Ren info. Æ fant! Æ fant! Side 3 INFORMASJON OM AVFALL OG GJENVINNING FRA NIR NR Et hav av søppel Side 2

Transkript

1 Ren info INFORMASJON OM AVFALL OG GJENVINNING FRA NIR NR Æ fant! Æ fant! Side 3 Viklar seg inn - sel Et hav av søppel Side 2 Hva skjer med plastavfallet? Side 4-5 Gulldunk-vinnere Side 5 1

2 NYE UTFORDRINGER I 2014 Da er vi godt inn i et nytt år med nye utfordringer innen avfallsbehandlingen i Norge og i NIR. NIR skal være med på å gjøre våre medlemskommuner i stand til å levere bærekraftige og konkurransedyktige avfallsløsninger som skal være tilpasset de lokale forholdene i medlemskommunene. Dette innebærer at kommunene og NIR må jobbe tett sammen om de beste ordningene. I februar 2014 gikk startskuddet for kampanjen om miljøfarlig avfall i Norge. Selv om mange er flinke til å levere både farlig avfall og elektrisk- og elektronisk avfall riktig, så er det noen som slurver med dette. Målet med kampanjen er å spre kunnskap om hva som er miljøfarlig avfall, og hvordan man sorterer dette riktig. Følg med på sosiale medier, på tv og i aviser. Her vil det komme nyttig informasjon til store og små. NIR garanterer at alt innsamlet avfall blir forsvarlig behandlet og levert til gjenvinning. Lykke til med det viktige miljøarbeidet! Øivind Johansen Daglig Leder i NIR Et hav av søppel i et hav med søppel Er du blant dem som en vakker sommerdag har søkt kysten for å nyte havets og horisontens beroligende, livgivende og oppfriskende virkning for kropp og sjel og så fått drøm og idyll brutalt smadret gjennom møte med hauger av søppel i strandkanten? Tekst: Alv Ottar Folkestad Hvilken idiot har kvittet seg med sitt avfall i ditt paradis? Tro meg. Det er ikke bare din bukt eller dine strender som ødelegges på denne måten. Og det er slett ikke bare enkelte personers verk. Sorterer du litt av det som ligger der, ofte dominert av plast, treverk, tau og garnrester, er det ikke vanskelig å lese seg hjem til opphavet bokstavelig talt. Her er melkekartonger fra Norge, Danmark og Storbritannia. Emballasje i ulike varianter fra Taiwan, Japan og Karibien. Valgplakater og malerpøser fra Irland og Spania. En blanding av avfall fra hele verden. Noe er dumpet på havet fra land eller båter. Noe har blåst eller blitt vasket til sjøs. Mye har havnet der ved tsunamier eller andre naturkatastrofer. Til sammen utgjør det et enormt og raskt voksende problem på verdensbasis: Forsøplingen av verdenshavene. Omfanget er enormt. I den sentrale ringstrømmen i det nordlige Stillehavet ligger en øy av flytende søppel med et areal på størrelse med Texas. Søppelberget er 5-6 meter tykt og veier nær 3,5 millioner tonn. Det fordobles hvert 5. år. Lignende ringstrømmer samler søppel i sørlige Stillehav, i Indiahavet, i Saragossohavet og i det sørlige Atlanterhavet. I sum regnes det med ca. 100 millioner tonn av slikt avfall i verdenshavene. Denne fuglen spiste, men døde likevel av sult. Magesekken var fylt av små plastpartikler som fuglen trodde var mat. Avfallet skaper snarer og feller for livet i havet. Noe havner i munn og mager og blokkerer tarmkanalen. Mye brytes ned til partikler eller løses opp og forgifter miljø og skapninger. Fra Midway Atoll har Chris Jordan gjennom bildeserier av albatros slik fortalt en skremmende historie om sjøfugler som sulter i hjel fordi de forveksler skrukorker og plastbiter med mat. I våre farvann skjer det samme med havhester, og havsuler henger levende etter bein, vinger eller hode før de til slutt blir groteske, korsfestede skulpturer hengende etter garnlin eller snører fra det de bygde sine reir av høyt oppe i fuglefjellet. Skremmende, hjerteskjærende bilder fra det som engang var symbolet på det store, reine og uangripelige verdenshavene, men som nå forteller om dimensjonene på søppelberget fra menneskenes forbrukssamfunn. 2

3 Te ein som føle sæ i slekt med måsan. Like fri men også like dårlig vant. For æ føle mæ i slekt med måsan og Espen Askeladd som sa «Æ fant! Æ fant!» Plukk opp søpla di sjøl! Vi er glade i denne sangen skrevet av Ove Borøchstein og gjort kjent av Øivind «Elg» Elgenes. Vi blir gjerne med i allsang og er et øyeblikk alle «i slekt med måsan». Ellers «hysjer» vi bort måsene. Disse innpåslitne, søppelspisende sjøfuglene. Måsene rydder opp etter oss! De spiser søpla vi skulle ha plukket opp selv, sier Øivind Elgenes. Da jeg var liten fortalte bestefar om fiskeørn og andre sjøfugler i byen. Vi lekte stort sett ute og ble kjent med fugler og dyrelivet rundt oss. Nå tar vi livet av sjøfugler og dyr med plastforsøpling! Truet sjøfugl Han har sine ord i behold. Rødlista fra Artsbanken viser at nedgangen i sjøfuglarter er urovekkende. De siste 30 årene er krykkje-bestanden redusert med 75 prosent i fem viktige hekkeområder. I 2010 ble den vurdert som sterkt truet og havnet på rødlista til Artsbanken. Antall fiskemåser er redusert med mellom prosent siden I 2006 ble den regnet som livskraftig. I 2010 ble den klassifisert «nært truet». Også sjøfugler som lomvi, teist, lunde og alke er truet. Dette er et negativt resultat av oljeproduksjonen. Plast er laget av olje. Pengene rår mer enn fornuften, mener Elgenes. Plastforsøplingen i det nordlige Stillehav - the pacific plastic vortex - er dokumentert både i film og foto, og burde vært en kraftig advarsel for oss alle. Mikroplast Marinbiolog Mali Hole Skogen i Hold Norge Rent forklarer at når plasten havner i havet, brytes det ned til mikroplast. Ørsmå plastbiter blir tatt for å være plankton, og siden spist av fisk som til slutt havner på matbordet. Problemet med mikroplasten er at den er vanskelig å rydde opp. I stedet havner den i maten til sjøfugler og mennesker. Vi er på vei inn i et samfunn vi ikke vil ha. Vi kjøper tonnevis av plast bare via matvarehandelen. I Tyskland finner du nesten ikke plast i matvarebutikkene. De har kommet mye lenger enn oss i å tenke ut ifra et grønt perspektiv. Alle land bør gjøre det samme, sier Øivind Elgenes. Kildesorterer Øivind og kona Svanhild har sortert plast så lenge de kan huske. Barna har blitt opplært til å tenke miljø siden de var små. Vi var miljødetektiver da vi var små, minnes datteren Live (30). Vi sto på Shellstasjonen på Rensvik og festet lapper på bilrutene til de som lot bilene gå på tomgang. Vi er opplært til å ikke forsøple naturen. Dessverre har fuglelivet endret seg mye her på Husøya bare siden jeg var liten. Mitt ønske er at vi skal kunne høste av naturen, sier Øivind. Vi bosatte oss her for å kunne leve tett på naturen. Nå bor vi dessverre i nærheten av det jeg vil karakterisere som en søppelplass. Vi må gjøre alvor av å ta vare på naturen. Også våre «slektninger» måsan, sier Øivind «Elg» Elgenes. - Hele familien vår er opptatt av miljøet. Det er viktig for alle generasjoner, sier Live (f.v.), Noha, Svanhild og Øivind. 3

4 Hva skjer med plastem Visste du at plast kan gjenvinnes nærmest i det uendelige? Her kan du se hvordan plastemballasjen som du leverer til gjenvinning får et nytt liv som nye plastprodukter. Hjemme Hver person i NIR-området leverer rundt 4,5 kg plastemballasje til gjenvinning i året. Sortering og gjenvinning Plasten leveres til Sverige (50 %) og Tyskland (50 %). Helautomatiske sorteringsanlegg kan se forskjell på de ulike plasttypene og skiller dem fra hverandre. Plasten selges som ny råvare til plastfabrikker rundt om i verden. 50% 50% 4 Gjenvinning av plast Det finnes mange typer plast (du har kanskje hørt om PET, PE, PP eller PVC?). Hver 50% type har sine spesielle egenskaper som å beskytte mot sol, støt, varme eller fukt. Disse egenskapene ønsker man å beholde slik at resirkulert plast kan gå rett inn i produksjonen av ny plast. Dette er grunnen til at plasten sorteres etter type før den gjenvinnes. Det er bare fantasien som setter grenser for hva plasten kan brukes til. Blant annet er sekkene du samler plasten i laget av resirkulert plast. Andre eksempler er kompostbinger, støyskjermer, flasker, bæreposer, mobiltelefoner, kontorstoler, ryggsekker, fleece-klær og liggeunderlag.

5 ballasjen? Sorterte seg til Gulldunk For familien Wenaas er det helt naturlig å sortere plast og annet avfall. F.v. Ørjan, Lise, Mats og Stig Wenaas synes det er kjekt å motta Gulldunken for innsatsen. Familien Wenaas i Postmyra i Kristiansund har sortert avfallet i mange år. For den turglade familien er plastsortering viktig for å bevare naturen. NIR hedret familiens innsats med Gulldunk og fri renovasjonsavgift i ett år. Med fire gutter i alderen 7 til 16 år, har foreldrene Stig og Lise Wenaas en stor husholdning å holde styr på. I mange år har de sortert avfallet. Det er utrolig hvor mye plast vi er omgitt med i hverdagen, sier Lise Wenaas. Vi kan ikke handle inn mat uten at mesteparten av det er pakket i plast. Hos oss vises det godt at plasten er det dominerende i husholdningsavfallet. Når plasten sorteres ut, har vi rikelig med plass i dunken for restavfall. Innsamling og transport Plastemballasjen samles inn på renovasjonsbilene og presses i baller før den lastes over på vogntog eller jernbanevogner. På denne måten kan et vogntog romme plasten fra renovasjonsbiler, og det blir en billigere og mer miljøvennlig transport. Stig Wenaas jobber i anleggsbransjen. Der har de gjennom årene blitt vant til å sortere avfall, dermed var det naturlig å følge det opp hjemme også. Vi sorterer selvfølgelig ut plasten. I tillegg sorterer vi ut papp, papir og bretter kartonger. Vi passer på å kaste lyspærer, lysrør. batteri og annet farlig avfall dit det skal. Matavfallet havner enten som en godbit til hunden, eller i restavfallet. Mye av ungenes ødelagte leker er også farlig avfall. Det kan være batteridrevet eller småelektriske leker. Familien er ofte på Tustna på landstedet til Lises foreldre. Det ligger nede ved sjøen. Vi liker å dra ut for å fiske. Men det er trist å se alt plastavfallet som havner i fjæra. Vi finner tomme Zalo-flasker, plastposer, sko og mye annet skrot. Hovedtyngden av avfallet i fjæresteinene er plast. Har dere klart å få ungene med på sorteringslaget? Vi opplever vel at vi må minne dem på det. Litt masing må til fra vår side, men etter hvert har de også blitt bevisste viktigheten av å sortere, sier Stig og Lise Wenaas, som synes det er hyggelig å motta Gulldunken og fri renovasjonsavgift for ett år. Interessert i å vite mer? Se våre nettsider 5

6 Miljøfarlig avfall skal ikke rett i søpla! Daglig leder i NIR, Øivind Johansen, vil sette fokus på miljøfarlig avfall i De siste ti årene har mengden farlig avfall som er levert til godkjent behandling blitt doblet, men mye havner fortsatt i restavfallsdunken. En nasjonal kampanje er startet for å få oss til å sortere riktig. Visste du at elektriske togbaner og «hylende» lekebrannbiler også kan inneholde miljøfarlige stoffer som kvikksølv, kadmium, bly og andre miljøgifter? Det samme gjelder drivgassen i spraybokser, blinkende joggesko, mobiltelefoner og mye annet småelektrisk og batteridrevet som vi omgir oss med i hverdagen, sier Øivind Johansen i NIR. Dette skal ikke i restavfallet, men leveres til forhandler eller på kommunens miljøstasjon. I Norge kjøper vi rundt 50 millioner lyspærer i året, men bare 5 millioner leveres inn på riktig måte. Undersøkelser viser at folk flest vet at lyspærer inneholder miljøgifter. Likevel sier 1 av 4 at de kaster lyspærene i restavfallet. Dette er bekymringsfullt siden sparepærer inneholder miljøverstingen kvikksølv. Når vi vet at en teskje med kvikksølv er nok til å forurense en middels stor innsjø, er det skremmende at så mange kaster lyspærer og sparepærer i restavfallet. De siste ti årene har mengden farlig avfall som er levert til godkjent behandling, blitt doblet. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I 2012 ble det levert inn over 1,2 millioner tonn farlig avfall, men det er fortsatt over tonn farlig avfall som ikke leveres inn slik det skal. Dette havner i restavfallet, helles ut i avløpet eller dumpes i naturen. Målet er å få flere innbyggere til å kjøpe miljøvennlige produkter og å sortere miljøfarlige produkter riktig, sier Øivind Johansen. Hvis du er i tvil om hva som er miljøfarlig avfall, finner du svar på dette på eller på Kjemikalier, oljefilter og malingsrester er noe av det som skal sorteres som farlig avfall. 6

7 Endringer i renovasjonen Renovasjonskjøringen i seks av NIR-kommunene har vært ute på anbud. Dette betyr at noen av dere får ny renovatør, endret rute eller kanskje begge deler. Fra 1. mai er disse entreprenørene ansvarlig for renovasjonen i din kommune: Aure Brødrene Sætran DA ny Rauma J.O. Moen Miljø AS som før Averøy Bjarne Øverland AS som før Smøla Brødrene Sætran DA som før Halsa Bjarne Øverland AS ny Tingvoll Bjarne Øverland AS ny, starter I noen kommuner vil det bli endringer av ruter og tømmedager. Opplysninger om dette ser du i tømmekalenderen som du har fått. I Averøy, Halsa og Tingvoll vil det nå bli tatt i bruk en renovasjonsbil med to kammer. Det betyr at to avfallstyper kan samles inn samtidig uten å bli blandet. Du vil dermed få færre tømmedager å huske på, samtidig som miljøet spares for unødvendig kjøring. Vi ønsker gamle og nye renovatører velkommen til ny innsats, og håper du blir fornøyd med de endringene som er gjort! Ny ordning i Oppdal I sommer går startskuddet for ny kildesortering i Oppdal. Nå skal emballasje av både plast, glass og metall samles inn på lik linje med papir og restavfall, sier Vidar Sundseth i Oppdal kommune. Oppdal er den siste av NIR-kommunene som innfører henteordning på plastemballasje. Vi har jobbet med en slik løsning lenge, men har ikke fått det til å passe inn med renovasjonsrutene vi hadde, sier Sundseth. Når vi fra nyttår måtte slutte med kildesortering av matavfall, greide vi å finne plass til henteordning både for plastemballasje og glass- og metallemballasje. I løpet av juni vil alle abonnenter få sekker til innsamling av plastemballasjen. Glass- og metallemballasjen skal samles i plastesken som før ble brukt til matavfall. Nærmere informasjon kommer i posten tidlig i juni, avslutter Sundseth. 7

8 Vårrydding i nærmiljøet Det lurer jeg på! Vi i NIR svarer på spørsmål fra leserne av Ren Info. Send gjerne inn spørsmål på e-postadresse: nir@nir.mr.no Er det sånn at noen typer lyspærer og batterier skal leveres inn, mens noen kan kastes i søpla? Alle typer batterier og lyspærer skal leveres inn til forhandler eller miljøstasjon i din kommune. Ingen av dem skal kastes i restavfallet. Hvor leverer jeg røykvarsleren? Disse leveres til kommunens miljøstasjon eller til forhandler. Ioniske røykvarslere er en miljøversting. De innholder radioaktive kilder. Hvorfor har mengden farlig avfall økt så kraftig de siste ti årene? Det oppdages stadig nye typer farlige stoffer i produkter. Derfor har listen over hva som er farlig avfall økt, og dermed også mengden. I tillegg har forbruket vårt økt. Vi kjøper stadig mer, og da kaster vi også mer. Blant annet har vi mye mer elektronikk enn vi hadde for ti år siden. Rikke K. Hansen (f.v.), Maren Røsand, Jacob Ulriksborg, Therese Lien, Lars Arild Roksvåg og Emma Dromnes synes alle skal kaste søpla si i restavfallsdunken. Nå er det tid for vårrydding. I tillegg er det klart for den nasjonale strandryddedagen den 10. mai. Alle oppfordres til å delta. Hvis noen kaster godteripapir og slikt i naturen, må de plukke det opp. Vi må kaste rusket vårt i søpla, sier Jacob Ulriksborg og Lars Arild Roksvåg ved Dale barnehage i Kristiansund. Barna i denne barnehagen plukker gjerne opp rusk og rask når de er ute på tur i nærmiljøet. De trenger ikke en spesiell dag for å rydde, men har likevel satt av den 25. april til Rusken-dag. I mange kommuner er det aksjonsdager ut på våren for å få ryddet i nærmiljøet. NIR oppfordrer bedrifter, organisasjoner, foreninger, skoler og enkeltpersoner til å ta et tak i nærmiljøet etter vinteren. Se etter Ren info INFORMASJONSMAGASIN FOR Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap IKS informasjon fra din kommune om eventuelle ryddeaksjoner. Nasjonalt arrangerer Hold Norge Rent strandryddedag i perioden rundt 10. mai. Målet er å rydde strender og kystområder for søppel og å bidra til en bedre kartlegging av kildene til marin forsøpling. NIR oppfordrer også i denne sammenhengen bedrifter, organisasjoner, foreninger, skoler og enkeltpersoner til å ta et felles tak. De som vil delta kan registrere seg på eller Her kan du også registrere funn og sende inn bilder fra aksjonen du deltar i. Du kan også finne informasjon på Facebooksiden «strandryddedagen». NIR oppfordrer alle til å stå på for et renere nærmiljø. Utgitt 2014, 1. utgave, 14. årgang Opplag , fulldistribuert i alle NIRs medlemskommuner. Ansvarlig for innhold: Øivind Johansen, NIR Design og produksjon: Vest Vind Reklamebyrå Trykk: Foto: Vest Vind Reklamebyrå, Fotograf Hasselø og NIR. Trykt på resirkulert papir. Papiret er ISO godkjent og Svanemerket. Trykkeriet er Svanemerket. NIR Vågeveien 7, 6509 Kristiansund N, Telefon: nir@nir.mr.no Mer info finner du på våre hjemmesider: