Skolelederen. Vi satser på en revitalisering av Kunnskapsløftet. Nr. 10 desember 2013 Fagblad for skoleledelse

Transkript

1 Skolelederen Nr. 10 desember 2013 Fagblad for skoleledelse Vi satser på en revitalisering av Kunnskapsløftet s 8: Lord Puttnam engelsk lord med synspunkter på og kunnskap om skole s 12: Utfordringer i en flerkulturell skole s. 8 s. 12 s.20 s 20: Dronning Sonjas skolepris til Porsgrunn videregående skole

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Lederen er kulturbygger nr 1 4 Skolelederens favoritter 5 Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte 6 Vi har klasserom fulle med teknologi, muligheter og utfordringer. Professor Rune Krumsvik fra Universitetet i Bergen redegjorde for funn i Smil-undersøkelsen på konferansen Skolen i digital utvikling. Vi må få til en mer fantasifull undervisning! 8 Vi har møtt den kjente filmskaperen Lord David Puttnam som har et brennende engasjement i forhold til undervisning og teknologi. s 8: Det brukes ekstraordinært mye tid på ting som ikke fanger elevenes interesse. Har du først fanget interessen, har du mye å bygge på! sier Puttnam. Ingen nye skolereformer i sikte 12 Vi vil revitalisere Kunnskapsløftet. Det skal brukes tid og ressurser på ting som er viktig for læring, sier kunnskapsministeren. Utfordringer i en flerkulturell skole 14 Mangfold og mestring (NOU 2010:7) konkluderte med at det på alle nivå var behov for mer kunnskap om en flerkulturelt sammensatt elevmasse. Vi må tillegge det flerkulturelle verdi, sier universitetslektor Janne T. Scheie. Gjennomsnittlig og stabilt elever fra 65 land, hvorav 34 er OECD-land, deltok i PISA-studien i Fra Norge deltok nesten 4700 elever fra 198 skoler. Har du oversikt over nasjonale sentre? 18 s 12: Vi kunne ha gjort en bemerkning om at ministeren velger sitt lesestoff med omhu, men må nok innrømme at bildet er arrangert Mangfold er en berikelse 20 Dronning Sonjas skolepris tildeles en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering på en fremragende måte. I år ble prisen tildelt Porsgrunn videregående skole. Med fokus på fysisk aktivitet 22 Laudal skole i Marnardal har bestemt seg for å ta helsedirektoratet sine anbefalinger om 60 min. fysisk aktivitet daglig på alvor. Spørrespalten 26 Denne gang er det spørsmål om skoleledere med undervisningsplikt. s 20: Her blir dronningen tatt i mot på Porsgrunn videregående skole. / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Selv om ny regjering allerede har erfart at det å gi løfter i valgkamp er langt enklere enn å gjennomføre, vil nok den sørge for at skolepolitikken i større grad får innslag av hva Høyre mener skal til for å bedre norsk skole. Ikke mindre trykk blir nok lagt på dette etter at PISA-resultatene, som ble presentert 3. desember, viser at så langt har ikke den «medisinen» som ble foreskrevet av foregående regjering gitt ønsket effekt. Jeg håper at ny regjering har flere svar på hva som skal til enn mer etter- og videreutdanning. Større læringstrykk, høyere forventninger og tettere oppfølging i lærerutdanningen, er også viktige elementer. Ingen skal beskylde forrige regjering for ikke å ha søkt svar på hva som skal til for å heve kvaliteten på opplæringen; mye god forskning bekrefter blant annet det. Råd, anbefalinger og forslag til tiltak fra ulike aktører og fagmiljøer har heller ikke vært mangelvare de senere årene. Men det er en utfordring at avstanden fra der politikken utformes til den enkelte elev, er veldig stor. På vei frem til eleven skal de politiske føringene tolkes og forstås på ulike nivå før de endelig skal omsettes til praktisk handling og forhåpentligvis gi bedre læring i klasserommet. Et dilemma er det også at lederne, som skal iverksette og innfri forventningene, ikke opplever å ha tilstrekkelig handlingsrom til å kunne ta de nødvendige grep. For mange er redusert frihet til å disponere tilgjengelige ressurser et stort problem. Dette er et av kjernepunktene i de pågående særavtaleforhandlingene om arbeidstid i skolen. Det bedrer heller ikke ledernes handlingsrom at tilgangen til nødvendige ressurser stadig settes under press på grunn av dårlig kommuneøkonomi! Budsjettdiskusjoner pågår nå i kommuner og fylkeskommuner rundt om i landet. Til tross for stadige forsikringer fra regjeringshold om at humankapitalen er landets viktigste ressurs, og at det skal satses på kunnskap, er det dessverre ikke slik mange ledere i oppvekst- og opplæringssektoren opplever situasjonen akkurat nå. I stedet for diskusjon om hvor ressurser skal settes inn, går diskusjonene på hvor en skal skjære ned. Og til tross for at forskning viser at tidlig innsats er avgjørende for barn og unges faglige og sosiale utvikling, ser vi at både barnehager og barneskoler utsettes for smertefulle kutt som ytterligere reduserer lederens mulighet til å disponere ressurser slik de gir best effekt. Også på fylkeskommunenivå er sparekniven tatt frem og mange rektorer må forberede elever og ansatte på omstillinger som nok ikke oppleves verken som læringsfremmende eller personalvennlige. Det vil kreve både kunnskap, kreativitet og gode lederegenskaper å finne løsninger og sikre forankring og oppslutning om de valgte beslutninger. Å være kreativ og finne løsninger på utfordringer er en viktig lederegenskap. Det gjelder i her og nå-situasjoner, men også på lengre sikt. Ikke minst gjelder det for ledere med ansvar for både å ivareta barn og unge i dag, og samtidig forberede dem på ta aktiv del i utvikling av morgendagens samfunns- og arbeidsliv. Nettopp dette var tema da Nordisk Råd inviterte til konferansen «Når jeg bliver stor» i København i november. Konferansen og magasinet med samme navn er del av Nordisk Råds program «Holdbar Nordisk Velferd» der formålet er å søke nye løsninger på fremtidens velferd. Næringslivsledere, politikere, forskere og skolepraktikere fra de nordiske landene bidro i debatter og ved å presentere inspirerende eksempler på entreprenørskapsarbeid på grunnskolenivå i Norden. Blant annet ble vi kjent med tre ulike norske skoler som på spennende måter integrerte entreprenørskap i skolenes virksomhet. Og selv om tilnærmingen til entreprenørskap varierte var det likevel bred enighet om en ting; ledelsens engasjement og kunnskap var avgjørende for å lykkes! Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Skjeve tårn Det gjentas stadig, og det er grunn til å minne om det, at Programme for International Student Assessment (PISA), ikke måler alt i norsk skole. Det måler tilstanden i tre fagområder og holdninger til fagene. Den inneholder også spørsmål om læringsmiljø og skole ledelse (se omtale s 16). Det er viktig å merke seg at PISA heller ikke måler pensum, men elevenes evne til å bruke kunnskaper og erfaringer i de tre fagområdene. Det går på slike ting som å finne fram til relevant informasjon, forstå og tolke, reflektere og vurdere, tenke kritisk, analysere og resonnere og trekke konklusjoner og begrunne for og imot. Dette er vel ferdigheter vi gjerne ønsker at elevene våre skal ha. Likevel kan vi ikke innrette alt som skal skje i norsk skole ut i fra PISA. Generell del av læreplanen er fortsatt viktig og vi må holde fast på at estetiske fag er viktig for et helhetlig perspektiv. Om det ikke sier alt, kan vi ikke komme bort i fra at det sier noe vesentlig om norske elevers kunnskaper og holdninger på disse områdene. Velstandsutvikling og global konkurranse vil avhenge av at vi henger med i realfag. Det er land og regioner som skårer vanvittig mye høyere enn oss i disse fagdisiplinene. Gjennomsnittet i PISA ble i sin tid satt til en poengskår på 500 med litt variasjon i forhold til fag og år. Ser vi på Shanghai (Kina) og Singapore ligger de på en skåre på henholdsvis 613 og 573 i matematikk, Norge ligger på 489. Det er altså en differanse på 124 (84). De som har greie på det sier at et skoleår tilsvarer rundt poeng. Her snakker vi altså om at 15-åringer i Shanghai gjennomsnittlig ligger 3 skoleår foran 15-åringer i Norge i matematikk. I noen asiatiske land, for eksempel Vietnam, satser foreldrene 30 % av sin lønn for å sikre sine barn en utdanning. Gjerne ved utenlandske universitet. Like mye som amerikanske foreldre bruker på bil, bensin og TV. I en global økonomi og konkurransesituasjon kan en slik vilje til å ofre noe for utdanning føre til store endringer. Vi har selvsagt ikke noe ønske om å kopiere disse landene. Her ofres mye, for mye, vil nok mange hevde. Demokratiforståelse og relasjoner er viktig for en sunn menneskelig utvikling og vi kan ikke skape barn som ser utdanning som en dyd av nødvendighet i et overflodssamfunn. Skolen speiler nå tross alt samfunnet. Det er spennende å se hvor langt vi kan strekke strikken i forhold til å oppmuntre elever til å yte maksimalt før det blir for mye stress og det går ut over psykisk helse. Her er mye som skal balanseres og vektes, og perspektivet er større enn PISA. Lederen er kultur Lederen er kulturbygger nummer én i virksomheten. Lederen må gå i spissen for å utvikle et godt arbeidsmiljø som fremmer nærvær og er inkluderende. At lederen er bevisst rollen sin, er helt avgjørende i IA-arbeidet, mener Gunn Marit Helgesen, leder i KS. Tekst: Gerd Vidje Og hun har mer på hjertet: Forankringen av IA-arbeidet hos lederen må være på plass. Lederen må kjenne medarbeiderne sine, lytte til dem og se dem både som fagfolk og som hele mennesker. Lederen må følge med på hvordan medarbeiderne har det, se hva som skaper arbeidsglede og hva som er belastende. I dagens arbeidshverdag er det å ha fokus på forebyggende arbeid viktigere enn noensinne. Systematisk HMSarbeid er en selvfølge. Det fremmer nærværet, sier hun. Tilrettelegging av arbeidet Helgesen fremhever tilrettelegging av arbeid som et stort lederansvar. Det 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Kari Gunnhild Haukdal stilling Rektor skole Berkåk skole/rennebu ungdomsskole skoleslag/elevtall 1-10skole med 214 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Som rektor i en liten kommune må man være interessert i det som skjer skolefaglig på nasjonalt nivå og på det nyeste innen skoleforskning. En må kunne formidle det som er aktuelt ut fra skolens ståsted på en slik måte at det motiverer de ansatte til ønsket utvikling av skolens praksis. Det trengs å vise tillit og respekt for de du skal lede samtidig med at du gir konkrete tilbakemeldinger og stiller krav. Kveldshimmel (foto: T. Smedstad) bygger nummer én Leder i KS, Gunn Marit Helgesen er helt nødvendig i sykefraværsarbeidet, selv om det kan være krevende å tilrettelegge i yrker som har store belastninger. God dialog mellom leder og medarbeider er avgjørende for å vurdere muligheter for tilrettelegging og alternativt arbeid. Kommunene er gode til å tilby arbeidsutprøving ved redusert funksjonsevne, og tilrettelegging av arbeidet eller arbeidssituasjonen er ofte aktuelt. I fare for å gjenta meg selv: Lederen som kulturbygger er viktig i denne situasjonen også. Det handler om å spre forståelsen av mangfold blant medarbeiderne i virksomheten, at vi mennesker er forskjellige, at vi har ulike behov ut fra hvem vi er og hvilke fase i livet vi er i. Tillitsvalgte er også en viktig kulturbygger og døråpner i dette arbeidet. Gullet i virksomheten Vi har behov for hoder og hender og seniorene er gullet i virksomheten. Derfor må lederen verdsette seniorene og deres kunnskap og erfaring. Ikke minst må det vises ved å bruke seniorene som mentorer, gi dem faglig påfyll og utfordringer i arbeidet. Seniorer som kan og vil arbeide skal ikke være usikre på om de er ønsket på arbeidsplassen. Lederens oppgave er å motivere til videre innsats. Seniorenes erfaring og kunnskap gjennom et langt yrkesliv kompenserer for ungdommens fortrinn. Støttespillere i IA-arbeidet Det partssammensatte samarbeidet i det inkluderende arbeidet spiller stor rolle og må være på plass for å få til et konstruktivt IA-arbeid. At ledere og de ansattes representanter, tillitsvalgte og verneombud, sitter ved samme bord og jobber mot felles mål er avgjørende. Det handler også om å utvikle felles holdninger og kultur. Så kobler man på eksterne aktører, som for eksempel NAV, når det er behov for det. Sier KS-lederen. Det er viktig å bli kjent med sin skoles kultur og finne fram til gode måter å samarbeide på. Gjennom dialog med den enkelte og drøftinger i plenum skapes eierforhold til utviklingsarbeidet. Å evne å legge til rette for refleksjon og deling av god praksis er nødvendig for å få en skole som utvikler seg mot en felles visjon. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Still spørsmål til skolens praksis og vær åpen for det som mer erfarne lærere formidler. Vær godt forberedt til timene, men ikke la dine planer bli en tvangstrøye. Det du gjennomfører må skje i et samspill mellom deg, lærestoffet og eleven. Ta kontrollen i klasserommet ved ditt nærvær før elevene slippes inn. Vær konsekvent og tydelig. Husk at humor er energigivende og skaper en positiv atmosfære for læring. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Min favorittlærer skaper gode relasjoner til sine elever og evner å se potensialet hos den enkelte. Han/hun legger til rette for at elevene deltar aktivt i egen læringsprosess med den enkeltes ståsted som utgangspunkt. Min favorittlærer evner å skape respekt for den enkelte i klassefellesskapet. Han/hun er en tydelig leder av læringsarbeidet i klassen og er god på å gi alle gode mestringsopplevelser. Han/ hun er god på å variere arbeidsmetodene, lærer elevene ulike læringsstrategier og gir åpne oppgaver hvor elevens kreative evner utfordres. Min favorittlærer deltar aktivt og konstruktivt på møtearenaer med andre lærere og er god på kommunikasjon med heimen og skaper et godt samarbeidsklima heim/skole. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Jeg blir møtt av lærere og medelever på en måte som gir meg følelse av tilhørighet og trygghet. I timene blir jeg utfordret til å yte mitt beste. Jeg får samarbeide med medelever hvor vi hjelper hverandre fram til gode læringsresultat. Det må også være en god porsjon musikk, bevegelse og humor i løpet av dagen. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Noen bøker vekker uro i deg, men du er likevel glad for å ha lest dem. Margaret Skjelbreds bok Gulldronning, perledronning minner oss om at ikke alle barn vokser opp med trygge voksne rundt seg og viser hvordan voksnes svik setter dype spor i barnets personlighetsutvikling. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Jeg er så heldig å være i godt humør det meste av tida. For meg er rytme og driv i musikken et like viktig element som det melodiske. En favoritt her er Paul Simon. Ellers liker jeg godt å lytte til tradjazz og feiende flotte janitsjarmarsjer. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Dette vil være forskjellig alt etter årstiden. I oktober/ november kan det gjerne bli en elggryte med løk, chilli og enerbær. Den serveres med potetmos, brokkoli og tyttebærsyltetøy. Glassene fylles opp med en kraftig italiensk rødvin. Til dessert er karamellpudding en favoritt Skolelederen 5

6 Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring? IKT brukes mye, men bruken er for lite faglig orientert. Tekst: Tormod Smedstad SMIL er en elektronisk undersøkelse hvor intervju med skoleeiere, skoleledere, fylkespolitikere, lærere og Elevorganisasjonen inngår. Det har vært 3 fokusgrupper med elevråd, yrkesfaglærere og KS-prosjektgruppe og et feltarbeid med observasjoner i fagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag. Vi har klasserom fulle med teknologi, muligheter og utfordringer. Professor Rune Krumsvik fra Universitetet i Bergen redegjorde for funn i Smilundersøkelsen på konferansen Skolen i digital utvikling. De skolene som er undersøkt har hatt god tilgang til ikt, men det er vel ikke uventet at noen lærere har kommet mye lenger i sin faglige bruk av IKT enn andre. IKT er mye brukt, men bruken er for lite faglig orientert, sa Krumsvik. Kompetanse Skoleledelse i en digital tidsalder setter nye krav til endringskompetanse. Krumsvik la vekt på at det må være en koherens mellom det som skjer på dette området i departement og direktorat og ned til skoleledelsen. Skoleutvikling handler om godt lederskap på alle nivå. Det er viktig at man har gode implementeringsstrategier og planer for bruk. Lærerens digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte med IKT. Lærerne i undersøkelsen sier de har fått god støtte fra skoleledelsen. Undersøkelsen viser at lærere med kortest og lengst ansiennitet har lavest digital kompetanse. Frem til 49 år har lærerne samme digitale kompetanse; deretter synker den noe med alderen. Lavest digital kompetanse har lærerne med kortest daglig skjermtid. Den digitale kompetansen stiger så blant lærerne med økende skjermtidsbruk, inntil gruppen «10 til 12 timer». Den digitale kompetansen stiger ikke hos lærere med skjermtid utover dette. Det fremkommer klart at det er lærerens digitale kompetanse som er avgjørende for i hvilken grad læreren kan sies å ha god evne til klasseledelse. Lærernes skjermtidsbruk og elevrelasjonen er de nest viktigste for klasseledelse. Utenomfaglig PC-bruk og digital livsstil i klasserommene er selvsagt en utfordring. Høyt læringstrykk, klare læringsmål og tilbakemelding for IKT-bruk er viktig, likeledes læreren som rollemodell. (Det kan være grunn til å minne om at det å fange elevenes oppmerksomhet og konsentrasjon om det faglige også var en utfordring før pc-en dukket opp. Vi minnes at noen har tilbragt enkelte timer med for eksempel å spille bondesjakk ) Krumsvik peker på at underveisvurdering og IKT-bruk må veves sammen, og at digitale læremidler må forankres bedre i underveis- og sluttevaluering. Foreldrebakgrunn og kjønnsforskjeller Det er en klar og systematisk sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og elevens karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen. Det viser seg at denne sammenhengen har mye å si for elevens IKT-bruksmønster. Det er også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og hvor mye skjermtid elevene bruker. Elever med foreldre med laveste utdanningsnivå har mest skjermtid. Det er også klare kjønnsforskjeller når det gjelder karakterene. Også denne indikatoren virker inn på IKT-bruksmønsteret til eleven. Skjermtidsbruken er klart fallende med økende karaktergjennomsnitt. Variasjonen (standardavviket) mellom elevene minker også. Utenomfaglig pc-bruk på skolen går ned dess bedre karaktergjennomsnittet er fra ungdomsskolen. Elevenes digitale kompetanse øker med økende karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen. Og variasjonen mellom elevene blir mindre ved økende karaktergjennomsnitt. Det viser seg også at dess høyere karaktersnitt fra ungdomskolen, dess mindre utenomfaglig pc-bruk er det. Digital kompetanse hos elevene bidrar også til mindre utenomfaglig pc-bruk på alle trinnene. 6 Skolelederen

7 høystakk nål Med Veilederen.no er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Vi tar utgangspunkt i situasjonen du befinner deg i, og gir deg en tydelig tolkning av reglene du trenger. Når du trenger dem. CN108/02-R1A

8 Intervju Lord Puttnam Vi må få til en mer fantasi Filmene hans har vunnet ti Oscar. Han har hatt en rekke lederverv i filmindustrien. Han er utnevnt til Lord og sitter i House of Lords. Han har 40 æresutnevnelser fra forskjellige universitet, og han er britisk diplomatisk handelsutsending til tre asiatisk land. Han har i de senere år interessert seg for skole og teknologisk utvikling. Skolelederen fikk et eget møte med Lord David Puttnam. tekst OG FOTO: Tormod Smedstad Lord David Puttnam har en mangfoldig karriere. Sjekk gjerne Wikipedia eller nettsiden hans! ( Your Lordship Jeg skal møte en engelsk Lord. Ikke bare det. Lord David Puttnam, snart 73 år, har en veldig imponerende karriere. Han er mest kjent som filmprodusent og filmene hans har vunnet 10 Oscar, 25 Bafta-priser og Gullpalmen i Cannes. Hør bare på denne rekken av filmer som han er ansvarlig for: The Mission, The Killing Fields, Local Hero, Chariots of Fire, Midnight Express, Bugsy Malone og Memphis Belle. Jeg treffer Lord Puttnam på Arena Hotell på Lillestrøm. Han skal holde foredrag på konferansen Skolen i digital utvikling over temaet: Schools in a media rich future. Jeg har fått en egen avtale kvelden før foredraget. Det er satt av tre kvarter til intervju med Skolelederen. Først er jeg litt usikker på hvordan jeg skal titulere han, må jeg si Your Lordship? Not at all, call me David, sier han. Jeg er naturligvis litt spent på å møte en så berømt person, men han er ivrig på å formidle, har god øyekontakt og skaper en god atmosfære. Vi setter i gang. Det går en og en halv time før vi er ferdige. Hvorfor ble du interessert i skole og skoleutvikling? Jeg ville ha hevn! sier han. Selv om svaret ledsages av et underfundig smil, blir jeg litt overrasket. Jeg flyktet fra skolen i 16-årsalderen. De klarte å overbevise meg om at 8 Skolelederen

9 full undervisning! Skolen i digital utvikling. Dette er en årlig konferanse som henvender seg til skoleledere. Den arrangeres på Lillestrøm og i år var det omtrent 300 deltakere. Bak arrangementet står NTNU, Universitetet i Oslo, Senter for IKT i utdanningen, Kunnskapsdepartementet og Aschehoug undervisning. På bildet ser vi Lord David Puttnam flankert av Lars Persen frå Scandec Systemer (som var de som bidro til å få Puttnam til Norge) og representant for en av arrangørene, førstelektor Kjell Atle Halvorsen, NTNU. jeg ikke kunne lære noe. Jeg begynte jeg i reklamebransjen på 60-tallet og fant ut at jeg ville gå på kveldsskole ved siden av. Da tok jeg kurs i psykologi, copyright-jus og design... Jeg skapte mitt eget pensum. Visst kunne jeg lære! Her var jeg motivert. Jeg tok 9 fag på tre år. Han minnes at det var strevsomme tider. Han var nygift, hadde fått sitt første barn og økonomien var veldig anstrengt. Her fletter Puttnam inn en samtale fra en middag han nylig hadde med Arsène Wenger. (Selv er han Tottenhamsupporter og synes det er litt «pinlig» å innrømme at han omgås med Arsenalmanageren. Igjen formidles det med glimt i øyet). Jo, de snakket om motivasjon. Wenger hadde sagt at mange trodde trenere skulle være flinke til å motivere sine spillere. Nei, slik er det ikke. Du kan ikke motivere noen som ikke har en egen-motivasjon. Men har de det, har du mye å bygge på. Heri ligger det en relevans for skolen; vi må få tak i elevenes egen-motivasjon. Bygge på de sterke sidene. Det de har interesse for. Det brukes ekstraordinært mye tid på ting som ikke fanger elevenes interesse. Har du først fanget interessen, har du mye å bygge på! sier Puttnam. Etablerte pris for lærere og skoleledere Lord David Puttnam trakk seg tilbake fra filmproduksjon i Han engasjerte seg da i utdanningsspørsmål, teknologi og miljøvern. Han ble mer enn gjerne med på laget da den britiske utdanningsministeren engasjerte han. Han ville blant annet gjerne være med på å fremme og oppgradere lærerprofesjonen. Puttnam fikk ideen til å etablere en pris for lærere, The National Teaching Awards. Etter flere runder med både departement og lærerorganisasjoner, ble prisen etablert. Lorden hadde kontakter i BBC, og det ble et TV-sendt show ut av dette. Fra den spede begynnelse med 800 årlige nominasjoner, får de nå inn nominasjoner hvert år. Alle skoler inviteres til å nominere fremragende skoleledere, lærere, lærerassistenter og styrerepresentanter. Skuespilleren Emma Thompson ble leder for Teaching Awards i Hun har sagt: «I owe so much of what I ve done to my fantastic teachers at school and at university and it s exciting to join in celebrating what is probably the most important profession of them all». I 2009 laget Puttnam en film om utdanning, sammen med Sir Michael Barber, hvor høyt profilerte personer snakker om sine skoleerfaringer. (We are the people). Alle husker den gode læreren. Filmen ble laget for å feire disse, sier Puttnam Skolelederen 9

10 Intervju Lord Puttnam Vi har ikke noe annet valg enn å omfavne den nyeste digitale teknologien på alle nivåer.» Utvikling og profesjonalisering Jeg har besøkt over 400 skoler i Storbritannia. Jeg har sett mange dårlig utstyrte personalrom! Han legger vekt på at lærerprofesjonen hele tiden må arbeide med utvikling og forbedring og peker på at antallet som har tatt mastergrad (ca 6,5 %) har ligget stabilt altfor lenge. Det er viktig at de som ikke egner seg som lærere, finner seg noe annet å gjøre. Denne profesjonen kan på sitt beste endre menneskers liv. Lærere er gjensidig avhengige av hverandre, den som ikke yter sitt beste hemmer fellesskapet. Puttnam viser til Singapore hvor lærerne bruker 70 % av tiden til undervisning og 30 % til egen- og fellesskapsutvikling. For Lord Puttnam er det nå de unge som skal forme framtiden, som er i fokus. Barn og unge er vår mest dyrebare ressurs, og jeg ønsker å oppnå en sikrere og mer fantasifull fremtid for dem. Det krever at vi blir betydelig mer fantasifulle spesielt i forhold til måten vi utdanner våre unge. De gode ideene oppstår gjennom samarbeid. La elevene flytte rundt og bryne sine ideer mot hverandre. Sam arbeid i grupper er virkeligheten de vil møte i arbeids livet. Den må de også møte i skolen i langt større grad. Samarbeid utvikler muligheter. Puttnam slår et slag for film som utgangspunkt for gode diskusjoner og refleksjoner. Den setter følelser i sving. Tidsskiller Lorden er opptatt av kulturelle «revolusjoner» hvor en ny tid overtar for gamle tradisjoner og det ikke er noen vei tilbake til det gamle. Hvor en er nødt til å følge med på det nye. Han så blant annet et slikt tidsskille da han første gang kom til Hollywood i 1969: It was run by half-a-dozen men, all in their 70s and called Sol, who were married to each other s sister, chewed large cigars and played poker together at the weekend. By 1972, the Easy Riders had driven the last of the Sols out of town and Messrs Scorsese, Coppola and Lucas ruled the roost. Han påpeker at vi er ved et slikt tidsskille når det gjelder teknologi. Vi har ikke noe annet valg enn å omfavne den nyeste digitale teknologien til læring på alle nivåer. Teknologien, spesielt smarttelefonene og internett, har fundamentalt endret måten folk kontakter hverandre, lærer seg om, og engasjerer seg i, verden. Vi har tidligere stått overfor slike historiske tidsskiller. Her gjelder det å henge med! I en global verden vil alle konkurrere om de beste jobbene de som er best på teknologi vil vinne. Selvfølgelig dreier det seg om kompetanse og kompetente lærere som behersker teknologi og kan tilrettelegge for læring. Skolelederne er naturligvis viktige når det gjelder styring og implementering. Det må gis tid og rom for å prøve ut. Det er lov å feile. Mange føler at de mister noe av kontrollen i undervisningssituasjonen med økt teknologibruk, også på grunn av egen usikkerhet? Ja, men vi kan ikke diskreditere teknologien på grunn av dette. Elevene har mye å bidra med. Undervisningen kan vinkles mer interaktivt ved at læreren for eksempel innleder om et tema og presenterer en problemstilling: Hvordan vil dere løse dette? Jeg er sikker på at PISA-resultatene vil vise at avstanden mellom høyt presterende land og lavt presterende land vil øke. Dette kommer til å bli en stor politisk utford ring! (Resultatene ikke kjent da dette intervjuet ble gjort i midten av november, red.) Foreldrenes rolle Vi kommer inn på foreldrenes rolle og betydningen av sosio-økonomisk bakgrunn. Lord Puttnam har reist mye i asiatiske land, og svarer på spørsmålet ved å gi eksempler på foreldre som er villig til å ofre mye for at barna skal få utdanning. I Vietnam bruker foreldrene 30 % av sine inntekter til avsetning for sine barns utdanning og ser gjerne at det skjer ved et utenlandsk universitet. Til sammenlikning bruker foreldre i USA 30 % av sine inntekter til bil, ferie og tv. Det er de som er villige til å ofre noe som vinner «krigen», sier han. I dag har vi en global konkurranse i arbeidsmarkedet. Samfunnsdebattant Lord Puttnam er opptatt av at en må undersøke saker gjennom flere kilder. Det holder ikke bare å bruke Google og tro at man finner sannheten. Et kritisk og undersøkende blikk må til for å bringe deg framover og gi mer innsikt. Dette må en også legge vekt på i skolen. Han er en engasjert samfunnsdebattant. I Overhuset representerer han Labourpartiet. Det sies at han i en periode var en av partiets største økonomiske bidragsytere. I debatten om en ansvarlig og nyansert presse i Storbritannia etter News of the World sin avlyttingsskandale, engasjerte han seg gjennom sitt arbeid i House of Lords for å legge press på stats minister David Cameron for å få gjennomført en reform der pressen utøver mer selvjustis. Puttnam har nå flyttet til Irland og er utnevnt til Ireland s Digital Champion. Han er styreleder i Futurelab og sitter i styret i Promothean som utvikler digital læringsteknologi. Jeg vil bruke mine siste aktive år til å reise rundt å understreke viktig heten av implementering av oppdatert teknologi i skolen og mer profesjonell og fantasifull undervisning, sier han. 10 Skolelederen

11 Å finne rett lærer er viktigere enn noensinne. Heldigvis er det også lettere. CN109/01-R1A Fra 1. januar 2014 vil ansettelsene du gjør få større konsekvenser enn noensinne. Med Kompetansenøkkelen har du full oversikt over undervisningskompetansen i norske kommuner. På din egen PC kan du se hva som finnes. Hvor det finnes. Og hva som mangler. Så du kan finne rett lærer. Til rett fag. Og være godt forberedt for den nye skolehverdagen. Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller post@infoconsensus.no Riktigere beslutninger. Bedre skole.

12 Ingen nye skolereformer i Dere forvalter fremtiden. Det er en av de viktigste oppgavene man kan ha, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om skoleledernes rolle. Intervju og foto: Tormod Smedstad Den nye kunnskapsministeren er vel ikke så ny lenger. At det skulle bli Høyres Torbjørn Røe Isaksen, var det vel ikke så mange som hadde tippet på forhånd. Røe Isaksen har vært stortingsrepresentant fra Telemark Høyre fra 2009 og han har særlig markert seg i arbeidslivsspørsmål. Utdanningsbakgrunnen hans er master i statsvitenskap, cand.mag., mellomfag, idéhistorie og medievitenskap. Nå har han altså fått ansvaret for å gjennomføre regjeringens politikk for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, fagskoler, høyere utdanning og forskning. Vi har forberedt spørsmål om skolepolitikken. Vi vil revitalisere Kunnskapsløftet. Det skal brukes tid og ressurser på ting som er viktig for læring. Vi vil også gjøre et løft for yrkesfagene. Vi skal gjennomføre et lærerløft, noe vi bare har sett starten på i år, understreker han. Vi får møte Røe Isaksen på hans kontor i Kunnskapsdepartementet hvor han tar i mot oss i mørk dress og slips. Vi har fått et innsmett mellom hans mange gjøremål. Det blir et kortere intervju enn vi hadde håpet så noen av de planlagte spørsmålene må vente til en annen gang. Men vi rakk da en del. Vi ville først vite hvilke konkrete endringer man kunne forvente med ny regjering og en ny kunnskapsminister. Han trakk fram ovenstående som viktige elementer. Vårt neste spørsmål er om vi kan forvente noen ny læreplanreform? Nei, det foreligger ingen planer om det. Vi kommer til å gå gjennom fagplaner, blant annet norskfaget og sidemål, men ingen store omlegninger. Røe Isaksen minner om at det var Høyre og Clemet som i sin tid innførte Kunnskapsløftet. Det skal altså revitaliseres. 12 Skolelederen

13 sikte I regjeringsplattformen står det at det skal være full åpenhet om resultater på skolenivå. Vil dette bli gjeldende politikk? Ja, det skal det. Det jeg har presisert er at det fra statens side ikke skal gjøres noen rangering av skoler. Nasjonale rangeringer gir ingen mening. Skoleresultatene vil bli tilgjengelig for alle fra neste høst. Skoleporten må tilrettelegges bedre for foreldre og andre interesserte. Samtidig må vi legge vekt på skolering, påpeke begrensninger i hva resultatene viser og se skoleresultater i sammenheng. Jeg spør om vi ikke da åpner for slike rangeringer i pressen? Vi har en fri presse, men vi må også overfor den presisere og forklare at rangeringer ikke gir noen mening. Økt satsing på lærerne og etter- og videreutdanning er viktig for den nye regjeringen. Hvilken innretning vil denne satsingen ha framover? Hvilket tidsperspektiv ser ministeren for seg med hensyn til innføring av obligatorisk fem-årig masterutdanning for lærere? Når det gjelder etter- og videreutdanning, må vi si at ambisjonene er større enn systemet klarer å levere. Vi må bruke ekstra midler på å bygge ut systemet for etter- og videreutdanning i universitets- og høgskolesektoren. Vi har foreløpig styrket etter- og videreutdanningen med til sammen over 300 millioner. Dette er bare første skritt. Vi må ta ting i riktig rekkefølge. Når det gjelder fem-årig mastergrad, skal vi legge planer for dette. Vi vil se på en omlegging av lærerutdanningen og vil se på opptakskrav i forbindelse med dette. Tid til etter- og videreutdanning Spørsmålet om når, hvilken tid lærerne skal bruke på å etter- og videreutdanne seg er viktig for mange. Lærernes andel på skolen beholdes som i dag. Vi vil øke kompensasjon for vikarutgifter og bygge opp en stipendordning. Stipendet kan lærerne bruke som ekstra lønn eller inngå avtale med skolen. Vi regner også med at skoleledere legger opp til at andre lærere kan dekke inn noe av tiden. Viktigheten av å få andre yrkesgrupper inn i skolen for å frigjøre tid til kjerneoppgavene er nevnt i regjeringsplattformen. Hvilke yrkesgrupper? Hvilket omfang er det snakk om? Det har skjedd en byråkratisering av lærerhverdagen. Det er stadig flere problemer læreren skal håndtere som ikke er fagformidling. Vi tenker oss for eksempel å satse mer på helsesøsterordningen og få flere miljøarbeidere inn i skolen. Det kan også være aktuelt å kople det kommunale tjenestetilbudet tettere på skolene. Jeg vil også nevne at vi har satt i gang et prosjekt sammen med KS for å se på byråkratisering og dobbeltrapportering. En av hovedutfordringene i norsk skole, i følge regjeringsplattformen, er at for mange elever ikke tilegner seg de grunnleggende ferdighetene. Hvilke tiltak er det viktig å sette i verk for å rette på dette? Støtet skal settes inn tidlig. Flere vekttall gir ikke nødvendigvis bedre lærere, men en kompetanseheving og faglig påfyll er viktig. Nøkkelen ligger også i utviklingen av læringskultur på den enkelte skole og å investere i gode skoleledere. Vi ønsker en revitalisert realfagsatsing. Det har vært jobbet godt med lesing og leseforståelse mange steder, dette kan være et forbilde. Det må arbeides med vurderingskulturen, fortsetter Isaksen, og viser til forskningen på dette området. Spørsmålet om karakterer i 5. klasse eller ikke er en avsporing av en viktig debatt om vurderingssystemet i skolen. Vurderingssystemet må knyttes direkte til læreplanen. Økt antall private skoler? Vårt neste spørsmål dreier seg om adgangen til å opprette private skoler. Opprinnelig hadde vi tenkt å bruke uttrykket «frislipp», men har sett at Isaksen har imøtegått dette i andre medier. Vi spør likevel om et skolesystem som skal fremme demokrati, læring og like muligheter for alle er forenlig med et økt antall private skoler? Isaksen svarer ja, men presiserer at det skal være strengt regulert. Han er skeptisk til at det har vært skolenes formål som har avgjort søknadene om slik tillatelse. Vi må se mer på hvilken kvalitet og innhold disse skolene legger opp til. Det skal fortsatt være en god finansieringsordning og nok en gang: skolene skal ikke kunne ta ut utbytte. Skoleledelse Tiden begynner å renne ut for intervjuet. Bisitteren fra departementet har reist seg og forteller at ministeren må videre til neste møte. Jeg må få med ett av spørsmålene jeg har forberedt om skoleledelse til slutt. Skolelederne har en enorm betydning i utviklingsprosesser, og de må få muligheten til å være aktive og deltakende pedagogiske ledere, sier blant annet Utdanningsdirektoratets direktør Petter Skarheim. Hvordan kan man bedre legge til rette for at skolelederne skal få tid og mulighet til pedagogisk ledelse? Dette har jeg tenkt å ha møte med Skolelederforbundet om, sier kunnskapsministeren. Han legger til at en av hans kjepphester er at ikke alt skal sentralstyres. Skoleeier må ta sitt ansvar: kommunene skal utvikle gode skoleledere. Han viser også til at rektorskolen skal styrkes. Vi må takke for oss, men spør helt til slutt om Røe Isaksen vil formidle en hilsen til landets skoleledere. Det vil han svært gjerne. Dere forvalter fremtiden. Det er en av de viktigste oppgavene man kan ha. Rollen innebærer stor frihet, men man må også ha mot og evne til å ta ansvar Skolelederen 13

14 Utfordringer i en flerkulturell skole Det er bekymringsfullt hvis flerspråklig kompetanse ikke blir tillagt verdi i skolen, sier universitetslektor Janne T. Scheie. tekst: Tormod Smedstad Det flerkulturelle må tillegges verdi Janne T Scheie, som er universitetslektor på ILS ved Universitetet i Oslo, har skrevet masteroppgave på studiet i skoleledelse ved NTNU. I denne oppgaven har hun foretatt en kvalitativ undersøkelse om skoleledelse i flerkulturelle skoler. Hvis vi fortsetter å tenke på skolen som monokulturell, spiller vi oss ut på sidelinja. Hvis vi ikke tillegger det flerkulturelle verdi, vil vi tape på sikt. Scheie viser til Mangfold og mestring (NOU 2010:7), en evaluering av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige elever i barnehage, skole og høyere utdanning. Den konkluderte med at det på alle nivå var behov for mer kunnskap om en flerkulturelt sammensatt elevmasse. Hun viser også til at daværende kunnskapsminister Kristin Clemet i 2003 la vekt på at skolen må ha et flerkulturelt normalperspektiv og at det flerkulturelle må tillegges verdi (Strategiplanen Likeverdig utdanning i praksis.) Typisk flerkulturell? «Skolen vår er ikke en svært typisk flerkulturell skole. Vi har 470 elever hvorav elever har en flerkulturell bakgrunn.» «Vår skole er ikke så veldig flerkulturell.» Dette er et par eksempler på svar Janne T Scheie fikk da hun henvendte seg til skoler for sin undersøkelse om skoleledelse i en flerkulturell skole. 12,8 % av alle barn i grunnskolealder har en eller annen innvandrerbakgrunn. Det er i gjennomsnitt en flerkulturell elev i hvert klasserom. Det betyr at skolen er flerkulturell, sier Scheie. Tverrkulturell kommunikasjonskompetanse Scheie forteller om stor imøtekommenhet fra de skole lederne hun intervjuet, men hun fikk inntrykk av at temaet er vanskelig å snakke om. Det er usikkerhet om begrepsbruken, og mange vet ikke hvordan man skal omtale elever i den flerkulturelle gruppa. Hun påpeker at det er stort behov for å definere begreper. En av skolene i hennes undersøkelse hadde et større antall flerkulturelle elever, og den var også fokusvirksomhet for NAFO - Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Ved denne skolen sa skolelederen at han/hun opplevde behov for mer kunnskap og kompetanse om flerkulturelle elever. Det er bekymringsfullt hvis flerspråklig kompetanse ikke blir tillagt verdi i skolen, sier universitetslektor Janne T. Scheie. Dette behovet ble ikke tilkjennegitt ved de to andre skolene, men de uttrykte at samarbeide med flerkulturelle elevers foresatte var utfordrende. En ting er de praktiske problemene: som at tolk må finansieres og bestilles. Et annet aspekt var at ingen av skolelederne hadde formell tverrkulturell kommunikasjonskompe- 14 Skolelederen

15 tanse. Vi er vant til å ta for gitt at foreldre skjønner hva dugnad og foreldrebidrag innebærer og blir irritert når ikke foresatte stiller opp. Det er mange koder vi tar for gitt. Hvem har ansvar når ikke foreldrene forstår systemet eller samfunnet de bor i, for den saks skyld? Det er viktig å prøve å sette seg inn i hvordan det er å være i et fremmed land. For noen elever blir det et skisma mellom skolens og foreldrenes verden. Vi må søke mer kunnskap om dette! Og det må inn i lærerutdanning og skolelederutdanning, sier Scheie. Flerkulturelt perspektiv Skolen speiler samfunnet, og vi kan se de samme problemene og holdningene der. Skoleeiere og skoleledere, kommuneansatte og flyktningkonsulenter trenger mer kunnskap og kompetanse om flerkulturelle elever og deres foresatte. Alle kan bidra til inkludering. Det er ikke først og fremst penger det er snakk om, framhever Scheie. Det gjelder å være ydmyk og prøve å forstå. Kanskje skoleledere kan tilstrebe å ha et personale som reflekterer elevgruppa i større grad. Scheie viser til skolen hun var på i forarbeidet til sin studie, en annen av NAFOs fokusvirksomheter. Her møtte hun en skoleleder med flerkulturelt perspektiv. Alle var trukket inn i arbeidet med mange språk, mange kulturer og flere identiteter. Målsettingen var at alle skulle føle seg inkludert. Hun viser også til at det ligger mange ressurser til hjelp i dette arbeidet på NAFO sine nettsider. (nafo.hioa.no). En annen kilde til informasjon er nettsidene til Flexid ( som er for ungdom med flerkulturell bakgrunn, likeså Lill Saloles bok om Krysskulturell barn og ungdom. Husk at det er mange barn som tilhører denne gruppa, det er for eksempel barn av diplomater, akademikere, militære og andre som har hatt en barndom i utlandet. Det er ikke alltid synlig at man bærer i seg en flerkulturell bakgrunn. En annen ressurs er nettsiden Krysskultur ( En pågående prosess Hvem har så ansvaret for å ivareta flerkulturelle elever ved skolene? Scheie fant at det var én person i kollegiet som hadde hovedansvaret for flerkulturelle elevers opplæring, da med fokus på norskopplæring. Skoler bruker ofte begrepet minoritetsspråklige, men dette er lite presist begrep, dessuten har det en negativ klang i tillegg til at det faktisk er relativt. Definisjonen er at eleven ikke snakker norsk, men at dette er en overgangsfase. Flerspråkligheten blir ikke tillagt verdi. Dersom vi mener at skolen skal gi like muligheter til alle, må vi være villige til å bryte noen mønster. Det er ikke lett, det finnes ikke enkle løsninger. Vi må ta debatten om å definere begreper. Vi må se dette arbeidet som en pågående prosess. Med fleksibilitet skal vi skape ny innsikt Vi tror på FLEKSIBILITET! FLEKSIBILITET er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet med å utvikle et biblioteksystem som møter og former fremtiden: En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn

16 Kunnskapsministeren innleder på en fagkonferanse om PISA Vi bruker mer penger enn nesten alle andre land på skole. Resultatene er ikke gode nok. Leseresultatene er ganske gode, og det er mindre bråk og uro enn før, men vi har et realfagsproblem, sa Røe Isaksen. Gjennomsnittlig og stabilt Den nye PISA-undersøkelsen viser at vi har et realfagsproblem i Norge. Det bekymrer meg sterkt. Resultatene er rett og slett ikke gode nok, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Tekst og foto: tormod smedstad I PISA-undersøkelsen blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land innen tre sentrale fagområder: lesing, matematikk og naturfag. For å kunnes se endring over tid gjennomføres PISA hvert 3 år. I 2012 var matematikk hovedområde for undersøkelsen elever fra 65 land, hvorav 34 er OECDland, deltok i studien i Fra Norge deltok nesten 4700 elever fra 198 skoler. Norske elevers resultater i matematikk og naturfag er dårligere enn ved sist måling, viser årets PISA-undersøkelse. Ferdighetene i lesing ligger over gjennomsnittet, men det er store kjønnsforskjeller jentene leser mye bedre enn guttene. Et tilleggsproblem når det gjelder matematikk er at vi har en høy andel lavt presterende elever, samtidig som få elever skårer på et høyt nivå. 9 % er for lite på det høyeste nivå. Vi trenger flere her, sa kunnskapsministeren da resultatene ble presentert. Norske elever oppgir at de synes matematikk er viktig, men de viser liten utholdenhet i oppgaveløsning. Etter en fremgang i 2009, da matematikk sist gang var fokusområde for PISA-undersøkelsen, er nå norske elever tilbake på ferdighetsnivået fra I naturfag er det også en negativ endring. Dette skuffer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Det er også noen positive trekk for Norges del i undersøkelsen. Norske elever rapporterer om bedring i læringsmiljø ved at det har blitt mindre bråk og uro i klasserommet. Elevene rapporterer også at samhandlingen mellom lærer og elev har blitt enda bedre enn tidligere. Vi kan også merke oss at sosial bakgrunn og hvilken skole du går på betyr mindre for elevenes resultater Når det gjelder de andre nordiske land, kan vi merke oss at Sverige har en markant tilbakegang. Finland går også tilbake, men de ligger fortsatt langt over de andre nordiske land. De sør-koreanske elevene skårer høyest i matematikk blant OECD-landene. Deretter følger Japan og Sveits. I sin presentasjon av PISA-resultatene trakk prosjektleder Marit Kjærnsli fram noen punkter som kunne gjøre matematikkundervisningen bedre. Disse var: å ha et enda tydeligere fokus på læringsmålet for undervisningen å ha systematisk oppfølging av elevenes arbeid å ha oppsummering på slutten av timen å gi oppgaver og spørsmål til elevene som bidrar til refleksjon over egen begrepsforståelse Skoleledelse i PISA Boka om PISA-resultatene heter Fortsatt en vei å gå. Redaktører er forsker Marit Kjærnsli, som er prosjektleder for PISA i Norge, og forskningsleder Rolf Vegar Olsen. Vi har sett nærmere på kapittel 10 i boka, som dreier seg om resultater fra skolespørreskjemaet. Dette er i undersøkelsen besvart av de 196 rektorene som deltok i PISA dette året. En internasjonal komparativ undersøkelse som PISA omfatter rektorer som utøver sin ledelse innenfor ulike kulturelle, sosiale, juridiske og økonomiske rammer. Resultatene vil derfor vise langt større variasjon innenfor hvert av de aspektene som 16 Skolelederen

17 kartlegges, enn man ville fått i en nasjonal undersøkelse. Spørsmålene er delt inn i 7 hovedgrupper: pedagogisk ledelse, bruk av vurdering og resultater, systemer for kvalitetssikring, organisering av undervisningen, faktorer som hemmer og fremmer læring, foreldrenes rolle og skolens autonomi. Pedagogisk ledelse En av hovedgruppene med spørsmål dreier seg altså om pedagogisk ledelse. Norge ligger nær gjennomsnittet når det gjelder rektors arbeid med skolens resultater og faglige mål. Det er for eksempel spørsmål om å bruke faglige resultater til å utvikle skolens pedagogiske mål og forsikre seg om at lærerens utvikling er i samsvar med skolens pedagogiske mål. Når det gjelder veiledning av lærerne i forbindelse med faglig oppdatering, ligger alle de nordiske land nær OECDgjennomsnittet. I norske og svenske skoler ser det imidlertid ut til at rektor er mer involvert i ulike utfordringer som lærerne står overfor i klasserommet enn gjennomsnittet i OECD. Når det gjelder spørsmål om rektor bruker ulike metoder for oppfølging av matematikklærernes praksis, er det en klar tendens til økende bruk av ulike metoder fra norske rektorer. Bare halvparten svarte ja på dette i 2003, mens ¾ svarer ja i Klasseromsobservasjoner har også økt signifikant i blant norske rektorer de siste 9 årene, selv om det «bare» ligger på rundt halvparten av rektorene som har foretatt klasseromsobservasjoner for å følge opp matematikklærerne. Vurdering I Norge har bruk av vurdering i ulike hensikter økt betydelig de siste ti årene. Over halvparten av de norske elevene går på skoler der rektorene svarer at elevprestasjonene offentliggjøres i media. Dette er litt over gjennomsnittet i OECD, men lavt i forhold til Sverige. Norge ligger også på gjennomsnittet når det gjelder ulike former for kvalitetssikring, men vi ligger under gjennomsnittet når det er snakk om systematisk selvevaluering og planer for kvalitetssikring i matematikk. Det er en relativ liten andel elever, både i Norden og OECD, som går på skoler der rektor oppgir at mangel på kvalifiserte lærere hemmer undervisningen. Ikke det bygningsmessige heller, for den saks skyld. Men det virker i Prosjektleder for PISA i Norge, forsker Marit Kjærnsli fra ILS (Universitetet i Oslo) i samtale med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, før resultatene ble presentert for media. større grad som mangler ved det datatekniske utstyret hemmer undervisningen. En kan nok ikke slutte av dette at vi er dårligere utstyrt når det gjelder datautstyr og nettilkobling. Utvikling over tid viser at problemet med forstyrrelser, manglende respekt og mobbing ser ut til å være avtagende i Norge. Det ser ut til å være et økende problem i Norge at lærerne har for lave forventninger til elevene, og at de ikke oppmuntrer dem til å yte maksimalt, men dette kan også være et uttrykk for at man har større oppmerksomhet rundt læringsutbytte enn tidligere. Kartleggeren Markedets ledende testverktøy i basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Test alle elevene dine på internett raskt og enkelt. Selvinstruerende tester som tar ca min. Ingen retting eller utfylling for læreren. Lærerne sparer mye tid og krefter! Kartleggeren er et nettbasert kartleggingsverktøy for rask og enkel testing av elevenes basisferdigheter i fagene norsk, engelsk og matematikk. Kartleggeren er ingen konkurrent til nasjonale prøver men et utfyllende redskap. En flott verktøy for tilrettelagt undervisning! Kartleggeren tilbyr automatisk: Nettbaserte tester i fagene norsk, engelsk og matematikk. Oversikt over fagnivå for elever og klasser. Resultatet sammenlignes mot landsgjennomsnittet for aktuelt trinn. Tilrettelagte øvingsoppgaver som genereres for hver elev, avhengig av behov Gruppefunksjon som plasserer elevene i like grupper etter faglig nivå. Gevinster for skolen: Frigjør lærerens tid, hjelp til å tilpasse undervisningen og svært nyttig i elev- og foreldresamtaler! Kartleggeren er kompatibel med både Feide og Vokal Markedsleder i Norge! Handlingsrom I spørreskjemaet er det et spørsmål om «konstant press fra foreldre som har forventninger til skole.» Andelen rektorer i Norge som opplever dette har økt, mens andelen i Sverige er langt høyere. I Finland, derimot, er det nesten ingen som opplever et slikt press. Ytre rammer kan begrense rektors handlingsrom, men det kan også frita rektor for ansvar med for eksempel å belønne enkelte lærere på bekostning av andre. Resultatene tyder på at norske rektorer i liten grad har mulighet til å påvirke lærernes lønn. I Sverige har nesten alle rektorene denne muligheten. Norske rektorer har gjennomgående mindre formelt ansvar, både for skolens økonomiske ressurser og for pensum og vurdering, enn de fleste av sine kollegaer i de andre nordiske landene og gjennomsnittet i OECD. Det å utøve ledelse på en troverdig måte, definert som at rektor gjennom samtaler viser at han/hun har kunnskap om og forståelse for lærernes arbeid, ser ut til å være godt ivaretatt i Norge sammenliknet med andre land. «Bra, selvinstruerende oppgaver og enkelt for lærere å hente ut kartleggingsresultater» - Karl Jan Skontorp faglærer, Færder vgs. For mer informasjon om våre digitale produkter, demotilgang og bestilling ta kontakt: E-post: digitalt@fagbokforlaget.no Tlf.: Skolelederen 17

18 Har du oversikt over Nasjonale sentre? Det finnes ti nasjonale sentre som er underlagt Utdanningsdirektoratet. Lesesenteret Lesesenteret er en del av Universitetet i Stavanger, organisert innenfor det humanistiske fakultet. Senteret har oppgaver innenfor universitetet knyttet til utdanning og forskning på to områder: spesialpedagogikk og lesevitenskap. Skrivesenteret Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning har som mål å styrke skrivekompetansen hos barn, unge og voksne. Senteret skal ha en tverrfaglig karakter og arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i ulike fag og på ulike opplæringsnivå. Senteret er en del av Høgskolen i Sør-Trøndelag. Nynorsksenteret Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Nynorsksenteret) er eit ressurssenter for nynorsk i grunnopplæringa. Senteret legg vekt på å utvikle metodar og arbeidsmåtar som kan skape språkkompetanse og motivasjon. Senteret er ein del Høgskulen i Volda. Naturfagsenteret Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret) ble etablert våren 2003 ved Universitetet i Oslo etter initiativ fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Strategi for styrking av realfagene : «Realfag, naturligvis», hadde denne etableringen med som et satsingsområde. Matematikksenteret Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen ble opprettet den 1. august 2002 og har som hovedoppgave å lede og koordinere utvikling av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier i matematikkopplæringen i barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring og lærerutdanning i Norge. Senteret skal også bidra til et tett og godt nordisk samarbeid. Senteret er en del NTNU, Trondheim. Kunstkultursenteret Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa vart etablert 1. januar Senteret er lokalisert til Høgskolen i Bodø og skal vere eit nasjonalt ressurssenter for grunnskulen, vidaregåande opplæring, høgare utdanning og barnehagar. Regjeringa har etablert senteret for å styrkje kunst og kultur i opplæringa og skal vere eit nasjonalt ressurssenter. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ble etablert 1. januar 2004 med bakgrunn i Regjeringens strategiplan: «Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning ». Senteret er en del av Høgskolen i Oslo og Akershus. Fremmedspråksenteret Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (Fremmedspråksenteret) er et ressurssenter for fremmedspråk i opplæringen. Hovedmandatet er å arbeide for at fremmedspråkopplæringen får høy kvalitet og at Norge blir et land med høy språkkompetanse i mange fremmedspråk. Senteret er en del av Høgskolen i Østfold. Læringsmiljøsenteret Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ble opprettet 1. januar Senteret skal bistå nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenester, bidra til å realisere statens satsinger i utdanningspolitikken gjennom kompetanseutvikling og bidra til økt kvalitet i læringsmiljø for barnehagebarn, elever, lærlinger og voksne. Senteret er en del av Universitetet i Stavanger. 18 Skolelederen

19 Læring, sosiale medier og MOOC Arne Krokan, NTNU Kapasitet for læring - Louise Stoll, University of London Elevmedvirkning - Laila Lerum, Porsgrunn videregående skole mars - Gardermoen Skolelederforum 2014 Bli inspirert av landets fremste eksperter på skoleledelse RabatteR 15% rabatt for påmeldinger innen 31. desember % grupperabatt (se betingelser på ) Den profesjonelle skolelederen Kari Smith, UiB Underholdning ved Jan Eggum Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er invitert! Påmelding og mer info:

20 Mangfold er en berikelse Dronning Sonjas skolepris tildeles en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering på en fremragende måte. I år ble prisen tildelt Porsgrunn videregående skole. Tekst: tormod smedstad. Foto: Elever fra Medier og kommunikasjon, Porsgrunn videregående skole Dronning Sonja var imponert over det hun så på Porsgrunn videregående skole (PVS). Det er flott at det stilles krav og forventninger, man kommer ikke noen vei uten å arbeide. Hun bemerket også at det var mange talenter på skolen. Under prisutdelingen var det et program med skolens elever som holdt et høyt kunstnerisk nivå; fiolinspill, trompetfanfare, sang og allsang. Bravo! De har fått til veldig mye på denne skolen, sa dronningen. Og typisk nok for skolen ble programmet ledet av elevrådsleder Christian Asdahl. Mange notabiliteter var tilstede, og kunnskapsminister Røe Isaksen var faktisk tilbake på sin gamle skole. Han gikk ut som elev herifra i Juryleder Edvard Befring la vekt på at Dronning Sonjas skolepris denne gangen gikk til en kvalitetsskole, og at 14 skoler hadde kjempet om å vinne. Her får kvar enkelt ungdom erfare å bli satsa på. Juryen har funne grunnlag for å karakterisere dette som ein kjempande skole, som ikkje vil gi opp eit einaste ungt menneske. Her ser vi også at denne skolen bygger på oppdatert spesialpedagogisk kunnskap om at mangfoldet ikkje er eit problem, men ein berikelse, sa han. Befring viste også til skolens hefte som inneholder skolens pedagogiske plattform. Dette vesle heftet er eit meisterstykke i formidling. Elevene på Medier og kommunikasjon ved PVS spurte like gjerne dronningen om de kunne få ta et studiobilde sammen med skolens rektor, Laila Lerum. Det fikk de lov til. Ledelse Vi sakser også dette fra Befrings tale: Ein djerv og klok skoleledelse, saman med gode lærarkrefter og aktive, ansvarstakande elevar, har makta å utvikle ein skole som satsar på at alle ungdommar får slike læringsvilkår at dei har 20 Skolelederen