Biologiske verdier ved Vasshjulet i Lørenskog kommune

Transkript

1 Biologiske verdier ved Vasshjulet i Lørenskog kommune Terje Blindheim og Ole J. Lønnve BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for STEMA Rådgivning AS og Lørenskog kommune kartlagt naturverdier innenfor et mindre område rundt Vasshjulet i Lørenskog kommune. Arbeidet har bekreftet de biologiske verdiene som finnes i og langs Losbyelva nedstrøms Mønevann. Eksisterende naturtypelokalitet er erstattet med en utvidelse av eksisterende biotop som dekker resten av elvestrengen med kantsoner og er vurdert som svært viktig (A verdi). Det er laget et forslag til forvaltningssoner innenfor nærområdet til vasshjulet. Nøkkelord Akershus Lørenskog Losby Losbylinja Losbyelva Vasshjulet Naturtyper Vassdrag Biologisk mangfold Insekter Rødlisteart BioFokus-notat Tittel Biologiske verdier ved Vasshjulet i Lørenskog kommune Forfattere Terje Blindheim og Ole J. Lønnve Dato 5. juni 2014 Antall sider 13 sider Refereres som Blindheim, T og Lønnve, O.J Biologiske verdier ved Vasshjulet i Lørenskog kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere STEMA rådgivning AS og Lørenskog kommune Omslag Bekkeblom med vasshjulet i bakgrunnen Foto: Terje Blindheim Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Følgende bakgrunnsinformasjon er hentet fra forslaget til detaljregulering for Vasshjulet i Losby ved Mønevann (Lørenskog kommune 2014). Tema som er behandlet i denne rapporten er uthevet: Det må særlig legges vekt på følgende i den videre planleggingen: - Alle bygg må gjennomføres med minst mulige terrenginngrep og landskapsmessig Eksponering. - Tiltakene må utformes slik at naturverdiene i området ikke forringes. - Konsekvenser av naturmangfoldet, herunder for eventuelle truede og nær truede arter og naturtyper eller verdifulle arter og naturtyper som kan berøres av tiltaket, må utredes og vurderes i tråd med naturmangfoldloven 8-12, jf Virkningene for friluftsliv, naturopplevelse og idrett, samt for kulturmiljø med kulturminner må utredes og vurderes. - Det må gjennomføres landskapsanalyser som viser planens konsekvenser for landskapsbildet. Om planområdet: Planområdet med Vasshjulet ligger i Østmarka ved Mønevann i Lørenskog kommune. Det er del av tomt gnr 91/ bnr 1, som er eid av Losby Bruk ANS. Planområdet grenser mot den kjørbare grusveien nedefor Løkkeåsen i vest, åskammene Garterudberget og Møllerenghagan i øst, Mønevann med badeplassen i syd og mot Losbydalen i nord. Fra Mønevann renner Losbyelva gjennom planområdet, som er 13,1 dekar stort. Topografi, vegetasjon, solforhold og klima: Planområdet ligger i sørenden av Losbydalen, som strekker seg som en kultivert kile inn i det omkringliggende skogkledde landskapet. Området strekker seg i nord-syd retning og omkranses av veier og stier. I vest rett utenfor planområdet finner vi grusveien som fungerer som hovedforbindelse fra Losbydalen inn i Østmarka. Mot nord og øst, beliggende inne i planområdet, grusveien til småbrukene Sotue og Garterud ved Mønevann. I sør avgrenses området av demningen i enden av Mønevann og av sti- og broforbindelsen over demningen mellom grusveiene i øst og vest. Losbyelva, som har sitt utløp i Mønevanndemningen, faller fra demningen med et markant fossefall på ca 5m, før den renner stri nedover i et rett forløp i svakt nordvestlig retning i planområdet. Elven flater ut lengst nede, før sitt videre løp gjennom Losbydalen. Terrenget i planområdet heller nedover fra Mønevann mot den sentrale delen med Vasshjulet og flater derfra ut mot nord. Terrenget skrår på begge sider av Losbyelva mot grusveiene i øst og vest. Særlig markant er denne stigningn på østiden av elven i sørenden av planområdet. Mot nord flater området ut mot grusveien som her ligger litt høyere enn elveløpet. Her er den naturlige atkomsten til Vasshjulet via bro over Losbyelva. På østsiden av Losbyelva finner vi Vasshjulet, som er plassert på det opprinnelige natursteinsfundamentet fra den gamle saga, og natursteinmurer langs bredden av Losbyelva for kanalisering av elvevannet til sagen, samt en vannkanal fra hjulet ut i elven. Dagens Vasshjul, som ikke er originalt, har et relativt nytt overbygg i form av et enkelt saltak i tre med stålplatetekking reist på natursteinsfundamentet. Det er bygd opp en plattform på fundamentet mot øst i forkant av hjulet, som er tenkt å fungere som scene ved kulturarrangementer. Et informasjonsskilt om saga og aktivitetene er plassert like ved plattingen. Rester av et turbinrør ligger i skogen opp mot Mønevanndemniningen på vestsiden av elven. Man kan skimte rester av fundamenter til tømmerrenen flere steder opp mot demningen ned mot Vasshjulet. En kraftledning med forbukerstrøm som eies av Hafslund Nett, går langs grusveien på vestsiden av planområdet.

4 Vegetasjonen i planområdet består av til dels gammel løvskog med store gamle trær, noen bartrær på den sørøstre delen av området og gjengrodde partier med ustelt skog helt ned mot elvebredden, særlig på vestsiden av Losbyelva. Det er mest bjørk men også osp og hegg. Undervegetasjonen er frodig med mye urter. I den sentrale delen av området rundt Vasshjulet er det mer åpent med gressbakker opp til veien på begge sider av elva. Metode Miljødirektoratets nyeste retningslinjer for kartlegging av naturtyper er lagt til grunn ved vurderingen av området. Innenfor rammen av denne metoden har BioFokus også kartlagt og vurdert artsmangfoldet i området. Alle artsdata er gjort tilgjengelig på Artskart. Naturtypedata som denne undersøkelsen har generert bør på sikt oppdateres i Naturbase. Tidligere undersøkelser Planområdet har tidligere blitt undersøkt av Ove Sørlibråten i forbindelse med insektundersøkelser i Losbydalen i forkant av anleggelse av golfbanen (Sørlibråten 1998). Avgrensningen av området og verdivurderingen av dette i naturtypekartleggingen fra 2001 (Blindheim 2002) baserte seg i sin helhet på rapporten fra Sørlibråten. Det har senere blitt utført kartlegginger av BioFokus i tilknytning til selve vannstrengen i 2003 (Reiso og Olsen 2004). NINA har også gjort kartlegginger av edelkreps i vassdraget så sent som i Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (Miljøverndepartementet 2009) legger føringer for hvor hvordan naturens mangfold skal ihensyntas ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. Øvrige paragrafer kan angå prosjektet, men ligger ikke innenfor vårt mandat og vurdere. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Kålås et al. 2010), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken & GBIF Norge 2010) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2013). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet.

5 Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene om denne usikkerheten er akseptabel eller ikke. Vi vil foreslå tileggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. God oversikt over foreslåtte tiltak, også gjennom anleggsperioden, er en forutsetning for å vurdere samlet belastning på en god måte. Det er også viktig å kjenne til hvilke konsekvenser etterbruken får for det mangfoldet som finnes. Økosystemvurderinger er komplekse og krever god oversikt over enkeltarters økologi og samspillet mellom arter og øvrig naturmiljø. Feltarbeid Det ble utført feltarbeid i området 29. april 2014 av Terje Blindheim og 28. mai av Ole Lønnve, begge BioFokus. Arbeidet ble konsentrert til fastmarksskog på begge sider av elva og det ble ikke gjort nye undersøkelser i vannstrengen da mangfoldet her vurderes som tilstrekkelig undersøkt. Alle artsfunn er gjort tilgjengelige i Artsdatabankens Artskart via BioFokus sin egen GBIF-node. Naturtypebeskrivelser følger gjeldende standard jfr. DN-håndbok 13. Resultater Lokaliteten domineres av boreal løvskog med innslag av noe gran. Bjørk, selje, hegg, gråor og rogn dominerer, men det finnes også noe osp og selje. Skogen er ikke gammel, men enkelte trær av bjørk og selje er trolig litt eldre. Undervegetasjonen domineres i store partier av mjødurt med et betydelig innslag av enghumleblom og engsoleie, men også en del gras, samt urter, spesielt i kantene inn mot Vasshjulet. Enkelte steder og spesielt i den nordøstlige delen, forekommer større partier med storbregner. I fuktpartiet i den nordøstlige delen av avgrensningen forekommer mer kildepreget vegetasjon med bl.a. innslag av maigull. Skogen er for ung til at innslaget av død ved er spesielt fremtredende, men noe død ved av selje og andre løvtrær samt gran forekommer spredt. Skogen er forholdsvis tett med enkelte lysåpne glenner. Dessuten er deler av stien inn til Vasshjulet forholdsvis lysåpen. På og langs den gamle toglinja inn mot vasshjulet er det engvegetasjon med til dels fuktighetskrevende vegetasjon.

6 Veien inn mot Vasshjulet. På begge sider forekommer frodig undervegetasjon dominert av mjødurt med stort innslag av boreale løvtrær. Foto: Ole J. Lønnve. Spesielle resultater Sommerfuglen svartflekket stjertspinner (Clostera anachoreta) (VU) ble registrert i tilknytning til denne lokaliteten i forbindelse med en insektundersøkelse for Losby-området i 1997 (Sørlibråten, 1998). Denne arten er polyfag på ulike boreale løvtrær, og bare kjent gjennom noen få funn fra de sørøstlige delene av Østlandet. I følge Artskart (Artsdatabanken, 2014) er sommerfuglen Callisto insperatella (VU) også registrert innenfor denne avgrensningen. Dette funnet ble gjort i forbindelse med undersøkelsene til Sørlibråten i 1997, men i følge Sørlibråten (1998) ble ikke denne arten funnet innenfor denne lokaliteten, men i tilknytning til to andre lokaliteter i Losbyområdet. Sannsynligvis er derfor dette funnet blitt registrert med noe unøyaktige koordinater på Artskart. Denne arten er tilknyttet hegg, og selv om det er litt tvil rundt stedfestelsen til dette funnet, er det svært sannsynlig at arten også kan forekomme innenfor avgrensningen til denne lokaliteten. Hegg er det mye av langs Losbyelva. Under undersøkelsen den 28. mai, ble i tillegg sommerfuglen svartflekksmyger (Carterocephalus silvicola) (NT) funnet. Denne arten er knyttet til ulike gressarter. Svartflekksmygeren så ut til å ha en ganske god populasjon i Losby-området, da flere individer ble observert både innenfor lokaliteten, men også langs strekningen Mønevann-Losby gård. Av de dagflygende sommerfuglen

7 som ble registrert under befaringen, var denne arten en av de mest tallrike. Svartflekksmygeren er ikke nevnt i Sørlibråten (1998), hvilket må tolkes som interessant. Det er sannsynlig at Sørlibråten ville fanget opp denne arten i 1997 dersom den hadde vært der, selv om han nok hadde mest fokus på nattaktive arter. Det er derfor mulig at svartflekksmygeren relativt nylig har etablert seg i området. I følge Sørlibråten (1998) er dessuten enkelte andre interessante sommerfugler registrert i tilknytning til denne lokaliteten, arter som enten er uvanlige for regionen eller generelt sjeldne, f.eks. tannspinneren hvit gaffelstjert (Furcula bicuspis) og Psoricoptera speciosella. Av andre insekter knyttet til skog, er det ikke pr. i dag registrert noen andre rødlistete arter, men en mer omfattende undersøkelse m.h.p. andre grupper enn sommerfugler vil sannsynligvis kunne avdekke andre interessante artsforekomster. Ved undersøkelsen den 28. mai ble kun arter som man kan forvente å finne i denne type habitater innenfor denne regionen påvist, men de litt fuktige partiene og partiene med mjødurt samt løvvegetasjon kan potensielt være interessante. Potensialet for arter knyttet til død ved er forholdsvis begrenset grunnet lav forekomst av dette elementet innenfor avgrensningen, men ospihvitkjuke (Antrodia pulvinascens) (NT) ble registrert 29. april på død osp innenfor avgrensningen, på sørsiden av elva rett ved dammen. Arten er i følge Artskart ikke registrert i Lørenskog kommune tidligere. Bildet viser ospehvitkjuke på barkløs ospelåg i den bratte skråningen mellom veien og elva i sør. Tilknyttet elvestrengen er det tidligere påvist både edelkreps (EN) og tangelvøyenstikker (VU). Det forventes at disse artene fortsatt har stabile og gode populasjoner i elva. Samlet vurdering av planområdet Det undersøkte området har en viktig funksjon for biologisk mangfold knyttet til elvestrengen og til kantsonene som omgir denne. De samlede undersøkelsene i områdene har ikke avdekket veldig mange sjeldne og trua arter, men rødlistearter innenfor grupper som sommerfugler, ferskvansinvertebrater og sopp

8 viser at området huser viktige nisjer for arter fra flere ulike artsgrupper. Potensialet for at området, og kantsonen videre nordover, huser insektarter knyttet til boreale løvtrær og frodig undervegetasjon vurderes som forholdsvis stort. I tillegg vurderes potensialet for tovinger knyttet til fuktige og litt skyggefulle miljøer som stort. Funn av flere sjeldne sommerfuglarter indikerer at denne lokaliteten kan ha betydelige kvaliteter eller være viktig for mange arter fra denne gruppen. Noen få timers søk etter insekter i slutten av mai, gir stort sett bare et øyeblikksbilde av hva som forekommer på en lokalitet. Mange arter har et kortvarig voksent stadium og det gjelder å være på rett tid til rett sted for å kunne påvise dem. Mange arter som lever i slike miljøer i tilknytning til elver er avhengig av et intakt miljø både i elva og i kantsonene. Flere av artene knyttet til skog lever deler av sin livssyklus i tilknytning til åpne enger med urterik vegetasjon. Verdivurdering og avgrensning I en forvaltningssammenheng vurderes det som mest hensiktsmessig å videreføre naturtypelokaliteten nord for planområdet til å omfatte også planområdet, med unntak av området som er vist med sone 5 i kartet over forvaltningssoner under (figur 1). Verdivurderingen bygger på områdets faktiske kvaliteter for biologisk mangfold i dag. Det er ingen tvil om at dagens verdier for biologisk mangfold finnes her på tross av all historisk bruk av området og ikke på grunn av den. Det er ikke så mange år siden at dette området var for en industritomt og regne. Lokalitetens beliggenhet under marin grense i en lun skogsdal med en forholdsvis stor elv skaper spesielle økologiske forhold som gjennom årenes løp har blitt sjeldne i mange regioner. Det avgrensede området huser flere rødlistede arter i kategoriene nær truet, sårbar og direkte truet og mange av artene har viktige populasjoner i området. Potensialet for ytterligere artsmangfold, særlig av insekter, vurderes som forholdsvis stort. Lokalitetens verdi som svært viktig (A verdi) opprettholdes derfor. Lokalitetens verdi er da vurdert helhetlig for hele den nye bekkestrengen fra Mønevann og nordover.

9 Øvre bilde viser fuktskog som er kunstig dannet av det gamle jernbanesporet som går inn til saga. På innsiden av denne er det kildepåvirket mark, særlig i tilknytning til et mindre søkk. Nedre bilde viser elva og de kunstig oppbygde kantene. Bildet er tatt mot nord.

10 Forvaltningssoner Vi har valgt å dele opp planområdet i 7 ulike forvaltningssoner som et praktisk innspill til hvordan området kan forvaltes på lengere sikt, se figur 1. Det er her et overordnet mål å bevare elvestrengen som den er i dag og forvalte øvrig areal slik at det på sikt huser både gamle trær, fuktskog, kildeskog, halvåpen skog og åpen engvegetasjon. Samtidig kan disse målene kombineres med en opplevelse av vasshjulet og noe økt tilrettelegging. Nedenfor gis en kort beskrivelse av hver sone: 1. Elvestrengen samt de elvenære kantsonene. Her er det ønskelig å la kantsonen få utvikle seg mest mulig fritt og det er viktig at enkelttrær får vokse seg store og det får utvikle seg liggende og stående død ved. Dette er elementer som svært mange sjeldne og truete arter er avhengige av i denne typen miljøer. Åpning av kantsonen for å skape noe sikt inn mot hjulet bør derfor gjøres med forsiktighet. 2. Fuktskog øst for den gamle jernbanelinja. Her er det ønskelig med fri utvikling uten inngrep. Trær som evt. måtte falle over veien bør flyttes inn i sone Eng. Dette området har i dag delvis åpen eng, men er under gjengroing. Bortsett fra to eldre graner ned mot dammen bør all gran fjernes. Det finnes et par asketrær som godt kan forsøkes styvet. Området bør slås ved ordinær slått i slutten av julimedio august. Urterike enger er sjeldne i seg selv og er en naturtype som har vært langt vanligere langs Losbyelva tidligere. Mange insektarter lever deler av sin livssyklus i ved og deler av den i urterik vegetasjon. Det bør så langt som mulig ikke legges til rette for at dette arealet blir brukt som «badeområde» for badende som besøker Mønevann. 4. Frodig løvskog med stedvis kildepreget vegetasjon. Fokus på å bevare alle naturlig forekommende treslag og alle treslag skal forekomme med gamle trær på sikt. Død ved skal skapes på sikt. Forsiktig uttak av enkelttrær for å skape en åpen skogstruktur som fremmer innslag av urter og som sikrer innsyn mot vasshjulet fra veien. 5. Nærområdet til vasshjulet øst for elva. I dette området er det fokus på å legge til rette for publikum. Området inneholder ikke veldig store naturkvaliteter. Det oppfordres til å skape åpen engvegetasjon som slås der dette er mulig. Den tette granskogen i sør i sonen mot elva kan med fordel åpnes opp for å få inn lys. Løvtrær bør i så stor grad som mulig beholdes. 6. Linjeveien inn mot vasshjulet. Her er det overordnete målet å opprettholde den åpne engvegetasjonen som

11 finnes her i dag. 7. Kantskog mellom vei og fuktskog. Kildedrag i lite søkk sør i sonen. Som sone fire, men innsyn mot vasshulet er ikke så aktuelt her. Det bør derfor være mulig å overlate skogen litt mer til fri utvikling her. I det lille søkket sør i sonen er det viktig at det ikke gjøres inngrep som ødelegger vanntransporten i løsmassene. Figur 1. Soneinndeling av ulike forvaltningsarealer innenfor planområde vasshjulet, Losby.

12 Oppsummering/konklusjon Til tross for høy historisk bruk av områdene rundt vasshjulet finnes det i dag flere sjeldne og truete arter i området. En videreforedling av skoglige kvaliteter i kombinasjon med å tilrettelegge for urterike arealer forventes å kunne øke områdetets biologiske kvaliteter. Dersom tilrettelegging for besøkende gjøres på riktig måte og innenfor avgrensede arealer vil det være mulig å kombinere naturhensyn med kultur i området. Økt fokus på ivaretagelse av kantsonene videre nordover langs vassdraget bør være en del av arbeidet med å videreutvikle de biologiske kvalitetene som finnes i Losbydalen. Den samlede belastningen som vassdraget er påført over tid skal i følge Naturmangfoldloven vurderes. I forbindelse med golfbanene ble mye av kantsonen langs elva borte. Det er derfor viktig å sikre restene med skogkledd kantsone som finnes i denne sørlige delen av elva. Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge Internettportal for artssøk. Blindheim, T Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Lørenskog kommune. Siste Sjanse rapport , s Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S., et al., editors Norsk rødliste for arter Artsdatabanken. Lindgaard, A. og Henriksen, S., editors Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Lørenskog kommune Forslag til detaljregulering for Vasshjulet i Losby ved Mønevann, del av gnr. 91 bnr. 1, 1. gangs behendling. Lørenskog kommune, Lørenskog. Miljødirektoratet Naturbase. Miljøverndepartementet Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). Reiso, S. og Olsen, K. M Biologisk mangfold i ferskvann i Lørenskog kommune. Siste Sjanse-notat Sørlibråten, O Inventering av terrestre insekter i Losbydalen spesialområde.

13 ISSN ISBN BioFokus-notat