Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte Forslagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte 2012. Forslagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder)"

Transkript

1 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte 2012 slagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder) Endringsforslag 1. Linje 151, 161, 216, 351 Endre fra: "jorda" til: "jorden" slagstiller: Andrea Weme og Kari-Anne Isaksen i Klimautvalget Endringsforslag 2. Linje 81. Begrunnelse: Spesifisere flere konsekvenser av klimaendringer. Eksisterende setning: Utslipp av klimagasser fører til økt drivhuseffekt, noe som skaper problemer for mennesker gjennom blant annet flere tilfeller av ekstremvær og havstigning. Ny setning: Utslipp av klimagasser fører til økt drivhuseffekt, noe som skaper problemer for mennesker gjennom blant annet kraftigere ekstremvær som fører til død og ødeleggelser, endringer i nedbørsmønstre som påvirker avlinger og tilgang til drikkevann og havstigning som kan føre til forurensing av drikkevann, forsalting av jordsmonn og erosjon. Endringsforslag 3. Linje 97 Begrunnelse: Spire er ikke spesielt positive til kvotesystem, så det virker rart å ville inkludere flere sektorer. Vi ønsker derimot at plattformen sier noe om skattelegging av flytrafikk og maritim sektor, som vi foreslå lengre nede i teksten. Eksisterende setning: Spire krever også at internasjonal flytrafikk og maritim sektor må medregnes i kvotesystemet, noe som ikke er tilfellet i dag. Endring: Slette setningen Endringsforslag 4. Linje 98 Begrunnelse: Denne setningen er ikke politikk, men en veldig generell observasjon. Eksisterende setning: Politisk vilje til kutt i utslipp er nødvendig for å kunne gjøre noe med klimaendringene på sikt. Endring: Slette setningen Endringsforslag 5 Linje 104 Begrunnelse: FNs klimapanels anbefalinger sier at for å begrense global temperaturstigning til 2 grader må rike land kutte mellom 25 og 40 prosent. Vi synes at dette er en god utregning å ta utgangspunkt i, og vet ikke helt hvor 50 prosent kommer fra. Siden vi ønsker å forholde oss til 1,5-gradersmålet tar vi det høyeste tallet og skriver «minst». Vi skriver «nasjonalt» for å vise at dette må skje i Norge, kvotekjøp må komme i tillegg. 40 prosent hjemme er noe vi fronter gjennom um og i samarbeid med Changemaker om klimameldingen. Eksisterende setning: regjeringen ved lov forplikter seg til utslippsreduksjoner på minst 50 1

2 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform prosent i klimagassutslippene innen Denne prosentregningen skal ta utgangspunkt i 1990-nivå Ny setning: Norge nasjonalt reduserer klimautslippene med minst 40 prosent innen 2020 fra 1990-utslippsnivå. Endringsforslag 6. Linje 109 Begrunnelse: Vi forstår ikke helt hva den opprinnelige setningen betyr, og mener derfor den bør slettes. Vi må ha en plan for oppnåelse av utslippskutt innen 2020, som forhåpentligvis kommer med Klimameldingen i år. Norge vedtok med Klimaforliket også å bli karbonnøytralt innen Dette må vi også ha en konkret plan for. Eksisterende setning: det utarbeides trinnvise målsettinger for hvor mye som skal kuttes, fram mot Ny setning: det utarbeides en konkret og sektorbasert plan for hvordan Norge skal oppnå innmeldte utslippsmål innen 2020 og karbonnøytralitet innen Endringsforslag 7. Linje 111 Begrunnelse: Vi foreslår med endring av linje 104 at Norge skal kutte 40 prosent hjemme. Eksisterende setning: regjeringen ved lov forplikter seg til at minst 2/3 av utslippsreduksjonene skal foretas i Norge. Endring: Slette Endringsforslag 8 Linje 109 Begrunnelse: Spire har lenge jobbet for innføring av Robin Hood-skatt, og det er nå en reell mulighet til innføring av dette da det diskuteres i klimaforhandlingene. Det grønne klimafondet ble opprettet på COP17 i Durban, men er foreløpig tomt. Det er viktig at ikke bare private kilder skal putte penger i fondet, men at også offentlig sektor i rike land har et ansvar. Ny setning: innovative finansieringskilder, som skatt på finanstransaksjoner og fly- og skipstransport, innføres for å skaffe til veie penger til det grønne klimafondet. Endringsforslag 9. Linje 148 Begrunnelse: Spire trenger å ta stilling til om atomkraftverk er noe som bør være en del av satsning og teknologisk utvikling av bærekraftige energikilder. Ny setning: Med tanke på utvikling av fornybar energikilder mener vi at man ikke burde satse på atomkraftverk. Dette fordi denne energikilden ikke er en raskt fornybar, og det er store utfordringer med tanke på langsiktig lagring av radioaktivt avfall. Det er heller ikke en energikilde som lett lar seg bruke i småskala. Viktigst er det at ressurser rettes mot utviklingen av kilder som fornyes mer kontinuerlig, og som kan benyttes på en mer bærekraftig måte også på småskala vis. 2

3 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag 10. Linje 528 Begrunnelse: Økologisk gjeld er ikke noe som Spire jobber aktivt med, og bør derfor gå ut av den politiske plattformen. Klimarettferdighet er dog et prinsipp vi fronter i internasjonal klimapolitikk. Dette og prinsippet om felles, men ulikt ansvar vil bli diskutert i klimaforhandlingene i årene som kommer. Da er det viktig at Spire har tydelig politikk på dette. Opprinnelig tekst: Økologisk gjeld Spire krever at begrepet "økologisk gjeld" blir satt på den politiske agendaen, og at den norske regjeringe aksepterer dette begrepet som legitimt. Økologisk gjeld refererer til den gjelden industrialiserte land i nord skylder utviklingsland i sør på bakgrunn av forurensning, CO2-utslipp, urettferdig handel og miljøødeleggelser. Økologisk gjeld er altså den gjelden som vi opparbeider oss fordi vi bruker mer av naturens ressurser, enn vi ville brukt hvis disse var rettferdig fordelt mellom alle jordens innbyggere. Vi bruker mer av atmosfærens kapasitet til å ta opp CO2 enn det som er vår rettmessige andel. Vi bruker også mer enn vår andel av varer og lar være å kompensere for miljøskadene. Økologisk gjeld har riktignok en Sør-Sør dimensjon også, men hovedsakelig er det Nord som skylder Sør. Varer fra land i Sør som kaffe, bomull og tobakk er underpriset, noe som fører til at de miljømessige kostnadene ved produksjonen, både for selve miljøet og arbeiderne, ikke kompenseres for i den faktiske prisen for produktet. Karbongjeld er et annet eksempel på økologisk gjeld. Det går ut på at vi gjennom vårt høye CO2 utslipp overforbruker atmosfærens kapasitet til å ta opp CO2. Ut fra tanken om at atmosfæren er et globalt felleseie, tilegner vi oss en økologisk gjeld til dem som bruker mindre av deres andel av atmosfærens kapasitet til å absorbere CO2. Til tross for at de slipper ut mindre enn de kan, er det nettopp de fattige menneskene i fattige land som blir hardest rammet av klimaendringene. Rike land opprettholder sin livsstil ved å overutnytte naturressursene, og begrenser da også dagens fattigste og fremtidige generasjoners rett til å benytte seg av dem. Dette er ikke i tråd med en bærekraftig utvikling. Vi overskrider altså vår økologiske andel, og pådrar oss dermed en gjeld til de blant dagens og fremtidige generasjoner som bruker mindre enn sin rettmessige andel. Økologisk gjeld er et begrep som gjør overforbruk til et moralsk og politisk spørsmål. Spire krever at begrepet blir en del av den offentlige debatten på miljø og utvikling. Endring: Slette avsnitt om Økologisk gjeld Endring: Flytt følgende til linje 89, som eget avsnitt under Klima: Spire krever at begrepet "klimarettferdighet" blir satt høyere på den politiske agendaen. Rike land opprettholder sin livsstil ved høye klimagassutslipp. Dette begrenser dagens fattige og fremtidige generasjoners rett til et trygt liv, og er ikke i tråd med bærekraftig utvikling. Klimarettferdighet anerkjenner at rike land har bidratt i størst grad til klimaendringene, og har derfor det største ansvaret for å løse problemet. Internasjonale klima- og miljøavtaler må baseres på prinsippet om felles, men ulikt ansvar. 3

4 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag 11 Linje 109 Begrunnelse: Klimarettferdighet og prinsippet om felles, men ulikt ansvar vil bli diskutert i klimaforhandlingene i årene som kommer, som følge av at disse prinsippene ikke e eksplisitt nevnt i det ene vedtaket fra COP17 i Durban. Da er det viktig at Spire har tydelig politikk på dette. Ny setning: Norge fronter klimarettferdighet og prinsippet om felles, men ulikt ansvar i klimaforhandlingene. slagstiller: Lise Weltzien Endringsforslag 12, Linje 191 Sett inn avsnitt: Konsekvenser av økt urbanisering er store, og miljøforringelse, økt arbeidsledighet og manglendeinfrastruktur og boligbygging er noen av hovedutfordringene knyttet til urbanisering. Samtidig har verden i dag en ekstremt høy andel unge. En økt satsning på landbruk er derfor viktig. Spire krever at det blir igangsatt et økt internasjonalt arbeid for å heve kompetansen til ungdom i landbrukssektoren ved at ungdom blir bevisst sine rettigheter og at ungdom blir inkludert og anerkjent som aktive endringsaktører i landbrukssektoren. slagstiller: Fiskerikampanjen Endringsforslag 13 Linje 182: Endre fra: landsbygda til: jordbruk- og fiskerisamfunn Endre fra: "fattige" til "sultende". slaget gir seg utslag i følgende endringer: Eksisterende setning: Nesten 70 % av verdens fattige bor på landsbygda. Spire mener derfor at fattigdomsbekjempelse i økende grad må foregå på landsbygda, som en prosess der de fattige selv er aktive pådrivere og deltagere Ny setning:75 % av verdens sultende bor i jordbruk- og fiskerisamfunn, og arbeider med matproduksjon[1]. Spire mener derfor at fattigdomsbekjempelse i økende grad må foregå i disse samfunnene, som en prosess der de fattige selv er aktive pådrivere og deltagere. [1] Endringsforslag 14 Linje Begrunnelse: Allerede forklart i Linje Endring: Slett linje Endringsforslag 15 Linje

5 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endring: Slett linje Endringsforslag 16 Linje 213 Sett inn nytt kapittel: 2.3 Fiskeri Småskala fiskeri produserer like mye mat som industrielt fiskeri globalt, samtidig mottar førstnevnte mindre subsidier, er mer energieffektivt, kaster lite eller ingenting fangst og sysselsetter langt flere arbeidere. Millioner av mennesker arbeider med småskala fiskeri og akvakultur, enda flere arbeider i foredling og salg av fisk til lokale markeder. Livsgrunnlaget for disse menneskene er under press fra flere hold: Industrielt fiskeri presser fiskebestandene og tvinger småskala fiskere over på mindre økonomisk effektive områder. Klimaendringer truer livsgrunnlaget til småskala fiskere over hele verden fordi endrede havtemperaturer påvirker fiskearters migrasjon og livssyklus. Tilflytting fra jordbrukssamfunn til fiskerisamfunn legger et stadig sterkere press på fiskebestandene småskalafiskere er avhengig av. Åpning av markeder gjennom handelsavtaler påvirker markedene, både ved at en slipper til internasjonale trålere og legger press på småskala aktører i det lokale markedet. Rettigheter til fiske gjennom utdeling av kvoter som kan kjøpes og selges seiler opp som den markedsbaserte løsningen på overfiske og overkapasitet i fisket i dag. Dette kan bli sett på som privatisering av felles ressurser fordi det potensielt kan føre til at rettighetene til fisket i mange år framover samles hos få og pengesterke aktører. Dette kan true kystbefolkningen og kystkulturen, spesielt i utviklingsland hvor det er få alternative jobber og hvor småskala fiskere må selge sine kvoter på grunn av kortsiktig nød. Vi trenger en ny forvaltning av marine ressurser som reduserer overfiske og overkapasitet hvor småskala fiskeri blir anerkjent som viktig og helt nødvendig for verdens matsikkerhet. Småskala fiskeri må stå i sentrum når store fiskerireformer blir utformet, og representanter fra fiskerisamfunn må bli hørt når konvensjoner for klima og biologisk mangfold blir vedtatt. slagsstiller: Matuvalget Endringsforslag 17, linje Begrunnelse for forslag: Vi mener det er viktig å påpeke sammenhengen mellom klimaendringer og jordbruk, og vi vil være løsningsorientert ved å peke på områder hvor man har muligheter til å redusere utslipp dratisk. Eksisterende setning: Det bør være i alle samfunns interesse å handle på en bærekraftig måte, og ingen kan bli fritatt fra dette ansvaret. Spire erkjenner fattige lands rett til en økonomisk utvikling, men ser det som viktig at denne er bærekraftig. Ny setning: Spire erkjenner fattige lands rett til en økonomisk utvikling, men ser det som viktig at denne er bærekraftig. Det bør være i alle samfunns interesse å handle på en bærekraftig måte, og ingen kan bli fritatt fra dette ansvaret. å forebygge klimaendringer er det nødvendig med store utslippskutt globalt. Samlet sett står verdens matproduksjon for om lag 40% av klimagassutslippene. Dette er derfor en sektor med stort potensiale for utslippskutt. Spire mener det er nødvendig å omstille verdens jordbruk til å bli en del av løsningen på klimaproblemene ved å legge om til mer miljøvennlige matproduksjonssystemer. 5

6 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag 18, linje 205 og 206 Begrunnelse for forslag: Rydde opp i tekst ved å slette: (i motsetning til monokultur) Eksisterende setning: Spire støtter derfor tiltak for et mangfoldig (i motsetning til monokultur) landbruk, basert på prinsipper fra økologisk landbruk, conservation agriculture, og det rike, globale, mangfoldet av halvintensive tradisjonelle produksjonsformer. Ny setning: Spire støtter derfor tiltak for et mangfoldig landbruk, basert på prinsipper fra økologisk landbruk, conservation agriculture, og det rike, globale, mangfoldet av halvintensive tradisjonelle produksjonsformer. Endringsforslag 19, linje 209 og 210 Begrunnelse for forslag:rydde opp i tekst. Legge til: landbruk basert på monokulturer Eksisterende setning: Spire stiller seg sterkt kritisk til genmodifiserte planter og patenterte såfrø. Deler av dagens industrielle landbruk er miljøskadelig og skaper økonomisk avhengighet av de store internasjonale agroselskapene. Ny setning: Spire stiller seg sterkt kritisk til landbruk basert på monokulturer, genmodifiserte planter og patenterte såfrø. Deler av dagens industrielle landbruk er miljøskadelig og skaper økonomisk avhengighet av de store internasjonale agroselskapene. Endringsforslag 20, linje 214 Begrunnelse: Vi ønsker å påpeke mulighetene Norge har til å bidra til et bærekraftig jordbruk som bedre fordeler jordens ressurser og styrker matsikkerheten. Nytt avsnitt: 2.3 (mellom landbruk og eiendomsrettigheter) Økt satsing på småskala landbruksprosjekter Spire krever en økt økonomisk satsing på småskala landbruk i sør. Et effektivt og viktig tiltak for å bekjempe sult vil være å legge tilrettelegge for at småbønder har mulighet til å produsere nok mat for seg selv og sitt lokalsamfunn. Økonomisk og teknologisk støtte til denne gruppen må derfor prioriteres over bistandsbudsjettet. Spire ønsker at andelen bistand som Norge bruker til landbruksinvesteringer skal øke til 15 %. Det må også foretas en omprioritering med tanke på hvordan bistandspengene brukes. Norge favoriserer i for stor grad storskala landbruksprosjekter til tross for at industrielt jordbruk kun står for en liten andel av verdens matproduksjon. Spire mener at bistandspengene må brukes i tråd med anbefalingene som blir lagt frem i «Agriculture at a Crossroad» rapporten hvor det påpekes at det trengs økt fokus på småskala og klimavennlig landbruksdrift. Endringsforslag 21, flytte linje 311 til 396 Begrunnelse: Mer ryddig Flytte avsnitt 2.8, Retten til vann, til nytt avsnitt 3.4 (under avsnittet GMO) Endringsforslag 22, linje 351 og 352 6

7 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Begrunnelse: Fjerne tall som stadig må oppdateres Eksisterende setning: Likevel er det ca 900 millioner mennesker som sulter eller er kronisk underernærte Ny setning: Likevel er det nesten 1 milliard mennesker som sulter eller er kronisk underernærte Endringsforslag 23, linje 361 Begrunnelse: Presisere hva vi mener med bærekraftig landbruk. Ny setning: Spire mener at småskala landbruk, basert på agroøkologiske metoder, vil være et klimavennlig landbruk som både forbedrer ressursgrunnlaget, forebygger klimaendringer, styrker matsikkerheten og bidrar til sosial og økonomisk utvikling. Endringsforslag 24, linje 377 Begrunnelse: Vi mener det er viktig å synliggjøre handlingsrommet Norge har med tanke på å være en internasjonal aktør som bidrar til å oppnå matsuverenitet globalt. Nytt avsnitt: Matsuverenitet i Norge Spire mener at norsk landbrukspolitikk må gjennomgå drastiske endringer for å stå i samsvar med prinsippet om matsuverenitet. å oppnå matsikkerhet globalt er det en forutsetning at alle land tar i bruk lokale ressurser så langt det er mulig. Norge må øke den reelle selvforsyningsgraden, begrense importen av kraftfôr og ta i bruk potensiale som ligger i brakklagte landbruksområder og utmarksbeiter. Endringsforslag 25, linje 377 Begrunnelse: Dette er et viktig tiltak for å oppnå matsuverenitet. Vi merer det er viktig at Spire kommer med reelle løsningsforslag. Nytt avsnitt 3.3 (mellom matsuverenitet og GMO): Retten til å lagre såfrø Fattige småbønder har få forsvarsmekanismer og er derfor en utsatt gruppe. Å sikre forholdene rundt en av deres mest verdifulle innsatsmidler, frø, vil være en viktig bidragsyter i kampen for å redusere denne sårbarheten. å redusere risikoen for mislykkede avlinger er tilgjengelighet og en pålitelig forekomst av frø til rett tid svært avgjørende for bøndene. En feilslått avling vil ha direkte innvirkning på neste års matsikkerhet. Spire mener derfor man må kjempe for bønders rett til å kunne lagre såfrø. slagsstiller: Kjernegruppa Endringsforslag 26, linje 48 7

8 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Ordbok. Her skal alle forkortelser forklares. Dette ble egentlig bestemt under forrige stormøte, en har av en eller annen grunn ikke kommet med. Dette må gjøres, politisk plattform skal være lettlest og forståelig for alle. Der ord forklares i teksten mener vi at ordforklaringen skal flyttes til denne seksjonen. Ord som trenger forklaring: WTO, Verdensbanken, IMF, TRIPS, GATT, moratorium, NAMA, GMO, EFTA og UPOV. Denne akronymlisten skal komme rett etter innholdsfortegnelsen. Endringsforslag 27 Generell endring gjennom hele dokumentet: nord og sør skal skrives med liten bokstav. Endringsforslag 28, linje 6 Erstatte «uheldig» med «lite bærekraftig» Eksisterende setning: Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig fordeling, og uheldig forvaltning av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle rettigheter og ressurser. Ny settning: Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig fordeling, og lite bærekraftig forvaltning av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle rettigheter og ressurser. Endringsforslag 29, linje 51 Endre første setning. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Spire har en bærekraftig utvikling som mål for sitt arbeid. Ny setning: Spires mål er bærekraftig utvikling. Endringsforslag 30, linje 63 Innarbeide nord/sør forklaring i teksten. slag til ny setning: Spire erkjenner problematikken ved begrepsbruken av nord-sør. Spire bruker disse begrepene som en betegnelse som viser til de sosio-økonomiske og politiske skillelinjene mellom såkalte utviklingsland og industriland. Endringsforslag 31, linje 70: Endring: erstatte første setningen. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: 8

9 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Eksisterende setning: Norge bør være et ledende land når det kommer til å integrere og ta hensyn til miljøet i alle offentlige prosesser. Ny setning: Norge skal være ledende i å integrere og ta hensyn til miljøet i alle politiske saker. Endringsforslag 32 stryke setningen med miljøvennlighet, linje 71 til 72. Endringsforslag 33, linje 74 endre «mot» til «for». Endringsforslag 34, linje77 Nytt avsnitt: Spire krever en ombudsperson for fremtidige generasjoner på lokalt, nasjonal og globalt plan. Endringsforslag 35, linje 79 Erstatte setning. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Klimaendringer er delvis menneskeskapte, noe som gjør at menneskeheten faktisk kan endre denne utviklingen. Ny setning: Menneskeheten bidrar til klimaendringer gjennom overforbruk, ikke bærekraftig arealforvaltning og påfølgende klimagassutslipp, noe som gjør at menneskeheten faktisk kan endre denne utviklingen. Endringsforslag 36, linje 83 Stryke også i setningen. Endringsforslag 37, linje Endre setning. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: 9

10 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Eksisterende setning: Vi mener at Norge har et spesielt ansvar ettersom vår rikdom er et resultat av fossile brennstoffer; en faktor som bidrar til å øke den globale oppvarmingen og skape klimaendringer. Ny setning:norges rikdommer er i stor grad basert på fossile brennstoff, derfor har vi et særlig ansvar ovenfor de landene og menneskene som lider mest under klimaendringene. Endringsforslag 38, linje 110 Endre setning. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: regjeringen forplikter seg til årlig å rapportere sine fremskritt overfor Stortinget Ny setning: regjeringen rapporterer sine fremskritt overfor stortinget årlig Endringsforslag 39, linje 111 Stryke «ved lov» Endringsforslag 40, linje 123 Sette inn nytt avsnitt på linje 123 Markedet i dag tilrettelegger for et forbruk som går langt utover klodens kapasitet. De eksterne effektene av vårt forbruk må inkorporeres i varekostnader på en hensiktsmessig sosial måte. Dette gjelder alt forbruk, men spesielt er prisutviklingen på matvarer frakoblet de reelle kostnadene av produksjonen. Dette må regjeringen rette opp. Endringsforslag 41, linje 125 Endre «miljøet» til økosystemene. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Miljøet tåler ikke at alle samfunn utvikler seg i retning av dagens forbruksnivå i industrilandene. Ny setning: Økosystemene tåler ikke at alle samfunn utvikler seg i retning av dagens forbruksnivå i industrilandene. Endringsforslag 42, linje Stryke setningene på fra linje 133 tom

11 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag 43, linje Endre setningen til det er nødvendig å legge etiske retningslinjer for bruk av genforskning, genteknologi og nanoteknologi. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: I forhold til bruk av blant annet genforskning, genteknologi og nanoteknologi er det nødvendig å legge etiske retningslinjer. Ny setning: Det er nødvendig å legge etiske retningslinjer for bruk av genforskning, genteknologi og nanoteknologi. Endringsforslag 44, linje Endre til: Utslipp av klimagasser, ensretting innen landbruk og store inngrep i naturen fører til hurtigere utryddelse av slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Menneskelig aktiviteter som utslipp av klimagasser, ensretting innen landbruk og store inngrep i naturen fører blant annet til hurtigere utryddelse av arter og er derfor med på å redusere det biologiske mangfoldet på jorda. Ny setning: Utslipp av klimagasser, ensretting innen landbruk og store inngrep i naturen fører til hurtigere utryddelse av arter og er derfor med på å redusere det biologiske mangfoldet på jorda. Endringsforslag 45, linje Stryke ordet «ulike» på begge linjer. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Biologisk diversitet er vitalt for opprettholdelsen av ulike økosystemer. På grunn av det komplekse samspillet mellom arter og deres eksakte funksjoner i ulike økosystemer, vil det være uforsvarlig å yte alvorlig skade på disse systemene. Ny setning: Biologisk diversitet er vitalt for opprettholdelsen av ulike økosystemer. På grunn av det komplekse samspillet mellom arter og deres eksakte funksjoner i ulike økosystemer, vil det være uforsvarlig å yte alvorlig skade på disse systemene. Endringsforslag 46, linje 171 stryke «og bygging» 11

12 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag 47, Stryke følgende setninger Dagens økonomiske og politiske strukturer bidrar til å 179 opprettholde og forverre denne situasjonen. Disse strukturene må endres for å gagne de som rammes hardest av 180 dagens økonomiske regime. Endringsforslag 48, linje Fjerne komma og «alle former for». slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Spire støtter alle former for rettferdig handel, som garanterer bøndene en rettferdig minstepris, og dermed gjør dem mindre sårbare for de svingende internasjonale råvareprisene. Ny setning: Spire støtter rettferdig handel som garanterer bøndene en rettferdig minstepris, og dermed gjør dem mindre sårbare for de svingende internasjonale råvareprisene. slag 49, linje202 Endre «forbys» og erstatte med «opphøre». slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Dette må ses på som en midlertidig løsning, da målet er at all ikke-rettferdig handel skal forbys. Ny setning: Dette må ses på som en midlertidig løsning, da målet er at all ikkerettferdig handel skal opphøre. slag 50, linje 206 erstatte «conservation agriculture» med «bevaringsjordbruk» slag 51, linje 259 Endre: 2.5 fra Utdanning til Utdanning og uformell læring slag 52, linje 260 Endre til Utdanning er også et av de sikreste midlene for å trekke folk ut av fattigdom, og er et av de viktigste virkemidlene for at mennesker selv kan påvirke og medvirke i egen hverdag. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: 12

13 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Eksisterende setning: Utdanning er også et av de sikreste midlene for å trekke folk ut av fattigdom. Ny setning:utdanning er også et av de sikreste midlene for å trekke folk ut av fattigdom, og er et av de viktigste virkemidlene for at mennesker selv kan påvirke og medvirke i egen hverdag. lsag 53, linje 266 Nytt avsnitt: Utdanning, både formell og uformell, er med på å heve kompetanse, kunnskap og bevissthet. Spire krever at bærekraftig utvikling integreres i alle fag, og at utdanningen tilpasses lokale forhold. slag 54, linje Stryke følgende: Verdens ressurser eies i stor grad av menn, og menn innehar de fleste maktposisjonene i samfunnet og kontrollerer overskuddet. Denne ulikheten opprettholdes av kjønnsroller som gir ulike muligheter og stiller ulike og strenge krav til oppførsel. Begrunnelse: Ikke hovedprioriritering. slag 55, lije Få inn alder. slag 56: Like tegn foran kravene begge steder i dokumentet slag 57, linje 305 og 309 Erstatte «kvinner» med «alle» slag 58, linje Endre setningen til: Matmangelen i dag er et politisk fordelingsproblem, løsningen ligger derfor ikke kun i å produsere mer mat. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Spire mener derfor at matmangelen i verden i dag er et politisk fordelingsproblem. 13

14 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Ny setning:matmangelen i dag er et politisk fordelingsproblem, løsningen ligger derfor ikke kun i å produsere mer mat. slag 59, linje 385 Erstatte første setning med: Spire krever en føre vàr holdning overfor GMO-teknologi. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Spire mener at vi bør være føre vàr i forhold til GMO. Ny setning: Spire krever en føre vàr holdning overfor GMO-teknologi. slag 60, linje 401 og 417 stryke «miljømessig» slag 61, linje 469 Stryke setningen: «DOHA-erklæringen er ikke tilstrekkelig, og følges ikke godt nok opp.» slag 62, linje endre setningen slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: TRIPS-avtalen må i tillegg underlegges FN-konvensjoner om biologisk mangfold, sørge for rettferdig fordeling av fortjeneste og anerkjenne tradisjonell vitenskap samt opphavsland. Ny setning:trips-avtalen må i tillegg underlegges FN-konvensjoner om biologisk mangfold og sørge for rettferdig fordeling av fortjenester, samt anerkjenne «tradisjonell» vitenskap og opphavsland. slag 63, linje 492 nytt avsnitt: Spire krever at det blir opprettet en skatt på alle typer finanstransaksjoner. Norge bør innføre skatt på valutahandel og verdipapirer handlet på Oslo Børs. slag 64, linje 553 Erstatte avsnitt 5. ungdomsdeltakelse med : 14

15 Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform 5. Styresett og lokal deltagelse. Et godt styresett er avgjørende for en bedre fordeling av ressurser. Spire mener folkestyre er nøkkelen til et godt styresett, og ulike demokratiske deltakelseskanaler er en forutsetning for at sivilsamfunn kan ta del i og påvirke politiske beslutninger. Aktiv deltakelse blant alle samfunnsgrupper er helt nødvendig for en demokratisk utvikling. Spire mener alle mennesker må sikres retten til reell deltakelse. 5.1 Ungdomsdeltakelse Ungdom spiller en viktig rolle i å utvikle og styrke et deltakende demokrati, både nasjonalt og globalt. Hvis ikke ungdom i dag blir oppmuntret og opplært i aktiv deltakelse i samfunnet, kan demokratiet stå i fare. Spire kjemper for at all ungdom skal ha rett til å delta i beslutningsprosesser som angår dem. Derfor er en kamp for ungdoms deltakelse en kamp mot fattigdom, mot urettferdighet, og for fred og forsoningsarbeid. Spire ser på ungdom som en ressurs med energi og kreativitet til å mobilisere for sosial og politisk endring. 15

Politisk plattform for Spire Vedtatt 22. april 2012

Politisk plattform for Spire Vedtatt 22. april 2012 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Politisk plattform for Spire Vedtatt 22. april 2012 Spires visjon

Detaljer

Politisk plattform for Spire, Utviklingsfondets ungdom Vedtatt 27. april 2014

Politisk plattform for Spire, Utviklingsfondets ungdom Vedtatt 27. april 2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Politisk plattform for Spire, Utviklingsfondets ungdom Vedtatt 27. april 2014 Spires

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Endring Legg til «, Utviklingsfondets Ungdom» etter «Spire»

Endring Legg til «, Utviklingsfondets Ungdom» etter «Spire» ENDRINGSFORSLAG TIL SPIRES POLITISKE PLATTFORM STORMØTE VÅREN 2013 1 Linje 3 Endring Legg til «, Utviklingsfondets Ungdom» etter «Spire» Linje 5-9 Endring Stryk linjene. 2 «Spires formål Spire ønsker å

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Politisk plattform for Spire Vedtatt 27. September 2009

Politisk plattform for Spire Vedtatt 27. September 2009 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 Politisk plattform for Spire Vedtatt 27. September 2009 Spires

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Politisk plattform for Framtiden i våre hender 2012-2016

Politisk plattform for Framtiden i våre hender 2012-2016 Politisk plattform for Framtiden i våre hender - Visjon "Det overordnede målet for Framtiden i våre hender er global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer, slik

Detaljer

Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012:

Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012: Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012: Matutvalget: Hovedkampanjen: Bistand uten bismak Målsetning: Øke andelen av norsk bistand som går til landbruk med 15%, samt en økt satsning på

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. giftpilfrosk

INNHOLDSFORTEGNELSE. giftpilfrosk INNHOLDSFORTEGNELSE HVA ER RIO + 20...SIDE 2 RIO-KONFERANSEN 1992...SIDE 3 BÆREKRAFTIG UTVIKLING...SIDE 4 HVA ER GRØNN ØKONOMI?...SIDE 5 UTFORDRINGER FOR RIO+20...SIDE 6 BÆREKRAFTIGE FALLGRUVER...SIDE

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02. Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.2015 2 3 IPT en blomst med flere røtter Tradisjon gårder har

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være ressursutnytting Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

World Wide Views on Global Warming

World Wide Views on Global Warming World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultatene fra Norge Rapport 3 2009 World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultater fra Norge ISBN 978-82-92447-38-3 Utgitt: Oslo, september

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar 27. mai 2009 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Spires innspill til statsbudsjettet 2016. Prop. 1 S - Å tenke framover

Spires innspill til statsbudsjettet 2016. Prop. 1 S - Å tenke framover Til Stortinget Oslo, 2. november 2015 Spires innspill til statsbudsjettet 2016. Prop. 1 S - Å tenke framover Introduksjon Dagens verdensbilde preges av store utfordringer knyttet til miljø, klima, fattigdom,

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Innst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015)

Innst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015) Innst. 230 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:49 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Høgskolen i Uttak 23.07.2013 3 papirartikler Nyhetsklipp Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013 Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Statsministeren og Lofoten Finnmark Dagblad 11.02.2013

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014

Detaljer

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Marstrand Pladsen Direktør Kommunikasjon, EBL NVE Vindkraftseminar

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13.

Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13. DEN NORSKE KIRKE KM 12/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Kristiansand, 11-16 april 2013 Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13.

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer