STF50 A07026 Åpen RAPPORT. RVU 2005 Hovedresultater fra Vestfoldbyen. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

Transkript

1 STF50 A07026 Åpen RAPPORT RVU 2005 Hovedresultater fra Vestfoldbyen Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Mars 2007

2

3

4

5

6 IV

7 V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer analyseresultater for byområdene i Vestfold, basert på data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i 2005 (NRVU2005). Rapporten er én av i alt fire rapporter som presenterer resultater for byområdene i Region sør: Drammensområdet, Grenlandsområdet, Vestfoldbyen og Agderbyen. De fire rapportene har samme struktur og analysetema, slik at resultatene kan sammenlignes på tvers av byområdene. En femte rapport, som presenterer hovedresultater for Region sør, ser bl.a. på samspillet mellom byområdene. Analyseområdet: I alt inngår syv kommuner i det området som betegnes Vestfoldbyen. Området omfatter fire byer; Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Horten. I tillegg inngår kommunene mellom Sandefjord og Tønsberg; Stokke, Nøtterøy og Tjøme. Datagrunnlag: I forbindelse med gjennomføringen av NRVU2005 ble det bestilt forsterket utvalg for enkelte kommuner i Region sør, inkludert kommunene som inngår i Vestfoldbyen. I disse kommunene varierer totalt utvalg fra 1,0 % (Larvik) til 2,4 % (Nøtterøy). Samlet baserer analyseresultatene seg på intervju med personer i Vestfoldbyen. Kommunene i Vestfoldbyen Tilgang til transportmidler: Noen indikatorer på befolkningens tilgang til ulike deler av transportsystemet i Vestfoldbyen: Det store flertall (89 %) av innbyggerne som har fylt 18 år, har førerkort for bil. Ti prosent har ikke tilgang til bil i husholdningen. Gjennomsnittlig antall biler per husholdning er 1,39. Den dagen de deltok i reisevaneundersøkelsen, hadde de fleste (93 %) av deltakerne som hadde førerkort og bil i husholdningen, tilgang til bil til eget bruk hele dagen. En av ti eier eller har tilgang til motorsykkel eller moped. Fire av fem personer i Vestfoldbyen har tilgang til sykkel. I underkant av en tidel at befolkningen sogner til en holdeplass med fire eller flere avganger per time, mens nesten halvparten har én eller færre avganger per time fra sin holdeplass. I snitt har befolkningen i Vestfoldbyen 442 meter å gå til det stoppestedet de vanligvis benytter. En av syv (14 %) har en eller annen form for betalingskort for kollektivtransport. Måneds- og halvmånedskort er den vanligste korttypen (41 %), mens klipperkort/flerreisekort utgjør 20 % av kortene. Noen hovedtall for reiseaktiviteten i Vestfoldbyen: I gjennomsnitt foretar hver person i Vestfoldbyen 3,41 turer per dag. Disse turene tar det 65 minutter å gjennomføre, og samlet distanse for turene er 34 km. I gjennomsnitt tar hver tur 19 minutter, og er 9,9 km lang. Daglig er det 13 % av befolkningen som ikke gjør noen turer ut.

8 VI Samlet reiseaktivitet per person og dag, virkedag og helg; Vestfoldbyen 2005 Ukedag Antall turer Andel uten turer Samlet reisetid [min] Samlet distanse [km] tid per tur [min] distanse per tur [km] mandag-fredag 3,68 10 % 66,85 35,60 18,22 9,75 lørdag-søndag 2,73 20 % 61,08 28,66 22,41 10,50 SUM hele uken 3,41 13 % 65,21 33,65 19,17 9,92 Selv om antall turer per person er høyere på virkedager enn i helgene, og en større andel av befolkningen lar være å gjøre noen turer i helgene enn ellers i uka, er samlet reisetid og distanse per dag den samme på virkedager og i helga. Dette skyldes at en større andel av de turene som gjennomføres i løpet av virkeuka, er korte turer, både mht. reisetid og distanse. Antall turer per person og dag varierer i ganske beskjeden grad mellom ulike deler av Vestfoldbyen. Reiseaktiviteten er lavest i vestlige deler av Larvik, og høyest i Horten sentrum. Godt over halvparten av turene beboerne i Vestfoldbyen gjør i løpet av en gjennomsnittsdag, utføres som bilfører. De motoriserte transportalternativene representerer til sammen tre firedeler av turene, mens ca hver femte tur gjennomføres til fots og én av tyve turer gjennomføres med sykkel. Også kollektivtransport (primært buss) benyttes for ca én av tyve turer. Det er to-tre ganger så vanlig å sitte på med bil, som å reise kollektivt.. Snitt antall turer per person og dag; Vestfoldbyen 2005 Bilpassasjer 10,8 % Buss 3,3 % Tog 0,9 % Annet 1,4 % Til fots 18,1 % Sykkel 6,2 % MC, moped 1,0 % I gjennomsnitt er det 1,7 personer per bil. I alt 52 % av bilførerne kjører uten passasjerer. Bilfører 58,2 % Samlet for Vestfoldbyen benytter 35 % av befolkningen flere ulike reisemåter i løpet av en Reisemåter; Vestfoldbyen 2005 dag, mens 39 % ikke benytter andre hovedreisemåter enn å kjøre bil selv. De som benytter kollektivtransport flittigst, er samtidig de hyppigste brukerne av fotgjenger-, bilpassasjer- og sykkelalternativene.

9 VII SUMMARY This report presents results from the National Travel Survey which was conducted in 2005 (NRVU2005) for the urban areas in Vestfold (Vestfoldbyen), Norway. The report is one out of a total of four, presenting results for the urban areas in Region South as defined by the National Roads Authorities: the urban areas of Drammen and Grenland, Vestfold and Agder. The four reports have the same structure and topics, allowing results to be compared. A fifth report, presenting the main results for Region South, includes interaction between the urban areas. Data: For the municipalities included in this report, the sample size varies from 1.0 % to 2.4 % of the population. The results are based on information from a total of individuals in Vestfoldbyen. Vestfoldbyen: Seven municipalities are included in the area called Vestfoldbyen. The area includes four cities; Larvik, Sandefjord, Tønsberg and Horten, and the municipalities located between Sandefjord and Tønsberg; Stokke, Nøtterøy and Tjøme. Access to transport options: Some indicators of the population s access to transport services in Vestfoldbyen: The majority (89 %) of the population aged 18 or above, holds a drivers licence for car. Ten percent of the households in Vestfoldbyen do not have a car. Municipalities in Vestfoldbyen The average number of cars per household is On the day of the travel survey, 93 % of participants holding a drivers licence, had access to a car at their own disposal for the entire day. Four out of five persons in Vestfoldbyen have access to a bicycle. Almost a tenth of the population belong to a public transport stop with four or more departures per hour, while almost half of the population have one or fewer departures from their stop. On average, the walking distance from home to the public transport stop is 442 meters. One out of seven holds a pre-paid card for public transport. Monthly/half-monthly passes are the most common types of pay-cards for public transport (41 %), followed by punch cards (20 %). Key figures for travel activity in Vestfoldbyen: The average number of trips per person is 3.41 per day. The total travel time is 65 minutes, and the total distance travelled is 34 km per person and day. The average trip takes 19 minutes, and is 9.9 km long. On an average day, 13 % of the population stays at home, without making any trips.

10 VIII Total travel activity per person and day, works days and weekends; Vestfoldbyen 2005 Day of week N. of trips Share without trips Total travel time [min] Total distance [km] Travel time per trip [min] Distance per trip [km] Monday-Friday % Saturday-Sunday % Total average % As shown in the table above, the number of trips per person is greater on work days than on weekend days, and a larger proportion of the population stays at home during the weekend. Still, the average total travel time and distance is the same for work days and weekends. This is due to a larger proportion of short trips during the work days. The average number of trips per person and day does not vary a lot between the different parts of Vestfoldbyen (see map to the right). For more than half of the trips, car driver is the chosen mode of travel. In total, the motorised alternatives represent three out of four trips, while one out of five is carried out on foot, and one out of twenty, by bicycle. The public transport alternatives also represent one out of twenty trips. The share of car passenger trips is more than twice that of public transport The average number of persons per car is 1.7. A total of 52 % of the car drivers have no passengers. As a total, 35 % of the population uses more than one main mode of travel during an average day, while 39 % uses solely the car driver alternative during the entire day. Average n. of trips per person and day; Vestfoldbyen 2005 Car passenger 10,8 % Bus 3,3 % Train 0,9 % Other 1,4 % On foot 18,1 % Bicycle 6,2 % MC/moped 1,0 % The persons who use the public transport modes most frequently, are also the ones who have the highest frequency in use of the walk, bicycle and car passenger alternatives. Car driver 58,2 % Mode choice; Vestfoldbyen 2005

11 IX INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...V SUMMARY...VII INNHOLDSFORTEGNELSE... IX TABELLISTE... XI FIGURLISTE... XI 1 INNLEDNING DATAGRUNNLAG REISEVANEDATA KARTGRUNNLAG OG PRESENTASJON AV RESULTATER PÅ KART AVGRENSNING OG INNDELING AV ANALYSEOMRÅDET SOSIOØKONOMISKE BAKGRUNNSDATA DEMOGRAFI TILGANG TIL MOTORKJØRETØY TILGANG TIL SYKKEL TILGANG TIL KOLLEKTIVTRANSPORT TILGANG TIL FRITIDSBÅT OG HYTTE REISEAKTIVITET REISEOMFANG LANGE REISER SISTE MÅNED REISEMÅTER, DAGLIGE TURER REISEFORMÅL GEOGRAFISK REISEMØNSTER TURER TIL SKOLE OMFANG OG TIDSFORDELING GEOGRAFISK REISEMØNSTER REISEMÅTE DISTANSE TURER I ARBEID OMFANG OG TIDSFORDELING GEOGRAFISK REISEMØNSTER REISEMÅTE DISTANSE TURER TIL ARBEID OMFANG OG TIDSFORDELING GEOGRAFISK REISEMØNSTER REISEMÅTE DISTANSE ÅRSAKER TIL Å IKKE BRUKE KOLLEKTIVTRANSPORT INNKJØP OG SERVICE OMFANG OG TIDSFORDELING GEOGRAFISK REISEMØNSTER REISEMÅTE DISTANSE...55

12 X 9 TURER TIL FRITIDSFORMÅL OMFANG OG TIDSFORDELING GEOGRAFISK REISEMØNSTER REISEMÅTE DISTANSE KONKURRANSEFLATER I LOKALTRAFIKKEN TRANSPORTMIDDEL ETTER REISEMÅL KOLLEKTIVTRAFIKKENS ROLLE VARIASJON I REISEMIDDELBRUK HVOR OFTE BENYTTES TRANSPORTALTERNATIVENE KONKURRANSEFLATER MOT BILFØRER OG KOLLEKTIVTRANSPORT...65 REFERANSER...67 VEDLEGG A: VEDLEGG B: VEDLEGG C: VEDLEGG D: VEDLEGG E: VEDLEGG F: VEDLEGG G: VEDLEGG H: DATAGRUNNLAG OG SOSIOØKONOMISKE BAKGRUNNSDATA REISEAKTIVITET TURER TIL SKOLE TURER I ARBEID TURER TIL ARBEID TURER TIL INNKJØP OG SERVICE TURER TIL FRITIDSFORMÅL KONKURRANSEFLATER

13 XI TABELLISTE TABELL 1: ANTALL INTERVJU MED BOSATTE I VESTFOLD I NRVU TABELL 2: ANTALL INTERVJU MED BOSATTE I VESTFOLD I NRVU TABELL 3: SAMLET REISEAKTIVITET PER PERSON OG DAG, VIRKEDAG OG HELG; VESTFOLDBYEN TABELL 4: TURER I, TIL/FRA OG UTENFOR VESTFOLDBYEN; VESTFOLDBYEN FIGURLISTE FIGUR 1: KOMMUNENE I VESTFOLDBYEN... 6 FIGUR 2: OMRÅDEINNDELING FOR KARTPRESENTASJON AV RVU-DATA FOR VESTFOLDBYEN... 6 FIGUR 3: FØRERKORTANDEL, DELTAKERE 18 ÅR +; VESTFOLDBYEN FIGUR 4: ANDEL HUSHOLDNINGER MED BIL; VESTFOLDBYEN FIGUR 5: GJENNOMSNITTLIG ANTALL BILER PER HUSHOLDNING; VESTFOLDBYEN FIGUR 6: AVGANGSHYPPIGHET FOR KOLLEKTIVTRANSPORTTILBUDET, BEFOLKNINGSANDEL; VESTFOLDBYEN FIGUR 7: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM HAR KOLLEKTIVTRANSPORTTILBUD MED MINST FIRE AVGANGER PER TIME; VESTFOLDBYEN FIGUR 8: GJENNOMSNITTLIG GANGAVSTAND I METER TIL KOLLEKTIVTRANSPORTTILBUD; VESTFOLDBYEN FIGUR 9: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER PER PERSON OG DAG; VESTFOLDBYEN FIGUR 10: GJENNOMSNITTLIG DAGLIG ANDEL AV BEFOLKNINGEN UTEN TURER; VESTFOLDBYEN FIGUR 11: REISEMÅTER; VESTFOLDBYEN FIGUR 12: REISEMÅTER; VESTFOLDBYEN 1997/ FIGUR 13: REISEMÅTER; VESTFOLDBYEN FIGUR 14: REISEMÅTER, VIRKEDAGER; TØNSBERGOMRÅDET FIGUR 15: REISEMÅTER, VIRKEDAGER; SANDEFJORD FIGUR 16: REISEMÅTER I, TIL/FRA OG UTENFOR VESTFOLDBYEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 17: PERSONBELEGG, BILTURER I, TIL/FRA OG UTENFOR VESTFOLDBYEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 18: REISEMÅTER VIRKEDAGER OG HELG; VESTFOLDBYEN FIGUR 19: PERSONBELEGG, BILTURER I, TIL/FRA OG UTENFOR VESTFOLDBYEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 20: REISEMÅTER, HJEMKOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 21: PERSONBELEGG, BILTURER, HJEMKOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 22: GJENNOMSNITTLIG ANTALL BILFØRERTURER PER PERSON OG DAG, BOSTED; VESTFOLDBYEN FIGUR 23: GJENNOMSNITTLIG ANTALL BILPASSASJERTURER PER PERSON OG DAG, BOSTED; VESTFOLDBYEN FIGUR 24: GJENNOMSNITTLIG ANTALL BUSSTURER PER PERSON OG DAG, BOSTED; VESTFOLDBYEN FIGUR 25: GJENNOMSNITTLIG ANTALL SYKKELTURER PER PERSON OG DAG, BOSTED; VESTFOLDBYEN FIGUR 26: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL FOTS PER PERSON OG DAG, BOSTED; VESTFOLDBYEN FIGUR 27: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR HVER REISEMÅTE; VESTFOLDBYEN FIGUR 28: DISTANSEINTERVALLER FOR HVER REISEMÅTE; VESTFOLDBYEN FIGUR 29: REISEMÅTER FOR DISTANSEINTERVALLER; VESTFOLDBYEN FIGUR 30: PERSONBELEGG, BILTURER, DISTANSEINTERVALLER; VESTFOLDBYEN FIGUR 31: GJENNOMSNITTLIG REISETID FOR HVER REISEMÅTE; VESTFOLDBYEN FIGUR 32: REISETIDSINTERVALLER FOR HVER REISEMÅTE; VESTFOLDBYEN FIGUR 33: REISEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 34: REISEFORMÅL UTENOM HJEMTURER; VESTFOLDBYEN FIGUR 35: REISEFORMÅL; VESTFOLDBYEN 19997/98, 2001 OG FIGUR 36: REISEFORMÅL I, TIL/FRA OG UTENFOR VESTFOLDBYEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 37: REISEFORMÅL UTENOM HJEMTURER I, TIL/FRA OG UTENFOR VESTFOLDBYEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 38: REISEFORMÅL VIRKEDAGER OG HELG; VESTFOLDBYEN FIGUR 39: REISEFORMÅL, HJEMKOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 40: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL INNKJØP OG SERVICE PER PERSON OG DAG, BOSTED; VESTFOLDBYEN FIGUR 41: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL FRITIDSFORMÅL PER PERSON OG DAG, BOSTED; VESTFOLDBYEN FIGUR 42: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR REISEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 43: DISTANSEINTERVALLER FOR REISEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 44: REISEFORMÅL FOR DISTANSEINTERVALLER; VESTFOLDBYEN

14 XII FIGUR 45: GJENNOMSNITTLIG REISETID FOR HVERT REISEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 46: REISETIDSINTERVALLER FOR HVERT REISEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 47: REISEMÅTER FOR HVERT REISEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 48: PERSONBELEGG, BILTURER, FOR HVERT REISEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 49: TURENES FORDELING MELLOM EGEN KOMMUNE OG ANDRE KOMMUNER; VESTFOLDBYEN FIGUR 50: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I HORTEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 51: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I TØNSBERG; VESTFOLDBYEN FIGUR 52: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I SANDEFJORD; VESTFOLDBYEN FIGUR 53: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I LARVIK; VESTFOLDBYEN FIGUR 54: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I STOKKE; VESTFOLDBYEN FIGUR 55: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I NØTTERØY; VESTFOLDBYEN FIGUR 56: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I TJØME; VESTFOLDBYEN FIGUR 57: BILFØRERTURENES FORDELING MELLOM EGEN KOMMUNE OG ANDRE KOMMUNER; VESTFOLDBYEN FIGUR 58: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I HORTEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 59: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I TØNSBERG; VESTFOLDBYEN FIGUR 60: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I SANDEFJORD; VESTFOLDBYEN FIGUR 61: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I LARVIK; VESTFOLDBYEN FIGUR 62: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I STOKKE; VESTFOLDBYEN FIGUR 63: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I NØTTERØY; VESTFOLDBYEN FIGUR 64: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I TJØME; VESTFOLDBYEN FIGUR 65: BUSSTURENES FORDELING MELLOM EGEN KOMMUNE OG ANDRE KOMMUNER; VESTFOLDBYEN FIGUR 66: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I HORTEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 67: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I TØNSBERG; VESTFOLDBYEN FIGUR 68: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I SANDEFJORD; VESTFOLDBYEN FIGUR 69: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I LARVIK; VESTFOLDBYEN FIGUR 70: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I STOKKE; VESTFOLDBYEN FIGUR 71: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I NØTTERØY; VESTFOLDBYEN FIGUR 72: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I TJØME; VESTFOLDBYEN FIGUR 73: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL SKOLE PER PERSON OG DAG; VESTFOLDBYEN FIGUR 74: FORDELING OVER DØGNET, TURER TIL SKOLE; VESTFOLDBYEN FIGUR 75: ANDEL TURER TIL SKOLE INNEN EGEN KOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 76: TURER TIL SKOLE UTENFOR EGEN HJEMKOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 77: REISEMÅTER FOR TURER TIL SKOLE; VESTFOLDBYEN FIGUR 78: REISEMÅTER FOR TURER TIL SKOLE, PÅGÅENDE UTDANNELSE; VESTFOLDBYEN FIGUR 79: REISEMÅTER FOR TURER TIL SKOLE I EGEN KOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 80: REISEMÅTER TIL SKOLE UTENFOR KOMMUNEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 81: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR REISEMÅTER, TURER TIL SKOLE; VESTFOLDBYEN FIGUR 82: DISTANSEINTERVALLER FOR REISEMÅTER, TURER TIL SKOLE; VESTFOLDBYEN FIGUR 83: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER I ARBEID PER PERSON OG DAG FOR ULIKE YRKESKATEGORIER; VESTFOLDBYEN FIGUR 84: REISEMÅTER FOR TURER I ARBEID; VESTFOLDBYEN FIGUR 85: REISEMÅTER FOR TURER I ARBEID INNEN KOMMUNEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 86: REISEMÅTER FOR TURER I ARBEID INN I KOMMUNEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 87: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR REISEMÅTER, TURER I ARBEID; VESTFOLDBYEN FIGUR 88: DISTANSEINTERVALLER FOR REISEMÅTER, TURER I ARBEID; VESTFOLDBYEN FIGUR 89: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL ARBEID PER PERSON OG DAG; VESTFOLDBYEN FIGUR 90: FORDELING OVER DØGNET, TURER TIL ARBEID; VESTFOLDBYEN FIGUR 91: ANDEL TURER TIL ARBEID INNEN EGEN KOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 92: TURER TIL ARBEID UTENFOR EGEN HJEMKOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 93: REISEMÅTER FOR TURER TIL ARBEID; VESTFOLDBYEN FIGUR 94: REISEMÅTER FOR TURER TIL ARBEIDSPLASSER I EGEN KOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 95: REISEMÅTER TIL ARBEIDSPLASS UTENFOR KOMMUNEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 96: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR REISEMÅTER, TURER TIL ARBEID; VESTFOLDBYEN FIGUR 97: DISTANSEINTERVALLER FOR REISEMÅTER, TURER TIL ARBEID; VESTFOLDBYEN FIGUR 98: ANDEL SOM HAR KOLLEKTIVTILBUD TILGJENGELIG AV DEM SOM IKKE REISER KOLLEKTIVT TIL ARBEID; VESTFOLDBYEN FIGUR 99: ÅRSAKER TIL Å IKKE BENYTTE KOLLEKTIVTRANSPORT TIL ARBEID; VESTFOLDBYEN FIGUR 100: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL PER PERSON OG DAG; VESTFOLDBYEN FIGUR 101: TYPE TURER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 102: FORDELING OVER UKA, TURER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; VESTFOLDBYEN

15 XIII FIGUR 103: FORDELING OVER VIRKEDAGS- OG HELGEDØGNET, TURER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 104: FORDELING OVER VIRKEDØGNET, TURER TIL ULIKE INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 105: ANDEL TURER TIL INNKJØP/SERVICE INNEN EGEN KOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 106: TURER TIL INNKJØP/SERVICE UTENFOR EGEN HJEMKOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 107: ANDEL INNKJØPSTURER INNEN EGEN KOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 108: ANDEL SERVICETURER INNEN EGEN KOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 109: REISEMÅTER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 110: REISEMÅTER TIL ULIKE INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 111: REISEMÅTER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL I EGEN KOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 112: REISEMÅTER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL UTENFOR KOMMUNEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 113: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR REISEMÅTER, TURER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 114: DISTANSEINTERVALLER FOR REISEMÅTER, TURER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 115: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL FRITIDSFORMÅL PER PERSON OG DAG; VESTFOLDBYEN FIGUR 116: TYPE FRITIDSFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 117: FORDELING OVER UKA, TURER TIL FRITIDSFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 118: FORDELING OVER VIRKEDAGS- OG HELGEDØGNET, TURER TIL FRITIDSFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 119: ANDEL TURER TIL FRITIDSFORMÅL INNEN EGEN KOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 120: FRITIDSTURER TIL STEDER UTENFOR EGEN HJEMKOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 121: ANDEL TURER INNEN EGEN KOMMUNE, DE ULIKE FRITIDSFORMÅLENE; VESTFOLDBYEN FIGUR 122: REISEMÅTER FOR TURER TIL FRITIDSFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 123: REISEMÅTER FOR TURER TIL ULIKE FRITIDSFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 124: REISEMÅTER FOR TURER TIL FRITIDSFORMÅL I EGEN KOMMUNE; VESTFOLDBYEN FIGUR 125: REISEMÅTER TIL FRITIDSFORMÅL UTENFOR KOMMUNEN; VESTFOLDBYEN FIGUR 126: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR REISEMÅTER, TURER TIL FRITIDSFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 127: DISTANSEINTERVALLER FOR REISEMÅTER, TURER TIL FRITIDSFORMÅL; VESTFOLDBYEN FIGUR 128: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR DE ULIKE FRITIDSFORMÅLENE; VESTFOLDBYEN FIGUR 129: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM BENYTTET FLERE ULIKE TRANSPORTALTERNATIV; VESTFOLDBYEN FIGUR 130: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM IKKE BENYTTET ANDRE TRANSPORTALTERNATIV ENN BILFØRER; VESTFOLDBYEN FIGUR 131: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM IKKE BENYTTET ANDRE TRANSPORTALTERNATIV ENN GANGE; VESTFOLDBYEN FIGUR 132: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM KJØRER BIL SELV DAGLIG; VESTFOLDBYEN FIGUR 133: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM BENYTTER KOLLEKTIVTRANSPORT DAGLIG; VESTFOLDBYEN FIGUR 134: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM SYKLER DAGLIG; VESTFOLDBYEN FIGUR 135: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM GÅR HELE VEIEN TIL ULIKE GJØREMÅL DAGLIG; VESTFOLDBYEN FIGUR 136: BRUK AV BILFØRERALTERNATIVET, SAMMENHOLD MED GANGE, SYKKEL, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BILPASSASJER; VESTFOLDBYEN FIGUR 137: BRUK AV KOLLEKTIVTRANSPORT, SAMMENHOLD MED GANGE, SYKKEL, BILFØRER OG BILPASSASJER; VESTFOLDBYEN

16 XIV

17 1 1 Innledning De analysene som dokumenteres her, baserer seg i hovedsak på data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i 2005 (1). Denne rapporten presenterer resultater for Vestfoldbyen, og er én av i alt fire rapporter som presenterer analyseresultater knyttet til byområdene i Region sør: Drammensområdet (8) Grenlandsområdet (9) Vestfoldbyen Agderbyen (10) Disse fire rapportene har samme struktur og analysetema, slik at resultatene kan sammenlignes på tvers av byområdene. For den enkelte byregion kan dette i enkelte tilfeller resultere i presentasjon av resultater på en form som kan synes litt lite hensiktsmessig, men dette er altså en følge av ønsket om å kunne sammenligne resultater på tvers av regionene. En femte rapport, som presenterer hovedresultater for Region sør (11), ser bl.a. på samspillet mellom de ulike områdene internt i regionen. Der det har vært relevant, er det gjort sammenligninger mot tilsvarende data fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i hhv (2) og 1997/98 (4). I de følgende kapitlene presenteres først datagrunnlaget analysene bygger på (kapittel 2), og de sosioøkonomiske kjennetegnene ved datautvalget analysene bygger på (kapittel 3). Deretter følger en presentasjon av den generelle reiseaktiviteten knyttet til området (kapittel 4). Hvert av de påfølgende kapitlene presenterer så resultater knyttet turer til hhv. skole, tjeneste og arbeid (kapittel 5, 6 og 7), handel (kapittel 8) og fritid (kapittel 9), mens kapittel 10 er viet konkurranseflater i lokaltrafikken i analyseområdet. Det er lagt vekt på å presentere analyseresultatene på kartbakgrunn der dette har vært hensiktsmessig. Digitale kartdata er stilt til disposisjon for prosjektet av Statens vegvesen. Analyseresultatene er gjengitt i tabellform i vedlegg bakerst i rapporten.

18 2 2 Datagrunnlag Dette kapitlet gir en kortfattet beskrivelse av datagrunnlaget som er benyttet i analysene. 2.1 Reisevanedata I den nasjonal reisevaneundersøkelse 2005 (NRVU2005) ble det gjort forsterking av utvalget for Region sør. Som det går fram av Tabell 1, var det nasjonale utvalget beskjedent: Kun 0,2-0,3 % av den samlede befolkningen per var inkludert i dette utvalget. I forbindelse med gjennomføringen av NRVU2005 ble det bestilt forsterket utvalg for enkelte kommuner i Region sør, inkludert Vestfoldbyen. I disse kommunene varierer det totale utvalget fra 1,0 % (Larvik) til 2,4 % (Nøtterøy). Alle kommuner som inngår i de byområdene som analyseres her, hadde forsterket utvalg. Tabell 1: Antall intervju med bosatte i Vestfold i NRVU2005 NRVU2005 Nasjonalt utvalg Regionalt utvalg Totalt Befolkning per Andel i NRVU2005 Vestfold ,3 % Horten ,2 % Tønsberg ,2 % Sandefjord ,1 % Larvik ,0 % Stokke ,7 % Nøtterøy ,4 % Tjøme ,5 % Fylket forøvrig ,3 % Også i den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2001 (NRVU2001) ble det gjort forstrekning av utvalget for Vestfoldbyen (Tabell 2). Dette året ble det også gjennomført en fylkes-rvu i Vestfold. Samlet gir disse to RVUene et godt datagrunnlag for 2001, med betydelig større utvalg enn i den forsterkede NRVU2005. Ved sammenligning av resultater fra de to årene er det i hovedsak totaltall for Vestfoldbyen samlet som benyttes. Tabell 2: Antall intervju med bosatte i Vestfold i NRVU2001 RVUer 2001 Nasjonalt utvalg Tilleggs utvalg Fylkes-RVU utvalg Totalt Befolkning per Andel i RVUer 2001 Vestfold ,7 % Horten ,0 % Tønsberg ,1 % Sandefjord ,0 % Larvik ,8 % Stokke ,0 % Nøtterøy ,4 % Tjøme ,3 % Fylket forøvrig ,9 %

19 3 Datagrunnlaget fra NRVU1997/98 er betydelig magrere: I dette datamaterialet finnes intervju med 243 personer bosatt i Vestfold fylke Tema som inngår i RVUene Intervjuene i NRVU2005 er nærmere presentert i nøkkelrapporten for undersøkelsen (1). Intervjuene dekket følgende hovedtema: Om intervjuobjektet: Tilgang til transportmidler: førerkort for bil, tilgang til bil, sykkel, MC/moped, båt, kollektivtransport, betalingskort for kollektivtransport Bruk av hvert av transportalternativene (bilfører, bilpassasjer, kollektivtransport, sykkel og gange) på den aktuelle tiden av året Tilgang til bil foregående dag (registreringsdagen) Arbeid/yrke: Hovedbeskjeftigelse, omfang av inntektsgivende arbeid, oppmøtested Om siste tur til arbeid: distanse, reisemåte(r), reisetid, ærend under veis, kollektivtransporttilbud (transportmiddel, frekvens, gangtider til/fra), parkeringstilbud ved arbeidsplass (tilgjengelighet, kostnad, godtgjørelser) Bakgrunnsopplysninger (brutto årsinntekt, høyeste fullførte utdannelse, evt. pågående utdannelse, tilgang til pc med internettoppkobling) Turer på registreringsdagen: startsted/adresse starttidspunkt reisemål/adresse formål med turen reisemåte(r) som ble benyttet turens samlede lengde [km] samlet reisetid [minutter] - gang-distanse [m] hvis andre reisemåter enn til fots hele veien - gang- og ventetid [minutter] hvis kollektivtransport antall personer som dro sammen Lange reiser og reiser til/fra utlandet siste måned Om husholdningen: Tilgang til transportmidler (antall biler, og for hver av disse: årsmodell, type bil, registrering, utkjørt distanse siste 12 mnd) Tilgang til hytte/fritidsbolig, og evt. bruk av denne Ektefelle/samboer (inntektsgivende arbeid, yrke, antall arbeidsdager per uke) Husholdningen (antall personer og deres alder, slektskapsforhold, førerkortinnehav og evt. inntektsgivende arbeid) Anslått samlet brutto årsinntekt NRVU2001 innehold i hovedtrekk de samme temaene, og er nærmere dokumentert i en egen nøkkerapport (2).

20 4 Hvis ikke annet er nevnt, baserer analysene og beskrivelsen av reiseaktiviteten i denne rapporten seg på informasjon fra turdagboka som beskriver deltakernes reiseaktivitet dagen før intervjuet ble gjennomført Datakvalitet Ikke alle spørsmålene i NRVU2005 er like godt besvart. Problemene kan knytte seg både til andel manglende svar og nøyaktigheten i de svarene som faktisk er gitt. På personnivå knytter problemene seg til frafall i utvalget, representativitet mht. geografi, kjønn og alder. For beskrivelsen av turene knytter kvalitetsproblemene seg i hovedsak til stadfesting av start- og endepunkter for turene, og anslått distanse. I datafilene er det gjort tiltak for å redusere problemene knyttet til disse forholdene. Dette er nærmere beskrevet i nøkkelrapporten for undersøkelsen (1) Hvordan påvirker manglede opplysninger de beregnede resultatene? Gjennomsnittsverdier og relative fordelinger beregnes på grunnlag av data fra de personene som har gitt gyldige svar på alle de forholdene som inngår i beregningen. Jo flere forhold som trekkes inn i beregningene, jo færre personer er det som vil tilfredsstille dette kravet. Derfor kan også beregnede verdier for ett og samme forhold variere noe, avhengig av hvor mange og hvilke andre forklaringsvariable det sees i forhold til. Dette kan f.eks. gi noe ulike verdier for totale gjennomsnittsverdier for reisetid til skole, avhengig av om snittet beregnes med eller uten andre forklaringsvariable som f.eks. reisemåte eller reisemål Vekting Vektene som benyttes er utviklet ved Transportøkonomisk institutt. De justerer kun for geografiske skjevheter, og gir ingen korreksjoner for utvalgsskjevheter mht. kjønn og alder. Dette gjør at de vektede resultatene for kjønns- og aldersfordeling i de ulike Vestfoldbyene ikke nødvendigvis stemmer helt med den faktiske befolkningssammensetningen i kommunen. I de tilfellene der det er store forskjeller i reiseatferd mellom menn og kvinner, eller mellom ulike aldersgrupper, kan dette påvirke presisjonen i de beregnede totale gjennomsnittstallene Datagrunnlag fra tidligere undersøkelser Der det har vært relevant, er det gjort sammenligninger mot tilsvarende data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (2) og evt. lokale undersøkelser som ble gjennomført i Resultatene som presenteres her er basert på data fra en felles database for nasjonale og regionale reisevaneundersøkelser (3), som inkluderer: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 Reisevaneundersøkelsen i Oslo og Akershus 2001 Reisevaneundersøkelsen i Vestfold 2001 (7) Reisevaneundersøkelsen i Bergensområdet 2000 Reisevaneundersøkelsen i Trondheimsområdet 2001 Det ble gjort egne analyser av reisevanedata fra 2001 for byene Tønsberg (4) og Sandefjord (6). Ettersom disse byene bare utgjør deler av byområdet i Vestfold, er det valgt å legge større vekt på å ivareta muligheten for sammenligning med de øvrige tre byregionene i Region sør, enn å sammenligne mot disse byspesifikke analysene.

21 5 Resultater fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 1997/98 (4) er også summarisk referert. 2.2 Kartgrunnlag og presentasjon av resultater på kart Det har vært et uttalt ønske fra oppdragsgiverne at analyseresultatene i størst mulig grad skal presenteres på kartbakgrunn. Digitale kartdata er stilt til disposisjon for prosjektet av Statens vegvesen. Det er benyttet to ulike typer kartpresentasjoner i denne rapporten; flatedekningskart som viser geografisk variasjon i ulike transportrelaterte karakteristika, og såkalte ønskelinjediagram, som viser reiseaktivitet mellom områder eller soner. I flatedekningskartene angis verdien på den aktuelle variabelen for hvert av områdene eller sonene byregionen er delt inn i. I tillegg benyttes en fargeskala på områdene som gir mørkere fargetone med økende variabelverdi. Ved lesing av disse kartene er det viktig å ha i mente at de største områdene målt i areal som regel har lavest befolkningstetthet, mens de mindre områdene gjerne har høy befolkningstetthet. Visuelt sett kan derfor disse kartene intuitivt gi en omvendt skalering av områdenes betydning i transportsammenheng de områdene som representerer størst andel av befolkningen blir lett de minst iøynefallende i figurene. I et ønskelinjediagram angis reiseaktivitet mellom to steder på et kart med en rett linje. Tykkelsen på linjene i et slikt kart indikerer forholdet mellom størrelsen på trafikkstrømmene på de aktuelle relasjonene. Ønskelinjediagram kan lett bli uoversiktlige, med linjer som krysser hverandre i alle retninger. For at informasjonen i disse kartene skal bli leselige, er det valgt å framstille separate kart for hver startkommune, med oversikt over hvordan den aktuelle trafikken som starter i en kommune, fordeler seg på reisemål i de kommunene som inngår i byregionen. Interntrafikk i den aktuelle startkommunen er angitt med prosenttall, men uten egen linje. 2.3 Avgrensning og inndeling av analyseområdet I alt inngår syv kommuner i det området som betegnes Vestfoldbyen (Figur 1). Området omfatter fire byer; Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Horten. I tillegg inngår kommunene mellom Sandefjord og Tønsberg; Stokke, Nøtterøy og Tjøme.

22 6 Figur 1: Kommunene i Vestfoldbyen Ved kartpresentasjon av geografiske variasjoner i ulike transportrelaterte karakteristika benyttes en noe finere inndeling enn kommunenivået. Denne inndelingen (Figur 2) er gjort i samarbeid/forståelse med oppdragsgiverne, og er delvis basert på inndelinger som er benyttet til beslektede analyser av reisevanedata fra 2001 for hhv. Tønsberg (4) og Sandefjord (6). I disse analysene var Tønsbergområdet delt inn i fire soner som tok inn i seg deler av nabokommunene Stokke og Nøtterøy (sone 3-6 i Figur 2), og Sandefjord var delt i seks soner (sone 7-12 i Figur 2). Figur 2: Områdeinndeling for kartpresentasjon av RVU-data for Vestfoldbyen sonenavn 1 Horten sentrum 2 Horten forøvrig 3 Tønsberg sentrum 4 Eik og Slagen 5 Nøtterøy nord 6 Sem og Stokke 7 Sandefjord sentrum 8 Hystad 9 Bugården, Skolmar 10 Breidablikk, Fokserød, Torp 11 Østerøya, Helgerød 12 Vesterøya 13 Larvik sentrum 14 Larvik vest 15 Larvik nord 16 Larvik øst 17 Stokke kommune forøvrig 18 Nøtterøy kommune forøvrig 19 Tjøme kommune

23 7 3 Sosioøkonomiske bakgrunnsdata 3.1 Demografi Resultatene som presenteres i dette kapitlet baserer seg på vektede data. Tabeller med detaljerte oversikter over deltakernes demografiske karakteristika er gitt i Vedlegg A. Tabell A-1 gir samlet oversikt for Vestfoldbyen, mens Tabell A-2 viser resultater for den enkelte kommunen i Vestfoldbyen Kjønn og alder Vektene som er benyttet for å blåse datamaterialet opp til å representere hele befolkningen, inkluderer ikke korrigering for skjevheter i kjønns- og alderssammensetning i de enkelte vektingssonene (kapittel 2.1.4). På kommunenivå vil derfor det vektede datamaterialet ikke nødvendigvis gi et korrekt bilde av kjønns- og alderssammensetningen i kommunen for den delen av befolkningen som er 13 år eller eldre. Samlet for hele analyseområdet er kjønnsfordelingen 49 % menn og 51 % kvinner. På kommunenivå varierer fordelingen til dels betydelig. Kvinneandelen er lavest i Larvik kommune (48 %), og høyest i Tjøme (60 %). I 2001-dataene er det 53 % kvinner og 47 % menn i det vektede datagrunnlaget, og i 1997/98-dataene 54 % kvinner og 46 % menn. Gjennomsnittsalderen for deltakerne er vel 44 år. Ni prosent av datamaterialet representerer deltakere under 18 år, mens en tilsvarende andel er 75 år eller eldre. Datamaterialet inneholder ikke informasjon knyttet til personer yngre enn 13 år. I de vektede 2001-dataene er det 9 % deltakere under 18 år, og i 1997/98-dataene er denne andelen 10 % Utdanning Snaut en firedel har grunnskole som høyeste fullførte utdannelse, mens vel en tredel har utdannelse ut over 12-årig videregående skole. Andelen som kun har grunnskole er høyest i Larvik, mens andel med utdannelse ut over 12 år er høyest i Tjøme Hovedbeskjeftigelse, yrke Drøyt halvparten av befolkningen er yrkesaktive, med inntektsgivende arbeid som hovedbeskjeftigelse. En av syv er under utdannelse, og omtrent like mange er alderspensjonister. Andel med inntektsgivende arbeid som hovedbeskjeftigelse er høyest i Stokke kommune og lavest i Larvik. En firedel av dem som har inntektsgivende arbeid, er sysselsatt i yrker med kortere høyskole- og universitetsutdanning, og en femdel innen salgs- service- og omsorgsyrker Arbeidstid og inntekt I tillegg til de 54 % med inntektsgivende arbeid som hovedbeskjeftigelse, oppgir ytterligere 6 % at de har inntektsgivende arbeid. Andel uten noen form for inntektsgivende arbeid er høyest i Larvik. Vel to tredeler av dem som har en eller annen form for inntektsgivende arbeid, jobber timer per uke, mens en femdel jobber mindre enn dette.

24 8 Det mangler opplysninger om inntekt for 14 %. Andelen uten inntektsopplysninger er høyest for alderspensjonister og dem som oppgir husarbeid i hjemmet som hovedbeskjeftigelse. For dem som har oppgitt inntekt, ligger gjennomsnittlig inntekt på kr for hele analyseområdet. Ca en av seks tjener mindre enn kr per år, mens like mange har kr eller mer i årslønn Husholdningen I gjennomsnitt består husstandene av 2,8 personer. Ca hver sjette person deltakerne representerer, bor alene, mens vel en tredel bor sammen med én annen person. Halvparten er medlem i husstand med tre eller flere medlemmer. Andel enpersons-husholdninger er høyest i Horten og Sandefjord og lavest i Stokke kommune. Det er ett eller flere barn (under 18 år) i 43 % av husstandene, og to eller flere voksne (18 år eller eldre) i 78 % av husstandene. Andel husholdninger med barn er høyest i Horten og Stokke kommuner og lavest i Larvik. Andel husholdninger med mer enn én voksen er høyest i Stokke kommune. Det mangler opplysninger om samlet inntekt for hver fjerde husholdning. I de husholdningene denne informasjonen finnes for, ligger gjennomsnittlig inntekt på kr Tjueto prosent av husholdningene har samlet oppgitt inntekt på under kr , mens nesten like mange har kr eller mer i samlet årsinntekt. Gjennomsnittlig oppgitt husholdningsinntekt er høyest i Nøtterøy kommune og lavest i Horten.

25 9 3.2 Tilgang til motorkjøretøy Førerkort Det store flertall (89 %) har førerkort for bil. Dette er en liten økning fra 2001, da tilsvarende andel var 87 %, men noe lavere enn i 1997/98, da andelen var på 90 %. Tabell A-3 gir detaljerte resultater knyttet til førerkortinnehav for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Andel med førerkort er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: menn aldersgruppe år mer enn 12 års utdannelse yrkesaktive har inntektsgivende arbeid sysselsatt innen primærnæringene medlem i en husholdning med barn medlem i en husholdning med to voksne Figur 3: Førerkortandel, deltakere 18 år +; Videre øker sannsynligheten for at en person Vestfoldbyen 2005 har førerkort med: økende ukentlig arbeidstid økende personlig inntektsnivå økende størrelse på husholdningen personen er medlem i økende samlet husholdningsinntekt Andel uten førerkort er relativt høy blant: kvinner de yngste og de eldste; aldersgruppene år og 75 år og eldre personer som ikke har fullført utdannelse ut over grunnskole studenter, alderspensjonister og arbeidsledige, samt personer som avtjener militær- eller siviltjeneste personer som bor alene personer med lav inntekt På kommunenivå er førerkortandelen lavest i Sandefjord (86 %) og høyest i Stokke og Tjøme kommuner (94 %). Internt i Sandefjord er andelen nede i 78 % for dem som bor i sentrum, og oppe på 92 % på Hystad (Figur 3), mens tilsvarende variasjon innen Tønsbergområdet er 85 % i sentrum og 95 % i Sem/Stokke Bilhold De fleste tilhører en husholdning med en eller flere biler: 10 % har ikke tilgang til bil i husholdningen. I 2001 var tilsvarende andel 9 %, og i 1997/98; 8 %.

26 10 Halvparten har én bil i husholdningen, og de resterende har to eller flere biler. Gjennomsnittlig antall biler per husholdning er 1,39. Tabell A-4 gir detaljerte resultater knyttet til bilhold for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Andel uten bil i husholdningen er høyest for: kvinner aldersgruppen 75 år og eldre, men også høy for aldersgruppene år og år alderspensjonister personer uten inntektsgivende arbeid personer med egen inntekt på kr personer som er alene i husholdningen medlemmer i en husholdning uten barn medlem i en husholdning med ingen eller én voksen Videre avtar sannsynligheten for at husholdningen ikke har bil med: økende antall år utdannelse økende ukentlig arbeidstid økende størrelse på husholdningen personen er medlem i økende samlet husholdningsinntekt Andel med bil i husholdningen er lavest i Tønsberg og Sandefjord (90 %) og høyest i Stokke og Tjøme kommuner (95-96 %). Gjennomsnittlig antall biler per husholdning er høyest i Tjøme kommune (1,65). Figur 4: Andel husholdninger med bil; Vestfoldbyen 2005 Figur 5: Gjennomsnittlig antall biler per husholdning; Vestfoldbyen 2005 Figur 4 og Figur 5 viser at sentrumsområdene i de fire bykommunene gjennomgående skiller seg fra områdene rundt med høyere andel uten bil i husholdningen, og lavere gjennomsnittlig bilhold.

27 Mulighet til å bruke bil til egen kjøring De deltakerne som hadde førerkort og som eide eller disponerte bil, ble spurt om i hvor stor grad de hadde hatt mulighet til å bruke bil til egen kjøring dagen før intervjuet, dvs. den dagen de ble bedt om å rapportere sin reiseaktivitet for. Tabell A-5 gir detaljerte resultater knyttet til tilgang til bil for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Samlet hadde det store flertall (93 %) av dem som svarte på dette spørsmålet, tilgang til bil til eget bruk hele dagen, og det var relativt liten variasjon mellom grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn. Sammenligning av grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn, viser at andel med tilgang til bil hele dagen var lavest blant personer med følgende kjennetegn: aldersgruppen år hjemmearbeidende og elever/studenter egen inntekt under kr MC og moped En av ti eier eller har tilgang til motorsykkel eller moped i Vestfoldbyen. Tabell A-6 gir detaljerte resultater for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Sammenligning av grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn, viser at andel med tilgang til MC og/eller moped er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: menn aldersgruppen år elever/studenter egen inntekt under kr eller over kr Tilgang til sykkel Fire av fem har tilgang til sykkel. De detaljerte resultatene i Tabell A-6 indikerer at sannsynlighet for at en person har tilgang til sykkel øker med: økende antall år utdannelse økende antall personer i husholdningen økende samlet inntekt i husholdningen Andel uten tilgang til sykkel er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: personer som er 75 år eller eldre alderspensjonister uten inntektsgivende arbeid egen inntekt på kr bor alene

28 Tilgang til kollektivtransport Tilgjengelighet Kvaliteten på kollektivtransporttilbudet, målt i avgangshyppighet, varierer betydelig for de ulike byene i Vestfold. Av dem som svarte på dette spørsmålet, oppga mindre enn en tidel at de sognet til en holdeplass med fire eller flere avganger per time, mens nesten halvparten hadde én eller færre avganger per time (Figur 6 og Tabell A-7). Sytten prosent av deltakerne hadde ikke svart på dette spørsmålet. Manglende svar kan benyttes som en indikator på hvor stor andel av befolkningen som ikke kjenner til kollektivtilbudet de har i sitt nærområde. 4 ganger pr time eller flere Figur 6: 2-3 ganger pr time 1 gang pr time Hver annen time Sjeldnere 4 % 8 % 7 % 36 % 45 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Avgangshyppighet for kollektivtransporttilbudet, befolkningsandel; Vestfoldbyen 2005 I de tettest befolkede områdene (Tønsberg og Sandefjord sentrum) har i underkant av en tredel av befolkningen tilbud om fire eller flere avganger per time. Alle øvrige områder ligger godt under dette (Figur 7). Figur 7: Andel av befolkningen som har kollektivtransporttilbud med minst fire avganger per time; Vestfoldbyen 2005 Figur 8: Gjennomsnittlig gangavstand i meter til kollektivtransporttilbud; Vestfoldbyen 2005 I snitt har befolkningen i Vestfoldbyen 442 meter å gå til det kollektivstoppestedet de vanligvis benytter. På kommunenivå ligger Nøtterøy lavest, med 342 meter, mens befolkningen i Horten har den største avstanden til kollektivtransporttilbudet, med 521 meter. Som vist i Figur 8, er gjennomsnittlig gangavstand i deler av Sandefjord nede i 280 meter.

29 Betalingskort for kollektivtransport En av syv (14 %) har en eller annen form for betalingskort for kollektivtransport. Tabell A-8 gir detaljerte resultater knyttet til kollektivkortinnehav for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Sammenligning av grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn, viser at andel med kollektivkort er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: aldersgruppen år fullført inntil 10 års utdannelse på grunnskolenivå eller tilsvarende elever/studenter egen inntekt under kr sysselsatt innen akademiske yrker Videre øker sannsynligheten for at en person har kollektivkort med: økende antall barn under 18 år i husholdningen Andel med betalingskort for kollektivtransport er særlig lav i Larvik (6 %). Måneds- og halvmånedskort er den vanligste korttypen (41 %), mens klipperkort/flerreisekort utgjør 20 % av kortene. Detaljerte resultater knyttet til typer betalingskort for kollektivtransport er vist i Tabell A-9. Måneds- og halvmånedskortene er særlig populære blant personer med følgende kjennetegn: aldersgruppen år elever/studenter og arbeidsledige sysselsatte i salgs-, service- og omsorgsyrker mindre enn 30 t arbeidstid per uke egen inntekt under kr bosatte i Sandefjord Klipperkort/flerreisekort er særlig populære blant personer med følgende kjennetegn: mer enn 12 års utdannelse yrkesaktive og alderspensjonister sysselsatte i akademiske yrker egen inntekt over kr Tilgang til fritidsbåt og hytte Båt En drøy firedel har én båt i husholdningen, mens to tredeler bor i en husholdning uten båt. En av tyve har mer enn én båt i husholdningen. Detaljerte resultater er vist i Tabell A-10. Resultatene indikerer at sannsynligheten for at en person har en eller flere båter i husholdningen øker med: økende antall personer i husholdningen økende samlet inntekt i husholdningen Hytte Vel en tredel eier eller disponerer hytte. Detaljerte resultater knyttet til hytte er vist i Tabell A-11. Andelen med tilgang til hytte er høyest blant personer med følgende kjennetegn: mer enn 12 års fullført utdannelse

30 14 personlig inntekt over kr Sannsynligheten for at en person har tilgang til hytte øker med: økende antall personer i husholdningen økende samlet inntekt i husholdningen

31 15 4 Reiseaktivitet Resultatene som presenteres i dette kapitlet baserer seg på vektede data fra turdagboka i NRVU2005 og NRVU2001. Tabeller med detaljerte oversikter over reiseaktiviteten i 2005 er gitt i Vedlegg B. 4.1 Reiseomfang Noen hovedtall for reiseaktiviteten i Vestfoldbyen (Tabell 3): I gjennomsnitt foretar hver person i Vestfoldbyen 3,41 turer per dag. Disse turene tar det i snitt 65 minutter å gjennomføre, og samlet distanse for turene er 34 km. I gjennomsnitt tar hver tur 19 minutter, og er 9,9 km lang. I snitt er det hver dag 13 % av befolkningen som ikke gjør seg noen turer ut. Tabell 3: Samlet reiseaktivitet per person og dag, virkedag og helg; Vestfoldbyen 2005 Ukedag Antall turer Andel uten turer Samlet reisetid [min] Samlet distanse [km] tid per tur [min] distanse per tur [km] mandag-fredag 3,68 10 % 66,85 35,60 18,22 9,75 lørdag-søndag 2,73 20 % 61,08 28,66 22,41 10,50 SUM hele uken 3,41 13 % 65,21 33,65 19,17 9,92 Denne tabellen viser også gjennomsnittstall for hhv. virkedager (mandag-fredag) og helg (lørdagsøndag). Selv om antall turer per person er høyere på virkedager enn i helgene, og en større andel av befolkningen lar være å gjøre noen turer i helgene enn ellers i uka, er samlet reisetid per dag relativt lik på virkedager og i helga. Dette skyldes at en større andel av de turene som gjennomføres i løpet av virkeuka, er turer med kortere varighet. Resultatene som omtales i dette delkapitlet, presenteres i mer detalj i Tabell B-1, som viser omfang av og variasjon i den daglige reiseaktiviteten for grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn Antall turer per dag I gjennomsnitt foretar altså hver person i Vestfoldbyen 3,41 turer per dag. Dette er uendret siden 2001, da samlet reiseaktivitet lå på 3,42 turer per person og dag. Også på litt lengre sikt indikerer resultatene stabilitet i reiseaktiviteten, ettersom hver person i Vestfoldbyen foretok 3,42 turer per dag også i 1997/98. De som har størst reiseaktivitet, er personer med én eller flere av følgende karakteristika: aldersgruppe år yrkesaktiv eller under utdannelse sysselsatt innen yrker med høyskoleutdannelse medlem i en husholdning med to eller flere voksne Videre er det slik at reiseaktiviteten stort sett øker med: økende antall år fullført utdanning økende antall personer i husholdningen økende samlet inntekt i husholdningen