Basel II Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon

Transkript

1 Basel II Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon

2 Innhold Basel II Nye kapitaldekningsregler... 3 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler... 3 Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og oppfølging fra tilsynsmyndigheter (ICAAP) Pilar 3: Institusjonens offentliggjøring av finansiell informasjon... 4 Risikostyring i Sandnes Sparebank... 5 Innledning... 5 Organisering og ansvar... 5 Styret... 5 Administrerende direktør og ledergruppe... 6 Revisjon... 6 Risikostyring... 6 Risikoområder... 7 Regulatorisk kapitaldekning... 8 Konsolidering... 8 Ansvarlig kapital... 9 Kapitalkrav Beskrivelse av styring og kontroll Rammeverk Rapportering Organisering ICAAP Kredittrisiko Styring og kontroll Markedsrisiko Operasjonell risiko Opplysninger om arter av risiko Kredittrisiko Mislighold Verdifall Verdiendring og nedskriving Engasjement geografisk fordelt Engasjement fordelt på bransjer Garantier fordelt på bransjer Engasjement fordelt på sektorer Garantier fordelt på sektorer Forfalte engasjementer Nedskrivinger Kredittrisiko standardmetoden Motpartsrisiko for derivater Operasjonell risiko Styring og kontroll Mulige tap

3 Basel II Nye kapitaldekningsregler Introduksjon til nye kapitaldekningsregler Basel II regelverket for kapitaldekning ble innført fra og med 1.januar 2007 i Norge. Sandnes Sparebank benyttet seg av unntaksregler i den norske forskriften, slik at banken ikke startet å rapporter kapitaldekning basert på Basel II regelverket før fra og med 1.januar Basel II regelverket bygger på en metodikk for beregning av kapitaldekning fastsatt av Bank of International Settlement (BIS). Formålet med de nye retningslinjene er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom mer risikosensitivt kapitalkrav, bedre styring og kontroll, tetter tilsyn og mer informasjon til markedet. Finansiell stabilitet skal sikres gjennom 3 pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og oppfølging fra tilsynsmyndigheter (ICAAP) Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Minimumskravet til ansvarlig kapital er 8% av beregningsgrunnlaget. I beregningsgrunnlaget inngår Kredittrisiko, Markedsrisiko og Operasjonell risiko. Kjernekapital + Tilleggskapital Kredittrisiko + Markedsrisiko + Operasjonell risiko > 8% Bankene har mulighet til å benytte alternative metoder for å vurdere kapitalkravet for de ulike risikokategoriene. Avanserte metoder for å beregne kapitalkrav krever tillatelse fra Kredittilsynet. Figuren nedenfor viser de alternative metodene bankene kan benytte. Metodene som er valg av Sandens Sparebank er markert med gult: Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetode Grunnleggende IRB * Avansert IRB * Standardmetode Interne målemetoder * Basismetoden Sjablongmetode AMA-metoden * *) Metodene krever godkjennelse fra Kredittilsynet 3

4 Banken bruker pr de mest enkle metodene for å vurdere beregningsgrunnlagt til kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og oppfølging fra tilsynsmyndigheter (ICAAP). Banken skal i tillegg til å vurdere kapitalbehovet for å dekke kredittrisiko, operasjonell risiko og markedsrisiko ha en prosess for vurdering av samlet kapitalbehov i forhold til bankens risikoprofil. Denne prosessen innebærer også en strategi for vedlikehold av bankens fremtidige kapitalbehov. Denne prosessen kalles Internal Capital Adequacy Assessment Process eller ICAAP. Kredittilsynet skal overvåke og evaluere både bankens interne vurdering av kapitalbehov og tilhørende strategi. Dersom Kredittilsynet vurderer prosesse som ikke tilfredsstillende, kan de sette i verk passende tiltak for å tilpasse bankens nødvendige kapital. Passende tiltak vil si krav til økt kapital, eller krav til risikoreduserende tiltak. ICAAP omfatter risikotyper som ikke er dekket av Pilar 1, og skal være fremadskuende. Pilar 3: Institusjonens offentliggjøring av finansiell informasjon Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1, og oppfølgingen fra tilsynsmyndighetene i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til å øke markedsdisiplinen gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet å vurdere bankens risikoprofil, kapitalisering samt styring og kontroll. Informasjon skal offentliggjøres og oppdateres minst årlig, og det er et krav at informasjon skal offentliggjøres på internett. Banken inngår i rapporteringspliktig konsern slik at all rapportering i denne rapporten er på konsernnivå. 4

5 Risikostyring i Sandnes Sparebank Innledning Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og forvaltning av risiko. God risikostyring er strategisk viktig for konsernets verdiskapning. Risikostyring og intern kontroll skal bidra til å sikre effektiv drift, håndtere betydelige risikoer, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet samt sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, forskrifter og interne retningslinjer for virksomheten, herunder konsernets verdigrunnlag og etiske rammeverk. Konsernet har et uttalt mål om en moderat risikoprofil. Styret i konsernet fastsetter langsiktige mål for bankens risikoprofil. Risikoprofilen operasjonaliseres gjennom rutiner, retningslinjer og fullmakter. Rutiner og retningslinjer gjenspeiler de rammer som styret har gitt administrasjonen. Risikorammene vurderes minst årlig. Rutineverket er under kontinuerlig vurdering av administrasjonen og vurderes av styret årlig. Det foreligger fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Alle fullmakter er personlige. Fullmakter og overordnede rammer besluttes i styret og kan delegeres i organisasjonen, men enhver videre delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder. I forbindelse med risikostyring benytter konsernet seg i all hovedsak av finansielle instrumenter for å redusere risiko som oppstår gjennom bankdriften, herunder kundeaktiviteter og finansiering. Bruken av finansielle instrumenter er begrenset til instrumenter der risiko og markedsverdi lar seg måle og overvåke innenfor konsernets systemer for lønnsomhetsmåling og risikostyring. Organisering og ansvar Organisering av konsernet tar sikte på uavhengighet i risikorapporteringen. Banken har en egen enhet for risikostyring. Enheten rapporterer direkte til administrerende direktør. Styret Styret i Sandnes Sparebank er konsernets øverste ansvarlige organ for forretningsdriften, inkludert løpende styring av risiko og kontroll. Styret har vedtatt etiske retningslinjer som skal bidra til bevisstgjøring og etterlevelse av den etiske standarden som kreves i konsernet. Styret har videre ansvar for å påse at konsernet har en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i konsernet, og for å sørge for at kapitalkrav som følger av lover og forskrifter, blir overholdt. Det er også fastsatt retningslinjer for intern kontroll. 5

6 Overordnet kredittpolitikk og kredittstrategier, finans- og likviditetsstrategier fastsettes av styret i Sandnes Sparebank. Styret fastsetter også årlig rammer for markedsrisiko (aksje-, valuta- og renteeksponering) og likviditetsrisiko. Disse rammene forvaltes av bankens treasury avdeling. Styret har utnevnt et eget revisjonsutvalg. Dette utvalget skal føre tilsyn med regnskapsavleggelsen, gjennomgå utkast til regnskapsrapportering og se etter at konsernets interne kontroll, herunder intern revisjon og risikostyringssystemer, fungerer effektivt. Revisjonsutvalgets rapporterer sine vurderinger til styret i banken. Administrerende direktør og ledergruppe Administrerende direktør har ansvar for å iverksette risikostyring som bidrar til å oppfylle de målene styret setter for virksomheten, herunder effektive styringssystemer og intern kontroll. Konsernets ledermøter er administrerende direktørs forum for overordnet ledelse. Alle vesentlige beslutninger som gjelder risiko og kapitalstyring vil normalt fattes i samråd med ledergruppen. Det er etablert flere rådgivende organ som skal bistå administrerende direktør med beslutningsgrunnlag, oppfølging og kontroll innenfor ulike fagområder. Balansestyringsgruppen behandler saker knyttet til styring av markeds- og finansieringsrisiko, likviditetsrisiko og kapitalstruktur. Kredittutvalget gir råd til ledergruppen ved behandling av større enkeltengasjement og andre kredittsaker av spesiell karakter. Revisjon Uavhengig og effektiv intern og ekstern revisjon skal bidra til hensiktsmessig intern kontroll og pålitelighet i den finansielle rapporteringen. Intern revisjon har sin instruks fra styret som også godkjenner revisjonens årlige planer og budsjett. Risikostyring For å sikre uavhengighet med hensyn på vurdering av risikonivå samt etterlevelse av fastsatte rammer har banken en egen uavhengig risikoavdeling. Denne avdelingen rapporterer direkte til administrerende direktør, men utarbeider også månedlige risikorapporter til bankens styre. Avdelingen har ansvaret for konsernets risikomodeller og for videreutviklingen av effektive risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig risikovurdering, risikorapportering og den overordnede risikoovervåking i konsernet. 6

7 Risikoområder Kredittrisiko Likviditetsrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Omdømme risiko Eierrisiko Strategisk risiko Risiko for tap som følge av motpartens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Risiko for at konsernet ikke klarer å innfri sine forpliktelser eller ikke har evne til å finansiere eiendeler (inkludert ønsket vekst) uten vesentlig høyere kostnader. Risiko for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter juridisk risiko, men ikke strategisk risiko eller omdømme risiko. Risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit om omdømme i markedet (hos kunder, motparter, grunnfondsbeviseiere og myndigheter). Risiko for tap i datterselskaper. Risiko er knyttet til både den risiko som det enkelte selskapet påtar seg i sin drift, så vel som risikoen for at det må tilføres ny kapital i ett eller flere av selskapene. Risiko for svikt i inntjening og generering av kapital som skyldes endringer i rammebetingelser, dårlige forretningsmessige beslutninger, dårlig implementering av beslutninger eller manglende tilpasning til endringer i forretningsmessig rammebetingelser. 7

8 Regulatorisk kapitaldekning Konsolidering Som datterselskap regnes alle foretak hvor banken har bestemmende innflytelse og kontroll til å styre et selskaps finansielle og driftsmessige ressurser i den hensikt å oppnå fordeler av selskapets aktiviteter. Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg kontroll. Ved overtakelse av kontroll i et selskap blir alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppført til virkelig verdi i samsvar med IFRS 3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsvederlaget og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppføres som goodwill, mens en eventuell negativ differanse inntektsføres ved kjøpet. Selskaper hvor banken eier mellom 20% og 50% av den stemmeberettigede kapitalen og har betydelig innflytelse behandles etter egenkapitalmetoden. Konserninterne transaksjoner og saldoer mellom de konsoliderte selskapene er eliminert. Urealiserte tap er eliminert med mindre tapet skyldes verdifall. Oversikt over konsoliderte selskaper: Navn Org.nummer Eierandel Vaaland Invest AS % Sandnes Eiendom AS % M2 Eiendomsmegling AS % M2 Næringsmegling AS % SSB Securities % Finanshuset AS % SSB Næringseiendom 12 AS % SSB Næringseiendom 9 AS % Svanhalsen Eiendom AS % Solasplitten II AS % SSB Global Eiendom I AS % SSB Private Equity II AS % Bank Direkte Det er ingen forskjeller i konsolideringsgrunnlaget ved konsolidering etter regnskapsregler og konsolidering for kapitaldekningsformål. 8

9 Ansvarlig kapital Tabellen nedenfor viser sammensetningen av kjerne- og ansvarlig kapital for morbank og konsern pr : Ansvarlig kapital Konsern Morbank Grunnfondsbeviskapital egne grunnfondsbevis 0 0 Overkursfond Utbyttereguleringsfond Sparebankenes fond Annen EK Bokført / Balanseført EK Fondsobligasjon Andel av uamortiserte estimatavvik Goodwill og andre immaterielle eiendeler Sum kjernekapital Tilleggskapital utover kjernekapital Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital Sum tilleggskapital Netto ansvarlig kapital

10 Kapitalkrav Tabellen under viser regulatorisk minimumskrav til ansvarlig kapital basert på Pilar 1: Konsern Morbank Kredittrisiko standardmetoden: Stater og sentralbanker 0 0 Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) Offentlig eide foretak 0 Multilaterale utviklingsbanker 0 Internasjonale organisasjoner 0 Institusjoner Foretak Massemarkeds- engasjement Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom Forfalte engasjementer Høyrisiko-engasjement 0 Obligasjoner med fortrinnsrett 0 Andeler i verdipapirfond Øvrige engasjement Kapitalkrav kredittrisiko standardmetoden Kapitalkrav markedsrisiko 1) Posisjonsrisiko 0 0 Motpartsrisiko 0 0 Oppgjørsrisiko 0 0 Valutarisiko 0 0 Varrerisiko 0 0 Kapitalkrav markedsrisiko 0 0 Kapitalkrav operasjonell risiko 2) Fradrag i kapitalkravet Totalt kapitalkrav ) Banken har ikke engasjement som medfører rapporteringsplikt for markedsrisiko. 2) Banken benytter basismetoden for beregning av krav til ansvarlig kapital som skal dekke den operasjonelle risikoen. Beregningsgrunnlaget i denne metoden er 15% av gjennomsnittlig inntekt de siste 3 årene mutliplisert med 12,5 (beregnet ut fra regnskapsårets slutt). 10

11 Inntektspostene som tas med i beregningsgrunnlaget er i henhold til Kapitalkravforskriften 42-1 (3). 11

12 Beskrivelse av styring og kontroll Rammeverk Styret har det overordnede ansvaret for risikostyring i banken. For å sikre effektiv styring av risiko er det vedtatt policy og retningslinjer. Policy og retningslinjer skal blant annet sikre felles forståelse og tilnærming til risikoområdene i banken. Rapportering Rapportering skjer fra risk avdelingen på månedlig basis. Denne rapporteringen skal gi styret og ledergruppen oversikt over eksponering i forhold til etablerte rammer. Risikorapporten skal inneholde en vurdering av kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, likviditets risiko og risiko i omgivelsene. Organisering Ansvaret for risikostyringen er delegert administrerende direktør. For å sikre et godt internt kontrollmiljø har banken en egen risiko avdeling som rapportere direkte til administrerende direktør. Månedlig rapporter fra risk avdeling rapporteres også til styret. ICAAP ICAAP skal være en integrert del av styringsprosessen i banken. Bankens styre er ansvarlig for bankens vurderinger av totalt kapitalbehov er den praktiske gjennomføringen av prosessen delegert til bankens risk avdeling. Utgangspunktet for bankens ICAAP er årlig totalrisiko vurdering. Risikovurderingen gjøres både ned på avdelingsnivå, og på et mer helhetlig nivå for bankens omgivelser. Identifiserte risikoer kvantifisertes gjennom vurdering av sannsynlighet og konsekvens for banken. Basert på vurderinger av sannsynlighet og konsekvens blir de ulike risikoene klassifisert og presentert for bankens ledergruppe og styre. Den årlige risikovurderingen danner en del av grunnlaget for arbeidet med bankens ICAAP. Bankens risk avdeling utarbeider månedlig risk rapport til bankens ledergruppe og styret. Rapporten inkluderer både en vurdering av Pilar 1 risikoer og risiko elementer som inngår i Pilar 2. I forbindelse med rapporteringen foretar bankens risk avdeling en vurdering av totalkapital behovet ut fra endringer i risikobildet. Dette innebærer at styret i banken blir løpende oppdatert omkring totalkapitalbehov. En gang i året skal styret rapportere sin vurdering av totalkapitalbehovet til Kredittilsynet. Rapporten 12

13 gjenspeiler det arbeidet som er gjort i løpet av det siste året med hensyn på å vurdere totaltkapitalbehov. Bankens internrevisjon foretar årlig vurdering både av bankens ICAAP og en vurdering av dokumentasjon som oversendes Kredittilsynet. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko utgjør bankens største risikoområde. Banken eksponerer seg for kredittrisiko gjennom utlån til privatmarkeds- og næringslivskunder samt gjennom aktiviteter i bankens Treasury avdeling. Det er utarbeidet en overordnet kredittstrategi som legger grunnlaget for å holde kredittrisikoen på et moderat nivå. Kredittrisiko blir styrt på flere nivåer. Kredittstrategi Kredittpolicy Bevilgningsreglement Kredittstrategien fastsetter de overordnede prinsippene for kredittgivning og hvordan kredittrisiko skal styres og prises. Dette inkludere retningslinjer for porteføljesammensetning, organisering av kredittfunksjonen, overordnede prinsipper for kredittgivning og kredittstrategiske målsettinger. Kredittpolicy (kreditthåndbøker) beskriver hvordan bankens kredittstrategi skal implementeres gjennom fastsettelse av detaljerte beskrivelser for kredittgivning for henholdsvis NL og PM. Disse dokumentene blir revidert årlig. Utøvelse av bevilgningsfullmakt skjer både på personlig nivå og på i kredittkomiteer. Beslutningsgrunnlaget skal være i samsvar med bankens kredittstrategi og kredittpolicy, og skal være preget av fullstendighet, god kvalitet og profesjonalitet. Etterlevelse av bankens interne retningslinjer (inkludert styrefastsatte rammer) overvåkes løpende av bankens risk avdeling, og rapporteres månedlig til styret. I tillegg bruker banken et risikoklassifiseringssystem i forbindelse med bevilgning av kreditter. Modellen differensierer kundene basert på økonomi og sikkerhet. Samlet kategorisering skjer i følgende undergrupper: Lav risiko Middels risiko, og Høy risiko Misligholdte engasjement 13

14 Banken prøver så langt det lar seg gjøre å prise risiko. Styring og kontroll Individuelle fullmakter til ansatte er begrenset. Vesentlige kreditter skal behandles i ett av bankens 3 kredittutvalg (KU I Store næringslivskunder, KU II SMB næringslivskunder og KU privatmarked). Engasjement over viss størrelse skal behandles av bankens styre. Utlån og garantier klassifiseres etter risikoklasser. Privatmarkeds engasjement For å foreta en grundig kredittvurdering av PM engasjement baseres kredittbeslutninger på informasjon fra maskinell policy kontroll, kredittscore, dokumentasjon av betjeningsevne og sikkerheten som vil ligge til grunn for engasjementet. Policysjekk foretas som en innledende aktivitet, etter at engasjementet har fått tildelt kredittscore og etter at sikkerhet er definert. Scorekort brukes for å beregne misligholdssansynligheten ( Probability of default PD ), score og risikokoklasse for hver enkelt kunde. (PD måler sannsynligheten for at kundens engasjement vil bli misligholdt i løpet av et ett år). Variablene som inngår i scorekortet er valgt ut på grunnlag av statistisk analyse. Basert på vurdering av kundens PD vil kunden få tillagt en poengscore, og ut fra den vil det bli klassifiserte i en risikoklasse. Score og risikoklasse vil være veiledende i avgjørelse av søknaden samt være retningsgivende ved fastsettelse av endelig rentesats på engasjementet. Tabellen nedfor angir fargekoding av scoreresultatene basert på risikoklasser. Klasse A og B gir grønt scoreresultat (godkjent), mens klasser J gir rødt (avslag). Øvrige klasser gir gult scoreresultat (til kontroll). Scoreresultatet inngår sammen med policyregler, øvrig økonomisk og ikke økonomiske forhold i den totale vurderingen av søknaden. Risikoklasse Score A B C D E F G H I J

15 Endelig beslutning bygger på beslutningsmatrisen som vist nedenfor. Matrisen viser kombinasjoner av beslutninger som rapporter, hensyntatt utfall av ulike policykontroller og kredittscore. Trinn Innledende policy Godkjent Avslag Avslag Avslag Avslag Policy scoring Avslag Godkjent Godkjent Godkjent Avslag Policy sikkerhet Avslag Avslag Avslag Avslag Godkjent Scoring Godkjent Avslag Kontroll Godkjent Avslag Beslutning Kontroll Avslag Kontroll Kontroll Avslag Trinn Innledende policy Avslag Avslag Godkjent Godkjent Godkjent Policy scoring Avslag Avslag Godkjent Godkjent Godkjent Policy sikkerhet Godkjent Godkjent Avslag Avslag Avslag Scoring Kontroll Godkjent Avslag Kontroll Godkjent Beslutning Kontroll Kontroll Avslag Kontroll Godkjent Trinn Innledende policy Godkjent Godkjent Godkjent Avslag Avslag Policy scoring Avslag Avslag Avslag Godkjent Godkjent Policy sikkerhet Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Scoring Avslag Kontroll Godkjent Avslag Kontroll Beslutning Avslag Kontroll Godkjent Avslag Godkjent Trinn Innledende policy Avslag Godkjent Godkjent Godkjent Policy scoring Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Policy sikkerhet Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Scoring Godkjent Avslag Kontroll Godkjent Beslutning Godkjent Kontroll Kontroll Godkjent 15

16 Næringslivsengasjement Samtlige næringslivsengasjement skal risikoklassifiseres. Bankens modell for risikoklassifisering bygger på to dimensjoner: 1. Konkurs- / misligholdssansynlighet 2. Sikkerhetskvalitet Klassifisering skjer i en av ti grupper. Gruppene Krav til sikkerhetsdekning åpen risikoestimerer sannsynligheten for at debitor ikke vil kunne oppfylle sine finansielle forpliktelser neste 12 mnd. Hvilken risikoklasse kunden / engasjementet klassifiseres i vil ha betydning for oppfølging som kunden skal gis, samt inngå som ett kriterium ved kredittvurdering og kredittbeslutning. For vurdering av konkurs- / misligholdssansynligheten brukes Cred Rate utviklet av Harald Moen AS. Cred Rate er et system som estimerer sannsynligheten for at debitor ikke vil kunne oppfylle sine finansielle forpliktelser neste tolv måneder etter siste regnskapsavleggelser. Basert på en rekke elementer får vi følgende klasseinndeling: Score Konkurs-/misligholdssannsynlighet neste 12 mnd. 1 0,00%-0,04% (uvanlig god) 2 0,04%-0,10% (utmerket) 3 0,10%-0,25% (lavrisiko) 4 0,25%-0,50% (moderat risiko) 5 0,50%-1,00% (akseptabel risiko) 6 1,00%-2,00% (OBS) 7 2,00%-5,00% (svak) 8 5,00%-15,0% (høyrisiko) 9 15,0%-50,0% (ekstremrisiko) 10 50,0%-100% (tapsavsetning) Sikkerhetsklasse blir gitt ut fra den prosentmessige sikkerhetsdekning som følger: Sikkerhetsklasse Sikkerhetsdekning fra Sikkerhetsdekning til A 120% oppover B 100% 120% C 70% 100% D 50% 70% E Under 50% 16

17 Den totale risikoklassifiseringen vil således ha følgende alternativer: 1A 1B 1C 1D 1E 2A 2B 2C 2D 2E 3A 3B 3C 3D 3E 4A 4B 4C 4D 4E 5A 5B 5C 5D 5E 6A 6B 6C 6D 6E 7A 7B 7C 7D 7E 8A 8B 8C 8D 8E 9A 9B 9C 9D 9E 10A 10B 10C 10D 10E Banken har også etablert retningslinjer for kredittrisiko i forbindelse med beholdning av obligasjoner og sertifikater, konsentrasjonsrisiko og renteeksponering. Dette fremkommer av bankens Finansstragi. Banken setter krav til både utsteder og rating på papirer det investeres i. Kredittrisiko er inkludert i månedlig rapport fra risk avdeling til styret. Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater, aksjer, og som følge av aktiviteter innen finansiering og rente- og valutahandel. Markedsrisiko kontrolleres i hovedsak gjennom oppfølging av rammer fastsatt av styret og analyser av utestående posisjoner. Rammer for eksponeringer er nedfelt i bankens finansstrategi og likvditeststrategi, og fornyes minimum årlig. Bankens risk avdeling er ansvarlig for løpende, uavhengig overvåking av markedsrisiko. Renterisiko kan uttrykkes ved å se på endringer i verdi på renteinstrumentene ved en renteendring på 1 basispunkt. Banken har etablert rammer for maksimal eksponering ved et parallelt skift i rentekurven på 100 basispunkter. For å vurdere renterisikoen vurderes imidlertid nevnte renteendringer for ulike løpetidsbånd. Rentebindingen for bankens instrumenter er forholdsvis kort, og både bankens rammer for renterisiko og faktiske renteeksponering pr anses å være moderat. Banken måler valutarisiko ut fra nettoposisjon i de ulike valutasortene. Rammene for valutarisiko er uttrykt ved rammer for maksimal samlet valutaposisjon og maksimal posisjon i enkeltvaluta. Rammene er også spesifisert for intraday og overnight posisjoner. Aktiviteten innenfor dette området består stort sett av nødvendig handel for inndekking av bankens og kunders posisjoner. Bankens eksponering i forbindelse med investering i obligasjoner, sertifikater er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike delporteføljene. Banken har pr ingen handelsportefølje for aksjeinvesteringer. Det har i løpet av 2008 ikke vært kjøpt eller solgt børsnoterte aksjer. 17

18 Markedsrisiko er inkludert i månedlig rapport fra risk avdeling til styret. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp vesentlige kostnader forbundet med sviktende kvalitet i bankens løpende virksomhet. Identifisert, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivåer i banken. De viktigste hjelpemiddelene i dette arbeidet er faglig innsikt og ledelseskompetanse samt handlingsplaner og gode oppfølgingssystemer. Alle avdelingene gir årlig en bekreftelse til administrerende direktør på kvalitet og etterlevelse av intern kontroll. Styret mottar også en årlig uavhengig vurdering fra bankens intern revisor omkring bankens risiko og om hvorvidt den interne kontrollen virker hensiktsmessig og betryggende. 18

19 Opplysninger om arter av risiko Kredittrisiko Mislighold Et engasjement vurderes som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er dekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket Verdifall På hver balansedag vurderes om det eksisterer objektive bevis for at verdien på individuelt vurderte utlån er redusert. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter førstegangs balanseføring (en tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må i tillegg kunne måles pålitelig. Dersom det foreligger objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet. For utlån regnskapsført til amortisert kost beregnes tapet som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. For utlån regnskapsført til virkelig verdi beregnes tapet som forskjellen mellom balanseført verdi og virkelig verdi på balansedagen. Verdiendring og nedskriving Utlån som ikke er individuelt nedskrevet for verdifall vurderes samlet i grupper. Nedskrivning vurderes basert på utvikling i kundenes risikoklassifisering samt tapserfaring for de respektive kundegrupper. Nedskrivninger innregnes i den perioden de oppstår og inkluderes i tap på utlån og garantier i resultatregnskapet. Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at konsernet har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av konsernet. 19

20 Engasjement geografisk fordelt Utlån Konsern Morbank Rogaland Andre fylker Sum Garantier Konsern Morbank Rogaland Andre fylker Sum Over 75 % av bankens utlån og over 78 % av innvilgede garantier er geografisk tilhørende bankens nærområde. Engasjement fordelt på bransjer Utlån Konsern Morbank Jord- og skogbruk Fiske og fangst Bygge- og anleggsvirksomhet Industri Varehandel Hotell- og restaurantdrift Transport og lagring Finans/forretningsmessig tjenesteyting Eiendomsdrift Sosial og privat tjenesteyting Personkunder og andre Sum Banken er eksponert mot Eiendomsdrift. Av bankens totalportefølje er 26 % tilknyttet eiendomsdrift av næringsbygg. Ser vi kun på bankens Næringslivs portefølje utgjør næringsbygg ca 68 %. 20

21 Garantier fordelt på bransjer Garantier Konsern Morbank Jord- og skogbruk Fiske og fangst 0 0 Bygge- og anleggsvirksomhet Industri Varehandel Hotell- og restaurantdrift Transport og lagring Finans/forretningsmessig tjenesteyting Eiendomsdrift Sosial og privat tjenesteyting Personkunder og andre Sum Engasjement fordelt på sektorer Garantier Konsern Morbank Aksjeselskaper Private foretak Personlig næringsdrivende Personkunder Offentlige Andre Kredittinstitusjoner Sum Garantier fordelt på sektorer Garantier Konsern Morbank Aksjeselskaper Private foretak Personlig næringsdrivende Personkunder Offentlige 0 0 Andre 0 0 Kredittinstitusjoner Sum