Tillitsvalgte som gjør en forskjell! Tema: naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 4 / Aktuelt. profilen. Student / 16 / 20 / 24

Transkript

1 naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 4 / 2013 Aktuelt Naturviterforum 2013 / 16 profilen Anna Blix vant stipend skriver fagbok om sau Student / 20 / 24 De nye studenthyblene i Ås er Norges største trehus Tema: Tillitsvalgte som gjør en forskjell!

2 / Nr INnHOLD 6 3 leder 4 aktuelt 6 tema: Tillitsvalgte som g jør en forskjell. Utfordringer ved lokale forhandlinger. 12 Juristen «Oppsigelsesvern i prøvetid?» DUELLEN 16 naturviterforum MENINGER 20 profilen Anna Blix skriver fagbok om sau. 24 student UMB har fått nye miljøvennlige studenthybler. 26 ny i jobben 27 på arbeidsplassen Generalsekretærens spalte. Tema: «Er det å få offentlig ros bra eller skadelig?» 28 medlemssider 32 mitt bilde Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, issn Naturviterne Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf fax post@naturviterne.no Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter Ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersen tlf Stillings- og forretningsannonser: Erlend Vold Enget tlf annonse@naturogviten.no Produksjonsplan Se REDAKSJONSRÅD: Merete Skaug Naturviterne Torbjørn Hundere Naturviterne Edith Akerø Naturviterne Per Rønneberg Hauge Fylkesmannen i Buskerud Sunniva Schjetne Statens vegvesen Borghild Hillestad UMB Finn Erlend Ødegård Norges Bondelag Trykk: Flisa trykkeri as tlf produksjon@flisatrykkeri.no 2 naturviteren

3 Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår Dette er Naturviternes hovedarbeidsoppgave. Vi skal jobbe for å forbedre lønn, arbeidstidsbestemmelser og mulighet til å gjøre en faglig forsvarlig jobb. Dette arbeidet må forbedres kontinuerlig gjennom kompetente forhandlere i sekretariatet og flinke tillitsvalgte lokalt. Kursing og praksis er sentralt. Ungdom kan ikke lønn. Forskning viser at de fleste ungdommer som skal velge studieretning ikke kan noen ting om lønnsforhold i arbeidslivet. De kjenner ikke startlønn og de kjenner ikke lønn etter noen år i arbeidslivet. Nå er ikke lønn det eneste som er avgjørende for yrkesvalg, man må ha en jobb man har interesse for og som man trives med. Men lønn er fortsatt viktig for å betale regninger og som grunnlag for pensjon. Noen blir skuffet. Det kan unngås ved å ha større fokus på dette temaet blant foreldre og rådgivere i ungdomsskolen. Det bør absolutt være en del av vurderingen. Universitet og høyskoler kan ikke arbeidsliv. Jeg møter av og til studenter for å snakke om arbeidslivet. Studentene får lite informasjon om arbeidslivets regler og om hva som ventes av dem når de begynner å jobbe. Man selger arbeidstiden sin til arbeidsgiver. De forventer å få noe tilbake; lojalitet, kompetanse, innsats, resultater, inntekter, service. Arbeidstakerne forventer kanskje hyggelige sjefer og kolleger, hjelp, etterutdanning, faglige utfordringer. Noen blir skuffet. På begge sider. Vi må være bevisst på lønn og arbeidsliv. Disse utfordringene finnes også blant yrkesaktive medlemmer. Mange er fornøyde med lønnen sin og har ikke så høye forventninger til karriere eller faglig utfordring. Det er bra å være fornøyd, men noen ganger er det bedre å være sulten. Sulten på bedre vilkår, større utfordringer, faglig utvikling og kanskje bedre lønn. Hva vi som fagforening og hva våre medlemmer er fornøyd med har betydning for hvilket inntrykk arbeidsgivere, samfunn og ungdommer som skal velge karriere har av naturvitere. Hvis det danner seg et inntrykk av at dette er en gruppe som er fornøyd med lite, bidrar lite og dermed ikke er så interessante, blir rekrutteringen til yrkene våre dårlig. Jeg vet at dette ikke er sannheten overalt og hele tiden. Likevel ser vi at søkningen til landbruksakademiske studieretninger og skogbruk er mye dårligere enn før. Næringene vil gjerne ansette flere, men de betaler dårlig og ansetter mange fra andre utdanningsretninger. Kanskje må vi tørre å se på hva vi virkelig bidrar med i arbeidslivet, og i hvilken grad vi gjør en merkbar forskjell for arbeidsgivere enten det er i privat næringsliv eller offentlig forvaltning. Naturviterne vet det, kan det og gjør noe med det. Vi vet hva som er utfordringene lokalt og sentralt, vi kan arbeidsliv og vi leverer til medlemmene hver dag gjennom forhandlinger og rådgivning i arbeidslivsspørsmål. leder / Finn Roar Bruun Leder i Naturviterne E-post: frb@naturviterne.no naturviteren 3 Foto: Kimm Saatvedt

4 / aktuelt JUBILANTER! 85 Kristian Kaus fra Oslo fyller 85 år 10. desember. Kaus var forbundsleder i Norsk Landbruksakademikerforbund fra 1973 til Han vikarierte også som generalsekretær i forbundet fra 1976 til Arnt Aanonsen fra Drøbak fyller 80 år 14. januar. Arnt var styremedlem i Norsk Naturforvalterforbund (NaFo) fra 1987 til 1996 og leder for de statsansattes forhandlingsutvalg i NaFo fra 1992 til Vi gratulerer! Foto:Synnøve E. Aasen kurs & konferanser 23. januar REGIONALT MEDLEMSKURS: «konfliktdempende kommunikasjon», Hamar 30. januar FROKOSTMØTE: «BIOLOGISK MANGFOLD», Oslo 12. februar DEBATT: «FORNYBAR ENERGI», Oslo mars TARIFFKONFERANSEN 2014, Oslo FORFATTER: Hans Løvmo er ute med sin andre bok, «Nytte og nytelse». Til daglig jobber han som landbruks- og miljøvernsjef i Alstahaug kommune i Nordland. Bok om nytte og nytelse Jeg skriver om små ting i vår nære historie, hverdagslige ting. Vi har lett for å glemme mye av det som var før. Østerdalslua for eksempel den er langt på vei ei profesjonslue for oss godt voksne Naturvitermedlemmer, sier forfatter Hans Løvmo fra Alstahaug. «Tidlig på 1900-tallet kom det en kar innom pelsvareforretningen O. Pedersen i Elverum. Han hadde vært tømmerhogger i Canada og var fortvilt fordi arbeidslua han i sin tid hadde kjøpt i Canada var helt utslitt. I Norge fantes det ikke tilsvarende lue i handel. Han utfordret Olai Pedersen til å designe og produsere ei tilsvarende», skriver Hans Løvmo i boka «Nytte og Nytelse», som nylig kom ut på Trysilforlaget. Da jeg gikk på Jønsberg Landbruksskole i Stange i Hedmark i minnes jeg at Pedersenlua var en del av uniformeringa hos mange av oss elevene. Gjerne sammen med vadmelsjakke, forteller Hans Løvmo. Pedersenlua, også kalt Østerdalslua, er i dag en moderne klassiker og et norsk kles-ikon. Både Østerdalslua, elghakk, sirups- tynnkake og truger er interessante «fenomener» i vår nære historie. De representerer tradisjoner som det er verdt å ta vare på kunnskapen om, mener Løvmo. «Nytte og Nytelse» er hans andre bok. Hva er det beste med å skrive bok? Da slapper jeg forferdelig godt av! Til daglig skriver jeg jo tørre, byråkratiske ting. Da er det veldig befriende å skrive bok på fritiden og få bruke et helt annet språk - bare slippe seg løs, sier Løvmo og smiler. Selv om han har bodd i Nord-Norge i 15 år er han ofte hjemme i Østerdalen og ser til skogeiendommen sin. Jeg er opptatt av kulturarven fra landsbygda, sier Hans Løvmo. I ei omskiftelig tid er det viktig å dyrke egen kultur for å opprettholde tryggheta på seg sjøl. For mer info: 4 naturviteren

5 aktuelt / Nytt lokallag for studentene i Tromsø Naturviterstudentene ved Universitetet i Tromsø har fått lokallag! Studentstyret dro til Nordens Paris for å blæste, og det ble arrangert både jobbsøkerkurs, foredrag med Fylkesmannen i Troms og stands. Vi gleder oss til fortsettelsen! Kontaktperson er Ann-Isabel Algera, naturviterne.uit@gmail.com Lokallag Tromsø: Fra venstre: Edith Akerø (sekretariatet), Ann-Isabel Algera (UiT), Lena Olderdal (UiT), Marita Anti Strømeng (UiT), Martin Kjenes (UiB/Studentstyret) og Aina Alice Olsen (NTNU/Studentstyret). (Foto: Helene Müller) BESØK: Edith, Marte og Ida var nylig i Sverige på Naturvetarna Student sin kongress. Temaet var viktigheten av tilknytning til arbeidslivet mens man studerer. (Foto: Johanna Rösth) Utvekslet erfaringer Studentleder Ida Viddal Vartdal, studentkontakt ved UMB Marte Kolloen og Edith Akerø fra sekretariatet dro til Sverige for å overvære Naturvetarna Student sin kongress den oktober. Her ble erfaringer utvekslet, og det ble forelest og debattert rundt viktigheten av tilknytning til arbeidslivet mens man studerer. Tusen takk for oss! Vi sees forhåpentligvis på Naturviterstudentenes landsmøte i mars 2014! Dette g jelder også deg, som engasjert og nysg jerrig naturviterstudent. Følg med for mer info om arrangementet! Uansvarlige kutt i Kunnskaps-Norge For Naturvitere går budsjettet i feil retning: Reg jeringen kutter i kompetansen, i studiestøtten, i klima- og miljøarbeidet, og de kutter i matsikkerheten. Dette er uansvarlig, mener Finn Roar Bruun, leder av Naturviterne. Reg jeringen kutter i kompetanse over hele linja. Er de redd kompetente ansatte og flinke studenter? spør Finn Roar Bruun. Han mener at kuttene i studiestøtten er skandaløs. Selv om om dette kan være et knep for å ha noe å gi KrF og Venstre i forhandlingene er det uaksepta- belt! Studentene har mindre enn fattigdomsgrensa å leve for. Nå må kunnskapspartiet Høyre våkne! Jeg forventer mer av min sambygding Torbjørn Røe Isaksen, sier Bruun. Miljødirektoratets budsjett reduseres med 15 millioner kroner. Dette betyr store utfordringer med å g jennomføre miljø- og klimapolitikken i praksis. Reg jeringens kunnskapssatsing på miljø innebærer altså å kutte i kompetansen? Det virker ikke som en god strategi. Reg jeringen kutter også i bevilgningen til Mattilsynet, Bioforsk, Veterinærinstituttet, Forskningsrådet, Skog og landskap, NILF, SLF, driftsbudsjettet til LMD og Innovasjon Norges skogmidler. Nå skal forslaget behandles i Stortinget. Naturviterne vil jobbe for endringer som g jør norsk forvaltning mer kunnskapsbasert og mer bærekraftig, sier Finn Roar Bruun. Vil du bli etolog? Er du glad i å studere dyr? Da er kanskje etologi noe for deg? Etologi kan enkelt beskrives som det biologiske studiet av dyras atferd. Etologer beskriver artens typiske atferd, og de er opptatt av hvordan nervesystemet og hormonene regulerer atferden; hvordan atferden utvikles g jennom medfødte egenskaper, erfaring og læring som et samspill mellom gener og fysiske og sosiale miljøfaktorer; samt hvordan atferden varierer fra art til art og fra individ til individ. Etologi er en egen utdannelse på UMB (Masterprogram, studieretning etologi), NTNU (Masterprogram, studieretning Ecology, Behaviour, Evolution and Biosystematics) og UiO (Masterprogram biologi, studieretning økologi og evolusjon). (For mer info: naturviteren 5

6 / Nr VIKTIG: Å være tillitsvalgt er en viktig oppgave. Man har et ansvar overfor dem man representerer, sier Joachim Lie Brasøy. Han er tillitsvalgt for Naturviterne i Sande kommune i Vestfold. 6 naturviteren

7 Tema: Tillitsvalgte som gjør en forskjell Hvert år forhandler over 350 tillitsvalgte i Naturviterne på dine vegne. Visste du at deres innsats har avgjørende betydning i de lokale lønnsforhandlingene? naturviteren 7

8 / tema Doblet lønnstillegget fra kommunen Da Sande kommune i Vestfold foreslo kroner mer i lønn til alle ansatte, sa Joachim Lie Brasøy fra Naturviterne nei. Takket være hans innsats doblet kommunen tilbudet til kroner! tekst og foto christine kristoffersen VIKTIG: Tillitsvalgte g jør en viktig jobb for medlemmene, mener Joachim Lie Brasøy. Vi ble tilbudt kroner i lønnsøkning fra kommunen. Alle de andre fagforeningene sa ja. Men jeg følte meg usikker. Beløpet hørtes veldig lavt ut. Jeg kontaktet derfor Naturviterne sentralt i Oslo for å spørre om råd. De rådet meg til ikke å akseptere tilbudet. Og så foreslo de at jeg burde si til arbeidsgiver at hvis ikke de høynet tilbudet ville Naturviterne ta kontakt med Kommunenes Sentralforbund. Arbeidsgiver tok beskjeden til orientering, forteller Joachim Lie Brasøy. En stund senere doblet arbeidsgiver tilbudet sitt med kroner flatt til alle. Også til fagforeningene som tidligere hadde takket ja til kroner. Det viste seg at arbeidsgiver hadde operert med feil utgangspunkt for beregning av lønn da de laget tilbudet på kroner. Dette fikk de tilbakemelding om fra KS, forteller Brasøy. Nå er du vel fornøyd? Nei, ikke helt. Vi er ikke ferdig å forhandle ennå, sier Brasøy. Til daglig jobber han som kartansvarlig i Sande kommune i Vestfold. Den jobben har han hatt siden januar i år. Jobben min dreier seg i hovedsak rundt kartproduksjon og for- og etterarbeid i forbindelse med oppmålingssaker. Tidligere jobbet jeg i Sørum kommune, forteller Brasøy. Han ble medlem av Naturviterne for fire år siden. Sitt første verv som tillitsvalgt hadde han i den forrige jobben. Da var det nærmest en oppgave som ble pushet på meg fordi ingen andre ville ha den. Men jeg hadde ingen problemer med å ta på meg vervet. Å være tillitsvalgt er en viktig jobb, sier Joachim Lie Brasøy. Mens han jobbet i Sørum deltok han på Naturviternes grunnkurs for tillitsvalgte. Jeg syns det var et omfattende og interessant kurs. Krevende! Vi lærte mye nytt. Det er en del ansvar som følger med å være tillitsvalgt. Man skal være seg bevisst at det er medlemmene man jobbe for. Man må derfor være aktiv, og sjekke medlemmenes synspunkter på saker. Det g jør jeg. Her i Sande er vi to medlemmer i tillegg til meg, sier Joachim Lie Brasøy. Han er glad han takket ja til vervet som tillitsvalgt. Vi skal holde et øye med arbeidsgiver og påse at alt går riktig for seg. Alle kan g jøre feil! Nyttige kurs! Naturviterne arrangerer hvert år kurs som er nyttige både for medlemmer og tillitsvalgte. Vi anbefaler nye tillitsvalgte å følge tillitsvalgtkurset så tidlig det lar seg g jøre. Naturviterne tilbyr: Faglige seminar over hele landet Forhandlingskurs Tillitsvalgtkurs Jus i arbeidslivet Konflikthåndteringskurs Karrierekurs Jobbsøkerkurs Presentasjonsteknikk-kurs Alle kurs som er relevante i rollen som tillitsvalgt (eller potensiell tillitsvalgt) er gratis! Naturviterne betaler både reise, hotell, mat og kurskostnader. 8 naturviteren

9 tema / NÆRHET: Det skal være en lav terskel for medlemmene å ta kontakt med sekretariatet. De fleste medlemmene vet hvem som er deres kontaktperson, sier spesialrådgiver Roger Matberg (til venstre) og assisterende generalsekretær Ole Jakob Knudsen. (Foto: Torbjørn Hundere). Jobber for medlemmene Sekretariatet i Naturviterne støtter sine tillitsvalgte 100 prosent. I tillegg analyserer de utfordringene i arbeidsmarkedet og fremmer krav om endringer/forbedringer av dagens lov- og avtaleverk. I forbindelse med lokale forhandlinger er det en fordel å representere en liten gruppe av de ansatte. Dette øker mulighetene for å finne en god forhandlingsløsning for det enkelte medlem, sier Ole Jakob Knudsen, assisterende generalsekretær i Naturviterne. Hva har vært din vanskeligste utfordring mens du har jobbet for Naturviterne? Å sikre alle medlemmene i kommunesektoren et akseptabelt lønnsnivå til tross for forholdsvis lav mobilitet i arbeidsmarkedet og en klar distriktsprofil. I år har vi noe som kalles for mellomoppg jør. Det betyr at det kun er forhandlet om lønnsendringer i år. Til g jeng jeld har det vært en stor utfordring å få en akseptabel lønnsutvikling i kommunesektoren. De sentrale forhandlingene ga 91 % av kommunalt ansatte et lønnstillegg på 0,75-1 %. Naturviternes medlemmer skulle forhandle lokalt senere på året, og målet vårt har vært å få en lønnsutvikling på 3,5 % fra 1. mai. Det ser ut til at vi når det målet. Naturviternes medlemmer får en bedre lønnsutvikling enn den g jennomsnittlige lønnsutviklingen! sier Knudsen. Naturviterne jobber for å synligg jøre verdien av naturviterkompetanse både politisk og overfor arbeidsgivere. Vi fronter og forsvarer interessene til de som har en høyere naturvitenskapelig utdannelse, både i forhold til lønnsutvikling, faglige interesser og juridisk rådgivning, sier spesialrådgiver Roger Matberg. I Naturviterne har han hovedansvaret for statlig sektor. Der jobber vi nå for å få endret lønnssystemet. I korte trekk ønsker vi et system hvor de sentrale partene fremforhandler den økonomiske rammen, mens det vil være opp til de lokale partene, g jennom kollektive lokale forhandlinger, å avtale et generelt tillegg, foreta gruppejusteringer og forhandle individuelle tillegg, sier Matberg. Jeg syns vi har mange flinke tillitsvalgte det er gøy å jobbe sammen med. Nå retter vi fokuset mot et meget spennende hovedoppg jør i 2014! naturviteren 9

10 / Nr Utfordrende forhandlinger Naturviterne har tillitsvalgte i både privat, kommunal og statlig sektor. øystein havrevoll tillitsvalgt i Nortura Sa privat sektor Vektlegging av kompetanse i arbeidet skiller Naturviterne fra andre fagorganiserte, mener Øystein Havrevoll i Nortura. Nortura SA er eierorganisasjonen for Norges største merkevare innen kjøtt- og fjørfeproduksjon, Prior og Gilde. Konsernet omsetter for 19,2 milliarder kroner per år. For å forberede meg til lønnsforhandlingene starter jeg med lønnsstatistikken som Naturviterne utarbeider. Dette er et godt utgangspunkt. En annen ting jeg vil nevne er et felles møte som NHO og Naturviterne arrangerer hvert andre år. Da inviteres bedrifter i privat sektor organisert i NHO, og tillitsvalgte, til orientering og drøftelser om ulike temaer, for eksempel arbeids- og lønnsvilkår, pensjoner, med mer. Det viktigste som har hendt meg i tiden som tillitsvalgt er at Nortura nå tar Naturviterne på alvor. Forandringen kom for snart ti år siden. Før det var vi veldig anonyme og deltok ikke på linje med de andre organiserte. Den tiden er heldigvis over. Mellomoppg jøret 1. mai 2013 ble sluttført i juni. Den generelle lønnsøkningen var 3,4 %. Naturviterne mener at lokale lønnsmidler i Nortura må fordeles etter kompetanse, ansvar og resultater og i noen grad ansiennitet. karin løkken torp tillitsvalgt i fredrikstad kommune kommunal sektor Jeg forhandler lokalt for Naturviterne i samarbeid med Akademikerne. Vi er ti naturvitere som jeg forhandler på vegne av. I år ble vi ferdig med det lokale lønnsoppg jøret den 24. september, forteller Karin Løkken Torp. I tillegg til å være tillitsvalgt i Fredrikstad kommune er hun også leder av Naturviternes fylkesutvalg i Østfold. Årets oppg jør var jo kun et mellomoppg jør, men jeg er godt fornøyd med resultatet for oss naturvitere. Vi fikk til en utjevning mellom noen av våre medlemmer som var blitt hengende etter sine kollegaer med samme kompetanse og oppgaver, men som er organisert i andre foreninger. For å forberede meg til forhandlingene leser jeg informasjonsskrivet vi får fra sekretariatet. Og så pleier jeg å delta på et forhandlingskurs i regi av Akademikerne hvert år. Jeg pleier også å be medlemmene sende inn lønnskrav og gir råd til dem som ber om det. Når forhandlingene er ferdig tar jeg kontakt med de medlemmene som jeg syns bør ta en lønnssamtale. Hvis de ønsker det blir jeg med på samtalen. På de første rundene i forhandlingene stiller alle akademikerforeningene samlet, og har felles krav. På slutten forhandler vi hver for oss, men har kontakten hele veien, og signerer samlet når alle er i mål. Foto: Torbjørn Hundere Ivar magne sæveraas tillitsvalgt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) statlig sektor Jeg er tillitsvalgt for Naturviterne i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Der representerer jeg 25 personer. Det har jeg g jort i over ti år, forteller Ivar Magne Sæveraas. I tillegg var han også medlem i styret for Naturviterne Stat i to år inntil i vår. Vi skal begynne med de lokale forhandlingene neste uke. Å delta i lokale forhandlinger krever en del forberedelse. Man må undersøke i organisasjonen hvordan den enkelte ligger an. Hvordan passer lønnskravet med den enkeltes arbeidssituasjon? Statistikk og oversikt er veldig viktig å ha. Det er klart - har du vært med noen år får du endel innsyn og erfaring. Hva som har vært min største seier som forhandler i disse ti årene? Det må være det vi har fått til i samarbeid med noen andre organisasjoner: At de som har hatt permisjon stiller på lik linje med de som ikke har hatt det. Det g jelder særlig kvinner. Noe annet bra vi har fått til er et system med egen tariffkonferanse i NVE som vi har hvert år. Der deltar alle tillitsvalgte i organisasjonen pluss personalledelsen. Og så inviterer vi noen foredragsholdere. Vi har også hatt med noen avdelingsdirektører. Etter ti år skulle jeg ønske at noen andre ville overta vervet. På den annen side var det en som sa til meg at medlemmene er fornøyd slik det er. 10 naturviteren

11 tema / MANGE: Over 7000 personer jobber i Statens vegvesen. I de lokale forhandlingene møter de tillitvalgte avdelingsdirektør Kjerstin Bretteville-Jensen som representant for arbeidsgiver. (Foto: Knut Opeide og Henriette Erken Busterud) Ulike lønnssystemer privat sektor Tariffavtalene i norsk arbeidsliv er bygd opp forskjellig. Det vanligste i privat sektor er tariffavtaler som kombinerer lønnsforhandlinger på sentralt nivå og lokale forhandlinger på den enkelte bedrift. De sentrale forhandlingene foregår først, og her kan det bli streik eller lockout hvis partene ikke kommer fram til enighet. De lokale forhandlingene g jenomføres etterpå. Disse skal ta utgangspunkt i bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. I enkelte avtaler kan også den aktuelle arbeidskraftsituasjonen spille inn. Her er det ikke anledning til å benytte streik eller lockout. Det finnes også normallønnsavtaler, som er tariffavtaler uten rett til lokale forhandlinger. Her fastsettes lønna kun g jennom sentrale forhandlinger. offentlig sektor Offentlig sektor består av tre store forhandlingsområder: staten, KS-området (kommunal sektor unntatt Oslo) og Oslo kommune. Avtalene innenfor disse områdene er bygd opp forskjellig. I staten har man fortsatt et regulativlønnssystem med innplassering av den enkelte stillingstype i lønnsramme. I kommunal sektor er lønnssystemet bygd opp som et minstelønnssystem, men med garanterte minstelønnssatser for ulike hovedgrupper ansatte. Både i staten og i kommunene settes det vanligvis av midler til lokale forhandlinger. I motsetning til privat sektor, skjer slike forhandlinger innenfor en økonomisk ramme som avtales i de sentrale forhandlingene. Størrelsen på denne ramma varierer fra år til år. (Kilde: på Arbeidsgivers side I lokale lønnsforhandlinger møter avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Kjerstin Bretteville-Jensen, over 20 fagforeninger som hun må forhandle med. En av dem er Naturviterne. I år har vi ingen lokale lønnsforhandlinger. Hovedpartene i staten bestemte i fjor at alt skulle brukes i hovedoppg jøret. Men når vi har lokale forhandlinger pleier vi å fordele flere titalls millioner kroner. Da er det mange forventinger om hva pengene skal brukes til, sier Kjerstin Bretteville-Jensen, avdelingsdirektør i Statens vegvesen. Lenge før hun setter seg til bordet for å møte de tillitsvalgte har hun begynt planleggingen for å få det hele vel i havn. Statens vegvesen har mer enn 7000 ansatte som er organisert i over 20 forskjellige fagforeninger. Min jobb i de lokale forhandlingene er å få frem arbeidsgivers synspunkter på hva vi vil prioritere. Hvilke planer har vi? Hvor ligger utfordringene nå? Hva skal vi stimulere ved å bruke lønnsmidler? Fakta om Naturviterne Naturviterne er tilsluttet Akademikerne. Naturviterne har 6000 medlemmer, 1100 av medlemmene er studenter. Av de yrkesaktive medlemmene jobber 34 prosent i statlig sektor, 35 prosent i kommunal sektor og 31 prosent i privat sektor. De lokale forhandlingene starter alltid med et felles møte med alle fagforeningene på en gang. Da er det viktig å la alle som vil komme til orde. Sammen trekker vi opp de store linjene, og lager en plan for hvordan midlene skal fordeles. Akkurat hvilke personer som får nøyaktig hva i lønnstillegg til slutt er det andre enn meg som forhandler om, sier Bretteville-Jensen. I Statens vegvesen har Bretteville-Jensen hatt oppgaven som forhandlingsleder i syv år. Vi pleier å møte fagforeningene fire-seks ganger g jennom året for å forhandle om lønn. Jeg er godt fornøyd med samarbeidet, og vi har blant annet sluppet å måtte løse saker i lønnsnemda. Det skyldes at vi har et godt klima. Det er en kunst å bli enige og ganske utfordrende! Ta kontakt! Er det noe du lurer på i forhold til hva det innebærer å være tillitsvalgt i Naturviterne? Ta kontakt med vårt sekretariat for nærmere råd eller en diskusjon: Tlf: E-post: post@naturviterne.no naturviteren 11

12 / juristen svarer rett & plikt Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål. Som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet. Feriedager og timer til gode? Spørsmål: Vi er en del ansatte i en privat bedrift som har jobbet en del ekstra for å bøte på en prekær situasjon internt. Vår sjef ønsker å slette alle feriedager og timer vi har til gode. Kan han gjøre dette? Svar: Feriedager er ikke noe arbeidsgiver kan slette. Man har i følge ferieloven krav på 25 virkedager ferie (4 uker og 1 dag), 5 uker er vanlig etter tariffavtaler, og lovens utgangspunkt er at ferien skal tas ut hvert år. Begge parter har et ansvar for å sørge for at ferien avvikles. Arbeidsgiver plikter å påse at det gis ferie, mens arbeidstaker har plikt til å avvikle den. Dersom man ikke får tatt ut all ferien sin i løpet av året, åpner loven opp for at det kan skriftlig avtales at man kan overføre inntil 12 virkedager (2 uker) til det påfølgende ferieår. Utgangspunktet er at man jobber det som er fastsatt i arbeidsavtalen. Jobber man utover dette og ønsker en kompensasjon, må det foreligge enten en avtale, for eksempel om fleksitid, eller et pålegg fra arbeidsgiver om overtid. Foreligger førstnevnte, kan ikke arbeidsgiver stryke disse timene. Disse kan tas ut som avspasering, og det kan avtales at et visst antall timer overføres til påfølgende år. Foreligger sistnevnte, kommer egne regler i arbeidsmiljøloven til anvendelse, blant annet plikt til å betale overtidstillegg samt at overtidstimene kan avspaseres time for time; altså kan disse heller ikke her strykes. Foto: torbjørn hundere Grete Nielsen juridisk rådgiver i naturviterne Grete Nielsen er juridisk rådgiver i Naturviternes sekretariat, med spesialfag i individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innen arbeidsrett. I tillegg har hun ansvaret for lønns- og tariffspørsmål for Naturviternes medlemmer i privat sektor. Grete har tidligere jobbet som rådgiver i Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og som førstekonsulent i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). I tillegg har hun jobbet med juridisk rådgivning på frivillig basis for Kreftforeningen og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner). Har du spørsmål til juristen? Ta kontakt med Grete på e-post: gkn@naturviterne.no Se mer om jurdisk bistand og kontaktinfo til Legalis på nettsiden vår: Oppsigelsesvern i prøvetid? Spørsmål: Jeg har vært fast ansatt i kommunen siden 1. juni i år, og skal til en prøvetidssamtale nå i november. Er litt spent i forhold til dette, og lurer på hvordan oppsigelsesvernet er i prøvetiden? Det fremgår videre av skjemaet for prøvetidssamtale at fast ansettelse skal vurderes etter utløpt prøvetid, og undrer meg over dette i og med at jeg er fast ansatt. Svar: Prøvetidssamtaler er noe som foretas som standard prosedyre på en del arbeidsplasser, så du er ikke alene om dette. Formålet med en slik samtale er at arbeidsgiver skal få anledning til å vurdere hvordan du fungerer i stillingen, på godt og vondt, og legge en plan for videre oppfølgning. Oppsigelsesvernet er svakere i prøvetiden enn det som følger av det alminnelige saklighetskrav etter Arbeidsmiljøloven 15-7, ved at vurderingstemaet er snevrere og at man ikke har rett til å stå i stillingen ved tvist om oppsigelsens gyldighet. Til gjengjeld stiller prøvetidsreglene strenge krav til opplæring og oppfølging. Oppsigelse i prøvetiden må være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet og pålitelighet, jf. Arbeidsmiljøloven 15-6 (1). Ved en oppsigelse av prøvetidsansatte må arbeidsgiveren dokumentere de forhold som vurderingen av arbeidstakerens egnethet bygger på. Det er ellers en utbredt misforståelse at arbeidstakeren først blir fast ansatt etter endt prøvetid. En avtale om prøvetid endrer ikke det faktum at det er en fast ansettelse. Lykke til! 12 naturviteren

13 Gi en ekstra julegave som bidrag til en verden der ingen sulter. Bærekraftige landbruksprosjekter som gir mer mat og nye inntektsmuligheter, er småbønders vei til et bedre liv uten sult og fattigdom. GI DIN STØTTE NÅ Gled familie og venner, kjøp også julegaver i vår nettbutikk Sammen gjør vi en forskjell, endrer liv og tar vare på naturressursene. Gi julegaver med mening! Vi har julegaver med mening til dine nærmeste så vel som til dine forretningsforbindelser! TANZANIA: Opplev kulturen, folket og naturen! Fottur med masaiene i Ngorongorokrateret Lær om kaffe og lokal kultur på vår økologiske kaffeplantasje og kaffebrenneri ved Mt Meru Privat viltsafari i Tanzanias spektakulære nasjonalparker Bestig Kilimanjaro eller Mt Meru Late dager i bungalow ved stranda på Zanzibar Planlegg Tanzaniaturen med Wild Tracks! -Where every client has a one-of-a-kind adventure! Rettferdig kaffe, 250 g Tradisjonell te, 250 g Brunt sukker, 350 g Liten duk av bomull med afrikansk trykk Håndmalt kort Ekstra tilbehør: Kaffe- og sukkerskje utskjært i tre, og masaaismykker. Liten 130 kr 210 kr Stor Inkl. porto. Mva kan komme i tillegg. Alt er laget i Tanzania og pakkes i en eske som sendes rett hjem til den som skal ha gaven. Bestill innen 10. desember, så kommer det frem til jul! or , info@wild-tracks.com, Natur og viten as naturviteren 13

14 / Nr Fylkesmannen i Hedmark NASJONAL KONFERANSE OM ROVVILT, BEITEDYR OG SAMFUNN Dato: januar, Sted: Rica Hotel Hamar Fra programmet: Statssekretær Lars Andreas Lunde, MD Kjartan Trana og Alette Sandvik Find My Sheep Lupus Wildlife Consulting, Tyskland Debatt om ny erstatningsordning for husdyr Fullt program og info om påmelding og priser, se Vi har ledig to stillinger som Nasjonalparkforvaltere (rådgivere) Referansenr.: Begge stillingene er faste, heltidsstillinger. Kontorsted Drevsjø: Fulufjellet nasjonalpark, og oppgaver knyttet til forvaltningen av Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker. Kontorsted Bergset i Rendalen: Sølen landskapsvernområde. De vi søker har naturfaglig utdanning (mastergrad/ tilsvarende), eller har særlig relevant og god realkompetanse. De bør ha erfaring fra offentlig naturforvaltning, gjerne verneområdeforvaltning, ha gode samarbeidsevner, og evne til å jobbe selvstendig og målrettet. God lokalkunnskap er en fordel. Fullstendig utlysning på Søknadsfrist 5. desember. Kontakt: Miljøverndirektør Jørn G Berg på , og assisterende miljøverndirektør Kristine Schneede på Natur og viten as Tinn kommune Ved planavdelingen har vi ledig 100 % fast stilling som Arkitekt/planlegger ID ny utlysing Solspeilet på Rjukan. Foto Karl Martin Jakobsen. Er du interessert i stedsutvikling, kulturmiljø eller reiseliv? Ønsker du å jobbe med prosjekter knyttet til bolig og fritidsbolig, bevaringsverdige bygg og anlegg, kulturlandskap og næringsutvikling? Liker du å arbeide tverrfaglig og i dialog med andre? I Tinn kommune har vi interessante og krevende utviklingsoppgaver som vi jobber med i mange ulike prosjekter. Arbeidet foregår i et landskap med store verneinteresser både innen kultur- og naturmiljø. Blant annet er Rjukan, på grunn av sine unike arkitektur- og byplanløsninger fra starten av forrige århundre, nominert til UNESCOs verdensarvliste. Rjukan torg skal rustes opp for å ta imot lyset fra det nye solspeilet, og aktive bygdelag arbeider med stedsutvikling i bolystprosjektet Bygdemellom. Natur og viten as Som innehaver av stillingen vil du jobbe med Utarbeiding og behandling av planer Prosjekteringsoppgaver Stedsutvikling Vern av kulturminner og kulturmiljø Arkitekt- og planfaglig veiledning og informasjon til publikum Saksbehandling Andre oppgaver innenfor enhetens ansvarsområde Vi tilbyr deg Spennende, varierte arbeidsoppgaver tilpasset ditt interessefelt og kompetanse Nødvendig opplæring GISLINE kartverktøy, ArchiCad tegneverktøy og ephorte sak- og arkivsystem Gode muligheter for faglig oppdatering og utvikling Godt arbeidsmiljø Krav til deg Utdanning på masternivå som sivilarkitekt, sivilingeniør, arealplanlegger, landskapsarkitekt eller tilsvarende Gode samarbeidsegenskaper God skriftlig og muntlig framstillingsevne på norsk Førerkort klasse B I tillegg vil vi legge vekt på at du har Gode basiskunnskaper i plan- og bygningsloven og forvaltningsloven Erfaring fra offentlig saksbehandling Erfaring i praktisk bruk av geografiske informasjons systemer, tegneverktøy, saksbehandlingssystemer og generell bruk av digital informasjon Enhet for plan og landbruk har ansvar for kommunens oppgaver innenfor plan- og bygningsloven, matrikkellova, landbrukslovgivningen m.m., og har dermed en sentral rolle i arbeidet med fysisk planlegging, nærings - og samfunnsutvikling i Tinn kommune. Vi er for tida 12 ansatte fordelt på to kontorsteder; planavdelingen på Rjukan og landbruksavdelingen i Atrå. Vi ønsker å motta din søknad elektronisk! Skjema finnes under ledige stillinger på våre nettsider. Søknadsfrist: 5. desember Mer opplysninger om stillingen: Fagleder Eli Samuelsen, , eller enhetsleder Dagfinn Jaren, naturviteren

15 duellen / Helsegevinst med probiotiske bakterier? Livsstilssykdommer er et økende globalt problem. Dersom vi kan sørge for en riktig sammensetning av tarmfloraen gjennom maten vi spiser, vil det kunne gi enorme helsegevinster. Er det mulig å oppnå slike helsegevinster gjennom å tilsette maten levende, såkalt probiotiske, bakterier? Ja stein-erik birkeland Dr. Scient Mat og mikrobiologi, Forskningsleder merverdimat, Tine FoU Nei tor erling lea Professor, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB Ja, forskning indikerer at det er positivt. Biolabakterien LGG er den probiotiske bakterien i verden som det er forsket mest på. Det er publisert mer enn 700 vitenskapelige artikler, over 190 kliniske studier og utført over 40 doktorgrader på LGG. Samlet sett antyder studiene at den kan være effektiv i forebygging og behandling av diare, i styrking av immunforsvaret og for å redusere luftveisinfeksjoner. Biolas forebyggende helseeffekter er også vist i flere egne kliniske studier i samarbeid med fremtredende norske forskermiljø, og publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Kan vi stole på reklamen som sier at matvarer som inneholder probiotiske bakterier g jør noe godt med oss? I henhold til dagens regelverk er ikke tilstedeværelsen av probiotiske bakterier alene nok til å kunne hevde at produktet g jør noe godt. Får vi bedre immunforsvar ved å spise mat som inneholder probiotika? Probiotiske bakterier hører naturlig hjemme i en sunn flora i tarmen, og flere studier indikerer at immunforsvaret kan påvirkes positivt ved å innta et tilskudd av gode bakterier. Men frem til nå er det ikke tilstrekkelig med dokumentasjon til å kunne hevde effekter på immunforsvaret i markedsføringen av slike matvarer. Fins det noen risiko ved inntak av probiotiske matvarer? (Vitenskapskomiteen for mattrygghet advarer mot å gi probiotika til kritisk syke pasienter...) Det anbefales å begrense inntaket av probiotiske produkter til barn under tre år og til kritisk syke. Barn under tre år har en tarmflora under utvikling, og man vet for lite om effekten av å påvirke sammensetningen av floraen i denne perioden av livet. Kritisk syke pasienter og pasienter med svært svekket immunforsvar har en nedsatt barriere i tarmen og kan bli syke av bakterier man finner i en sunn og frisk tarmflora. Disse bør derfor være varsomme med å ta tilskudd med probiotiske bakterier. Nei, foreløpig vet vi altfor lite om probiotiske bakteriers egenskaper til at vi kan si noe definitivt om mulige helseeffekter. Det er på den ene siden publisert en rekke studier som mener å påvise slike effekter, på den annen er det minst like mye forskning som ikke finner noen kobling mellom probiotiske bakterier og bedre helse. Det er altså ingen enighet blant forskere i dag om probiotiske bakteriers helsefremmende egenskaper. Kan vi stole på reklamen som sier at matvarer som inneholder probiotiske bakterier g jør noe godt med oss? Nei, det kan vi definitivt ikke. Det beste man kan si er at friske mennesker godt kan spise mat som inneholder probiotiske bakterier, mest fordi for eksempel syrnede melkeprodukter med probiotiske bakterier kan smake godt. Alvorlig syke mennesker bør rett og slett avstå fra inntak av slike produkter. Får vi bedre immunforsvar ved å spise mat som inneholder probiotika? Nei, som beskrevet ovenfor vet vi ikke noe om hvordan probiotiske bakterier virker på ulike typer immunceller og immunsystemet, generelt. I noen tilfeller fungerer kanskje immunsystemet lite effektivt, i andre tilfeller fungerer det hyperaktivt, som ved autoimmune sykdommer og allergier. Det er ingen grunn til å tro at probiotiske bakterier både kan stimulere immunsystemet der det måtte trenges, og for eksempel hemme immunsystemet der det måtte være behov for det. Fins det noen risiko ved inntak av probiotiske matvarer? (Vitenskapskomiteen for mattrygghet advarer mot å gi probiotika til kritisk syke pasienter...) Ja, det er vist at for pasienter med en betennelsestilstand i bukspyttkjertelen (akutt pankreatitt), hadde probiotiske bakterier en ugunstig effekt og førte til økt dødelighet i gruppen som fikk tilført probiotiske bakterier sammenlignet med kontrollgruppen. naturviteren 15

16 / aktuelt FØLELSER: Det g jelder å selge en historie. Du må spille på følelsene, og bruke bilder, sier forsker Frode Ødegaard. Budskapet hans om humlene og biene når ut til folk. Nytt fra naturviterforum Naturviterforum 2013 ble nylig gjennomført i Trondheim. 50 deltakere fikk med seg et spennende program. Tema i år var fokus på verdien i naturvitenskapelig forskning og innovasjon. tekst og foto torbjørn hundere Laks fra råvare til merkevare. Å få redusert døtrenes sjanse for brystkreft var starten på Per Olav Skjervold, adm.dir. ved Vitenparken i Ås, sin historie om laksefileten og merkevaren Salma. Men det handlet også om å satse på den etablerte landbruksforskningen for å utvikle nye metoder i avlsforskning. Det vi g jorde med Salma er bare begynnelsen på det som kommer til å være normalen om en stund. Det blir næringsmiddelbedriftene som utvikler råvaren, forteller Skjervold. Han ba oss huske at all forskning som har relevans for akvakultur foregår som annen husdyr- eller planteproduksjon. Det er arrogant å tro at vi ikke trenger å stå på skuldrene av all verdens forskning som holder på med det samme som oss. Vi må lete etter kunnskap! Fra forskning til praksis er vanskelig! Gunvor Øie fra SINTEF og Sergey Zotchev fra NTNU presenterte forskning om henholdsvis tang og tare som industriprodukt og marin bioprospektering. Det er faktisk veldig vanskelig å få forskning ut i praksis, sier Gunvor Øie. Jeg føler det mangler et ledd for å greie å kommersialisere den forskningen vi driver med. Når vi har utviklet utstyr som vi ser at næringa trenger, så er det vanskelig å få det derfra og ut i industrien. Sergey Zotchev fortalte at hans erfaring er at grunnforskning gir bedre sjanse for å lykkes med innovasjon. Jeg har sett mange nye produkter sprunget ut fra basisforskning. Kommunikasjonsplan redder humler og bier. Frode Ødegaard, forsker ved NINA, fortalte om mysteriet med biedød og hvilken trussel dette er mot økosystemet. Heldigvis har forskere funnet noe av årsaken til problemet i sprøytemiddel som er svært utbredt i jordbruket verden over. Også allmennheten og opinionen har fått vite mye om humlenes og bienes vanskelige levevilkår de seneste årene. Dette er ikke tilfeldig. Bak står en nøye g jennomtenkt kommunikasjonsplan. På 90-tallet var det ingen som snakket om bier og humler. Men nå står det noe i avisen nesten hver eneste dag, forteller Ødegaard. Dette handler om to forskjellige ting: Det er en bevisst kommunikasjonsstrategi som ligger bak. Vi har vært aktive mot pressen, sosiale media og nettmedia. Jeg tror at mange naturvitere og forskere kan lære at det g jelder å selge en historie. Historien må være viktig internasjonalt, og du må spille på følelsene. Bruk også bilder. Slik får du med deg tabloidavisene. Har du et godt bilde, kan du selge en dårlig historie. Neste insekt ut er maur: Nå går jo historiene om humlene av seg selv. Jeg tenker at maur også har et tilsvarende potensiale for å nå ut til folk. Derfor vil vi satse på å fortelle om disse til neste år, sier forsker Frode Ødegaard. 16 naturviteren

17 5 på Naturviterforum: tine bergmo, jobber som saksbehandler i naturforvaltning, meløy kommune. Jeg har vært medlem i mange år, men har ikke deltatt på noe tidligere. Nå ville jeg se hvem Naturviterne er, og få inntrykk av hva jeg er medlem i. Det har vært mange gode foredrag og foredragsholdere. Det virker også som folk her er interessert i å snakke mye med hverandre, og det er bra. Målet mitt, med å snakke med sekretariatet for å finne ut hva slags hjelp jeg kan få i lønn og andre arbeidslivssaker, har jeg ikke fått tid til ennå. Men alle jeg snakker med sier det er veldig lett å komme i kontakt med sekretaritatet og få hjelp når man trenger det. silje helene waagaard, hms og kvalitetsjef på elstøen gartneri, røyse. Det er første gang jeg deltar på Naturviterforum. Jeg fikk invitasjonen og syntes det så interessant ut. Så snakket jeg med et annet medlem, og vi ble enige om å dra sammen. Jeg syns programmet på forumet er interessant og bredt. Men det var litt tett program første dag. Kanskje dere kan kutte ned med et eller to foredrag til neste år? I forhold til nettverk er det nyttig å være her. Jeg får snakket med folk jeg kjenner litt fra før og møter nye mennesker. anna solvang båtnes, akkurat ferdig med doktorgrad i biologi på Ntnu. ser etter jobb. Jeg har ikke vært med på Naturviterforum før, men på noen andre arrangement av Naturviterne. Jeg syns alle foredragene har vært veldig bra med interessante tema, gode forelesere og bred faglig input. Jeg syns det har vært nyttig å delta på forumet for min egen del. Men med hensyn til jobbmuligheter er jeg ikke sikker på om det betyr noe. jonathan simonsen, naturfaglærer på skeisvang videregående skole, haugesund. Tidligere har jeg kun deltatt på arrangement knyttet til studiene på UMB. Programmet på Naturviterforum så veldig bra ut med faglig dybde. Jeg syns det er interessant å være her. Artig å møte folk med så variert bakgrunn. Det gir gode diskusjoner. Men jeg vet ikke hvor nyttig det er for meg å være her. Jeg er jo ikke skogbruker eller i næringsmiddelindustrien. Foredragene gir meg i hvert fall mye å tenke på, og ideer som sprer seg. knut simensen, jobber med overvåkingsdata og naturindeks på miljødirektoratet, trondheim. Jeg har deltatt på Naturviterforum flere ganger tidligere, og syns programmet i år var veldig interessant. Jeg syns det er nyttig å delta på forumet fordi det er en møteplass for naturvitere. Og så får jeg innsikt i fagområder som jeg ikke jobber med til daglig. Det gir perspektiver. Jeg får løftet blikket litt og kan sette det jeg selv jobber med inn i en større sammenheng. naturviteren 17

18 / Nr meninger / Misforståtte argumenter mot oppdrett av pelsdyr Susanna lybæk (til venstre) vitenskapelig rådgiver og biolog, dyrevernalliansen Marianne kulø (til høyre) fagleder og sivilagronom, dyrevernalliansen «Handlingsplaner på glanset papir og utdeling av dyrevelferdssertifikater til oppdretterne hjelper lite når dyrene er redde og næringen fortsatt nekter å innføre bedre driftsform.» Foto: Norges pelsdyralslag I samfunnsdebatten er det mange som er opptatt av vanskjøtsel i pelsnæringen, slik som Borghild Hillestad (Naturviteren nr ). Det er imidlertid ikke slike enkelttilfeller som er årsaken til politiske partiers vedtak om at næringen bør avvikles. For en naturviter bør hovedargumentet mot pelsdyroppdrett være selvsagt pelsdyr trives dårligere i fangenskap enn våre andre husdyr: Pelsdyr er rovdyr. Husdyrslag som storfe, svin og høns er flokk- og beitedyr. Rev og mink er derimot territorielle jegere, og lever enten alene eller i små familiegrupper. Likevel oppstalles de i små bur, side om side, i tusentall. Pelsdyr er ikke tamme. Andre husdyr har blitt domestisert g jennom flere tusen år. Pelsdyr har derimot blitt holdt i drøye hundre år, og viser fremdeles stor frykt for mennesker. I Stortingsmelding 12 ( ) fikk pelsnæringen 10 år på seg til å avle dyrene mindre fryktsomme. Dette har næringen ikke lykkes med. I dag er kun 40 % av norske pelsdyr tamme.[1] Motstand mot forbedringer. I annet husdyrhold legges det gradvis om til alternativ drift i form av løsdrift og utemuligheter. Pelsdyrnæringen anser derimot burdrift som en økonomisk forutsetning for konkurransedyktig pelsdyrhold. Bakkekontakt er uaktuelt fordi det vil føre til uønsket slitasje på pelsen og smittepress. Pelsdyroppdrett er dermed den eneste husdyrproduksjon der burhold forblir eneste driftsform. Pelsnæringen er en miljøversting. Sammenlignet med annen tekstilproduksjon, er pels lite miljøvennlig. Pels gir 2-28 ganger så stor miljøbelastning som andre tekstiler.[2] Miljøutfordringene omhandler alt fra forurensing på farmen til videreforedling av pelsen. Ei heller redder pelsnæringen oss fra å drukne i slakteriavfall. Det finnes flerfoldige muligheter for benyttelse av biprodukter fra matindustrien og slakteriene, slik som biogassproduksjon og kjæledyrfôr. Fasade av dyrevelferdsfokus. Handlingsplaner på glanset papir og utdeling av dyrevelferdssertifikater til oppdretterne hjelper lite når dyrene er redde og næringen fortsatt nekter å innføre bedre driftsform. Kilder: [1] Hovland, A. L. og Rød, A. S. (UMB), Lynnekartlegging av norske pelsdyr 2011: resultater fra g jennomføring av fôrtesten på rev og pinnetesten på mink, Rapport til Norges Pelsdyralslag, ferdigstilt 29. juni [2] CE Delft, The environmental impact of mink fur production, Report, January Skriv til oss! Du er velkommen til å skrive inn til Naturviteren og si din ærlige mening om ting som opptar deg. Men skriv kort, helst ikke mer enn 2300 tegn inkludert mellomrom. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. Send teksten din på epost til: naturviteren@gmail.com 18 naturviteren

19 FYLKESMANNEN I TELEMARK Hei! Har du lyst til å være med å utvikle Telemark i en ny tid? Ved landbruksavdelingen har vi to ledige stillinger! Rådgiver/seniorrådgiver næringsutvikling ID471 Vi søker en pådriver for næringsutvikling og samfunnsutvikling, med spesiell vekt på skogbruksfaglige område innen trebruk, energi og planlegging. Rådgiver/seniorrådgiver areal og samfunnsutvikling ID472 Vi søker en som er god på dialog med kommunene, informasjon og politikkutforming, og som skal jobbe med regionalt planarbeid, kommuneplanlegging, analyse og statistikk. Full utlysningstekst finner dere på Landbruksdirektør Helge Nymoen, / , og underdirektør Marita Bruun, / kan kontaktes for mer informasjon om stillingene. Vi ber om elektroniske søknader via Søknadsfrist: Natur og viten as 19 dager i Kenya og Tanzania Nairobi, Lake Manyara, Serengeti, Ngorongoro, Tarangire, Aberdares, Samburu, Lake Nakuru, Masai Mara Scenery Adventures Limited er en norsk-kenyansk turoperatør som spesialiserer seg på å tilby ferdige og skreddersydde opplevelsespakker i Kenya, Tanzania og Uganda. Vi tilbyr bilutleie, med og uten sjåfør, booking av fly og hotell, konferanser og planlegging og gjennomføring av forretnings- og fagreiser. Scenery Adventures Limited tar deg med på bryllupsreise, familiereise, på bade- eller sykkelferie, på fjellvandring og bysafari. Jule- og nyttårssafari, sommerferie kr for to voksne kr for to voksne og to barn i høgsesong. Forbehold om prisendringer og minst fem deltakere. Vi tar deg med på tur i slummen eller på beøk hos en fairtradefarm som produserer roser, til en te- eller kaffeplantasje (norsk) (engelsk) info@sceneryadventures.co.ke Design og foto: Natur og viten as naturviteren 19

20 / Nr feltarbeid blir faglitterær bok Anna Blix (28) er nyutdannet biolog fra Universitetet i Oslo med masteravhandling om sauens effekt på det norske landskapet. Nylig fikk hun bokstipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for å skrive bok om sau. tekst christine kristoffersen foto Helga Bårdsdatter Kristiansen Hvorfor vil du skrive ei bok om sau? Jeg har lyst til å skrive ei bok som får folk til å forstå mer. Sauen er vår eldste venn etter hunden. Den ble domestisert for år siden. Det har vært en stor endring i det norske landbruket de siste hundre årene, og sauen er en viktig del av den historien. Sauen er mitt case for å forstå det. Og alle har jo et forhold til sau. Samtidig har jeg lyst til å skrive ei bok som får biologer til å interessere seg mer for samfunnet rundt seg. Mange naturvitere tenker at politikk ikke er noe for dem. Men de lever jo i samfunnet de også, selv om mange prøver å bare være ute i skogen. Hva handler masteroppgaven din om? Jeg har skrevet oppgave om hvordan sau bruker habitatet sitt i fjellet og hvordan denne bruken påvirker hvor mye ulike plantegrupper vokser i løpet av sommeren, avhengig av sauenes tetthet, altså hvor mange dyr det er per kvadratkilometer. Hvert år slippes omtrent to millioner sauer på utmarksbeite i Norge. Sauene trasker rundt og spiser seg feite i fjellområder der vi ikke kan dyrke planter vi kan spise selv. Men man har ikke hatt så stor kunnskap om hvordan sauer påvirker fjelløkosystemet. I løpet av ti år har forskningsprosjektet jeg er knyttet til sett på nettopp dette. Det har man g jort ved å ha ulike tettheter av sau på beite i store inng jerdinger i fjellet hver eneste sommer i løpet av prosjektperioden. Hvordan var det å g jøre feltarbeid? Veilderen min kjørte meg til fjells sommeren 2011 og installerte meg på en seter uten strøm og vann, med 70 sauer fordelt på noen store inng jerdinger. Der var jeg, stort sett alene, i fem uker. Etter det fikk jeg bil og flyttet til et sted med vann og strøm. På det nye stedet ble jeg i fire uker til. Alene på fjellet det var en opplevelse som gikk fra ganske skummel til helt fantastisk. Den første natta på seteren var nemlig forferdelig. Jeg hadde ikke engang hunden min med meg, og jeg følte meg helt alene i verden. Men uroen over ensomheten og om jeg kom til å klare den store oppgaven med å observere sauene gikk fort over. Man sover nemlig veldig godt av å gå ute i frisk fjelluft hver dag. Nydelige små fjellblomster, sinte lemen, majestetiske rovfugler og en røyskattunge som hoppet nysg jerrig rundt meg i flere minutter var fine avbrytelser i den daglige observasjonen av sauenes habitatbruk. MYE NATUR: I løpet av sommeren med feltarbeid trasket jeg over 700 kilometer innenfor inng jerdingene på 2,7 kvadratkilometer. Men det ble en våt sommer. Det regnet i åtte av ni uker! forteller Blix. ALLRIGHTE DYR: Feltarbeidet mitt var å følge sauene i de ulike innhegningene, og hver dag registrere hvilken vegetasjonstype de befant seg i, og om de beitet eller g jorde andre ting. Hvordan var været eller temperaturen akkurat da? 20 naturviteren