Sakskart til møte i Eldrerådet Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato Tid 10:15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Eldrerådet 27.01.2014 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato 27.01.2014 Tid 10:15"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Eldrerådet Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato Tid 10:15

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/14 Godkjenning av protokoll fra og innkalling til møte /14 Styringsdokument for mangfold - sluttbehandling 3/14 Årsmelding 2013 for Akershus eldreråd Referatsaker 1/14 Eventuelt

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for samferdsel Administrasjonsutvalget /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2/14 Eldrerådet Styringsdokument for mangfold sluttbehandling Innstilling Styringsdokument for mangfold vedtas Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse fattet følgende vedtak: Det utarbeides et styringsdokument for Akershus fylkeskommunes arbeid med mangfold og inkludering. Dette legges frem for politisk behandling innen utgangen av Det har siden dette vedtaket ble fattet vært gjennomført et omfattende tverrsektorielt administrativt arbeid hvor alle fagavdelinger har levert innhold til styringsdokumentet på sitt fagområde. Styringsdokumentet har også vært gjenstand for drøfting i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse sitt møte Innspill fra hovedutvalget og fra alle fagavdelinger er innarbeidet i det dokumentet som nå følger vedlagt som et forslag til Styringsdokument for mangfold

7 Dokumentet er også et svar på utfordringene skissert i Regional Planstrategi , hvor utviklingen av det inkluderende samfunn er prioritert: Akershus er et flerkulturelt samfunn og stadig flere innbyggere er bærere av ulike kulturer. En utfordring er å fremme inkludering. Sameksistens av flere kulturer medfører utfordringer og muligheter innenfor de fleste politikkområder, offentlige tjenester, skoler og sosiale rom. Arbeid på tvers av sektorer er en viktig forutsetning for å lykkes med mangfold og inkludering. Mange innvandrere velger å bo i hovedstadsområdet. Det innebærer at flere kulturer former samfunnsutviklingen. Nye kulturer med ulike livsmønster skaper endrede behov for tjenester, bolig og krav til urban samfunnsutvikling. Å øke innvandrernes deltakelse i utdanningsløpet, arbeidslivet og organisasjonslivet vil være viktig for å sikre inkludering og et mangfoldig samfunnsliv. Befolkningsveksten i Akershus har i de siste årene vært høy, og innbyggertallet i Akershus har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til Akershus vokser kraftig og kan komme til å øke med ytterligere cirka innbyggere til Innvandrerbefolkningen utgjør en stor gruppe i fylket, og Akershus blir mer og mer et multikulturelt samfunn. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet i 2012 en regional framskrivning av antall innvandrere Da estimerte man en økning av andel innvandrere eller barn av innvandrere fra 15 prosent i 2012 til 28 prosent i 2040, med opp til 40 prosent i enkelte kommuner på Nedre Romerike. Med mange nye innbyggere med innvandrerbakgrunn ønsker fylkeskommunen å ta beviste grep for å tilrettelegge for inkludering og mangfold i lokalsamfunnene. Styringsdokumentet avklarer fylkeskommunens satsingsområder for dette arbeidet i perioden Styringsdokumentet er først og fremst et internt styrings- og arbeidsdokument for Akershus fylkeskommune og har som formål å: Avklare og definere fylkeskommunens mål og satsingsområder for arbeidet med å fremme et inkluderende samfunn Følge opp nasjonale mål for arbeidet med mangfold og inkludering Styringsdokument for mangfold er basert på et arbeid i alle avdelinger i sentraladministrasjonen. Ressursgruppen bestående av representanter fra avdelingene har, i samarbeid med interne og eksterne ressurspersoner, identifisert prioriteringer og tiltak i styringsdokumentet basert på: - Fylkeskommunale målsettinger - Nasjonale mål for inkludering - Kunnskap om situasjonen i Akershus - Lovverk fylkeskommunen er underlagt - Kunnskap om utfordringer på de respektive avdelingers fagfelt Når styringsdokumentet er politisk behandlet vil det arbeides videre med dokumentets layout, og det ferdige produktet vil distribueres til fylkespolitikere, kommuner og aktuelle organisasjoner. Fylkesrådmannens anbefalinger Styringsdokument for mangfold i Akershus vedtas. Styringsdokumentets føringer om prioriteringer, satsningsområder og tiltak er viktige for det videre arbeidet med å utvikle det inkluderende samfunn i Akershus, og fylkesrådmannen anbefaler at disse legges til grunn for arbeidet på feltet fremover.

8 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Silje Eikemo Sande Vedlegg: Styringsdokument for mangfold

9 STYRINGSDOKUMENT for mangfold Forslag til politisk behandling 1

10

11 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Styringsdokumentets formål Visjon for fylkeskommunens arbeid med mangfold og inkludering Avgrensing og begrepsbruk Pågående arbeid med mangfold i Akershus fylkeskommune Rammer og lovverk Den fylkeskommunale rollen Lovverk og rammer med relevans for fylkeskommunens arbeid med mangfold og inkludering Nasjonale mål for mangfold og inkludering Fakta om innvandring Antall og andel innvandrere i Akershus Mangfold i nasjonaliteter Flyktninger i Akershus Om arbeidsinnvandring Innvandrere fra land utenfor EØS/EFTA området Prioriterte satsingsområder for fylkeskommunen på mangfoldsområdet Planlegging for mangfold Målsetting Bakgrunn Utfordringer Akershus fylkeskommunes arbeid med planlegging Tiltak Fylkeskommunen som arbeidsgiver Målsetting Bakgrunn Utfordringer Fylkeskommunens arbeid med rekruttering og ikke-diskriminering Tiltak Videregående opplæring Målsetting Bakgrunn Utfordringer Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

12 4.3.4 Fylkeskommunens arbeid med minoritetsspråklige Tiltak Kultur og frivillighet Målsetting Bakgrunn Utfordringer Akershus fylkeskommunes arbeid med kultur og frivillighet Tiltak Næringsutvikling Målsetting Bakgrunn Fylkeskommunens satsing på entreprenørskap, nyetableringer og tilrettelegging for bedriftsutvikling Tiltak Oppsummering Relevante lenker Relevant lovverk Fylkeskommunale planer Strategidokumenter Stortingsmeldinger NOU Ressursorganisasjoner Nettsider Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

13 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Befolkningsveksten i Akershus har i de siste årene vært høy, og innbyggertallet i Akershus har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til Akershus vokser kraftig og kan komme til å øke med ytterligere cirka innbyggere til Innvandrerbefolkningen utgjør en stor gruppe i fylket, og Akershus blir mer og mer et multikulturelt samfunn. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet i 2012 en regional framskrivning av antall innvandrere Da estimerte man en økning av andel innvandrere eller barn av innvandrere fra 15 prosent i 2012 til 28 prosent i 2040, med opp til 40 prosent i enkelte kommuner på Nedre Romerike. I Regional planstrategi for er en av de viktigste utfordringene skissert som: «et inkluderende samfunn: Akershus er et flerkulturelt samfunn og stadig flere innbyggere er bærere av ulike kulturer. En utfordring er å fremme inkludering. Sameksistens av flere kulturer medfører utfordringer og muligheter innenfor de fleste politikkområder, offentlige tjenester, skoler og sosiale rom. Arbeid på tvers av sektorer er en viktig forutsetning for å lykkes med mangfold og inkludering. Mange innvandrere velger å bo i hovedstadsområdet. Det innebærer at flere kulturer former samfunnsutviklingen. Nye kulturer med ulike livsmønster skaper endrede behov for tjenester, bolig og krav til urban samfunnsutvikling. Å øke innvandrernes deltakelse i utdanningsløpet, arbeidslivet og organisasjonslivet vil være viktig for å sikre inkludering og et mangfoldig samfunnsliv. For å skape gode lokalsamfunn er det særlig viktig å ivareta nærområdene der folk bor og arbeider, og hvor barn vokser opp. Et velutviklet kultur- og aktivitetstilbud og gode møtesteder kan bidra til å skape gode og attraktive byer og tettsteder. Organisasjons- og kulturlivet kan spille en viktig rolle for å styrke sosiale nettverk. Attraktive og tilgjengelige møtesteder for mennesker i alle aldersgrupper bør videreutvikles. Spesielt er det en utfordring å etablere gode møtesteder der ulike generasjoner og ulike samfunnslag kan treffes. 1 Med mange nye innbyggere med innvandrerbakgrunn ønsker fylkeskommunen å ta beviste grep for å tilrettelegge for inkludering og mangfold i lokalsamfunnene. Styringsdokumentet avklarer fylkeskommunens satsingsområder for dette arbeidet i perioden Regional planstrategi , side 8 Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

14 1.2 Styringsdokumentets formål Styringsdokument for mangfold er et internt styringsdokument for Akershus fylkeskommune og har som formål å: avklare og definere fylkeskommunens mål og satsingsområder for arbeidet med å fremme et inkluderende samfunn følge opp nasjonale mål for arbeidet med mangfold og inkludering 1.3 Visjon for fylkeskommunens arbeid med mangfold og inkludering Akershus fylkeskommune skal i perioden arbeide med å skape det inkluderende samfunn, hvor den økende innvandrerbefolkningen i Akershus deltar. Dette skal gjøres gjennom: å utvikle intern kompetanse på mangfold og bruke den regionale utviklerrollen til å støtte kommuner, organisasjoner og samarbeidspartnere i deres arbeid med mangfold At mangfold og integrering er innsatsområder i fylkeskommunens tjenesteyting. 1.4 Avgrensing og begrepsbruk Styringsdokument for mangfold behandler utfordringen som skissert i innledningen: et inkluderende samfunn. Regional planstrategi definerer dette som en av seks hovedutfordringer fordi fylket har et stort tilfang av innvandrere og Akershus er et flerkulturelt samfunn og stadig flere innbyggere er bærere av ulike kulturer 2. For å kunne imøtekomme utfordringene skissert i Regional planstrategi begrenses Styringsdokumentet til et fokus på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, i henhold til SSBs definisjon: Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre født i utlandet. Innvandrere: Bosatte i Norge som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. For utdanningsfeltet er gruppen kalt språklige minoriteter 3 og er karakterisert ved hvorvidt de kan tilbys opplæring på norsk eller ikke. Mangfold kan i noen tilfeller brukes i en utvidet betydning, herunder likestilling mellom kjønnene, funksjonshemmede, eldre, seksuell legning og nasjonale minoriteter. Flere fagfelt i fylkeskommunen arbeider med et utvidet mangfoldsbegrep, vi kan nevne planlegging, by- og tettstedsutvikling og fylkeskommunen som arbeidsgiver. Når det utvidede mangfoldsbegrep brukes vil det komme klart frem i dette dokumentet. Det er likevel relevansen for innvandrere og det inkluderende samfunn som vil være begrunnelsen og fokuset når disse fagfeltene drøftes i dette styringsdokumentet. 2 Regional planstrategi for Akershus Språklige minoriteter etter SSBs definisjon er alle innvandrere minus dansker, svensker og innvandrere med engelsk som morsmål. Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

15 1.5 Pågående arbeid med mangfold i Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen deltar i en rekke europeiske organisasjoner og prosjekter for å øke forståelsen for ulike europeiske kulturer både i egen organisasjon og blant eksterne aktører som deltar på disse arenaene. Fylkeskommunen har igangsatt et arbeid med å utvikle en strategi for arbeidsgiveransvaret i forhold til mangfoldsperspektivet. Som arbeidsgiver skal fylkeskommunen arbeide aktivt for å ta i bruk de mulighetene mangfold gir, og jobbe målrettet for å unngå diskriminering i rekrutteringsprosesser og på jobben. Fylkeskommunen har allerede et godt utviklet arbeid med minoritetsspråklige i avdeling for videregående opplæring. Her finnes ressurser og kompetanse på området, samt at videregående skoler er en viktig arena for flere fagfelt i arbeidet med mangfold. Akershus fylkeskommune forvalter Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling Statsbudsjettet, kapittel 821, post 71. Midlene på ordningen fordeles til både drift og tiltak. Tannhelsetjenesten i Akershus ble i 2012 hedret med en pris for sitt tannhelseforebyggende arbeid blant innvandrere. Prosjektet TaFo har gitt gode resultater og nådde 800 personer fra 58 land i 2011 og 2012 Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

16 2. Rammer og lovverk 2.1 Den fylkeskommunale rollen Akershus fylkeskommunene har en rolle både som samfunnsutvikler, tjenesteyter og arbeidsgiver. Samfunnsutviklerrollen innebærer at fylkeskommunen skal synliggjøre og inkluderer alle grupper. Det innebærer at fylkeskommunen sprer kunnskap og informasjon og er inkluderende i egne prosesser ved å tilrettelegge for at alle grupper får muligheten til å delta i det sosiale og kulturelle fellesskapet. Som tjenesteyter skal fylkeskommunen tilby likeverdige tjenester til alle innbyggere. Et likeverdig tjenestetilbud innebærer at alle skal ha tilgang til tjenestene, at kvaliteten på tjenestene skal være god for alle og at tjenestene skal søke å avhjelpe behovet den enkelte har Lovverk og rammer med relevans for fylkeskommunens arbeid med mangfold og inkludering Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling. e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekstog levekår i alle deler av landet. f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. 5 1 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Planmyndigheten skal gjennom hele planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Planmyndigheten skal tilstrebe størst mulig offentlighet og reell medvirkning i planprosessene. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Bestemmelsen innebærer en plikt for planmyndighetene til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkning. 4 Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

17 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) 5 Likestillingsloven 1 a, diskrimineringsloven 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, både som offentlig myndighet og som arbeidsgiver. Disse pliktene gjelder kjønn, funksjonsnedsettelse og etnisitet, religion mv. Aktivitets- og rapporteringsplikten ble innført 1. januar En evaluering av norske virksomheters oppfølging av aktivitets- og rapporteringsplikten viser at kun 7 prosent av virksomhetene oppgir at de har tilpasset seg denne og at de arbeider planmessig med etnisk likestilling. Slik kan kun 7 prosent av virksomhetene sies å følge loven. Det er et økende etnisk mangfold i norsk arbeidsliv, spesielt fra nye EU-land, med store ulikheter i yrkesdeltakelse etter landbakgrunn. Norsk arbeidsliv er karakterisert av sterk etnisk segregering, både i typer av yrker og i stillingshierarkiet, og i lønns- og arbeidsvilkår. Utfordringen mht. å oppnå etnisk likestilling er knyttet til både å øke sysselsettingen og til å utjevne lønn- og arbeidsvilkår mellom ulike grupper av arbeidstakere. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 6. I kapittel 3.1 i Opplæringslova omtales minoritetsspråklige unge/voksne i alderen år og som er over grunnskolealder. De har ikke rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1. Disse unge/voksne kan ha rett til videregående opplæring etter opplæringslovas kapittel 3, ungdomsretten. grunnskoleopplæring etter opplæringslovas 4A-1, eventuelt 4A 2. En viktig intensjon i norsk skole er å gi alle elever, uavhengig av deres forutsetninger, evner og sosial bakgrunn, like muligheter gjennom et likeverdig opplæringstilbud. Forskning viser at ca. halvparten av de minoritetsspråklige gjør det bra og ofte mye bedre enn norske ungdommer, men den andre halvparten som gjør det dårlig gjør det mye dårligere enn norske ungdommer. Det er derfor gode samfunnsøkonomiske grunner til å forsterke innsatsen for denne gruppen. Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) 7 Kulturlova slår fast at stat, fylkeskommune og kommune har ansvar for å legge til rette for kulturvirksomhet over hele landet. Det er et mål i Akershus fylkeskommune at Akershus skal ha et mangfoldig kultur-, idrett- og friluftsliv med bred deltakelse. Samtidig er det en nasjonal målsetting for regjeringen at det norske kulturlivet skal ha fokus på frihet, mangfold og kvalitet. Videre påpeker regjeringen at i et kontrastrikt og mangfoldig samfunn må kulturpolitikken legge til rette for og fremme en stor bredde av stemmer og tilbud. Norge er preget av et kulturelt og kunstnerisk mangfold. Offentlig finansierte kulturtilbud skal rette seg mot alle. Det er nødvendig å gjøre kunst- og kulturlivet mer demokratisk både for aktører og publikum. Ingen skal ekskluderes fra deltakelse i eller tilgjengelighet til kunst- og kulturtilbud på grunn av kjønn, alder, etnisitet, legning, ulike grader av funksjonsdyktighet, religiøs eller kulturell tilhørighet Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

18 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 Arbeidet med å bygge ned barrierer for innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn må sees i sammenheng med fylkeskommunens arbeid med folkehelse. Folkehelseloven ble vedtatt i Stortinget 24. juni 2011 og trådde i kraft fra 1. januar Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar Lovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Fylkeskommunen innarbeidet folkehelseloven i sine strategidokumenter: I følge Regional planstrategi skal folkehelseperspektivet inngå i all regional planlegging. Ifølge Akershus fylkeskommunes folkehelsestrategi skal fylkeskommunen tenke «folkehelse i alt vi gjør» Arbeidet med mangfold er tett knyttet opp til arbeidet med folkehelse. Folkehelsemeldingen 9 påpeker at kun 67 prosent av innvandrere oppgir å ha god eller svært god helse i forhold til 86 prosent av norskfødte. Innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre vil derfor være en viktig målgruppe for folkehelsearbeidet. Lov om folkebibliotek (bibliotekloven) 10 Folkebibliotekene har til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Bibliotekloven sier videre at: folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. 2.3 Nasjonale mål for mangfold og inkludering Fylkeskommunens satsningsområder og mål skal ha regional tilnærming, og følge opp de nasjonale målene på området. Stortinget legger i stortingsmelding nr. 6/2013: «En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap» føringene for arbeidet med inkludering og integrering på nasjonalt nivå. Det er 17 nasjonale mål for integreringsarbeidet. Åtte av disse er av relevans for det fylkeskommunale arbeidet med mangfold: 1. En skal tilstrebe at innvandrere og deres etterkommere i økende grad får tilknytning til arbeidsmarkedet, betinget av forholdene i arbeidsmarkedet. 2. Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal reduseres ned mot nivået for befolkningen generelt. 3. Helseforskjellene mellom etniske minoriteter og befolkningen ellers skal reduseres. 4. Andelen personer med innvandrerbakgrunn og stemmerett som deltar ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg skal tilsvare valgoppslutningen samlet i befolkningen Stortingsmelding 34/ , Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar 10 Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

19 5. Deltakelsen og andelen aktive utøvere med innvandrerbakgrunn skal økes innenfor kultur- og mediesektoren. 6. Andelen norskfødte innvandrere som fullfører videregående opplæring skal tilsvare andelen for befolkningen totalt. 7. Andelen som fullfører videregående opplæring blant innvandrere som kom til landet i ungdomsskole- eller videregående alder, skal øke. 8. Andelen ansatte i grunnskolen og videregående opplæring med innvandrerbakgrunn skal øke. Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

20 3. Fakta om innvandring Befolkningen i Oslo og Akershus har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet. I 2012 økte befolkningen i Akershus med personer. Innvandringen fra utlandet betyr mest for befolkningsutviklingen i alle delregioner i Akershus (4 710 personer). Innenlands flytting bidro i 2012 litt mer (2 988 personer) til befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet (2 447 personer). Tabell 1: Vekstkomponenter i befolkningsutvikling 2012 i Norge, Akershus og Oslo. Kilde: SSB I juni 2012 publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) befolkningsframskrivinger fram mot år Det lages flere alternativer med ulike forutsetninger som gjelder innvandring, økonomisk vekst, innenlands flytting, levealder og fruktbarhet. Middelalternativet viser f.eks. at befolkningstallet totalt i Akershus kan øke med omtrent (fra 2012) fram mot år Tabell 2: Befolkningsframskrivinger frem mot 2040 Kilde: SSB 3.1 Antall og andel innvandrere i Akershus Per var det folkeregistrert innvandrere i Akershus, og innvandrere i Oslo. Innvandrerandelen var 16 prosent i Akershus, og 30 prosent i Oslo. I Norge er innvandrerandelen 14 prosent. Av landets kommuner har Oslo flest innvandrere, både relativt og absolutt. Ser man bort i fra Oslo, er det Drammen og Lørenskog som har høyest innvandrerandel (henholdsvis 25 prosent og 23 prosent). I Akershus er innvandrerandelen høyest i Lørenskog (23 prosent), Skedsmo (22 prosent) og Rælingen (19 prosent). Disse kommunene har den høyeste andelen med innvandrere som kom tidlig til Norge fra Pakistan og Vietnam. Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

21 Det er tendenser til at innvandrere i Akershus bosetter seg i kommuner som har en større andel med samme landbakgrunn. SSB forventer også at de kommunene som i dag har den høyeste andelen innvandrere også vil ha den største veksten framover i tid. Generelt sett er innvandrere i Akershus bedre integrert i arbeidsmarkedet og etablert som familie enn innvandrere ellers i landet. (Det vises for øvrig til Akershusstatistikk 1/2012 Folketall og demografi og Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus). Andelen innvandrere i befolkningen er lavest på Øvre Romerike sammenlignet med de andre delregionene. I antall er det flest innvandrere i Bærum og Asker, men i andel flest på Nedre Romerike. SSB beregnet i 2011 at Akershus kan forvente en økning i innvandrerandelen i befolkningen (utifra ulike alternativer for befolkningsvekst) på fra 24,2 til 34,7 prosent fram mot år I Akershus er det særlig kommunene på Nedre Romerike (Lørenskog, Skedsmo, og Rælingen) som kunne forvente den største økning i antall innvandrere. 3.2 Mangfold i nasjonaliteter Det er i dag et stort mangfold av ulike nasjonaliteter som er bosatt i Akershus. De fleste akershuskommunene har over 100 ulike nasjonaliteter, mens for eks. Bærum hadde pr ulike nasjonaliteter folkeregistret som bosatt i kommunen. For mange nasjonaliteter er det kun snakk om noen få personer. Tabellen under viser at de store innvandrergruppene har landbakgrunn fra Polen, Sverige og Pakistan. Tabell 3: Innvandrergrupper etter landbakgrunn med mer enn 2000 personer i Akershus per 2013 Antall personer Endring Landbakgrunn Antall Antall Prosent Polen ,0 Sverige ,0 Pakistan ,2 Iran ,9 Litauen ,1 Vietnam ,5 Danmark ,8 Irak ,4 Tyskland ,4 Filippinene ,3 Sri Lanka ,2 Storbritannia ,8 Afghanistan ,4 Somalia ,3 Russland ,2 Kilde: SSB, spesialbestilling fra Akershus fylkeskommune Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

22 3.3 Flyktninger i Akershus Det går et hovedskille mellom innvandrere med flykningbakgrunn, innvandrere fra EU og innvandrere fra et land som ikke omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen (EØSborgere). Fram til 2006 var familiegjenforening hyppigste innvandringsgrunn, i dag er det arbeid. I dag kommer det flest asylsøkere til Norge fra Eritrea, Somalia og Afghanistan. I Akershus har vi flest bosatte med flykningbakgrunn fra Iran, Irak og Sri Lanka, dernest Afghanistan og Somalia, men få fra Eritrea. Andelen innvandrere med flykningbakgrunn utgjør ca. 23 prosent av alle innvandrere i Akershus, mot 30 prosent av alle innvandrere i landet totalt. Flyktninger er generelt dårligere integrert i arbeidsmarkedet enn andre innvandrergrupper. Kommuner mottar tilskudd for bosetting av flyktninger. Ved eventuell sekundærflytting, flytter flykninger i størst grad til byer og tettsteder hvor det bor flere med samme landbakgrunn. 3.4 Om arbeidsinnvandring Innvandrere fra EU-området kommer i hovedsak for å arbeide. Flest kommer nå fra Polen, Sverige og Litauen. De fleste fra Polen og Litauen er menn (over 65 prosent), mens kjønnsfordelingen blant svensker er mer jevn med kun en liten overvekt av kvinner. De fleste er i aldersgruppen år. Arbeidsinnvandrere fra Norden og EU er den største gruppen innvandrere både i Norge og Akershus, men Akershus har en større andel arbeidsinnvandrere enn landet ellers. De er svært mobile og flytter til kommuner og regioner hvor arbeidsmarkedet er best, det vil si Oslo og Akershus samt Rogaland og Hordaland. Innvandrere fra nordiske land er like godt integrert i arbeidsmarkedet som den norske befolkningen ellers. 3.5 Innvandrere fra land utenfor EØS/EFTA området Innvandrere fra land utenfor EØS/EFTA området kommer i hovedsak for å studere eller som aupair, men noen rekrutteres også av arbeidsgiver for å dekke kompetansebehov. I gruppen av innvandrere fra disse landene kommer de aller fleste fra Filippinene (fire ganger flere enn nest største gruppe). Nesten alle filippinere får oppholdstillatelse som Aupair, og nesten alle av de som kommer til Norge blir i Oslo og Akershus, flest i Bærum. De fleste studentene kommer til Norge fra Kina og USA, og de fleste arbeidstillatelser fra land utenfor EØS/EFTA området til Norge gjelder søkere fra India. I Asker ser vi at indere nå er den 10 største landgruppen i kommunen, noe som kan ha sammenheng med at kommunen har mange vekstbedrifter med mangel på fagfolk innen ingeniørfag og it. Tilsvarende har Ås en stor andel bosatte kinesere, som med stor sannsynlighet enten er studenter eller forskere på Universitetet i Ås. Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

23 4. Prioriterte satsingsområder for fylkeskommunen på mangfoldsområdet 4.1 Planlegging for mangfold Målsetting Å bidra til at innvandrere deltar og får innflytelse i planlegging av et inkluderende samfunn og får innflytelse i relevante regionale planprosesser Å øke kompetanse om mangfold og inkludering for politikere og administrasjon i forbindelse med by og tettstedsutvikling/ planlegging Å tilrettelegge for kunnskaps- og erfaringsutveksling i og mellom kommuner Bakgrunn For å skape et mer inkluderende samfunn er planlegging og utvikling av by- og tettsteder et sentralt element. Plan og bygningsloven legger stor vekt på medvirkning i planprosesser. Distriktssenteret har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet igangsatt et arbeid for å bevisstgjøre fylkeskommuner på deres ansvar for inkludering av mangfoldsperspektivet i planlegging. Fylkeskommunenes tjenester og planarbeid bidrar til å realisere mulighetene innvandringen som ressurs gir i akershuskommunene. Flere aktører bidrar sammen for å legge til rette for en god byog tettstedsutvikling. Kommuner i Akershus arbeider videre med mål og prioriteringer slik at man får nytte av den tilflyttende kompetansen og ressursene på best mulig måte. Fylkeskommunen bidrar også med nødvendig kunnskapsgrunnlag bl.a. om innvandringens betydning for folketilveksten i Akershus. Fylkeskommunen skal i planarbeidet: Bidra til å bygge ned barrierer for deltakelse og medvirkning for å øke innvandrernes forutsetning for å påvirke samfunnet og egne livsbetingelser Bidra til økt kunnskap om medvirkningsprosesser og deltakelsesformer som ivaretar ulike målgruppers stemmer i samfunnet Ivareta det lovbestemte veiledningsansvaret etter plan- og bygningsloven ovenfor kommunene. Bidra til å sikre at alle uansett alder, etnisitet og mobilitet får tilgang til sosiale torg og møteplasser i byer og tettsteder som er inviterende, trygge og inkluderende Formidle ny kunnskap og erfaringer Styringsdokument for mangfold i Akershus fylkeskommune

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 29.01.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 29.01.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 29.01.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 29.01. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 29.01.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 29.01.2014 Tid 09:00 1 2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.2014 Tid 09:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 27.01.2014

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 27.01.2014 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 27.01.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom 211 Møtedato 27.01.2014 Tid 13:00 Saksliste Saksnr Tittel

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT. for mangfold Vedtatt i fylkestinget

STYRINGSDOKUMENT. for mangfold Vedtatt i fylkestinget STYRINGSDOKUMENT for mangfold 2014-2017 Vedtatt i fylkestinget 17.03.2014 Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 3 Innhold 1 Innledning...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Styringsdokumentets

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

«Det handler om folk i Sandnes»

«Det handler om folk i Sandnes» Sandnes Kommune «Det handler om folk i Sandnes» Strategi for likestilling, inkludering og mangfold i Sandnes STRATEGI FOR LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Innhold 1. Innledning... 2 2. Hvordan bruke

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein A S K I M En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein 15 315 innbyggere pr. 1. januar 2013 18,5 % innvandrere 5,6 % vestlige 12,9 % ikke-vestlige

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god 12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rendalen kommunehus ( kommunestyresalen) Møtedato: 18.04.2012 Tid: Kl. 09.00 - kl. 09.30 Til stede i møtet: Medlemmer: Karin Wiik, Astrid

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12.

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12. RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2012-2015 Vedtatt i kommunestyret 03.05.sak 17/12. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 LOVBESTEMMELSE 3 - Lov om likestilling mellom kjønnene - Kommuneloven - Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 03.06.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 03.06.2013 Tid: 10:15 12:00

Protokoll fra møte i Eldrerådet 03.06.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 03.06.2013 Tid: 10:15 12:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 03.06.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 03.06.2013 Tid: 10:15 12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014

Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014 Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014 Hva jeg skal snakke om: Nordland trenger innvandring fra utlandet mer enn noe annet fylke. Offentlig og privat næringsliv trenger flere

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Hovedformål... 2 3. Delmål... 2 4. Prioriterte områder og tiltaksplan...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Ekstraordinært møte i forkant av kommunestyremøtet

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Ekstraordinært møte i forkant av kommunestyremøtet KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.02.08 Tid: Kl. 17.45 Ekstraordinært møte i forkant av kommunestyremøtet Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær

Detaljer

Regionale handlingsprogram

Regionale handlingsprogram Regionale handlingsprogram Regionalt handlingsprogram for kunst- og kulturformidling 2016-2020 Kommuneforum, Vadsø, 29.09.2015 Marianne Pedersen, kultursjef. 1 Regionale handlingsprogram formål og prosess

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunen: Ett

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? 58 DYPDYKK 2016: HVA KJENNETEGNER KOMMUNER SOM ANSETTER FLYKTNINGER? DYPDYKK 2016 Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å integrere flyktninger i det

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

10 000 nye innvandrere til Nordland

10 000 nye innvandrere til Nordland 10 000 nye innvandrere til Nordland 03.11.2015. Kirsten Hasvoll Tilflyttingsprosjektet i Nordland Mål: 10 000 nye innvandrere til Nordland Hvorfor prosjekt tilflytting og rekruttering fra utlandet Nordland

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth Saksfremlegg Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth Innstilling: 1. Sørum kommune inngår avtale med Akershus fylkeskommune

Detaljer

Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på?

Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på? Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på? NSH lik rett til god helse og likeverdige helsetjenester Ragnhild Storstein Spilker, prosjektkoordinator, NAKMI ragnhild.spilker@nakmi.no

Detaljer

ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT KOMMUNEDELPLAN KULTUR - OFFENTLIG HØRING

ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT KOMMUNEDELPLAN KULTUR - OFFENTLIG HØRING ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 19.01.2016 2/16 Eldrerådet 19.01.2016 2/16 Hovedutvalg for skole og barnehage 20.01.2016

Detaljer

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Foto: Torbjørn Tandberg Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Integreringskonferansen på Gjøvik 4. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om samfunnsutvikling

Detaljer

Mangfold er hverdagen. IMDis strategi

Mangfold er hverdagen. IMDis strategi Mangfold er hverdagen IMDis strategi "Norge er et mangfoldig samfunn og har vel alltid vært det" Mangfold er hverdagen! Navnet på IMDis nye strategi sier det meste: Norge er et mangfoldig samfunn - og

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

/

/ Saksfremlegg Dato: Arkivref: 04.04.2016 2012/2648-30 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 06.06.2016 Hovedutvalg for samferdsel 01.06.2016 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 01.06.2016 Hovedutvalg for

Detaljer

Flyktning i dag - Osloborger i morgen

Flyktning i dag - Osloborger i morgen Flyktning i dag - Osloborger i morgen Husbankens Oslofrokost 28. september 2016 Trygve G. Nordby Nyankommet flyktning Hvem er hun? Hvor kommer hun fra? Hva var veien til Oslo? Hvor lenge blir hun? Kommer

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune Kulturloven og kulturplanlegging Kulturloven et slag i luften? Mange er avventende til virkningen av kulturloven Kulturloven krever aktiv

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 1 Plan Den kulturelle skolesekken Narvik kommune 2013-2016 Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 HVOR

Detaljer

INKLUDERING SOM VIRKER

INKLUDERING SOM VIRKER INKLUDERING SOM VIRKER TILLITSVALGTE HVA KAN VI GJØRE? VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 INKLUDERING NTL ønsker inkludering og økt deltakelse i arbeidslivet for hele befolkningen, også personer som av

Detaljer

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Manzoor Khan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Universell Utforming

Universell Utforming Universell Utforming bra for alle nødvendig for noen Fylkesstrategi for arbeidet med universell utforming i Vest-Agder 2008-2011 Foto: Arve Lindvig Vest-Agder Fylkeskommune Fylkesmannen i Vest-Agder Foto:

Detaljer

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven?

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven? Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven? Presentasjon på Den nordiske folkehelsekonferanse i Trondheim 26.08.14. Professor Arild

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Brukersamlinger et delprosjekt

Brukersamlinger et delprosjekt Brukersamlinger et delprosjekt 3 Brukersamlinger for etnisk minoritetsspråklige foreldre til barn med hørselstap Hvor? Stavanger, Oslo, Trondheim, Porsgrunn Gjennomføring og innhold Stavanger (Statped

Detaljer

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse,

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Folketall og demografi

Folketall og demografi Akershusstatistikk 1/2012 Folketall og demografi 1 Kilde: Rambøll 2 Forord Formålet med dette heftet er å gi informasjon om og øke innsikten i utvalgte temaer knyttet til demografisk utvikling i Akershus.

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

Historikk: Innføringsklassene I Bærum

Historikk: Innføringsklassene I Bærum Historikk: Innføringsklassene I Bærum Opprettet 1975 1976: elevene flyttes til Bekkestua ungdomsskole - selvstendig enhet I 1986 ble klassen lagt under skolens rektor En inspektør - daglig leder Skoleåret

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Njål S. Føsker fylkesrådsleder

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Njål S. Føsker fylkesrådsleder Saknr. 12/347-2 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Turid Lie GLOBAL FUTURE KULL II SØKNAD OM STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet

Detaljer

Likestilte kommuner. Prosjekt Real. Rekruttering-Arbeidstidsordninger-Lønn. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Likestilte kommuner. Prosjekt Real. Rekruttering-Arbeidstidsordninger-Lønn. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Likestilte kommuner Prosjekt Real Rekruttering-Arbeidstidsordninger-Lønn Likestilte kommuner Arbeidsgivervirksomheten Arbeidsgruppe Personalrådgiver Olav Wilhelmsen Personalrådgiver Marit Skånseng Mjelve

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer