetsspråklige 4 og 5 åringer i barnehage. Det er en utfordring at deltakelsen er lavere for de yngste barna, og her mener utvalget det må gjøres en jobb for å øke deltakelsen. Vi vet at dårlig økonomi er en viktig årsak til at mange holder barna hjemme. Viktig å lage løsninger som tar høyde dette. Barnehage er særlig viktig for minoritetsspråklige barn, med hensyn til å lære norsk før skolestart. Overordnet mål til utvalget: Gratis bhg til alle. Første omgang: 20 timer gratis tid, utfasing av kontantstøtten. Kompetanse er en utfordring i alle ledd, særlig utfordring i bhg med stor andel ansatte uten pedagogisk kompetanse. Flertallet går inn for at følgende formulering tas inn i barnehageloven: Barnehagen skal arbeide aktivt med å fremme alle barns norskspråklige kompetanse. Barnehagen skal også støtte barn med annet morsmål enn norsk i bruk av sitt morsmål. Mindretallet foreslår en individuell rett til språkstimulering /særskilt norskopplæring hjemles i egen bestemmelse i barnehageloven. Utvalget etterlyser mer forskning rundt minoritetsspråklige førskolebarns flerspråklige utvikling. Nyankomne barn: har sett gode eksempel på innføringstilbud i ordinære barnehager; samarbeid mellom bhg, mottak, opplæring for foreldrene etc. Foreldresamarbeid: ser utvalget på som svært viktig har sett mange gode eks 8

9 - Gode overganger er viktig for disse barna overføre informasjon om språkutvikling, slik at skolen har kjennskap til barnets forutsetninger. Møter angående overgang mellom barnehage og skole bør foregå i barnehagen, slik at lærerne kan få kjennskap til det læringsmiljøet barna kommer fra, og kan bygge videre på det. Barnehagepersonalet må ha god kompetanse i flerspråklig utvikling, slik at de kan gi skolen et inntrykk av hvor barnet befinner seg i sin norskspråksutvikling når det begynner på skolen. De bør også kunne gjøre rede for på hvilke arenaer barna bruker norsk språk, og hva som kan stimulere det enkelte barnet til aktiv språkbruk ut fra barnets evner og interesser. -Mange av de kartleggingsverktøyene som brukes i barnehager i dag, er laget for ettspråklige, norske barn, og er derfor ikke egnet til å kartlegge barns flerspråklige utvikling. - Når kartlegging av språkmiljø og personalets språkarbeid gjøres før man kartlegger enkeltbarn, vil ansvaret for barnas flerspråklige utvikling tydeligere falle på personalet og ikke på det enkelte barn. - St meld nr 41 Kvalitet i barnehagen foreslår at alle 3åringer i barnehage bør få tilbud om kartlegging. Utvalget mener at 3åringer utenfor barnehage bør få samme tilbud, f eks via helsestasjon eller åpen barnehage. -Det kan være vanskelig å få tospråklig assistent til alle. Hvis personalet har god kunnskap i flerspråklig utvikling, kan de støtte og tilrettelegge et språkmiljø som består av alle de personer rundt barna som snakker samme morsmål. Annet pedagogisk materiale som digitale verktøy og bøker på morsmålet, kan også stimulere et slikt miljø. 9

10 Dette kapitlet må sees i sammenheng med de tverrgående kap. om læringsmiljø, overganger, skole-hjemsamarbeid, læremidler etc. 10

11 Fjernundervisning har vært benyttet enkelte steder for å kunne gi morsmålsopplæring i språk hvor kommuner har manglet kvalifiserte morsmålslærere. Blant annet har en i Trondheim kommune med bistand fra NTNU gitt fjernundervisning i flere språk de siste årene, både for elever fra egen kommune og for elever fra nærliggende kommuner. Erfaringene er opplyst å være positive. Tema Modersmål er et svensk nettsted med digitale læringsressurser på mange språk. Norge har nå innledet et samarbeid med Sverige og laget nettstedet morsmål.no som er lenket e opp mot det svenske s e nettstedet. ede Formålet med nettstedet ede er å lage et møtested ed for lærere, elever og foreldre hvor de kan finne læringsressurser på flere språk og informasjon om morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Morsmålslærere er den primære målgruppen for dette nettstedet. De ulike språksidene inneholder læringsressurser, informasjon og verktøy for kommunikasjon. Her finner en blant annet fagbøker i ulike fag på morsmålet og ordbøker. Norge har bidratt med språksider på seks språk; polsk, russisk, somali, tamil, tyrkisk og urdu. Svenskene utvikler også flere nye språksider, s og i løpet av vil det finnes læringsressurser se på over 50 språk på de norske og svenske sidene. Denne type tiltak er det utvalget mener må utvikles og styrkes. 11

12 -Utvalget anbefaler at læreplanen i grunnleggende norsk blir brukt. Et mindretall av utvalget går inn for å gjøre planen obligatorisk. Utvalgets flertall mener at den aktuelle elevgruppen innbyrdes er svært forskjellige, fra nyankommen ungdom som også kan være analfabet, til et barn født av norskfødte med innvandrerforeldre. Det er ikke sikkert at læreplanen skal, og bør, fange opp elever med så vidt ulik bakgrunn og forutsetninger. Dette kan tale mot å innskrenke valgfriheten mellom læreplanene. Flertallet vil presisere det sentrale i at den enkelte elev gis opplæring etter en læreplan som er tilpasset elevens behov. Flertallet anbefaler at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter som hovedregel benyttes. Flertallet ser imidlertid at det i visse tilfeller vil kunne være hensiktsmessig at særskilt språkopplæring gis etter læreplan i norsk med tilpasninger. Denne vurderingen må gjøres av den enkelte skoleeier. Utvalgets mindretall mener at planen bør bli obligatorisk. Slik valgfrihet mellom læreplaner finnes ikke for andre læreplaner i Læreplanverket i Kunnskapsløftet. -Kartleggingsmateriellet til læreplanen i grunnleggende norsk anbefales brukt og videreutviklet. Det er stor variasjon i kvaliteten e på ulike typer kartleggingsmateriell gs e e som finnes rundt omkring på skolene e i dag, og mye synes også å være overlatt til den som har ansvaret for undervisningen av de minoritetsspråklige elevene. Utvalget finner dette uheldig. Kartleggingsmateriellet utviklet til læreplanen i grunnleggende norsk bør forbedres. Etter utvalgets vurdering må kartleggingsverktøyet både bli mer finmasket og samtidig forenklet for «underveiskartlegging». Utvalget mener det ligger et uutnyttet potensial gjennom digitalisering av kartleggingsmateriellet. Da flertallet går inn for valgfrihet mht læreplaner, vil det fortsatt måtte være valgfrihet mht kartleggingsverktøy. Kartleggingsverktøyet utviklet til læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal imidlertid benyttes av alle skoleeiere i tilknytning til denne læreplanen. Benyttes annen læreplan, kan annet kartleggingsmateriell benyttes. Ved bruk av annet kartleggingsmateriale, må et nivå tilsvarende nivå 3 etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kunne fastsettes. -Kompetanse hos lærere som skal bruke lp og utføre kartleggingen må styrkes. -Sent ankomne og voksne: For elever som kommer sent i skoleløpet og for voksne, kan læreplanen i grunnleggende norsk innebære store utfordringer. Det at læreplanen er uten vurdering i form av karakter, er rapportert som en bekymring fra flere i videregående opplæring og voksenopplæring. På kort tid skal elever og deltakere tilegne seg norsk og gå opp etter samme læreplan som andre elever. Flere lærere og rektorer utvalget har vært i kontakt med, har uttrykt bekymring for at elever ikke skal klare å gå opp til ordinær eksamen, da læreplanen i norsk blir forstått som svært omfattende og krevende. Elevene vil kunne risikere ikke å få karakter i norsk og dermed ikke oppnå et fullverdig vitnemål. Utvalget mener derfor det må en særskilt ordning til, som kan av en egen test i norsk, der bestått test erstatter kravet om bestått ordinær norsk for å få generell studiekompetanse. Etter utvalgets vurdering bør testen bare kunne benyttes av elever som har kommet til Norge i ungdomsskolealder eller senere. Denne avgrensningen gjør at også minoritetsspråklige voksne vil kunne benytte seg av en slik ordning. Som det fremkommer i kapittel 11 om voksensopplæring, eksisterer det i dag en rekke ulike tester for å kartlegge norskferdigheter. Utvalget mener at det offentlige må samordne testene slik at det finnes ett sett tester for vurdering av minoritetsspråkliges norskferdigheter. Utvalget ser for seg at et slikt sett kan bestå av fire eller fem ulike tester som hver vurderer norskferdighetene i forhold til ulike nivåer i utdanningssystemet og introduksjonsordningen. Testen med det øverste nivået i settet kan blant annet dekke den særskilte ordningen utvalget forslår for sent ankomne og minoritetsspråklige voksne som skal ta studiekompetanse. 12

13 Vgo har kanskje vist seg å være der hvor utvalget har sett størst mangler, med hensyn til å innfri rettigheter (rett til særskilt språkopplæring etter 3-12). Svært mange skoler mangler kompetente særskilte lærere, ordinære faglærere har ikke andrespråkskompetanse og bruken av tospråklige lærere er liten. Mener elevene skal ha rett til et innføringstilbud (år 0) i vgo og til å ta VG1 over to år ved behov. Utvalget etterlyser større samarbeid med kommuneleddet i bruken av tospråklige lærere, bevissthet og kompetanseheving hos ordinære lærere. Sommerskole, leksehjelp, mentorordninger, o norskstøtte s i læretiden, styrket rådgivningstjeneste, gs es e, videreutvikling av digitale læremidler, fjernundervisning, bedre tilgang til læreressurser etc. er andre typer tilbud som må utvikles. 13

14 Utvalget har ikke sett noen gode eksempler på det å sette en elev direkte inn i ordinær klasse uten forkunnskaper i norsk. Utvalget har derimot sett en rekke ulike innføringstilbud som det mener man bør videreutvikle. Utvalget har derfor anbefalt at det lages nasjonale føringer for innføringstilbud for nyankomne elever, hvor organiseringen og innholdet fremgår. Utvalget tar til ordet for at det bør være innføringsklasser for nyankomne elever. I visse tilfeller kan det også være hensiktsmessig med innføringsskoler. For elever som kommer seint på ungdomstrinnet med mangelfull skolebakgrunn, mener utvalget det bør tilbys konsentrert grunnskoleopplæring for ungdom etter modell fra grunnskoleopplæring for voksne. Elevene vil på denne måten få et bedre grunnlag for å starte i vgo. Fylkeskommunen bør ha en plikt til å tilby innføringsklasser i vgo, slik at elevene kan få et år 0 før de starter VG1. Særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring vil være svært viktig i den første fasen av norskopplæringen. Interessant: essa t: innhentet data fra SSB om skoleresultater esu og ulikhet mellom de større kommunene. 14

15 Modellen for grunnskole: tar utgangspunkt i at elever som kommer til Norge i løpet av skolegangen, går i en innføringsklasse før de går over i ordinær klasse. Modellen forutsetter at elevtallet gir grunnlag for en innføringsklasse. I utgangspunktet bør en innføringsklasse være for ett år, men fleksibiliteten i systemet må være slik at elevene, ved behov, kan gå i kortere eller lengre tid i innføringsklassen. For barneanalfabeter bør det gis tilbud om alfabetiseringsklasse først. I innføringsklassen skal det være fokus på norsk, men også gis opplæring i de aktuelle fag som gis de andre elevene på samme alderstrinn. Desto senere i skoleløpet eleven kommer til Norge, desto viktigere vil det være at eleven gis opplæring i grunnleggende ferdigheter i de sentrale fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringen må være nivåbasert og ggis ut fra elevens faglige ståsted. Det vil være ønskelig at eleven kan følge den ordinære klassen i praktisk-estetiske fag, eller i andre fag hvor eleven har aldersadekvat kunnskapsnivå og hvor språkforholdene ligger til rette for dette. For elever som kommer til landet i 9. og 10. klasse, og som har begrenset skolebakgrunn, bør det være et alternativt tilbud om å få grunnskoleopplæring over to år etter opplæringsloven 4A-1, grunnskoleopplæring for voksne. Men tilbudet må legges til en ungdomsskole, slik at elevene kan gå sammen med jevnaldrende. Dette omtales som konsentrert grunnskoleopplæring for ungdom, jf. modellen for grunnskole. Videre forutsettes det at disse elevene har rett til særskilt språkopplæring, enten ved at opplæringsloven 2-8 gjøres gjeldende for denne gruppen eller etter egen bestemmelse i kapittel 4A, jf. utvalgets forslag til tiltak i kapittel 11. Modellen for innføringstilbud i videregående opplæring skisserer bruk av innføringsklasser og i NOUen beskrives hva innholdet i en innføringsklasse bør være. Modellen omfatter også norskstøtte i læretiden. Elever med svært mangelfulle norskferdigheter får tilbud om et år i innføringsklasse før en går over på Vg1. Innføringsklasser bør inneholde både særskilt språkopplæring og andre fellesfag (engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving). Elevene bør kunne delta i praktisk orienterte fag sammen med den ordinære klassen. Undervisningen skal være i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Begrepsforståelse og bruk av språket vil være sentralt også i de øvrige fagene. Innføringsklassen er i utgangspunktet tenkt for ett år, men med en fleksibilitet slik at det er mulig å gå kortere eller lengre tid i klassen. Elevene i en innføringsklasse vil kunne være på svært ulike nivå i ulike fag, og det er derfor nødvendig å kartlegge eleven i de respektive fagene. Det må utvikles standardiserte kartleggingsverktøy for alle fag, slik at elevene får undervisning på riktig nivå i hvert enkelt fag. 15

16 Utvalget går inn for å rettighetsfeste barnehageplass til barn av asylsøkere. Barns fysiske miljø i asylmottakene bør bedres. Opplæringsloven må etter utvalgets syn endres, slik at alle barn under 18 får like muligheter til opplæring og for å blir i tråd med barnekonvensjonen (her støtter utvalget seg på utredningen av Søvig og kap. av Helgeland om retten til utdanning i antologi om barnekonvensjonen): Ungdom som kommer til landet før de fyller 18 år bør få rett til grunnskoleopplæring (i dag gjelder retten de som er i grunnskole alder, mens tilskuddsordningen er mer sjenerøs og strekker seg til 18 år). Det bør innføres en rett til videregående opplæring for ungdom som kommer til landet før de fyller 18 år. Tilskuddsordningene må også gjennomgås og styrkes. Det er svært viktig med god informasjon ut til kommuner som har mottak og omsorgssenter. Utvalget har erfart at informasjonen fra opplæringsmyndighetene har vært svært svak. Veiledning og informasjon må bedres, og det må etableres nettverk hvor man utveksler erfaringer og sprer gode eksempel. Kompetansen med hensyn til regelverk, læreplaner, opplæringsmodeller og eksisterende læringsressurser må styrkes. Fylkesmennene må intensivere sitt tilsyn. 16

17 Utvalget mener tiden er inne for et løft i voksenopplæringen. Utvalget har registrert både mangelfull forståelse og etterlevelse av regelverket når det gjelder voksne, opplæringsloven kap. 4A. Det er identifisert utfordringer knyttet til organisering, kompetanse og finansiering (mange velger å ikke ta grunnskoleopplæring fordi de risikerer å sitte igjen med store lån fra Lånekassen) når det gjelder opplæring av voksne. Deltakermassen i voksenopplæringen har endret seg de siste årene. I dag har 81% av deltakerne i grunnskoleopplæringen for voksne innvandrerbakgrunn. Utvalget mener det er grunn til å gjennomgå organiseringen og innholdet i opplæringen for å sikre at tilbudet er egnet for dagens deltakerne og at det er godt koordinert med introduksjonsordningen. Ansvarsplasseringen for opplæringen må også vurderes. Utvalget anbefaler derfor at man arbeider videre med dette. Utvalget mener at det må etableres ordninger som sikrer voksne i grunnopplæringen midler til livsopphold og en reell mulighet til å ta grunnopplæring. Utvalget mener informasjon om voksnes rettigheter må bedres. Utvalget anbefaler en egen bestemmelse om rett til særskilt språkopplæring for voksne. Opplæringen må bli mer målrettet. Utvalget har erfart at kunnskapsgrunnlaget om opplæring for voksne er svært mangelfullt. Dette må utbedres for å kunne jobbe målrettet og bevisst for å bedre opplæringen. Kompetansen hos lærere i voksenopplæringen må styrkes både når det gjelder voksenpedagogikk, andrespråkskompetanse og flerkulturell kompetanse. 17

18 NRK laget nettopp innslaget som viser at norskfødte med innvandrerforeldre er sterkt representert i høyere utdanning også menn! I følge tall fra SSB: 30,8 prosent av norskfødte menn med innvandrerforeldre i alderen år tok høyere utdanning i 2008, mot 23,4 prosent i den mannlige befolkningen totalt, en forskjell på 7, 4 prosentpoeng. 40,7 prosent av norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i alderen år tok høyere utdanning i 2008, mot 36,4 prosent i den kvinnelige befolkningen totalt, en forskjell på 4, 3 prosentpoeng. 18

19 Både norskfødte menn og kvinner med innvandrerforeldre deltar i høyere utdanning i større grad enn snittet av befolkningen. Det har vært en økning i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning de siste årene. Medisin, odontologi, siviløkonom, juss og sivilingeniør er populære fag, i tillegg til økonomiskadministrative studier og ingeniørutdanning. Lærerutdanning og andre studier innenfor pedagogikk er ikke populære blant studenter med innvandrerbakgrunn. Det samme gjelder også for humanistiske fag. På lavere grads studier har menn svakere gjennomføring enn kvinner og ungdom med innvandrerbakgrunn svakere enn ungdom med norsk bakgrunn. Mannlige ikke vestlige innvandrere på lavere grad er de med aller svakest gjennomføring. Det er store forskjeller innenfor de forskjellige studiene. Utvalget foreslår derfor en rekke tiltak for å bedre gjennomføringen og styrke en bredere rekruttering til ulike studier. 19

20 En forutsetning for å lykkes i å gi barn, unge og voksne den opplæring de har behov for, er god kompetanse på alle nivåer. Utvalget har identifisert meget varierende grad av relevant kompetanse i løpet av sitt arbeid. Videre er det blant annet registrert manglende etterlevelse av regelverk i mange tilfeller, og mange tiltak synes å begrenses av manglende kompetanse i sektoren. Kompetansen må styrkes for førskolelærere og lærere, men også hos rådgivere, ledere og eiere. Kompetanse må være et ansvar for nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Alle lærere e har minoritetsspråklige elever eve også faglærere gæeemå bidra bd til andrespråksutviklingen hos sine elever, og det er derfor nødvendig at alle lærere har en andrespråkskompetanse. Når vi vet at det tar 5-7 år å utvikle andrespråket, må språkopplæringen inngå i alle fag over tid. For å sikre god implementering av læreplaner og sikre en god opplæring, vet vi at det er nødvendig med kompetanse hos skoleeier og skoleleder (jf. RM implementering av de nye læreplanene). Også forvaltningen må ha kompetanse til å lage tiltak som også er egnet for minorietsspråklige. 20

21 Under sine besøk og møter har utvalget registrert betydelige lokale og regionale variasjoner med hensyn til praktiseringen av regelverket, finansiering av opplæringen, organiseringen av opplæringen og hvordan forvaltningsansvaret blir praktisert. Sektorens utfordringer knyttet til implementering av politikk er for øvrig fremhevet av OECD (2009a) som en hovedutfordring. Utvalget har registrert et forbedringspotensial når det gjelder organisering av sektoren. Dette gjelder samhandling mellom forvaltningsnivå og samarbeid mellom skoleeiere, informasjonsflyt og kompetanse. Det synes generelt å være store utfordringer med å nå frem med informasjon fra nasjonalt til lokalt forvaltningsnivå. For å sikre god opplæring av alle elever, også minoritetsspråklige, er det nødvendig med et systematisk arbeid over tid. Dette innebærer en jevnlig oppfølging fra skoleeier overfor skoleledere, mer målrettet arbeid, veiledning og kompetanseutvikling. Det må settes mer tydelige mål for opplæringen /resultatmål, slik OECD initierer. Utvalget har sett mange eksempler på manglende regelverksetterlevelse på sine besøk i deler e av landet. Blant annet har utvalget flere e steder erfart at det ikke fattes enkeltvedtak e om særskilt språkopplæring for elevene. Den juridiske kompetansen hos skoleeier har også flere steder vært svært lav. Utvalget har erfart at enkelte steder har skoleeier hatt kjennskap til rundskriv sendt ut av Utdanningsdirektoratet, men skoleeier har likevel mistolket regelverket. Gjennom sitt arbeid har utvalget erfart et betydelig behov for informasjon og veiledning i opplæringssektoren. Flere skoleeiere har manglet grunnleggende kunnskap om læreplaner, regelverk, læremidler og kjennskap til hvilke informasjonskanaler som eksisterer. De har ikke hatt kjennskap til praksis i nabokommuner eller til ulike måter å organisere undervisningen på. 21

22 Tidligere års ressursbruk knyttet til min.elever i grunnskole og vgo kan, etter utvalgets vurdering, gi et mindre korrekt bilde mht hva som skulle ha vært den egentlige ressursbruken (manglende innfrielse av rettigheter, økning i antallet m.m.).mener man bør ta hensyn til dette i det videre arbeidet med inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. -Det vil etter utvalgets vurdering være av stor betydning at utdanningsmyndighetene har bedre styringsinformasjon enn tilfellet er i dag (bedre statistikk for å kunne følge utviklingen). uv -Utvalget har registrert en oppfatning i sektoren om at regelverket gjelder så langt pengene strekker. Med andre ord, det er i mange tilfeller økonomien som i realiteten avgjør om elevene får den opplæringen de har behov for og krav på. Det er derfor en fare for at minoritetsspråklige elevers rettigheter enkelte steder prioriteres bort. -Kostnadsnøklene bør gjennomgås for å se på om minoritetsspråkliges opplæring er godt nok dekket inn, se bl.a. også på andregenerasjon og behov for økte ressurser/ voksenopplæringens endrede deltakermasse / vurdere behovet for minoritetsspråklige elever i vgo inn som egen kategori i kostnadsnøklen for fylkeskommunen. Forslag om ny inntektsfordeling for kommunene ble fremmet 11. mai 2010 i kommuneproposisjonen. Utvalget har ikke hatt anledning til å vurdere i hvilken grad forslagene her er i tråd med utvalgets vurderinger. -Økonomiske tilskudd kan gi ønskede effekter i en innføringsfase for å stimulere til samarbeid. Når det gjelder interkommunalt samarbeid, har utvalget tro på at det er mye å hente her, og insentivordninger vil kunne fungere positivt i en oppstartsfase. 22

23 Ved skolen gis det tilbud om videregående opplæring, norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne (gjelder for ungdom fra 16 år og oppover). Opplæringen for voksne ved Sjøvegan videregående skole skjer i den samme skolebygning og har felles sosialt liv med videregående opplæringen for ungdom. Voksenopplæringen er fullfinansiert av Salangen kommune og andre kommuner som sender deltakere til skolen. Elevenes/ deltakernes ferdigheter blir kartlagt og elevene blir intervjuet. På dette grunnlaget plasseres de i ulike opplæringsløp. Det er en egen klasse i norsk og samfunnskunnskap for deltakerne i alderen år. Den videregående skoles lærere har høy kompetanse på opplæring av minoritetsspråklige elever. Resultatene fra norskprøve 2 og 3 for 2009 er over landsgjennomsnittet. Skolen er en Fokusskole og deltar i NAFO sitt nettverk av videregående skoler. Den gir faglig veiledning til andre skoler. 23

24 24