Prinsipprogram. Prinsipprogram for Sosialistisk Venstreparti. Vedtatt på SVs 11. ordinære landsmøte i Ålesund, juni 1995.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prinsipprogram. Prinsipprogram for Sosialistisk Venstreparti. Vedtatt på SVs 11. ordinære landsmøte i Ålesund, juni 1995."

Transkript

1 Prinsipprogram Foto: Stig Marlon Weston / SV Prinsipprogram for Sosialistisk Venstreparti. Vedtatt på SVs 11. ordinære landsmøte i Ålesund, juni

2 Innhold Kapittel 1 - Forord...3 Kapittel 2 - Våre visjoner...4 Kapittel 3 - Utfordringene Hovedutfordringene Økologi og økonomi Utbytting og undertrykking Kultur og samfunn Krig og konflikter Statens rolle i moderne industrisamfunn...34 Kapittel 4 - Mål og retning Ei bærekraftig utvikling En rettferdig verdensorden En fredelig verden Solidaritet og fellesskap Økonomisk demokrati Utvida politisk demokrati...63 Kapittel 5 - Veien fram Hvordan kan forandring skje? Hvem kan forandre verden? Hvem er våre motstandere? Hvor må arbeidet for forandring foregå? Forandre Norge! - forandre verden!

3 Kapittel 1 - Forord Foto: Kim-André Åsheim Hvorfor prinsipprogram? SVs nye prinsipprogram har flere formål. Det skal bidra til å beskrive, forklare og forstå samfunnsutviklinga. Det skal klargjøre partiets verdi- og interessegrunnlag. Det skal klargjøre veiene for å forbedre verden. Prinsipprogrammet skal styrke evna til å gjøre politisk motstand mot ei ødeleggende samfunnsutvikling og utvikle realistiske og troverdige alternativer til den rådende samfunnsutviklinga - nasjonalt og internasjonalt. Hvorfor NYTT prinsipprogram? Samfunnet blir nå hurtigere endra enn noen gang tidligere i historia. Den stadig raskere teknologiske utviklinga, de politiske endringene i Øst- og Sentral-Europa, EUs omforming fra løst samarbeid til union, voksende globale miljøproblemer, og økt ulikhet mellom nord og sør i verden er viktige eksempler. Ingen politiske partier kan overse slike endringer. De påvirker vår analyse av verden og de veivalg vi må ta for å komme videre. Et samfunn i stor endring, og de krav til nytenkning som dette stiller oss overfor, ligger bak det nye prinsipprogrammet. Dagens politiske debatt og virkelighet er prega av en kortsynthet, som også har påvirka venstresida i norsk politikk. SV har ikke alle svarene på de utfordringene vi står overfor. Visjonene om vårt alternative samfunn må gjenreises. Prinsipprogrammet er et bidrag til dette. 3

4 Kapittel 2 - Våre visjoner Foto: Trond Viken / UD Forandre Norge! - Forandre verden! Sosialistisk Venstreparti vil forandre verden. Vi ønsker et sosialistisk samfunn bygget på andre interesser og verdier og andre behov enn de kapitalismen fremmer: Vi ser ulikheten i levekår øke i Norge i stedet for å minske. Vi ser at forskjellene mellom den rike og den fattige delen av verden bli større. Vi ser at et lite mindretall i verden forbruker mesteparten av ressursene. Vi ser at natur- og ressursgrunnlaget trues av en kortsynt, hensynsløs utnyttelse framfor ei forvaltning som tar miljøhensyn. SVs visjon er at kapitalisme og uhemma markedskrefter erstattes av solidaritet, rettferdig fordeling, miljøhensyn og utvida økonomisk og politisk demokrati. Derfor Tenk deg et samfunn der hensynet til miljøet er overordna. Der ressurser forvaltes og omfordeles på en demokratisk og rettferdig måte - i solidaritet med verdens fattige og framtidas generasjoner. Tenk deg en økonomi som utfolder seg uten å provosere naturens tålegrenser, som tjener menneskenes behov, og som fordeler verdiene mer rettferdig. En økonomi med samfunnsmessig styring av folk gjennom demokratiske organer. 4

5 Tenk deg et samfunn bygd på solidaritet og fellesskap. Der menneskelige behov ligger til grunn for prioriteringene. Der mennesket oppfattes - som skapende og handlende - framfor å være en passiv forbruker. Tenk deg et samfunn der arbeid for alle er overordna økonomisk vekst for de få. Tenk deg et samfunn med likeverd og likestilling mellom kvinner og menn, og med gode oppvekstvilkår for barn og unge. Tenk deg et samfunn der livskvalitet og solidaritet er viktigst. Der like muligheter til å utfolde seg og skape verdier sammen med andre gjelder for alle. En måte å leve på som både gir deg sjøl rom og som gir oss alle plass i et fellesskap med andre mennesker. Tenk deg en verden der hovedstrømmen av ressurser ikke går fra de fattige til de rike. En verden der økonomiske, sosiale og kulturelle goder er rettferdig fordelt. Tenk deg en verden der konflikter løses med fredelige midler. Tenk deg et Norge som går inn i forpliktende samarbeid med mange deler av verden. Et Norge som ikke stenger seg inne i en europeisk handelsblokk. Et samfunn som samarbeider mer med alle deler av verden. Som ikke reduserer bistanden til fattige land og som tar sin del av ansvaret for mennesker som søker et sted der de kan overleve. Tenk deg et samfunn der teknologisk utvikling og kunnskap brukes verdibevisst i menneskehetens tjeneste og ikke utnyttes hensynsløst av sterke økonomiske interesser. Der ny kunnskap er tilgjengelig for alle som trenger den. Der det åpnes for mer innsyn, styring og demokratisering av forskning og utviklingsarbeid. Der demokratiet er utvida til også å gjelde økonomien. Der også de sosiale og økonomiske menneskerettighetene er virkeliggjort. Der demokrati utøves ved at folk deltar aktivt. Tenk deg et samfunn der makt er rettferdig fordelt. Et samfunn der hver enkelt har innflytelse på egen hverdag og der de menneskene en avgjørelse angår, sjøl er med på å fatte beslutninger. Tenk deg et Norge der lokalsamfunn i bygd og by kan beholde og utvikle sin livskraft. Tenk deg et Norge og en verden i utvikling - i retning disse målene. Om du tenker deg et samfunn med økologisk balanse, med en økonomi som ikke vokser utover naturens grenser, med menneskelig mangfold og samhold, med rettferdig fordeling, med arbeid for alle, med utvida demokrati - da ser du framtidsvisjonene for den sosialisme SV vil utvikle. 5

6 Kapittel 3 - Utfordringene Foto: Statkraft Makt og avmakt Ut fra visjonene i forrige kapitel: Hva er de viktigste politiske utfordringene for SV? Hvilke verdier, interesser og makt- og avmaktsforhold dominerer Norge og verden rundt oss? SV vil forandre verden. For å forandre må vi forstå. Dette kapitlet søker å analysere de viktigste utfordringene vi står overfor. 6

7 3.1 - Hovedutfordringene Foto: Rune Fossum / Jernbaneverket Miljø Ved århundrets slutt har menneskene erobra kloden. Vi er flere mennesker enn noen gang før. Vi behersker størstedelen av planeten, og vi er i ferd med å ødelegge den. Ødeleggelsene har bl.a. sammenheng med den tradisjonelle vekstøkonomiens rovdrift på naturressurser, forurensninger, overproduksjon og kriser i markedene og de økonomiske kreftenes manglende evne og vilje til å styre økonomien ut fra overordna hensyn til miljø, sysselsetting og rettferdig fordeling. Fordeling Vi har ei ujamn fordeling av ressurser oss i mellom. Noen lever i rikdom, andre i den ytterste fattigdom. Utviklinga til 2/3-samfunn - der et lite flertall lever bra, mens et stort mindretall utarmes sosialt og økonomisk - skjer samtidig i mange land. Utbytting og undertrykking skjer både økonomisk, sosialt og kulturelt. De verste utslagene er i uland der store deler av befolkningen lider daglig nød p.g.a. skeive eiendoms- og maktforhold internt og utbytting fra utenlandske krefter. Men også i Norge står vi overfor viktige utfordringer for å bryte ned klasseskiller og urettferdig økonomisk fordeling. Kampen for likestilling mellom kjønnene og for kulturelt mangfold er også ei hovedutfordring som delvis henger sammen med økonomisk undertrykking, dels kan ses som sjølstendige utfordringer. 7

8 Demokrati Mange stater og samfunn mangler demokratiske styringsformer, og manglende rettsikkerhet er et stort problem. Både i nord og sør opplever mange at de har liten innflytelse over egen livssituasjon. Demokrati handler om et styre av, ved og for folket. Kampen for demokrati må rettes mot økonomiske eliter og markedssystemer som hindrer overordna folkevalgt styring over produksjon og fordeling. Moderne teknologi og byråkrati kan også undergrave folkelig innsikt og medbestemmelse og må derfor styres gjennom større offentlig innsyn og demokratisk styring. Videre er det viktig med reformer innen det formelle parlamentariske demokrati til fordel for breiest mulig folkelig engasjement og deltakelse. Kampen for demokrati og sosialisme er to sider av samme sak. Teknologi Ny teknologi kan være nyttig - og farlig. Ny teknologi kan endre samfunnsforhold, enkeltmenneskers arbeidssituasjon og folks levekår - både i positiv og negativ retning. Datateknologi kan knytte mennesker sammen i nettverk og gi økt tilgang på informasjon. Men den kan også brukes til udemokratisk kontroll og overvåking. Moderne genteknologi stiller oss overfor verdivalg som kan true menneskeverdet og respekten for liv. Men den kan også være en hjelp til å forbedre livskvalitet. Hovedutfordringa blir å møte slike dilemmaer gjennom åpen og verdibevisst drøfting og foreta avveiinger og beslutninger som er etisk gjennomtenkt og demokratisk forsvarlig. Kultur Det kulturelle herredømmet forsterker verdier og interesser som ligger i rådende økonomiske, politiske og teknologiske systemer. Moderne kulturindustri kan ensrette holdninger, smak og forbruksmønstre slik at kulturelt likeverd og mangfold undergraves. Samtidig kan brei kulturell deltakelse og bevissthet bidra til folkelig innflytelse over økonomi, teknologi og politikk. Kultur handler om enkeltmenneskers og samfunns arbeid med verdier, mål og mening. Med etiske og estetiske kvaliteter. Med innlevelse, erkjennelse og skaperkraft. Brei og verdibevisst kulturell deltakelse er en forutsetning for å motarbeide kapitalismens ofte forflatende og ensrettende kulturindustri og forbrukermønster. Ei av hovedutfordringene er å begrense eierkonsentrasjon og kommersialisering av massemediene og oppmuntre til reelt mangfold i disse. Ei anna hovedutfordring er å åpne norsk kulturliv i større grad for impulser utenfra, blant annet gjennom forsterka deltakelse fra innvandrermiljøene. De kulturelle utfordringene handler både om å møte det kjente og det ukjente og om samspill mellom tradisjon og fornyelse. 8

9 Sikkerhet og fred Kriger og konflikter finnes over store deler av kloden. Men også økonomiske forhold og miljøtrusler skaper - eller øker - sikkerhetsproblemene. Hovedutfordringene er å fjerne årsakene til konflikter og bidra til at konflikter løses uten bruk av vold. Slutten på den kalde krigen i Europa - og mellom USA og Sovjetunionen - betyr en historisk mulighet til å fjerne alle atomvåpen, ruste ned og bruke ressursene til å løse påtrengende miljø- og fattigdomsproblemer. En viktig del av de sikkerhetspolitiske utfordringene vil også være å bekjempe all negativ nasjonalisme i form av rasisme og ytre ekspansjon, bekjempe politisk og religiøs fundamentalisme og fremme demokrati og menneskerettigheter over hele verden. 9

10 3.2 - Økologi og økonomi Foto: Elisabeth Brummenæs Natur og samfunn Jorda har en enorm rikdom av livsformer og naturressurser. Noen ressurser er fornybare, som matvekster, skog og vann. Andre lar seg ikke fornye, slik som olje og mineraler. Disse rikdommene og dette mangfoldet har mennesker alltid brukt for å overleve og for å øke sin levestandard. Uttaket av naturressursene og fordelinga av dem er et resultat av makt- og interesseforhold i samfunnet og den teknologiske utviklinga. Naturen har ei stor evne til å tilpasse seg ulike menneskelige aktiviteter, ved å rense utslipp og reparere skader. Ikke-fornybare ressurser som olje, gass og mineraler er endelige og vil en dag ta slutt. Men sjøl fornybare ressurser kan ikke utnyttes ubegrensa. Matjord, skog og vann er livsnødvendige, men vil ødelegges eller forsvinne dersom de utnyttes mer enn det som gjenskapes. Menneskelig aktivitet kan føre til utslipp og skader på naturen som er så store at naturen sjøl ikke er i stand til å reparere dem. Forurensning fra industri, bilisme og annen menneskelig aktivitet tar i mange tilfeller livet av den naturen som skal ta opp utslippene. Drivhuseffekt og redusert biologisk mangfold er alvorlige langsiktige virkninger av et for høyt uttak av naturressurser. 10

11 Rikdom og fattigdom Innbyggerne i den rikeste delen av verden står i dag for mesteparten av forurensning og annen ødeleggelse av miljøet. Den livsstil og den vekstpolitikk som dominerer i bl.a. i Vest-Europa og Nord-Amerika kan ikke være noen modell for verden ellers. Dersom hele verden skulle bruke like mye energi, produsere like mye søppel og forurense like mye som det store flertallet gjør i Norge, ville vi svært raskt overskride naturens tålegrense. Den rike verden utnytter og utbytter også menneskene i den fattige verden. Det blir lagt beslag på råvarer og genetisk materiale fra naturen i deres land. De bindes til å bruke jorda si på ensidige måter. Prisene på produktene deres holdes nede på verdensmarkedet. De kreves for renter og avdrag på lån som ikke lar seg betale tilbake. Noen land i tredje verden blir også dumpeplass for giftig avfall. Også ekstrem fattigdom kan føre til store miljøødeleggelser. Fattige mennesker må ofte overbelaste miljøet de lever i for å overleve fra den ene dagen til den neste. Jorda blir utpint og for mye av skogen brukes til brensel. Fattigdom på ressurser og kunnskaper fører også til en befolkningsvekst som truer miljøet mange steder i verden. Det finnes i dag nok naturressurser til hele verdens befolkning. Men de må fordeles mer rettferdig ved at de grunnleggende maktstrukturene som skaper skeiv fordeling fjernes. Hvis ikke vil både ekstrem rikdom og fattigdom fortsatt være hovedårsaken til at miljøet rundt oss ødelegges. Miljøødeleggelser og fattigdom har også skapt grunnlaget for vår tids store folkevandringer. Mennesker som bor i områder med knapphet på mat og andre ressurser vil aldri frivillig la seg og sine familier gå til grunne, men gjøre som mennesker alltid har gjort: Prøve å flytte til deler av verden med større rikdom og muligheter for et menneskeverdig liv. Kapitalistisk produksjon og natur Drivkreftene i den kapitalistiske markedsøkonomien fører til at produksjon og forbruk tar ut store naturressurser over alt på kloden. I stadig flere land vinner industrielt jordbruk fram. Slikt jordbruk produserer først og fremst for eksport og maksimal fortjeneste, ikke for å tilfredsstille lokalbefolkningenes behov for mat. Det fører raskt til at jordas naturlige fruktbarhet utarmes. Den erstattes med kunstgjødsel og nye kornsorter som utkonkurrerer det tradisjonelle jordbruket. Store folkegrupper blir drevet fra jorda for å finne nytt livsgrunnlag. Samtidig samles større deler av jorda på færre, private hender. De sosiale omveltningene som dette fører med seg, skaper overbefolkning i byene og økt fattigdom. Dette øker presset for å vinne nytt jordbruksland, der dette ennå er mulig. Skog, som er livsviktig for den økologiske balansen og mangfoldet av liv, blir svidd av og omskapt til jordbruks- og beiteland. Tilstrekkelig matproduksjon og sikker matforsyning til hele jordas befolkning er ei hovedutfordring. I dag holdes matproduksjonen i verden oppe av en massiv innsats av fossil energi og avansert teknologi. Dette er i beste fall ei 11

12 svært kortsiktig løsning fordi det fører til overfiske i verdenshavene, overforbruk av vann, overforbruk av kunstgjødsel og et energiforbruk som skaper forurensing og klimaendringer. I dag utnytter mennesket - en av jordas millioner av arter - omlag 40 prosent av jordas produksjon av biomasse. Denne andelen øker raskt. Samtidig brakklegges dyrkbare arealer fordi det i en markedsøkonomi ikke lønner seg å produsere matvarer i områder som taper i konkurransen om å levere de billigste matvarene. Mange fornybare ressurser, slik som ulike plante-, fiske- og dyrearter, belastes så sterkt at de mister si evne til å reprodusere seg. Forurensning og omforming av de naturlige omgivelsene fører til at mange dyre- og plantearter blir utrydda. Utnyttelsen av uorganiske, men fornybare energikilder som vannkraft, ødelegger miljøet når store damanlegg legger verdifull natur og jordbruksland under vann. Med stadig knappere naturressurser og økt folketall i verden, vil den økonomiske og politiske konkurransen om å kontrollere ressursene skjerpes. Dette øker de økonomiske og sosiale motsetningsforholda i en verden som domineres av ett verdensomspennende økonomisk system - den moderne imperialismen. Stadig større deler av all produksjon og arbeid som utføres, foregår i et system av global arbeidsdeling. Nesten alle varer som produseres og forbrukes er produsert med hjelpemidler, teknologi eller råstoffer som kommer fra flere land. På denne måten blir også alt forbruk, både det personlige forbruk, og forbruket av ressurser som skjer i produksjonen, fletta inn i en internasjonal avhengighet. Flere regioner i verden som tidligere var fattige og i stor grad underlagt europeiske stormakter har dratt nytte av den globale arbeidsdelinga. I Sørøst-Asia er den økonomiske veksten sterkere enn noen annen region i verden har opplevd tidligere i historia. Denne utviklinga øker de økonomiske forskjellene og forsterker miljøproblemene, men det er likevel slik at det store flertallet har økt sin levestandard i land som Kina, Indonesia og Thailand. Gapet mellom ulike grupper u-land har blitt stadig mer markert de seinere åra. Forskjellene mellom ulike land er i dag så stor at u-landsbegrepet som fellesbetegnelse på ei landgruppe er kunstig. De delene av verden som i dag er aller fattigst og minst utvikla er likevel de områdene som er svakere innvevd i den globale arbeidsdelinga og som i liten grad produserer varer som resten av verden etterspør. Deler av Afrika er i dag helt avhengig av bistand og nødhjelp fra industriland, mens investeringer fra utenlandske selskaper uteblir. Teknologi og ressursbruk Kapitalismen har fremmet en sammenhengende kjede av teknologiske revolusjoner fra dampmaskinen på 1700tallet til data- og bioteknologien i dag. De teknologiske revolusjonen og den vitenskapelige utviklinga, som er grunnlaget for disse, skjer stadig raskere. Det fører til at arbeidsproduktiviteten innenfor vare- og 12

13 tjenesteproduksjon i dag kan fordobles i løpet av et tiår, mens ei slik utvikling av produktiviteten i tidligere tider kunne ta flere hundreår. Økning av produktiviteten kan være grunnlag for økt velferd for flertallet, dersom den blir jamnere fordelt. I de landa hvor kapitalismen er mest utvikla og hvor arbeiderklassen har vært godt organisert, har økningen i produktiviteten hatt nettopp slike virkninger. Men de enorme produktivkrefter som blir utvikla på denne måten, er samtidig gigantiske ødeleggelseskrefter destruksjonskrefter. Atomteknologien produserer både enorme mengder energi og samtidig uløselige miljøproblemer og våpen med ufattelig evne til å ødelegge både samfunn og biologiske prosesser. Nye teknikker til å utvinne naturressurser er samtidig teknikker for å utarme naturen. Utvinning av naturressurser med sikte på masseproduksjon og -forbruk gjør seg bare nytte av en liten del av de mangfoldige ressursene i økosystemet som forbrukes. Skogsdrift, bergverksdrift og rydding av nytt jordbruksland i Amasonas utnytter bare to prosent av ressursene i dette økosystemet, mens 98 prosent ødelegges for å utvinne de to prosentene. Slik foregår en omfattende sløsing med uerstattelige ressurser. Forbruket av naturressurser skjer i et raskere tempo enn disse kan fornyes. Dette vil sette grenser for den økonomiske veksten. Bearbeida natur kan ikke erstatte den opprinnelige natur som det blir stadig mindre igjen av. Ny teknologi gjør det mulig å utvinne enorme energimengder for produksjon, transport, oppvarming og nedkjøling som gjør arbeidet lettere og livet mer behagelig. Men i samme øyeblikk som disse energimengdene frigjøres, produserer denne teknologien omfattende forurensinger som truer med å ødelegge balansen i atmosfæren. Virkningene av slik ubalanse kan føre til global økologisk ubalanse som kan skape kriser i hele biosfæren. I siste halvdel av det tjuende århundre har belastningene på naturen blitt så store at de svekker naturens evne til å fornye seg. Det svekker grunnlaget for all framtidig, industriell sivilisasjon. Når tilgangen på naturressurser blir vanskeligere, må innsatsen øke for å utvinne like mye som før. For at kapitalismen skal opprettholde sin vekst i øyeblikket veltes miljøkostnadene over på seinere generasjoner. Nye former, nye problemer Ved inngangen til det 21. århundre har kapitalismen andre virkninger enn tidligere. Prosessene er i dag enda mer internasjonale og intense. Aldri har ekspansjonen gått så raskt som i dag. Store kapitalmengder flyter friere og hurtigere på tvers av landegrensene. Slik skapes ny utbytting og avhengighet mellom internasjonal storkapital og folkene i mange land. Markedsliberalismen er en ideologi og politikk som baner vei for de frie, globale kapitalbevegelsene. Det vokser fram kapitalistiske produksjons- og klasseforhold i nye, store områder - ikke minst i Asia, Øst-Europa og Latin-Amerika. I disse landa øker arbeiderklassen. Overklassene i mange utviklingsland har 13

14 økonomiske interesser og privilegier knytta til å opprettholde og øke klasseskillene i samfunnet. De motarbeider derfor radikale sosiale reformer og driver en hard undertrykking av opposisjonsbevegelser. Samtidig gjennomgår lønnsarbeiderklassene i de etablerte kapitalistiske land store forandringer. Gamle grupper med egne tradisjoner og organisasjoner svekkes eller forsvinner. Nye grupper vokser fram på grunnlag av ny teknologi og ny arbeidsdeling uten at de ennå har utvikla nye, slagkraftige organisasjoner. Strømmene av penger, varer og informasjon skjer i stor hastighet, formidlet av ny teknologi og nye transportformer over hele kloden. Produksjonsutstyret, den fysiske kapitalen, endrer seg fra industri- til informasjonsteknologi. Samtidig skaper informasjonsteknologien nye former for industrialisering. I dag er store deler av tjenesteytende næringer blitt industri: Maskinsystemer (ny teknologi) og arbeid (tjenester) kobles sammen på ny måte. Arbeidsdelinga er mer finmaska slik at den gjensidige økonomiske avhengigheten øker. Samtidig utdypes de økonomiske motsetningene og forskjellene mellom ulike deler av det økonomiske systemet. Ved hjelp av vitenskapelige og teknologiske nyvinninger kan vi endre arveanleggene til levende organismer og skape nye former for liv som utnyttes kommersielt. De gir muligheter for ekspansjon - nye markeder og behov men samtidig nye moralske og sosiale problemer. Denne nye teknologien skaper økt usikkerhet om miljøvirkningene. Virkningene av mikroorganismer og planter med nye arveegenskaper er ukjente. De kan forårsake nye former for biologisk forurensning. Samtidig kan slike nyvinninger gi mer velferd og livskvalitet dersom de kan brukes til å helbrede sykdommer og til å utvikle produksjonsformer som krever mindre ressurser og energi. Tvangen til vekst Kapitalisme er en verdensomspennende markedsøkonomi. Produksjon for salg er overordna produksjonen for behov. Både arbeidskraft og produksjonsmidler - råstoffer, energi, teknologi - er varer som kjøpes og selges i markeder. Varer som ikke kan selges med tilstrekkelig fortjeneste, blir enten ikke produsert eller markedsført, sjøl om det er stort behov for dem. Det spesielle ved den kapitalistisk vare- og markedsorienterte produksjonen av tjenester, enten den skjer i privat eller statlig eie, er at den er underlagt tvangen til å investere store deler av overskuddet i tiltak som øker produktiviteten og sikrer ny profitt i framtida. For ikke å tape i konkurransen må den enkelte bedrift bruke store deler av overskuddet til investeringer som øker arbeidsproduktiviteten og sikrer ytterligere overskudd i framtida. Bedriftene kan ikke velge om de vil investere eller ikke - hvis de vil overleve. Denne kapitalopphopinga er derfor en økonomisk tvang. Overskuddet søkes plassert der det blir størst mulig. 14

15 Tvang til økonomisk vekst skaper en vekstspiral som øker forbruket av ressurser og krever nye markeder for massekonsum. Bare i økonomiske nedgangstider flater forbruket av ressurser ut. Men det skaper samtidig massearbeidsløshet og svekker velferdsstatens finansielle grunnlag. En måte å utvide markedene på er å skape nye, kunstige behov. En mengde mer eller mindre unyttige varer lanseres i markedet. Slik oppstår det nye former for tjenesteproduksjon, markedsføring og reklame som har til hensikt å tilpasse forbrukerne, kjøperne, til ny vareproduksjon og profittmaksimering. I et økonomisk demokrati kunne den økte produktiviteten og overkapasiteten "tas ut" som kortere normalarbeidsdag eller som økt velferd og omsorg finansiert over statsbudsjettet i stedet for som arbeidsløshet. Flere kunne ansettes for å utføre samfunnsnyttig arbeid. Frigjort tid ville være utgangspunkt for å frigjøre skaperkraft for den enkelte og for lokalsamfunnet. Den store arbeidsproduktiviteten som kapitalismen har utvikla, kan danne utgangspunkt for å virkeliggjøre andre livskvaliteter og måter å leve på. Den økte produktiviteten, frigjort fra tvangen til økonomisk vekst, kunne til og med brukes til å redusere produksjon og forbruk av energi og fremme ei mer rettferdig fordeling uten redusert livskvalitet. Økonomiske kriser Tvangen til stadig å investere og økningen i produktiviteten frambringer store mengder varer. Dette vil etter ei tid skape tendenser til at produksjonsutstyr ikke blir brukt fullt ut og at det produseres for mye i forhold til den kjøpekraftige etterspørselen. Avkastningen av den investerte kapital blir da mindre. Dette skaper uro og svingninger i økonomien. Når en slik overkapasitet oppstår i store deler av økonomien samtidig, inntreffer økonomiske kriser. Den internasjonale konkurransen skjerpes og bedriftene forsøker å velte byrdene over på hverandre. De samme mekanismene som i utgangspunktet skaper økonomisk velstand, nemlig tvangen til vekst og utvikling av produktivkreftene, skaper i neste omgang krise og økonomiske nedgangstider. Når overkapasitet fører til at avkastningen i vareproduksjonen blir mindre, vil kapitalinteressene søke å finne erstatninger for dette. De investerer i uproduktivt kjøp og salg av verdipapirer, aksjer, fast eiendom osv. for å høste kortsiktig fortjeneste. Kapitalmarkedene blåses opp, en hektisk, verdensomspennende valutahandel med pengekapital foregår. Dette er tegn på overflaten om at noe er galt lengre nede i systemet - et forsøk på å skyve problemene foran seg og velte tapene over på andre spekulanter. For å unngå finansielle kriser med fare for krakk, må staten gripe inn, som i Norge da den reddet store, private banker fra konkurs i 1991/92. Men stater med svak økonomi kan ikke gjennomføre slike omfattende redningsaksjoner ofte. Dette skaper økt behov for samordning. Stater søker sammen i allianser og politiske sammenslutninger for å styrke seg i konkurransen mot andre sammenslutninger: EU, NAFTA, EFTA, EØS osv. 15

16 Finanskapital og imperialisme Oppsamling av pengekapital fører til framveksten av store kredittinstitusjoner. Disse kan yte kreditt som gjør nye, enda større investeringer mulig på tvers av landegrenser og verdensdeler. Over tid betyr det at de store kredittinstitusjonene, finanskapitalen, legger premissene for hvor det skal investeres og hva det skal investeres i. Store internasjonale banker og fond kan styre landas økonomi ved å stille politiske vilkår for å yte kreditt til næringsutvikling. Denne finanskapitalismen gjør strategiske investeringer i andre land for å kontrollere råvarer og andre ressurser over hele verden. Gjennom kapitaleksporten utvikler storkapitalen en interesse for politisk og militær kontroll over de land og markeder hvor de har sine investeringer. Dette er imperialisme. Konkurransen mellom ulike imperialistiske interesser har i det tjuende århundre bidratt til to verdenskriger. Store internasjonale, private banker, eller institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet styrer økonomien i mange utviklingsland ved å stille politiske vilkår for kreditt til næringsutvikling. Denne kreditten må betales tilbake i "hard valuta" (som regel dollar). For å klare dette, må disse landa produsere varer som kan selges i verdensmarkedet og gi inntekter i dollar. Slik tvinges de til å produsere råvarer og halvfabrikata med billig arbeidskraft for de høyt utvikla industrilanda. Dette fører til økt rovdrift på naturresursene. Men for å kunne produsere slike råvarer, må de importere teknologi og energi (olje) fra verdensmarkedet. Disse varene må betales med hard valuta. Dermed blir det mindre igjen til å betale ned gjelda. Dette tvinger dem til å oppta nye lån. Da de ikke sjøl makter å foreta de store investeringene i næringslivet som er nødvendig, må utenlandsk kapital slippes til i jordbruk, skogbruk og ressursutvinning. Slik tvinges u-landa inn i en ond sirkel. I neste omgang krever Verdensbanken at utviklingslanda reduserer de offentlige budsjettene. Dette skal "frigjøre" kapital for å betjene utenlandsgjelda. Men det øker fattigdommen og presset mot naturressursene ytterligere. Folketallet øker samtidig som tilgjengelig jordbruksland for de fattige minker. Økt avskoging og belastning på beiteland ødelegger jordas naturlige fruktbarhet. Slik mister naturen si evne til å hindre oversvømmelser og uttørking. Dermed oppstår matkriser og hungerkatastrofer. Frigjøringsbevegelsene i de tidligere koloniene og åpne konflikter mellom mange utviklingsland har også hatt sitt utgangspunkt i den internasjonale økonomiske avhengigheten og politiske undertrykkingen. I nyere kapitalistiske land i Asia og Latin-Amerika utvides kapitalismen og øker antall lønnsarbeidere. Det betyr at nye millioner av mennesker trekkes inn i et kapitalistisk produksjons- og forbruksmønster med økende press mot naturgrunnlaget. Den økonomiske og finansielle avreguleringa, fulgt av en omfattende privatiseringsbølge, har gitt de flernasjonale bedriftene nye operasjonsområder. Flernasjonale konserner eier og kontrollerer stadig flere sektorer som er bygd opp av det offentlige: energiforsyning, gruver, jernbane, lufttransport, telekommunikasjoner, banker og forsikringsselskaper. Dermed får de økende økonomisk og politisk makt - uten demokratisk kontroll. 16

17 Produksjon og verdiskaping Alle utgifter som ikke fører til nye inntekter, som for eksempel utgifter til offentlig velferd er i følge en markedsøkonomisk logikk uproduktive investeringer. På denne måten oppstår forestillinga om at bare vare- og tjenesteproduksjon i privat sektor er verdiskaping. Denne forestillinga er effektivt markedsført av blant andre NHO og politikerne på høyresida og har etter hvert slått rot også langt inne i sosialdemokratiet. Slik er det skapt ei forestilling om at det ikke skapes verdier i offentlig sektor og det ideologiske grunnlaget er lagt for nedskjæringer i statsbudsjettet. Det spesielle ved den kapitalistiske vare og tjenesteproduksjonen, enten den skjer i privat eller offentlig eie, er at den er underlagt tvangen til å investere store deler av overskuddet (profitten) i tiltak som øker produktiviteten og sikrer den framtidige fortjenesten. Bedriftenes overskudd oppstår ved at verdien av de varene og tjenestene som produseres og omsettes i markedene, er større enn verdien av den arbeidskraften, de samla lønnsutgiftene, som er nødvendig. Denne merverdien ut over verdien på arbeidskraften tilfaller de som eier produksjonsmidlene og som selger varene og tjenestene i markedet. Merverdien brukes til å kjøpe produksjonsmidler og råvarer. Den skal også dekke bedriftenes kostnader med administrasjon, varelager, planlegging, markedsføring, produktutvikling, finanskostnader (renter o.l.) og kapitaleiernes personlige forbruk. Dessuten skal den dekke de utgifter og inntekter som bidrar til å opprettholde og øke profitten. Slitasje på natur og mennesker faller utenfor bedriftenes regnskaper. Kostnadene med å reparere på dette veltes over på de offentlige budsjetter, så langt de rekker. Nytten og bruksverdien av varene som produseres og omsettes, er underordna deres evne til å skape fortjeneste. De samme markedsøkonomiske kreftene fører til ei sentralisering av produksjon. Denne sentraliseringa leder til ei utarming av distriktene, samtidig som det oppstår store strukturelle problemer i byene. Disse problemene kan føre til ghettodannelser og fattigdom. Sentralisering øker også det økologiske presset på sentrale områder. Strukturell arbeidsløshet En viktig følge av den kapitalistiske samfunnsutviklinga er arbeidsløsheten. Massearbeidsløsheten har satt seg i mange europeiske land, og vi opplever økonomisk oppsving og vekst - uten at flere kommer i arbeid. Ny teknologi fører ofte til at maskiner overtar menneskers arbeid. Denne utviklinga har økt produktiviteten dramatisk samtidig som den har skapt den moderne, strukturelle massearbeidsløsheten. Lønnsarbeid er en viktig forutsetning for å få brukt evner og innsats i vår kultur. Arbeidsfellesskapet betyr mye for den enkeltes livskvalitet, det er et av våre viktigste sosiale nettverk. I tillegg betyr fast arbeid trygg inntekt, 17

18 pensjonspoeng og trygdeytelser. SV ønsker derfor at flest mulig kan ha tilknytning til arbeidslivet lengst mulig, og å fordele arbeid og fritid på alle voksne ut fra behov, livsfare og livssituasjon. Teknologisering kan bety mindre slit og frigjøring fra mekaniske arbeidsoppgaver. Men den ulikheten som vedvarende høy arbeidsløshet fører til, representerer alvorlige trusler mot dagens og morgendagens samfunn. For å bekjempe arbeidsløsheten er det derfor avgjørende viktig at samfunnsøkonomiske hensyn overordnes de snevre bedriftsøkonomiske. I den vestlige verden er en mengde ufaglærte jobber blitt borte. Mange unge kommer aldri inn på arbeidsmarkedet. Høyere utdanning gir heller ikke uten videre innpass i arbeidslivet. Arbeidsmarkedet er tøffere. Det er kjøpers marked. Færre får fast ansettelse. Og sjøl om det finnes oppgaver som er nødvendige å få løst, så skjer ikke dette. I Europa er mange kvinner blitt lønnsarbeidere de siste tiåra. Men kvinner med omsorgsansvar taper ofte i konkurransen på "kjøpers marked". Kvinner rammes sterkt ved nedskjæringer i offentlig sektor, både fordi de i stor grad er ansatt der, og fordi manglende ytelser fra det offentlige fører til større og tyngre omsorgsoppgaver for kvinnene. Nye kvinnearbeidsplasser er ofte deltidsstillinger med uklart og dårlig stillingsvern og få faglige rettigheter. Alt dette fører til at mange kvinner har ei utsatt stilling på dagens arbeidsmarked. I landa i sør må mange forlate landsbygda. Landarbeidere og småbrukere blir overflødige når jordeiendommer blir konsentrert på få hender samtidig som landbruket mekaniseres. Kvinner i sjølbergingshushold mister tilgang på viktige ressurser som skog og åkerland. Mange av fellesskapets allmenninger blir privatiserte. De overflødiggjorte søker seg til storbyene. Men byene kan ikke tilby nok arbeidsplasser. Folk fra slumstrøkene finner ofte et magert utkomme utenfor den vanlige økonomien i gatesalg, kriminalitet og prostitusjon. Mange barn må tjene til livets opphold for seg og sin familie. 18

19 3.3 - Utbytting og undertrykking Foto: Mona Wærnes / SV Den kapitalistiske organiseringen av økonomien har skapt store ulikheter i folks muligheter til å bestemme over eget arbeid, egen hverdag og eiga framtid. Men det finnes også andre trekk som skaper urettferdige ulikheter i samfunnet - blant annet kjønnsrollemønstre. Motsetningen mellom arbeid og kapital Motsetningen mellom arbeid og kapital, mellom dem som ikke har annen vare å selge enn sin egen arbeidskraft lønnsarbeiderne - og dem som må kjøpe arbeidskraft for å sette produksjon og omsetting av varer og tjenester i gang - arbeidskjøperne, er grunnleggende i kapitalismen. Den er til stede i det moderne samfunn men på en mindre synlig måte enn tidligere. Internasjonaliseringen av kapitalbevegelsene med framveksten av de flernasjonale konsernene, har gjort det vanskeligere å få oversikten over motsetningen mellom arbeid og kapital. Framfor alt har denne utviklinga svekka muligheten for å mobilisere motmakt fordi vi har manglet lønnstakerorganisering og tariffavtaler på tvers av landegrenser. 19

20 Når økonomiske styringsmidler har falt bort og myndighetene mangler styringsvilje, kan bedriftenes overskudd uten store hindringer føres ut av landet, sjøl om dette svekker muligheten for å opprettholde norske arbeidsplasser. Arbeiderklassens makt er også svekka på grunn av den økende, strukturelle massearbeidsløsheten. Arbeidskjøperne er på offensiven. Klassestrukturen i det moderne Norge Det norske samfunn har gjennomgått omveltninger som påvirker forholdet mellom arbeid og kapital. Omveltningene fører til at både organisasjonsformene i arbeidslivet og de politiske alliansene endrer seg. Ved slutten av det tjuende århundre er arbeiderklassen mer sammensatt enn tidligere. Den klassiske industriarbeideren - mannlig kroppsarbeider i underordna stilling - finnes fortsatt. Men det har skjedd ei utvikling der lønnsarbeideren blir "medarbeider" - f. eks i avansert industri, der lønnsarbeideren har mer utdanning og jobber mer sjølstendig. De gamle eierkapitalistene - motstykket til arbeideren - blir færre. Også ledelsen i en bedrift blir lønnstakere, riktignok ofte med store privilegier i form av høye lønninger, aksjeutbytte og "fallskjerm"-avtaler. Det offentlige sysselsetter mange flere: både arbeidstakere i offentlig administrasjon og lønnsarbeidere i allmennhetens tjeneste (lærere, sykepleiere m.fl.). Mange av disse arbeidstakerne er kvinner. Flere mennesker er i såkalt "frie yrker" - de klassiske "intellektuelle". Disse gruppene har god lønn og nyter stor grad av frihet. Videre finnes et serviceproletariat - ei sammensatt gruppe som er ansatt både i offentlig og privat sektor - og som i stor grad er kvinner med i deltidsstillinger med lav lønn og lav status. Den siste gruppa er de som er helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet; langtidsledige, uføretrygda - folk som lever av offentlige ytelser. Mange av dem hadde, eller ville hatt, jobber innenfor den delen av industrien som nå er borte. Denne gruppa utgjør dermed en betydelig reservearbeidskraft. Også overklassen er mer sammensatt enn tidligere. Den består ikke bare av den klassiske kapitalisten. Store næringsdrivende tilhører overklassen, men det gjør også ansatte toppledere i private og delvis statseide selskap. Mange av spissene i statsapparatet og folk med høye inntekter kan også regnes inn i overklassen. Videre finnes en øvre middelklasse som maktmessig og ideologisk står overklassen nær. Men økonomisk og sosial tilhørighet og/ eller bakgrunn i den øvre middelklassen trenger ikke å bety politisk og ideologisk støtte til overklassen. Noen som økonomisk tilhører den øvre middelklassen, solidariserer seg kulturelt og politisk med andre interesser og krefter i samfunnet. Denne utviklinga av klassestrukturen har ført til at arbeiderklassen ikke like entydig som tidligere står fram med sine klasseinteresser. Det betyr ikke at klasseinteressene er forsvunnet. Men de er mindre synlige og rommer 20

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM Samfunnet er under konstant forandring og utvikling. Teknologiske og økonomiske framskritt har vært viktige for det som har skjedd, men det er kampen mellom

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand

Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Programkomiteens innstilling til prinsipprogram Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012

Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012 Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012 1 Introduksjon Sosialistisk Ungdom (SU) tror på folks evne og kraft til å forandre

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

De Grønne erkjenner at om vi skal skape en annerledes verden, må vi føre en annerledes politikk og være et annerledes parti.

De Grønne erkjenner at om vi skal skape en annerledes verden, må vi føre en annerledes politikk og være et annerledes parti. Miljøpartiet De Grønne Nettside: www.mdg.no/ Telefon: (+47) 23 69 94 11 E-post: mdg@mdg.no Adresse: Skippergata 33, 0154 Oslo Dette er et utkast. Landsmøtet i april 2013 vedtar nytt prinsipprogram. Grønne

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE Innhold KAPITTEL 1 Innledning 9 Hva handler boka om? 9 Å kunne, å bruke, å vurdere... 10 Pildiagrammer 11 IT som hjelpemiddel 14 Filene på disketten 15 DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE KAPITTEL 2 Idealene 17

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Periode 1: 34-39 SKOLEÅR 2014-2015 Utforskaren: skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM 1 2 3 4 5 6 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) 7 PROGRAM 2016 2020 8 9 10 BARNEFATTIGDOM 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Veier og blindveier i kampen om det gode arbeidsliv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Veier og blindveier i kampen om det gode arbeidsliv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Veier og blindveier i kampen om det gode arbeidsliv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Det brutale arbeidsliv Dramatisk økning i uføretrygding Sterkt økende arbeidspress Kraftig vekst i yrkesskader

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer