Banken som ble ranet forskriftsmessig!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Banken som ble ranet forskriftsmessig!"

Transkript

1

2

3

4 Axel Dammann Banken som ble ranet forskriftsmessig! Med DnC i vekst, jobbetid og krise

5

6 c L 0 m+ l" 0"-3.za : E m Y 5z.-.z?s3 MC" z c a, a-.2." $U ba crc $is(n<rnn d

7 8. OPPGANGSTID En knallhard ipning Dremmen om kvantespranget Nye aktiviteter i Norge Borgerlig seier - ny politikk? Et skjebnehr Rentenevrosen tiltar Utlin i kroner og utlhn i valuta Regioner og nye kontorer Kontroll Kredittil synet Gebyrpolitikkens inferno Mot hret 1986 Renten som skulle ned - men gikk opp Tilbakebli kk 9. TILLITS-TAPET Omorganisering Funding og trading Rormennene overbord DEL NY E HENDER Rentepolitikk - siste runde Kristian Rambjer Driftsresultatene kommer Fusjonen Bankkrise 1 1. NASJONALISERING VED FORSKRIFT En felle med tre innganger 12. DE VERDIL0SE AKSJENE Kampen vhren 1992 Ny runde hesten 1992 Revisorenes siste stikk Avtaler er ikke ti1 for i holdes Kunne noe rettes opp? Mye vil ha mer Epilog

8

9

10 1 FESTNINGEN SLAR SPREKKER Vi er i mars Den norske Creditbanks pensjonister er samlet ti1 den irlige middagen der det blir redegjort for irsregnskapet. Stemningen er som vanlig god, men det ruger et ubehagelig tema i bakgrunnen. For forste gang i ettcrkrigstiden er bankens regnskap gjort opp med et underskudd. Bare de aller eldste i forsamlingen har opplevet krisen i 1930-irene og.vet hva slikt betyr. Det falt pi meg i redegjore for situasjonen. Noe av den var ubehagelig godt kjent. Banken hadde hatt svaere tap pi verdipapi- ~ rer og en del av dem skyldtes en utenlandsk megler, som na var I trukket for retten. Saken hadde hatt stor omtale i presse og kringkasting. Mindre kjent var endel viktige underliggende forhold. Den sterke veksten i 1980-irene hadde bygget pi at banken tok opp store lin i utlandet. Disse var dyre, og selv om utlinsrenten ogsi hadde steget mye, var bankens netto-rente blitt mindre. Hvis netto-renten hadde vaert like stor i 1987 som den var i 1983, ville banken tjent 1200 millioner kroner mer, og det var like mye som hele personalbudsjettet. Veksten i utlinene hadde ogsd vaert sterkere enn veksten i de reservene som skal dekke tap. Banken tjener penger pi i ha en 1 slik reserve, og hvis vi hadde holdt reserven pd gammelt nivd ville inntekten av den vaert 250 millioner kroner hoyere enn den ble i I I i! - Vi som har vaert med pi i lede banken gjennom 1980-irene, kan nok ikke vente oss noen saerlig rosende omtale nir bankens historie skal skrives neste gang, var min konklusjon.

11 FESTNINGEN SI,~R SPREKKER Jeg vendte tilbake ti1 mitt bord, hvor ogsi pensjonisten Johan Melander satt. Han brummet et bifallende : Bra. Selvsagt ikke ti1 resultatet, men vel ti1 forklaringen pi det. Det var bare gitt itte ir siden han overleverte en bank sorn ble sett pi sorn flaggskipet blant bankene. Bedre enn de fleste forsto han hva sorn hadde skjedd, hvilke prinsipper sorn var blitt forandret og hvilke hensyn sorn hadde ridet. Men han ikke mer av sine tanker om dette. Ett Br senere si jeg Johan Melander for siste gang. Det var under en mottagelse pi Aker Brygge i anledning av at banken flyttet dit. Han var tydelig syk og beveget seg tungt, med en stokk. Da hilsningstalene var over satte vi oss ved et bord ut mot Jeg spurte hvordan det sto til, og han fortalte meg om sykdommen, sorn var alvorlig. - Under de omstendigheter vil jeg gjeme f i lov ti1 i si deg at det har vart en stor glede i ha hatt deg sorn sjef i si mange ir. Det er en tid sorn jeg alltid vil tenke tilbake pi med takknemlighet. Han takket for det og ble tydelig beveget. Vi hadde begge vanskelig for i holde tirene tilbake. Jeg bragte oss inn igjen ved i si at et av de trekkene ved hans lederskap sorn jeg alltid hadde merket meg, var at han aldri si tilbake og sa at det og det skulle vi ikke ha gjort. Han s i bare fremover. Fortiden kan man jo ikke omgjore. - Ja det er riktig det, sa han. Vir jobb var i drive banken, ikke i skrive historie. Det fir historikeme ta seg av. Vel - denne viren 1989 var bankkrisen enni for narliggende ti1 B vare et tema for historikeme. var aktive. Tidlig i 1990 kom de arbeidsnotatene fra prosjektet cchsakene ti1 bankkrisem, ett av Emil Steffensen og Erling Steigum om og bankkrise>> og ett av Torger Reve om ccbankkrisen: Hva gikk galt?>>l Selv hadde jeg arbeidet fra 1988 med en utredning sorn ble utgitt viren 1991 med titelen ccfra penger og kreditt ti1 gjeld og fallitt>>. Prosjektet ble glennomfart \,ed Senter for Anvendt Forskning led Norges Handelshayskole i Bergen, og \,ar finansiert a\ Krediltilsynet, Norges Bank og Finansdepartementet. Sluttrapporten h m i april 1992.

12 FESTNINGEN SLAR SPREKKER I ettertid er det interessant B merke seg at ingen av disse tidlige utredningene gbr inn pb tapsavsetningenes storrelse og natur. Bankenes oppgaver over tap blir oppfattet sorn penger endelig tapt. Slik mbtte regnskapene forstis, og vi resonnerte ut fra dette. Det forte ti1 feilslutninger om Brsakene ti1 tapene, og sarlig om hvorfor de steg sb brbtt fra Vi sb Brsakene i den okonomiske nedgangen, og i bankenes bevilgningspoli tikk i Brene, men ikke i okningen i avsetningene ti1 mulige fremtidige tap. De tallene var skjult for oss.1 Vbr manglende forstbelse av hvilken mekanisme sorn her var satt igang, gjorde at vi mente at det verste av bankkrisen snart var over. Det sorn gjensto overgikk vbr fantasi. Dette gjor det naturlig B dele opp fremstillingen i denne boken i to deler. I forste del vil jeg skrive om DnC slik jeg opplevet banken fra 1961 ti DnC's historie opp ti er skrevet for.2 Idag er ogsb tiden fra 1982 og frem ti1 fusjonen i 1989 under beskrivelse av dr. philos. Einar Lie, fortsatt i samrbd med professor Francis Sejersted. 1 betraktning av dette har jeg folt meg fri ti1 A gi fremstillingen et delvis personlig preg. Hvordan ble Den norske Creditbank drevet under Johan Melanders ledelse? Pressen omtaler ham idag sorn den <<legendariske,,, men det var ikke akkurat den type karakteristikk de ga ham da han levet og virket. Hvordan ble banken drevet av hans etterfolger Leif Terje Loddesol? Og hvordan var det kredittpolitiske systemet og den okonomiske utviklingen sorn disse to lederne innrettet seg etter? Den kredittpolitiske siden av saken behandlet jeg ganske utforlig i den ovenfor nevnte boken. Hovedtrekkene i den horer hjemme ogsb her, men ellers er det styringen av banken og dens egen virksomhet sorn er hovedsaken denne gang. Steffensen og Steigum nevnte dog de nye reglene i en fotnote, og bragte et anslag om at de hadde aket tapstallene i 1987 med 25 %. "En storbank i blandingsakonomien" av Trond Bergh, Tore Jargen Hanisch, Even Lange, Helge Pharo og Francis Sejersted (redaktar). Oslo 1982.

13 FESTNINGEN SLAR SPREKKER Bankfolk tok tidlig selvkritikk for det de hadde vaert med pi i 1980-irenes jobbetid. I innledningen ti1 min utredning av 1991 skrev jeg: <<For ettertiden vil vel 1980-irene bli stiende sorn en skandale og en gite. En skandale fordi si mange kj~rte feil, og si mye gikk galt. En gite fordi man ikke skulle ha trodd at en slik jobbetid kunne utvikle seg i virt vel organiserte land, og fi slike ettervirkninger. <<Vi sorn var med pi det, og deler ansvaret for det, skylder kanskje ettertiden i redegjgre for det sorn hendte, slik vi opplevet det. Det kan bli oppfattet sorn et forsok pi selvforsvar. Det fir si vare. Etter slike begivenheter kan man ikke bare lukke d~ren bak seg og si: Det var det. --- <<Det forterpede uttrykk <<dirlig bankhindverk>> vil ikke spille noen rolle sorn forklaring pi krisen i denne fremstillingen. Hindverk er et ord sorn spiller hen pi de ansatte i bankene, funksjonaerene i mellomskiktet kanskje. Tap i stgrrelsesorden 50 milliarder kroner skapes ikke av funksjonaerer. Dette sies ikke for hverken i nedvurdere eller oppvurdere funksjonaerene. Men funksjonaerene gjor stort sett det de blir bedt om, eller det de fder at lederne vil at de skal gjore. Tap i slike dimensjoner kan bare skapes av ledere. Etterhvert sorn tiden gir, vil historiens lys falle stadig skarpere pi lederskiktet i politikk og finans. Det dirlige bankhindverket var ikke en irsak ti1 utviklingen, men et resultat av den.>> 1 A drive bank er alltid i drive forretningsvirksomhet i et politisk spenningsfelt, og i irene fra 1%0 ti var dette kanskje mer markert i Norge enn i mange andre vestlige land. Stgrst var anstrengelsene nir det gjaldt i styre rentene. Derfor m i saerlig rentepolitikken beskrives. Hvis leseren tilslutt synes at det blir i meste laget, har hun eller han fitt del i den fglelesen sorn vi ogsi had de. Axel Dammann: "Fra penger og kreditt ti1 gjeld og fallitt. En del av 1980-irenes historie." Oslo 1991.

14 I annen del av boken er fremstillingen konsentrert om de dramatiske begivenhetene i 1991 og 1992, da storbankene kom pi statens hender. Bankkrisen hadde utviklet seg gradvis og ble i de forste irene sett pi som et resultat av uheldig ledelse av enkelte banker, som sparebankene i Troms, Sunnmorsbanken og fra 1987 ogsi Den norske Creditbank. Krisen ble dramatisk da Kreditkassens ledelse i oktober 1991 erklaerte at bankens egenkapital var tapt og ba om kapitaltilf#rsel fra staten. Aksjekapitalen i denne banken og i Fokus Bank ble erklaert verdilose denne hosten Den norske Bank ble sterkt pivirket av dette, okte tapsavsetningene kraftig, og skrev ned aksjekapitalen 90 prosent viren Senhostes 1992 kom et vendepunkt i den okonomiske utviklingen. Etter at Storbritannia, Finnland og Sverige hadde oppgitt bindingen ti1 EU-valutaen, gjorde ogsi Norge det i desember Renteniviet mitte ikke lenger holdes kunstig oppe, det begynte straks i synke, og verdien av bankenes fordringer steg. Allikevel ble den opprinnelige aksjeklassen i Den norske Bank erklaert verdilos viren 1993, og strcdket. Dette rammet over aksjonaerer spredt over hele Norge. Banken hadde pi det tidspunkt en ansvarlig kapital pi millioner kroner, som var 7,94 prosent av de forpliktelser som kapitalen skal dekke. Det ideelle krav var 8 prosent. Det manglet 95 millioner kroner. Men samtidig hadde banken satt tilside millioner kroner i avsetninger for mulige fremtidige tap pi utlin. Summen av DnB's ansvarlige kapital og tapsavsetninger var 17,8 prosent av totalbalansen. Det tilsvarende tall for gjennomsnittet av de ni storste britiske bankene var 9,5 prosent. Ti1 tross for at de store internasjonale revisjonsfirmaene kjente ti1 dette forhold, stottet revisjonsfirmaet Forum Touche Ross i desember 1992 statens oppfatning om at de gamle aksjene ikke lenger hadde noen verdi. De <<manglende>> 95 millioner kroner gjorde at revisjonsfirmaet ikke fant i kunne ta bankens fremtidige inntektspotensiale i betraktning ved vurderingen av aksjenes verdi. Innen generalforsamlingen i april 1993, der vedtaket om

15 FESTNINGEN SLAR SPREKKER stryking av aksjene ble gjort, var disse millionene og mere ti1 inntjent over bankens ordinaere drift. Bankens styre og staten hadde innghtt en avtale om at den ansvarlige kapitalen sorn staten skjot inn ved denne anledning, skulle kunne omgjores ti1 aksjer. Hvis staten varslet at den ville benytte seg av denne retten, skulle banken ph sin side ha anledning ti1 H tilbakebetale 1Hnekapitalen. I 1994 kom et slikt onske fra staten, og banken onsket H benytte retten ti1 tilbakebetaling. Da fikk den beskjed fra staten om at dette ikke var i Bankinvesteringsfondets interesse, sorn langsiktig investor. Statens 1Hn ble omgjort ti1 aksjer. Da de unodig store tapsavsetningene begynte H bli tilbakefort i stort omfang i 1994, og na ble betegnet sorn overskudd, ga staten beskjed om at den ville ha dette utbetalt sorn utbytte ph aksjekapitalen. Staten satte inn 6,5 milliarder kroner i DnB. Inntil idag har den mottatt utbytte og solgt aksjer for 4,6 milliarder, og dens gjenvaerende beholdning av aksjer i banken (52 %) er verd 6,9 milliarder. Tilsammen blir det 1 1,s milliarder kroner og gevinsten er altsh 5 rnilliarder, eller 80 prosent. Siste kapittel i denne selsomme historien er kanskje ennh ikke skrevet. Men forste kapittel er noksh klart. Vi var selv med ph H starte det lopet sorn endte sh galt. Vi skapte sprekkene i festningen. Fremtiden fir bedomme om de kunne vaert reparert ph en mindre dramatisk mite. Konkurranse er et tema sorn vil dukke opp flere steder i denne historien. Hvis konkurransen er svak, blir den etterlyst. Hvis den er sterk, sier man at den er overdreven. I 1960 og -70-Arene var bank-konkurransen moderat, i 1980-Hrene tildels sterk, men kanskje ikke sh sterk sorn idag? Men over det hele, og ph det store politiske plan foregikk det en konkurranse sorn overskygget alt annet og var vesentlig for hele den utviklingen sorn ogsa bankene var en del av. Den mh vi se ph aller forst.

16 2 KONKURRANSEN MELLOM SY STEMENE Konkurranse er det eneste effektive middel mot makt. Det tyvende irhundre gir ni mot slutten. Den store konkurransen er over. Det amerikanske og vest-europeiske privatkapitalistiske system seiret. statskapitalistiske system tapte, og er gitt i opplosning. Sovjet-unionen finnes ikke mer! Russland har bedt om, og fitt hjelp fra Vesten. Den gigantiske konkurransen mellom de to systemene startet i det forste kvartalet av dette irhundre. Den ble stadig mer intens gjennom det andre. Tyskland og Italia kom inn i bildet med sentralistiske varianter, men ble slitt ut i den annen verdenskrig. Sovjet-unionen forte den statskapitalistiske utfordringen videre, og China sluttet seg ti1 midt i hundreiret. Venstresiden i Europa var bide tiltrukket og skremt. Den var tiltrukket av den sentraliserte styringen og statens dominans over det privateide naeringsliv. Men den var skremt av Sovjet-unionens militaere oppbygning og av den diktatoriske maktstrukturen som skapte og behersket denne oppbygningen. I irhundrets tredje kvartal satt frykten for atomkrigen dypt hos menneskene bide og i vest. I irhundrets fjerde kvartal si det ti1 og med ut ti1 at trusselen var tiltagende: den militaere, strategiske konkurransen skulle flyttes helt opp i atmosfaeren, ti1 stjernene. Si plutselig ga det seg. Forste nyttirsdag 1986 sendte Sovjet-unionens og USA's presidenter i fellesskap et nyttiirsbudskap ti1 sine to folk. Vi har kanskje enni grunn ti1 i fole en viss utrygghet nir det gjelder det endelige utfallet pi det militaere omride. Men pi det okonomiske omride er utfallet klart, kanskje aller klarest for dem J

17 KONKURRANSEN MELLOM SYSTEMENE Den sorn har vart tilskuer ti1 et vanlig, kortvarig men intenst og spennende drama, ph teater, kino eller TV, vet hvilken utlgsning og avspenning sorn fglger nhr historien vel er over. Hva er skjedd i Europa og USA etter at det 20. Hrhundres uhyggelige drama er over? Hva blir virkningen ph folkene og ph statene? Ja, se deter det ikke lett H svare ph. Vi sorn opplevet det meste av dramaet og fglte spenningen selv, er gamle og snart borte. For de yngste sorn skal leve videre vil det hele bare vare historie, en slags nyere middelalder. De sorn ikke har fglt spenningen, kan selvsagt heller ikke fgle noen lettelse. Deres verden blir en annen enn vbr har vart. Men ett er sikkert: de kommer ikke ti1 H vare enige om hva konkurransen sto om. Og vi hgrte aldri noen <<Seier'n er vhr>> ph vegne av det 20. Hrhundres seierherre. Den mhten H ordne menneskenes produktive samspill ph sorn bygger ph privat eiendomsrett og konkurranse, altsh det liberale privatkapitalistiske system, sorn har lgftet en stor del av menneskeheten opp av nod og elendighet, og sorn har mulighet for H gjgre det for stadig flere, denne mhten H ordne seg ph blir aldri ordentlig popular. Den har arbeidet seg frem under motstand ikke bare utenfra, men ogsh innenfra. Men menneskenes gnske om H lgfte seg gjgr at denne ordningen ikke er ti1 H unngi. En av dem sorn forsto hva konkurransen dreiet seg om, var professor Ragnar Frisch, gkonomen sorn for og etter den annen verdenskrig satte slikt sterkt preg ph tenkning og praksis i Norges akademiske og byrikratiske miljg. Da den gkonomiske liberalismen begynte H fh et visst overtak i Europa mot slutten av Hrene, advarte han inntrengende. Allerede i 1947 tok han ikke i betenkning H sph at <<utviklingen i De forente stater vil komrne ti1 H gi et skoleeksempel ph de forferdeligste gkonomiske krampetrekninger sorn et moderne kapitalistisk system mh gjennomgi nhr det fir lov ti1 H utvikle seg under en vidtgdende frihet.>> Og da diskusjonen i 1959 gikk ph det hgyeste om vhr egen deltagelse i frihandels-organisasjonen EFTA, tok han tilorde for at vi heller skulle hatt en planfast og multilateral organisering av vare- og tjenestebyttet med sikte pi maksimal ekspansjon i alle land:

18 KONKURRANSEN MELLOM SYSTEMENE <<Den fundamentale bremsevirkningen i den frie markedsgkonomien fir vi et klart indisium pi ved A se pi nasjonalproduktet pr. innbygger i forskjellige land. I den vestlige verden har dette tallet sorn gjennomsnitt i de siste irene utviklet seg foruroligende langsomt. I de Ostlige land og saerlig i Sovjet-Unionen har derimot utviklingen vaert kraftig og tydelig. Si tydelig at den ikke lenger kan bortforklares ved at Sovjet har startet pi et lavt nivi.>> Som et eksempel pi Sovjet-systemets Gkende overlegenhet pekte han pi satellittomridet og forklarte USA's etterblivenhet med at det i USA skulle vaere <<konkurranse>> mellom de forskjellige vipengrener og mellom de forskjellige private firrnaer for at en pi denne miten skulle kunne fi frem det beste pi rakettomridet. <<Dette reiser et fundamentalt sp~rsmil. Vi kan trygt si: det historiske for vir tid. Det der det virkelige konkurranseprohlemet i stort perspektiv reiser seg. Vil Vesten kunne klare seg i den Gkonomiske og tekniske konkurransen med sovjet-blokken, China og den store gruppe av underutviklede land sorn ni belager seg pi i ekspandere under full utnyttelse av en rasjonell, Gkonomisk planlegging? Det er min bestemte tro at hvis Vesten fortsatt lar seg baere av en stemningsbglge sorn ikke har noe annet i by enn en liberalisering sorn gir den frie markedsgkonomi og spekulasjons-momentet og de finansielle maktkonsentrasjoner fritt slag, vil Vesten ti1 slutt mitte ligge under.>> 1 Tredve ir etter dette hadde USA opparbeidet et militaert overtak og i tillegg ti1 dette en levestandard og et Okonomisk nivi sorn fikk Sovjet-unionens ledere ti1 i innse at deres system var uten en sjanse. Heldigvis vokste det frem iblandt dem en leder sorn definitivt ikke ville prgve i vinne med vipen. Ingen av det 20. irhundres fredsprisvinnere har fortjent prisen hgyere enn Michail Gorbatsjov. Det kan kanskje virke malplassert i gi seg i kast med vir norske Gkonomiske politikk i dette voldsomme perspektivet. Men Artikkel i Aftenposten 3. november 1959.

19 KONKIlRRANSEN MEI,LOh4 SYSTEMENE den store helheten utgjores av alle de smi enkelte delene. Den store konkurransen mellom systemene foregikk pi alle plan og i alle deler av virt samfunn og i de andre europeiske samfunnene. Det ordet Adolf Hitler hatet mest av alle ord var <<liberalismen>>. Ikke for var han begravet i ruinene av sitt kortvarige, men rystende regime, sto det frem en ekte liberalist, okonomiprofessoren og ~konomiministeren Ludvig Erhard, sorn i samarbeid med okkupasjonsmakten USA startet opp det tyske <cwirtschaftswunder>>. Den amerikanske utenriksministeren, George Marshall, lovet ogsi resten av Vest-Europa okonomisk stotte og hjelp, mot at de begynte i avvikle krigstidens restriksjoner pi utenrikshandelen. Dette bragte en viss forstyrrelse inn i det opplegget sorn var laget for fremtidens okonomiske politikk i Norge. Her var argumentene for og imot det sentrale tema i diskusjonen, i Stortinget, i naeringsorganisasjonene og i partiene. Professor Ragnar Frisch og hans laeresvenner, sorn ni satt sentralt i statsadministrasjonen, satset pi planokonomien. De hadde bygget opp et nasjonalregnskap, og laget etter samme monster et nasjonalbudsjett. Rent overfladisk kan det se ut sorn om dette er to sider av samme sak, men det er ikke riktig. Et nasjonalregnskap er en systematisk oppstilt sammenhengende statistikk over den okonomiske forandringen og tilstanden i landets okonomi. Ingen stir formelt ti1 ansvar for dette regnskapet, heller ikke regjeringen. Regjeringen stir derimot ti1 ansvar overfor Stortinget nbr det gjelder statsregnskupet sorn viser om regjeringen har holdt seg innenfor det statsbudsjettet sorn Stortinget har vedtatt. Da det forste nasjonalbudsjettet ble lagt frem av Erik Brofoss i 1947 var det vel egentlig meningen at dette skulle vaere noe i retning av et statsbudsjett for hele landets virksomhet. Gjennom dette skulle regjeringen ha Stortingets tilslutning ti1 omfattende styring, og den gjorde seg forsividt samtidig ansvarlig for utviklingen i storre grad enn for. Si lenge regjeringen kunne opprettholde et system med rasjoneringer, byggetillatelser og importrestriksjoner, var det ogsi en

20 KONKURRANSEN MELLOh4 SYSTEMENE viss realitet i at nasjonalbudsjettet var et slags budsjett i den forstand at det fantes styringsmidler sorn kunne brukes ti1 d realisere det. Men de sdkalte kvantitative restriksjonene ble faerre og faerre ut gjennom 1950-drene. Utviklingen ble i stadig stgrre grad bestemt av det privatgkonorniske samfunnets handlinger. Det var dette taket sorn glapp, sorn fikk Ragnar Frisch ti1 B komme med slike utbrudd sorn er gjengitt ovenfor. Systemkonkurransen gikk langsomt i det liberalistiske systemets fav~r. Ogsd det liberalistiske system md styres, hvis det skal gd godt, det vil si sentralstyres ut fra bestemte prinsipper og rned bestemte midler. Hovedprinsippet er at tilbud og etterspgrse1 etter varer og tjenester md holdes i rimelig balanse, og virkemidlene ti1 dette er en bevisst kontroll med tilfgrselen av kjgpekraft gjennom pdvirkning av.pengemengden direkte, eller ved pdvirkning av renten eller valuta-kursen. Bretton Woods-konferansen i USA hadde etablert et system for dette, inngdtt avtaler og bygget opp institusjoner for d gjennomfgre det i hele den vestlige verden. Systemet kom bare halvveis i drift etter hensikten, fordi de aller fleste land opprettholdt <<midlertidige>> valutarestriksjoner i lang tid etter krigen. Da Storbritannia tillotfri omveksling av pundet i 1958 (gjorde pundet konvertibelt), var systemet ganske naer B virke etter sine statutter. Men etter bare noen fd Br mdtte Storbritannia oppgi konvertibiliteten. I annen halvdel av 1960-drene begynte svakheten i systemet d vise seg for alvor, og i 1971 brat det sammen og ble oppgitt. I praksis bygget systemet for mye ph at USA ville forbli det sterke, stabiliserende element sorn det var i den fgrste etterkrigstiden. Men det ga samtidig USA for lett adgang ti1 B holde et stort underskudd pd betalingsbalansen, og da den ulykksalige krigf~ringen i Vietnam kom pb toppen, endte det med at US dollar ble kraftig devaluert. Sd fulgte en tid med bdde sterk inflasjon og Gkonomisk stagnasjon, <<stagflasjon>>, innen man ut gjennom 1980-drene begynte d ta seg inn igjen og finne en ny, ordnet form, sorn bygger mer pd hvert enkelt lands Gkonomiske selvdisiplin.

21 KONKURRANSEN MELLOM SYSTEMENE Styringssvikten og uryddigheten gjorde denne mellornfasen ti1 en politisk urolig tid, og okonomisk endte den opp i en utpreget jobbetid, med alle jobbetidens typiske og usympatiske trekk. Dette mltte vi igjennom ogsb i Norge. I de store hovedtrekkene ble vi bare loftet opp og ned med bolgene i verdensokonomien. Men i likhet med alle andre land hadde vi selvsagt en ambisjon om H styre vhr utvikling selv, og de mulighetene vi hadde ti1 dette, brukte vi ganske flittig. Ett av de omrddene som de norske politikerne og embetsverket konsentrerte seg om b styre pb nasjonalt vis, var nettopp det pengepolitiske. To hovedtemaer 15 ti1 grunn for dette. Det ene var en uvilje mot at investeringene, og dermed utviklingen av den okonomiske strukturen i landet skulle bestemmes bare av markedet. Her ville politikerne bestemme en he1 del. Det andre var at frihet pd spare- og kredittmarkedene ble antatt H vaere en frihet saerlig for de mer velsthende, og derfor ti1 beste saerlig for dem. De politikerne som ikke ville oppgi den planokonomiske ambisjonen, forsokte H opprettholde den gjennom kredi ttpolitikken. I nasjonal<<budsjettene~ ble det etterhvert i 1960-kene innarbeidet et kredittbudsjett, og mens selve nasjonalbudsjettene mer ble ti1 prognoser enn ti1 planer, ble kredittbudsjettene i lang tid sett ph som forpliktende planer eller strukturer som det ble satt mye inn ph b realisere. Slik hadde det seg at mens liberalismen langsomt utvidet sitt domcne ogsh i vdrt land, ble styringsmekanismen ph bankvesenets omrdde byrikratisk og fremmed for det liberalistiske system. Vi slet med dette i over 25 br, faktisk i en fjerdedel av hundrebret. I 1988 var ogsh dette uvesenet utkonkurrert og ble oppgitt. Vdr uventede oppstigning ti1 b bli en stor oljenasjon, bidro ti1 at den okonomiske politikken hos oss fikk en ekstra dimensjon. Statsdominansen ble styrket og forlenget nettopp som markedsokonomiens prinsipper begynte H vinne tilhengere langt inn i sosialdemokratiet. Etter en markedsflkonomisk oppklarning frem mot 1980 fikk vi en oljepolitisk tiltykning i 1980-Hrene, med skur ph skur av oljepolitisk forurenset nedbor. I 1980 var det naturlig d

22 KONKURRANSEN MELLOM SY STEMENE I gnske seg <<mindre politikk i gkonomien og mer gkonomi i politihen>>.' Det gikk motsatt. Jeg levet fra 1961 ti med og for Den norske Creditbank. Tiden falt altsi sammen med de siste Q av den store system-kon- I kurransen, og siden mitt arbeidsomride kom ti1 A ligge i grenselandet mot den flkonomiske politikken, gikk svaert mye av tiden med ti1 i argumentere mot reguleringene og for en friere pengeog kredittpolitikk. Forovrig mitte vi hele tiden tilpasse oss ti1 de reglene som ridde ti1 enhver tid, og ti1 de forandringene som myndighetene rett som det var gjennoinfgrte, i sine forgjeves pi A fa systemet ti1 i virke etter hensikten. Ofte fgltes det orkeslgst, men det hersket aldri noen tvil hos oss om at vi mitte vinne frem tilslutt. Vissheten om dette hadde jeg for min del fitt tidligere, mens jeg arbeidet i Forskningsinstitutt fra 1954 ti Instituttet var opprettet av de store naeringsorganisasjonene2 i 1947, som et hjelpemiddel ti1 i mote den tunge ekspertisen som arbeidet i departementene. Forsividt er det klart at instituttet arbeidet ut fra en liberalistisk grunnholdning, og vi I som arbeidet der delte denne. Direktgr Morten Tuveng, som var 1 ~ oppfostret i Statistisk Sentralbyri, holdt imidlertid sterkt pi at utredningene matte vaere faglig solide og saklige. Betegnelsen <<forskningsinstitutt>> var forpliktende for ham, og dette ga seg blant annet utslag i at vi aldri gjorde reklame for skriftene som kom ut. De skulle ikke vaere propagandamateriell. Skriftene kom I ti1 i utgjgre et kontinuerlig korrektiv, ut fra et liberalistik okono- I misk hovedprinsipp, ti1 de plangkonomiske fremstgtene som regjeringen gjorde. Lest i ettertid er det ikke noe i utsette pi disse skriftenes faglige og saklige nivi. i Leif Terje bddes01 i Polyteknisk Forening viren De som sto bak instituttet var Norges Rederforbund, Norges Industriforbund, Norges Handelsslands Forbund, Forsikringsselskapenes forbund, Den norske Bankforening og Hindverkerforbundet.

23 KONKIJRRANSEN MELLOM SYSTEMENE Insti tuttet var engasjert i fellesuttalelser fra organisasjonene, og det laget konjunkturoversikter. Men det viktigste var de spesialutredningene som gikk mer detaljert inn pi forskjellige omriider. For mitt vedkommende ble det slike utredninger om transport- og transportpolitikk, industri- og investeringspolitikk og penge- og kredittpolitikk. Under arbeidet med penge- og kredittpolitikken jeg, og fikk Hoff-Farmandstipendiet. Det var stort, hele kroner, og med datidens pengeverdi betydde det at jeg kunne bo ett ir i London, i et rekkehus i Richmond med kone og to smi barn. Stipendiet ble gitt ti1 sokere som ville arbeide med om frihet er en betingelse for indsfrihet og politisk frihet. Resultatet ble for mitt vedkommende boken <<Frihet og Statsmakt. Britisk politikk i 1950-irene~. Aret i London ga god tid ti1 i tenke gjennom politiske og i se dem i lys av debatten og politikken i et annet land, i tenke gjennom frihetsbegrepet, frihet og ansvar, frihet og makt. Det viktigste som kom ut av det var visst en fast overbevisning om at - konkurranse er det eneste egektive middel mot makt, makt og politisk makt, makt over markeder og makt over mennesker. Selve demokratiet er jo en konkurranse om regjeringsmakt, og det ti1 fredelig maktskifte. Konkurransen er viktig for effektiviteten i naeringslivet, men langt, langt viktigere er dens betydning for friheten. En enkel definisjon av frihet er <<ikke i vaere slave>>. I virt land kan det ikke bety noe saerlig annet enn ikke i vzre avhengig av en arbeidsgiver, ha mulighet ti1 alternative jobber. Dette er oppfylt i en situasjon der det er konkurranse om arbeidskraften, og det vil si der det er full sysselsetting. Den politiske og moralske grunn ti1 full sysselsetting er at den gir frihet. Jeg kan visst si at setningen om at konkurranse er det eneste effektive middel mot makt ble, og er forblitt, mitt politiske credo. En dag i biblioteket i National Institute for Economic and Social Research, falt en liten bok meg ihende, som bidro sterkt ti1 dette. Det var Hayek's <<The Road to Serfdom>>, (Veien ti1 sla-

24 KONKURRANSEN MELLOM SY STEMENE veri). Boken er en inntrengende advarsel, skrevet under den annen verdenskrig, om at den sosialistiske fremmarsjen i England hadde en farlig historisk parallell i utviklingen fra Bismarcks sosialpolitikk ti1 Hitlers diktatur. Hayek oste av sitt uhyre omfattende kjennskap ti1 tidligere tiders store okonomisk-politiske tenkere, og fremstillingen er biret oppe av den politiske flyktningens intense aversjon mot det tyranniet som hadde erobret hans hjemland, 0stemke. Det ble sagt at Churchill var sterkt influert av Hayeks bok, som utkom i 1944, da han la opp sin politikk for etterkrigstiden. Som kjent ble han feiet tilside av Labour, som startet opp en politikk som snart gjorde Storbritannia ti1 Europas nest mest sosialiserte land. Pi den tiden jeg var i London, regjerte Harold Macmillan med R.A. Butler som naermeste medarbeider. De la opp en sentrumsorientert politikk ( i likhet med den som John Lyng og Paul Thyness la opp for Hoyre i Norge), men de gjorde en sterk innsats for konkurransen i naeringslivet. Da Harold Macmillan vant valget i 1959 med en 100 manns majoritet, var det derfor mange som ventet at han ville gi videre i samme retning overfor fagforeningsmakten. Men her vek han tilbake. Forst Margaret Thatcher var toff nok ti1 i ta den jobben. Det halvferdige manuskriptet som 1 i pi pulten i Oslo gjorde at jeg ogsi brukte endel av tiden ti1 i studere britisk bankvesen og pengepolitikk, og jeg bestemte meg for i prove i komme meg over fra utredningsarbeidet ti1 mer administrativt arbeide, helst i bankvesenet. Dette klarte jeg, via min kontakt i banken som var banksjef Thor Bang, og 1. februar 1%1 kunne jeg melde meg i utlinsavdelingen i Den norske Creditbank. En kort konferanse hos Johan Melander gikk forut for ansettelsen. Han fortalte at han hadde lest litt av det jeg hadde skrevet om investeringspolitikken, og funnet det interessant. Jeg kunne begynne i utlinsavdelingen med kroner i lonn. Si fikk vi se -. Den norske Creditbank - vi ser for oss en bedrift, en institusjon vil kanskje mange si, som gjennom noen ti-ir opparbeidet en stadig mer solid og jevnt over mer respektert og anerkjent posi-

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 24. 12. juni 2006 Tilbakeblikk på uke 23. Det ble en ny volatil uke på Oslo Børs der først og fremst torsdagen vil gå inn i historiebøkene etter et fall på hele

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 10 Skips farten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes):

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA Oversatt av Henrik Eriksen Første gang utgitt i 2012 av Ebury Press, et imprint i Ebury Publishing, et selskap i Random House Group, Storbritannia Copyright

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Sparebankforeningens medlemsmøte 26.09. 2014

Sparebankforeningens medlemsmøte 26.09. 2014 Sparebankforeningens medlemsmøte 26.09. 2014 SPAREBANKFORENINGENS MEDLEMSMØTE 26. SEPTEMBER 2014 Mitt tidlige møte med jubilanten «Grepet» på sparebankhistorien STORE SPAREBANKER By FORANKRING Identitetsbevaring

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS 2008 Elektronisk utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 Bibliotekutgave kun for distribusjon gjennom bibliotekene

Gyldendal Norsk Forlag AS 2008 Elektronisk utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 Bibliotekutgave kun for distribusjon gjennom bibliotekene Gyldendal Norsk Forlag AS 2008 Elektronisk utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 Bibliotekutgave kun for distribusjon gjennom bibliotekene Produsert i epub av: Type-it AS, Trondheim 2009 Versjon 1 ISBN

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE TOM KARP DET BESTE I DEG TREN DIN VILJESTYRKE 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Layout: akzidenz as Dag Brekke Omslagsfoto: Jeton Kacaniku ISBN: 978-82-489-1633-8 Kagge Forlag

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3057-21.9.1998 REISE - avbestilling - selskapets ansvar for mangelfull informasjon

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Solid oppgang på Oslo Børs gav årsbeste

Solid oppgang på Oslo Børs gav årsbeste OSEBX indeks Uke 7 1 11 11 11 11 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks, Endring sist uke,1 % Endring i år 1, % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.),7 Gjsn. P/E (basert på estimat) 11,7 Siste % sist

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Det hele handler om møte med mennesker...

Det hele handler om møte med mennesker... Det hele handler om møte med mennesker... Hvordan møter du dine gjester? Hvor mye byr du på deg selv? Hvor godt forberedt er du? Hva ønsker du dine gjester skal oppleve? Hva ønsker du at din gjest skal

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer