GRANÅSEN DOLOMITT FORUNDERSØKELSER I ENGÅSELVA, BAÅGA OG FUSTA Akvaplan-niva AS Rapport:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GRANÅSEN DOLOMITT FORUNDERSØKELSER I ENGÅSELVA, BAÅGA OG FUSTA 2010. Akvaplan-niva AS Rapport: 5076-01"

Transkript

1 GRANÅSEN DOLOMITT FORUNDERSØKELSER I ENGÅSELVA, BAÅGA OG FUSTA 2010 Akvaplan-niva AS Rapport:

2 Forside foto: Geir A. P. Dahl-Hansen

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title GRANÅSEN DOLOMITT FORUNDERSØKELSER I ENGÅSELVA, BAÅGA OG FUSTAELVA 2010 Forfatter(e) / Author(s) Geir A. P. Dahl-Hansen (APN) Torstein Kristensen (NIVA) Ida E. Dahl-Hansen (APN) Medarbeidere: Randi Romstad (begroing) Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 55 (inkl. forside) Distribusjon / Distribution Distribusjon via oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Normin Mine Oppdragsg. referanse / Client s reference Frank Holvik Sammendrag / Summary I forbindelse med planer om etablering av dagbrudd for uttak av dolomitt i område ved Granåsen, nord for Mosjøen i Vefsn kommune, Nordland, er det gjennomført ferskvannsundersøkelser i elvene Engåselva, Baåga og Fusta i perioden juni oktober Undersøkelsene har omfattet vannkvalitet, begroing, bunndyr og fisk. Resultatene er presentert i foreliggende rapport Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Geir A. P. Dahl-Hansen Guttorm N. Christensen

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING MATERIALE OG METODE OMRÅDEBESKRIVELSE BONITERING, INNSAMLING OG PRØVETAKING RESULTATER OG VURDERINGER VANNKVALITET BEGROING BUNNDYR FISK VERDIVURDERING GENERELLE EFFEKTER AV INNGREP PÅ FERSKVANNSBIOLOGI REFERANSER VEDLEGG BILDER FRA ULIKE PARTIER AV ENGÅSELVA, BAÅGA OG FUSTA ANALYSERESULTATER VANNKJEMI ANALYSERESULTATER BUNNDYR LITT OM BEGROING Akvaplan-niva AS Rapport

5 Forord Normin Mine AS har planer for utvinning, produksjon og prosessering av mineraler og bergarter i området ved Storveten - Granåsen, ca. 15 km nord for Mosjøen i Vefsn kommune, Nordland, med en årlig produksjon på anslagsvis mill tonn per år. Utvinningen er planlagt som et tradisjonelt dagbrudd, og avrenning fra bruddområdet vil kunne berøre elvene Engåselva/Baåga som renner ut i Fustvatnet, og Fusta som er utløpselva fra Fustvatnet. Med bakgrunn i utarbeidelse av planprogram for Granåsen dolomittfelt, skal temaet miljø utredes i henhold til Plan- og bygningsloven og KU-forskriften. Akvaplan-niva (APN) og NIVA har, i forhold til temaet Naturverdier og landskap som blant annet omfatter naturmiljø og vassdrag, biologisk mangfold og utslipp til grunnen, grunnvann, vassdrag, inklusiv overflateavrenning, gjennomført forundersøkelser i de to vassdragene. Planen for undersøkelsene ble presentert for Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland for godkjenning før oppstart, og den tilfredsstiller kravene til vassdragsundersøkelser som skal inn i konsekvensutredningen for dolomittbruddet i Granåsen. Forundersøkelsene ble gjennomført i løpet av 3 perioder i tidsrommet juni oktober Akvaplan-niva og NIVA vil takke Normin Mine AS, for godt samarbeid og hjelp i forbindelse med undersøkelsene. Tromsø, 9. mars 2011 Geir Aksel P. Dahl-Hansen Akvaplan-niva AS Rapport

6 1 Innledning Avrenning fra det planlagte dagbruddet for dolomitt i området Storveten - Granåsen vil kunne generere forurensinger til Engåselva/Baåga og Fusta, hovedsakelig i form av slam- og steinpartikler av ulike fraksjoner. I tillegg er det muligheter for at det kan forekomme utslipp av sprengstoffrester og oljekomponenter. Forundersøkelsene er derfor planlagt på en måte som best mulig beskriver dagens miljøstatus i vassdragene. Undersøkelsene skal danne et grunnlag for å kunne dokumentere mulige fremtidige utslipp av forurensinger til elvene og mulige effekter av disse på vannkvalitet og biota. Resultatene vil også kunne gi et bedre grunnlag for hvordan driften av bruddområdet og håndtering av avløpsvann bør gjennomføres for å forhindre/minimalisere negative påvirkningene på resipienten. Undersøkelser og prøvetaking som ble gjennomført før anleggsstart er beskrevet kapittel 2. Planlegging og innsamlinger i felt er utført av Akvaplan-niva og NIVA ved Geir A. Dahl-Hansen og Torstein Kristensen, med bistand fra Frank Holvik ved Normin Mine. Vannkjemiske analyser er gjennomført av NIVA lab. Begroingsmaterialet er analysert av Randi Romstad. Ida Dahl-Hansen (APN) har analysert og rapportert bunndyr. Akvaplan-niva AS Rapport

7 2 Materiale og metode 2.1 Områdebeskrivelse Området for planlagt aktivitet i forbindelse med dagbruddet er merket med blå strek på figur 1. En stor del av Engåselva (NVE Regine nr. 152.B2), som vil kunne bli direkte berørt av aktivitetene ligger innenfor dette feltet. På flere partier i dette området er det muligheter for at drift og anleggsaktivitet vil foregå helt inntil bredden av elva. Det er planlagt en uberørt vegetasjonssone på ca meters bredde langs Engåselva på strekningen der anleggsvirksomheten vil kunne foregå nært inntil elva. I oppstarten av drift vil virksomheten i all hovedsak ligge i område rundt Holmbekken (ved Holmen på figur 2). I fremtidige faser av driften vil det bli en trinnvis utvidelse av områder for uttak av mineraler med tilstøtende områder som suksessivt vil bli berørt av anleggsvirksomhet. Det foreligger per i dag ingen nøyaktige planer for dette. Slam fra bruddområdet i første fase av prosjektet vil i all hovedsak drenere til Holmbekken som i dag har sitt naturlige løp gjennom planlagt bruddområde. For å hindre bekken i å renne gjennom bruddet, og for å redusere partikkelavrenning til bekken (og Engåselva) foreligger det planer om å legge denne i et nytt løp utenom bruddområdet. I planene tenkes det etablert et stort sedimentasjonsbasseng i nedre del av bekken like før samløpet med Engåselva. På strekningen som ligger innenfor planområdet danner Engåselva flere stilleflytende partier med tilstøtende myrområder, glissen lauvtrevegetasjon og granskog. I nedre del av området danner elva et langt, stilleflytende dypt parti som delvis opprettholdes ved et privat damanlegg nederst på strekningen. Dammen som ble etablert på 1950-tallet, danner et oppvandringshinder for ørret. Dette elvesegmentet har gode oppvekstforhold for større ørret, men ingen gyteområder. I øvre del, opp mot stasjon E1 (Figur 2), er elva grunn med vekslende strømsvake og strømsterke partier med stein- og grusbunn. På denne strekningen er det flere partier med gode gyteforhold, samt gode oppvekstområder for mindre ørret. Nedenfor planområdet, ned mot Engåselvas krysningspunkt med fylkesveg 252, blir elva mer strømsterk der den veksler mellom kulper og lengre strykpartier, og med bunnsubstrat bestående av grus, stein av ulik størrelse og blokk. Strekningen har flere gode gyte- og oppvekstområder for ørret. Akvaplan-niva AS Rapport

8 Figur 1. Granåsen med elvene Engåselva, Baåga og Fusta. Planområdet er tegnet inn med blå strek. Det bemerkes at dette område vil kunne bli noe justert i planfasen. Nøyaktige og endelige avgrensinger er gitt i andre plandokumenter. (Kilde: Akvaplan-niva AS Rapport

9 2.2 Bonitering, innsamling og prøvetaking Prøvetakingsprogram med parametre som inngikk i undersøkelsene er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Undersøkelsesprogram, forundersøkelser i Engåselva, Baåga (kun fisk og elvemusling) og Fusta. Vannkvalitetsparametre Ant. perioder Ant. stasjoner Periode ph 3 2 Juli, august, oktober Turbiditet (FTU) 3 2 // Suspendert tørrstoff 3 2 // Suspendert gløderest 3 2 // Farge (mg Pt/l) 3 2 // Total organisk karbon (TOC) 3 2 // Total fosfor (tot P) 3 2 // Total nitrogen (tot N) 3 2 // Ammonium (NH 4 + ) 3 2 // Nitrat/nitritt (µg/l) (NO 2 - /NO 3 - ) 3 2 // Alkalitet 1 2 oktober Ioner: klorid, natrium, kalsium, kalsium, magnesium, sulfat Metaller: kobber, sink, kadmium, bly Biologiske parametre // // Begroing 1 3 August Fisk, elvemusling, bonitering 1 Flere August Bunndyr 1 3 Oktober Akvaplan-niva AS Rapport

10 E 1 E 3 E 2 E 4a E 4b Figur 2. Prøvetakingsstasjoner i Engåselva: E1: Vannkjemi, begroing bunndyr, elvemusling, fisk. E2: Elvemusling, fisk. E3: Vannkjemi, elvemusling. E4a: Bunndyr, elvemusling, fisk. E4b: Begroing, elvemusling, fisk. (Kilde: B 1 Figur 3. B1: Stasjon for el-fiske og undersøkelse av elvemusling i Baåga. (Kilde: Akvaplan-niva AS Rapport

11 F 4 F 3 F 1 F 2 Figur 4. Prøvetakingsstasjoner i Fusta: F1: El-fiske, bunndyr, elvemusling. F2: Vannkjemi. F3: El-fiske, elvemusling. F4: El-fiske, elvemusling. (Kilde: Vannkvalitet Parametre som inngikk i vannkvalitetsanalysene i forundersøkelsene er vurdert til å gi et godt grunnlag for å vurdere mulige fremtidige endringer i vannkvalitet forårsaket av driften i Granåsen dolomittbrudd. I hver av de to vassdragene Engåselva og Fusta inngikk ett prøvetakingspunkt for vann for analyser av vannkvalitet i. Disse punktene var representative for de to respektive elvene i området nedstrøms et mulig utslippspunkt for avløpsvann/avrenning fra bruddområdet. Innsamling av vannprøver ble gjennomført 3 ganger i perioden juni oktober Ideelt sett burde det vært tatt en vannprøve i forbindelse med snøsmelting/våravrenning april/mai, men dette var ikke mulig for inneværende sesong. Vannkvaliteten i et vassdrag vil variere gjennom sesongen, for eksempel i forbindelse med snøsmelting/ våravrenning, høstavrenning, perioder med lite og mye nedbør osv. Prøvetakingen med prøver fordelt over sesongen, vil kunne fange opp disse variasjonene i vannkvalitet. Prøvene for de ulike analysene ble tatt på rene flasker ute i elven på et punkt med god gjennomstrømming. Tabell 2. Tilstandsklassen for parametre definert i Veileder 01:2009; Klassifisering av miljøtilstand i vann. Parameter Enhet Ref.verdi Svært god/ god God/ moderat Moderat/ dårlig Dårlig/svært dårlig ph 6,8 6,5 5,9 5,4 5,0 Total fosfor, Tot-P µg/l Total nitrogen, Tot-N µg/l Akvaplan-niva AS Rapport

12 Tabell 3. Tilstandsklasser for parametre definert i henhold til SFT veiledning 97:04 Parameter Enhet I II III IV V Meget God God Mindre God Dårlig Meget Dårlig Turbiditet FNU <0,5 0, >5 Fargetall Mg Pt/l < >80 Total organisk karbon (TOC) mg/l <2,5 2,5 3,5 3,5 6,5 6,5-15 >15 En tilstandsklassifisering av et vassdrag er avhengig av informasjon om variasjonen i konsentrasjonene av de undersøkte parametrene gjennom et år. En rekke parametre kan vise store årstidsvariasjoner. Også korttidsvariasjonene (mellom dager, uker, måneder) kan være store, avhengig av avsmeltnings- og nedbørsforhold og aktiviteter i nedbørsfeltet. Jo flere målinger en har desto bedre er grunnlaget for å kunne klassifisere vassdagets tilstand. Ideelt sett bør tilstanden være basert på et arimetrisk gjennomsnitt av månedlige prøver gjennom et år og i perioder med store variasjoner i nedbør etc., også ukentlige prøver. Den foreliggende undersøkelsen er basert på 4 prøvetakinger over en sommer - høstperiode (ca. 4-5 måneder). Resultatene gir allikevel en god indikasjon på vassdragets tilstand. For en del parametre er konsentrasjonen i vannmassene tilstandsklassifisert i henhold til Veileder 01:2009 eller SFT veiledning 97:04. Tilstandsklassene er gitt med fargekoder. For nærmere spesifisering av tilstandsklassifiseringen og bakgrunn for denne henvises det til disse veilederne Begroing Prøver for begroingsanalyser ble tatt i slutten av august. Da er begroingssamfunnet i elva mest utviklet. Prøver ble tatt etter standardiserte metoder på 2 egnede prøvetakingsstasjoner (parti med moderat - sterk strøm) i Engåselva; 1 plassert i området nedenfor framtidig mulig utslippspunkt, og 1 stasjon ovenfor området for mulige utslipp til elva. Den øvre stasjonen vil fungere som en referansestasjon. Disse 2 stasjonene vil også benyttes til prøvetaking under og etter anleggsperioden. Prøvene ble analysert med hensyn på dekningsgrad og sammensetning. Det ble ikke gjort prøvetaking av begroing i Fustaelva, da begroingssamfunnet her i all hovedsak er bestemt av vannkvaliteten i Fustvatnet, og begroingen her vil være svært avhengig av avrenning fra bebyggelse og fra jordbruk som drenerer til Baåga og til Fustvatnet. Det vil derfor være vanskelig å vurdere om eventuelle endringer i begroingssamfunnet skyldes endringer i avrenning fra landbruk/bolighus eller mulige tilførsler fra bruddområdet. Begroingsorganismer (alger, moser, bakterier, sopp, fastsittende smådyr) brukes til å vurdere den samlede effekten av næringsstoffer, organisk materiale, miljøgifter, forsuring og partikulært materiale i et vassdrag. I norske elver utgjør primærprodusentene (alger, moser) det meste av begroingssamfunnet. I rennende vann kan miljøforholdene raskt veksle. Fysiske og kjemiske målinger av vann gir derfor bare et øyeblikksbilde av miljøforholdene, og det kreves hyppige målinger for å få et representativt bilde av forholdene over en tidsperiode. Begroingssamfunnet vil ved å være bundet til et voksested, avspeile miljøfaktorene på voksestedet integrert over tid. Kortvarige utslipp / påvirkninger (for eksempel kortvarig nitrogen/fosfor utslipp) fanges opp av begroingsorganismer og fører til endringer i artssammensetning og mengde. Generasjonstiden for organismene gir mulighet for en vurdering av endringer i løpet av en vekstsesong og mellom år. Observasjoner av begroing i felt er i all hovedsak en kvalitativ beskrivelse av begroingssamfunnet. For mer info om begroing; se Vedlegg 5.4 Akvaplan-niva AS Rapport

13 2.2.3 Bunndyr Prøver for semi-kvantitative analyser (relativt artssammensetning) av bunndyrsfaunaen ble tatt på 2 representative prøvetakingsstasjoner i Engåselva; 1 plassert nedstrøms området for mulige framtidig utslipp fra anleggsarbeidet, og 1 stasjon oppstrøms utslippspunkt (referansestasjon). I Fusta ble prøver tatt fra 1 stasjon i øvre del. Innsamling ble gjort 7. oktober Sent på høsten vil de fleste arter være til stede i bunndyrsfaunaen, og en stor del av disse har vokst såpass mye at de kan identifiseres. Bunndyrsprøvene ble samlet inn ved hjelp av en elvehåv med maskevidde 250 µm og fulgte standardisert metode (Norsk Standard nr. 4719). Prøvene ble tatt på en strekning med god strøm og med grus og stein i bunnsubstratet. Bunndyr blir ofte benyttet som indikatorer på et vassdrags forurensingstilstand. Bunndyr er en gruppe organismer som omfatter arter med svært forskjellige egenskaper, samt ulike tålegrenser og preferanseområder. Når en eller flere av de naturlige miljøparametrene endres, vil også bunndyrssamfunnet endres. Bunndyrene gir gjennom sitt livsløp et integrert bilde av vannkvaliteten og forholdene ellers i vassdraget over lengre tid. Gjennom studier av bunnfauna får vi frem en samlet effekt av alle miljøfaktorene som påvirker vannkvaliteten på prøvetakingsstedet Registrering av elvemusling Det ble gjennomført registrering av mulig tilstedeværelse av elvemusling på flere lokaliteter i de to elvene. Det ble lagt opp til en undersøkelse for å påvise om elvemusling er tilstede eller ikke i ulike deler av vassdraget, samt en subjektiv vurdering av tetthet og størrelsesfordeling (blant annet registrering av små individer for å påvise om det er nyrekruttering til en eventuell bestand). Undersøkelsene ble gjort ved bruk av vannkikkert og graving i bunnsubstrat for påvisning av unge muslinger Bonitering og fiskeregistreringer Bonitering av elvesegmenter som potensielt vil kunne bli berørt av virksomheten i bruddområdet, vil fremskaffe nødvendig informasjon om gyte- og oppvekstforhold for fisk i disse delene av vassdragene. Rogn og de yngste årsklassene av fisk er mest sårbare for miljøendringer i et vassdrag. Dagbrudd for utvinning av mineraler slik som i Granåsen, vil normalt generere partikkel/slamutslipp som, dersom det føres ut i vassdrag, vil kunne påvirke gyte- og oppvekstforhold for fisk. Bonitering av elva før anleggsstart er derfor viktig for blant annet å kunne vurdere mulige effekter av eventuell utslipp til elvestrekningene i Engåselva - Baåga som vil kunne berøres av anleggsarbeid og drift i dagbruddet. Boniteringene hadde spesiell fokus på eksisterende gyte-, oppvekst- og overvintringsforhold for laksefisk og hvordan disse vil kunne påvirkes av anleggsvirksomheten. Prøvefiske for registrering av yngel og ungfisk av laksefisk ble gjennomført i elvene Engåselva, Baåga og Fusta. Stasjonene ble valgt ut for at de skulle være mest mulig representative for de ulike delene av elvene med tanke på reproduksjon og oppvekst for de yngste årsklassene av fisk. I Engåselva og Baåga ble det gjort registreringer på til sammen 3 stasjoner, 1 stasjon ovenfor området som vil kunne bli påvirket av slamutslipp fra bruddområdet, og 2 stasjoner nedstrøms. I Fusta ble undersøkelser gjort på 3 stasjoner, en ovenfor og 2 nedenfor fiskesperra som er etablert i elva. Plassering av stasjonene ble bestemt ved befaring i vassdragene, og stasjonene ble lagt slik Akvaplan-niva AS Rapport

14 at de skulle være representative for oppvektområder for de yngste aldersgruppene av fisk (0+ og 1+) og eldre fisk. Fiskeregistreringer ble gjennomført i løpet av en runde i felt 27. og 28. august. Til prøvefiske ble det benyttet elektrisk fiskeapparat, modell GeOmega FA4 (fra Terik Technology AS) (NS-EN 14011). Fiske ble gjort i hele elvas bredde der dette var mulig ut fra dybde- og strømforholdene på lokaliteten. Arealet som ble avfisket på hver lokalitet var mellom ca m 2. Hver stasjon ble avfisket for registrering av arts- og årsklassesammensetning, samt tetthet. Det ble ikke fisket på områder med sterkere strøm enn 1 m/s eller på dyp > ca. 70 cm. Alt fiskematerialet ble artsbestemt og lengemålt i felt. Etter prøvetaking ble all fisk satt tilbake i elva. Forventede negative virkninger nedstrøms et utslipp fra det planlagte bruddområdet vil først og fremst være knyttet til effekter av partikkelforurensing. Dette vil hovedsaklig være finstoff bestående av uorganiske partikler. I mange tilfeller skaper tilførsler av nydannede partikler til vassdrag, fra blant annet sprengning, boring og knusing, et betydelig problem og til dels drastiske effekter på alle ledd i den akvatiske næringskjeden. I hvor stor grad fisken påvirkes er avhengig av partikkelmengde og størrelse, og ikke minst partiklenes form som igjen avhenger av bergarten partiklene stammer fra. Spisse og flisete partikler fra myke bergarter er de som er mest skadelig for fisk og bunndyr. Fisk påvirkes både indirekte (ved redusert sikt, redusert mattilgang etc.) og direkte (direkte fysiske og fysiologiske påvirkninger av partikler). Virkningene på rogn (ved tilslamming), yngel og ungfisk er redusert overlevelse og under spesielle forhold, akutt død, samt adferdsendringer, redusert vekst og kondisjon. Registreringer av ungfisk og yngel er derfor viktig i en miljøundersøkelse for å påvise negative effekter av partikler og andre forurensende stoffer i et vassdrag. Figur 5. Ørret fra Engåsaelva (ettåringer, 1+ og toåringer, 2 +). (Foto: Geir A. Dahl-Hansen). Akvaplan-niva AS Rapport

15 3 Resultater og vurderinger 3.1 Vannkvalitet Vannkvaliteten på de undersøkte tidspunktene er gjennomgående god i Engåselva og Fusta. I Engåselva er det kun naturlige kilder til tilførslene av næringssalter og organisk materiale. Fusta har også god vannkvalitet. Til tross for at vassdraget tilføres en del næringssalter fra landbruksaktivitetene i nedslagsfeltet, er renseeffekten i Fustadvatnet stor, og vannet fungerer som en buffer i vassdraget Engåselva stasjon E1 Vannet i Engåselva ved st. E1 var svakt basisk (ph ca. 7,3-7,9) (middelverdi: tilstandsklasse I) som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet, noe også mengde kalsium indikerer. Turbiditeten viste lave verdier i alle 3 perioder (middelverdi: tilstandsklasse I), som indikerer lave tilførsler av partikler i dette område av elva. Fargetallet viste forholdsvis høye verdier i juli og august (middelverdi: tilstandsklasse III). Dette skulle tyde på at elva på dette partiet har tilførsler av humus fra omkringliggende myrområder og fra barskog. TOC-verdiene er allikevel lave, og høyt fargetall her kan komme av avrenning av jernholdig vann med lavt oksygeninnhold fra myrområder. I elvevannet (mye oksygen og høy ph) vil av jernoksyd felle ut og gi brunfarget vann (og høyt fargetall). Brunfarget bunnsubstrat (utfelling av jern) kan tyde på at dette er tilfelle (Figur 16). TOC lå i tilstandsklasse I og tyder på liten avrenning av organisk materiale fra nedslagsfeltet i denne delen av elva. Mengden suspendert tørrstoff og suspendert gløderest var også lavt, og indikerer lave tilførsler av organiske partikler. Total fosfor (tot-p) viste lave verdier i alle 3 periodene (middelverdi: tilstandsklasse I). Konsentrasjonene av total nitrogen (tot-n) var lave i alle periodene (middelverdi: tilstandsklasse I). I Verdiene av ammonium og nitrat viste også lave verdier i hele måleperioden. Konsentrasjonene av metallene bly, kobber og kadmium viste alle lave verdier tilsvarende bakgrunnskonsentrasjoner (Skjelkvåle m. fl. 2008). Akvaplan-niva AS Rapport

16 Tabell 4. Vannkvalitetsanalyser i Engåselva st. E1, Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009; Klassifisering av miljøtilstand i vann og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Engåselva, st. E1 Dato 23. juni 28. august 7. oktober Gj.sn. Parameter Enhet ph 7,30 7,62 7,86 7,59 Turbiditet FNU 0,26 0,20 0,46 0,31 Fargetall mg Pt/l 25,9 16,3 8,9 17,0 Total organisk karbon mg C/l 2,0 1,9 1,1 1,7 Suspendert tørrstoff mg/l 0,4 <0,8 <0,8 <0,8 Suspentert gløderest mg/l <0,4 <0,8 <0,8 <0,8 Total fosfor, tot-p µg/l 2 <1 <1 <2 Fosfat (PO 4 ) µg/l - <1 <1 <1 Totalnitrogen, tot-n µg/l Ammonium (NH 4 ) µg/l <2 4 <2 <4 Nitrat (NO 3 ) µg/l ,0 Klor (Cl) mg/l 2,89 Sulfat (SO 4 ) mg/l 2,70 Kalsium (Ca) mg/l 16,1 Kadmium (Cd) mg/l <0,001 Kobber (Cu) mg/l 0,002 Kalium (K) mg/l 0,25 Magnesium (Mg) mg/l 1,43 Natrium (Na) mg/l 3,00 Sink (Zn) mg/l <0,002 Bly (Pb) mg/l <0,01 Akvaplan-niva AS Rapport

17 3.1.2 Engåselva stasjon E3 Vannet i Engåselva ved st. E3 var basisk med ph fra ca. 7,7-8,0 (middelverdi: tilstandsklasse I), som er noe høyere enn ved st E1. Dette viser at bufferkapasitet i nedslagsfeltet er god, noe som er naturlig med bakgrunn av geologien området, og som også mengde kalsium i vannprøven indikerer. Turbiditeten viste lave verdier i alle 3 perioder (middelverdi: tilstandsklasse I), som indikerer lave tilførsler av partikler. Fargetallet viste høye verdier i juli og august (middelverdi: tilstandsklasse IV), som indikerer elva på dette partiet har betydelige tilførsler av humus fra omkringliggende myrområder og fra barskog, indikert ved høye TOC-verdier. En mulig utfelling av jernoksyd kan også ha medvirket til høyt fargetall. TOC viste også høye verdier i juli og august (middelverdi: tilstandsklasse III), som indikerer elva på dette partiet har betydelige tilførsler av organisk materiale (humus) fra nærliggende myr og fra barskog. Suspendert tørrstoff og suspendert gløderest var også lavt, og indikerer lave tilførsler av organiske partikler. Total fosfor (tot-p) viste lave verdier i alle 3 periodene (middelverdi: tilstandsklasse I). Konsentrasjonene av total nitrogen (tot-n) var lave i alle periodene (middelverdi: tilstandsklasse I). Verdiene av ammonium og nitrat var også lave gjennom sesongen. Konsentrasjonene av metallene bly, kobber og kadmium viste alle lave verdier tilsvarende bakgrunnskonsentrasjoner (Skjelkvåle m. fl. 2008). Akvaplan-niva AS Rapport

18 Tabell 5. Vannkvalitetsanalyser i Engåselva st. E3, Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009; Klassifisering av miljøtilstand i vann og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Engåselva, st. E3 Dato 23. juni 28. august 7. oktober Gj.sn. Parameter Enhet ph 7,68 7,89 8,00 7,86 Turbiditet FNU 0,33 0,48 0,25 0,35 Fargetall mg Pt/l 54,2 51,1 24,0 43,1 Total organisk karbon mg C/l 4,0 4,5 2,1 3,5 Suspendert tørrstoff mg/l 1,0 0,8 <0,8 <0,8 Suspentert gløderest mg/l <0,8 <0,8 <0,8 <0,8 Total fosfor, tot-p µg/l 2 2 <1 <2 Fosfat (PO 4 ) µg/l - <1 2 <1 Totalnitrogen, tot-n µg/l Ammonium (NH 4 ) µg/l <2 2 <2 <4 Nitrat (NO 3 ) µg/l ,3 Klor (Cl) mg/l 4,43 Sulfat (SO 4 ) mg/l 3,14 Kalsium (Ca) mg/l 22,7 Kadmium (Cd) mg/l <0,001 Kobber (Cu) mg/l <0,002 Kalium (K) mg/l 0,54 Magnesium (Mg) mg/l 4,64 Natrium (Na) mg/l 4,31 Sink (Zn) mg/l <0,002 Bly (Pb) mg/l <0,01 Akvaplan-niva AS Rapport

19 3.1.3 Fusta stasjon F1 Vannet i Fusta ved st. F13 var svakt basisk med ph fra ca. 7,3-7,3 (middelverdi: tilstandsklasse I) som indikerer god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Turbiditeten viste forholdsvis høye verdier i august og oktober (middelverdi: tilstandsklasse III), som indikerer en del tilførsler av partikler. Fargetallet viste relativt lave verdier i alle 3 periodene (middelverdi: tilstandsklasse II), som indikerer elva på dette partiet har lave tilførsler av humus. TOC viste lave verdier i alle periodene (middelverdi: tilstandsklasse I), som indikerer at Fusta på dette partiet er lite påvirket av humus og annet organisk materiale. Suspendert tørrstoff og suspendert gløderest var også lavt, og indikerer lave tilførsler av organiske partikler på prøvetidspunktene. Total fosfor (tot-p) viste lave verdier i alle 3 periodene (middelverdi: tilstandsklasse I). Konsentrasjonene av total nitrogen (tot-n) var lave i alle periodene (middelverdi: tilstandsklasse I). I Verdiene av ammonium og nitrat var også lave gjennom sesongen. Tabell 6. Vannkvalitetsanalyser i Fusta, st. 1, Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009; Klassifisering av miljøtilstand i vann og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Fusta, st. F1 Dato 23. juni 28. august 7. oktober Gj.sn. Parameter Enhet ph 7,16 7,23 7,25 7,21 Turbiditet FNU 0,86 1,46 1,01 1,11 Fargetall mg Pt/l 17,0 20,1 17,4 18,2 Total organisk karbon mg C/l 1,7 2,0 1,9 1,9 Suspendert tørrstoff mg/l 1, ,2 <0,8 Suspentert gløderest mg/l <0,8 <0,8 <0.8 <0,8 Total fosfor, tot-p µg/l <2 Fosfat (PO 4 ) µg/l - <1 <1 <1 Totalnitrogen, tot-n µg/l Ammonium (NH 4 ) µg/l 11 4 <2 <4 Nitrat (NO 3 ) µg/l ,3 Akvaplan-niva AS Rapport

20 3.2 Begroing Engåselva st. E1 Begroingen var svakt utviklet og bestod i hovedsak av mosen Blindia acuta som foretrekker relativt næringsfattig vann med varierende elektrolyttinnhold. Grønnalgen Zygnema b regnes som en god indikator på rent vann. Grønnalgen Microspora amoena er forurensningstolerant, men vokser også i rene upåvirkede vassdrag. Typiske rentvannsarter som blågrønn-bakteriene Stigonema sp. og Clastidium setigerum var til stede i begroingen. Det ble ikke funnet konsumenter eller nedbrytere i prøvene. Økologisk status: Svært god Tabell 7. Forhold på prøvetakingslokaliteten Lokalitetens dyp (m) : 0,1 0,3 Strømhastighet: Hurtig rennende Vannføring: Lav Lysforhold (grad av skygge): <1/2 Marktype: Løv+barskog R, ingen bebyggelse Bunnsubstrat: Små stein Tabell 8. Resultater fra begroingsundersøkelsene i Engåselva st. E1. Dekningsgrad (mengdeangivelse av begroing, % dekning av elveleiet): + = enkeltfunn, 1 = <5 %, 2 = 5-10 %, 3 = %, 4 = %, 5 = %. Organismer som ikke er angitt med dekningsgrad, men likevel finnes i prøvene er angitt med: x = liten forekomst, xx = vanlig, xxx = stor forekomst. Begroingsorganismer Dekningsgrad/mengde Total dekningsgrad: < 5% Blindia acuta 1 Moser: Zygnema b xx Alger: Microspora amoena xx Oedogonium a x Oedogonium b x Mougeotia spp. x Stigonema sp. (fragmenter) x Clastidium setigerum x Didymosphenia geminata x Ceratoneis arcus x Ubestemte kiselalger xx Cosmarium sp. x Closterium sp. x Nedbrytere: Ingen Akvaplan-niva AS Rapport

21 3.2.2 Engåselva st. E4a Begroingen var dominert av mosen Blindia acuta og grønnalgen Mougeotia sp. Mougeotia kan ikke bestemmes til art hvis materialet ikke er fertilt. Slekten er imidlertid vanligst i rene næringsfattige vassdrag. Rentvannsarter som grønnalgen Zygnema b og blågrønnbakteriene Clastidium setigerum og Coleodesmium sagarmathae var tilstede i prøvene. Det ble ikke observert konsumenter eller nedbrytere. Økologisk status: Svært god Tabell 9. Forhold på prøvetakingslokaliteten. Lokalitetens dyp (m) : 0,1 0,3 Strømhastighet: Hurtig rennende Vannføring: Lav Lysforhold (grad av skygge): <1/2 Marktype: Løv+barskog R, ingen bebyggelse Bunnsubstrat: Små stein Tabell 10. Resultater fra begroingsundersøkelsene i Engåselva st. E4a. Dekningsgrad (mengdeangivelse av begroing, % dekning av elveleiet): + = enkeltfunn, 1 = <5 %, 2 = 5-10 %, 3 = %, 4 = %, 5 = %. Organismer som ikke er angitt med dekningsgrad, men likevel finnes i prøvene er angitt med: x = liten forekomst, xx = vanlig, xxx = stor forekomst. Begroingsorganismer Total dekningsgrad: Dekningsgrad/mengde 30 % (mose med grønne trådalger) Moser: Blindia acuta 4 Alger: Mougeotia sp. 4 Zygnema b xxx Microspora amoena xx Tabellaria flocculosa xx Ceratoneis arcus x Clastidium setigerum x Coleodesmium sagarmathae x Batrachospermum sp. x Ubestemte kiselalger xx Nedbrytere: Ingen Akvaplan-niva AS Rapport

22 3.2.3 Engåselva st. E4b Begroingen var dominert av rentvannsmosen Blindia acuta og en grønnalge innen slekten Mougeotia som er vanligst i rene næringsfattige vassdrag. Grønnalgen Bulbochaete sp. foretrekker humusholdig næringsfattig vann. Typiske rentvannsarter som grønnalgene Zygnema b og Oedogonium a var tilstede i begroingen. Bågrønnbakterien Calothrix sp. finnes bare i vann uten forurensingsbelastning. Blågrønnbakteriene Cyanophanon mirabile og Clastidium setigerum er vanlige epifytter på alger og moser i rene vassdrag. Det ble ikke observert nedbrytere eller konsumenter i prøvene. Økologisk status: Svært god Tabell 11. Forhold på prøvetakingslokaliteten Lokalitetens dyp (m) : 0,1 0,3 Strømhastighet: Hurtig rennende Vannføring: Lav Lysforhold (grad av skygge): <1/2 Marktype: Løv+barskog R, ingen bebyggelse Bunnsubstrat: Blokk/klippe og stor stein Tabell 12. Resultater fra begroingsundersøkelsene i Engåselva st. E4b. Dekningsgrad (mengdeangivelse av begroing, % dekning av elveleiet): + = enkeltfunn, 1 = <5 %, 2 = 5-10 %, 3 = %, 4 = %, 5 = %. Organismer som ikke er angitt med dekningsgrad, men likevel finnes i prøvene er angitt med: x = liten forekomst, xx = vanlig, xxx = stor forekomst. Begroingsorganismer Total dekningsgrad: Dekningsgrad/mengde 20 % (mose med grønne trådalger) Moser: Blindia acuta 3 Alger: Mougeotia sp. 3 Bulbochaete sp. xxx Spirogyra sp. (3K,L,35 ) xxx Microspora amoena x Oedogonium a xx Oedogonium b xx Zygnema b x Cosmarium spp. xx Calothrix spp. xx Cyanophanon mirabile x Clastidium setigerum x Phormidium sp. (4 ) xx Achnanthes minutissima xxx Tabellaria flocculosa x Ubestemte kiselalger xxx Nedbrytere: Ingen Akvaplan-niva AS Rapport

23 3.3 Bunndyr Tabell over resultatene av bunndyrsanalysene er vist i Tabell 14 i Vedlegg 5.3. Det ble ikke funnet elvemusling på de undersøkte elvestrekningene. I Engåselva var det store forskjeller i antall dyr og familier mellom stasjon E1 og E4a. Bunndyrsamfunnet på st. E1 var dominert av døgnfluen Baetis rhodani med 20,3 % av totalt antall dyr i prøven, og fjærmygglarver (Chironomidae) med 20,1 %. Det var også mange larver av steinflueslekten Leuctra (14,5 % fordelt på minst to arter). Totalt ble det funnet 413 dyr fordelt på 11 familier. ASPT-indexen gir elva en moderat god miljøtilstand på denne stasjonen (Tabell 13). Ved st. E4a var det også dominans av B. rhodani med 47,6 % av totalt antall dyr. Døgnfluen Baetis muticus utgjorde 20,8 % av individene. Totalt ble det funnet 1671 dyr i prøvematerialet fordelt på 19 familier. Dette er tre ganger så mange dyr som ved stasjon 1, og nesten dobbelt antall familier. Selv om dominansen lå på de nevnte to artene, var det relativ mange individer i flere av de øvrige familiene. ASPT-indexen gir elva god miljøtilstand på st. E4a (Tabell 13). I Fusta var bunndyrsamfunnet dominert av døgnfluen B. rhodani med 35,1 % av totalt antall dyr, og sneglen Limnaea perger med 20,1 %. Det ble totalt funnet 667 dyr fordelt på 15 familier. Baetis rhodani er en forsuringsfølsom art, og tilstedeværelsen av denne i større antall tyder på at elva er lite sur, noe som bekreftes av vannanalysene. Det er uvanlig at det blir funnet så mye snegl i prøvene som det ble gjort i Fusta. Dette kan ha noe med lav tetthet av fisk og lavt predasjonstrykk. Selv om diversiteten av dyr i elva var stor, var det, foruten de nevnte artene, få individer av hver enkelt art i prøven. ASPT-indeksen gir elva en moderat miljøtilstand på lokaliteten (Tabell 13). Tabell 13. Miljøtilstand i Engåselva og Fusta gitt ved ASPT-indeks. Stasjon Fusta Engåselva st. E1 Engåselva st. E4a Antall familier ASPT-verdi 5,8 5,9 6,79 Tilstand Moderat Moderat God Akvaplan-niva AS Rapport

24 3.4 Fisk Engåselva st. E1 Bonitering Bunnsubstratet på stasjonen bestod hovedsaklig av grus, grov grus og stein (Figur 16). Elva er her gjennomgående grunn, med moderat - sterk strøm. Det er en litt dypere kulp med blokk og berg under en liten foss i øvre del av stasjonen som kan gi standplasser for større ørret. Stasjonen har kun korte partier med grus som gir egnet gytesubstrat for ørret. Resultater fiskeundersøkelser Det ble kun funnet ørret i Engåselva. Til sammen ble det på stasjon E1 fanget 40 ørret med lengde fra mm (Figur 6). Tettheten på strekningen var ca. 33 fisk per 100 m 2, (areal: 120 m 2 ) som kan betraktes som god. Fangsten var dominert av ett- og toårig fisk med lengder mellom mm. Det ble kun funnet en årsyngel (0+) på lokaliteten. Dette tyder på liten gyting på lokaliteten, og at området i hovedsak benyttes som oppvekstområde for fisk > Engåselva st. E1, ørret Antall Lengde (mm) Figur 6. Lengdefordeling av ørret fanget ved el-fiske i Engåselva på st. E1 i august Akvaplan-niva AS Rapport

25 3.4.2 Engåselva st. E2 Bonitering Stasjonen ligger like nedenfor dammen som danner et oppvandringshinder for fisk. Bunnsubstratet på stasjonen bestod hovedsaklig av grov grus, stein og blokk (Figur 17). Elva er her gjennomgående grunn med moderat - sterk strøm. Det er en litt dypere kulp med blokk like nedenfor stasjonen som kan gi standplasser for større ørret. Stasjonen har ingen partier som har egnet gytesubstrat for ørret, noe fraværet av årsyngel også tyder på. Området er middels godt egnet som oppveksthabitat for mindre ørret. Resultater fiskeundersøkelser Til sammen ble det fanget 33 ørret med lengde fra mm (Figur 7). Tettheten på strekningen var ca. 9 fisk per 100 m 2 (areal: 350 m 2 ), som kan betraktes som lavt. Fangsten var dominert av fjorårsyngel (1+) med lengder mellom mm. Det ble også fanget noen fisk med alder 2+ og 3+ på stasjonen. Det ble funnet kun en årsyngel (0+). 12 Engåselva st. E2, ørret 10 8 Antall Lengde (mm) Figur 7. Lengdefordeling av ørret fanget ved el-fiske i Engåselva på st. E2 i august. Akvaplan-niva AS Rapport

26 3.4.3 Engåselva st. E4a Bonitering Elva er her gjennomgående grunn og bred med moderat strøm (Figur 19). Bunnsubstratet på stasjonen bestod hovedsaklig av grus og grov grus. Det er ingen dypere kulper på strekningen som kan gi standplasser for større ørret, og substrattypen gir i all hovedsak egnede standplasser for årsyngel (0+). Stasjonen har velegnet gytesubstrat for ørret. Resultater fiskeundersøkelser Til sammen ble det fanget 124 ørret med lengde fra mm (Figur 8). Fangsten var dominert av årsyngel (0+) med lengder mellom mm. Det ble også fanget noen fisk med alder 1+ og 2+ på stasjonen. Tettheten på strekningen var ca. 28 fisk per 100 m 2 (areal: 450 m 2 ), som kan betraktes som moderat med tanke på at det meste av fangsten var årsyngel. 35 Engåselva st. E4a, ørret Antall Lengde (mm) Figur 8. Lengdefordeling av ørret fanget ved el-fiske i Engåselva på st. E4a i august. Akvaplan-niva AS Rapport

27 3.4.4 Engåselva st. E4b Bonitering Stasjon E4b lå like nedenfor stasjon E4a (Figur 2). Stasjonen skiller seg fra stasjonen like ovenfor ved at bunnsubstratet hovedsaklig består av grov grus, stein og blokk. Stasjonen er mer egnet som oppvekstområde for eldre fisk enn stasjon E4a. Elva er her gjennomgående grunn og bred med moderat strøm (Figur 20). Det er en mindre kulp øverst på strekningen. Stasjonen har ingen velegnede gyteplasser for ørret. Resultater fiskeundersøkelser Til sammen ble det fanget 35 ørret med lengde fra mm (Figur 9). Dette er fisk som for en stor del bestod av fjorårsyngel (1+) og noen få eldre fisk (2+ og 3+). Tettheten på strekningen var ca. 21 fisk per 100 m 2 (uten 0+) (areal: 170 m 2 ), som kan betraktes som moderat god. Det ble under el-fisket observert en del årsyngel (0+), men disse ble ikke tatt med i fangsten. Sammensetningen tyder på at fisk fra gytestrekningen like ovenfor slipper seg ned og bruker stasjonsområdet og nedenforliggende strekning som oppvekstområde. 14 Engåselva st. E4b, ørret Antall Lengde (mm) Figur 9. Lengdefordeling av ørret fanget ved el-fiske i Engåselva på st. E4b i august. Akvaplan-niva AS Rapport

28 3.4.5 Baåga st. B1 Bonitering Baåga er på stasjon B1, bred og grunn med moderat sterk strøm (Figur 21 og 22). Ovenfor og nedenfor stasjonen danner Baåga lange, stilleflytende partier som gir gode oppvektstforhold for større ørret. Bunnsubstratet på stasjonen består hovedsaklig av grov grus, stein og blokk, og under prøvefisket var det utviklet mye begroing på substratet, mest sannsynlig som følge av avrenning av næringssalter fra landbruksaktiviteter og bosetning i nedslagsfeltet. Øverst på stasjonen er det en dyp kulp under en foss, som kan gi standplasser for stor ørret. Stasjonen har noen få mindre partier som er velegnet til gyteplasser for ørret, men like ovenfor fossen er det en kort strekning med gode bunnforhold for gyting. Resultater fiskeundersøkelser Til sammen ble det fanget 173 ørret med lengde fra mm (Figur 10). Tettheten på strekningen (areal: 600 m 2 ) var ca. 29 fisk per 100 m 2, som kan betraktes som lavt med tanke på at fangsten for det meste bestod av årsyngel (0+) og fjorårsyngel (1+). 70 Baåga st. B1, ørret Antall Lengde (mm) Figur 10. Lengdefordeling av ørret fanget ved el-fiske i Baåga på st. B1 i august. Akvaplan-niva AS Rapport

29 3.4.6 Fusta st. F1 Bonitering og fiskeundersøkelser Stasjon F1 ligger ovenfor fisketrappa, som siden 2002 har vært sperret for oppvandrende fisk på grunn av smitte av parasitten Gyrodactylus salaris i vassdraget (Figur 4). Fusta danner her et langt stryk (første strykpartiet etter utløpet fra Fustavatn) (Figur 23 og 24). Bunnsubstrat på stasjonen består hovedsaklig av stein og blokk. Det er egnede gyteforhold for ørret på øvre del av stasjonen. El-fiske ble foretatt på en 3 5 m bred stripe langs land på dyp mellom cm. Det ble fisket på et ca. 170 m 2 stort areal, og til sammen ble det fanget 31 ørret med lengde fra mm (Figur 11). Tettheten på strekningen var ca. 18 fisk per 100 m 2, som kan betraktes som lav tetthet med tanke på at det meste av fangsten bestod av årsyngel (0+) og fjorårsyngel (1+). 16 Fusta st. F1, ørret Antall Lengde (mm) Figur 11. Lengdefordeling av ørret fanget ved el-fiske i Fusta på st. F1 i august. Akvaplan-niva AS Rapport

30 3.4.7 Fusta st. F2 Bonitering og fiskeundersøkelser Stasjon F2 lå nedenfor fiskesperra (Figur 4). Fusta danner her et bredt, grunt stryk med grus og mindre stein (opptil ca. 15 cm) i bunnsubstratet (Figur 25). Det er gode gyteforhold for ørret og laks på strekningen, men oppvekstforholdene for fisk større enn 0+ er dårlige. Fiskeundersøkelsen ble foretatt på en ca. 6 m bred stripe langs land med middels sterk strøm, og det ble fisket på et ca. 150 m 2 stort areal med dybde 5 20 cm. Det ble kun fanget årsyngel (0+) på stasjonen, noe som var forventet ut fra substrattypen på lokaliteten (Figur 12). Totalt ble det fanget 28 fisk, som gir en tetthet på ca. 19 fisk per 100 m 2, som kan betraktes som lav tetthet med tanke på at dette er årsyngel, og at forholdene på stasjonen gjorde at disse var forholdsvis lett fangbare. Det ble observert en del fisk (0+) som ikke ble fanget. 30 Fusta st. F Antall Lengde (mm) Figur 12. Lengdefordeling av fisk fanget ved el-fiske i Fusta på st. F2 i august. Akvaplan-niva AS Rapport

31 3.4.8 Fusta st. F3 Bonitering og fiskeundersøkelser Stasjon F3 lå i nedre del av Fusta (Figur 4). Elva er her bred og forholdsvis grunn med moderat sterk strøm (Figur 26 og 27). Bunnsubstratet veksler mellom grus, grov grus, stein og blokk, og det er gode gyte- og oppvekstforhold for ørret og laks på strekningen. El-fisket ble foretatt fra land og utover på en ca m bred stripe med middels sterk strøm. Området som ble avfisket har meget gode oppvekstforhold for laks- og ørretunger. Det ble fisket på et ca. 450 m 2 stort areal med dybde cm. Det ble totalt fanget 68 fisk. Tettheten på strekningen var 15 fisk per 100 m 2, som kan betraktes som svært lavt, spesielt når 0+ som utgjorde en stor andel av fangsten, er inkludert. Fangsten var dominert av årsyngel (0+) og fjorårsyngel (1+) med lengder mellom mm. Det ble også fanget noen fisk med alder 2+ og 3+ på stasjonen. Det ble funnet kun en lakseunge (1+). 30 Fusta st. F Antall Ørret Laks Lengde (mm) Figur 13. Lengdefordeling av fisk fanget ved el-fiske i Fusta på st. F3 i august. Akvaplan-niva AS Rapport

32 3.5 Verdivurdering Fiskregistreringene gjennomført i Engåselva indikerer at elva per dato har en lav middels stor bestand av små ørret som har liten verdi for fritidsfiske. Elva nedenfor dammen ved stasjon E2 (som danner et vandringshinder for oppvandrende fisk) har i all hovedsak verdi som gyteområde for ørret og som oppvekstområde for yngre årsklasser av ørret. Totalt sett vurderes elva til å ha middels verdi med tanke på produksjon av fisk. Det er ikke knyttet spesielle verdier til akvatiske invertebrater (bunndyr) på denne delen av elva. Verdiene knyttet til bunndyr og fisk i planområdet har samlet fått en middels verdi. Liten Middels Stor Vurdering av omfang og konsekvens I henhold til planprogrammet vil ikke Engåselva bli direkte berørt av anleggsvirksomheten i form av fysiske endringer av elvestrengen (f. eks. kanalisering/utretting, oppdemminger etc.). I anleggsområdet er det planlagt en uberørt vegetasjonssone på mellom meter langs elvestrengen. Både anleggsvirksomheten og driften av bruddet vil kunne berøre elven i og nedstrøms anleggsområdet. Mulige påvirkninger er økte tilførsler av partikler (uorganiske og organiske), oljekomponenter, metaller og ulike andre miljøgifter, samt endret vannføring. Forurensninger kan spres til elva eller via overflateavrenning fra bruddområder, tilstøtende veier og lagringsplasser for stein, og fra utpumping av vann som samler seg i bruddene. Den største faren for påvirkning vil være partikkelforurensing. Dette kan være naturlige partikler som følge av økt erosjon fra graving eller partikler fra sprengning, steinarbeid, knusing etc. Det foreligger per dato for lite detaljert informasjon om omfanget av virksomheten som planlegges i Granåsen området, hvilke fysiske inngrep og endringer som planlegges i selve bruddområdet og i omkringliggende arealer, samt inngrepenes fysiske avgrensinger i terrenget til å kunne gi en konsekvensvurdering av virksomheten. Holmbekken renner i dag gjennom de planlagte bruddområdene. Det foreligger forslag til omlegging av bekken, blant annet gjennom oppdemming av ei lita myr i øvre del helt sør i planområdet, og delvis legging i rør, slik at det meste av bekken vil renne utenom dagbruddsonen. Dette er tenkt gjennomført for å minimalisere vannmengden som vil kunne tilføre slam fra bruddene og som må renses i sedimentasjonsbasseng. Lokaliteten for sedimenteringsbassenget er naturgitt, og er tenkt lagt like oppstrøms utløpet av Holmbekken til Engåselva der det er fjell i dagen og ca. 2m høydeforskjell til Engåselva. Dette vil hindre innstrømming av vann fra Engåselva til Holmbekken i flomperioder. Myra som tenkes demmet opp, ligger på høyde 171moh. Myrområdet for øvrig ligger på moh. der det er en terskel som naturlig kan utnyttes, blant annet for å sikre nok vannmengde til spyling etc., og der vann kan sendes i rør utenom dagbruddet. Det foreligger per dato ingen detaljert plan for disse endringene i Holmbekken. Det vil også bli fysiske endringer i omkringliggende terreng (inklusiv myrområder) som vil endre porsjoneringen av vann fra planområdet til Engåselva. Sammen vil disse inngrepene kunne endre de hydrologiske forholdene i Engåselva, spesielt nedstrøms samløpet med Holmbekken. Forutsatt at virksomheten ikke genererer slamutslipp til Engåselva og at vassdraget ikke fysisk endres, vil konsekvensene for Engåselva/Baåga trolig være av mindre karakter, dvs. lite middels negativt. Akvaplan-niva AS Rapport

33 4 Generelle effekter av inngrep på ferskvannsbiologi Turbiditet er et mål på vannets grumsethet. Grumsethet dannes av partikler som er suspendert i vannet. Det er imidlertid mange slags partikler i vann, alt fra plankton, humusfnokker, jorderosjonsprodukter av ulike typer, og partikler fra steinbrudd. Partikler fra steinbrudd består også av flere typer. Man har slam fra boring, sprenging og knusing, og avrenning fra grusveger og vegetasjonsavdekkede arealer. I bekken som drenerer fra bruddene vil det kunne være svært mange av disse partiklene til stede samtidig. Figur 14. Eksempler på slampåvirkning fra åpent steinbrudd og avsetting av steimslam på bunnsubstrat i bekk. (Foto: G. A. Dahl-Hansen). En økt partikkeltilførsel vil kunne føre til midlertidige og permanente skader på livet i vassdraget. For mye små partikler i vannet kan medføre klogging, økt slitasje eller direkte fysiske skader på fiskens gjeller med det resultat at fisken svekkes. Omfanget av skader er avhengig av strukturen på partiklene. En økt tilførsel av partikler vil føre til et dårligere siktedyp, noe som vanskeliggjør fiskens matsøk. Økt tilslamming vil ha en negativ påvirkning på bunnsubstratet. Det vil bli mindre egnet som habitat for akvatiske invertebrater (for eksempel insektslarver), samtidig som gyteområder vil kunne ødelegges. Engåselva er et klart vassdrag med noe naturlig humuspåvirkning, og akvatiske organismer er tilpasset de naturlige forholdene. Normalt vil fisk, fauna og flora i slike klare vassdrag ha lavere toleranse for økt partikkeltransport enn vassdrag med en viss naturlig partikkelpåvirkning. Kantvegetasjon langs bekken meget viktig for å skape skjulplasser for ørreten, øke mattilførselen, bedre vannkvaliteten m.m. På de strekningene der anleggsområdet kommer nært elva, bør vegetasjonssonen være så bred som mulig. Endring/fjerning av kantvegetasjon vil øke den direkte avrenning til bekken og tilføre bekken mer partikler og annen forurensing via overflateavrenning. Et belte med vegetasjon gir fisken viktige skjulplasser i form av skygge. Vegetasjonen vil virke som et filter og ta opp næring og partikler. Røttene binder kantene på bekken og hindrer utras. Grener og løv samles i bekken og gir næringsgrunnlag for en del insekter som er viktig næring for ørretyngelen. Det vil i tillegg være en viss tilførsel av landinsekter som faller ned i bekken fra Akvaplan-niva AS Rapport

34 vegetasjonen. Kantvegetasjonen er i tillegg viktig for fugler og annet dyreliv. Anlegging av store områder med steinbrudd med avvirkning av skog og der den naturlige vegetasjonen fjernes eller endres, samt grøfting, forandrer det naturlige tilsiget som porsjonerer ut vannet i elva. Dette kan føre til flere korte perioder med høyere vannføring enn normalt, og lengre perioder med lavere vannføring. Graden av forandringer avhengig av hvor stor del av nedslagsfeltet som berøres. Det finnes flere metoder for å redusere/fjerne slampartikler fra vann. I første omgang bør man søke å prøve rensemetoder som ikke krever bruk av fellingskjemikalier, da dette vil innføre en ny forurensning. Det er to metoder som peker seg ut Sedimentasjon i forsenkinger (store bassenger) Infiltrasjon i terreng Kombinasjoner av ovennevnte Sedimentasjon Dette benyttes i dag ved flere steinbrudd i Norge og i forbindelse med store anleggsarbeid som f.eks veibygging og tunnelldrift, både i stor og liten skala. Disse bassengene må ha svært lang oppholdstid for å ta ut alle partiklene, da de fineste partiklene holdes svært lenge i suspensjon i ferskvann. Dette illustreres bl.a.ved det enkle flaskeforsøk (se figur 15) utført av NIVA i forbindelse med undersøkelser av avrenning fra steinbrudd i Larviksområdet (Berge m.fl. 2009) Figur 15. Slamvann fra steinsaging som har stått en måned. Grovt sediment (mørke laget i bunn) ble avsatt i løpet av noen timer. Tykkelsen på lyst sediment har økt i hele perioden, mens vannet over er fortsatt svært turbid. Etter fire og en halv måned var vannfasen i flasken helt klar. (Foto: Dag Berge, NIVA). Terrenginfiltrasjon I har vist seg å være en effektiv metode for partikkelfjerning. I brudd der avrenning renner til terreng hvor det forsvinner utover i omkringliggende terreng og infiltreres av terrenget, har det har ikke vært mulig å registrere noe tilgrumsing i nedenforliggende vassdrag. Dette viser at terrenginfiltrasjon er effektivt hvis infiltrasjonskapasiteten ikke overskrides. Forsøk gjort i steinbrudd i Larvik har vist en meget effektiv partikkelfjerning av slamvann ved en kombinasjon av sedimentasjon og filtrasjon. Filtrasjon gjennom skrotsteinfylling, deretter infiltrasjon gjennom et nedenforliggende myrområde, og til slutt ettersedimentering i et lite tjern (evt. stort basseng) (Berge m. fl. 2009). Selv i kraftige regnværsperioder har dette virket svært effektivt. I dette tilfellet var partiklene vesentlig finere enn det som sannsynligvis vil være tilfelle i Granåsen. Akvaplan-niva AS Rapport

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Begroingsundersøkelser i Barduelva Bardu kommune 2011

Begroingsundersøkelser i Barduelva Bardu kommune 2011 Begroingsundersøkelser i Barduelva Bardu kommune 2011 Akvaplan-niva AS Rapport: 5589-01 Forsidefoto: Geir A. Dahl-Hansen Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004 Tårstad/Kvitforsvassdraget

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004 Tårstad/Kvitforsvassdraget Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004 Tårstad/Kvitforsvassdraget Akvaplan-niva rapport nr:3128.01. Rapporttittel /Report title 9005 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 03 00 Fa +47 77 75 03 01 Vannkvalitetsundersøkelser

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

RAPPORT LNR 5561-2008. Undersøkelse av begroingssamfunn ved 21 stasjoner i Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2007

RAPPORT LNR 5561-2008. Undersøkelse av begroingssamfunn ved 21 stasjoner i Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2007 RAPPORT LNR 5561-2008 Undersøkelse av begroingssamfunn ved 21 stasjoner i Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2007 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006

Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006 RAPPORT LNR 5438-2007 Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006 Finsalbekken Finsalbekken ved Åker 4.5.2006 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002 Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002 Signaldalselva Nordkjoselva Lakselva Krokelva Storelva (Tromvik) Foto: Geir A. Dahl-Hansen Report APN-515.2544 Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2001 Rapporttittel

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

NIVA-Notat nr. N-10/12. Begroingsundersøkelser pa 11 lokaliteter i Vannomra det Mjøsa, 2011. Maia Røst Kile, NIVA

NIVA-Notat nr. N-10/12. Begroingsundersøkelser pa 11 lokaliteter i Vannomra det Mjøsa, 2011. Maia Røst Kile, NIVA NIVA-Notat nr. N-10/12 Begroingsundersøkelser pa 11 lokaliteter i Vannomra det Mjøsa, 2011 Maia Røst Kile, NIVA Innledning Vannforskriften setter som mål at det i alle vannforekomster skal være oppnådd

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE Silje-Karine Reisz 25 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Jon Østgård, miljøvernsjef i Larvik kommune. Rapporten er en oppfølging av tidligere

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.

Detaljer

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam. Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer Jarl Øvstedal, OSL Tilstanden for grunnvannet på flyplassområdet før 1998 Påvirkning fra: Forsvaret Luftfartsverket Bebyggelse Avfallsfyllinger

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

7 BOTNAELVVASSDRAGET

7 BOTNAELVVASSDRAGET 7 BOTNAELVVASSDRAGET Botnaelva renner ut innerst i Fyksesund i Kvam herad. Omtrent 1 km fra sjøen deler elven seg i Flatabøelva og Frytlielva, og total anadrom strekning er på 2,2 km. Det er også 2 mindre

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Biologiske feltobservasjoner i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen vinteren 2005 og våren 2006.

Biologiske feltobservasjoner i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen vinteren 2005 og våren 2006. RAPPORT LNR 52302006 Biologiske feltobservasjoner i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen vinteren 2005 og våren 2006. Biologiske feltobservasjoner ved Hunderfossen i april 2006. Studie av innsamlet

Detaljer

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS) 1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: 30.12.2009 LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) 22 30 07 54 Mobiltlf: 90 92 51 24 Organisasjonsnr. 966633336 E-mail: limno@online.no OVERVÅKINGSPROGRAM

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Brønnøy kommune 146 36 R Bekker rundt Brønnøysund. 2 146 16 R Tillremvassdraget 3 148 46 R Bekker

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:

Detaljer

Tiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget

Tiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget Tiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget Håvard Bjordal - Bergen kommune, Stjørdal, 3. feb. 2015 Historikk og bakgrunn Gjennomførte undersøkelser Erfaring og utfordring Elvemuslingen

Detaljer

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Stracon AS Bergen, 23. desember 2015 UTBYGGINGSALTERNATIVER FOR ARNADALSFLATEN TILLEGGSVURDERING AV KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD Rådgivende Biologer AS utarbeidet i 2015 en konsekvensutredning for

Detaljer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport: B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,

Detaljer

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet NOTAT 28. april 17 Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet Bakgrunn for oppdraget Kartleggingen er bestilt av Kistefos Museet ved Pål

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Prøvetaking og resultater

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Prøvetaking og resultater NOTAT Oppdragsnavn Begroing nedstrøms Øya pumpestasjon Prosjekt nr. 1350035996 Kunde Modum kommune Notat nr. 01 Versjon 01 Til Torger Ask Fra Lise Irene Karlsen Utført av Lise Iren Karlsen Kontrollert

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

RAPPORT LNR 5561 2008. Undersøkelse av begroingssamfunn ved 21 stasjoner i Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2007

RAPPORT LNR 5561 2008. Undersøkelse av begroingssamfunn ved 21 stasjoner i Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2007 RAPPORT LNR 5561 2008 Undersøkelse av begroingssamfunn ved 21 stasjoner i Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2007 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

NIVA-Notat nr. N-09/13. Begroingsundersøkelser pa 13 lokaliteter i sideelver til Gudbrandsdalsla gen, 2012. Maia Røst Kile, NIVA

NIVA-Notat nr. N-09/13. Begroingsundersøkelser pa 13 lokaliteter i sideelver til Gudbrandsdalsla gen, 2012. Maia Røst Kile, NIVA NIVA-Notat nr. N-09/13 Begroingsundersøkelser pa 13 lokaliteter i sideelver til Gudbrandsdalsla gen, 2012 Maia Røst Kile, NIVA Innledning Vannforskriften setter som mål at det i alle vannforekomster skal

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

NIVA-Notat nr. N-38/12. Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012. Maia Røst Kile, NIVA

NIVA-Notat nr. N-38/12. Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012. Maia Røst Kile, NIVA NIVA-Notat nr. N-38/12 Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012 Maia Røst Kile, NIVA Innledning Vannforskriften setter som mål at det i alle vannforekomster skal være

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer