STUDIEÅR 09/12. Studiehefte. Bachelor Faglærerutdanning for tospråklige

Transkript

1 STUDIEÅR 09/12 Studiehefte Bachelor Faglærerutdanning for tospråklige

2 2

3 Velkommen som student ved faglærerutdanning for tospråklige. Faglærerutdanning for tospråklige er en profesjonsutdanning der du blir kvalifisert for læreryrket. Du kan undervise på grunnskolens barne- og ungdomstrinn avhengig av hvilke fag du har i utdanningen og hvilket omfang de har. Den gode og kvalifiserte lærer må ha en allsidig kompetanse for å fylle sin oppgave som lærer. Den utdanningen du nå har startet på skal gi faglige og pedagogiske kunnskaper, praktisk opplæring og samtidig fremme personlig utvikling og yrkesetisk kompetanse. Lærerutdanning er krevende og forutsetter målrettet innsats fra den enkelte student for at utdanningens mål skal nås. Det hevdes at ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. Dette studieheftet gir deg informasjon om faglærerutdanning for tospråklige. Første del av heftet inneholder generell informasjon om studiet. I andre del finner du studieplan for bachelor - faglærerutdanning for tospråklige. Tredje del inneholder fagplaner for pedagogikk generell, matematikk og KRL. Fjerde del er plan for praksisopplæringen. Fagplaner for andre deler av studiet vil du bli gjort kjent med senere. Fagplanene utgjør kontrakten mellom student og høgskole. Fagplanene bygger på studieplan for bachelor - faglærerutdanning for tospråklige. Dette studieheftet inneholder informasjon til studenter som begynner på faglærerutdanning for tospråklige høsten Vi ønsker deg lykke til med studiene og håper på et godt samarbeid. "En god lærer kan sitt stoff, og vet hvordan det skal formidles for å vekke nysgjerrighet, tenne interesse og gi respekt for faget. Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesser består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer (Kunnskapsløftet 2006, s. 12) Hamar august 2009 Erik Kristiansen Studieleder faglærerutdanning for tospråklige 3

4 4

5 INNHOLD 1 GENERELT OM STUDIET Lærerutdanning, studieplaner og fagplaner Å være lærer Å være lærerstudent Vurdering og eksamen Underveisevaluering Bruk av Fronter Innpassing og fritak Stipend Informasjon og kontaktpersoner STUDIEPLAN FAGPLANER PEDAGOGIKK GENERELL MATEMATIKK KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGEN

6 6

7 1 GENERELT OM STUDIET 1.1 Lærerutdanning, studieplaner og fagplaner Høgskolen i Hedmark har mange lærerutdanninger. Det er førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, faglærerutdanning i kroppsøving, praktisk pedagogisk utdanning for de som allerede har en fag eller yrkesutdanning og faglærerutdanning for tospråklige. Høgskolens avdeling på Hamar tilbyr tre masterutdanninger som kan være av interesse for lærerstudenter; Master i tilpasset opplæring, Master i kultur og språkfagenes didaktikk og Master i språk kultur og digital kommunikasjon. Dette studieheftet gjelder faglærerutdanning for tospråklige. Studieplan danner grunnlaget for studiet. Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet fagplaner som konkretiserer det faglige innholdet, beskriver organiseringen av studiet, informerer om studieformer og vurderingsformer, fastsetter obligatoriske arbeidskrav og angir pensumlitteratur. 1.2 Å være lærer Rammeplanen understreker at den kvalifiserte lærer må ha en allsidig kompetanse. Uten en slik allsidig faglig bakgrunn kan ikke læreren fylle rollen som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator. Læreren må for det første ha en solid faglig kompetanse. For det andre har den dyktige lærer en didaktisk kompetanse med innsikt i elevenes læreforutsetninger, arbeidsmåter, bruk av læremidler og evalueringsformer. Læreryrket krever også sosial kompetanse både for å kunne gi omsorg til den enkelte elev og for å kunne samarbeid med foresatte og kolleger. Skolen er en institusjon i endring og læreren trenger endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. Til slutt nevner rammeplanen behovet for yrkesetisk kompetanse. Læreren vil ofte komme opp i etiske dilemmaer som avkrever ansvarlighet. De fem kompetanseområdene er alle deler av lærerens mangfoldige yrkeskunnskap. De skal gjøre læreren i stand til å handle og reflektere over sine handlinger, vurdere kvaliteten på opplæringen og selv bidra med sin kompetanse i et kollegialt fellesskap. Gjennom fagstudier og praksisopplæring skal utdanningen hjelpe studentene til å bli dyktige og kyndige lærere med god kompetanse innenfor alle disse områdene. 1.3 Å være lærerstudent Gjennom studiet vil du måtte samarbeide med faglærere, praksislærere, medstudenter og elever i praksisskolene. Det kreves at du arbeider selvstending og tar ansvar for ditt studium. Det er du som student som må studere, undervisning og veiledning er støttefunksjoner i studiet. Det er viktig å stå i en prosess hvor du påvirker og blir påvirket. Faglærerutdanning er samlingsbasert og nettstøttet. Det er obligatorisk frammøte til samlingene. 7

8 1.4 Vurdering og eksamen Evaluerings- og eksamensordningene er beskrevet i fagplanene. Av fagplanene vil det framgå hvilke særskilte arbeidskrav som må gjennomføres. Obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk frammøte må være oppfylt for at en skal ha rett til å gå opp til eksamen. Det er mer informasjon om eksamensreglementet i informasjonsheftet Verdt å vite. Du har tilgang til Forskrift om eksamen fra studentweb. I forskriften finner du opplysninger om studierett, retten til å gå opp til eksamen, oppmelding til eksamen, eksamen under særlige vilkår, bruk av hjelpemidler, reaksjoner ved fusk, karaktersystemet, sensur, retningslinjer for klage over karakterer m.m. I tillegg til faglig vurdering vurderes studentene også løpende om de er skikket til læreryrket. Det er en egen Forskrift om skikkethetsvurdering som følger som vedlegg til dette heftet. 1.5 Underveisevaluering Underveisevalueringer er evaluering av undervisningen/læreprosessen midtveis i et semester. Hensikten med underveisevalueringen er å forbedre kvaliteten på undervisningen/læreprosessen. Underveisevalueringen skal gjennomføres en gang hvert semester. Den kan foregå som en samtale mellom studentene og faglærer og skal dokumenteres skriftlig. Ansvar for gjennomføring av underveisevalueringer påhviler i like stor grad studentene som faglærer. Studentgruppens tillitsvalgte og faglærer samarbeider om gjennomføringen. Det er utarbeidet en egen rutinebeskrivelse og et eget skjema for underveisevalueringer (P05). 1.6 Bruk av Fronter Fronter er høgskolens datasystem for nettbasert undervisning og intern informasjonsutveksling. Fronter er et viktig verktøy i studiet og har flere funksjoner som du som student vil ha nytte av. Ikke minst vil det bli brukt til å gi informasjon fra dine faglærere om planer, oppgaver, forberedelser til forelesninger, innleveringer m.m. Studieleder og studieadministrasjonen vil også benytte seg av Fronter når de skal informere, Det er viktig at du lærer deg dette verktøyet, og lager deg rutiner hvor du daglig sjekker Fronter. Det er studentenes eget ansvar å holde seg informert via Fronter. Det vil bli gitt opplæring i bruk av Fronter ved studiestart. Du har fått tildelt en egen e-postadresse fra høgskole. Det er den e-posten studieleder, faglærere og studieadministrasjon vil bruke for å nå deg personlig. Denne e-posten må du sjekke jevnlig. 1.7 Innpassing og fritak Studenter som allerede har godkjent utdanning fra høgskole/universitet kan søke om å få tidligere studier innpasset og få fritak for deler av utdanningen. En slik søknad må inneholde opplysninger om studiet og kopi av karakterutskrift må legges ved. Dersom fagdidaktikk og praksis ikke har vært inkludert i studiet vil du måtte skrive en fagdidaktisk oppgave og gjennomføre to uker praksis knyttet til faget. For godkjenning av eventuell utenlandsk lærerutdanning se følgende lenke: 8

9 1.8 Stipend Det vil være mulig for minoritetsspråklige lærere å søke om stipend for utdanning som gir formell kompetanse for undervisning i skolen. Dette vil blant annet gjelde faglærerutdanning for tospråklige. Du vil finne mer informasjon på lenken nedenfor. Informasjonen der dreier seg om året Det vil komme mer informasjon om 2010 senere. Lenke til informasjon om stipend: Informasjon og kontaktpersoner På høgskolens og avdelingens hjemmesider vil du finne aktuell og nyttig informasjon. Det er ikke nok at høgskolen informerer, den enkelte student har også et ansvar for å holde seg informert. All informasjon som er gjort kjent i brosjyrer, på studentweb, ved oppslag, på Fronter eller høgskolens hjemmesider anses å være meddelt deg personlig. Din egen studentmail må du sjekke hver dag. Faglærere Faglærere vil kunne svare på spørsmål og veilede deg i forhold til ditt faglige arbeid. Studieadministrasjon Tilgang til Fronter, studieveiledning, timeplan, godkjenning av utdanningsplan, studentweb, fagvalg, innpassing, permisjoner, overføring til annen skole Hilde Brustad, tlf , hilde.brustad@hihm.no Om eksamen, oppmelding, klager, sensur Milli Olsen, tlf , milli.olsen@hihm.no Studentkort, studielån Resepsjonen i hallen, tlf Praksiskontoret Alle spørsmål vedrørende organisering av praksis Mari L. Flagstad, tlf , mari.flagstad@hihm.no Studieleder Studieleder har det faglige ansvaret for utdanningen Erik Kristiansen, tlf , erik.kristiansen@lue.hihm.no 9

10 2 STUDIEPLAN 10

11 Studieplan Bachelor faglærerutdanning for tospråklige 180 STUDIEPOENG Godkjent: September 2005 Revidert mars

12 1. Innledning Om Høgskolesamarbeidet i Norge Ni høgskoler har gått sammen om å utvikle en modell for en 3-årig bachelor fagutdanning for tospråklige lærere. Sammen har disse ni, Høgskolen i Agder (HiA), Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskolen Hedmark (HH), Høgskolen i Oslo (HiO), Høgskolen i Nesna (HiNe), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH), Høgskolen i Østfold (HiØ) og Høgskolen i Vestfold (HiVe), mottatt prosjektmidler fra Utdannings- og forskningsdepartementet til å utvikle og igangsette dette studiet i samarbeid. Høgskolene utgjør et utdanningsnettverk som i denne sammenheng betegnes som Høgskolesamarbeidet i Norge (HiNo). HiHm står som prosjektansvarlig og har koordineringsansvaret innen HiNo. Bakgrunnen og behovet for studiet Det er og et klart og stort behov for å legge til rette for og forbedre minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner. Mange undersøkelser viser at norske elever, og spesielt minoritetsspråklige elever, kommer til kort i forhold til skolens og samfunnets krav til kunnskaper og kompetanse for eksempel i realfag og lesing (se bl.a. Bakken 2003, Øzerk 2003). Ved å høyne den faglige og pedagogiske kvaliteten på den tospråklige opplæringa og morsmålsopplæringa vil forbedringspotensialet være enormt. Det er i denne sammenhengen nødvendig å øke lærernes formelle pedagogiske kompetanse og deres kunnskap og forståelse av norsk barnehage og skole, barn, elev, læringssyn og arbeidsmåter i forhold til rammeplaner og læreplaner. Det pågår et omfattende språk-revitaliserings-prosjekt innen det sørsamiske området i Norge, og mangelen på kvalifiserte lærere i sørsamisk vil bli et stadig økende behov i årene som kommer. Et slikt studietilbud er tenkt inkludert i dette bachelorstudiet. Alle de samarbeidende høgskolene har eller har hatt ulike studietilbud til tospråklige lærere/morsmålslærere. Og de ser at et tettere samarbeid innenfor dette feltet er nødvendig. Det er umulig for én høgskole alene å dekke den nødvendige faglige bredde som et bachelortilbud krever. Erfaringene så langt viser og at målgruppa blir for lita og for geografisk spredt. Tanken bak etableringen av HiNo er å gi et bedre samlet tilbud til alle tospråklige lærere/morsmålslærere og tospråklige assistenter i Norge. Ved å benytte erfaringer fra tidligere gjennomførte studier i bl.a. pedagogikk for morsmålslærere, PPU-tilbud for morsmålslærere, skolekunnskap og migrasjonspedagogikk, vil utdanningstilbudet for denne målgruppen kunne bli mer enhetlig. 2. Mål for studiet Studiet tar utgangspunkt i de grunnleggende verdier som er nedfelt i Lov om grunnskolen og Lov om barnehager og i gjeldende læreplanverk og rammeplan for grunnskole og barnehage. Gjennom studiet skal studentene utvikle: - Faglig kompetanse: Kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med barn og ungdom i barnehage og grunnskole, kunnskap om ulike teorier og teorier innenfor og på tvers av relevante fagområder 12

13 - Didaktisk kompetanse: Kunnskap om og evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere inkluderende undervisning. - Sosial kompetanse: Forståelse for betydningen av et læringsmiljø preget av samarbeid, gjensidig respekt og gleden over å mestre for alle. Studentene skal utvikle forståelse og evne til samarbeid med barnas hjem, medarbeidere i barnehage/skole og andre samarbeidspartnere. Studentene skal tilegne seg ferdigheter i ledelse og pedagogisk veiledning. - Endrings- og utviklingskompetanse: Evne til å vurdere fagutvikling og samfunnsendringer som har betydning for undervisningen, evne til å initiere og forholde seg til endringer innen egen institusjon (skole/barnehage). - Yrkesetisk kompetanse: Evne til å reflektere over skolens/barnehagens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer i læreryrket. Gjennom studiet skal studentene få styrket sin bevissthet og holdning til egen kulturbakgrunn og sin oppgave som tospråklig og flerkulturell rollemodell og kulturformidler overfor både barn fra egen minoritetsgruppe, fra andre minoritetsgrupper og fra majoritetsgruppen. 3. Målgruppe Studietilbudet retter seg mot tospråklige personer med minoritetsspråklig bakgrunn og er primært rettet mot de som i utgangspunktet ønsker å undervise i og på eget morsmål og på norsk, men ikke i norsk. 4. Opptakskrav Ordinære opptakskrav som generell studiekompetanse og realkompetanse ved opptak til høgskolestudier, gjelder også dette studiet. For opptak på bakgrunn av realkompetanse, er krav om engelskkunnskaper ikke relevant, siden studiet ikke har engelsk pensumlitteratur. 5. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet har et omfang som tilvarer tre år som fulltidsstudium på høgskolenivå. De enkelte fagtilbudene vil bli lagt opp som deltidsstudium med en progresjon tilsvarende 30 studiepoeng fordelt over ett år. Hele studieforløpet kan med andre ord tas over tid innen en ramme på 3 til 6 år som ordinær tidsperiode. 6. Kompetanse Studiet kvalifiserer for bachelorgrad og undervisningskompetanse i morsmål, og som faglærer i det morsmål og det (de) undervisningsfag som inngår i studentens studium. Grunnlag for graden er at studiet er en yrkesrettet utdanning av et omfang på 180 studiepoeng. For de som oppfyller kravene til nødvendig norskkunnskaper, vil det være mulig å utvide kompetansen til allmennlærer eller førskolelærer ved å ta de fagene de mangler i utdanningen som påbygning ut over bachelorgrad. Det er mulig på samme måte og med de samme kravene som til andre lærerutdanninger, å bygge videre på denne utdanningen til en mastergrad. 13

14 7. Informasjonskompetanse Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring. 8. Studiets innhold og oppbygging Studiet inneholder pedagogikk (30 studiepoeng flerkulkturell pedagogikk + 30 studiepoeng generelle pedagogikk) og morsmål (30 studiepoeng språk og tekst + 30 studiepoeng i morsmålsdidaktikk). I tillegg inngår det 60 studiepoeng, alternativt poeng, i ett eller flere fag/fagområder. Aktuelle morsmål som HiNorge vil kunne tilby er: Urdu Tyrkisk Arabisk Vietnamesisk Kurdisk Somali Russisk Sørsamisk Aktuelle fag/fagområdet som kan tilbys: KRL Matematikk Natur- og miljøfag Samfunnsfag Kroppsøving Engelsk Praktisk-estetiske fag Fagplanene i de ulike pedagogikk- og fagtilbudene vil ta utgangspunkt i høgskolenes ordinære tilbud. Men de vil ha en særskilt innretning som gjør at studiet kan bygge opp under og nyttegjøre seg studentene egne språk og kulturerfaringer dette ut fra et komparativt perspektiv. Studietilbudene lyses ut felles. Den høgskolen innen nettverket som har utarbeidet og godkjent fagplanen for en enkelte fagenhet, står faglig ansvarlig for gjennomføringen. De fagtilbudene som får nok søkere, blir startet. STUDIEMODELLEN - hver enhet er 30 studiepoeng PEDAGOGIKK flerkulturell PEDAGOGIKK generell 14

15 MORSMÅL (alternativt et undervisningsfag hvis studietilbud i morsmål ikke finnes) VALGFRITT FAG SPRÅKDIDAKTIKK (inkl. begynnende lese- og skriveopplæring) VALGFRITT FAG 60 studiepoeng (eller ) er valgfritt innenfor studietilbudets fagkrets. Studentene velger innenfor de studieenhetene som høgskolene gir som tilbud. Tidligere studier vil kunne bli innpasset etter søknad. 9. Organiserings- og arbeidsformer Utdanningen legges opp som en kombinasjon med samlinger og fjernunderundervisning med nettstøtte. Det er en forutsetning for studiedeltakelse at studentene har tilgang til PC og Internett. Studentenes egenaktivitet og selvstudier av pensumlitteratur står sentralt som arbeidsform i studiet. Studentene blir knyttet til den høgskolen de geografisk sogner til. Her vil det gjennomføres samlinger med forelesninger og seminarer. Ulike studieenheter kan ha ulike opplegg når det gjelder hyppighet og omfang av samlinger. Studentene blir inndelt i studiegrupper satt sammen etter fag, geografi eller morsmål. Mellom samlingene vil studentene få oppgaver av ulik karakter som skal besvares. Deler av gruppearbeidet og kommunikasjonen studentene imellom og mellom faglærer student vil skje over internett og ved hjelp av dialogprogram. Studentene kan få tilbud om veiledning på nettet, primært gruppevis men også muligheter for individuell veiledning. Dette vil bli vurdert ut fra den enkeltes studiesituasjon. Det kan også bli aktuelt å etablere et samarbeid mellom høgskolen og studentenes arbeidssted med tanke på individuell veiledning. I tillegg til grupper innen den enkelte studieenhet, kan det bli opprettet dialoggrupper på tvers av høgskolenes grenser. Dette vil være grupper av studenter fra samme språkgruppe. Slik kan disse få et forum for utvikling av tanke og teori rundt sine opplegg, og de får muligheter til sammen å arbeide med det faglige innholdet i studiet i en kontrastiv sammenheng. Studiet omfatter minimum 12 ukers veiledet praksis. Praksisen bør fordeles jevn gjennom hele studieforløpet, vanligvis med 2 uker pr. 30 studiepoeng-enhet. Det henvises for øvrig til egen praksisplan. 10. Internasjonalisering Studieprogrammet kan ha innbygget inntil 120 studiepoeng ved institusjoner i utlandet. Når det gjelder studietilbud i morsmål, kan det bli aktuelt å gjennomføre denne studiemodulen ved universitet/høgskole i utlandet. 11. Avsluttende vurdering 15

16 Den avsluttende vurderingen ved de ulike studieenhetene vil skje på ulike måter. Gjeldende krav om obligatoriske arbeider og avsluttende eksamensordninger kommer fram i den konkrete fagplanen for hver studieenhet. Skikkethetsvurdering av studentene skjer gjennom hele studiet med hjemmel i Lov om universiteter og høgskoler 42b nr. 7 og Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene nr. F

17 3. FAGPLANER 17

18 PEDAGOGIKK GENERELL Emnekode: 2P2GEN22 Emnets navn: Pedagogikk generell Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Læringsmål: Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen. Det skal gi grunnlag for personlig utvikling og vekst for den enkelte student. Lærerutdanningens krav om utvikling av faglig, didaktisk, sosial og yrkesetisk kompetanse, samt kompetanse for endring og utvikling står sentralt i pedagogikkstudiet. Pedagogikkfaget skal bidra til at studentene blir i stand til å legge til rette for god faglig og sosial læring i skolen, og at de kan gi profesjonelle begrunnelser for de didaktiske valgene de vil gjøre som lærere. Hovedemne 1: Læreren, eleven og opplæringen Studentene skal ha kunnskap om og forståelse for hvilken betydning relasjonen mellom lærer - elev og elev elev har, og hvordan læreren kan påvirke relasjonene i en positiv retning ha innsikt og ferdigheter i kommunikasjon for å etablere en god dialog og et godt samarbeid med alle aktørene i skolen tilegne seg grunnleggende didaktisk kunnskap basert på relevant forskning om hva som ser ut til å være viktige betingelser for læring kunne analysere læreplaner og vite hvilken forpliktelse læreren har i forhold til skolens lover og læreplaner kunne analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til å legge til rette for tilpasset opplæring i et inkluderende læringsmiljø ha innsikt i veiledningsteori, kunne gi og motta veiledning Hovedemne 2: Lærerem og eleven i skolen Studentene skal ha kunnskap om og reflektere over hvilke ferdigheter som er nødvendige for å kunne framstå som en tydelig leder i klasserommet ha innsikt i sin egen utøvelse av lærerrollen og kunne vurdere seg selv ut fra forskningsbasert kunnskap om læreren som leder ha kunnskap om og innsikt i de forutsetningene som er nødvendig for å utvikle gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever, og bruke denne innsikten til å legge til rette for tilpasset opplæring 18

19 ha innsikt i hvordan ulike sosialiseringsfaktorer får konsekvenser for læringsmiljøet og det sosiale fellesskapet mellom elever få forståelse for og kunnskap om utviklingen av tilpasset opplæring som et overordnet begrep i norsk skole analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til å legge til rette et inkluderende læringsmiljø, også for elever med behov for spesialundervisning ha kjennskap til prinsipper for elevvurdering og kunne reflektere over ulike former for vurdering kunne analysere læreplaner, vite hvilken forpliktelse læreren har i forhold til skolens lover og læreplaner og ha kunnskapsgrunnlag til å utvikle skolens egne læreplaner Hovedemne 3: Skolen, læreren og eleven i samfunnet Studentene skal kunne forstå endringer i lærerrollen og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv og kunne analysere hvordan disse rollene endrer seg i takt med endringer i samfunnet ha kunnskap om norsk grunnskole og de historiske forutsetningene for skolen i dagens samfunn få innsikt i de grunnleggende verdier i samfunn og skole, og reflektere over hva som bør bevares og hva som bør endres kunne bearbeide dilemmaer som knytter seg til møtet mellom teori og praksis kunne analysere og vurdere skolen som organisasjon ut fra ulike perspektiver og være rustet til å gå inn i et samarbeid om skolens virksomhet og utviklingsarbeid få kunnskap om og kunne reflektere over forholdet mellom foreldremandat, samfunnsmandat og pedagogisk mandat i skole-hjem samarbeidet ha innsikt og ferdigheter i kommunikasjon for å etablere en god dialog og et godt samarbeid med forelder/foresatte og andre samarbeidspartnere ha innsikt i hvordan ulike sosialiseringsfaktorer får konsekvenser for læringsmiljøet og det sosiale fellesskapet mellom elever ha innsikt i hva det betyr å vokse opp i et flerkulturelt samfunn og hva som kan bidra til å skape fellesskap og kommunikasjon på tvers av forskjeller være bevisst eget og kollegaers fag-, kunnskaps- og læringssyn og forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens eller virksomhetens praksis kjenne til sentrale filosofers pedagogiske tenkning og deres betydning for oppdragelse og læring i dagens skole Innhold: Grunnlaget for faget er de pedagogiske hoveddisiplinene psykologi, sosiologi, filosofi, idéhistorie og didaktikk. Fagstoffet i studiet er fordelt i tre hovedemner. Det første hovedemnet omfatter lærerrollen, mellommenneskelige relasjoner, allmenndidaktikk, veiledning og lærings- og utviklingsteori. Det andre hovedemnet omfatter læringsmiljø, sosialisering, den inkluderende skole og tilpasset opplæring og didaktikk. Det tredje hovedemnet inneholder skolehistorie, skolen som organisasjon, sosialisering og pedagogisk filosofi. 19

20 Fagområdet didaktikk og perspektivet tilpasset opplæring er gjennomgående, og blir tatt opp i de fleste emner med økende krav til innsikt og forståelse. Hovedemne 1: Læreren, eleven og opplæringen Lærerrollen Den gode lærer Lærerrollen i endring Mellommenneskelige relasjoner Samarbeid og samspill Kommunikasjon Relasjonskompetanse Konfliktløsning Didaktikk Å planlegge undervisning didaktiske hovedkategorier Skolens planverk / skolens lovverk Veiledning Praksisveiledning Læring og utvikling Lærings og utviklingsteori Motivasjon Læringsstrategier Innholdet presiseres og gis en endelig utforming i semesterplanene. Hovedemne 2: Lærerem og eleven i skolen Læringsmiljø Sosial systemteori Klasseledelse Eleven som aktør - elevmedvirkning Relasjoner, verdier og normer Mobbing Sosialisering Oppvekstmiljø Ungdomssosiologi Den inkluderende skole tilpasset opplæring Tilpasset opplæring skolehistorisk perspektiv Elevmangfold og differensiering Spesialpedagogikk og elever med spesielle behov Barn og unge i krise Didaktikk 20

21 Innholdet presiseres og gis en endelig utforming i semesterplanene. Hovedemne 3: Skolen, læreren og eleven i samfunnet Norsk skolehistorie Skolen som organisasjon Lovverk og læreplaner Skoleutvikling, skolevurdering, skolekultur Samarbeid hjem skole Sosialisering Flerkulturell pedagogikk Pedagogisk filosofi Pedagogisk idéhistorie Etikk Innholdet presiseres og gis en endelig utforming i semesterplanene. Organisering og arbeidsformer: I arbeidet med fagstoffet skal studentene bruke ulike arbeidsmåter som; individuelt arbeid, arbeid i mindre grupper med og uten lærerveiledning, studentledet / lærerledet seminar og forelesninger. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon. For at studentene skal få trening i arbeidsmåter som de vil trenge i læreryrket, blir det lagt vekt på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere medstudenter. Informasjonsteknologi er et pedagogisk hjelpemiddel som studentene skal benytte i planlegging, undervisning og læring både i utdanningen og senere i læreryrket. Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på IKTs muligheter og begrensninger. Studiet inneholder obligatoriske arbeidskrav som er nevnt under hvert emne. Det er også obligatorisk frammøte til spesielle deler av undervisningsopplegget. Dette blir nærmere presisert i semesterplanene. Studentene bør være oppmerksomme på at ikke alle fagets emner kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum. Vurderingsordning: Hovedemne 1: Læreren, eleven og opplæringen 3 timers individuell skriftlig deleksamen som teller 20 % av endelig karakter i faget. Hovedemne 2: Lærerem og eleven i skolen Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i gruppeoppgaven og pensumlitteratur fra emne 2. Muntlig eksamen i hovedemne 2 bygger samtidig på kunnskaper fra pensum i hovedemne 1. Eksamen teller 40 % av samlet karakter. 21

22 Hovedemne 3: Skolen, læreren og eleven i samfunnet Individuell skriftlig eksamen som omfatter pensum fra alle de tre hovedemner. Eksamen teller 40 % av samlet karakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap PENSUMLITTERATUR PEDAGOGIKK 30 STUDIEPOENG Hovedemne 1 (Høst 09) Engelsen, B. U. (2006). Kan læring planlegges?: Arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 5, 7, 9, 10) Gjøsund, P., & Huseby, R. (2009). To eller flere: Basiskunnskaper i gruppepsykologi (3. utg.). Oslo: Damm. (Kap. 2, 4-9) Handal, G., & Lauvås, P. (1999). På egne vilkår: En strategi for veiledning med lærere. Oslo: Cappelen akademisk (Kap. 1, 2, 3, 5) Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 1, 2, 7,8,10,11, 15-18) Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør: Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforl. (s , og ) Turmo, A., & Elstad, E. (Red.), (2006). Læringsstrategier: Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforl. (Kap.1, s og kap.2, s.27-50) Tveiten, S. (2008). Veiledning: Mer enn ord (3. utg.). Oslo: Fagbokforl. (Metodekapittel) Referanselitteratur: Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (midl. utg.). Oslo: Utdanningsdirektoratet. (Tilgjengelig også elektronisk på kapsloeftet/kunnskapsloftet_midlertidig_utgave_2006_tekstdel.pdf ) Opplæringslova, LOV (2008). Lokalisert 5. mai 2009, på Lovdata. Hovedemne 2: (vår 10) Engelsen, B. U. (2006). Kan læring planlegges?: Arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 4, 6, og 8) Berg, N. B. J. (2005). Elev og menneske: Psykisk helse i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap.1-3, 44 sider) 22

23 Fauske, H., & Øia, T. (2003). Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forl. (kap.7, 48 sider) Tveiten, S. (2008). Veiledning: Mer enn ord (3. utg.). Oslo: Fagbokforl. (kap.3, metoder) Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap.3,4,(5),6 og 14) Jensen, R. (2006). Tilpasset opplæring i en lærende skole: Om utvikling av læringsmiljøet. Stjørdal: Læringsforl. (kap.1 og kap.4-5, 74 sider) Klette, K. (2004). Lærerstyrt kateterundervisning fremdeles dominerende? Aktivitets- og arbeidsreformer i norske klasserom etter Reform 97. I K. Klette (Red.), Fag og arbeidsmåter i endring?: Tidsbilder fra norsk grunnskole (s ). Oslo: Universitetsforl. Limstrand, K., & Sjøbakken, O. J. (2004). Elevsamtalen i demokratiet ånd? I P. Arneberg, J. H. Kjærre, & B. Overland (Red.), Samtalen i skolen (s ). [Oslo]: Damm. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør: Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforl. (s ) Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal akademisk. (s ) Roland, E., & Vaaland, G. S. (2003). Zero, SAFs program mot mobbing: Lærerveiledning. Stavanger: Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger. Strømstad, M. (2004). Inkluderende skole - hva er det? I K. J. Solstad & T. O. Engen (Red.), En likeverdig skole for alle?: Om enhet og mangfold i grunnskolen (s ). Oslo: Universitetsforl. Utdannings- og forskningsdepartementet. (2004). Veiledning om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring: Regelverk, prosedyrer og prosesser. Lokalisert på Referanselitteratur: Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (midl. utg.). Oslo: Utdanningsdirektoratet. Tilgjengelig også elektronisk på kapsloeftet/kunnskapsloftet_midlertidig_utgave_2006_tekstdel.pdf Opplæringslova, LOV (2008). Lokalisert 5. mai 2009, på Lovdata. Hovedemne 3: (vår 11) Baune, T. A. (2007). Den skal tidlig krøkes: Skolen i historisk perspektiv (Rev. utg.). [Oslo]: Cappelen akademisk. Bergem, T. (1998). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Ad notam Gyldendal. (Kap. 1, 2 og 3) Monsen, L., Overland, B., & Bjørnsrud, H. (Red.), (2006). Utdanning for utvikling av skolen. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1-4 og 7) 23