Prematur. posten. prematurforeningen har fått ny reklamefilm. Bli med bak kulissene.

Transkript

1 Prematur posten tidsskrift FOr PrematurFOreNINGeN Nr prematurforeningen har fått ny reklamefilm. Bli med bak kulissene.

2 STIMULERING PUMPING Innovasjonen CALMA UTMELKING FORSKNINGSBASERT SUPPORT FOR AMMENDE MØDRE Invented av Medela MATING Mer frihet med Freestyle Brystpumpe Freestyle dobbel brystpumpe er liten, lett og kompakt ideell for hjemmebruk. Når du skal pumpe hver dag er det godt å ha en pumpe som inneholder alt utstyret du trenger. Den har oppladbare batterier og kjølebag med 4 flasker. I displayet vises tiden du har pumpet. Den effektive doble pumpningen og 2- fase teknologien sparer verdifull tid for deg og barnet ditt. For handsfree pumping se Medela sin Easy Expression BH-Topp. 2 FASE TEKNOLOGI ad_medela_freestyle_2fas_140x190,5_norska.indd :31:36 Hjelp med teksten? Pressemeldinger, artikler, redigering, korrektur, hele produksjoner, bøker... Kort sagt trenger du hjelp til alt innen tekst også fotografering og enkel layout ta kontakt! Garanterer presis og rask levering! abbab Firma: Anehaug Anette Haugen Journalist og fagforfatter Mobil: Epost: anehaug@online.no abababab

3 Prematurposten nr. 3 september 2012 Innhold Tidsskrift for Prematurforeningen Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo Telefon Prematurposten nr. 3, 2012 Artikler og innlegg sendes: post@prematurforeningen.no Artikkelforfatterne og ekspertpanelet står selv ansvarlig for innholdet i sine artikler. Redaksjonen i Prematurposten forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg. Artikler og innlegg fra Prematurposten kan bare gjengis med tillatelse fra redaksjonen og artikkelforfattere. Utgivelser 2012: Mars, juni, oktober og desember Medlemskontingent: Familiemedlemskap/støttemedlemskap/ abonnement kr. 300,- per år. (Fra 2013 kr. 325,- per år) Frist for artikler/annonser: 1. februar, 1. mai, 1. september, 1. november Kontonummer: Annonsører Medlemskontingent Org.nr: Forsidebilder: Foto: Dinamo reklamebyrå Redaktør: Marit Kval Hagemoen Redaksjonsmedarbeider og layout: Anette Haugen Amming av premature s. 6 Helsesøster Elisabeth Tufte, Mph, IBCLC (International Board Certified Lactation Consultant) og ernæringsfysiolog Anne Bærug, MscNasjonal kompetansetjeneste for amming, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus På opptak for Prematurforeningen s. 12 Daglig leder Prematurforeningen, Line B. Knutson Invitasjon: Premature barn slik blir de glade og velfungerende s. 16 Seminar med Jonna Jepsen Artikkel fra danske Livsbladet: Et sensitivt barn i familien s. 18 Lars Lolk, sensitiv forelder og far til sensitiv gutt på ni år Invitasjon: Førstehjelpskurs i Bergen s. 22 Arrangert av Prematurforeningen Hordaland Aktuell litteratur: En bedre start for deg og din baby s. 24 Ny bok av forfatter Inger Pauline Landsem Faste spalter og småstoff Oss i Prematurforeningen s. 4 Oppslagstavlen s. 5 Daglig leder har ordet s. 5 Forskning jorda rundt s. 17 Dikt s. 23 Ekspertpanelet s. 25 Spørsmål/svar s. 26 Trykk: Nordberg trykkeri, Oslo

4 Oss i Prematurforeningen Arnhild Lien Hanstveit (34) Styreleder Sykepleier/helsesøster Mamma til Hennie Christiane, født i 2007, i svangerskapsuke 28. Marit Kval Hagemoen (38) Styremedlem, Redaktør Prematurposten, Prosjektkoordinator Extrastiftelsen Pedagog. Mor til tvillingene Aasmund og Mathias, født 2005 i svangerskapsuke 28. Mari Skreden Sveum (33) Nestleder Sykepleier og helsesøster. Mamma til tvillingene Ole og Frida, født i 2007 i svangerskapsuke 29. Bjarne Rålm (52) kasserer Pappa til tvillinger, en jente og gutt født i uke 25 +6, okt-09. Jobber som bedriftsleder i Grafisk. Har to voksne gutter fra tidl. ekteskap. Ane Marthe Benterud Olsen (37) Styremedlem Master i religionshistorie, Førstekonsulent i Utlendingsnemnda Mamma til jente født i uke 34+0 i februar-10. Elizabeth Toyer (39) Styremedlem Prosjektleder i markedsavdelingen i Sjømannskirken. Mor til tvillinger på 5 år, Sophie og Lucas, født uke 31. Line B. Knutson (47) Daglig leder Sosiolog Mamma til Nanna født i 1999 og Jenny født i Jentene er ikke prematurfødt. Kontaktinformasjon Prematurforeningen Smykke i gull Administrasjonen: Line B. Knutson, daglig leder Epost: line@prematurforeningen.no Telefon: Ingen fast kontortid, men legg igjen beskjed på telefonsvarer eller mail, så blir du kontaktet. Adresse: Prematurforeningen, Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo Avdeling Hordaland: Synnøve Kleivtun, kontaktperson Epost: hordaland@prematurforeningen.no Prematurposten: Marit Kval Hagemoen, redaktør Epost: post@prematurforeningen.no Internett: Org.nr: Gullsmed Steinar Skogheim har, med tillatelse fra designer Pia Wall, laget et nydelig smykke og en slipsnål av logoen vår. Smykket er i gull m/kjede i gulldouble og koster kr 650,-. Det kan fås med en liten diamant for kr 800,-. Slipsnål i gull koster kr 650,-. Tillegg for inngravering av navn kr 90,-. Porto kr 105,- tilkommer på alle priser. Smykket kan også fås i hvitt gull. Inntektene går til arbeid for medlemmene. Smykket kan bestilles på tlf eller på mail: hordaland@prematurforeningen.no

5 Oppslagstavlen Medlemstreff 17. november i Oslo For å feire den internasjonale prematurdagen inviterer vi alle medlemmer og deres familier på kake i Oslo! De som vil kan ta med barna! Kom og bli kjent med andre medlemmer og noen av oss i styret. Vi koser oss med kaker og kaffe og saft til ungene. Det er lov å stikke innom bare for en liten stund. Vi har lokaler midt i sentrum så dette kan kombineres med en shoppingtur! Vi vil gjerne høre hvor mange som kommer så vi vet hvor mye kake vi skal kjøpe. Tid: 17. november kl Sted: Prematurforeningens lokaler i Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo. 2 etg. Påmelding: Innen 12. november på epost til: line@prematurforeningen.no Hilsen styret i Prematurforeningen PS: Se vår hjemmeside for informasjon om 17. novemberarrangementer hos våre lokalavdelinger i Bergen og Trondheim. vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv Andre arrangementer Tirsdag 9. oktober inviterer Prematurforeningen Hordaland til førstehjelpskurs i Bergen. Les mer om dette på side 22. Lørdag 13. oktober arrangerer Tvillingforeldreforeningen seminar i Oslo med Jonna Jepsen. Tema er: «De premature barna og hvordan de blir velfungerende og glade.» Les mer om dette på side 16. vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv Prematurposten nr. 3 september 2012 Kjære leser! Daglig leder har ordet Jeg håper alle har lagt merke til den nye, fine layouten vi har fått på forsiden? Vi takker Dinamo reklamebyrå for hjelp med dette! Som dere også kan se på forsiden, har vi vært så heldige å få laget en reklamefilm for foreningen. I bladet kan du lese om hvordan dette arbeidet gikk til. Det er fantastisk hvor mange mennesker som stilte opp gratis for vår forening. Igjen vil jeg takke alle som har bidratt med frivillig arbeid for oss den siste tiden. Det er gøy å jobbe med så mange positive mennesker! Reklamefilmen finner du en link til på hjemmesiden vår. Den 3. oktober skal vi i styret, sammen med barnelege Ola Didrik Saugstad, i et møte på Stortinget. Her skal vi treffe leder av helse- og omsorgskomiteen, Bjørn Høie, og medlem av komiteen, Sonja Sjøli. Vi skal legge fram en rapport som beskriver premature barns forhold i Europa og forslag til forbedring. Denne rapporten la Saugstad, Vilni Verner Bloch Hansen fra Prematurforeningen og representanter fra den Europeiske foreningen EFCNI fram for Europaparlamentets politikere i november Vi ønsker nå at norske politikere også skal lese dette. Vi vil samtidig legge frem det vi mener er de viktigste forholdene å jobbe med i Norge. Den 17. november er det «Den internasjonale prematurdagen». Vi ønsker å markere denne dagen ved å invitere alle våre medlemmer til kakefest i Oslo! Mer informasjon om dette finner du også i dette nummeret. Informasjon om andre markeringer av denne dagen finner du på vår hjemmeside. Nå runder vi snart 500 medlemsfamilier! Den offentlige støtten vi får avhenger helt av antall medlemmer så det er ekstra viktig for oss at alle betaler. Det er dessverre ennå mange av våre medlemmer som ikke har betalt medlemsavgift for Hvis du er usikker på om du har betalt, er det bare å sende en mail til: post@prematurforeningen.no, så skal jeg sjekke for deg. Hvis du finner ut at du ikke har betalt, er det bare å sette inn kr. 300, på kontonummer Oppgi navn og adresse. Har du noen spørsmål er det bare å sende meg en epost: line@prematurforeningen.no. Vi sees 17. november! Hilsen Line B. Knutson, daglig leder

6 Amming av premature Morsmelk har betydning for alle spedbarns helse på kort og på lang sikt, og for premature er morsmelk spesielt viktig. Av Helsesøster Elisabeth Tufte, Mph, IBCLC (International Board Certified Lactation Consultant) og ernæringsfysiolog Anne Bærug, MscNasjonal kompetansetjeneste for amming, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus Det beste er om barnet kan få mors egen melk, men bankmelk er et godt alternativ (1). Det er vel kjent at morsmelk reduserer forekomst og alvorlighetsgrad av infeksjonssykdommer som diaré, nedre luftveisinfeksjoner og ørebetennelse. Premature er spesielt utsatt for å få infeksjoner, og morsmelkernæring forebygger også alvorlig tarmbetennelse. En norsk studie fant at tidlig ernæring med morsmelk reduserte risikoen for blodforgiftning hos svært premature (2). Det er vist at morsmelk er gunstig for hjernens utvikling/neurologisk utvikling og for utvikling av synet. I den senere tid er det kommet studier som kan tyde på langtidseffekter blant annet lavere risiko for overvekt og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (3). Den første melken Den første melken, kolostrum, hos prematurmødre har enda større kapasitet til å forebygge infeksjoner enn terminmelken. Innholdet av viktige immunstoffer, for eksempel IgA og lactoferrin; er høyere i prematurmelk enn i terminmelk. Prematurmelken har også et høyere innhold enn terminmelken av enkelte næringsstoffer som premature trenger. For eksempel er proteininnholdet høyere i prematurmelk enn i terminmelk og energiinnholdet er også høyere. Det tilsvarende gjelder for mineralene kalsium, fosfor og sink (4). Tilskudd Morsmelk er den beste mat og medisin for premature. Med morsmelken som basis vil det, avhengig av hvor prematurt barnet er, være behov for å supplere med næringsstoffer som blant annet protein, jern, fosfor, kalsium, vitamin A i en periode. I Norge og internasjonalt pågår det forskning for å få mer kunnskap om hvordan for tidlig fødte barn best kan ernæres. Et grunnleggende spørsmål er hvor fort premature barn bør vokse for å få best mulig helse på kort og lang sikt. Oxford University leder en stor studie, Intergrowth-21st, som vil gi en ny internasjonal vekststandard for premature barns vekst (5). Brått på Det å føde et prematurt barn kommer ofte brått på de fleste blivende foreldre. Kvinnen har begynt å få større mage, og kjenner økende aktivitet. Det er ennå kanskje flere måneder til fødselen, men plutselig er Dyrbar morsmelk: Å amme et prematurfødt barn byr på ekstra utfordringer. (Ill. foto: privat)

7 Prematurposten nr. 3 september 2012 den igang. De fleste har i hvert fall ikke begynt å tenke på ammingen, og er hun førstegangsfødende har hun kanskje ikke en gang begynt å identifisere seg med morsrollen. I mange tilfeller er også mor eller barn syke og de blir skilt etter fødselen. Selv om foreldrene etter hvert kan være mye til stede på nyfødtintensiv, så blir situasjonen ikke det man hadde tenkt seg. Det er absolutt ikke en optimal start verken på foreldrerollen eller ammingen. Mange mødre har sett frem til ammingen og begynner å bekymre seg fra første stund om dette er mulig å få til. Mye kan gjøres for at ammingen skal gå bra. De fleste får dette til på tross av en trøblete start, men for noen går det ikke. For å øke mulighetene til å få til ammingen er man avhengig av å få en så god melkeproduksjon som mulig, mye hudtil-hud-kontakt med barnet og etter hvert når det er mulig, øve på ammingen. Etablering og opprettholding av melkeproduksjonen u Start stimulering av brystene ved håndmelking eller pumping så snart som mulig etter fødselen, helst innen seks timer (6-8). En studie har vist at det kan være like gunstig å håndmelke de første dagene inntil melkeproduksjonen er kommet godt i gang som å pumpe (9). En annen studie viste økt melkeproduksjon ved å håndmelke mellom, under og etter pumping (10). u De første dagene etter fødsel har de fleste kvinner kun noen dråper med råmelk. Det kan være frustrerende å se noen få dråper som sitter fast i pumpeskjoldet eller som ligger på bunnen av flasken. Da kan det være lurt heller å håndmelke rett i et lite medisinbeger eller fange opp de første melkedråpene direkte i en sprøyte uten spiss, som kan gis rett i barnets munn eller gjennom en sonde. u Det optimale er å håndmelke/pumpe minst åtte ganger i døgnet, også om natten. Om mulig er det beste å dobbeltpumpe, noe som er tidsbesparende. Det er viktig at moren er oppmerksom på at pumpeskjoldene kommer i flere størrelser. Det er brystknoppens størrelse, ikke brystets, som er det avgjørende. Det skal ikke gjøre vondt å pumpe. Klager en kvinne som pumper seg over at det er smertefullt eller at hun har sår, må det vurderes om pumpeskjoldet er for stort eller lite (11). u For kvinner som føder et veldig prematurt barn er det ekstra viktig å få i gang en god melkeproduksjon fra starten fordi hun vil være avhengig av å pumpe i flere måneder. Det bør være en målsetting om å oppnå minst 500 ml i døgnet, helst nærmere 700 ml, selv om barnet kun får noen milliliter. Dette er cirka den mengden et fullbårent barn etter hvert vil trenge, og det er lettere å opprettholde melkemengden over lengre tid ved pumping om man har klart å få melkemengden opp på et godt nivå. En kvinne som føder veldig for tidlig har ikke fått den siste stimuleringen av kjertelvevet i brystene som foregår frem til cirka 32. uke i svangerskapet og vil ofte oppleve at det er vanskelig å oppnå en god produksjon, spesielt om man er førstegangsfødende (12). Det er vanskeligere å skulle øke melkeproduksjonen når det har gått noen uker etter fødsel hvis den aldri har kommet ordentlig igang. Det er derfor viktig å få i gang en god stimulering fra begynnelsen, og ikke tenke at man skal øke melkemengden etter hvert som barnet trenger mer melk. u Hvis kvinnen etter en tid opplever at melkemengden begynner å minke, er det viktig raskt å sette inn tiltak med hyppigere pumping noen dager. u Klarer mor og barn etter hvert å få til amming, så oppretthold pumpingen til barnet er over på fullamming. Deretter trappes pumpingen gradvis ned. Tilrettelegging for amming Selv om selve ammingen kan være langt frem i tid, er det viktig å legge til rette for dette helt fra begynnelsen: u Gi barnet positive opplevelser i munnen under sonding ved å gi noen melkedråper i munnen eller la barnet smatte på en vattpinne dyppet i morens melk. u Etter hvert som barnet er stabilt, kan det ligge ved morens bryst under sondemåltider. Gir barnet uttrykk for at det vil søke og suge, kan det ligge ved brystknoppen og slikke i seg melk som moren melker ut. Målet er ikke at barnet skal få i seg så mye, men forbinde sondemåltidene med lukt og smak av morsmelk, og at det er en positiv opplevelse. u Mye hud-mot-hud-kontakt både under og mellom måltidene er av stor betydning for fremtidig amming. En svensk studie viser at dette er spesielt gunstig for veldig for tidlig fødte (13-15). a

8 Utvikling av sugeevnen De premature barna skal gjennom et visst ferdighetsmønster før de behersker ammingen. Hvor fort denne ferdigheten utvikles, vil variere fra barn til barn. Det må også tas med i betraktningen hvor sykt barnet har vært, og om det har vært noen komplikasjoner. Nyqvist har observert mang premature barns adferd ved brystet og utarbeidet Preterm Infant Breastfeeding Behavior Scale (PIBBS) som er et vurderingsverktøy for å vurdere hvilket kompetansenivå barnet er kommet til i utviklingen mot å klare å die (16). Når barnet legges til brystet Sugeevnen: De premature må lære seg å beherske ammingen. (Ill. foto: privat) Ferdighet: Barnet er på begynnelsen: Barnet er kommet lengre: Søker Barnet søker ikke mot brystet Barnet søker Mengde bryst i barnets munn Barnets lepper berører brystknoppen Barnet gaper over areola og har brystknoppen i munnen Klarer å beholde brystet i munnen Moren merker ikke om barnet klarer å ta tak Moren merker at barnet hadde et godt tak i flere minutter Suging Suger ikke Tar flere gode sugetak Svelging Svelging ble observert Barnet svelger flere ganger For å gi to eksempler: Et barn som prøver å søke etter brystet, men ikke gaper eller tar tak, er i begynnelsen av prosessen. Det andre barnet som søker, gaper og klarer å beholde brystet i munnen mens det suger ett tak, er kommet lengre i prosessen, og er iferd med å beherske teknikken. Det må bare få mer trening og etter hvert vil det suge flere og flere ganger mens det svelger. Nykvist sitt arbeid har vist at også mange ekstremt premature kan få til amming tidlig. Det handler om mengdetrening og at mor har klart å opprettholde melkeproduksjonen. Ammestillinger Fordi premature barn er umodne har de problemer med å få til vakuum på brystet på grunn av svak muskulatur. De mangler også de samme «fettputene» som fullbårne har i kinnene og som hjelper dem å holde brystet i munnen. Det er derfor viktig med en ammestilling som støtter både hodet og kropp. To gunstige stillinger er «tvillingstilling» og modifisert vuggestilling. Begge disse stillingene kan sees på Sonde i nesen eller munnen? Babyer er nesepustere og det er antagelig optimalt for barn som ligger med permanent sonde å ha denne i munnen, men er barnet på CPAP eller nesegrime, ligger den vanligvis i munnen, spesielt på veldig små barn med trange forhold i nesen. Når det gjelder amming er det antagelig lettere å ta tak over brystet når sonden ligger i nesen. Derfor bør sonden legges i nesen når barnet etter hvert er kommet dit at mor kan begynne å øve på ammingen og barnet ikke har annet utstyr i nesen. Barn på CPAP Mange lurer på om det er mulig å amme barn på CPAP. Det er ikke skrevet noen artikler om dette, men det finnes noe dokumentert erfaring, blant annet fra Rikshospitalet i København. Maastrup beskriver hvordan det er lagt til rette for amming ved 19 nyfødtavdelinger i Danmark. Ved alle de 19 sykehusene tillot de amming mens barnet lå på CPAP (17). Barnet må være respiratorisk stabilt og pusten må selvfølgelig alltid prioriteres før ammingen, men et barn på CPAP kan ligge på mors bryst under sonding

9 Prematurposten nr. 3 september 2012 og få litt melk på en vattpinne eller at mor klemmer ut noen dråper. Ved amming så kan det være litt trøblete med CPAPen som kan komme i veien for at barnet skal rekke frem til mors bryst. Det er viktig at barnet støttes godt mellom skuldrene og nakken av mors hånd, og at mor samtidig former og støtter brystet slik at det passer best mulig til barnets munn. Brystet må ikke være melkesprengt slik at det er vanskelig for barnet å ta tak. Barnet må ikke tvinges til brystet. Det skal være en positiv opplevelse for begge to, og om ikke det blir noen effektiv amming, så danner det et fint grunnlag for senere amming når barnet er tatt av CPAP. Flaske, narresmokk, brystskjold og hjelpebryst Det er ikke anbefalt å gi nyfødte smokk eller mate med flaske før ammingen er vel etablert. Bruk av flaskemating kan føre til at barnet avviser brystet fordi det er en annen sugeteknikk enn å suge på brystet (18). Barnet kan bli sugeforvirret. Det er ikke sjeldent at mødre beskriver at det gikk fint en stund å kombinere amming og flaskemating, men etter en stund avviser barnet oftere og oftere brystet. Noen barn klarer kombinasjonen, men det er umulig å vite hvem dette gjelder. Narresmokk kan blant annet føre til at barnet roer seg og ikke etterspør morens bryst. Når det gjelder bruk av narresmokk hos syke nyfødte og premature, er det flere grunner til at dette kan anbefales. Foreldre og barn er ofte adskilt i lange perioder og suging på smokken er en viktig trøst for barnet og en måte å roe seg ned på. Det kan også brukes for å redusere smerte under ubehagelige prosedyrer kombinert med sukkervann eller morsmelk, og stimulere fordøyelsen under sondemating. Det er ikke påvist at bruk av narresmokk hos premature påvirker ammingen (19). Om barnet ikke har sonde, men må tilleggmates etter amming, anbefales koppmating. Koppmating kan introduseres fra cirka 29 GA (20). Ansiktsmusklene som er i bruk under diing, er de samme som ved koppmating (21). Teknikken for koppmating kan sees på Premature er ofte sugesvake på grunn av et umodent sugemønster med korte ineffektive sugetak, og sovner lett ved brystet, noe som fører til at det får i Sover: Liten med behov for mye søvn, men også for næring. (Ill. foto: privat). a

10 seg lite melk. Da kan det i enkelte tilfeller være nyttig å bruke et tynt brystskjold av silikon i en overgangsfase (22). Det er viktig at ammestilling, sugetak, forming og støtte av brystet under amming, først er optimalt. Mange kommer til mål bare ved å være nøye på dette. Generelt er ikke brystskjold anbefalt fordi det kan føre til dårlig tømming av brystet og på sikt nedsatt melkeproduksjon. Mange opplever også vanskeligheter med å avvenne barnet fra å bruke skjold. Når det gjelder melkeproduksjonen er dette vanligvis ikke et problem hos mødre av premature, fordi de vanligvis vil pumpe i tillegg. Det man må være observant på, er om barnet klarer å få i seg melk via skjoldet. Ved lite melk eller en treg utdrivning, kan dette være et problem. Er barnet ivrig til å suge, men mor har for lite melk til å fullamme, kan man bruke hjelpebryst. Det finnes to måter å gjøre dette på. Mens man er på sykehuset teiper man en matesonde kant i kant med mors brystknopp. Den andre enden til sonden går ned i en flaske med melk. Når barnet suger på mors bryst, suger den samtidig opp den melken som er nedi flasken. Dette vil da også stimulere mors melkeproduksjon, samtidig som barnet får i seg bankmelk/morsmelkerstatning. Sonden kastes etter hver bruk. Når man er kommet hjem, kan man kjøpe et ferdig hjelpebryst på apoteket. Da er det en liten flaske som henges rundt mors hals med to tynne gummislanger som festes til hvert bryst. Flasken fylles med morsmelkerstatning. Begge disse teknikkene kan sees på Du har gjort så godt du kan Noen kvinner får ikke til ammingen, men har klart å gi barnet sitt morsmelk. Mors egen melk er spesielt tilpasset hennes premature barns behov. Så selv om skuffelsen over at ammingen likevel ikke gikk etter kanskje flere måneders pumping er der, så har barnet fått den mest optimale ernæring det kunne få. Andre kvinner oppnådde kanskje aldri å få til å pumpe ut mer enn noen milliliter på tross av iherdige forsøk. Da er det viktig å huske at du har gjort så godt du kunne under ekstreme forhold. Så godt du kan: Husk at uansett om og eventuelt hvor lenge barna får morsmelk, så har du gjort så godt du kan. (Foto: Ill.foto: privat) 10

11 Prematurposten nr. 3 september 2012 Referanser: (1) Heiman H, Schanler RJ. Benefits of maternal and donor human milk for premature infants. Early Hum Dev 2006 Oct 26;82(12): (2) Ronnestad A, Abrahamsen TG, Medbo S, Reigstad H, Lossius K, Kaaresen PI, et al. Late-onset septicemia in a Norwegian national cohort of extremely premature infants receiving very early full human milk feeding. Pediatrics 2005 Mar;115(3):e269-e276. (3) American Academy of Pediatrics. Breastfeeding and the use of human milk. Pediatrics 2012 Mar;129(3): e827-e841. (4) Lawrence RA, Lawrence RM. Breastfeeding: a guide for the medical profession. 5 ed. St. Louis: Mosby; (5) Villar J, Knight HE, de OM, Bertino E, Gilli G, Papageorghiou AT, et al. Conceptual issues related to the construction of prescriptive standards for the evaluation of postnatal growth of preterm infants. Arch Dis Child 2010 Dec;95(12): (6) World Health Organization. Evidence for the ten steps to successful breastfeeding. Geneva: World Health Organization; (7) Becker GE, Cooney F, Smith HA. Methods of milk expression for lactating women. Cochrane Database Syst Rev 2011;12:CD (8) Sisk P, Quandt S, Parson N, Tucker J. Breast milk expression and maintenance in mothers of very low birth weight infants: supports and barriers. J Hum Lact 2010 Nov;26(4): (9) Ohyama M, Watabe H, Hayasaka Y. Manual expression and electric breast pumping in the first 48 h after delivery. Pediatr Int 2010 Feb;52(1): (10) Morton J, Hall JY, Wong RJ, Thairu L, Benitz WE, Rhine WD. Combining hand techniques with electric pumping increases milk production in mothers of preterm infants. J Perinatol 2009 Nov;29(11): (11) Jones E, Hilton S. Correctly fitting breast shields are the key to lactation success for pump dependent mothers following preterm delivery. Journal of Neonatal Nursing 2008 Sep;85(2): (12) Cregan MD, De Mello TR, Kershaw D, McDougall K, Hartmann PE. Initiation of lactation in women after preterm delivery. Acta Obstet Gynecol Scand 2002 Sep;81(9): (13) Flacking R, Ewald U, Wallin L. Positive effect of kangaroo mother care on long-term breastfeeding in very preterm infants. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 2011 Mar;40(2): (14) Ahmed AH, Sands LP. Effect of pre- and postdischarge interventions on breastfeeding outcomes and weight gain among premature infants. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 2010 Jan;39(1): (15) Nyqvist KH, Anderson GC, Bergman N, Cattaneo A, Charpak N, Davanzo R, et al. State of the art and recommendations. Kangaroo mother care: application in a high-tech environment. Breastfeed Rev 2010 Nov;18(3):21-8. (16) Nyqvist KH, Rubertsson C, Ewald U, Sjoden PO. Development of the Preterm Infant Breastfeeding Behavior Scale (PIBBS): a study of nurse-mother agreement. J Hum Lact 1996 Sep;12(3): (17) Maastrup R, Bojesen SN, Kronborg H, Hallstrom I. Breastfeeding support in neonatal intensive care: a national survey. J Hum Lact 2012 Aug;28(3): (18) Aizawa M, Mizuno K, Tamura M. Neonatal sucking behavior: comparison of perioral movement during breast-feeding and bottle feeding. Pediatr Int 2010 Feb;52(1): (19) Collins CT, Ryan P, Crowther CA, McPhee AJ, Paterson S, Hiller JE. Effect of bottles, cups, and dummies on breast feeding in preterm infants: a randomised controlled trial. BMJ 2004 Jul 24;329(7459): (20) Gupta A, Khanna K, Chattree S. Cup feeding: an alternative to bottle feeding in a neonatal intensive care unit. J Trop Pediatr 1999 Apr;45(2): (21) Gomes CF, Trezza EM, Murade EC, Padovani CR. Surface electromyography of facial muscles during natural and artificial feeding of infants. J Pediatr (Rio J) 2006 Mar;82(2): (22) Meier PP, Brown LP, Hurst NM, Spatz DL, Engstrom JL, Borucki LC, et al. Nipple shields for preterm infants: effect on milk transfer and duration of breastfeeding. J Hum Lact 2000 May;16(2):

12 På opptak for Prematurforeningen For nesten to år siden begynte vi arbeidet med å få laget en reklamefilm for Prematurforeningen. Vi ønsket å ha en film som først og fremst bare sa at «Vi finnes!» Tekst og foto: Daglig leder Line B. Knutson Både TV 2 og TVNorge har det som kalles reklamefrie dager. Det er langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1. juledag. Filmene de kan sende må være informative og/eller opplysende. Det koster ikke noe å få sendt filmene, men det må søkes om plass. Kostnadsfritt Alle vet jo at reklamefilmer koster enormt mye å lage. Den eneste muligheten for oss var å få gjort dette som gratis arbeid. Tonje Østbye, som er prosjektleder i Dinamo reklamebyrå, har vært en fantastisk pådriver i dette arbeidet! Uten henne hadde det helt klart ikke blitt noen film. Hun har fra starten av gjort det klart for alle at Prematurforeningen ikke har penger til å bruke på dette, så alt arbeid må gjøres «pro-bono». Nå er vi helt overveldet over hvor mange som faktisk har stilt opp og frivillig brukt av sin tid og sin kunnskap! Fokus på far Først og fremst er det den kreative gruppen hos Dinamo, Morten Andresen og Mattis Bentzen, som har utarbeidet ideen til filmen. De laget et manus der fokuset er på far i familien, noe som var veldig uventet, men veldig positivt. Ideen er at vi ser ulike fedre i ulike situasjoner som «forteller» at de har fått barn. Dette vises bare med at de holder opp hendene og angir størrelsen på barnet. Det er fem ulike scener (det er i alle fall planen). I den siste scenen er det en pappa som har fått et for tidlig født barn. Han viser størrelsen på barnet, som da er bittelite. Teksten som kommer opp på slutten sier noe slikt som: «Noen av de største miraklene i verden, er ganske små.» Deretter skal det komme informasjon om forenigen vår. I skrivende stund er ikke alt dette bestemt ennå. Nå har vi først filmet en hel dag og sa står arbeidet med klipping etc. igjen. Kreativ gjeng: Dette er den kreative gjengen fra Dinamo reklamebyrå. Morten Andresen, Tonje Østbye, Unni Rolfsen og Mattis Bentzen. 12

13 Prematurposten nr. 3 september 2012 Kjent regissør-debutant Vi var så heldige å få Trond Espen Seim som regissør på filmen. Denne filmen vil være hans debut som reklamefilmregissør. Bjarne Rålm som sitter i styret og jeg hadde gleden av å få være med en hel dag på filminnspilling. En lørdag fra til var det en hel gjeng av folk som stilte opp frivillig. Det gjaldt alle fra de som løftet og bar til fotograf og statister! Det var en enormt positiv stemning fra alle som hadde lyst til å være med på å bidra til en god sak. Det var også mange som hadde historier og egne erfaringer med barn som var født for tidlig, men ikke alle. Jeg hadde det morsomt med å løpe rundt og ta bilder hele dagen. Så på de neste sidene følger en liten fotofortelling om filminnspillingen. Forslag? Når dere leser dette er forhåpentligvis filmen ferdig. Vi skal søke om å få den vist både på TVNorge og TV 2. Vi håper også at den kan ligge tilgjengelig på Prematurforeningens hjemmeside. Vi vil også jobbe med å finne andre steder den kan bli vist. Hvis du som leser dette har forslag til hvor vi kan få vist filmen, gratis selvfølgelig, må du ta kontakt med oss. Send oss en mail på: post@prematurforeningen.no. Alle forslag mottas med takk! PS: Vil du se filmen? Du finner en link til den på våre hjemmesider: t Klargjøring: En scene gjøres i stand. qforklarer: Magnos Castracane fra 4 1/2 forklarer for noen av statistene. 13 a

14 p Instruerer: Regissøren Trond Espen Seim instruerer to statister. t Fullt hus: Det er mange folk i arbeid! t Stemmer alt? Regissør Trond Espen sjekker monitoren. q Observerte: Line og Bjarne fra Prematurforeningen sammen med det kreative teamet. Mens hver scene ble tatt opp satt vi på et eget rom og så på en monitor hva som ble filmet. 14

15 Prematurposten nr. 3 september 2012 p Utescener: Etter å ha filmet inne i mange timer dro vi til Bøler for å ta opp noen scener ute. Her instruerer Trond Espen statistene som skulle være et jentelag og deres fotballtrener. u Statister: Alle disse fantastiske jentene stilte opp som statister. q Tøft: De tøffeste MC-gutta får instruksjon av Trond Espen. q Takker: Line fra Prematurforeningen takker Trond Espen for jobben! 15

16 Invitasjon! Premature barn slik blir de glade og velfungerende Tvillingforeldreforeningen (TFF) inviterer til stor temadag lørdag 13. oktober i TFF`s lokaler, GlasMagasinet, Stortorvet 10, Oslo. Medlemmer av Prematurforeningen er spesielt velkomne til å delta på delseminaret om premature barn fra kl , med påfølgende lunsj. Det er stor forståelse for at tvillinger, trillinger og enkeltfødte barn kan stille både foreldre og støtteapparatet overfor store utfordringer og når barn i tillegg er født for tidlig, så må alle ressurser tas i bruk. Barn som er født for tidlig eller har hatt andre vanskelige fødsels- og etterfødselskomplikasjoner, har større risiko for å få vanskeligheter med sanseintegrasjon, motorikk, språk, konsentrasjon, hukommelse og impulsstyring. Det medfører store utfordringer på områder som utvikling, trivsel, selvverd, selvtillit, sosialt samspill og innlæring. Når vi titter bak symptomene og de eventuelle diagnosene, finner vi logiske forklaringer på årsakene til barnas vanskeligheter og nedsatte trivsel. Via konkrete eksempler og metoder fokuserer vi på hvordan vi kan forebygge og hjelpe. Målet er at barna skal få et høyere funksjonsnivå og trives bedre både fysisk, mentalt, følelsesmessig og sosialt. Dermed får både barna og hele familien en enklere og bedre hverdag. Foredragsholder Foredragsholder på temaet er Jonna Jepsen, som er dansk forfatter, foredragsholder og tvillingmor. Hun har gitt ut bøker om premature barn, blant annet «For tidligt fødte børn usynlige senfølger» i 2004, som allerede er gitt ut i 3. opplag i Danmark. Denne boken har høstet lovord av blant andre barnelege Rolf Lindemann ved Ullevål sykehus, og den er oversatt og gitt ut i alle engelskspråklige land i Jonna Jepsen har også startet den Danske Prematurforening, og er en av ildsjelene bak Danmarks første 16 senter for familier med premature barn, Rafaelcenteret. Hun har vært i Norge mange ganger i regi av TFF. PS! Ikke la sjansen gå fra dere Jonna Jepsen er en av Skandinavias beste fagpersoner på de usynlige senvirkninger hos for tidlig fødte barn. Påmelding og betaling: Foredraget er som nevnt en del av en hel temadag, men TFF tilbyr en egen pris for medlemmer av Prematurforeningen som kun ønsker å delta på Jonna Jepsens foredrag. Pris: kr. 400, per person / kr. 750, per par. Lunsj er inkludert. Påmelding til TFF på epost: post@tvilling.no. NB: Medlemsnummer i Prematurforeningen må oppgis ved påmelding. Betales til konto snarest. Påmeldingsfrist: Snarest og helst før 30. september. PS: Er påmeldingsfristen utløpt er det fremdeles mulig å forsøke å melde seg på, men det tas forbehold om ledige plasser. For spørsmål og mer informasjon, kontakt daglig leder i TFF, Ingun Ulven Lie, tlf eller post@tvilling.no. PS: Vil du lese mer om hele temadagen, finner du informasjon på tvilling.no. Det arrangeres for øvrig også seminar for fagpersoner om samme tema dagen før, fredag 12. oktober. Mer om dette finner du også på tvilling.no.

17 Prematurposten nr. 3 september 2012 Forskning jorda rundt Omega-tilskudd til prematurfødte Hjernen vår består av store mengder fett, deriblant Omega 3-fettsyren dokosaheksaensyre (DHA) og Omega 6-fettsyren arakidonsyre (AA). I siste tredjedel av svangerskapet overføres betydelige mengder av disse fettsyrene til barnet via morkaken. For tidlig fødte barn mister dermed eller går glipp av store mengder av denne tilførselen. Som kjent har for tidlig fødte barn økt risiko for avvikende kognitiv utvikling. Ane Cecilie Westerberg har i sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo undersøkt om ekstra tilførsel av disse fettsyrene kan ha effekt på barnas kognitive funksjon. Westerbergs funn baserer seg på en studie hvor 129 svært premature barn med fødselsvekt under gram fikk morsmelk tilsatt olje med DHA og AA. I tillegg ble barnas næringsstoffinntak ved syke- husoppholdet og veksten i første leveår observert. Resultatene ble sammenlignet med en kontrollgruppe som fikk morsmelk tilsatt nøytral olje. Tester basert på alderstilpassede oppgaver ved 20-månedersalder viste ingen forskjell mellom de to gruppene. Derimot fant de en positiv sammenheng mellom DHA-nivået i blodet ved utskrivelsen fra sykehuset og utfallet på testene. Westerberg presiserer at det kan være grunn til å tro at høyt DHA-nivå fremmer mental utvikling. Ved å observere barna i frilek, ble barnas grad av fokus og oppmerksomhet vurdert. Disse observasjonene tydet på at tilskudd av DHA og AA gjorde barna mer interesserte og lengre konsentrerte i leken. Forskeren ønsker flere studier på området, og dersom også de kan bekrefte positive effekter av tilskudd til morsmelkernærte premature barn, kan et slikt tilskudd på sikt bli standard i behandlingen ved sykehusene. Kilde: vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv Min historie Hverdagen med et prematurt barn kan gi mange bekymringer, men også veldig mange gleder! I hvert nummer trykker vi «Min historie», der du kan lese og trekke erfaringer fra andres opplevelser. Ønsker du å dele din families historie? Send en epost til: post@prematurforeningen.no. PS: Legg gjerne ved bilder. vvvvvvvvvvvvvvvvvv Forsidebilder Har du et fint bilde av barnet ditt/barna dine du gjerne deler med andre? Kanskje også et vi kan bruke på forsiden av bladet? Vi trenger bilder både til å illustrere artikler og til forsiden og setter stor pris på om du vil sende bilder på epost: post@prematurforeningen.no. Vi trenger alle typer situasjonsbilder. Vi lover at bildene kun vil bli brukt i Prematurforeningens egne publikasjoner. vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv Ordet fritt! Har du opplevd noe som opprører deg? Eller noe som gjør deg glad? Kanskje har du lest noe her i Prematurposten eller i en avis eller et magasin som du ønsker å kommentere? Eller vil du bare formidle noen tanker, gi tips, stille spørsmål eller komme i kontakt med andre? Da er ordet fritt! Spalten er din! Ønsker du å være anonym på trykk, er det helt opp til deg. Bare send oss en mail på: post@prematurposten.no. 17

18 Artikkelen er hentet fra Livsbladet (medlemsbladet til Dansk Præmatur Forening) nr. 1, 12. årgang, mai Den er oversatt fra dansk og trykkes med deres tillatelse. Et sensitivt barn i familien Alle foreldre vet at det kan være litt av en utfordring å få en helt alminnelig hverdag til å henge sammen. Det oppstår ofte flere spenningsfelt i løpet av dagen, spesielt rundt morgenrutinene, kveldsmaten og ved sengetid. Det er vår oppgave å oppfostre barn i vårt travle samfunn. Disse tingene kommer neppe overraskende på noen. Av Lars Lolk, sensitiv forelder og far til sensitiv gutt på ni år Det er, om noe, enda mer innlysende at det er litt av en utfordring å ha barn som er syke eller har en forstyrrelse i utviklingen eller adferden. Man kan neppe klage om man har et helt alminnelig barn. Det finnes imidlertid en type barn som ikke nødvendigvis har et synlig handikap eller er kronisk syke, men som likevel gir ekstra utfordringer når det gjelder å skape en hverdag med god trivsel. Hvilke barn dreier det seg om? Du gjenkjenner dem ved at de starter dagen med dårlig humør over gårsdagens begivenheter, eller at deres frustrasjonsterskel utfordres ved enkle oppgaver, som å ta på seg strømper eller rydde opp etter seg selv. Barnet fortsetter uoppfordret diskusjonen fra i går, merket i undertrøyen irriterer eller det bryter helt sammen når det må fjerne tallerkenen sin fra frokostbordet. Alminnelige barn med høy grad av sensitivitet Overstående beskrivelse kan høres ut som oppskriften på et bortskjemt curlingbarn eller en oppjaget familie, som går inn i en stresstilstand helt fra morgenen av. Slik er det imidlertid ikke med denne type barn, for de oppleves som ekstra sarte, ekstremt følsomme og særlig reaktive i forhold til deres jevnaldrende. Helt alminnelige barn, som bare er mer sensitive enn barn flest. Den amerikanske psykologen Elaine N. Aron har de senere årene kastet nytt lys over denne sensitive adferden, ved å forske på de såkalte «highly sensitive persons» (HSP). HSP er et biologisk temperament som kan lokaliseres til hjernens nervesystem, økt aktivitet i høyre hjernehalvdel, høy muskeltonus og kroppens stresshormoner. Det er altså et biologisk trekk som opplever motstand i vårt miljø. Familiens utfordring Den daglige utfordringen kan dermed tilskrives et oversett personlighetstrekk, som påvirker humør, selvoppfattelse og kroppens tilstand. Det ser foreløpig ut Sensitive barn: Det er ikke lett å føle seg annerledes. (Ill. foto: privat) 18

19 Prematurposten nr. 3 september 2012 som at dette handler om hvert femte barn, og at det derfor vil være tre fire sensitive barn i hver klasse. Den sensitive adferden hos barn gir foreldre grå hår i hodet, fordi den oppstår i tilspissede situasjoner, der foreldrene er under et stort press. Det kommer ikke nødvendigvis overraskende på foreldrene at deres barn reagerer på denne måten, for jeg hører ofte foreldre si at de alltid har opplevd deres barn som «annerledes» enn andre barn. Det er noe de bare ikke kan sette fingeren på, og det fortsetter å bli enda mer uttrykksfullt ettersom barnet blir eldre. Det er vanskelig å ha et barn som kan virke uforståelig og annerledes enn andre barn. Når barnet hentes etter en lang skoledag, begynner det med klynkende stemme å fortelle om at ingen har giddet å leke eller om krangler, på en overdrevet måte. I samme øyeblikk det kommer inn gjennom døren hjemme, slenges ranselen i gulvet eller barnet faller sammen med et resignerende blikk. Et fullstendig overvelde, som avløses av et systematisk gjennomsøk av kjøkkenskapene. Barnet er ikke i tvil om hvor de «spennende», søte tingene er gjemt, og alt endevendes. Når det sensitive barnet opplever sult, varme/kulde eller tretthet, er frustrasjonen nesten uhåndterbar. Derfor gjelder det å holde sitt barn regulert med sunn kost, mosjon og gode søvnmønstre. Vi skal anerkjenne barnas behov for en god pause og hjelpe dem til å finne det selv, for det er de ofte ikke i stand til. Roen inntreffer heldigvis når barnet finner sitt yndlingssted, om det så er ved fjernsynet, datamaskinen eller med en bok og det virker nesten som om barnet ikke kan løsrive seg igjen Men så snart det avbrytes av mor eller far, fordi det skal gjøre lekser eller annen aktivitet, oppstår det på nytt en kraftig reaksjon. Det er som om barnet alltid reagerer med «enten eller». I rolige øyeblikk oversvømmer det foreldrene med kjærlighet, men når det oppstår endringer i programmet, eller press, bryter barnet ut i stønning og det ønsker å dø eller hater foreldrene. Leggetid Det er de samme utfordringer som kommer til uttrykk på kveldstid. Det er ofte en kamp å få sensitive barn til å sove. Her tar barnets nysgjerrighet virkelig til. Jeg råder foreldrene til å få barnet «ned» med harmløse godnatt-eventyr, sanger, massasje, avspenning og «mindfulness». Når barnet endelig sover, er det ikke uvanlig at det våkner med intense mareritt, for de mange sanseinntrykkene bearbeides også i søvne. Her hjelper det å holde barnet mer avkjølt enn andre barn. Barnet har nemlig mer varmeproduserende aktivitet i høyre hjernehalvdel, og det har ofte mindre søvnbehov enn sine jevnaldrende. Hvem eier problemet? Jeg gir ukentlig foreldre råd om hvordan de skal sikre en positiv utvikling og daglig trivsel for deres barn. Det kommer ofte overraskende på foreldrene at det er deres egen trivsel og familiens utvikling som skal finne positive retninger og ikke bare det sensitive barnets. For det første er sensitive barn de kloke rådgiverne, som med sine framtredende reaksjoner forsøker å fortelle sine foreldre at hverdagens stress har fått sitt eget liv og det på en negativ måte. Man kan ikke lure disse barna, for de er «tunet inn» på toneleie, kroppsspråk og sinnsstemning, som skjuler skjulte dagsordener og falske smil. De er kloke disse barna, og vi kan som foreldre lære mye av dem. Denne ekte tilgangen til lyst og vilje har vi lært å undertrykke, og det er den samme prosessen de sensitive barna vil bli en del av. Hvis vi bare antar at de sensitive barna merker, opplever og tenker mer, vil de sannsynligvis ha oppmerksomheten sin rettet mot at andre ikke ser ut til å ha de samme reaksjonsmønstrene. Denne følelsen av å være annerledes kan fort bli en negativ følelse. Det går ut over selvfølelsen, og den utviklingen forverres når det sensitive barnet også opplever at det skal trosse sine behov og ressurser for å leve opp til de andre. Barnet skal gå i mot sin natur for å kunne være en del av fellesskapet, som ser ut til å ha et mye bedre tak på spillereglene. Sensitive barn finner det utfordrende å flette seg inn i fellesskapet med barn og voksne, men de forsøker og lykkes også med det. Sensitive foreldre Risikoen for å slå sprekker lurer imidlertid i bakgrunnen. Dessverre kan det sensitive barnet ende som a 19

20 Kloke: De sensitive barna er kloke og spør mye. Mer enn det lærerne ofte kan svare på. (Illfoto: privat) taperen, selv om problemet er vår måte å innrette samfunnet på, og det skjærer enda mer i hjertet når man ser at Elaine N. Arons forskning peker på en viss form for arvelighet. Jeg har sjelden hatt samtaler med foreldre til sensitive barn, der det ikke var minst en sensitiv forelder. En forelder som, mer enn noen, burde vite hvordan man hjelper barnet med å sikre overenstemmelse mellom behov, ressurser og sensitive standarder, men sånn er det nødvendigvis ikke. Den sensitive forelder er nemlig ofte ganske uvitende om sitt eget sensitive personlighetstrekk og trosser sin egen natur, eller kanskje barnets sensitive adferd er annerledes enn sin forelders sensitivitet, noe som dermed gjør det mindre forståelig. Jeg hører flere og flere sensitive foreldre beskrive seg selv som hemmede personer, som retter sitt overskudd av følelser innover. Deres sensitive barn derimot, virker eksplosivt, noe jeg oppfatter som positivt, fordi det er usunt å ta så mange sanseinntrykk inn og ikke kunne ekspedere dem ut igjen. Nåtidens barn har tross alt oftere en mer ekspressiv tilgang til sin utfoldelse. Noe bra med vår utadrettede samfunnskultur er det da. Det er vanskelig å være en mønsterbryter, men det er det jeg oppfordrer foreldrene til å være. Vær nysgjerrig på deres eget familieliv og på hvordan det best kan innrettes. Sensitive barn trives best når hverdagen er forutsigbar. Når endringer er på vei, ønsker de å vite om det på forhånd. Det er slettes ikke 20 uvanlig at barna stiller mange spørsmål til enhver begivenhet. De er enormt spørrende og pågående, men selvfølgelig når de føler seg tryggest. Utryggheten kan overta og det skaper angst. Det sensitive barn skal styrkes i sin selvoppfattelse og det kan være behov for at foreldrene forsikrer dem om at ting nok blir bra. Det er nemlig en utfordring å holde fokus på det positive i de sensitive barnas liv, for de er utsatt for et sansebombardement de skal forholde seg til. Heldigvis har det sensitive barnet mange styrker og det er viktig at det lærer seg å bruke de mange sanseinntrykkene som en fordel. Det kan bli en styrke å være åpen for livets mange inntrykk og ikke minst å ha en nysgjerrighet overfor disse, selv om behovet for å forstå kan medføre til overstimulering og angst for det irrasjonelle, noe som ofte kjennetegner samtidens informasjon: Nyheter på TV eller bare kunnskap fra faglitteraturen på skolen. Den kreative opplevelsen av livet på godt og vondt, dyrkes intenst og vedvarende, og barnets følsomme natur gjør også at det har en dyp innsikt i andre personer. Det skal skapes og produseres ting, og barnet er langt fra en passiv tilskuer i sin hverdag. Det passive oppstår bare når det skjer mange ting på en gang, eller når mange mennesker møtes, til en fest eller annen sammenkomst. Det er vanskelig å skjerme det sensitive barnet fra omverdenen, og det er neppe smart. Jeg anbefaler at foreldrene lærer barnet å forholde seg konstruktivt til sitt liv, så det selv, med tiden, kan skape positive rammer for livet. Opplevelsen av å