Miljødeklarasjon av byggevarer. Anvisninger / retningslinjer for egendeklarasjon av byggematerialer

Transkript

1 Miljødeklarasjon av byggevarer Anvisninger / retningslinjer for egendeklarasjon av byggematerialer Juli 1999

2 2 : 35 INNHOLD FORORD 3 1 INNLEDNING FORUTSETNINGER FOR DEKLARASJON Tekniske egenskaper Arbeidsmiljø ISO-standarder MAL FOR MILJØDEKLARASJON AV MATERIALER OG KONSTRUKSJONER Faser i livssyklusen Transport Råvareuttak Fremstilling Byggeplass Bruksfasen Riving Miljøbelastninger Enheter Funksjonell enhet Produkt-enhet Vedlikehold Allokeringsprinsipp Livsløpsdata delprodusenter/leverandører MILJØDEKLARASJON Innhold Bruk av deklarasjonen Detaljeringsnivå og ulike typer miljødeklarasjoner Beskrivelse av miljødeklarasjonen Forklaring til innholdet i deklarasjonen VEILEDNING INNSAMLINGSMALEN I REGNEARKFORMAT Innsamlingsmalen Flytskjemaet Miljødeklarasjonen REFERANSER...26 VEDLEGG 1 BRUK AV MALER...27 VEDLEGG 2 MATERIALOPPLYSNINGER...28 VEDLEGG 3 INNSAMLINGSMAL FOR HOVEDPRODUKTET...29 VEDLEGG 4 INNSAMLINGSMAL FOR DELPRODUKTER UTSLIPP...33 VEDLEGG 5 INNSAMLINGSMAL FOR DELPRODUKTER PÅVIRKNINGSKATEGORIER...34 VEDLEGG 6 EKSEMPEL...35

3 3 : 35 FORORD Bevisstheten om at byggenæringen selv må ta ansvar for å bevege byggevirksomheten i en mer økologisk bærekraftig retning er etter hvert stor. Dette bekreftes ved en rekke initiativ og tiltak de senere år, både i enkeltbedrifter og fra bransjer. Byggebransjen har tradisjonelt vært storforbruker av energi og råvarer og bidratt til store mengder avfall og utslipp. Byggematerialers miljøegenskaper og deres påvirkning på bygningers inneklima mv., har dessuten fått stor oppmerksomhet fra myndigheter og kunder. Derfor er det i dag liten diskusjon om nødvendigheten av at næringen selv engasjerer seg og tar aktivt miljøansvar. Foreliggende prosjekt Miljødeklarasjon av materialer, konstruksjoner og tekniske installasjoner, som startet i 1997, er et eksempel på et positivt samarbeide mellom forskning, myndigheter og byggenæring på miljøområdet. Hovedmålet for prosjektet har vært å utarbeide en felles mal for innsamling og presentasjon av miljødata fra produksjon, bruk, vedlikehold og avskaffelse av materialer og konstruksjoner. Prosjektet inngår som en del av programmet Økobygg. 25 byggevareprodusenter har deltatt aktivt i prosjektet og miljødeklarasjoner etter malen er utarbeidet for vel 40 produkter. Disse representerer hovedtyngden av typiske produkter på det norske byggevaremarkedet. De deltagende bedrifter har selv fremskaffet miljødata og deres erfaringer og kommentarer er brukt ved utarbeidelse av den endelige malen. Via internasjonale nettverk er prosjektet koordinert mot lignende aktiviteter i andre land i Europa. Denne veilederen retter seg spesielt mot leverandører av byggevarer som skal miljødeklarere sine produkter, men vil også være nyttig for planleggere, byggherrer og brukere av byggematerialer og produkter. Veilederen gir innføring i temaet og praktisk hjelpeverktøy for bruk av malen. Miljødata vil være nyttig på flere måter idet det gir: - Grunnlag for å velge materialer og løsninger som gir lav miljøbelastning. - Grunnlag for produsent til å forbedre sitt produkt og produksjonsprosess. - Grunnlag for godkjenningsordninger. Prosjektet er ledet av en styringsgruppe bestående av følgende personer: Arne Skjelle Byggenæringens Landsforening/ Norske Byggevareprodusenters Forening, formann Stein Johannesen Norske Skog A/S Plater Karl Kristian Kobberstad Jotun AS Richard Waterhouse Isola AS Platon Per Ødegaard Glava AS Zdena Cervenka Statsbygg Jon Hernæs Protan AS Kjell Ove Amundsgård Norsk Leca AS Dr. ing. Sverre Fossdal, Byggforsk har vært prosjektleder med dr.ing. Trine D. Pettersen, Byggforsk som prosjektmedarbeider.

4 4 : 35 Liste over deltakende bedrifter i Miljødeklarasjonsprosjektet Akzo Nobel Dekorativ AS Brødrene Sunde Byggma AS Dyno industrier ASA Eurotak A/S Forbo AS Fundia Bygg AS Glava A/S Gyproc A/S Icopal AS Isola AS Isola AS, Div. Platon Jotun Dekorativ AS Moelven Limtre A/S Nordiska Ecofiber Norge AS Norgips A/S Norsk Celluloseindustri AS Norsk Leca A/S Forestia AS Plater Protan AS Rockwool AS Steni Norden Spencon AS ABB Klimaprodukter Auranor AS Oslo, juli 1999 Arne Skjelle

5 5 : 35 1 INNLEDNING Bygge- og anleggsnæringen er landets største næring med nærmere ansatte. Næringen er svært viktig i miljøsammenheng fordi den forbruker store ressurser i form av råvarer og energi, samtidig som produksjon, drift, forvaltning og nedriving av bygninger medfører miljøbelastende utslipp til luft, grunn og vann. Mange av materialene, konstruksjonene og installasjoner bidrar i tillegg med emisjoner som har betydning for inneklimaet i bygningene. Miljøbevisstheten innen bygge- og anleggsnæringen er økende, og private og offentlige byggherrer har begynt å stille miljøkrav i forbindelse med planlegging, prosjektering, oppførelse, drift, vedlikehold og nedriving av bygninger. På denne måten har miljøforhold blitt en konkurransefaktor for mange bedrifter i bygge- og anleggsnæringen. De siste årene har myndighetene satt BA-næringen i fokus i miljøsammenheng. I den nye plan- og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift vektlegges miljøforhold knyttet til bygningers livsløp. 8-1 Miljø og helse i Teknisk forskrift 97 Byggevirksomheten i alle faser, dvs. anskaffelse, bruk og avskaffelse, skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten at livskvalitet og levevilkår forringes. Materialer og produkter til bruk i byggverk skal være fremstilt med forsvarlig energibruk og med sikte på å forhindre unødig forurensning. Byggverk skal være prosjektert og oppført slik at lite energi går med og lite forurensning oppstår i byggverkets levetid, inkludert riving. Markedet etterlyser en nøytral miljødeklarasjon for byggevarer med beskrivelse av miljømessige forhold slik at lover og forskrifter enklere kan følges. I 1997 startet prosjektet Miljødeklarasjon av materialer, konstruksjoner og tekniske installasjoner. Ett av målene for prosjektet er å utarbeide en felles mal for innsamling og presentasjon av miljødata fra produksjon, bruk, vedlikehold og avskaffelse av materialer og konstruksjoner. Prosjektet inngår som en del av programmet Økobygg. Denne rapporten presenterer miljødeklarasjonen samt malen for innsamling av miljødata fra produksjon, bruk, vedlikehold og avskaffelse av materialer og konstruksjoner. Malen skal kunne brukes til å samle inn miljødata knyttet både til ytre og indre miljø. Det er utarbeidet et regneark som kan benyttes sammen med veilederen og som fås ved henvendelse til Byggforsk.

6 6 : 35 2 FORUTSETNINGER FOR DEKLARASJON 2.1 Tekniske egenskaper Miljødeklarasjon omfatter ikke materialets eller produktets tekniske egenskaper eller bruksområder. Disse vil framgå av leverandørens produktblad og øvrige spesifikasjoner. 2.2 Arbeidsmiljø Malen for miljødeklarasjoner av materialer og konstruksjoner innbefatter ikke arbeidsmiljøet under produksjon av produktene siden dette forutsettes dekket gjennom gjeldende lover og forskrifter. Det er heller ikke lagt særlig vekt på arbeidsmiljøet under oppføring av byggverk da helsemessige skadevirkninger knyttet til dette arbeidet forutsettes tatt vare på i gjeldende lover og forskrifter. 2.3 ISO-standarder Til grunn for mal og deklarasjon ligger forslag til internasjonale ISO-standarder. Dette gjelder både terminologi og generelt aksepterte rutiner og metoder. Miljødeklarasjonen og malen baseres på flere standarder som inngår under begrepet miljømerking. Disse standardene finnes i ISO serien. ISO ISO ISO ISO Environmental labels and declarations General principles Environmental labels and declarations Self-declared environmental claims. Environmental labels and declarations Environmental labelling Type I Guiding principles and procedures Environmental labels and declarations Environmental labelling Type III Guiding principles and procedures Videre benyttes også standarder og utkast til standarder i ISO serien. ISO Principle and framework ISO Goal and scope definition and inventory analysis ISO Life cycle impact assessment ISO Life cycle interpretation

7 7 : 35 3 MAL FOR MILJØDEKLARASJON AV MATERIALER OG KONSTRUKSJONER. Malen som presenteres i denne rapporten kan brukes til å innhente miljødata både for materialer og hele konstruksjoner. Innsamlede data vil være en sammenstilling av dagens kunnskap. Så vel data vedrørende ytre som indre miljø er inkludert i malen og tilhørende miljødeklarasjon. 3.1 Faser i livssyklusen Miljødeklarasjonen tenkes utført for hele livsløpet til materialene evt. konstruksjonene, dvs. fra vugge til grav. Figuren under viser livsløpet med hensyn til materialflyt, energi og miljøbelastninger i de ulike fasene i et produkts levetid. Energi Materialflyt Råvareutvinning Fremstilling Transport Transport Byggeplass Driftsfase Transport Transport Riving Transport fra riving til deponi, el.lign. Miljøbelastning Ombruk Det er for øvrig mulig å kun innhente data for en mindre del av livsløpet, for eksempel fra vugge til port, dvs. fra råvareutvinning til og med fremstilling av produktet. Slike tilfeller er omtalt under kap. 3.3 Enhet. Nedenfor er en skjematisk oversikt over parametre som inngår i en miljødeklarasjon av byggevarer. De skraverte feltene betyr at de aktuelle miljøpåvirkningene ikke er aktuelle i bestemte livsløpsfaser. Et eksempel er at det ikke er knyttet noe fast avfall til transportfasene. Dette er en forenklet fremstilling siden biler, båter og lignende kasseres etter en tid. I denne deklarasjonen har vi valgt å sette systemgrenser slik at problemstillingen er håndterbar for de fleste produksjonsbedrifter. Miljøbelastninger Energi Ressurser Utslipp til luft Utslipp til vann Fast avfall Inneklima Livsfaser Råvarer Transport Produksjon Transport Byggeplass Bruk Riving Transport Deponi

8 8 : Transport Mellom de fleste fasene vil det være behov for transport av råvarer, materialer og produkter. Miljøpåvirkningene avhenger av transportform, avstander samt mengder som må transporteres. Det er derfor viktig å inkludere transport i miljødeklarasjonen. Det vil være transport mellom følgende faser: Råvareutvinning Fremstilling (produksjon) Fremstilling Byggeplass Riving - Deponi For transport innen de ulike fasene, for eksempel bruk av skogsmaskiner til selve tømmerdriften, inkluderes dette i fasen for råvareuttak. Ved en vugge til grav - deklarasjon kan det benyttes nasjonale gjennomsnittsavstander og transportmidler for transporten mellom fasene Fremstilling og Byggeplass dersom de aktuelle transportavstander ikke er kjent. Gjennomsnittlige transportavstander er gitt i veiledningen til utfylling av malen Råvareuttak Råvareuttak er første stadium i et livsløp og kan defineres som vuggen i et livsløp. Treverk skal hentes fra skogen, mens mineraler hentes fra gruver, grustak etc. Noen råvarer brukt i Norge kommer fra nasjonale råvareuttak, mens andre importeres. Miljøpåvirkninger i forbindelse med råvareuttak kan være energi til utvinning, bruk av sprengstoff osv. En del råvarer hentes for eksempel fra lokale skogsområder med lite energiuttak, mens andre råvarer utvinnes med stort energiforbruk (for eksempel olje). Transport under råvareuttaket vil inngå som miljøpåvirkninger i denne fasen. Gjenbruk og gjenvinning av materialer reduserer miljøpåvirkningene fra råvareuttaket. Et eksempel på dette er fremstilling av armeringsstål fra skrap Fremstilling Miljøpåvirkninger ved fremstilling av et materiale eller konstruksjon vil primært være i form av energiforbruk samt utslipp til luft, vann og mark. Slutten av denne fasen kan betegnes som porten i en vugge til port -deklarasjon Byggeplass En del av en konstruksjons livsløp er selve produksjon av byggverket. I denne fasen er det viktig å ta vare på/utnytte restprodukter. Restprodukter kan brukes på selve byggeplassen, tilbakeføres til råvare- eller fremstillingsfasen eller annen fremstilling, som for eksempel armeringsstål fra skrap. Miljøbelastningene fra denne fasen er primært energi til oppføring av bygget samt en del transport som vil inngå i selve fasen Bruksfasen I bruksfasen oppstår de største miljøbelastningene gjennom byggverkets livsløp. Mange materialer og konstruksjoner må vedlikeholdes og i noen tilfeller skiftes ut en eller flere ganger i løpet av byggets livsløp. Når miljøbelastningene for et byggverk skal vurderes, må slike forhold tas hensyn til. Driftsenergi De største miljøbelastningene er knyttet til store mengder energi for å holde inneklimaet i bygget på et komfortabelt nivå. Dersom konstruksjonene har like U-verdier, kan driftsenergien holdes utenfor miljøregnskapet når to produkter skal sammenlignes.

9 9 : 35 Dersom miljødeklarasjonen skal benyttes til å vurdere optimal mengde av et materiale gjennom materialets levetid, vil driftsenergien knyttet til inneklima måtte inkluderes i den totale vurderingen. Et eksempel på en slik problemstilling er når optimal isolasjonstykkelse skal finnes. Ved å øke isolasjonstykkelsen, øker miljøbelastningene knyttet til produksjon av produktet mens miljøbelastningene til oppvarming gjennom driftsfasen reduseres. Den optimale tykkelsen er når de totale miljøbelastningene er minst Riving Under riving av et byggverk kreves noe energi og eventuelt andre miljøbelastninger knyttet til selve rivingsarbeidet. 3.2 Miljøbelastninger Miljøbelastningene er primært delt inn i ressursforbruk samt økologiske og helsemessige påkjenninger. Ressursforbruk Ressurser er delt inn i energi, materialer, vann og land. Ressurser Energi Materialer Vann Land Elektrisitet Olje Gass Diesel Kull Biobrensel Annet Ikke-fornybare materialer (knappe eller rikelige ressurser) Fornybare materialer Resirkulerte materialer Bruk av energi medfører økt miljøpåkjenning i form av utslipp til luft. Det er spesielt viktig å redusere forbruket av forurensende ikke-fornybar energi. Forbruk av materialer medfører miljøpåkjenning i form av behov for råvareutvinning, transport, deponi osv. Det er spesielt viktig å redusere forbruket av råvarer med begrenset tilgangen, dvs. oppbrukt innen 100 år. Kadmium, kobber, bly, kvikksølv, tinn og sink er eksempler på dette (World Resources Institute). I tillegg kan det lokalt være begrenset tilgang. Et eksempel på dette er tilslag i betong. Vannforbruk medfører behov for kapasitet på vann-nettet samt mulig rensing av vannet, slik at vannforbruket bør søkes redusert. Med forbruk av ressurser i form av land menes det sandtak, dagbrudd, gruver, deponi og lignende.

10 10 : 35 Økologiske påvirkninger Utslipp som skjer i de ulike fasene i livsløpet kan påvirke luft, vann eller jord. Økologiske påvirkninger Utslipp til luft Utslipp til vann Fast avfall CO2 SO2 NOx Støv Etc Fast stoff BOD/COD TOC P/N Etc Fyllplass Gjenbruk/gjenvinning Energiutnyttelse Spesialavfall Utslipp til luft er til dels knyttet til energiforbruket samt hvilke stoffer som inngår i produksjonen. I denne delen av deklarasjonen er det viktig å ta med alle utslipp som en mener har miljømessig betydning, og komplettere listen dersom dette er nødvendig. Alle former for avfall skal også oppgis. Helsemessige påvirkninger Deklarasjonen skal også gjelde inneklimapåvirkninger for de produkter som kan påvirke inneklimaet. Dagens teknologi og kunnskap skal benyttes til å angi de helsemessige påvirkningene fra materialene. Helsemessige påvirkninger TVOC Formaldehyd Ammoniakk Kreftfremkallende forbindelser Fiber Inneklimarelavant tidsverdi Annet Miljøbelastningen fra materialer inkluderer også hvordan materialet kan gjenbrukes, gjenvinnes eller eventuelt energiutnyttes. Dette kan være vanskelig å forutsi dersom materialet forventes å ha lang levetid. En bør derfor angi muligheter med dagens teknologi samt hvordan utviklingen på disse områdene tenkes å bli. 3.3 Enheter Funksjonell enhet Ved vurdering av løsninger over livsløpet er det viktig at produktet har samme funksjonelle enhet slik at sammenligningen blir reell. Funksjonell enhet beskriver egenskapene til produktet over et bestemt periode. Dette betyr at hvis to vegger skal sammenlignes, må disse veggene f.eks. ha samme U-verdi, lyd-, brann- eller bæreegenskaper sett over samme levetid. Ved miljødeklarasjon av et produkt skal funksjonell enhet angis for produktets hovedfunksjon over hele byggverkets levetid, dvs. fra vugge til grav. Dette innebærer at vedlikehold, utskifting m.m. skal inkluderes i den funksjonelle enheten. Ved miljødeklarasjon settes levetiden for et byggverk lik 60 år slik at den funksjonelle enheten skal oppgis for tilsvarende periode.

11 11 : 35 I tilknytning miljødeklarasjon av et produktet fra vugge til grav gjøres det antagelser med hensyn til oppføring, drift og vedlikehold samt riving av byggverket. Den funksjonelle enheten til et produkt er dermed sterkt knyttet til et konkret produkt eller konstruksjon og ikke til et materiale som kan brukes i flere typer produkter og konstruksjoner Produkt-enhet For en del produkter er det vanskelig å angi miljødata for hele livsløpet så lenge en ikke kjenner til hvordan produktet faktisk vil brukes. Dette kan for eksempel være et stålprodukt som har mange bruksmuligheter eller en trekledning der vedlikeholdsfrekvensen og levetiden er svært klimaavhengig. I slike tilfeller kan løsningen være å deklarere produktet fra vugge til port eller vugge til byggeplass. Typisk enhet for produktet kan være pr. stk, kg, m², m³ eller tonn. I en deklarasjon av typen Vugge til byggeplass skal tidsaspektet tas med og settes til 60 år. Ved sammenligning mellom to produkter med samme bruksområde der det kun foreligger deklarasjon frem til porten, må deklarasjonen skaleres til å gjelde den funksjonelle enheten for produktet over 60 år. Reell bruk og nytteverdi samt sannsynlig vedlikehold og levetid må da tas inn ved vurdering av produktet over hele levetiden. Derfor bør produsenten i de tilfeller der produktet kun deklareres fra vugge til port, angi anbefalt vedlikehold, vedlikeholdsintervaller og forventet levetid i tilknytning til ulike bruksformål for produktet. Ved vurdering av et produkts miljødeklarasjon er det følgelig viktig at en er oppmerksom på hvor stor del av livsløpet miljødeklarasjonen gjelder for og hvilken levetid som forventes for produktet. Dette medfører at produkter som skal sammenlignes må ha samme funksjonell enhet Vedlikehold Vedlikehold og utskiftninger avhenger til en stor del av forutsetninger som er vanskelig å forutsi på generell basis. Klima er en viktig forutsetning som vil variere betydelig for mange produkter. Videre kan en og samme vare ha flere bruksområder som krever ulike tekniske løsninger. Prosjektrapporten Årskostnader for bygninger, NBI-blader eller tilsvarende dokumentasjon kan brukes til vurdering av antatte intervaller og levetid. Dersom produsenten mener at andre intervaller er mer representative, dokumenteres og brukes disse. Selv om det er knyttet stor usikkerhet til levetider og intervaller vil slike opplysninger i det minste gi en indikasjon på miljøbelastningene gjennom et byggverks levetid. Etter hvert som kunnskapen vedrørende levetid og vedlikeholdsintervaller forbedres, vil miljøbelastningene knyttet til denne posten bli sikrere. 3.4 Allokeringsprinsipp Som allokeringsprinsipp, dvs. innsamling og strukturering av energidata, utslipp, avfall, osv. for et produkt, benyttes en såkalt cut-off-metode. Miljøbelastninger Produksjon Resirkulering Avfall Initialprodukt 2. gen.produkt "Siste produkt"

12 12 : 35 All belastning i tilknytning til råvare, produksjon og drift samt transportfaser belastes primærproduktet. Avfall som benyttes i et 2. generasjonsprodukt, belastes dette produktet som resirkulert materiale og ikke som avfall for primærproduktet. Eventuelt avfall som ikke gjenbrukes, belastes primærproduktet. 2. generasjonsproduktet belastes med nye materialer, belastninger i tilknytning til selve resirkuleringsprosessen for dette produktet samt eventuelt avfall som ikke gjenbrukes. Det siste produktet i rekken, belastes med den totale gjenstående avfallsmengden. Metoden er enkel og ryddig i bruk. Tilrettelegging for gjenbruk premieres, både for primærproduktet og produktene basert på ombruk av foregående produkter. Primærproduktet belastes minimalt med avfall ved ombruk av avfallsmengden, men belastes med alle belastninger i tilknytning til produksjonen. Det siste produktet belastes med all gjenstående avfall, men ikke med miljøbelastninger i tilknytning til primærproduksjonen. For nærmere beskrivelse av allokering se Rapport Miljødeklarasjon av materialer, konstruksjoner og tekniske installasjoner, NBI Livsløpsdata delprodusenter/leverandører Et produkt består som regel av flere råvarer og delprodukter. Det vil derfor i de fleste tilfellene være nødvendig å innhente energi- og miljødata for disse delproduktene også. På samme måte som for produsenten av det aktuelle hovedproduktet må leverandørene fremskaffe dokumenterte miljødata for sine produkter. Her vil det alltid være en avveining om hvor langt tilbake i produksjonsrekken disse leverandørene/delprodusentene skal gå for å finne alle relevante data. Underleverandørene skal fremskaffe miljødata fra vugge til port. Dette kan skisseres med Rockwool mineralull som eksempel. Rockwool mineralull Nivå 1 Diabas Kalkstein Koks Bindemiddel Impr. olje Nivå 2 Fenol Formalin Urea Natronlut Ammoniak Nivå 3 Idealistisk er det ønskelig at delprodusentene på nivå 2 skal gå tilbake til sine eventuelle delprodusenter for å innhente miljødata. I eksempelet ovenfor betyr dette at bindemiddelprodusenten må innhente dokumenterte miljødata for de 5 leverandørene sine. Om dette lar seg gjøre må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Leverandører av produkter som inngår i et hovedprodukt forutsettes å fylle inn et forenklet skjema (Mal 2) som skal brukes til å utarbeide en mer eller mindre komplett oversikt over energi- og miljødata for produktet. Disse leverandørene skal på samme måte som hovedprodusenten også angi energi- og ressursforbruk samt utslipp til luft og vann. Eventuelt kan miljødata i form av påvirkningskategorier oppgis. Eksempel på skjema for delprodusenter/leverandør finnes i vedlegg 4 og 5.

13 13 : 35 4 MILJØDEKLARASJON 4.1 Innhold De innsamlede miljødataene for produktet danner grunnlaget for en miljødeklarasjon. Miljødeklarasjonen av et produkt skal inneholde tilstrekkelig informasjon innenfor hovedområdene Ressursforbruk, Økologiske påvirkninger samt eventuelle Helsemessige påvirkninger. Miljødataene for produktet vil være en informasjon i tillegg til de bruksmessige egenskaper produktet har. Deklarasjonen sier ikke noe om produktet er bra eller dårlig utfra miljøhensyn, men er kun en presentasjon av miljøbelastninger innen de nevnte hovedområder. Miljødeklarasjonen gir en kvantitativ informasjon om ressursforbruk og økoprofil for produktet. Den består av en generell del hvor produsent og produksjonssted vil fremgå, samt at den viser estimert brukstid på produktet og hvilken enhet dataene er uttrykt ved. Den skal inneholde informasjon om hvor stor del av råmaterialene som inngår i deklarasjonen og hvor godt underlaget til disse er i form av generelle og spesifikke data. Ressursforbruket angis for bruk av total energi samt fordelingen på elektrisk, fossil og biologisk energi, mens materialforbruket fordeles prosentvis på ikke-fornybare knappe og store (rikelige) forekomster, fornybare materialer og resirkulerte materialer. Miljøpåvirkningene presenteres i form av påvirkningskategorier. Disse er; drivhuseffekt, nedbrytning av ozonlaget, forsuring, dannelse av fotooksidanter (jordnær ozon), overgjødsling, human toksisitet og økotoksisitet. De to første er globale effekter, mens de øvrige er regionale og lokale effekter. Bidragene fra transport fremstilles som %-andel slik at disse kan trekkes ut om ønskelig. Begrunnelsen for at dette er gjort, er at det diskuteres innenfor EU at transporten ikke skal tas med ut fra konkurransehensyn. Slik denne deklarasjonen er presentert gjør det mulig å sammenligne med andre deklarasjoner hvor transporten ikke er tatt med. Avfall fra produktet er delt i avfall til deponi, avfall til gjenvinning/gjenbruk, avfall til forbrenning og spesialavfall. I den nåværende utgaven krediteres avfall til forbrenning produktets energiforbruk ved at det trekkes fra forbruket av fossil energi. I tillegg presenteres data for inneklimapåvirkninger i form av inneklimarelevant tidsverdi og emisjoner av flyktige organiske forbindelser (TVOC), formaldehyd, ammoniakk og kreftfremkallende forbindelser. Denne presentasjonen gjelder kun for produkter som har relevans for inneklimaet. Miljødeklarasjonen viser også hvilke kjemikalier (stofflisten) produktet inneholder og hvor store disse mengdene er. Det vil refereres her til kjemikalienes CAS nummer (Chemical Abstract Service) i liste over farlige stoffer fra SFT. Det kan være et bra utgangspunkt å starte med OBSlisten som vil foreligge fra SFT høsten Bruk av deklarasjonen Ved en sertifisering vurderer en sertifiseringskomite om produktet tilfredsstiller gitt krav. Ved en miljødeklarasjon fremlegger produsent/leverandør miljødata slik at brukere av produktet har mulighet til å vurdere eventuelle miljøbelastninger produktet medfører. Det er da opp til hver enkelt bruker å vurdere om produktet er godt nok i forhold til de krav som brukeren selv setter. Arkitekter, byggherrer, rådgivere og entreprenører er typiske brukere innen byggsektoren. På sikt forventer en at resultatene fra miljødeklarasjoner vil bli brukt i flere sammenhenger. Det kan være å sammenligne like produkter for å se hvilke av de som er mest miljøvennlig, eller som en del

14 14 : 35 av en konstruksjon eller bygning hvor en ønsker å kartlegge den totale miljøbelastningen fra konstruksjonen eller bygningen. Dette kan igjen på sikt danne grunnlaget for offentlige krav til maksimalverdier for miljøbelastningene fra en bygning. I den sammenheng vil det være input data i prosjekteringen for å vurdere om miljøbelastningene for et byggverk er innenfor gitt grenser. Å bruke resultatene i form av påvirkningskategorier slik de presenteres her kan imidlertid by på problemer for ukyndige personer da de må ses i sammenheng med miljøpolitiske mål eller benyttes i eksisterende metoder. I dag finnes flere metoder for å vurdere totale miljøbelastninger og hovedinnsamlingsmalen (Mal 1) til miljødeklarasjonen er fremstilt slik at dataene kan brukes i disse metodene. Eksempler på slike metoder er den svenske EPS-metoden, den sveitsiske Eco-pointmetoden og den nederlandske ECO-indikator-metoden. Uansett hvilken metode eller fremgangsmåte som benyttes ved vurdering av produktets miljødeklarasjon, er det viktig at eventuelle produkter som sammenlignes dekker samme funksjonell enhet. Dvs. at produktene både må dekke samme bruksformål med gitte krav, samt at produktene vurderes over samme tidsperiode, dvs. 60 år. Arbeidet med å fremskaffe miljødata gir også produsenten kjennskap til sin egen prosess og eventuelle potensialer for forbedring. 4.3 Detaljeringsnivå og ulike typer miljødeklarasjoner Miljødeklarasjoner kan deles inn i flere detaljeringsnivåer. Detaljeringsnivå 1 vil kun være en kvalitativ deklarasjon uten å kvantifisere energi- og miljøpåvirkningene. En deklarasjon på detaljeringsnivå 2 er når det oppgis kvantitative opplysninger knyttet til energi, ressurser, økologiske og helsemessige påkjenninger. Til denne deklarasjonen kreves noe mer arbeid for produsenten enn ved en deklarasjon på detaljeringsnivå 1, men dataene kan brukes mer til å vurdere produktet. Denne rapporten er en veiledning for innsamling av data for en kvalitativt og kvantitativt egendeklarasjon (Type II miljømerke). Miljøvaredeklarasjoner kan i henhold til ISO s miljøledelsessystem (ISO serien) deles inn i to hovedtyper: - Egendeklarerte miljøvaredeklarasjoner (Type II miljømerke), som dette prosjektet er et eksempel på. - Uavhengig gransket og sertifiserte miljøvaredeklarasjoner (Type III miljømerke), som er et mer omfattende system knyttet opp mot en offisiell godkjenningsordning. I tillegg finnes det et system for enklere miljømerkeordninger, der det nordiske svanemerket er et eksempel (Type I miljømerke). En sertifisert miljøvaredeklarasjon skal følge Teknisk Retningslinje fra ISO, og er også underlagt kravene til en livssyklusvurdering slik denne er definert i ISO Dette for å sikre at sammenlikninger mellom ulike konkurrerende produktløsninger skal være mest mulig objektiv og troverdig. Det er under utvikling forslag til et norsk system for sertifiserte miljøvaredeklarasjoner[7]. Dette systemet vil gi norske bedrifter et tilbud om sertifiserte miljøvaredeklarasjoner i henhold til ISO Egendeklarerte miljøvaredeklarasjoner har ofte et enklere format og er ikke underlagt samme krav til metodikk og dataunderlag fra livssyklusvurderinger som de sertifiserte systemene. Mal 1 vil danne grunnlaget for en sertifisering, men hvor en også må følge kravene til en livssyklusvurdering slik denne er definert i ISO i form av dokumentere dataunderlag, forutsetninger osv.

15 15 : Beskrivelse av miljødeklarasjonen Den norske miljødeklarasjon fremstilles som vist på de to neste sidene. Den ene siden av deklarasjonen er en beskrivende tekst, der ulike forhold som ikke inngår i den kvantitative deklarasjonen berøres. Den andre siden av deklarasjonen er en kvantitativ opplisting av miljøbelastninger i tilknytning til produktet. For de produkter som ikke har betydning for inneklimaet, kan deklarasjonen fremstilles uten at dette er med.

16 16 : 35 MILJØDEKLARASJON AV Produkt Produktbeskrivelse Gi en kort beskrivelse av "produktet" og hvilke bruksområder det dekker. I tillegg angis forventet brukstid. Funksjonell enhet Funksjonell enhet er den enhet som kvantifiserer produktets ytelse i forhold til brukerens behov og som vil være basisenheten som alle masse- og materialstrømmer normaliseres mot. f.eks m² flate med varmemotstand R=7m² K/W med levetid 60 år. Funksjonell enhet beskrives her. Tilbehør Angi hvilket tilbehør som er nødvendig for montering av produktet for at dette skal fungere som forutsatt, f.eks. skruer, lim osv Emballasje Beskriv emballasjen som brukes i tilknytning til produktet Gjenbruk Beskriv hvilke gjenbruksordninger som finnes for produktet Avfallshåndtering Angi om produktet kan gjenbrukes, og hvordan et slikt system fungerer i dag Vedlikehold Beskriv hvilket vedlikehold som er nødvendig for at produktet skal opprettholde tenkte egenskaper og levetid, samt anbefalte vedlikeholdsintervaller. Annet Angi andre forhold som kan være av interesse i tilknytning til miljødeklarasjonen

17 17 : 35 MILJØDEKLARASJON AV Produkt Produktbeskrivelse Produsent/leverandør Organisasjons nr. ISO 14001/EMAS registrering Basert på data fra Funksjonell enhet Brukstid uten utskiftninger år Antall utskiftninger stk Produksjonssted Spesifikk vekt Markedsområde Tykkelse Miljødeklarasjonen omfatter Emballasje Ressursforbruk og økoprofil Prosentandel av totale materialer inkludert i deklarasjonen Prosentandel av råmaterialer med miljødata Prosentandel av råmaterialer med spesifikke miljødata % av totalvekten av råmaterialene % av totalvekten av råmaterialene % av totalvekten av råmaterialene Ressurser, råmaterialer Verdi Enhet Hovedinnhold Total energibruk kwh Elektrisk energi kwh kwh Fossil energi kwh Feedstock Transp. Bio energi kwh Feedstock Ikke-fornybare materialer (rikelige) % Ikke-fornybare materialer (knappe) % Fornybare materialer % Resirkulerte materialer % Miljøpåvirkninger Verdi Enhet Kommentarer Drivhuseffekt g CO 2 -ekv. Bidrag fra transport % Nedbryting av ozonlaget g ODP Bidrag fra transport % Forsuring g SO 2 -ekv. Bidrag fra transport % Dannelse av fotooksidanter g POCP Bidrag fra transport % Overgjødsling g PO 4 -ekv. Bidrag fra transport % Menneskelig toksisitet g Bidrag fra transport % Økotoksisitet m³ Bidrag fra transport % Avfall Verdi Enhet Hovedbidraget kommer fra: Avfall til deponi g Avfall til gjenvinning/gjenbruk g Avfall til forbrenning kwh Avfall til forbrenning krediteres fossil energi Spesialavfall g Kjemikalier (stofflisten) Verdi Enhet Kommentarer CAS- g CAS- g CAS- g Inneklimapåvirkning Verdi Enhet Kommentarer Inneklimarelevant tidsverdi uker TVOC g/h Emisjoner-innemiljø Verdi Enhet Kommentarer Formaldehyd H2CO g/h Ammoniakk NH3 g/h Kreftfremkallende forbindelser g/h

18 18 : Forklaring til innholdet i deklarasjonen Ressursforbruk og økoprofil Her angis hvor stor prosentandel av den totale materialmengden som er inkludert i deklarasjonen. I tillegg angis det hvor stor prosentandel av miljødataene er spesifikke for det aktuelle produktet. Dette sier noe om kvaliteten og omfanget til deklarasjonen. Ressurser, råvarer Her angis ressursforbruk i form av energi og råvarer. Eventuelt forbruk av land og vann angis ikke i deklarasjonen, men bør oppgis på side 2 dersom dette er vesentlig for produksjonen. Miljøpåvirkninger Miljøpåvirkninger beskrives typisk i form av drivhuseffekt, forsuring, fotooksidanter, overgjødsling, human toksisitet og økotoksisitet. Påvirkningskategoriene beregnes med utgangspunkt i miljødata for de ulike livsløpsfasene. Formlene for påvirkningskategoriene er stort sett hentet fra Environmental life cycle assessment of products Guide 1992 og er nærmere beskrevet i Rapport Miljødeklarasjon av materialer, konstruksjoner og tekniske installasjoner, NBI Bidraget fra transport er angitt i % da det er en diskusjon om at en i EU krever at transporten skal holdes utenfor en miljødeklarasjon pga. konkurransehensyn. Avfall Mengden avfall fordelt på ulike typer avfall kan være viktig ved vurdering av avfallsmengden i tilknytning til produksjon, bruk, riving og eventuell ombruk. I tillegg bør deklarasjonen inneholde opplysninger om hvor hovedbidraget til de ulike avfallsfraksjoner kommer fra. Inneklimapåvirkning og helsevirkninger De viktigste inneklima- og helsedata angis her dersom dette er aktuelt for produktet. For de produkter der dette er uaktuelt, fylles disse ikke ut. Kjemikalier De viktigste kjemikalier i produktet på stofflisten angis her. Dersom produktet inneholder flere kjemikalier som produsenten mener bør komme frem i deklarasjonen, fremlegges dette på eget ark eller det henvises til egne produktark der dette kommer frem. OBS-listen fra SFT kan være et godt utgangspunkt for hvilke kjemikalier som bør være med.

19 19:35 5 VEILEDNING Miljødataene som oppgis i henhold til mal for innsamling av miljødata, er grunnlaget for en miljødeklarasjon av produktet. Malen består av flere delmaler. De samlende miljøbelastninger for et produkt er summen av miljøbelastningene fra alle delproduktene samt bearbeiding av disse til det ønskede hovedproduktet. Ved bruk av bare papirformatene må alle beregninger gjøres manuelt. Skjemaet for bruk til innsamling av miljødata i tilknytning til miljødeklarasjoner av byggevarer foreligger også i regnearkformat i tillegg til papirformat. Bruk av regneark til sammenstilling av data vil i de fleste tilfeller forenkle arbeidet betydelig og anbefales følgelig brukt. Regne arket fås ved henvendelse til Byggforsk. En starter ved å fylle ut skjema Materialopplysninger, vedlegg 2. Mal for hovedproduktet finnes i vedlegg 3 mens mal for råvarer og delprodukt kan innhentes ved hjelp av en forenklet mal, se vedlegg 4 og 5. I veiledningen under er nummereringen sammenfattende med nummereringen i selve malene. Ved bruk av regnearkmodellen finnes ikke denne nummereringen siden veiledning av er gitt som merknad knyttet til hvert punkt. 0 Hovedprodukt, fullstendig produktbetegnelse 01 Navn på produsent 02 Adresse til produsent 03 Angi eventuell ISO14001/EMAS-registrering samt eventuelle konsesjoner fra SFT osv. 04 Angi organisasjonsnummer 05 Angi enhet som produktet deklareres for. Dette kan enten være funksjonell enhet eller annet enhet, f.eks. per m². 06 Angi medgått brutto materialer avhengig av oppgitt enhet. 06a Angi spesifikk vekt av produktet avhengig av oppgitt enhet. 07 Angi normal bruk av produktet. 08 Evt. tykkelse på produktet oppgis her. 09 Angi år for innhentede data. Dette kan si noe om gyldigheten for datamaterialet. 010 Her oppgis om deklarasjonen er for Vugge til grav, Vugge til port eller Vugge til byggeplass. 011 Angi antatt brukstid for produktet uten utskiftninger ved normal bruk. 012 Angi hvilke betingelser som gjelder, f. eks etter produsents veiledning. 013 Brukstid avhenger om det er Vugge til port, Vugge til grav eller Vugge til byggeplass. Dersom deklarasjonen gjelder for Vugge til grav eller Vugge til byggeplass settes brukstiden til 60 år. 014 Beskriv montering av produkter evt. henvis til aktuelle monteringsbeskrivelser. 015 Angi om produktet kan demonteres og brukes om igjen. 016 Angi antallet utskiftninger inkludert første gangs bruk i løpet av 60 år. 017 Angi sted for hvor produksjonen foregår. 018 Oppgi typisk markedsområde for produktet. Dette vil ha betydning for transportavstanden av produktet. 019 Utslipp knyttet til transport av råvarer og produkter bestemmes av transportavstand og transportform. Antatte gjennomsnittlige avstander og transportform mellom råvareuttak til fremstilling av produkt angis for hvert delprodukt som inngår i hovedproduktet. Her oppgis avstander for ulike typer transportformer.

20 020 Antatt transportavstand og transportform for produktet fra fremstillingsstedet til byggeplassen angis. For en generell miljødeklarasjon kan gjennomsnittlige data for produktet benyttes. Her oppgis avstander for ulike typer transportformer. Gjennomsnittlig transport avstand lik 400 km kan benyttes dersom ikke annet er kjent. 20: På planleggingsstadiet er det vanskelig å angi hvor og hvordan materialer eventuelt deponeres. Denne fasen er oppgitt mer av informativ art slik at man ser at også denne fasen inngår i et livsløp. Her oppgis avstander for ulike typer transportformer. Gjennomsnittlig transport avstand lik 50 km kan benyttes dersom ikke annet er kjent. 1 Ressurser Miljødata innhentes for de ulike faser i livsløpet. 1a Uttak av råvarer som benyttes for å produsere det aktuelle produktet. Sum av verdier for alle delmaterialer. 1b Transport mellom råvareuttak og produksjonsstedet. Sum av alle delmaterialer. 1c Angi eventuelle miljøpåvirkninger fra selve fremstillingen av produktet. Data for lagring inkluderes. 1d Sum av verdier for råvarer, transport og produksjon. 1e Angi eventuelle miljøpåvirkninger fra transport mellom produksjons/lagersted og byggeplass. 1f Angi eventuelle miljøpåvirkninger ved oppføring av bygg. 1g Sum av verdier fra råvarer til og med byggeplass. 1h Angi eventuelle miljøpåvirkninger ved vedlikehold knyttet til produktet gjennom byggverkets levetid. 1i Angi eventuelle miljøpåvirkninger ved riving av byggverket. 1j Angi eventuelle miljøpåvirkninger ved transport mellom bygge/ rivningsplass og deponi. 1k Angi eventuelle miljøpåvirkninger fra deponifasen. 1l Sum av alle faser i livsløpet 11 Energi Angi de ulike energityper som brukes til å fremskaffe produktet. Energibruken skal angis for hver enkelt livsfase. 111 For elektrisitet må det spesifiseres om hvilken elektrisitetsmiks som er brukt. Denne kan være forskjellig i de ulike fasene. Fra og med byggeplass brukes norsk el-miks. For de øvrige fasene brukes el-miksen som er aktuell for landet som produksjonen foregår i. Utslippene beregnes automatisk i regnearket. 112 For oljeforbruket må type olje spesifiseres. Utslippene beregnes automatisk i regnearket. 113 For gassforbruket må type gass spesifiseres. Utslippene beregnes automatisk i regnearket. 114 For kullforbruket må type kull spesifiseres. Utslippene beregnes automatisk i regnearket. 115 Biobrensel defineres som brensel basert på ved, søppel, pellets og lignende 116 Feedstock energi er energi i materialer (fossile, biologiske) som ikke brukes som brennstoff, men som råstoff.

21 21:35 12 Materialer Her angis alle typer råvarer og delprodukter som inngår i hovedproduktet. Som hovedregel tas materialer og delprodukter som utgjør mer enn 2 % av hovedproduktet. Det må samtidig vurderes om også delprodukter med mindre vektandel også skal tas med i vurderingen. Dette vil spesielt være delprodukter som kan ha miljømessig betydning. Her angis det med x om produktet er Fornybar (F), Ikke-fornybar, knappe ressurser (K) eller Ikke fornybare, rikelige materialer (U). Eksempler - Fornybar materiale: tre, andre biologiske materialer - Ikke-fornybare, knappe ressurser: kadmium, kobber, bly, kvikksølv, tinn og sink - Ikke fornybare, rikelige matr: sand, pukk, kalkstein I regnearket angis det om materialet er fornybart eller ikke-fornybart (knappe eller rikelige) under "materialopplysninger". 121 Angi mengden av nye materialer og råvarer som inngår i hovedproduktet. I standardisert regneark kan 10 ulike typer materialer angis. I regnearket angis om materialet er nytt eller resirkulert i arket med materialopplysninger. 122 Angi mengden av resirkulerte materialer og råvarer som inngår i hovedproduktet. Dette kan både være resirkulerte materialer fra egenproduksjon eller andre produkter. I standardisert regneark kan 10 ulike typer materialer angis. I regnearket angis om materialet er nytt eller resirkulert i arket med materialopplysninger. 123 Angi materialer som avgir stråling. Eksempel på dette er blåbetong. For nye materialer er det lite trolig at denne er aktuell, men for produkter som inneholder gjenbrukte materialer kan disse inneholde materialer som avgir stråling. 124 Angi forbruk av kjemikalier som står i stofflisten. Utvid lista om nødvendig. 13 Vann 131 Angi forbruk av nettvann som brukes i fremstilling av produkter. Med nettvann menes vann som tas fra vann-nettet og som vil gjennomgå ulike former for rensing. 132 For annet vann menes vann som tas fra og tilføres andre kilder enn vann-nettet. Dette kan for eksempel være vann fra en lokal elv som inngår i en kjøleprosess. På denne måten for en oversikt over vannforbruket. 14 Land Angi eventuelt landforbruk. Eksempler på dette er dagbrudd og sandtak. Dersom det kun er snakk om lånt areal for en tidsperiode, før landet føres tilbake til opprinnelig form, karakteriseres dette ikke som forbruk av land. 2 Økologiske belastninger Med økologiske påvirkninger menes utslipp som påvirker luft, vann eller jord. 21 Utslipp til luft Angi utslipp til luft som er i form av gasser, partikler o.l. Her er de mest vanlige utslippene angitt. For eventuell andre bidrag bør disse også angis. Dersom man vet at det er utslipp av enkelte stoffer, men vanskelig kan angi mengden knyttet til et enkeltprodukt, bør utslippet oppgis kvalitativt, dvs. uten å tallfeste utslippet. 22 Utslipp til vann

22 22:35 Angi eventuelle utslipp til vann. Her er de mest vanlige utslippene angitt. For eventuell andre bidrag bør dette også angis. Dersom man vet at det er utslipp av enkelte stoffer, men vanskelig kan angi mengden knyttet til et enkeltprodukt, bør utslippet kvalitativt, dvs. uten å tallfeste utslippet. 23 Fast avfall Angi avfall av ulike former knyttet til produksjon av hovedproduktet. Her bør også det beskrives hvordan avfall håndteres fra fasene etter selve produksjonen, dvs. etter port. 231 Angi mengde avfall til fyllplass, dvs. vanlig deponi 232 Angi eventuell gjenbruk og gjenvinning av materialet slik som tilfellet er i dag. Kan i tillegg også angi eventuell sannsynlig gjenbruk i fremtiden. Dette beskrives på side 2 i deklarasjonen. 233 Energiutnyttelse er energi som frigjøres ved forbrenning av produktet minus røkgassens vanndampenergi. Angi eventuell energiutnyttelse av materialet slik som tilfellet er i dag. Kan i tillegg også angi eventuell sannsynlig energiutnyttelse i fremtiden. Dette beskrives da på side 2 i selve deklarasjonen. 234 Angi eventuelt spesialavfall, gjerne med betegnelse av avfall 235 Embodied energy er summen av energiforbruket i råvareuttak, transport råvare - fremstilling samt energiforbruket i selve fremstillingen (produksjonen) av produktet. 3 Helsemessige belastninger 31 Inneklima For materialer og konstruksjoner som ikke har innflytelse på inneklimaet, dvs. som ikke er eksponert mot innvendige rom, vil dette punktet ikke være aktuelt. For materialer som har innflytelse på inneklimaet, men der målinger ikke er utført, må dette oppgis. 311 Angi totalkonsentrasjon av flyktige organiske forbindelser. TVOC angis som µg/(m²h). 312 Angi de 4-5 største enkeltutslipp i tilknytning til inneklimaforhold. I tillegg må tilstedeværelse av spesielt irriterende/reaktive stoffer angis spesielt. 313 Angi eventuelle kreftfremkallende forbindelser i henhold til IARC (International Agency for Research on Cancer) klassifikasjon. 314 Inneklimarelevant tidsverdi er tiden det tar å nå en akseptabel konsentrasjon i inneklimaet i et standardrom under standardbetingelser. Verdien måles i døgn og angis i henhold til dansk inneklima-merking. Tilsvarende dokumentasjon kan også benyttes. 32 Arbeidsmiljø Faktorer som har tilknytning til arbeidsmiljøet kan angis her. Dette punktet inngår ikke i miljødeklarasjonen av materialet eller produktet siden arbeidsmiljøet ved produksjon og oppføring produkter skal være ivaretatt av lovverket (for eksempel Lov om Internkontroll). Men dersom det er ønskelig kan dette også oppgis som en tilleggsopplysning for materialet. Denne informasjonen kan da skrives under Annet i selve deklarasjonen. 33 Utslipp ved brann Her angis utslipp til luft og vann ved en eventuell brann. 4 Funksjonell enhet

23 23:35 Beskriv produktets funksjonelle enhet, dvs. produktets hovedfunksjon over 60 år (vugge til grav for et byggverk). Dette kan for eksempel være U-verdier, lyd - eller brannegenskaper. Mange produkter kan ha flere funksjonelle enheter samtidig. 5 Annet For andre forhold i tilknytning til materialer eller produktet som kan ha betydning for miljøet, angis dette her. 51 Eventuelle produkter som er nødvendig for at det aktuelle produktet kan monteres og brukes. Eksempler er spiker, skruer, lim o. l. 52 Angi eventuelle eksisterende returordninger. Angi også om det er returordninger kan være aktuelle i fremtiden. 53 Angi hvordan produktet normalt er emballert. 54 Angi eventuelle returordninger som finnes for emballasje 55 Angi om det er spesielle krav til lagring. 6 Delprodukt All data på delprodukter fra underleverandører skal være fra vugge til port. Om nødvendig benyttes Mal 1 til innsamling også hos underleverandører. 601 Navn på leverandør 602 Navn på produkt 603 Angi med x om data gjelder for kun tilvirkningsprosessen eller fra vugge til port 604 Angi produksjonssted 605 Angi når dataene gjelder fra 606 Angi om dataene er generiske eller spesifikke 607 Angi transportavstand i km fra produksjonssted for råvaren til produksjonsstedet til hovedproduktet samt transportformen. 608 Angi ved hvilken enhet produktet spesifiseres (kg, m², m³) 609 Eventuell tetthet på materialet. 61 Energi Angi de ulike energityper som brukes til å fremskaffe produktet. Energibruken skal angis for hver enkelt livsfase. Typiske energityper er elektrisitet, olje, gass, diesel, kull, biobrensel, sol. Andre eventuelle energityper oppgis også. Se også forklaring til punkt Feedstock energi er energi i materialer (fossile, biologiske) som ikke brukes som brennstoff, men som råstoff. 62 Ressurser Her angis alle typer råvarer som inngår i produktet. Som hovedregel tas materialer som utgjør mer enn 2 % av produktet. Det må samtidig vurderes om også andre materialer med mindre vektandel også skal tas med i vurderingen. Dette vil spesielt være materialer som kan ha miljømessig betydning. 63 Utslipp til luft Angi utslipp til luft som er i form av gasser, partikler o.l. Her er de mest vanlige utslippene angitt. For eventuell andre bidrag bør disse også angis. Dersom man vet at det er utslipp av enkelte stoffer,

24 24:35 men vanskelig kan angi mengden knyttet til et enkeltprodukt, bør utslippet oppgis kvalitativt, dvs. uten å tallfeste utslippet. 64 Utslipp til vann Angi eventuelle utslipp til vann. Her er de mest vanlige utslippene angitt. For eventuell andre bidrag bør dette også angis. Dersom man vet at det er utslipp av enkelte stoffer, men vanskelig kan angi mengden knyttet til et enkeltprodukt, bør utslippet kvalitativt, dvs. uten å tallfeste utslippet. 65 Fast avfall Angi avfall av ulike former knyttet til produksjon av delproduktet. 66 Påvirkningskategorier En del delprodusenter ønsker å angi utslipp til luft og vann i form av påvirkningskategorier. De samme påvirkningskategorier som gitt i selve miljødeklarasjonen skal da oppgis.

25 25:35 6 INNSAMLINGSMALEN I REGNEARKFORMAT Malen er laget i Excel-format slik at databehandlingen kan forenkles betydelig ved bruk av regneark. Innsamlingsmalen består av ark for hovedproduktet samt et ark for hvert delprodukt. I tillegg er det en del hjelpeark som brukes til å beregne utslipp og miljøpåvirkninger. De celler som det ikke skal skrives i er beskyttet med passor. Det kan imidlertid være behov for å justere nedtrekksgardiner og regneark til de forskjellige PC-typer, slik at passordet er oppgitt på arket Bruk av maler. Regnearkfilen består av følgende ark: - Bruk av maler (vedlegg 1) - Startopplysninger materialbalanse (vedlegg 2) - Hovedproduktet (vedlegg 3) - Råmaterialer (et ark for hvert delprodukt, vedlegg 4 og 5), begrenset til 10 stk. - Miljødeklarasjonen (side 15 og 16) - Flytskjema - Nøkkeltall - Effektberegninger - Utslippsberegninger - Emballasje, plast, tre, papp og stål Oppbyggingen av miljødeklarasjonen og innsamlingsmalen for et produkt kan skisseres som nedenfor. Effektberegninger Flytskjema Miljødeklarasjon Materialbalanse Delprod. 1 - Mengde.. Delprod. 2 - Mengde.. Delprod. n - Mengde.. Hovedprodukt Råvarer Transport Produksjon Transport Byggeplass... Deponi Delprod 1 Delprod 2 Delprod... Delprod n Delprod 1 Delprod 2 Delprod... Delprod n Nøkkeltall 6.1 Innsamlingsmalen Arket for hovedproduktet er koblet sammen med arkene for delproduktene slik at data fra delprodukt-arkene summeres automatisk i hovedprodukt-arket. OBS! Beregningene gjennomføres kun for de utslipp som er vist på malene, legges det inn andre utslipp (i de blå feltene) må disse beregnes manuelt. For Råvarer summeres miljødataene for alle delprodukter automatisk under hovedproduktet. Alle typer energi, transport fra delprodukt til tilvirkningen samt utslipp til luft, vann og land summeres