ID-porten Utviklingsplan 2016

Transkript

1 ID-porten splan 2016 Endringer i denne versjon Oppdatert informasjon om bruk av ID-porten for antall virksomheter og tjenester Oppdatert med tiltak rettet mot eidas Oppdatert med tiltak rettet mot mobile løsninger og tjenesteapper Oppdatert med tiltak for utbredelse for personer på ID-kontroll Direktoratet for forvaltning og IKT

2 ID-porten Essensen («hva ID-porten er» pr 2016) Sikker innlogging til offentlige tjenester 3,8 millioner registrert brukere 67 millioner innlogginger i Brukes pr av 506 offentlige virksomheter 863 offentlige tjenester er sikret med ID-porten Hovedpunkter fra utviklingsplanene Videre utbredelse, til samtlige tjenesteeiere. Robusthet og skalérbarhet. Etablere løsninger for personer uten norsk personnummer og D-nummer Etablere støtte for signering Etablere bedre støtte for eidas sammen med SKD ved DSF Direktoratet for forvaltning og IKT

3 ID-porten Hva, med kort beskrivelse Kommentarer Ny funksjonalitet gjennom videreutvikling av eksisterende løsning i drift / forvaltning Felles signeringsløsning Utenlandske brukere uten F.NR/D.NR Støtte for mobil eid Autentisering i jobbsammenheng Ny funksjonalitet gjennom større utviklingsprosjekter og tiltak Lov- og regelverksutvikling og eventuelle andre forutsetninger eidas-identifikator med SKD/DSF Prosess

4 ID-porten 15-11: Felles signerings- og valideringsløsning Navn: Felles signerings- og valideringsløsning Flere av ID-portens kunder har signalisert behov for en felles signeringstjeneste. Videre signaliseres behov for signering knyttet til digitalisering av tjenester som i dag delvis er manuelle. Situasjonen i dag er at sluttbrukere må skrive ut dokumenter som skal signeres for så sende dokumentet som brevpost eller skanne dokumentet og sende som e-post. Behovet for en signeringstjeneste kan ha flere grunner, blant annet: Bruk av signaturer er ønskelig for å oppnå tilstrekkelig sporbarhet og beviskraft av elektroniske dokumenter. Sikre brukervennlige, praktiske og effektive tjenester ved å fjerne manuelle prosesser. Mottakere av digitalt signerte dokumenter må kunne validere signaturen for å forsikre seg om at dokumentet er ekte. Offentlige tjenesters felles behov for signerings- og valideringstjenester er dekket. Delmål Sluttbrukere med norsk e-id kan signere dokumenter elektronisk når offentlige tjenester benyttes. Signerte dokumenter kan valideres. Sluttbrukere med europeisk e-id kan signere dokumenter elektronisk når norske offentlige tjenester benyttes.

5 ID-porten : Utenlandske brukere uten FNR/DNR Navn: Autentisering av personer uten F-nr og D-nr og støtte for internasjonal ID ID-portens autentiseringstjeneste videreutvikles slik at den dekker kundenes felles behov. Gjennomførte behovskartlegginger viser at ID-portens kunder og sluttbrukere har behov for videreutvikling for å ivareta behovet for autentisering av utenlandske sluttbruker, det vil si sluttbrukere som ikke har en entydig norsk identifikator (fødselsnummer, d-nummer, organisasjonsnummer) i Folkeregisteret eller Enhetsregisteret. Flere tjenesteeiere har etablert selvstendige egenregistreringsløsninger for å håndtere utenlandske sluttbrukere. Dette medfører: Samfunnsøkonomisk unødvendig høye kostnader i forhold til bruk av en fellesløsning Ingen eller sterkt begrensede muligheter for samhandling mellom offentlige tjenester for disse sluttbrukerne Ingen mulighet for sporing av sluttbrukere mellom tjenester da den enkelte egenregistreringsløsning benytter egne identifikatorer for disse sluttbrukerne Ingen engangspålogging mellom ulike tjenester/sektorer for sluttbrukerne Den vedtatte EU-forordningen (eidas) om et felles rammeverk for elektronisk identifikasjon, elektronisk signatur og andre relaterte tillitstjenester omfatter EØS-området og vil under visse forutsetninger pålegge medlemslandene å akseptere autentisering av innbyggere i EØS-land med bruk av e-id utstedt i innbyggernes hjemland. EU har en infrastrukturløsning som EØS-land kan kobles mot for autentisering på tvers av landegrenser i EØS-området kalt STORK. Rammeverket blir i løpet av 2016 oppdatert fra STORK-piloten til første versjon av eidas-infrastruktur. Fysiske personer med europeisk e-id kan autentiseres i ID-porten. Personer uten norsk eller europeisk e-id kan autentiseres i ID-porten.

6 ID-porten : Støtte for mobile løsninger og tjenesteapper Navn: Støtte for mobil eid Ønsker og krav om støtte for mobil eid. Det forventes at stadig mer av IKT-bruken vil skje på mobile enheter og mange offentlige virksomheter jobber med å gjøre sine tjenester tilgjengelig på nye plattformer. ID-porten må understøtte virksomhetene i denne tilgjengeliggjøringen og spesielt sørge for at ID-porten ikke er til hinder for en slik utvikling. Sett i lys av denne utviklingen og sluttbrukers opplevde brukskvalitet er støtte for mobil eid viktig for bruk av digitale tjenester på nye plattformer. Høsten 2015 fikk ID-porten utvidet støtte for nettbrett og mobiltelefoner gjennom BankID på mobil, og flere av markedsaktørene i ID-porten jobber med tilsvarende løsninger. For å støtte utvikling av andre mobile løsninger og tjenesteapper jobbes det med å se på andre protokoller enn SAML for utvidet støtte til nye type løsninger, som f.eks. innenfor velferdsteknologi. Offentlige tjenesters felles behov for mobil eid er dekket.

7 ID-porten : Autentisering i jobbsammenheng Navn: Autentisering i jobbsammenheng (ikke besluttet) Ønsker og krav til ID-portens tjenester ved bruk i jobbsammenheng er meget sammensatte. ID-portens kunder, arbeidsgivere og ansatte har alle sine ønsker og krav: ID-portens kunder har behov for å kunne gjennomføre tilgangskontroll, sikre sporbarhet og kunne levere en tilfredsstillende tjenestekvalitet til sluttbrukere i jobbsammenheng. Arbeidsgivere (både offentlige og private) ønsker å sikre at ID-portens tjenester for ansatte er enkle å ta i bruk og vedlikeholde samt hindrer at jobbrelatert informasjon eksponeres til uautoriserte. Den enkelte ansatte ønsker å sikre at privat informasjon ikke eksponeres ved bruk av tjenester i jobbsammenheng, samt at løsningene er brukervennlige. Offentlige tjenesters felles behov for autentisering av personer er dekket.

8 ID-porten : eidas-identifikator med SKD/DSF Prosess Navn: eidas-identifikator med SKD/DSF Europeiske borgere som autentiserer seg gjennom ID-porten og eidas har i utgangspunktet ikke en kjent ID ved førstegangsbruk. Gjennom eidas mottar ID-porten en ID for den enkelte eid og attributter om personen. Det er derfor ønskelig at man benytter kombinasjon av ID og attributter til å gjenkjenne borgere innenfor alle offentlige tjenester, og at dette som for andre personer i Norge er knyttet opp til DSF. Utredningen ser på ulike metoder for å opprette og gjenkjenne europeiske borgere på en enhetlig måte på tvers av offentlige virksomheter. Offentlige tjenesters felles behov for identifisering av europeiske borgere er dekket.