FORVALTNINGSREVISJON. Buen sykehjem. Medvirkning og etterlevelse av regelverket. Melhus kommune. Januar TITTEL - 1

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGSREVISJON. Buen sykehjem. Medvirkning og etterlevelse av regelverket. Melhus kommune. Januar 2016 - TITTEL - 1"

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON Buen sykehjem Medvirkning og etterlevelse av regelverket Melhus kommune Januar TITTEL - 1

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag fra Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden september 2015 januar Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Tor-Arne Stubbe /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Frode Singstad /s/ Prosjektmedarbeider - Buen sykehjem - 3

4 Sammendrag I denne forvaltningsrevisjonen har Revisjon Midt-Norge undersøkt om det er tilstrekkelig medvirkning fra brukere og pårørende ved Buen sykehjem, og om Buen sykehjem drives i tråd med sentrale deler av regelverket for helse- og omsorgstjenester. Buen Sykehjem åpnet høsten 2013, og perioden etter åpningen har vært preget av at det var et nytt sykehjem med flere nye ledere og ansatte som kom fra ulike kulturer ved tidligere arbeidsplasser, og behov for nye rutiner, systemer og arbeidsformer. Revisjonens inntrykk er at det i denne perioden har vært utfordringer knyttet til stabil og tilstedeværende ledelse, opplæring av nyansatte, og ikke minst å få på plass systemer og praksis som sikrer god og mest mulig ens behandling av alle brukere og pårørende. Selv om revisjonen har grunn til å tro at en del av disse forholdene har bedret seg i perioden siden 2013, er det klart at ikke alle mangler er utbedret. Blant annet viser våre undersøkelser at bruker- og pårørendemedvirkningen ved Buen sykehjem er varierende og personavhengig. Vi kan ikke se at virksomhetsledelsen innhenter noen systematisk informasjon om tilstanden for bruker og pårørendemedvirkning ved sykehjemmet, eller at det gjøres jevnlige vurderinger av denne medvirkningen. Videre viser våre undersøkelser at en del ansatte har for svak kunnskap om vurdering av samtykkekompetanse og det å identifisere mulige tvangssituasjoner. Buen dokumenterer per i dag ikke vurderinger av samtykkekompetanse i tilstrekkelig grad. Våre data gir videre flere indikasjoner på at det kan forekomme ulovlige tvangssituasjoner ved Buen, men de gir også uttrykk for at ansatte ved Buen er flinke til å bruke tillitsskapende tiltak, og gjennom det unngår mange mulige tvangssituasjoner. Revisor kan ikke konkludere med at pasienter holdes tilbake ved hjelp av ulovlig tvang, men vi anser det som klart at sykehjemmet i større grad må sørge for opplæring, drøfting og refleksjon rundt bruk av tvang generelt, og tilbakeholdelse spesielt, slik at alle ansatte har en omforent forståelse for de grensene regelverket setter. Revisjonen har også vurdert om Buen sykehjem drives i tråd med en del andre sentrale krav til kvalitet i tjenestene, internkontroll og legemiddelhåndtering. Buen sykehjem kommer i hovedsak godt ut av våre vurderinger opp mot disse kravene. Det er likevel to forhold vi vil trekke fram: Det ene er at beboernes aktivitetstilbud ikke er tilfredsstillende, og at tilbudet om fysioterapi er for svakt. Det andre er at ansattes kunnskap om og bruk av de ulike elektroniske dokumentasjonssystemene er mangelfull. Dette innebærer i praksis stor risiko for at Buens rutiner på flere områder ikke fungerer. - Buen sykehjem - 4

5 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse... 5 Innledning Om bestilling Om helse og omsorgstjenester i Melhus kommune...10 Undersøkelsesopplegget Avgrensinger Problemstillinger Revisjonskriterier Metode...15 Medvirkning fra beboere og pårørende Revisjonskriterier Data Brukermedvirkning Pårørendemedvirkning Samtykkekompetanse og bruk av tvang Vurdering av samtykkekompetanse ved Buen sykehjem Bruk av tvang Revisors vurdering...29 Regeletterlevelse ved Buen sykehjem Revisjonskriterier Data Kvalitet og verdighet ved Buen sykehjem Internkontroll ved Buen sykehjem Dokumentasjon av virksomheten Kompetanse og kompetansehevingstiltak Vurdering av risiko ved Buen sykehjem Legemiddelhåndtering ved Buen sykehjem Revisors vurdering...42 Høring...45 Konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner Buen sykehjem - 5

6 6.2 Anbefalinger...47 Kilder...48 Vedlegg 1: Høringssvar...49 Vedlegg 2: Resultater fra ansattundersøkelse...50 Tabell Tabell 1. Kvalitetsindikatorer for helse og omsorg Tabell 2. Kvalitetsindikatorer for helse og omsorg, Melhus kommune Tabell 3. Tvangsvedtak i Figurer Figur 1. Administrativt organisasjonskart Melhus kommune...11 Figur 2. I hvilken grad er du enig i at det totalt sett er god brukermedvirkning ved Buen sykehjem. Prosent. (N=57)...19 Figur 3. I hvilken grad er du enig i at beboerne får stå opp og legge seg når de vil? Prosent (n=56). 20 Figur 4. Er du trygg på hva det innebærer å vurdere beboernes samtykkekompetanse? Prosent. (N=59)...23 Figur 5. Hvor ofte deltar du i diskusjon om tema som samtykkekompetanse og bruk av tvang ved Buen? Prosent (n=59)...24 Figur 6. Er du trygg på at du ikke utøver ulovlig bruk av tvang? Prosent (n=60)...26 Figur 7. Er du kjent med at noen av følgende forhold forekommer/har forekommet ved Buen sykehjem siste to år? Prosent (n= 54 58)...27 Figur 8. Er du generelt sett fornøyd med de tjenestene Buen sykehjem yter til beboerne? (n=13) 33 Figur 9. Hvor ofte har du vært inne for å lese rutiner og prosedyrer i EQS siste 12 mnd? Prosent (n=59) Figur 10. Helsepersonell har en generell plikt til å dokumentere sin virksomhet (dokumentasjonsplikten). Ved Buen sykehjem brukes pasientjournalsystemet Visma Profil. Etter din egen vurdering, skriver du nok i pasientjournalen (Profil)? Prosent (n=60) Figur 11. Får nyansatte i hovedsak tilstrekkelig opplæring? Prosent (n=59) Figur 12. Hvor lenge har du arbeidet ved Buen sykehjem? (n=60)...50 Figur 13. Hvilken stillingsandel har du? (n=60)...50 Figur 14. Er du fast ansatt? (n=59)...51 Figur 15. Hvilken type avdeling jobber du på? (n=59)...51 Figur 16. Hvilken utdanning har du? (n=60) Buen sykehjem - 6

7 Figur 17. Hvor lang arbeidserfaring har du innen helsesektoren? (n=60)...52 Figur 18. Hvor ofte har du vært inne for å lese rutiner og prosedyrer i EQS siste 12 mnd? (n=59) 53 Figur 19. Helsepersonell har en generell plikt til å dokumentere sin virksomhet(dokumentasjonsplikten). Ved Buen sykehjem brukes pasientjournalsystemet Visma Profil. Etter din egen vurdering, skriver du nok i pasientjournalen(profil)? (n=60)...53 Figur 20. Kjenner du til om det finnes et system for å melde avvik ved Buen sykehjem? (n=60) 54 Figur 21. Buen sykehjem har et system for å melde avvik. Er du trygg på hvilke hendelser som skal meldes som avvik? (n=56)...54 Figur 22. Har du meldt avvik i systemet de siste 12 mnd? (n=57)...55 Figur 23. Hvor ofte deltar du i diskusjon om tema som samtykkekompetanse og bruk av tvang ved Buen? (n=59)...55 Figur 24. Er du trygg på hva det innebærer å vurdere beboernes samtykkekompetanse? (n=59) 56 Figur 25. Er du trygg på at du ikke utøver ulovlig bruk av tvang? (n=60)...56 Figur 26. Vet du hva som må til for at man skal kunne bruke tvang på en lovlig måte? (n=58) 57 Figur 27. Er du kjent med at noen av følgende forhold forekommer/har forekommet ved Buen sykehjem siste to år? Prosent (n= 54-58) Figur 28. Du har svart at du er kjent med en eller flere tvangssituasjoner ved Buen sykehjem. Var det fattet vedtak om bruk av tvang for disse situasjonene? (n=49)...58 Figur 29. Legemidler oppbevares på en forsvarlig måte (n=56)...58 Figur 30. Legemidler tilberedes på en forsvarlig måte (n=56)...59 Figur 31. Kun personale med riktig kompetanse tilbereder medisin (n=56)...59 Figur 32. Utdeling av medisin skjer på en forsvarlig måte (n=56)...60 Figur 33. Kun personale med riktig kompetanse deler ut medisin (n=56)...60 Figur 34. Jeg er kjent med prosedyrene for legemiddelhåndtering (n=56)...61 Figur 35. Har du delt ut medisin til beboere ved Buen sykehjem? (n=58)...61 Figur 36. Har du noen gang opplevd å gi feil medisin til beboere? (n=50)...62 Figur 37. Ble feilmedisineringen rapportert som et avvik? (n=11)...62 Figur 38. At beboerne får stå opp og legge seg når de vil (n=56)...63 Figur 39. At beboerne får spise når de vil (n=56)...63 Figur 40. At det er nok tid til å spise ved måltidene (n=57)...64 Figur 41. At ansatte snakker klart og tydelig til beboerne (n=57)...64 Figur 42. At det er et tilfredsstillende aktivitetstilbud til beboerne (n=55)...65 Figur 43. At beboerne får god informasjon om aktivitets- og kulturtilbud (n=57) Buen sykehjem - 7

8 Figur 44. At beboerne får god informasjon om tjenestene de får (n=56)...66 Figur 45. At beboerne er kjent med muligheten til å klage når de har behov for det (n=56) 66 Figur 46. Det totalt sett er god brukermedvirkning ved Buen sykehjem (n=57)...67 Figur 47. Hvor ofte får du tilbud om å delta i kompetansehevende tiltak gjennom at du arbeider ved Buen sykehjem (eks kurs, internopplæring, seminar, faglige nettverk)? (n=59) 67 Figur 48. Får nyansatte i hovedsak tilstrekkelig opplæring? (n=59)...68 Figur 49. Lov og regelverk innen pleie og omsorg (n=59)...68 Figur 50. Rutiner og prosedyrer ved Buen sykehjem (n=58)...69 Figur 51. EQS (kvalitetssystem) (n=56)...69 Figur 52. Visma Profil (pasientjournal) (n=55)...70 Figur 53. PPS (system for faglige prosedyrer) (n=55)...70 Figur 54. Etikk og etiske problemstillinger (n=56)...71 Figur 55. Har ansatte jevnlige diskusjoner om etikk/etiske problemstillinger knyttet til arbeidet ved sykehjemmet? (n=59)...71 Figur 56. I hvilken grad opplever du at dere klarer å ivareta brukernes verdighet ved Buen (n=60) 72 - Buen sykehjem - 8

9 Innledning Kommunestyret i Melhus kommune vedtok (i sak 44/15) etter innstilling fra kontrollutvalget å bestille en forvaltningsrevisjon ved Buen sykehjem i Melhus. 1.1 Om bestilling Kontrollutvalget mottok, som kopimottaker, en klage/bekymringsmelding datert på forhold ved Buen sykehjem. På bakgrunn av klagen bad utvalget om en orientering fra rådmannen i kontrollutvalgets møte den Rådmannen orienterte i KU-sak 2/15 om kommunens håndtering av bekymringsmeldingen og om tjenesten arbeid innen rammene av lov og forskrift. Følgende ble ført i protokoll fra møtet: «Gunn Inger Løvseth, ass. rådmann, og Arne Løvset, virksomhetsleder i Nedre Melhus helse og omsorg, orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Bekymringsmelding er fulgt opp ved at meldingen er forelagt enhetsledere ved Buen sykehjem, samt at det er skrevet et kort brev ( ) til klager. Klager er også invitert til et dialogmøte med Melhus kommune.» Utvalget tok rådmannens redegjørelse til orientering. I KU-sak 14/15 «Bestilling av forvaltningsrevisjon» er følgende ført i protokollen: «Med bakgrunn i bekymringsmelding fra pårørende og orientering gitt i kontrollutvalgets møte 9. mars så er kontrollutvalget av den oppfatning at en forvaltningsrevisjon på Buen sykehjem er av større viktighet enn de 3 gjenværende fokusområdene i plan for forvaltningsrevisjon Det er hensiktsmessig at ferdig rapport leveres innen utgangen av 2015» Vedtak: Saken legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kontrollutvalget ber Kommunestyret om å få sette i gang en forvaltningsrevisjon med fokus på Buen sykehjem i Melhus kommune. Revisjon Midt-Norge mottok den brev fra kontrollutvalgets sekretariat med bestilling av forvaltningsrevisjon ved Buen sykehjem. Revisjon Midt-Norge utarbeidet prosjektplan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonen, og denne ble forelagt utvalget i møte Utvalget sluttet seg til framlagte prosjektplan. - Buen sykehjem - 9

10 1.2 Om helse og omsorgstjenester i Melhus kommune Melhus kommune består av 23 virksomheter og 4 stabsseksjoner. Hver virksomhet og seksjon har en virksomhetsleder/seksjonsleder som deltar i rådmannens ledergruppe. Rådmannen og to assisterende rådmenn utgjør rådmannsteamet. Seksjonslederne, lederne for personal og lønn, økonomi, IKT og service og utvikling utgjør sammen med rådmannsteamet lederstaben. Melhus kommune er administrativt organisert i tråd med en to-nivåmodell (se figur 1). I det administrative delgasjonsreglementet står følgende: «Den vedtatte organisasjonsmodellen forutsetter myndiggjorte ledere med vide fullmakter der rådmannen har det totale resultatansvar for hele organisasjonen, mens seksjons- og virksomhetsledere gis resultatansvar innenfor sine områder. Lederne har generelt myndighet for det samlede personal-, økonomi- og resultatansvar. Rådmannen og andre ledere med resultatansvar kan videredelegere myndighet og oppgaver i henhold til prinsipper fastsatt i kommunestyrets reglement for delegering av myndighet samt i pkt. 1 ovenfor. Slik delegering bør skje i utstrakt grad for at den vedtatte organisasjonsmodellen skal fungere etter hensikten.» Virksomheten Nedre Melhus helse og omsorg omfatter blant annet Buen helse og omsorgssenter, Kroa eldresenter, Idrettsvegen bofelleskap, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, kjøkken og avklaringsenheter. Buen sykehjem er en del av Buen helse- og omsorgssenter. Virksomhetsleder i Nedre Melhus helse og omsorg er delegert fullt budsjett-, personal- og fagansvar overfor de enheter og tjenester som inngår i virksomheten. I Melhus kommune er det tre sykehjem: Hølonda, Horg og Buen. Disse tilhører henholdsvis virksomhetene Hølonda helse og omsorg, Horg/Flå helse og omsorg og Nedre Melhus helse og omsorg. I Årsmelding 2014 for Melhus kommune vises det til økonomiske utfordringer innen rammeområde 3 generelt og Nedre Melhus helse og omsorg spesielt. Denne forvaltningsrevisjonen har ikke fokusert på de økonomiske rammebetingelsene for å sikre forsvarlig drift ved Buen sykehjem, men revisor er kjent med at det foreligger overforbruk i forhold til budsjett på ca 4,7% av tildelt ramme (ca 3,5 mill). - Buen sykehjem - 10

11 Figur 1. Administrativt organisasjonskart Melhus kommune - Buen sykehjem - 11

12 Staten ber årlig om en rapportering fra kommunene i forhold til økonomi og kvalitet i tjenesteytingen (Kostra). Disse tallene rapporteres for kommunen samlet, og ikke på virksomhets-/enhetsnivå. Revisor har hentet ut en del kvalitetsindikatorer for å synliggjøre status for tjenestene innen helse og omsorg i Melhus, sammenlignet med kommunegruppe 7 (tilsvarende kommuner) og landet som helhet. Tabell 1. Kvalitetsindikatorer for helse og omsorg Landet u/oslo Komm.gr 7 Melhus Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,5 0,52 0,33 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,37 0,39 0,58 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 94,8 95,1 100 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 84 81,3 98,1 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale 8,9 8,8 10,2 årsverk i brukerrettet tjeneste Kilde: ssb.no De to første indikatorene forteller noe om tilgangen på og dekning av henholdsvis lege og fysioterapeut. Ut i fra tallene kan det synes som om Melhus kommune har noe lav legedekning, mens man har en tilsvarende god dekning av fysioterapeuter, sammenlignet med kommunegruppen og landet unntatt Oslo. Når det gjelder enerom virker Melhus å ha god dekning sammenlignet med andre kommuner. Kommunen virker å ha god tilgang på fagutdannet personale innen pleie og omsorg. Det er 81 % av de ansatte som har en fagutdanning, mens da 19 % nødvendigvis ikke har relevant fagutdanning. Av alle ansatte så er det 45 % som har en fagutdanning fra videregående opplæring, mens 36 % har relevant fagutdanning fra høyskole eller universitet. Kompetansemessig ligger kommunen godt over landet for øvrig og sammenlignbare kommuner. Vi ser at Melhus kommune har noe høyere andel legemeldt sykefravær enn andre kommuner. - Buen sykehjem - 12

13 Tabell 2. Kvalitetsindikatorer for helse og omsorg, Melhus kommune Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,16 0,17 0,16 0,17 0,33 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,37 0,25 0,3 0,33 0,58 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc ,1 System for brukerundersøkelser i institusjon System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale 9,2 7,4 8 8,7 10,2 årsverk i brukerrettet tjeneste Kilde: ssb.no Tilgang på lege og fysioterapeut synes å ha doblet seg fra 2013 til Øvrige indikatorer har ligget stabilt på samme nivå over tid. Andelen ansatte med fagutdanning fra videregående skole har sunket noe, mens andelen med høyere fagutdanning har økt. Sykefraværet varierer noe i perioden Buen sykehjem - 13

14 Undersøkelsesopplegget Nedenfor redegjøres det for hvordan forvaltningsrevisjonen er gjennomført. 2.1 Avgrensinger Kontrollutvalget er opptatt av at brukere og pårørende skal kunne ha nødvendig medvirkning i hvordan tjenestene innenfor helse og omsorg ytes, og at tjenesteytingen skjer i samsvar med lov og forskrift. Ut i fra revisors kjennskap til den/de klager som er framsatt ved Buen sykehjem kan det være grunn til å se nærmere på enkelte deler av driften av sykehjemmet. Dette gjelder blant annet internkontroll ved virksomheten, og praksis ved håndtering av legemidler, kvalitet i tjenesten, hvorvidt brukerne blir behandlet med nødvendig verdighet og eventuell bruk av tvang. Revisor avgrenser seg mot å følge opp enkelthendelser/saker og andre tema enn disse. Buen sykehjem åpnet i 2013 etter utvidelse og har på tidspunktet for gjennomføringen av denne forvaltningsrevisjonen kun hatt et par år i normal drift. I denne fasen har det vært en del utfordringer ved sykehjemmet, og revisor har i sine undersøkelser fått mye informasjon om disse utfordringene. Revisor har likevel ikke evaluert prosessen med etablering av det nye sykehjemmet, og denne rapporten er dermed ikke noen redegjørelse for hvordan oppstartsprosessen og de første årene med normal drift har forløpt. Denne rapporten svarer kun på problemstillingene under, slik tilstanden var på Buen på undersøkelsestidspunktet. Forhold som har tilknytning til eventuelle oppstartsproblemer kan likevel komme inn som forklaringer på de enkelte spørsmålene vi stiller i problemstillingene. 2.2 Problemstillinger På grunnlag av bestillingen og avgrensningene over har vi utarbeidet følgende problemstillinger: 1. Er medvirkning fra brukere og pårørende i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven? Under denne problemstillingen har revisor søkt å belyse hvorvidt det er tilstrekkelig brukermedvirkning og pårørendemedvirkning ved Buen sykehjem. I tillegg er det undersøkt hvorvidt man ved sykehjemmet opererer innenfor regelverket for vurdering av pasientenes samtykkekompetanse og bruk av tvungen helsehjelp. 2. Drives Buen sykehjem i tråd med regelverket? Under denne problemstillingen har revisor undersøkt etterlevelse av et utvalg punkter i regelverket for kvalitet i tjenestene, internkontroll og legemiddelhåndtering. - Buen sykehjem - 14

15 2.3 Revisjonskriterier I følge forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner ( 7) skal det etableres revisjonskriterier for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Revisjonskriterier er de krav og forventninger som forvaltningsrevisjonsobjektet skal revideres/vurderes i forhold til. Disse kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området. I denne forvaltningsrevisjonen har vi utledet kriterier fra følgende kilder: o helse- og omsorgstjenesteloven (Kap 3) 1 o internkontrollforskrift i helsetjenesten 2 o forskrift om legemiddelhåndtering 3 o kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene 4 o verdighetsgarantiforskriften 5 o pasient- og brukerrettighetsloven 6 De konkretiserte kriteriene er gjengitt i kapitlene 3 og Metode Lovverket stiller krav om skriftlige rutiner innen flere områder av helse og omsorgstjenesten, og internkontrollforskriften stiller krav til at instrukser, prosedyrer og rutiner er gjort kjent og tilgjengelig for ansatte. Revisor har innledningsvis kontrollert tilgjengelig dokumentasjon og deretter har vi søkt å få ansatte til å bekrefte eller avkrefte om de kjenner rutinene. Dette er i vesentlig grad gjort gjennom en spørreskjemaundersøkelse til alle ansatte (79 ansatte, 76 % svar), men har også vært tema i intervju med ledelse og verneombud. I tillegg til oppstartsmøte med rådmannen, så har revisor har intervjuet syv personer fra ledelsen og andre nøkkelpersoner: sykehjemslege, verneombud og personer med fagstillinger (særlig ansvar for enkelte fagområder). Revisor har gjennomgått og hentet ut dokumentasjon fra kommunens kvalitetssystem (EQS) og fra journalføringssystem (Visma Profil), herunder alle vedtak om tvang fra (Helse- og omsorgsdepartementet 2011) 2 (Helse- og omsorgsdepartementet 2002) 3 (Helse- og omsorgsdepartementet 2008) 4 (Helse- og omsorgsdepartementet 2003) 5 (Helse- og omsorgsdepartementet 2010) 6 (Helse- og omsorgsdepartementet 1999b) - Buen sykehjem - 15

16 Kontrollutvalget ba om at forvaltningsrevisjonen skulle få fram pårørendes/brukernes syn på hvordan man opplever tjenestene ved Buen sykehjem. Revisor har derfor gjennomført en pårørendeundersøkelse, og anvendt Kommuneforlagets (bedrekommune.no) brukerundersøkelse for sykehjem/institusjon. Det ble sendt en henvendelse fra kommunen til alle pårørende, der de ble bedt om å sende korrekt e-postadresse til kommunen. Dette for at revisor skulle få mulighet til å sende ut det elektroniske spørreskjemaet. Av de ca. 50 henvendelsene, fikk kommunen 17 e-postadresser pluss to henvendelser om at de ønsket papirversjon av undersøkelsen. Det ble sendt to spørreskjema på papir. Av 19 utsendte skjema har revisor mottatt 13 svar. På bakgrunn av antallet respondenter og skjevhet mellom utvalg og populasjon, må man være varsom med å generalisere resultatene. Samlet gir dokumentasjon, intervjumateriale og spørreundersøkelser grunnlag for å gjøre vurderinger knyttet til de problemstillinger som er formulert. - Buen sykehjem - 16

17 Medvirkning fra beboere og pårørende Kontrollutvalget i Melhus kommune har i sin bestilling av forvaltningsrevisjon ved Buen sykehjem bedt om at revisor belyser medvirkning fra beboere og pårørende. Det vil si at utvalget er opptatt av hvorvidt beboere og pårørende har innflytelse på hvilket tjenestetilbud pasientene får og hvordan dette skal gis. Revisor har med dette utgangspunktet formulert følgende problemstilling: 1. Er medvirkning fra brukere og pårørende i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven? I det følgende vil vi redegjøre for hvilke kriterier som ligger til grunn for beboeres og pårørendes medvirkning, og det vil presenteres data som gir grunnlag for å kunne gjøre vurderinger av om denne medvirkningen er tilstrekkelig ved Buen sykehjem. 3.1 Revisjonskriterier Pasient- og brukerrettighetsloven er utarbeidet for å sikre brukere og pårørende innen helse og omsorgstjenestene innflytelse på de tjenestene de mottar. Også kvalitetsforskriften stiller krav til at brukere i pleie og omsorgstjenestene skal ha medvirkning ved utforming eller endring av tjenestetilbudet, og at den enkelte bruker skal ha medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene. Videre understreker internkontrollforskriften betydningen av å gjøre nytte av tjenestemottakeres/pårørendes erfaringer i kommunens kontinuerlige forbedringsarbeid innenfor tjenestene. Nedenfor summerer vi noen relevante lov- og forskriftskrav knyttet til medvirkning fra beboere og pårørende ved Buen sykehjem: o døgnrytme stå opp og legge seg ut i fra egne ønsker o måltider få mulighet til å spise til egne tider/tidspunkt (inkl. kveld/natt), ro og tid til å spise o få tilbud om å delta på varierte og tilpassede aktiviteter o få tilstrekkelig informasjon og innsikt i sin helsetilstand og i innholdet i den helsehjelpen som gis. Informasjon om bivirkninger og risikoer. o informasjon skal gis til pårørende i de tilfeller hvor slikt samtykke er gitt Helsehjelp kan i utgangspunktet bare gis med pasientens samtykke. Noen pasienter har en slik helsemessig tilstand at de ikke er i stand til å forstå hva de sier ja til; hva innholdet i helsehjelpen er, eller hvorfor de har behov for den. Dette gjelder typisk demenspasienter. Da - Buen sykehjem - 17

18 sier man at de mangler samtykkekompetanse. For disse pasientene kan det i gitte tilfeller gis helsehjelp på tross av at de ikke har samtykket til den. Når pasienter uten samtykkekompetanse motsetter seg behandling, må en rekke forutsetninger være på plass for at helsehjelp skal kunne gis. Da er det snakk om tvungen helsehjelp (bruk av tvang). Tvungen helsehjelp er altså bare aktuelt å gi der pasienten mangler samtykkekompetanse. Det må i så fall fattes en egen avgjørelse om bortfall av samtykkekompetansen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 4-3 fjerde ledd. Avgjørelsen skal være skriftlig og begrunnet og om mulig straks legges fram for pasienten og pårørende. Av avgjørelsen skal det gå fram på hvilke områder pasienten ikke er ansett å være samtykkekompetent. For at sykehjemmet skal kunne overholde kravene til vurdering av samtykkekompetanse, må de ha innarbeidede rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og det må være avklart hvem som skal vurdere samtykkekompetansen. Et senere tvangsvedtak er ikke nødvendigvis tilstrekkelig dokumentasjon på avgjørelsen om samtykkekompetanse. Før sykehjemmet kan vurdere bruk av tvang for å gi nødvendig helsehjelp, må det forsøke tillitsskapende tiltak ovenfor pasienten. Hvis pasienten opprettholder sin motstand etter at tillitsskapende tiltak er forsøkt, kan sykehjemmet på visse strenge vilkår fatte vedtak om tvungen helsehjelp. Som eksempler på tvungen helsehjelp kan vi nevne å holde pasienter på sykehjemmet mot sin vilje, å gi medisin mot pasientens vilje, eller tvungen kroppsvask, mating og så videre. For å kunne avdekke situasjoner der det kan være snakk om bruk av tvang, må sykehjemmet ha en systematisk tilnærming for å identifisere motstand mot helsehjelp. Vurderinger av motstand skal dokumenteres i pasientjournalene. Videre må ansatte sikres tilstrekkelig kompetanse i reglene om samtykkekompetanse og bruk av tvang. Oppsummert innebærer dette at Buen sykehjem skal: Ha en systematisk tilnærming til vurdering av samtykkekompetanse o Fatte egne avgjørelser om bortfall av samtykkekompetansen o Avklare hvem som har ansvar for å vurdere pasientens samtykkekompetanse. o Avgjørelsen skal være skriftlig og begrunnet og om mulig straks legges fram for pasienten og pårørende. o Av avgjørelsen skal det gå fram på hvilke områder pasienten ikke er ansett å være samtykkekompetent. - Buen sykehjem - 18

19 Kun fatte tvangsvedtak der tillitsskapende tiltak er forsøkt, og lovens øvrige vilkår er oppfylt Sikre ansatte tilstrekkelig kompetanse i reglene om helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen 3.2 Data I det følgende presenteres data fra revisors undersøkelser knyttet til pasient og brukerrettighetsloven. Det er innhentet data gjennom spørreskjemaundersøkelse til ansatte, spørreskjemaundersøkelse til pårørende, intervju med ledelse og ansatte og gjennomgang av enhetens rutiner og systemer Brukermedvirkning I pasient- og brukerrettighetsloven anvendes begrepet brukermedvirkning til å si noe om hvordan pasienter/brukere får mulighet til å påvirke hvordan helsehjelpen blir gitt. I praksis vil det si at man skal ha mulighet til å velge når man vil stå opp og når man vil legge seg, man får spise når man selv ønsker, hvilken hjelp man vil ha til personlig hygiene, man får delta i de aktivitetstilbud man ønsker å delta i osv. I figuren under ser vi i hvilken grad ansatte er enig i at det er god brukermedvirkning ved Buen sykehjem. Det er 71 % av de ansatte som mener de er helt eller delvis enig i at det er god brukermedvirkning ved sykehjemmet, mens ca. 7 % er uenige i at brukermedvirkningen er god. Det er 18 % av de ansatte som uttrykker at de verken er enig eller uenig. Figur 2. I hvilken grad er du enig i at det totalt sett er god brukermedvirkning ved Buen sykehjem. Prosent. (N=57) Helt enig 25% Delvis enig 46% Verken enig eller uenig 18% Delvis uenig 5% Helt uenig 2% Vet ikke 5% Prosent Kilde: Ansattundersøkelse Buen sykehjem, Revisjon Midt-Norge - Buen sykehjem - 19

20 Virksomhetsleder for Nedre Melhus helse og omsorg forteller at brukermedvirkning en krevende problemstilling for et sykehjem som Buen, fordi brukerne og de pårørende er så ulike og har ulike ønsker og behov. Leder for somatisk avdeling viser til at brukermedvirkning i hennes avdeling går greit. Her er pasientene i stor grad friske i hodet og i stand til å ytre sine behov og ønsker. På spørsmål om pasientene får mulighet til å bestemme og påvirke hvordan tjenestene skal utføres, så viser hun til at dette skjer i svært stor grad. Dette gjelder både i forhold til døgnrytme, måltider og personlig hygiene. Hun kjenner til at det per i dag er pasienter som blir lagt mot sin vilje, og det er på grunn av omfordeling av nattevaktressursen. Den ene brukeren er veldig misfornøyd med det, men har tilbud om å sitte oppe, hvis han synes det er greit at han blir lagt når nattevakten har mulighet til å få hjelp fra nattevakten på demensenheten. Det kan variere hvilket klokkeslett det er mulig for dem å gå ifra der borte (på den andre avdelingen), slik at han da som oftest legger seg før seinvakten går hjem. Figur 3. I hvilken grad er du enig i at beboerne får stå opp og legge seg når de vil? Prosent (n=56). Helt enig 2 Delvis enig 57% Verken enig eller uenig 4% Delvis uenig 13% Helt uenig 7% Vet ikke Prosent Kilde: Ansattundersøkelse Buen sykehjem, Revisjon Midt-Norge Vi ser av figuren over at nesten 20 % av de ansatte er uenig i at beboerne selv får bestemme når de skal stå opp og når de skal legge seg, men at hele 77 % er av den oppfatning at beboerne bestemmer dette selv. Dette resultatet samsvarer godt med det bildet avdelingsleder tegner i avsnittet over. Det serveres felles måltider for beboerne på Buen sykehjem til faste oppsatte tider. Det er allikevel fleksibelt når og hvor måltider inntas. Enkelte ønsker å spise alene på rommet, og dette får de anledning til. Det store flertallet av ansatte (79 %) er enige i at beboerne får anledning til å spise når de selv ønsker. - Buen sykehjem - 20

21 Virksomhetsleder forteller i intervju at man ved Buen har en standard for at alle beboere skal dusje ukentlig. Flere av de revisor har intervjuet har bekreftet at dette er den praksisen man legger opp til, men at det her gjøres konkrete vurderinger løpende. For eksempel er det beboere som ikke nødvendigvis ønsker å dusje, og da skal de få slippe det. Mange beboere er ifølge virksomhetsleder for slitne eller syke til å orke å gjennomføre dusjing. Allikevel vil det på et eller annet tidspunkt tvinge seg fram at beboer må ta en dusj for å ivareta personlig hygiene, og de ansatte jobber da for å overtale beboer for å ta en dusj. Det er også eksempler på at det er fattet vedtak om tvang for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak innenfor personlig hygiene. Både avdelingslederne og virksomhetsleder forteller at de ansatte prøver å ta initiativ til aktiviteter for beboerne. Det er både kulturelle aktiviteter, andakter og enkelte utflukter, men utfordringen er at mange av brukerne er syke, og rett og slett ikke orker å delta på slike aktiviteter. En annen utfordring er at utflukter og store aktiviteter medfører mye arbeid både på forhånd og etterpå. Et eksempel er at dagvaktene setter i gang en aktivitet som gir intense inntrykk for brukerne. Det kan medføre en stor belastning for de som kommer på seinvakt og skal roe ned brukerne og rydde opp etter aktivitetene. De ansatte må derfor ta hensyn til at de fleste brukerne er syke, slitne og først og fremst trenger varme og trygghet ikke intense aktiviteter som blir en belastning for dem. Noen trekker fram at det særlig er pasientene på langtidsplass (somatisk avdeling) som med hell kunne hatt flere aktiviteter, men at disse lider under at flere av langtidsplassene i dag brukes til korttidsplasser (avklaring og utskrivningsklare pasienter fra St.Olav) og at disse to gruppene har felles lokalisering. Noen mener at dette gir mindre ro og et vanskeligere utgangspunkt for å skape en fin hverdag for langtidspasientene. Vi har i ansattundersøkelsen spurt om de ansatte mener at aktivitetstilbudet for beboerne er tilfredsstillende. Her svarer over halvparten (53 %) av de ansatte at de er delvis eller helt uenig i dette. Omtrent en tredjedel av de ansatte (33 %) er uenig i at beboerne får tilfredsstillende informasjon om aktivitetstilbudet Pårørendemedvirkning Medvirkning fra pårørende er et viktig aspekt ved det å yte pleie og omsorgstjenester til beboerne. Pårørende har stor kunnskap om pasienten og pasientens vaner og preferanser. I tillegg vil pårørende i stor grad være de som kan målbære pasientens ønsker, i den grad han/hun er ute av stand til å uttrykke disse. Dialog og informasjon om pasientens situasjon ved sykehjemmet er derfor en viktig del av det å yte gode tjenester. - Buen sykehjem - 21

22 Samarbeidet med pårørende ved Buen sykehjem bygger på formaliserte samarbeidsavtaler. Disse avtalene utarbeides og underskrives når pasienten skrives inn på Buen sykehjem. Virksomhetsleder viser til at noen pårørende vil involveres og informeres daglig, mens andre vil overlate mest mulig til sykehjemmet. For eksempel synes noen at samarbeidsavtalene gir for lite rom for medvirkning fra pårørende, mens andre synes avtalen medfører press og for store krav til oppfølging fra pårørende. Ut over avtalene har ikke virksomheten formaliserte rutiner eller faste kontrollpunkter for pårørendesamarbeidet. Virksomhetsleder viser til at man ved Buen sykehjem har gjort forsøk på å etablere pårørendegruppe, men at det har vært vanskelig å få nok kontinuitet og aktivitet i dem. Det er uansett den daglige kontakten inn mot pårørende som er avgjørende for hvordan dialogen oppfattes. Ved Buen er det oppnevnt primærkontakter for alle pasientene, og det er disse som fører den daglige dialogen med de respektive pårørende. Avdelingslederne uttrykker at dialogen mellom primærkontakt og pårørende i hovedsak er god, men at det nok er varierende grad av «god kjemi». Virksomhetsleder ser ikke bort fra at noen pårørende opplever at de ansatte stiller for store krav til dem eller at de blir møtt på en litt brysk måte. Det skyldes at både pårørende og ansatte har forskjellige forventninger og forutsetninger. Pårørendeundersøkelsen gir ingen entydige svar på om informasjon til eller samarbeid med pårørende er spesielt godt eller dårlig. På en skala fra 1 til 6, der 1 er svært dårlig og 6 er svært bra, så er det 7 av 13 pårørende som har krysset av på kategori 5. Videre er det to som har krysset av 4, to som har krysset av 3 og èn som har krysset av 2. I tillegg er det èn pårørende som har krysset «vet ikke». Selv om svarene spriker fra 2 til 5 på skalaen, så har flertallet av respondentene avgitt svar i retning av at de er fornøyd med samarbeidet Samtykkekompetanse og bruk av tvang Her følger en nærmere redegjørelse for praksis ved vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang ved Buen sykehjem. På dette området skiller ledelsen mellom de to enhetene. Ifølge dem er dette en langt mer aktuell problematikk på demensavdelingen enn på somatisk Vurdering av samtykkekompetanse ved Buen sykehjem Intervju med ledelsen og nøkkelpersoner ved Buen tyder på at ledelsen har noe delt syn på behovet for rutiner for vurdering av samtykkekompetanse, og hva det det bør innebære å vurdere samtykkekompetanse. Virksomhetsleder sier følgende i intervju: - Buen sykehjem - 22

23 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS At alle pasienter på våre demensavdelinger rutinemessig skal vurderes ift. samtykkekompetanse, vurderer jeg som lite hensiktsmessig. Det forutsettes relativt alvorlig demenssykdom før det blir snakk om innleggelse i sykehjem i Melhus kommune, og det ligger i kortene at alle disse har til dels sterkt redusert samtykkekompetanse. Andre gir uttrykk for at Buen burde hatt bedre rutiner på dette området. Lederne mener at vurderinger av samtykkekompetanse er noe som skjer i det daglige arbeidet på Buen, på begge avdelingene, og at de ansatte i hovedsak er bevisst pasientenes samtykkekompetanse. Noen ledere sier likevel at det varierer sterkt mellom de ansatte hvorvidt de er bevisst på å vurdere beboernes samtykkekompetanse. Flere gir uansett uttrykk for at de er i tvil om alle ansatte føler seg trygg på dette området. Figur 4. Er du trygg på hva det innebærer å vurdere beboernes samtykkekompetanse? Prosent. (N=59) % 17% 1 Ja Nei Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge, Ansattundersøkelse Buen sykehjem Figuren viser at 73 % av de ansatte svarer at de føler seg trygge på hva det innebærer å vurdere samtykkekompetanse. Svarene er relativt likt fordelt mellom avdelingene, men det er noe flere som svarer at de ikke er trygge på demensavdelingen (17%) enn på somatisk avdeling (6 %). For å sikre at ansatte er trygge på slik problematikk, må ledelsen sørge for nødvendig opplæring, og for at det er rom for drøfting og refleksjon om slike tema. - Buen sykehjem - 23

24 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur 5. Hvor ofte deltar du i diskusjon om tema som samtykkekompetanse og bruk av tvang ved Buen? Prosent (n=59) % Aldri 8% Sjeldnere enn en gang pr år 5% Omtrent en gang pr år 25% Omtrent hvert halvår 1 Omtrent annenhver måned 15% Omtrent en gang pr måned 2 Ukentlig Kilde: Revisjon Midt-Norge, Ansattundersøkelse Buen sykehjem Figuren viser at 15% av de ansatte svarer at de aldri deltar i diskusjoner om samtykkekompetanse og bruk av tvang. 45% svarer at de deltar i slike drøftinger oftere en annenhver måned. Dokumentasjon Ledelsen er opptatt av at vurderinger av samtykkekompetanse skal dokumenteres, men gir uttrykk for at det er et område der Buen har forbedringspotensial. Det finnes for eksempel ingen rutine eller eget skjema for vurdering av samtykkekompetanse i journalsystemet (Profil), og Buen har heller ikke noen annen tydelig rutine hvordan vurderingen skal dokumenteres. En nøkkelperson sier: Vi er for dårlig til å dokumentere vurderinger av samtykkekompetanse. Det bør dokumenteres i journalen, men det gjøres dessverre ikke. Vi skal selvsagt skrive hva vi i praksis har gjort i ulike tilfeller, men det fremgår sjelden av den beskrivelsen om pasienten var samtykkekompetent eller ikke. I praksis dokumenteres vurdering av samtykkekompetanse først når det fattes vedtak om bruk av tvang. Revisjonens gjennomgang viser at det i malen for tvangsvedtak er et eget felt for vurdering av samtykkekompetanse. Dette feltet er fylt ut for alle de tvangsvedtakene vi har gått gjennom 7. I flere av dem har sykehjemslegen vurdert samtykkekompetansen. 7 Se tabellen «Tvangsvedtak i 2015» under. - Buen sykehjem - 24

25 Bruk av tvang Opplæring i tvangsproblematikk Vi har spurt ledelse og nøkkelpersonell om det er tilstrekkelig opplæring i bruk av tvang ved Buen. Svarene er noe delt. Enkelte nøkkelpersonell mener klart at det ikke er det. Flere gir uttrykk for at det er krevende å få alle ansatte til å delta på felles opplæringstiltak, og at det medfører at ikke alle ansatte får nødvendig opplæring om slike emner. Det fremstår som klart at det er mer fokus på opplæring i bruk av tvang på demensavdelingene enn på somatisk. Noen mener at det burde ha vært mer jevnlig opplæring i problematikken også på somatisk avdeling, fordi det også der er pasienter som har demens eller som av andre grunner kan gjøre at tvangsproblematikk er aktuelt. Til dette sier lederen for somatisk avdeling følgende: Vi skal alltid prøve å finne andre løsninger [enn bruk av tvang] gjennom tillitsskapende tiltak. I praksis løser det seg alltid på min avdeling, og det er ingen som har tvangsvedtak. Hvis noen ikke vil dusje en dag, får de dusje en annen gang. Tvangsbruk er lite aktuelt. Spørreskjemaundersøkelsen til alle ansatte viser at 48% av de ansatte ved demensavdelingene deltar i diskusjoner om bruk av tvang oftere enn månedlig, mens 12 % ved de somatiske avdelingene svarer at de deltar like ofte. Derimot svarer 21 % av de ansatte ved demensavdelingen at de aldri deltar i slike diskusjoner, mot 6 % på de somatiske avdelingene. Rutiner for bruk av tvang Flere av lederne og nøkkelpersonene gir uttrykk for at de har gode nok rutiner for bruk av tvang ved Buen. Noen mener likevel at det ikke er tilfelle. En nøkkelperson sier: Jeg skulle ønske at man kunne gå inn på EQS og finne konkrete rutiner for hvordan man vurderer samtykkekompetanse, hvordan man går fram for å skrive vedtak om tvang osv. Det burde ha vært lett tilgjengelig kunnskap for alle ansatte, men det finnes ikke i dag. Praksis for vedtak om bruk av tvang En nøkkelperson beskriver praksis ved en typisk sak som leder fram til tvangsvedtak slik: «Ofte gjelder det personlig hygiene, og ofte er det en utvikling i et sykdomsforløp som ender med at vi til slutt må bruke tvang. Før det blir aktuelt, har vi brukt mye tid på tillitsskapende tiltak. Da legger vi vekt på kunnskap om hva pasienten vanligvis setter pris - Buen sykehjem - 25

26 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS på, hvordan de normalt sett vil ha det rundt seg osv. Så prater vi ansatte mye sammen og dokumenterer utviklingen i journalen når vi ser at den forverrer seg. Hvis det til slutt blir umulig å opprettholde den personlige hygienen ved tillitsskapende tiltak, eller det for eksempel er fare for infeksjoner, må den som er primærkontakt skrive tvangsvedtak. Først skal den kontakte pårørende for å få deres syn på hvordan pasienten ville ha hatt det om han/hun var frisk. Deretter gjøres en vurdering av hvor lang tid det kan være behov for å bruke tvang, før vedtaket sendes fylkesmannen, med kopi til pårørende. Det er som hovedregel primærkontakten som er den som yter helsehjelp og som dermed skriver vedtak. Hvis den ikke er til stede, kan andre på avdelinga som yter helsehjelpa og som står pasienten nær, skrive vedtaket. Min rolle er da som veileder og støttespiller. Sykehjemslegen er veldig opptatt av å påse at vedtakene er lovlige, og hun kan også være med å vurdere samtykkekompetansen. Legens vurdering kan da bli lagt ved vedtaket som vedlegg.» Vi har spurt alle ansatte om de vet hva som skal til for at man kan bruke tvang på en lovlig måte (Vedlegg 1, figur 26). 91,4 % svarer at de vet det. Kun 1.7 % svarer at de ikke vet det. Videre har vi spurt alle ansatte om de føler seg trygge på at de ikke utøver ulovlig bruk av tvang (se figur under). Figur Er du trygg på at du ikke utøver ulovlig bruk av tvang? Prosent (n=60). 7 25% 5% Ja, dette er jeg trygg på Nei, dette er jeg usikker på Annet Kilde: Revisjon Midt-Norge, Ansattundersøkelse Buen sykehjem Som vi ser svarer 25 % at de ikke er sikre på dette. Svarene fordeler seg relativt likt mellom avdelingene, men det er noe flere som svarer at de er usikre på dette på de somatiske avdelingene (29%) enn på demensavdelingen (23 %). - Buen sykehjem - 26

27 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Vi har videre beskrevet noen tilfeller som kan være typiske tvangstilfeller, og spurt de ansatte om de er kjent med slike tilfeller fra Buen: Figur 7. Er du kjent med at noen av følgende forhold forekommer/har forekommet ved Buen sykehjem siste to år? Prosent (n= 54 58) % 74% Innlåsing av pasienter på rom 22% 78% Mating mot pasientens vilje 77% 23% Medisinering mot pasientens vilje (f.eks. knusing) 6 41% Dusjing mot pasientens vilje 39% 61% Tiltak for å tvinge pasienter til å stå opp eller legge seg Ja Nei Kilde: Revisjon Midt-Norge, Ansattundersøkelse Buen sykehjem Figuren viser at klare flertall av ansatte er kjent med medisinering mot pasientens vilje (77%) og dusjing mot pasientens vilje (6). En betydelig andel er også kjent med innlåsing av pasienter på rom (26 %), mating mot pasientens vilje (22 %) og tiltak for å tvinge pasienter til å stå opp eller legge seg (39 %). Videre har vi spurt de ansatte om det var fattet tvangsvedtak for de brukerne som var involvert i hendelsene beskrevet i figuren over. Til det svarer 43% ja, 22 % nei og 22 % vet ikke (Vedlegg 1, figur 28). Isolert sett tyder disse resultatene på at det forekommer en hel del bruk av ulovlig tvang ved Buen. Enkelte kommentarer i spørreundersøkelsen og intervju med ledelse og nøkkelpersoner gir imidlertid noen mulige forklaringer på noen av resultatene: o Noen pasienter kan be om å låses inne på rommet sitt fordi de føler seg tryggere da. Da er det ikke tvang. o Knusing av medisin kan gjøres fordi pasienten ikke får den i seg på annet vis. Det er heller ikke tvang. (Spørsmålet presiserer at revisor kun spør om medisinering som skjer «mot pasientens vilje», men det er en mulighet for at noen likevel har svart ja fordi de er kjent med knusing.) - Buen sykehjem - 27

28 Vi må ta forbehold om at det også kan finnes andre forklaringer på disse resultatene. Revisjonen har fått tilsendt alle tvangsvedtak fra Buen for 2015, og vurdert de opp mot krav i lovverket (se tabell 3). Tabell 3. Tvangsvedtak i 2015 Pasient Beskrivelse av inngrep Er vurdering av samtykkekompetanse dokumentert? Er tillitskapende tiltak dokumentert? Tidsramme for vedtak 1 Tilbakeholdelse Ja Ja 3 mnd 2 Personlig hygiene Ja Ja 1 år 3 Personlig hygiene Ja Ja 1 år 4 Inngrep i kroppen Ja Ja 1 år (eliminasjon) 4 Personlig hygiene Ja Ja 1 år 4 Forflytning (flytte fra Ja Ja 1 år stol til senga) 5 Personlig hygiene Ja Ja 1 år 5 Klipping av tånegler Ja Ja 1 år Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Det er altså fattet åtte tvangsvedtak ved Buen i 2015, fordelt på 5 pasienter. Som vi ser gjelder hoveddelen av dem personlig hygiene, og kun ett gjelder tilbakeholdelse. Særlig om tilbakeholdelse Som det fremgår av tabellen over er det kun én pasient som i 2015 har hatt vedtak om tilbakeholdelse. Det innebærer at de aller fleste pasientene, også de på demensavdelingen, ikke kan nektes å gå ut. Samtidig er det ved Buen praksis for å låse alle verandadører på kveld og natt, og hoveddøra ut fra demensavdelingen er låst på en slik måte at man må holde inn to knapper med god avstand mellom samtidig for å komme seg ut («tvillingknapp»). Vi har spurt ledelsen og nøkkelpersoner om hvordan de i praksis håndterer dette i hverdagen. Ut fra intervjuene fremstår det som klart at ikke alle pasientene er i stand til å forstå hvordan de skal åpne døra med tvillingknapp. Virksomhetsleder sier følgende: «Ut fra hva jeg oppfatter som ordinær forståelse av regelverk så er tvillingsknappen i grenseland for hva som er akseptabelt. Vår begrunnelse for denne løsningen er at det ville ha vært uansvarlig å drive demensavdelingen uten tvillingsknappen.» - Buen sykehjem - 28

29 På oppfølgingsspørsmål om hvordan det henger sammen at det er pasienter som ikke klarer å åpne denne døren, men som likevel ikke har vedtak om tilbakeholdelse, svarer han: «Grunnen til det er at det etter min vurdering gjelder så å si alle demenspasientene, og jeg tror ikke fylkesmannen ville ha akseptert en slik mengde tvangsvedtak. Det hadde heller ikke vært i tråd med oppfatningene i fagmiljøet forøvrig. Etter mitt syn er regelverket på området utilstrekkelig: det er uhensiktsmessig med så strenge vilkår for bruk av tvang for demenspasienter.» En annen nøkkelperson sier derimot følgende: «Vi har ikke så mange som prøver å trekke ut av bygget. Hvis noen begynner å gå, følger vi dem ut, eller vi bruker kommunikasjonsteknikker og tillitsskapende tiltak for å få dem til å bli. Vi har kun noen få eksempler på at pasienter har kommet seg ut uten at de burde ha gjort det. Min mening er at vi er veldig flinke til å bruke tillitsskapende tiltak ved Buen.» De andre vi har intervjuet gir i all hovedsak lignende forklaringer som dette, og legger stor vekt på tillitsskapende tiltak. Som vi så i figur 7 foran, svarte 26 % av de ansatte at de var kjent med at pasienter hadde blitt låst inne på rom. En nøkkelperson sier i intervju at det ikke skal skje at pasienter låses inn på rom mot sin vilje, og at hun ikke har kjennskap til at det har forekommet ved Buen. Derimot kan pasienter be om at ansatte låser døra fordi de for eksempel føler seg tryggere da. Hun legger samtidig til at hun ikke kan garantere for alle andres praksis. 3.3 Revisors vurdering Pasient- og brukerrettighetsloven og kvalitetsforskriften gir beboere ved Buen sykehjem en sterk rett til medvirkning når det gjelder hvordan helsetjenester skal ytes til den enkelte. Resultatene fra revisors undersøkelser tyder på at beboerne ved Buen sykehjem i stor grad er sikret valgfrihet i forhold til døgnrytme, måltider, personlig hygiene med mer. Sammenholder man informasjon fra de ulike undersøkelsene, så kan det tyde på at sykehjemmet ikke har tilstrekkelig omfang av aktiviteter som er tilpasset de ulike pasient- og brukergruppene. Det utarbeides samarbeidsavtaler med pårørende for alle beboere/pasienter, i tillegg til at alle pasienter/beboere har fått oppnevnt en primærkontakt. Revisor har ikke informasjon som tilsier at disse avtalene revideres/justeres, eller at sykehjemmet på noen systematisk måte innhenter jevnlig informasjon fra de pårørende. Foruten samarbeidsavtalene er pårørendesamarbeid - Buen sykehjem - 29

30 derfor i stor grad overlatt til kommunikasjonen mellom primærkontakt og pårørende. Både pårørendeundersøkelsen og intervjuinformasjon tyder på at man ved Buen sykehjem har en varierende pårørendemedvirkning. For å sikre tilfredsstillende pårørendemedvirkning bør virksomhetsleder sikre at kommunikasjonen mellom primærkontakter og pårørende er god, og på jevnlig basis innhente informasjon som kan bekrefte dette. Revisors vurdering er at vurderinger av samtykkekompetanse dokumenteres for dårlig på Buen per i dag. Vi mener videre at sykehjemmet har en vei å gå når det gjelder opplæring i og bevisstgjøring om hva det innebærer å vurdere samtykkekompetanse. Det samme gjelder bruk av tvang. Etter vår vurdering er for mange ansatte usikre på om de forholder seg til tvangsproblematikken på rett måte. Noen etterlyser klare rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang, mens andre mener at det Buen har er tilstrekkelig. Det naturlige stedet å lagre slike rutiner, er i kommunens kvalitetssystem (se omtale om dette i kap 4.). Spørsmålet om rutiner for bruk av tvang må dermed ses i sammenheng med at mindre enn halvparten av de ansatte er inne i EQS oftere enn hvert halvår, og kun 20 % månedlig eller mer. Vi stiller spørsmålstegn ved hvor mye slike rutiner da blir brukt. Dette kan igjen ses i sammenheng med kommentarene om at EQS er et vanskelig system å bruke, selv for de som bruker det ofte. Revisors gjennomgang av tvangsvedtakene for 2015 tyder på at disse er fattet på lovlig vis. Spørsmålet er om det burde ha vært flere: om det ytes helsehjelp ved Buen per i dag som egentlig innebærer ulovlig bruk av tvang. Våre data gir ikke noe entydig svar på det, men både ansattundersøkelsen og intervjuene gir indikasjoner på at dette kan være tilfelle. Samtidig kan både intervju og ansattundersøkelsen tas til inntekt for at de ansatte ved Buen i relativt stor grad er bevisst på å bruke tillitsskapende tiltak for å løse situasjoner der pasienter yter motstand, slik at tvangsbruk ikke blir nødvendig. Et konkret eksempel der det kan være vanskelig å se hvor grensen for bruk av tvang går, er tilbakeholdelse. Som vi har beskrevet foran, er det kun ett vedtak om tilbakeholdelse ved Buen per i dag. Revisor har stilt spørsmål ved hvordan dette forholder seg til praksis med å låse dører på kveld og natt, og ikke minst med den omtalte «tvillingsknappen». Noen gir uttrykk for at dette håndteres innenfor lovens grenser ved at pasientene i praksis sikres fri adgang dit de vil, eller overtales til å bli værende ved hjelp av tillitsskapende tiltak. Andre gir uttrykk for at det i praksis brukes mer tvang enn hva man har adgang til etter pasient og brukerrettighetsloven. Revisor har ikke grunnlag for å konkludere absolutt med at det brukes ulovlig tvang ved tilbakeholdelse på Buen sykehjem. Uansett er det klart at det er ulikheter innad i - Buen sykehjem - 30

31 organisasjonen om hvordan man ser på dette spørsmålet, og dette er etter revisors vurdering en ytterligere understrekning av at det er behov for mer bevisstgjøring om tvangsproblematikken både blant ledelse og ansatte. - Buen sykehjem - 31

32 Regeletterlevelse ved Buen sykehjem I dette kapittelet er det søkt å belyse hvorvidt Buen sykehjem drives i tråd med lov og regelverk. Overordnet gir kommuneloven og helse og omsorgstjenesteloven føringer for hvordan tjenester ved Buen sykehjem skal tilbys og kontrolleres. I hovedsak er det undersøkt hvorvidt sykehjemmet drives i tråd med viktige punkter i internkontrollforskriften, kvalitetsforskriften, verdighetsgarantiforskriften og legemiddelforskriften. Alle disse forskriftene er utarbeidet med tanke på å presisere hva man mener med kvalitet og det å sikre kvalitet i helse og omsorgstjenestene. 4.1 Revisjonskriterier Innenfor rammen av denne forvaltningsrevisjonen er det gjort et utvalg av viktige elementer i de ulike forskriftene på området. Rådmannen skal ha systemer for å sikre at sykehjemmet drives i tråd med loven Virksomheten skal dokumentere sine rutiner. Det skal foreligge skriftlige rutiner og prosedyrer for virksomheten, samt skriftlige beskrivelser av virksomhetens hovedoppgaver og mål. Det skal foreligge skriftlige beskrivelser av hvordan virksomheten er organisert, herunder skal det klart framgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. Det skal foreligge en oversikt over områder i virksomheten der det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, samt en plan med tiltak for å redusere risikoer. Virksomheten skal være gjenstand for kontinuerlig forbedringsarbeid. Avvikssystem skal være etablert. Legemidler skal håndteres i tråd med legemiddelforskriftens krav o Tilberedning og utdeling skjer av personell med riktig kompetanse o Det skal føres narkotikaregnskap Det skal være etablert skriftlige nedfelte prosedyrer for å sikre at brukerne får tilfredsstilt nødvendige behov i tråd med kvalitetsforskriften. Kommunen skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer brukerne et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med individuelle behov. - Buen sykehjem - 32

33 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS 4.2 Data I det følgende presenteres data fra revisors undersøkelser knyttet til kvalitetsforskriften, verdighetsgarantiforskriften, internkontrollforskriften og forskrift om legemiddelhåndtering Kvalitet og verdighet ved Buen sykehjem Kvalitet vil i mange sammenhenger være vanskelig å konkretisere og objektivt måle, da kvalitet henger tett sammen med en subjektiv opplevelse av den aktuelle tjenesten. Når det gjelder kvalitet og verdighet i pleie og omsorgstjenestene, så har man forsøkt å si noe om dette i to forskrifter, men det vil fortsatt være den enkelte pasients eller pårørendes opplevelse som definerer hvor fornøyd man er med kvaliteten. I figuren under ser vi at de pårørende totalt sett synes å være fornøyd med de tjenestene Buen sykehjem leverer 8. Figur Er du generelt sett fornøyd med de tjenestene Buen sykehjem yter til beboerne? (n=13) 76,9% 15,4% 7,7% Ja Nei Vet ikke Kilde: Pårørendeundersøkelse, Revisjon Midt-Norge I forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene er det satt fokus på flere områder som man mener bør inngå i en objektiv forståelse av kvalitet. Revisor har innhentet data for noen av disse områdene, blant annet ernæring, mulighet for å styre eget liv/døgnrytme, personlig hygiene og få ivaretatt naturlige funksjoner og aktivitetstilbud. Flere av disse forholdene er beskrevet i tilknytning til avsnitt Brukermedvirkning. Slik medvirkning er et avgjørende forhold ved pasient/beboers opplevde kvalitet, men ikke tilstrekkelig i forhold til å tilfredsstille 8 Se forbehold i avsnitt 2.4 om metode. - Buen sykehjem - 33

34 faglige kvalitetskriterier. At en pasient får spise når han/hun selv ønsker er ingen garanti for at ernæringen er forsvarlig. Det er en forventning om at helsepersonell følger med på og vurderer tiltak om ernæringen hos en beboer er uforsvarlig. Sykehjemslegen forteller i intervju at hun opplever at de ansatte er bevisste på ernæring. Om brukere/pasienter ikke spiser, så føres dette i journal og følges opp. Hun forteller at de også rutinemessig veier alle brukere/pasienter som legges inn ved sykehjemmet, og at dette også gjøres årlig ved helsesjekk. I tillegg veier man om man finner behov for det eller at det er spesielle tilstander som man ønsker å følge opp. Hun er derfor trygg på at ansatte er oppmerksomme på både inntak av mat og drikke hos brukerne/pasientene ved Buen sykehjem. Fra pårørendeundersøkelsen kommer det fram at hjelp til personlig hygiene kan variere. Det kommer fram at beboere ikke har vært på toalett i løpet av en hel dag, og manglende/dårlig tannpuss. Dette er enkelteksempler som ikke kan sies å være representative for en sviktende praksis. Revisor har ikke hatt mulighet til å gå inn i disse enkeltsakene. Mer enn halvparten av de pårørende mener at tilgangen på fysioterapeut er for dårlig ved Buen sykehjem, mens flertallet av de pårørende er enig i at tilgangen på lege er tilfredsstillende. Assisterende virksomhetsleder forteller i intervju at fysioterapeutene i Melhus har hovedfokus på barn, og bruker relativt lite tid på eldre. Det er likevel noe opplæring av ansatte fra fysio/ergo. Flere av de pårørende gir ros til ansatte i forhold til at de søker å skape trivsel og hygge for beboerne, men at de ser at det er knapphet på bemanning for å få gjort alle oppgavene. Både fra ansattundersøkelsen (vedlegg 1) og fra pårørendeundersøkelsen kommer det fram at aktivitetstilbudet til beboerne ved Buen sykehjem synes å være for svakt. Majoriteten av både ansatte og pårørende svarer at aktivitetstilbudet ikke er tilfredsstillende. Fra ansattundersøkelsen ser vi også at flertallet av de ansatte er tvilende til at informasjon om aktivitetstilbudene er god nok. Se mer om dette i kap. 3 foran. Verdighetsgarantiforskriften understreker betydningen av at pasienter/beboere skal behandles med nødvendig respekt og verdighet. Innholdet i verdighetsgarantien overlapper innholdet i kvalitetsforskriften. Virksomhetsleder forteller i intervju at innholdet i verdighetsgarantien er dekt i øvrig lov og regelverk, eksempelvis kvalitetsforskriften og pasient og brukerrettighetsloven. Av de ansatte er det hhv 7 % og 52 % som mener at de i svært stor grad eller i stor grad ivaretar brukernes verdighet ved Buen sykehjem. Det er 38 % av de ansatte som mener at de i noen grad ivaretar brukernes verdighet (vedlegg 1). - Buen sykehjem - 34

35 4.2.2 Internkontroll ved Buen sykehjem Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosialog helselovgivningen. Konkret betyr dette at Buen sykehjem må sikre at aktuelt lov- og regelverk og virksomhetens rutiner og prosedyrer er tilgjengelig for alle ansatte. Internkontrollen innebærer også å påse at ansatte har tilfredsstillende kunnskaper og ferdigheter for å utføre sine oppgaver. Dessuten må man legge til rette for at avvik i virksomheten blir meldt og tilstanden utbedret. Jevnlige vurderinger av risiko for å ikke tilfredsstille lov og forskriftskrav, og tiltak for å redusere risiko hører også inn under internkontrollen. Revisor har sett nærmere på enhetens ulike system for dokumentasjon, hvordan man sikrer at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å utføre oppgavene, og hvordan risiko vurderes i virksomheten Dokumentasjon av virksomheten Det er et grunnleggende krav at det skal finnes skriftlige beskrivelser av hvordan virksomheten er organisert, og at dette skal være tilgjengelig for ansatte. Her skal det klart framgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. Kommunens administrative organisasjonskart viser styringslinjen fra rådmann til virksomhetsleder, og dette er tilgjengelig på kommunens nettsider. Videre på samme side finnes delegasjonsreglementet, hvor det står følgende om delegasjon til virksomhetsledere innen helse og omsorg: «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 24. juni 2011 nr. 30, myndighet til å fatte vedtak og iverksette tiltak i henhold til lovens 3-2, praktisk bistand og opplæring, avlastningstiltak, støttekontakt, institusjons-/boligplass for heldøgns omsorg, lønn for omsorgsarbeid, myndighet til å fatte enkeltvedtak i saker som angår tildeling av hjelp, herunder tildeling av hjemmesykepleietjeneste og tildeling av sykehjemsplass eller boform for heldøgns omsorg og pleie.» Videre er virksomhetsleder i Nedre Melhus helse og omsorg gitt anvisningsmyndighet innen spesifiserte områder. Dette vil si at virksomhetsleder har fullt ansvar for fag, personal og resultat på sitt virksomhetsområde. I følge virksomhetsleder selv er ikke ytterligere delegering, til avdelings- og tjenesteledere synliggjort i kvalitetssystemet. All dokumentasjon ved Buen sykehjem skjer elektronisk og ved hjelp av PC. Tilganger i de ulike systemene er styrt av hvilken enhet den enkelte er ansatt ved og hvilken rolle han/hun har. Det er en utfordring for Buen sykehjem at nettilkoblingen av flere oppleves som veldig treg. - Buen sykehjem - 35

36 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Melhus kommune har et elektronisk kvalitetssystem som dekker flere tjenesteområder (EQS). Innen helse og omsorg har alle ansatte tilgang til dokumenter; lokale rutiner og prosedyrer som angår den enheten man arbeider ved. I tillegg inneholder EQS et system for melding av avvik ved enheten/virksomheten. Samtlige av de som revisor har intervjuet bekrefter at ansatte har tilgang til systemet og at det er tilstrekkelig antall pc-er ved Buen sykehjem. Samtlige bekrefter også at ansatte i varierende grad bruker systemet. Fra figuren under ser vi at ansattundersøkelsen bekrefter et slikt inntrykk. Figur 9. Hvor ofte har du vært inne for å lese rutiner og prosedyrer i EQS siste 12 mnd? Prosent (n=59) % Ikke vært inne i EQS det siste året 12 % Èn gang det siste året 20 % To ganger det siste året 17 % Omtrent èn gang annenhver måned 10 % 10 % 10 % Omtrent èn gang pr måned Oftere enn èn gang pr måned Husker ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge, Ansattundersøkelse Buen sykehjem. Figuren viser at 20 % av de ansatte ikke har vært inne i EQS siste 12 mnd. I tillegg er det 12 % som har svart at de har vært inne i EQS èn gang det siste året, mens ca 20 % svarer at de har vært inne to ganger. Vi ser også at 10 % av de ansatte ikke husker hvor ofte de har vært inne for å lese rutiner og prosedyrer i EQS. Det er til sammen 37 % som har svart at de har vært inne og lest rutiner og prosedyrer i EQS annenhver måned eller oftere. I ansattundersøkelsen ble det også stilt spørsmål om de ansatte kjenner til om det finnes et system for å melde avvik ved Buen sykehjem. Her svarte 95 % at de kjente til avvikssystemet (Vedlegg 1). Ledelsen har inntrykk av at de ansatte bruker avvikssystemet og melder avvik i relativt stor grad. Det typiske avviket er demente som kommer seg ut, brukere som utagerer eller at det gjelder medisiner som ikke har blitt gitt, og noen ganger feil i dosett. Den ene avdelingslederen har fått tilbakemelding om at det i travle perioder ikke er prioritert å skrive avvik, eksempelvis i ferietider, spesielt på det som omhandler stell og direkte pleie. Avdelingsleder viser også til at man ved Buen sykehjem ikke har noen omforent standard for - Buen sykehjem - 36

37 hva som skal meldes som et avvik. Dette støttes av resultat fra ansattundersøkelsen hvor 23 % av ansatte ikke føler seg trygge på hva som skal meldes som avvik (Vedlegg 1). Virksomhetsleder bekrefter at det ikke gjennomføres noen systematisk opplæring overfor ansatte når det gjelder bruk av EQS. Han påpeker derimot at virksomheten har systematiske gjennomganger når det skjer endringer, og at det forutsettes at endringene spres gjennom organisasjonen. Selv om det er gjennomført endringer i EQS de siste årene, så oppleves systemet av avdelingslederne som vanskelig å manøvrere i. Melhus kommune har anskaffet et elektronisk system (PPS) for å ivareta lovkrav om tilgjengelige og oppdaterte rutiner og prosedyrer innen helse og omsorg. Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten (PPS) inneholder mer enn 360 prosedyrer som systematisk oppdateres av ekstern leverandør ut i fra regelverk, forskning og fagkunnskap. Hovedområdene i PPS er prosedyrer, kunnskapsstoff (-oppsummeringer), kunnskapstester, legemiddelregning, etikk/juss, smittevern og dokumentasjon. Både virksomhetsleder og avdelingslederne viser til at det ikke gjennomføres noen systematisk opplæring av ansatte i bruken av PPS og at ansatte bruker systemet i varierende grad. Revisor har i ansattundersøkelsen spurt om nyansatte får tilstrekkelig opplæring i PPS. Her svarer ca 24 % ja og ca 25 % nei, mens over 50 % av de ansatte at de er usikre på dette (Vedlegg 1). Alt helsepersonell har ifølge helsepersonelloven 9 plikt til å dokumentere relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen ( 39 40). Melhus kommune har lagt til rette for at pasientjournal skal kunne føres elektronisk gjennom systemet Profil (Visma). Revisor har i intervju med virksomhetsleder og avdelingsledere spurt om ansatte fører journal i tråd med regelverket. Ledelsen forteller at journal skal føres av alle ansatte som utfører helsetjenester overfor pasienter, og at ansatte ved Buen sykehjem i all hovedsak gjør dette. De medgir at det også her finnes unntak og at enkelte ansatte kvier seg for å bruke PC, enten på grunn av at de ikke føler seg trygg i bruk av PC eller at de strever med å formulere seg godt skriftlig. Dette løser de gjerne gjennom at de får kolleger til å skrive inn opplysninger i den aktuelle journalen. I ansattundersøkelsen har revisor stilt spørsmål om ansatte mener at de skriver tilstrekkelig i den elektroniske pasientjournalen. Figuren under synliggjør ansattes svar på dette spørsmålet. 9 (Helse- og omsorgsdepartementet 1999a) - Buen sykehjem - 37

38 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Vi ser av figuren at ca 73 % av de ansatte mener at de skriver nok i pasientjournalene, mens ca 27 % mener at de ikke skriver nok i Visma Profil. Figur Helsepersonell har en generell plikt til å dokumentere sin virksomhet (dokumentasjonsplikten). Ved Buen sykehjem brukes pasientjournalsystemet Visma Profil. Etter din egen vurdering, skriver du nok i pasientjournalen (Profil)? Prosent (n=60). 73% 27% Ja Nei Annet Kilde: Revisjon Midt-Norge, Ansattundersøkelse Buen sykehjem. Revisor har i ansattundersøkelsen også spurt om man mener at nyansatte får tilstrekkelig opplæring i Visma Profil. Her svarer 65 % ja og 15 % nei, mens 20 % er usikre på om nyansatte får tilstrekkelig opplæring i systemet for føring av pasientjournal (Vedlegg 1) Kompetanse og kompetansehevingstiltak Buen sykehjem har gjennomgått store endringer i perioden 2012 til Det er investert i nye bygg, kapasiteten er økt betraktelig (ansatte/pasienter). Virksomhetsleder viser til at man har økt antallet pasienter/beboere fra 34 til 48, i tillegg til at det er bygd 48 omsorgsleiligheter i tilknytning til sykehjemmet. Kapasitetsutvidelsen medførte også et stort antall nyansettelser ved sykehjemmet. I ansattundersøkelsen svarer 58 % at de har vært ansatt ved Buen sykehjem kortere enn fem år. Både virksomhetsleder og avdelingsledere påpeker at formalkompetansen ved sykehjemmet er god. Virksomhetsleder understreker også at driften av sykehjemmet har vært forsvarlig i perioden, men at det har vært utfordrende med såpass store endringer. - Buen sykehjem - 38

39 For å sikre at nyansatte får innføring i faglige rutiner og prosedyrer ved sykehjemmet, så har man en fadderordning. Den innebærer at ansatte med lang fartstid ved sykehjemmet får ansvar for at nyansatte får innføring i hvordan oppgaver utføres ved Buen sykehjem. Det er utarbeidet en egen «sjekkliste» for hva fadderne skal gjennomgå med den enkelte nyansatte. I tillegg vises det til at man har egne ansatte som har funksjonstilling i intern opplæring på sykehjemmet. De organiserer kurs jevnlig med fokus på alt fra opplæring i praktisk bruk av medisinsk utstyr, til fagkurs som ernæring, smertebehandling, elektronisk lagerbeholdning og elektronisk medisinbestilling med mer. Alle ansatte ved demensavdelingene på Buen sykehjem deltar i Demensomsorgens ABC. Dette er et toårig kompetansehevingstiltak med eksterne veiledere, der man lærer om ulike demensdiagnoser og drøfter hva som er god omsorg for demente. Videre er det etablert refleksjonsgrupper hvor ansatte møtes og drøfter problemstillinger og dilemma som de møter i hverdagen. Virksomhetsleder viser til at man på grunn av god formalkompetanse ved sykehjemmet, og at man ikke har ressurser til eksterne kompetansehevingstiltak, har prioritert å avsette en del tid til ulike interne tiltak. I turnusplanleggingen er det blant annet avsatt tid til alle ansatte slik at de skal kunne lese seg opp på rutiner, prosedyrer, pasientjournaler og andre administrative oppgaver som man kanskje ikke prioriterer i en hektisk hverdag. Gjennom intervju er det opplyst at det er foretatt relativt mange nyansettelser ved utvidelsen av Buen sykehjem. Over kommer det fram at det sentrale elementet i opplæring av nytilsatte er fadderordningen. På spørsmål om hvordan fadderordningen fungerer, svarer ledere og nøkkelpersoner at ordningen er hensiktsmessig, men at resultatet av opplæringen varierer med hvor godt egnet fadderen er, og hvordan situasjonen rundt fadderperioden er (om det er travelt på sykehjemmet osv.). Det er med andre ord ikke alle nytilsatte som får like god opplæring. I ansattundersøkelsen har revisor derfor spurt om nyansatte får tilstrekkelig opplæring. Fra figuren under ser vi at 41 % mener at det gis tilstrekkelig opplæring, mens 24 % mener at det ikke gis tilstrekkelig opplæring. Det er også 36 % som svarer Vet ikke på spørsmål om nyansatte får tilstrekkelig opplæring. - Buen sykehjem - 39

40 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur Får nyansatte i hovedsak tilstrekkelig opplæring? Prosent (n=59). 41% 36% 24% Ja Nei Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge, Ansattundersøkelse Buen sykehjem Vurdering av risiko ved Buen sykehjem En viktig del av internkontrollen i en virksomhet er at man har «oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav». Det vil si at man jevnlig innhenter relevant informasjon og kunnskap om virksomheten, og gjør vurderinger av hvorvidt virksomheten på ett eller flere områder står i fare for å bryte lov og regelverk. Virksomhetsleder medgir i intervju at det er mange år siden det ble gjennomført noen risiko og sårbarhetsanalyse ved Buen sykehjem. En ny analyse skulle ha vært gjort nå, men det har vært nedprioritert. Det er ikke nødvendigvis noen god grunn til det, men en av årsakene er at man har ventet på de organisatoriske endringene som nå skal komme. Revisor har i ansattundersøkelsen bedt ansatte om å knytte en kommentar til hvilke områder ved Buen sykehjem det er størst risiko for feil/avvik og brudd på lov/regelverk. Det er i hovedsak tre områder hvor ansatte påpeker risiko; legemiddelhåndtering, ulovlig bruk av tvang og makt, og tilstrekkelig bemanning. Også stell/personlig hygiene og ernæring nevnes som risikoområder av de ansatte Legemiddelhåndtering ved Buen sykehjem Ved Buen sykehjem er det egne medisinrom hvor opplegging av medisin skjer. Medisinrommene er låst og man må ha adgangskort og kode for å komme inn. Det er kun - Buen sykehjem - 40

41 sykepleier eller vernepleier som har adgang til å legge opp medisin i dosetter. Medisin legges opp på fast dag hver uke (tirsdag), og man legger opp for kommende uke. Når medisin er lagt opp, så skal alle dosetter kontrolleres av en annen syke-/vernepleier. Både den som har lagt opp og den som har kontrollert skal signere for at dette er gjort (dobbeltkontroll). Medisin legges opp i henhold til medisinkort. Medisinkortene skrives ut hver uke og den elektroniske versjonen skal alltid være den som er oppdatert. Det er ikke lov å gjøre manuelle endringer på medisinkortene. Sykepleier eller vernepleier på vakt har ansvar for å gjøre endringer i løpet av uka etter kontakt med lege ved behov. Ved endringer på medisinkort skrives det ut nytt medisinkort og settes i kurven. I avdelingene er det låsbare medisintraller. Dosettene byttes på fast ukedag (mandag) og låses inn i medisintrallen. Utdeling av medisin skjer av personer som er godkjent for å dele ut. Kravet for å kunne dele medisin er at man har godkjent medisinkurs. Det er i all hovedsak sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere som deler ut medisin. Avdelingslederne bekrefter at alle ansatte som har ansvar for tilberedning eller utdeling av medisin har gjennomført medisinkurs og at opplæringen er dokumentert for hver enkelt. I forskrift om legemiddelhåndtering er det krav om at virksomheter som yter helsehjelp skal ha skriftlige prosedyrer for håndtering av legemidler. Revisor har fått oversendt skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering ved Buen sykehjem. Prosedyrene er dekkende for de beskrivelser som er gitt for hvordan legemidler håndteres ved sykehjemmet. Avvik knyttet til legemiddelhåndtering rapporteres på eget elektronisk avviksskjema i EQS. Både virksomhetsleder, avdelingslederne og sykehjemslege forteller i intervju at ansatte rapporterer avvik i legemiddelhåndteringen. Sykehjemslegen viser til at dette er et område ansatte tar på alvor og har stor bevissthet knyttet til. Hun opplever at hun blir kontaktet i alle saker som omhandler eventuell feilmedisinering. Virksomhetsleder viser i intervju til at det har vært noe varierende praksis ved sykehjemmene i kommunen når det gjelder hvorvidt feil som avdekkes i dobbeltkontroll etter opplegging skal rapporteres som avvik. Den gjeldende praksis for sykehjemmene er at de feil som avdekkes i dobbeltkontrollen ikke rapporteres som avvik. Både virksomhetsleder og avdelingslederne mener at de uansett vil få beskjed om det avdekkes feil i denne kontrollen. Digital bestilling av legemidler ble iverksatt fra oktober Fram til da ble bestilling av legemidler fakset over til apoteket én gang i uken når legen hadde signert medisinlisten. Ved overgang til elektronisk bestilling vil alle de medisinansvarlige fritt kunne bestille medisiner fra hele Felleskatalogen hos apoteket, gjennom at sykehjemslegen har forhåndssignert på disse bestillingene. Ifølge sykehjemslegen gir en overgang til elektronisk bestilling en mye større - Buen sykehjem - 41

42 mulighet til å spore hvem som har bestilt hva og når. Sykehjemslegen kontrollerer likevel på medisinkort, samt har mulighet om ønskelig til å sjekke bestillingene, samt hvem som har bestilt hva. Avdelingsleder viser til at det i bestillingen fremgår hvem som har bestilt, slik at de kan gå inn og kontrollere og for eksempel spørre hvorfor det er bestilt så og så mye av ulike preparater. Forskrift om legemiddelhåndtering stiller også krav om at det skal føres narkotikaregnskap for legemidler i reseptgruppe A. En av avdelingslederne forteller i intervju at hun har delegert ansvaret for å føre narkotikaregnskapet, men at dette føres kvartalsvis. De registrerer beholdning, innkjøp og forbruk og måler reell beholdning mot registrert. I narkotikaregnskapet gjøres dette ikke på pasientnivå. Det gjøres ikke på pasientnivå i det kvartalsvise regnskapet, men føres med navn på pasient i det daglige regnskapet med uttak. Alle A - preparater registreres med daglig inn og uttak ved bruk av navn på uttak, men kvartalsvise regnskap viser antall tabletter o.l. som avdelingen har kjøpt inn, hvor mange som er tatt ut til pasienter, og ev. utlån, og deretter hvor mange som skal være igjen ut fra regnestykket, og om den reelle beholdningen stemmer. Virksomhetsleder forteller at man fører narkotikaregnskapet, men at det ikke gjøres analyser av dette regnskapet uten at man har avdekket uregelmessigheter. Han påpeker også at jevnlige farmasøytiske tilsyn bidrar til å sikre kontrollen med legemiddelhåndteringen. 4.3 Revisors vurdering Revisor har lagt fram data som viser at det kan være varierende kvalitet på de tjenestene som ytes ved Buen sykehjem. Undersøkelsene gir allikevel ikke grunn for å hevde at sykehjemmet drives uforsvarlig. Pasientene følges opp med hensyn til ernæring og personlig hygiene/stell. Pårørende viser til enkelthendelser knyttet til toalettbesøk og tannpuss, men revisors undersøkelser gir ikke grunnlag for å hevde at praksis ved sykehjemmet strider med forskrift om kvalitet på dette området. Det kan ikke utelukkes at eksempelvis manglende toalettbesøk og dårlig tannpuss er et resultat av pasientens egne ønsker, som de etter pasient og brukerrettighetsloven har krav på at skal høres. Både fra intervju og spørreskjemaundersøkelsene er det derimot framlagt data som gir grunn til å stille spørsmålstegn ved om det er samsvar mellom de oppgaver som skal utføres og bemanning av avdelingene ved sykehjemmet, spesielt i forbindelse med ferieavvikling for fast ansatte. Det er derfor revisors vurdering at man ved kommende turnusplanlegging er spesielt oppmerksom på tilstrekkelig kompetanse og bemanning ved ferieavvikling. Fra tabell 1 i avsnitt 1.2 om kvalitetsindikatorer i Melhus kommune, så synes kommunen å ha god dekning av fysioterapeut, selv om det historisk kan se ut til å ha vært noe lav dekning - Buen sykehjem - 42

43 (tabell 2). Fra pårørendeundersøkelsen kan det allikevel synes som om behovet for fysioterapi er større enn det Buen sykehjem greier å møte, noe som bekreftes av assisterende virksomhetsleder. Dette er et forhold ledelsen bør ha noe ekstra oppmerksomhet knyttet til i tiden som kommer. Alle data peker i retning av at det per i dag er god dekning av lege ved Buen sykehjem. Det er noe avvikende syn på omfang og innhold i aktivitetstilbudet for pasienter ved sykehjemmet. Virksomhetsleder har en klar oppfatning av at aktivitetstilbudet må vurderes opp mot de ulempene de kan medføre for enkeltpasienter som blir slitne og urolige. Svar fra ansatte og pårørende peker derimot i retning av at sykehjemmet har et for svakt tilbud av tilrettelagte aktiviteter for pasientene/beboerne. Revisors vurdering er derfor at dette er et område hvor ledelsen bør se på muligheten for mer varierte og differensierte aktivitetstilbud, hvor aktiviteten i større grad kan tilpasses pasientens fysiske og psykiske helse. Verdighetsgarantiforskriften understreker rettigheter for pasienten som finnes i øvrig lovverk, eksempelvis rett til medvirkning, rett til å bestemme egen døgnrytme og rett til faglig forsvarlig oppfølging av lege. Det er revisors vurdering at sykehjemmet har praksis for å ivareta disse rettighetene, og at verdighetsgarantien bør sees i tilknytning til øvrige vurderinger av kvalitet i tjenestene som ytes. Virksomheten ved Buen sykehjem er dokumentert gjennom flere ulike systemer. Kvalitetssystemet (EQS) virker i hovedsak å være oppdatert med relevante lokale rutiner og prosedyrer, selv om noen etterlyser mer konkrete rutiner på enkeltområder. Det er uansett bekymringsfullt at ansatte opplever systemet som tungvint og vanskelig å manøvrere i, og at det blir lite brukt. Det er ikke gjennomført noen systematisk opplæring i bruken av og hensikten med systemet. Revisors vurdering er derfor at kvalitetssystemet ikke er tilstrekkelig implementert ved Buen sykehjem. Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten (PPS) er et system som ivaretar behovet for oppdaterte faglige prosedyrer. Systemet er lett tilgjengelig for ansatte via PC i avdelingene, men det foregår ingen systematisk opplæring i bruken av dette. Det er stor usikkerhet knyttet til nyansattes opplæring i PPS. Revisors vurdering er derfor at ledelsen ikke kan være trygg på at ansatte bruker systemet som en støtte i utførelsen av sine oppgaver. Alt helsepersonell er pålagt å dokumentere sin virksomhet. Det betyr at den som yter helsetjenester er pliktig å føre relevante opplysninger om helsehjelpen inn i pasientjournal. Ved Buen sykehjem føres slike opplysninger inn i systemet Visma Profil. Fra - Buen sykehjem - 43

44 ansattundersøkelsen er det 27 % som oppgir at de ikke skriver nok i pasientjournalene. Virksomhetsleder har i intervju oppgitt at det varierer i hvilken grad enkelte ansatte skriver i pasientjournalen, og at dette skyldes flere forhold. En forklaring er at noen ansatte får kolleger til å skrive på sine vegne. Revisor vil bemerke at denne praksisen øker risikoen for at opplysninger blir feil gjengitt eller utelatt, og presiserer at plikten til å dokumentere sin virksomhet gjelder alle ansatte. Ledelsen bør derfor jobbe for å sikre at alle ansatte er trygge på hvordan de skal dokumentere sin virksomhet, og at de har nok kompetanse og innsikt i systemene til å gjøre dette. Gjennom internkontrollen skal virksomhetsleder påse at virksomheten drives med tilfredsstillende kompetanse, og sørge for at ansatte får oppdatert sin kunnskap. Man skal også sørge for å dra nytte av ansattes erfaring og kunnskap i utviklingen av virksomheten. Utstrakt bruk av internopplæring kan derfor være en god måte å sikre tilfredsstillende kompetanse på. Revisor har gjennom sine undersøkelser dokumentert at ansatte er i tvil om opplæringen av nyansatte er god nok på flere områder, og at opplæring i og bruk av de ulike elektroniske dokumentasjonssystemene ikke er tilfredsstillende. Ledelsen har ingen systematisk gjennomgang av ansattes kunnskap om og bruk av systemene. Det er derfor revisors vurdering at ledelsen ved Buen sykehjem ikke har betryggende kontroll for at systemene er aktivt i bruk hos ansatte. Fra kapittel 3 ser vi også at ansatte også ytrer usikkerhet knyttet til kunnskap om vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang. Revisor anser temaet som særdeles viktig i forhold til pasientenes rettssikkerhet, og bør være et område hvor alt helsepersonell ved Buen sykehjem opptrer med trygghet for at de følger lov og regelverk. Revisor vurderer derfor at virksomhetsledelsen bør legge dette til grunn for tiltak i sitt kontinuerlige forbedringsarbeid. Legemiddelhåndtering er et område hvor virksomhetsledelsen må sørge for en praksis med tilstrekkelige kontrolltiltak for å unngå feilmedisinering av pasienter. Rutiner og prosedyrer for legemiddelhåndtering ved Buen sykehjem virker å være tilgjengelige og oppdaterte i EQS. Praksis med kompetent personale for tilbereding og utdeling av medisiner synes å være etablert. Dobbeltkontroll med signering ved tilbereding av legemidler praktiseres og narkotikaregnskap føres. I Melhus kommune er det praksis for å ikke melde avvik ift feil som oppdages gjennom dobbeltkontroll. Revisor vurderer at praksis for legemiddelhåndtering ved Buen sykehjem er i tråd med lov og regelverk. Revisor stiller allikevel spørsmålstegn ved det faktum at feil/avvik som avdekkes i dobbeltkontroll ikke meldes som et avvik i legemiddelhåndteringen. Revisor vurderer at dokumentasjon av feil som oppstår ved tilberedning ville gitt god informasjon til virksomhetsledelsen om det er behov for tiltak knyttet til denne delen av legemiddelhåndteringen (eks kompetansetiltak). - Buen sykehjem - 44

45 Høring En foreløpig utgave av rapporten ble sendt på høring til Melhus kommune ved rådmannen den 14. januar Revisjonen fikk svar per e-post den 25. januar. Høringssvaret var skrevet av virksomhetsleder ved Buen, på oppdrag fra rådmannen. Høringssvaret har medført en mindre korrigering av et sitat fra virksomhetsleder (side 22). I tillegg har høringssvaret medført en justering av rapportens omtale av dokumentasjon av kompetanse for helsepersonell som deler ut medisin. I vår foreløpige rapport oppsummerte vi dette slik: Det er noe usikkerhet knyttet til dokumentasjon av kompetanse for helsepersonell som deler ut medisin, dvs. dokumentert at det er gjennomført medisinkurs. Til dette heter det i høringssvaret: Jeg har hatt møte med enhetslederne på sykehjemmet om den foreløpige rapporten, og de bestrider at det er usikkerhet ift. til dette. Alle som skal ha det, får nødvendig opplæring i legemiddelhåndtering, og dette kan dokumenteres. Legemidler deles ikke ut av personell som mangler denne opplæringen. De kan i høyden gå med på at noen glipper mellom når det gjelder oppfriskningskursene, som tilbys hvert tredje år. Også når det gjelder oppfriskningskursene har det vært utvikling; fra 2015 gjennomføres disse kursene som e-læring. Dermed blir det betydelig lettere å nå alle som skal ha kurset. På denne bakgrunnen har vi justert vår omtale av dette i datakapittelet, og det har medført endringer også i vurdering og konklusjon. - Buen sykehjem - 45

46 Konklusjoner og anbefalinger I denne forvaltningsrevisjonen har revisor søkt å belyse hvorvidt det er tilstrekkelig medvirkning fra brukere og pårørende ved Buen sykehjem, og hvorvidt Buen sykehjem drives i tråd med sentrale deler av regelverket for helse og omsorgstjenester. 6.1 Konklusjoner Den første problemstillingen er knyttet til Buen sykehjems forhold til pasient- og brukerrettighetsloven. Denne loven har som formål å sikre brukerne trygghet, respekt og integritet gjennom medvirkning og rett til å bestemme over eget liv. I dette ligger også at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger et rettsgrunnlag for å gi helsehjelpen uten samtykke. Revisor konkluderer med at bruker og pårørendemedvirkningen ved Buen sykehjem synes å være varierende og personavhengig. Revisor er ikke kjent med at virksomhetsledelsen innhenter noen systematisk informasjon om tilstanden for bruker og pårørendemedvirkning ved sykehjemmet, eller at det gjøres jevnlige vurderinger av denne medvirkningen. Revisor har undersøkt rutiner og praksis for vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang. Ut ifra de data som er framlagt, er vår konklusjon at en del ansatte har for svak kunnskap om vurdering av samtykkekompetanse og det å identifisere mulige tvangssituasjoner. I tillegg konkluderer vi med at Buen ikke dokumenterer vurderinger av samtykkekompetanse i tilstrekkelig grad. Våre data gir flere indikasjoner på at det kan forekomme ulovlige tvangssituasjoner ved Buen, men de gir også uttrykk for at ansatte ved Buen er flinke til å bruke tillitsskapende tiltak, og gjennom det unngår tvangssituasjoner. De tvangsvedtakene vi har kontrollert, var etter vår vurdering fattet i tråd med loven. Et særlig spørsmål er om Buen har praksis for å holde pasienter innesperret ved hjelp av ulovlig tvang. Spørsmålet kommer på spissen fordi det p.t. kun er én pasient som har vedtak om tilbakeholdelse, men det er likevel praksis for å låse en del dører, og hoveddøren ut fra demensavdelingen har dørlås som er krevende å få opp for mange pasienter (tvillingknapp). Noen ansatte sier imidlertid at de i praksis håndterer dette innenfor regelverket ved hjelp av tillitsskapende tiltak. Revisor kan derfor ikke konkludere med at pasienter holdes tilbake ved hjelp av ulovlig tvang, men anser det som klart at sykehjemmet i større grad må sørge for opplæring, drøfting og refleksjon rundt dette temaet, slik at alle ansatte har en omforent forståelse for de grensene regelverket setter. For den andre problemstillingen, om Buen sykehjem drives i tråd med regelverket, så konkluderer revisor med at sykehjemmet i all hovedsak drives i tråd med det regelverk som - Buen sykehjem - 46

47 har vært gjenstand for revisors undersøkelser. Dette gjelder i hovedsak aspekter ved kvalitet i tjenestene, internkontroll og legemiddelhåndtering. Revisor vil allikevel påpeke to forhold som fremstår som utfordringer knyttet til sykehjemmets etterlevelse av regelverket: Det ene er at beboernes aktivitetstilbud ikke synes å være tilfredsstillende, med utgangspunkt i dette skal være variert og tilpasset, og at tilbud om fysioterapi ikke er prioritert for beboere med behov. Det andre er at ansattes kunnskap om og bruk av de ulike elektroniske dokumentasjonssystemene synes å være for svak. Dette innebærer i praksis stor risiko for at Buens rutiner på flere områder ikke fungerer 6.2 Anbefalinger Revisor vil anbefale rådmannen å: Framskaffe en oversikt over områder ved Buen sykehjem der det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, samt en plan med tiltak for å redusere risikoer. Iverksettes tiltak som sikrer en forutsigbar bruker- og pårørendemedvirkning. Sørge for at alle ansatte har god kunnskap om vurdering og dokumentasjon av pasienters samtykkekompetanse. Sørge for at alle ansatte er i stand til å identifisere pasienters motstand mot helsehjelp og at vilkår for bruk av tvungen helsehjelp overholdes. Sørge for at digitale systemer fungerer optimalt, at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter i bruk av dokumentasjonssystemene, og at disse brukes. - Buen sykehjem - 47

48 Kilder Helse- og omsorgsdepartementet, Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien), Norge: lovdata.no. Available at: Helse- og omsorgsdepartementet, Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, Norge: lovdata.no. Available at: Helse- og omsorgsdepartementet, Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, Norge: lovdata.no. Available at: Helse- og omsorgsdepartementet, Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp, Norge: lovdata.no. Available at: Helse- og omsorgsdepartementet, 1999a. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), Norge: lovdata.no. Available at: Helse- og omsorgsdepartementet, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), Norge: lovdata.no. Available at: og omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet, 1999b. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)., Norge: lovdata.no. Available at: og bruker. - Buen sykehjem - 48

49 Vedlegg 1: Høringssvar Hei Rådmann Katrine Lereggen har bedt meg gi tilbakemelding på den foreløpige rapporten. Rapporten framstår som meget ryddig, og verken jeg eller de av mine medarbeidere som har vært informanter har stort å sette fingeren på. Men noe er det selvsagt.. Jeg har følgende kommentarer til den foreløpige rapporten: På side 22 står følgende å lese: Virksomhetsleder sier følgende i intervju: Å ha en generell rutine for vurdering samtykkekompetanse på våre demensavdelinger, vurderer jeg som lite hensiktsmessig. Det forutsettes relativt alvorlig demenssykdom før det blir snakk om innleggelse i sykehjem i Melhus kommune, og det ligger i kortene at alle disse har til dels sterkt redusert samtykkekompetanse. Dette er ikke i overensstemmelse hva jeg mente. Følgende formulering dekker mitt syn adskillig bedre: At alle pasienter på våre demensavdelinger rutinemessig skal vurderes ift samtykkekompetanse, vurderer jeg som lite hensiktsmessig. Det forutsettes relativt alvorlig demenssykdom før det blir snakk om innleggelse i sykehjem i Melhus kommune, og det ligger i kortene at alle disse har til dels sterkt redusert samtykkekompetanse. I siste avsnitt på side 44, finnes følgende formulering: Det er noe usikkerhet knyttet til dokumentasjon av kompetanse for helsepersonell som deler ut medisin, dvs dokumentert at det er gjennomført medisinkurs. Jeg har hatt møte med enhetslederne på sykehjemmet om den foreløpige rapporten, og de bestrider at det er usikkerhet ift til dette. Alle som skal ha det, får nødvendig opplæring i legemiddelhåndtering, og dette kan dokumenteres. Legemidler deles ikke ut av personell som mangler denne opplæringen. De kan i høyden gå med på at noen glipper mellom når det gjelder oppfriskningskursene, som tilbys hvert tredje år. Også når det gjelder oppfriskningskursene har det vært utvikling; fra 2015 gjennomføres disse kursene som e-læring. Dermed blir det betydelig lettere å nå alle som skal ha kurset. Mvh Arne L - Buen sykehjem - 49

50 Prosent Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Vedlegg 2: Resultater fra ansattundersøkelse Utført av Revisjon Midt-Norge. Figur 12. Hvor lenge har du arbeidet ved Buen sykehjem? (n=60) % 17% 15% 0-5 år 6-10 år år 16 år eller mer 8% 2% Vet ikke Annet Figur 13. Hvilken stillingsandel har du? (n=60) % 28% 25% 7% 3% 2% 1-20 % % % % % Vet ikke Annet - Buen sykehjem - 50

51 Prosent Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur 14. Er du fast ansatt? (n=59) % Ja, har fast ansettelse 3% Nei, midlertidig ansatt 2% Vet ikke Annet Figur 15. Hvilken type avdeling jobber du på? (n=59) % Demensavdelingene 29% Somatiske avdelinger 2 Begge typer avdeling Annet - Buen sykehjem - 51

52 Prosent Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur 16. Hvilken utdanning har du? (n=60) % 38% 33% 5% 3% 3% 3% Figur Hvor lang arbeidserfaring har du innen helsesektoren? (n=60) 35% 3 18% 17% 0-5 år 6-10 år år 16 år eller mer Annet - Buen sykehjem - 52

53 Prosent Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur 18. Hvor ofte har du vært inne for å lese rutiner og prosedyrer i EQS siste 12 mnd? (n=59) Ikke vært inne i EQS det siste året 12% Èn gang det siste året 2 To ganger det siste året 17% Omtrent èn gang annenhver måned Omtrent èn gang pr måned Oftere enn èn gang pr måned Husker ikke Figur Helsepersonell har en generell plikt til å dokumentere sin virksomhet(dokumentasjonsplikten). Ved Buen sykehjem brukes pasientjournalsystemet Visma Profil. Etter din egen vurdering, skriver du nok i pasientjournalen(profil)? (n=60) 73% 27% Ja Nei Annet - Buen sykehjem - 53

54 Prosent Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur Kjenner du til om det finnes et system for å melde avvik ved Buen sykehjem? (n=60) 95% 2% 3% Ja Nei Vet ikke Figur Buen sykehjem har et system for å melde avvik. Er du trygg på hvilke hendelser som skal meldes som avvik? (n=56) 77% 23% Ja Nei Annet - Buen sykehjem - 54

55 Prosent Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur Har du meldt avvik i systemet de siste 12 mnd? (n=57) 63% 37% Ja Nei Annet Figur 23. Hvor ofte deltar du i diskusjon om tema som samtykkekompetanse og bruk av tvang ved Buen? (n=59) % Aldri 8% Sjeldnere enn en gang pr år 5% Omtrent en gang pr år 25% Omtrent hvert halvår 1 Omtrent annenhver måned 15% Omtrent en gang pr måned 2 Ukentlig - Buen sykehjem - 55

56 Prosent Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur 24. Er du trygg på hva det innebærer å vurdere beboernes samtykkekompetanse? (n=59) % 17% 1 Ja Nei Vet ikke Figur 25. Er du trygg på at du ikke utøver ulovlig bruk av tvang? (n=60) % 5% Ja, dette er jeg trygg på Nei, dette er jeg usikker på Annet - Buen sykehjem - 56

57 Prosent Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur Vet du hva som må til for at man skal kunne bruke tvang på en lovlig måte? (n=58) 91% 7% 2% Ja Nei Annet Figur 27. Er du kjent med at noen av følgende forhold forekommer/har forekommet ved Buen sykehjem siste to år? Prosent (n= 54-58) % 74% Innlåsing av pasienter på rom 22% 78% Mating mot pasientens vilje 77% 23% Medisinering mot pasientens vilje (f.eks. knusing) 6 41% Dusjing mot pasientens vilje 39% 61% Tiltak for å tvinge pasienter til å stå opp eller legge seg Ja Nei - Buen sykehjem - 57

58 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur Du har svart at du er kjent med en eller flere tvangssituasjoner ved Buen sykehjem. Var det fattet vedtak om bruk av tvang for disse situasjonene? (n=49) 43% 22% 22% 12% Ja Nei Vet ikke Annet I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander om Buen sykehjem: Figur 29. Legemidler oppbevares på en forsvarlig måte (n=56) Helt enig 59% Delvis enig 3 Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 4% 2% 2% 5% Prosent - Buen sykehjem - 58

59 Figur 30. Legemidler tilberedes på en forsvarlig måte (n=56) Helt enig 64% Delvis enig 21% Verken enig eller uenig Delvis uenig 4% 5% Helt uenig Vet ikke 7% Prosent Figur 31. Kun personale med riktig kompetanse tilbereder medisin (n=56) Helt enig 8 Delvis enig 13% Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 2% 2% 4% Prosent - Buen sykehjem - 59

60 Figur 32. Utdeling av medisin skjer på en forsvarlig måte (n=56) Helt enig 55% Delvis enig 36% Verken enig eller uenig Delvis uenig 9% Helt uenig Vet ikke 2% Prosent Figur 33. Kun personale med riktig kompetanse deler ut medisin (n=56) Helt enig 64% Delvis enig 16% Verken enig eller uenig 2% Delvis uenig 13% Helt uenig 5% Vet ikke Prosent - Buen sykehjem - 60

61 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur 34. Jeg er kjent med prosedyrene for legemiddelhåndtering (n=56) Helt enig 84% Delvis enig 11% Verken enig eller uenig 4% Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 2% Prosent Figur Har du delt ut medisin til beboere ved Buen sykehjem? (n=58) 86% 12% 2% Ja Nei Husker ikke Annet - Buen sykehjem - 61

62 Prosent Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur Har du noen gang opplevd å gi feil medisin til beboere? (n=50) 7 22% 2% 6% Ja Nei Husker ikke Annet Figur Ble feilmedisineringen rapportert som et avvik? (n=11) 10 Ja Nei Vet ikke Annet - Buen sykehjem - 62

63 I hvilken grad er du enig i at: Figur 38. At beboerne får stå opp og legge seg når de vil (n=56) Helt enig 2 Delvis enig 57% Verken enig eller uenig 4% Delvis uenig 13% Helt uenig 7% Vet ikke Prosent Figur 39. At beboerne får spise når de vil (n=56) Helt enig 43% Delvis enig 36% Verken enig eller uenig 7% Delvis uenig 13% Helt uenig Vet ikke 2% Prosent - Buen sykehjem - 63

64 Figur 40. At det er nok tid til å spise ved måltidene (n=57) Helt enig 61% Delvis enig 26% Verken enig eller uenig 2% Delvis uenig 7% Helt uenig Vet ikke 4% Prosent Figur 41. At ansatte snakker klart og tydelig til beboerne (n=57) Helt enig Delvis enig 4 42% Verken enig eller uenig 9% Delvis uenig 5% Helt uenig Vet ikke 2% 2% Prosent - Buen sykehjem - 64

65 Figur 42. At det er et tilfredsstillende aktivitetstilbud til beboerne (n=55) Helt enig 7% Delvis enig 2 Verken enig eller uenig 15% Delvis uenig 31% Helt uenig 22% Vet ikke 5% Prosent Figur 43. At beboerne får god informasjon om aktivitets- og kulturtilbud (n=57) Helt enig 11% Delvis enig 25% Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 18% 19% 14% 14% Prosent - Buen sykehjem - 65

66 Figur 44. At beboerne får god informasjon om tjenestene de får (n=56) Helt enig 2 Delvis enig 29% Verken enig eller uenig 23% Delvis uenig 11% Helt uenig 5% Vet ikke 13% Prosent Figur 45. At beboerne er kjent med muligheten til å klage når de har behov for det (n=56) Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig 18% 18% 21% Delvis uenig Helt uenig 13% 11% Vet ikke Prosent - Buen sykehjem - 66

67 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur 46. Det totalt sett er god brukermedvirkning ved Buen sykehjem (n=57) Helt enig 25% Delvis enig 46% Verken enig eller uenig 18% Delvis uenig 5% Helt uenig 2% Vet ikke 5% Prosent Figur 47. Hvor ofte får du tilbud om å delta i kompetansehevende tiltak gjennom at du arbeider ved Buen sykehjem (eks kurs, internopplæring, seminar, faglige nettverk)? (n=59) % 27% 15% 5% 15% 12% 7% - Buen sykehjem - 67

68 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur Får nyansatte i hovedsak tilstrekkelig opplæring? (n=59) 41% 36% 24% Ja Nei Vet ikke Vil du si at nyansatte får tilstrekkelig opplæring på følgende områder: Figur 49. Lov og regelverk innen pleie og omsorg (n=59) Ja 2 Nei 29% Usikker 54% Prosent - Buen sykehjem - 68

69 Figur 50. Rutiner og prosedyrer ved Buen sykehjem (n=58) Ja 69% Nei 12% Usikker 19% Prosent Figur 51. EQS (kvalitetssystem) (n=56) Ja 23% Nei 25% Usikker 52% Prosent - Buen sykehjem - 69

70 Figur 52. Visma Profil (pasientjournal) (n=55) Ja 65% Nei 15% Usikker Prosent Figur 53. PPS (system for faglige prosedyrer) (n=55) Ja 24% Nei 25% Usikker 53% Prosent - Buen sykehjem - 70

71 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur 54. Etikk og etiske problemstillinger (n=56) Ja 32% Nei 2 Usikker 48% Prosent Figur Har ansatte jevnlige diskusjoner om etikk/etiske problemstillinger knyttet til arbeidet ved sykehjemmet? (n=59) 68% 14% 15% 3% Ja Nei Vet ikke Annet - Buen sykehjem - 71

72 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur 56. I hvilken grad opplever du at dere klarer å ivareta brukernes verdighet ved Buen (n=60) % I svært stor grad 52% 38% I stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad 3% Vet ikke Annet - Buen sykehjem - 72

73 Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf

Sykehjemmet i Snillfjord kommune

Sykehjemmet i Snillfjord kommune i kommune I medhold av Plan for forvaltningsrevisjon bestilte Kontrollutvalget i kommune (KU), i sak 02/17, en forvaltningsrevisjon med fokus på sykehjemmet i kommune. I bestillingen ble følgende nevnt

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

Snillfjord omsorgssenter

Snillfjord omsorgssenter FORVALTNINGSREVISJON Snillfjord omsorgssenter Medvirkning og etterlevelse av regelverket Snillfjord kommune Oktober 2017 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Arkivsak: 17/8 Møtedato/tid: 09.03.2017 Kl 09:30 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Møtedeltakere: Ann Karin Haugen, leder Helge A. Halvorsen,

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet: Unntatt fra offentlighet, jf. offl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Se veiledning for utfylling av vedtaksskjemaet

Detaljer

Midtre Gauldal sykehjem

Midtre Gauldal sykehjem RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJON: Midtre Gauldal sykehjem Midtre Gauldal kommune Januar 2017 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Midtre Gauldal kommunes kontrollutvalg

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland

Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Rapport fra tilsyn med tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A, Bergen kommune, Midtbygda sykehjem 2014 Virksomhetens adresse: Bergen kommune,

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15 Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15 Einar Engtrø Samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetslovern 4a Kan bortfalle helt eller delvis Pga. fysiske

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ved Enebakk kommune, Enebakk sykehjem avd. Kopås Virksomhetens adresse: Kopåsveien 5,

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 14/2485 STATUS LUKKING AV AVVIK GITT MODUMHEIMEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 14/2485 STATUS LUKKING AV AVVIK GITT MODUMHEIMEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 14/2485 STATUS LUKKING AV AVVIK GITT MODUMHEIMEN Rådmannens innstilling: Status lukking av avvik gitt til Modumheimen tas til orientering

Detaljer

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO»

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» Notat som vedlegg til evalueringsrapport; kommunestyre 31.10.2013 BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» 2013. «Bedre kommune.no» er en standardisert brukerundersøkelse i KS 1 regi, som benyttes av samtlige

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5

Detaljer

SAKSBEHANDLINGSREGLENE

SAKSBEHANDLINGSREGLENE Det stilles strenge krav til saksbehandlingen ved bruk av tvang Det særskilte vedtaket om helsehjelp som skal fattes etter dette kapitlet treffes av det helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland

Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Rapport fra tilsyn med tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A, Bergen kommune, Kolstihagen sykehjem 2014 Virksomhetens adresse: Bergen kommune,

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Om pasientrettighetsloven kap. 4A Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf

Detaljer

MØTEINNKALLING MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

MØTEINNKALLING MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Utvalg/styre/råd : Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid : Torsdag 11. juni 2009 kl 09.30 Møtested/lokaler : Rådhuset, Formannskapssalen Arkivsak :

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen - Prosjekt 2008-2009 og erfaringer med Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A i Vestfold v/cathrine Flogeland, rådgiver Fylkesmannen/Helsetilsynet

Detaljer

Terskel-undersøkelsen 2010

Terskel-undersøkelsen 2010 Terskel-undersøkelsen 2010 Tildeling av sykehjemsplass i Oslo og Akershus - kjennetegn ved dagens rutiner sett fra tildelingstjenestens ståsted Rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus Helsetilsynets

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-

Detaljer

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017 Demensnettverksmøte Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen Tirsdag 12. desember 2017 Grete Eriksen, sykepleier/ rådgiver nr. 1 Haugsåsen bokollektiv nr. 2 Bamble

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Når samtykkekompetanse svikter

Når samtykkekompetanse svikter Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens

Detaljer

Kvalitet i tilbudet til beboere i institusjon

Kvalitet i tilbudet til beboere i institusjon Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i tilbudet til beboere i institusjon Frogn kommune 15. JANUAR 2009 RAPPORT 1/09 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 FROGN KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon / Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN Kvalitet i pleie og omsorg Rissa kommune Forvaltningsrevisjon 2015 1 INNLEDNING - BAKGRUNN Kontrollutvalget i Rissa har satt forvaltningsrevisjon av kvalitet i

Detaljer

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Rapport fra tilsyn med tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4 A - Bergen kommune - sykehjemmet Frieda Fasmers Minne

Rapport fra tilsyn med tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4 A - Bergen kommune - sykehjemmet Frieda Fasmers Minne Saksbehandler, innvalgstelefon Anne Grete Robøle, 55 57 22 31 Vår dato 08.04.2013 Deres dato Vår referanse 2013/1568 Deres referanse Rapport fra tilsyn med tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukerrettigheter

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møtedato/tid: 08.12.2015 kl 12:00-15:20 Møtested: Rådhuset Orkdal Møtende medlemmer: Berit Ingeborg By Johnny Danielsen Joar Syrstadeng. Sak 33-37, til

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Fra innsats )l resultat

Fra innsats )l resultat Fra innsats )l resultat Hvilke kvalitetskriterier legger kommunene )l grunn for utvikling av tjeneste)lbud og hvordan beny9es disse i oppfølging og styring? Gunnar Bendixen KS visjon «En selvstendig og

Detaljer

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013 Landsomfattende tilsyn kapittel 4A Dagssamling høsten 2013 Tvil om tvang Oppsummering av landsomfattende tilsyn Rapport 5/2013 Gjennomføring av tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 3. Omsorgstjenester 3.2 Medikamenthåndtering Side 1 av 3 ANSVARSFORDELING OG NØDVENDIG BRUKERINFORMASJON Vedlegg: 2 Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 17.12.2012

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Målt kvalitet i pleie og omsorg

Målt kvalitet i pleie og omsorg Målt kvalitet i pleie og omsorg 1. De ulike kvalitetsbegrepene 2. Innspill til arbeidet deres med målekort/styringskort 3. Tips om aktuelle rapporter og info. om diverse utviklingsprosesser 1. Kvalitetsbegrepene:

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade

Detaljer

MILDEHEIMEN SYKEHJEM

MILDEHEIMEN SYKEHJEM MILDEHEIMEN SYKEHJEM Tilbakemelding til Fylkesmannen etter tilsyn 6. -7. mars Tema for tilsynet var tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A. Enhetsleder Liv Isaksen 2012

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud Helhetlig tjenestetilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens arbeid med å gi et helhetlig tjenestetilbud til innbyggerne.

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2079/15 Arkivsaksnr.: 15/467-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "GAUSDAL KOMMUNES ETTERLEVELSE AV ANSKAFFELSESREGLEMENTET"

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2079/15 Arkivsaksnr.: 15/467-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN GAUSDAL KOMMUNES ETTERLEVELSE AV ANSKAFFELSESREGLEMENTET Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2079/15 Arkivsaksnr.: 15/467-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "GAUSDAL KOMMUNES ETTERLEVELSE AV ANSKAFFELSESREGLEMENTET" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

AL7 Bruker- og innbyggerundersøkelser. Sykehjem 2014. Brukerundersøkelse beboere og pårørende. Side 1

AL7 Bruker- og innbyggerundersøkelser. Sykehjem 2014. Brukerundersøkelse beboere og pårørende. Side 1 AL7 Bruker- og innbyggerundersøkelser Sykehjem 2014 Brukerundersøkelse beboere og pårørende Side 1 09.02.2015 Brukerundersøkelse sykehjem 2014 Brukerundersøkelser er ett viktig element som inngår i Kongsberg

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ved Paulus sykehjem, Oslo kommune Virksomhetens adresse: Sannergt. 1B Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Effektiviseringsnettverkene

Effektiviseringsnettverkene Effektiviseringsnettverkene Helge Eide Områdedirektør Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens

Detaljer

Kjøp av eksterne sykehjemstjenester. Orientering til Formannskapet 10.des 2013

Kjøp av eksterne sykehjemstjenester. Orientering til Formannskapet 10.des 2013 Kjøp av eksterne sykehjemstjenester Orientering til Formannskapet 10.des 11.12. Endring vedr kjøp av eksterne sykehjemstjenester Anbudskonkurranse juli Somatikk Demens/psykogeriatri Tilbydere somatikk

Detaljer

Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd

Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/2992-1 Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd

Detaljer

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012 Saksbehandler, innvalgstelefon Anne Grete Robøle, 55572231 Vår dato 07.09.2012 Deres dato Vår referanse 2012/9395 Deres referanse Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012 Adresse til

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Brukerundersøkelse i sykehjem 2009

Brukerundersøkelse i sykehjem 2009 Brukerundersøkelse i sykehjem 009 Innhold 1 Om undersøkelsene 1.1 Innledning 1. Målformulering 4 1. Metode og utvalg 6 1..1 Målgruppe og utvalg 6 1.. Datainnsamling 7 1..4 Spørreskjema 7 1..5 Rapportering

Detaljer

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem Informasjon til pasient og pårørende ved Mandal Sykehjem Velkommen Vi ønsker deg velkommen til Mandal sykehjem, og håper du vil trives her. Sykehjemmets hovedmålsetting er å gi tilpasset tilbud, når det

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre. Arkivsak. Nr.: 2013/1847-1 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Livsgledesykehjem - sertifisering Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret anbefaler rådmannen

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Skolehelsetjenesten i Melhus kommune

Skolehelsetjenesten i Melhus kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune har bestilt en forvaltningsrevisjon av skolehelsetjenesten. I brevet fra kontrollutvalgets sekretariat refereres det til Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2018,

Detaljer

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer