Årsmelding 2007 Skogselskapet i Trøndelag

Transkript

1 Årsmelding 2007 Skogselskapet i Trøndelag

2 Lederen har ordet Samhandling Mange av de postulatene Nils Arne Eggen ga ut for noen år siden, gjelder fortsatt. Samhandling, det å gjøre hverandre gode, var et av de. Det er ikke alt på en fotballbane som kan overføres til skog, men det med samhandling er noe som har vist seg å ha god overføringsverdi. Innhold Årsmelding 2007 Lederen har ordet 2 Informasjon 3 Arrangement 5 Prosjekter 6 Utvalgsarbeid 7 Egne eiendommer 8 Styret,tillitsvalgte,medlemmer og administrasjon 9 Møter 10 Skogplanter Midt-Norge AS 11 Regnskap 12 Vedtekter 16 Skog og skogbruksaktivitet i Sør- og Nord-Trøndelag 18 Skogselskapet i Trøndelag Statens Hus 7734 Steinkjer Steinkjer: Rune Hedegart Tlf.: / E-post: rhe@fmnt.no Trondheim: Hans Chr. Brede Tlf.: / E-post: hcb@fss.fmst.no Leder: Tlf.: / E-post: lforberg@online.no Forside: Fru Lysholm lerk. Planta 1780 Bilder: Skogselskapet, hvis ikke annet nevnt. Layout: Det norske Skogselskap. Grafisk produksjon: KD Grafisk Produksjon. De fleste av aktørene innen skogbruket i Trøndelag, samlet seg under paraplyen Skognæringa i Trøndelag. Der var hele kjeden representert, sagbrukene, forvaltningen, massevirkekjøperne, skogselskapene, og flere andre. Arbeidet så langt har klart vist at det var helt riktig å se hva en kunne få til sammen. Hele skognæringa har i de senere årene vært for lite samkjørt i de felles oppgavene som vi har. Nå når spørsmålene om videreutvikling, større felles marked, klimautfordringen og kompetanseutvikling har fått så stor oppmerksomhet, er det svært viktig at aktørene har sånn noenlunde samme virkelighetsoppfatning. Det får en bedre gjennom samhandling og det å formidle til hverandre sitt eget syn på problemstillingene. De to kanskje største oppgavene er økt avvirkning av skog som råstoff til de ulike industrigrenene, og aktiv bruk av skog i klimasammenheng. Skogselskapet har tatt på seg oppgaver om skog og klima. Vi skal ha ansvar for vedlikehold av kunnskapen rundt dette, og kommunisere det ut til de ulike aktørene. Aktivitet knyttet til etablering av ny skog og skjøtsel av ungskog er alvorlig svekket. Dette gagner ikke skogbrukets troverdighet i forhold til klima og verdiskaping på lang sikt. Her er det behov for samhandling. Det er miljøer som har en annen oppfatning av utfordringene og hvordan en skal løse de. Store deler av miljøbevegelsen har flagget motstand mot bruk av våre skoger i klimasammenheng. Levende Skog og Miljøregistreringer i skog (MIS) er på plass samt gode offentlige rutiner for saksbehandling og kontroll av skogbruksvirksomhet. Fortsatt er det en del støy rundt veibygging og tømmerhogst. Det er mulig at denne støyen er et gode for å komme fram til stadig bedre miljøløsninger, men alle må bidra til at vi på et eller annet tidspunkt kan si at nu går vi videre. Samhandling kan også her være av det gode. Lars Forberg har fortsatt den største asken i Trøndelag I skogselskapsfamilien har samhandling også fått bedre arbeidsvilkår. Etter landsmøtet i 2008 vil det bli tettere bånd mellom sentralleddet og fylkene. Flere oppgaver kan og bør løses av et fellesskap. Som organisasjon må vi få mest mulig ut av de ressurser vi har til rådighet. Så langt synes jeg at vårt skogselskap er i positiv utvikling både den ideelle del og vårt engasjement i planteskoledrift. Lars Forberg 2 Årsmelding 2007

3 Informasjon Lære med Skogen Skogselskapet i Trøndelag er fylkeskontakt for LMS elever benytter årlig Lære med Skogen i trøndelagsfylkene. Dette er gjennomsnittstall for perioden basert på LMS sin årlige evaluering. Lære med skogens nettbaserte læremidler hadde unike brukere i 2007 mot i De som bruker nettportalen er innom oftere enn før og bruker flere av temasidene. Temasidene er treveven, energiveven, uteskoleveven og kongleposten. Skogselskapet deltok på Lære med Skogen samling på SKI. Skoleskogen er presentert i flere sammenhenger, og det arbeides med å få linka skoleskogen inn på andre nettsider. Skoleskogen er uten tvil et av de bedre tilbudene på nett både når det gjelder bredde og kvalitet. Skogselskapene bidrar med aktiviteter, nyheter og bilder til nettsidene. Pressedag i Snåsa om skog og klima Media Skogselskapet produserer en rekke oppslag på Fylkesmannes nettsider, som er en egnet plass for å formidle informasjon som har felles nytteverdi for Fylkesmannen og Skogselskapet. Noen av nyhetene blir også lagt på nettstedet Skognæringa i Trøndelag, og noen dukker av og til opp på andre nettsteder og som avisoppslag. Skogplanter Midt-Norge har etablert egen nettside - www. spmn.no. Skogselskapet bidrar med stoff til nettsida. Mange av Skogselskapets skogsaker og aktiviteter, blir fulgt opp med å nå media på et eller annet vis. Som regel er saken i front og ikke skogselskapet. Ofte skaffer vi oppslag der andre innen skognæringa er i fokus. Skog og klima, Mitt Tre og Maurtuekonkurransen har vært de mest interessante sakene for media i Medlemsbladet Skog & Miljø skal avspeile aktivitetene i fylkesskogselskapene. Skogselskapet i Trøndelag bidrar med lokalt stoff. Skog & Miljø er inngår i 4 nummer av tidsskriftet Norsk Skogbruk. Skogselskapet i Trøndelag 3

4 Unge arkeologer på tjæremilejakt i myra. Skogselskapet bidrar med kronikker og andre meningsytringer omkring skogrelaterte tema i aviser og tidsskrift. Skjerdingstad Planteskole: Skjetlein v.g.s. og Øya v.g.s bruker planteskolen i sin undervisning. Velferdsbygget brukes sporadisk til kurs- og møtevirksomhet, sosiale sammenkomster og øvingslokale. Hyblene i velferdsbygget ble brukt av russiske skogplantere i sommersesongen. Sandholtan Melding fra Melhus jeger og fisk: Sandholtan er et leirsted for Melhus JFF. Melhus JFF har gjennom mange år etter en storstilt oppussing disponert Sandholtan til ulike formål. Hovedaktiviteten de siste årene har i allikevel i hovedsak dreid seg om utleie til skoler, barnehager og velforeninger. Enkelte privatpersoner har og benyttet stedet til alt fra utdrikkingslag til rund -dager. Barnehager, skoler og velforeninger benytter stedet til sommeravslutninger, med grilling, aktiviteter på Vollen og fiskearrangementer i Sandholtvatnet. Gimse barneskole og Åsheim ungdomsskole har de siste årene brukt stedet fast til leirskole for sine elever. Siste år var i alt 14 skoleklasser innom Sandholtan som en del av et leirskoleopplegg. Deler av overnattingen skjer ute i telt på vollen. Sist sommer arrangerte Åsheim ungdomsskole sammen med Melhus JFF en liten sommerferieleir rett etter skoleslutt. Ungdommer fra Heimdalsområdet hadde et ferieopphold med villmarksrettede aktiviteter. 12 ungdommer hadde dette tilbudet. Sist vinter brukte Åsheim ungdomsskole Sandholtan i vintertur-sammenheng for en gruppe elever med spesielle behov. Skolen har gått til innkjøp av egen scooter for å frakte utstyr og enkelte elever frem til bygningene. I fjor fikk vi innvilget løyve til slik nyttekjøring. Vi er usikre på om en innskjerping av regelverket vil ramme denne bruken, men det vil bli søkt om løyve i år og. Tilbakemeldinger vi får av brukerne tyder på at ungdom trives utmerket på Sandholtan, både sommer og vinter. Stedet er tilbaketrukket og fredelig med lite ytre forstyrrelse som gjør det egnet som et overnattingssted for barn og unge. Egne aktiviteter Skogstien på Sandholtan er på 4,2 km. Det er gjennomført rydding langs halve stien og på 2 kolmiler. Kartlegging av kulturminner i skog foregår. 52 kolmiler og 43 tjæremiler i myr er til nå registrert. Prøver fra tjæremiler er tatt for C14-datering. Gimse barneskole blir fulgt opp i forhold til leirskoleaktiviteter med tjæremilejakt og skogvandring. Arbeidet gjennomføres som ledd i å gjøre Sandholtan mer interessant og attraktiv for omverdenen. 4 Årsmelding 2007

5 Arrangementer Skogdager Skogdager Skogdag på Hølonda Skogdag på Hemnskjela Skogdag i Hemne Høstdag ved Haukvatnet, Trondheim Høstdag i Vassfjellet, Melhus Kurs og foredrag Bioenergidag på Skjerdingstad Spikkekurs for elever på Fosenmessa Familiedag ved Ellingsvatnet, Melhus Rennebumartna spikking Skogens dag, Steinkjer Skoleskogdager for ungdomskolene i Steinkjer Pressedag CO2, Snåsa Spikkekurs lærere, Skjerdingstad Spikkekurs 4H Skog og klima, Mære Skog og helse, Elverum Maurkonkurransen 2007 Konkurransen fra 2006 ble videreført i 2007, og nok en gang var det om å finne den største og eldste maurtua i landet. Konkurransen er et samarbeid mellom Det norske Skogselskap og Norsk institutt for skog og landskap. 2 tuer fra Sør-Trøndelag kom på 3. og 4. plass i år. Vi ser gjerne at ytterligere store tuer blir registrert og at Trøndelag også bryter 2 metersgrensa. Største tua som til nå er registrert er 217,5 cm i Åmot kommune i Hedmark. På 10 på topplista etter 2 år er det 3 tuer som er over 2 meter, og ingen av dem er fra Trøndelag. Tua i Vassfjellet er på skogselskapets egen eiendom. Trøndelags 5 på topp Høyde Omkrets Sted Kommune i cm i meter Dyrhaugen (2006) Verdal 190,0 12,00 Garli (2007) Midtre Gauldal 184,5 10,97 Båbu Statsalmenning (2006) Steinkjer 175,0 10,50 Vassfjellet (2007) Melhus 168,5 9,23 Bonhaug (2006) Namdalseid 162,0 11,20 Mitt Tre Mitt Tre var et samarbeid mellom Det norske Skogselskap, Norsk Genressurssenter og NRK. Landets tjukkeste trær ble kåret samt beste bilde og historie. Hukkelåsalma ble kåret som landets 3. tjukkeste tre. Brureika i Hardanger er Norges tjukkeste tre med sine 1080 cm rundt midjen, tett etterfulgt av Moldestadeika med 1050 cm. Under følger en oversikt over de tjukkeste trærne i Trøndelag som ble registrert i 2007 og i Vi regner med at det finnes større trær, og vi mangler noen treslag. Treslag Sted Kommune Omkrets År Alm Hukkelåsen Orkdal Asal E.C. Dahls stiftelser Trondheim Ask Eid, Ytterøy Levanger Bjørk Østgård, Stod Steinkjer Bøk J.B. Lysholms v 33 Trondheim Edelgran Ytterøy Levanger Eik Mo Prestegard Frosta Einer Stod, Kippe Lægran Utmarkslag Steinkjer Furu Kjenstad Snåsa Gran Mørkvedsætra Høylandet Kastanje Høgskoleparken Trondheim Lerk Hafstad Gård Steinkjer Lind Persaunet Trondheim Lønn Tyholtveien 2 Trondheim Or Salsvatnet Fosnes Osp Snillfjord Snillfjord Poppel Øvre Rotvold Trondheim Rogn Berget Snåsa Selje v/gammelveien Barmannsfj. Hitra Torstein Kvamme fra Skog og Landskap på maurtuekontroll i Vassfjellet. 4. plass på Kosekroken barnehage. Resdalsfurua freda i 1961 Terje Løkken målte den til 410 cm i omkrets. Skogselskapet i Trøndelag 5

6 Prosjekter Skogselskapet har bidratt i følgende prosjekt i 2007 Strategisk plan for skogfrøforsyning, planteforedling og genbevaring Skogselskapet følger opp Det norske Skogfrøverks Strategiske plan for skogfrøforsyning, planteforedling og genbevaring. 300 da med avkomforsøk er etablert siden I 2007 ble det gjort avtaler med grunneiere og gjennomført grasrydding og registrering av avgang på enkelte felt. En gjennomgang av klonarkivene i Nord-Trøndelag er igangsatt. Kartlegging er gjennomført, og skal følges opp med skjøtselstiltak. Det norske Skogfrøverk etablerer et lokalt trearkiv/granfrøplantasje i Selbu med Sør-Trønderske kloner fra Lyngdal frøplantasje. Arbeidet ble påbegynt i 2004 og videreført i Konglesankinga 2006/2007 ga 845 kg granfrø og 16 kg furufrø for bruk i Trøndelag. Fordeling mellom frøkategoriene (gran) : 17% fra frøplantasje, 40% utvalgte bestand og 43% bestand. Furufrøet ble hovedsakelig sanket fra Åsen Frøavlsgård. Et viktig bidrag var 3,4 kg godt furufrø i høydelag K5 og K6 i Sør-Trøndelag. Arkeolog Rut H. Langbrekke Nilsen med spadeblad fra ei tjæremile på Sandholtan. Det er utarbeidet oversikt over frøpartier og tilvirket frø fra Nord-Trøndelag i perioden Arbeidet ble gjennomført i regi av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Tilsvarende oversikt er tidligere utarbeidd i Sør-Trøndelag. Prosjekt Frisk og glad i friluft Oppdrag fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Sør- Trøndelag. Skogselskapet og Forum for natur og friluftsliv utgjør prosjektgruppa. Hovedmål Økt regelmessig fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å bygge opp under friluftsliv som et viktig bidrag i forhold til folks fysiske og psykiske helse. Gjennom 2005, 2006 og 2007 har det vært gjennomført tiltak i 14 kommuner samt fylkesdekkende tiltak i Sør- Trøndelag. Tiltakene gjennomføres av friluftsorganisasjoner, idrettslag, grendalag, enkeltpersoner, kommuner m.fl. og aktiviserer små grupper med spesielle behov til massemønstringer på opp mot mennesker. I 2007 ble det igangsatt et særskilt arbeid i forhold til etniske minoriteter gjennom FNF. Revisjon produksjonsflater lavlandsbjørk. Sør- Trøndelag 2 produksjonsflater i et tidligere avkomforsøk ved Jonsvatnet ble revidert og tynnet. Feltet har status som frøkilde for lavlandsbjørk. Tjæremileprosjekt tjæremiler i myr. Skogselskapets eiendom Sandholtan har mange spor etter tjæremiler i myr. Dette er en særegen midt-norsk produksjonsmetode for tjære, med minst 1000 års sammenhengende historie. Tjæremilene i myr har hatt liten oppmerksomhet i kulturminnesammenheng og skoghistorie p.g.a. lite kunnskap om denne virksomhet. Aldersbestemmelse av slike miler på grunnlag av suksesjon/gjengroing ble vurdert som en alternativ metode for å sannsynligjøre alder. Treprøver fra 8 miler med ulik grad av gjengroing og overvoksing ( fra 1 meters myrdybde til åpne miler-dvs myrhøl) ble sendt til C14 datering. Vi fikk datert treverket i stokkplattinger fra tidlig 1300-tall til midt på 1600-tallet, men med stor grad av usikkerhet og stort slingringsmonn. C14 -metoden er ikke presis nok til dette formålet, og dendrokonologiske undersøkelse bør vurderes. Spadebladet vi fant ble datert til tidsperioden En stokk ble sågar datert til å være 2650 år kanskje en stokk som lå i myra fra før og anvendt som milemateriale. LMD har ytt økonomisk støtte og Sør-Trøndelag Fylkeskommune yter støtte både faglig og økonomisk. Til nå er det funnet 43 myrmiler i og i umiddelbar nærhet til eiendommen, men alt areal er ennå ikke befart. 6 Årsmelding 2007

7 Trær i kulturlandskapet På vegne av landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har skogselskapet jobbet med et forprosjekt med tanke på å få i gang et prosjekt omkring temaet stell av skog og trær i kulturlandskapet. Kystgranskog Skogselskapet er leid inn av landbruksavdelinga i Nord- Trøndelag til å arbeide med kystgranskogforvaltning. Det har ikke vært så mye arbeid med dette i Bygdeforskprosjekt I samarbeid med Namdal Skogselskap er det under vurdering å finansiere et forprosjekt om makt, avmakt og muligheter i skognæringa. Norsk institutt for bygdeforskning har utarbeidet ei prosjektskisse. Skogbruk er i stor grad oversett i samfunnsforskning på tross av næringas store betydning. Formålet er å beskrive utviklingstrekk i infrastruktur, samarbeidsforhold og maktforhold innenfor skognæringa, og skissere utfordringer næringa står overfor. Dette skal danne grunnlag for en større nasjonal studie og avdekke flaskehalser og muligheter for videre utvikling av næringa. Den nye Trealderen Det norske Skogselskap og Skogbrukets Kursinstitutt samarbeider om Den nye trealderen. Gjennomføringa lokalt er lagt til fylkesskogselskapene. Det er arbeidet med prosjektbeskrivelse og finansiering av prosjektet i Nord-Trøndelag. Lærerkurs, trebegeistringsdager og www. treveven.no står sentralt og tiltakene skal rettes mot ungdomskole. Gjør et spikk Gjør et spikk og samarbeidet med Norges Husflidslag lever videre. Prosjektmidlene ble i år målrettet mot videregående kurs og organisasjoner. Det var liten interesse for det videregående kurset. Utvalgsarbeid Kontaktutvalget for skogbruket i Nord-Trøndelag Skogselskapet deltar med leder og daglig leder. Utvalget består av de fleste skogorganisasjonene i fylket og fungerer som et kontaktorgan, og som en forankring for arbeidet til Fylkesmannens landbruksavdeling. Skognæringa i Trøndelag Leder Lars Forberg representerer både egen organisasjon og Namdal Skogselskap. Forumet er bredt sammensatt med representanter fra stubben til industrien. Fagutvalget for skogetablering i Trøndelag Fagutvalget ble opprettet i Tidligere var det egne planteutvalg i hvert fylke, bl.a. som rådgivende organ for planteskolene. Disse utvalgene utspilte sin rolle når planteskoledrifta ble omorganisert. Viktigste saker i 2007 var produksjonsnivå for skogplanter på kort sikt, og økning av aktivitetsnivå i forhold til Tilrådinger for skogetablering Granhogst i Hemne kbm på små areal. Gran er kystskogbrukets viktigste treslag. i Trøndelag. Dagens planteaktivitet er 5,6 planter/kbm avvirkning. Fagutvalget har et mål om å heve aktiviteten til 7 planter/kbm avvirket. Pyntegrøntlaget i Sør-Trøndelag Pyntegrøntlagene i Nord- og Sør-Trøndelag gjennomfører felles aktiviteter, og Skogselskapet utfører noen tjenester for Pyntegrøntlaget. Pyntegrøntlagene i begge trøndelagsfylkene er i prosess for sammenslåing. Fagutvalg i Tre Fagutvalg for Tre i Norges Husflidslag har en representant fra Skogselskapet v / Hans Chr. Brede. Det ble arrangert 2 møter i Fagutvalget står bl.a. som medarrangør og initiativtaker til Nordisk Treseminar. Samarbeid Skogselskapet har direkte og indirekte samarbeid med mange organisasjoner innen det offentlige, frivillige og private. Skogselskapet i Trøndelag 7

8 Egne eiendommer Areal og skog Eiendom Total Dyrka Produktiv areal mark skog Tilvekst Balansekvantum Takstår Sandholt, Melhus Skjerdingstad skog, Melhus Beversmark, Åfjord Skjørholmskogen, Verdal Åsen Frøavlsgård avd. Røra 82 (82) Åsen Frøavlsgård avd. Stiklestad 66 (66) SUM 5962 (223) Produksjonsevnen ligger på ca 1000 kbm. Boniteten er lavere enn gjennomsnittet i Trøndelag. I perioden anslås avvirkninga i sum til kbm på alle eiendommene et gjennomsnitt på 300 kbm pr. år. Sandholt kbm, Skjerdingstad 600 kbm, Beversmark kbm og Skjørholmskogen ca kbm. Fellingstillatelser hjortevilt 2007 Grunneierlag Areal Elg Hjort Rådyr Sum Hovin og Krogstad, Melhus Vestre Vassfjell, Melhus Berdal/Vasstrand/Beversmark, Åfjord (15)* 29 *Tall fra 2004 kvotefri jakt på rådyr Sandholt, Melhus Husene leies ut gratis til Melhus Jeger- og Fiskeforening mot at de har vedlikehold på anlegget (Se under punktet informasjon over). Ingen avvirkning i løpet av året. Skogsti er ryddet. Fjøset er i ferd med å falle Kommunen v/ Ole John Sæther på resultatkontroll på Sandholtan ned og har behov for renovering. Det er behov for vedlikehold av bygningsmassen. Forholdet er tatt opp med Melhus Jeger og Fiskeforening og nærmere dialog rundt utvikling er iverksatt. Skjerdingstad, Melhus Det er aktuelt å avvirke et plantefelt øst for jernbane. Øya vgs. er tidligere tilbudt dette som ledd i sin undervisning. Jernbaneverket har arbeidet lenge med nedlegging av planovergang og sikring av rett til ny adkomst til eiendommen. Veirett over nabo er ekspropriert og traktorveg blir bygd langs jernbane fra jernbanebro. Reguleringsplan på gang for Skjerdingstadmoen, og forslag om båndlegging av arealer øst for jernbane med kulturminner og landskapsform som formål. Granhekk sør for veksthusa er hogd både p.g.a. skygge og fare for smitte av skogsykdommer i planteproduksjonen. Det gjennomføres vedhogst/rydding på en liten teig ved E6- vesentlig or. På tunarealet er det gjennomført skjøtselsarbeid. Verksted er malt og borkledning utskifta etter behov. Veksthusplater på Hanestad 2 er skiftet. Beversmark, Åfjord Ingen hogst eller kulturarbeider. Retten til elgjakt leies nå ut til nabo i perioden for kr pr år. Skogbestyrer Solstad disponerer rådyrjakta. Det er behov for vedlikehold av naust, og noe ryddearbeid. Produksjonspotensialet for eiendommen er større enn hva siste takst viser. Nytt skogtakstprosjekt planlegges i Åfjord kommune og ny takst vil foreligge i Skjørholmskogen Det er foretatt gjennomgang av klonarkiv. Ellers ingen aktivitet. Åsen og Stiklestad frøavlsgård Noe vedlikeholdsarbeid er utført. Det ble sanka 413 kg furukongler på avdeling Stiklestad som ga 6 kg frø. På avd Røra ble det sanka 432 kg kongler som ga 6,8 kg frø. Det er utført kartlegging av grankloner. Åsen frøavlsgård. 845 kg furukongler ga 12,8 kg frø. 8 Årsmelding 2007

9 Styret, tillitsvalgte, medlemmer og administrasjon Styresammensetning 2006 Styremedlemmer Kommune Periode Første gang valgt Lars Forberg-leder Levanger 2 år 07/ Ola Huke- nestleder Melhus 2 år 07/ Torgunn Sollid Steinkjer 2 år 06/ Kirsti Jaråker Trondheim 2 år 06/ Kato Haarberg Rissa 2 år 06/ Lars Forberg valgt til styreleder for 2007 (årlig valg). Ola Huke valgt til nestleder i styret for 2007 (årlig valg). Nr Varamedlemmer Kommune Periode Første gang valgt 1 Ole Morten Eggen Snåsa Årlig Astri Husby Orkdal Årlig Hans Chr. Borchsenius Meldal Årlig 2006 Valgkomité Kommune Periode Per Vennes (leder) Mosvik 07/08 Unni Killi Selbu 07/09 Ole Løfblad Steinkjer 07/09 Regnskap GWG Regnskap og Admin AS, Verdal Revisor Revisorfirma Holm B. Bratt, Steinkjer Medlemmer og medlemsutvikling Skogselskapet i Trøndelag har 848 medlemmer mot 901 foregående år. Medlemsregisteret er gjennomgått etter sammenslåinga. Medlemsreduksjon skyldes utmeldinger, dødsfall, dobbelføringer, medlemmer uten kjent adresse og lignende. 7 nye medlemmer er registrert i løpet av året. Ved å innføre årlig medlemsskap kalkulerte en med nedgang i medlemsmassen. Nedgangen har til nå ikke vært så stor som fryktet. Den årlige medlemskontingent-innbetalingen gir et betydelig tilskudd til drifta. Medlemsskap i Skogselskapet vil måtte være motivert gjennom å ønske å støtte arbeidet som gjøres for et godt skogbruk. Det er likevel et mål å opparbeide medlemsfordeler som gjør det interessant å være medlem. 140 årsmedlemskap. 276 livsvarige medlemmer med informasjonsavgift 28 betalende organisasjonsmedlemskap 404 livsvarige medlemmer (mottar kun årsmelding) Kontingent Skogselskap År Medlemmer inntekter Sør-Trøndelag Inn-Trøndelag Trøndelag Trøndelag Delegater til Det norske Skogselskaps landsmøte for 2007 Utsending 1 Leder Lars Forberg Utsending 2 Nestleder Ola Huke Vara utsending 1 Torgunn Sollid Vara utsending 2 Kirsti Jaråker Kontingentsatser Voksen kr 250 Barne og ungdomsmedlemskap (inntil 20 år) kr 100 Organisasjonsmedlemskap kr Nye kontingentsatser og kategorier ble besluttet på stiftelsesmøtet. Livsvarige medlemmer i de gamle skogselskapene De livsvarige medlemmene fra de gamle skogselskapene er overført til det nye skogselskapet. En ny ordning med informasjonsavgift lik årlig medlemskap ble innført på stiftelsesmøtet. Livsvarige medlemmer som ikke betaler informasjonsavgiften mottar kun årsmelding. Øvrig medlemsservice er 4 nummer av Norsk Skogbruk/Skog og Miljø og annen informasjon. Administrasjon Hovedkontor er på Statens Hus i Steinkjer. Selskapet har to ansatte. Daglig leder er skogkonsulent Rune Hedegart (fungerer i 30% stilling etter å ha blitt invilget 20 % omsorgspermisjon og 50 % permisjon for å lede Midt-Norsk Skogsenter), og skogkonsulent Hans Chr. Brede (100% stilling) med kontor i Trondheim. Fylkesmannens landbruksavdeling holder kontorer for skogselskapet begge steder. Skogselskapet i Trøndelag 9

10 Møter Medlemstreff Det ble arrangert ett medlemstreff i samarbeid med Midt- Norsk Skogsenter og Mære landbruksskole den 26. november. Det var lagt opp som en fagdag på Mære landbruksskole med tema skogkultur og CO2-binding. Det møtte 45 medlemmer. Arrangementet var en suksess og denne typen medlemstreff med faglig innhold vil bli videreført. Årsmøte Årsmøtet ble holdt på Værdalsbrukets hovedsete, Holmen gård, i Vuku i Verdal den 8. juni Det var 34 frammøtte medlemmer. Leder Lars Forberg ønsket velkommen. Deretter orienterte leder ved Værdalsbruket, Anders Børstad, om bruket. Det har vært uforandra i 200 år. Før det var det en del oppkjøp fram til dagens areal var samlet. Driftsområdene er: hytter, småviltjakt, storviltjakt, laksefiske, kalk, sagbruksvirksomhet og skogbruk. Bruket har daa produktiv skog, det avvirkes rundt m3 årlig, tilveksten er på m3, det er vernet 11 % av det produktive arealet og 16 % av kubikkmassen. Trond Rian, Skogbrukssjef i Verdal kommune, orienterte om vertskommunen, som er km2 stor og har 340 km2 produktiv skog. Verdal er en del av Innherred samkommune, som til sammen utgjør en av landets største landbrukskommuner. 35 % av skogarealet er på bonitet 17 eller bedre. Den gjennomsnittlige privatskogen er ca 240 daa. Avvirkninga ligger på m3 per år. Det utgjør nært 90 % av balansekvantumet. Verdal var den flinkeste kommunen i Trøndelag til å sanke kongler høsten For øvrig ble ordinære årsmøtesaker behandlet. Medlemstreff med faglig tema var ønsket. Leder lovte å komme i gang med slike treff. Det var også ønske om å få laget hjemmesider for selskapet. Alternative måter å arrangere årsmøte på ble luftet. Det kom fram ønske om at vi skal ta en ledende rolle i arbeidet med skog og klima. Det var ønske om at det skulle drives medlemsverving. Godtgjørelsen til styret ble holdt uforandret. Det ble presisert at godtgjørelsen gjelder alle typer møter der styremedlemmer representerer selskapet. har etablert et prosjekt, som vil starte tidlig i 2007, for å følge opp satsingen fra DnS og Skogbrukets kursinstitutt omkring Den nye trealderen. Leder har vært aktivt med i Skognæringa i Trøndelag, og leder og nestleder har representert Skogselskapet i Skogplanter Midt-Norge AS. Den økonomiske utviklinga mener styret er under kontroll. Til tross for betydelig investering i plater på et drivhus på Skjerdingstad går året med et overskudd. Denne investeringen er gjort ut fra et vedtak i tidligere Skogselskapet i Sør-Trøndelag. Styret er av den oppfatning at det er rett å investere noe av kapitalen i den vanskelige tiden skogbruket har vært igjennom for å gi et bidrag til å snu trenden. Landsmøte Oslo og Akershus Skogselskap var vertskap for landsmøte. Lars Forberg og Ola Huke deltok. Fra 2008 vil landsmøtet arrangeres hvert 2. år. Rådsmøte Historiens første rådsmøte i DnS ble avviklet 1. november. Møtet var resultat av vedtektsendringer fra landsmøtet. Rådsmøtet skal ha en rådgivende funksjon i forhold til arbeidet i DnS og fylkesskogselskapene og arrangeres årlig. Tema på møtet var skog og klima, Den nye Trealderen, Gjør et Spikk, felles internettsatsing, medlemsverving og orientering om lokale prosjekt. Eksterne årsmøter Skogselskapet deltok på følgende årsmøter: Tresenteret i Trondheim ved Kjersti Kinderås og Skogbrukets Kursinstitutt v/hans Chr. Brede og Rune Hedegart (kun en stemme). Kalkbruddet i Tromsdal. Kalk er også et råstoff til papir. Det ble vedtatt at inntil 20 % av den frie kapitalen kan brukes på mindre sikre plasseringer for å øke avkastningen. Styremøter Det er holdt tre styremøter i året. 16 saker er behandlet. Forvaltning av eiendommer og kapital har vært viktig for styret. Videre har en økning i aktiviteten vært et mål. Arrangement for medlemmene har en jobbet med og begynt å få på plass. Det har vært arbeidet for å få etablert hjemmeside. Løsningen har blitt et opplegg gjennom Det norske Skogselskap (DnS), som snart vil være på plass. En Medlemstreff på Mære - full sal med skog og klima som tema. 10 Årsmelding 2007

11 Skogplanter Midt-Norge AS Eierskap og styre Skogplanter Midt-Norge AS eies av Namdal Skogselskap og Skogselskapet i Trøndelag. Selskapet ble stiftet 1. august Styret har følgende sammensetning: Erik Revdal, Steinkjer (styreleder) fritt valgt uten varamedlem Lars Forberg, Skogselskapet i Trøndelag Jens Petter Holand, Namdal Skogselskap Ola Huke, Skogselskapet i Trøndelag Tormod Aasarød, Skjerdingstad valgt av ansatte. Daglig leder: Per Olav Grande med kontorsted Skogplanter Midt-Norge avd. Kvatningen, Overhalla Styret holdt 4 styremøter. Det ble behandlet 18 protokollerte saker og 9 referatsaker. Generalforsamlingen består av styremedlemmene i de respektive skogselskap i Trøndelag. Skogplanteproduksjon. Planteleveransen endte totalt på planter. Dette er en oppgang i totalt salg i forhold til 2007 på bare planter. Under normale forhold burde salget vært enda høyere, men mye smågnagere høsten 07 stanset høstplantingen i mange distrikter. Sommerblomster. SPMN fortsatte i 2007 samarbeidet med Vikans Gartneri i Stjørdal om produksjon av sommerblomster. Det ble totalt produsert og levert sommerblomster, og tilbakemeldingene har vært positive. Dette samarbeidet vil fortsette også i Regnskapet for sommerblomster i 2007 viser et overskudd på kr Samarbeid med Skogselskapet i Møre og Romsdal og Skogplanter Østnorge AS. Samarbeidsavtalen med Skogselskapet i Møre og Romsdal om produksjon av gran til denne regionen opphørte i Siste del av kontrakten ble oppfylt våren 2007 med leveranse av granplanter. Samarbeidet med Skogplanter Østnorge fortsetter. I første rekke dreier dette seg om produksjon av edelgran. All produksjon foregår på anlegget på Skjerdingstad. Framtidige juletrær fjelledelgran. Frøåret 2006/2007. I 2006/07 ble store deler av landet velsignet med et utmerket frøår. For Midt-Norge betydde dette at det fra 2007 var tilgjengelig frø av meget god kvalitet fra alle proveniensområder. Frøet var av meget god kvalitet og har gitt planteskolene etterlengtet tilgang på nytt frø. I tillegg ble det også for første gang sanket kongler fra plantasjen i Undesløs ved Gjøvik. Dette er frø beregnet for høydelag 1 3 i Inn-Trøndelag og Sør-Trøndelag. I 2007 ble det produsert ca planter fra plantasjen i Undesløs. Frøåret 2006/2007 kan gjerne kalles kronåret 2006/2007 Frølageret gir en sikker planteforsyning i nye år! Arbeidskraft. Både i Nord- og Sør-Trøndelag er det videreført arbeidskraftprosjekter med innleie av utenlandsk arbeidskraft. Disse ble benyttet både til skogplanting, ungskogpleie og til arbeid i planteskolene. Arbeidskraftringer har i 2007 stort sett blitt organisert lokalt i de enkelte distrikter. Årsregnskapet. Selskapet har hatt en omsetning på kr Årsregnskapet viser et overskudd etter skatt på kr Økt varebeholdning utgjør kr Produksjon,omsetning og resultat Solgte skogplanter (1000 stk) Solgte Sommerblomster (1000 stk) Omsetning (1000 kr) Driftsresultat (1000 kr) Skogselskapet i Trøndelag 11

12 RESULTATREGNSKAP 2007 Noter Driftsinntekter: Salgsinntekter Leieinntekter Tilskudd og refusjoner Inntekt ved salg av eiendom Medlemskontingent Sum inntekter Driftskostnader: Varekostnad/leide tjenester Lønn/honorarer/sosiale kostn Driftskostnader Avskrivninger Sum kostnader Driftsresultat Finansposter Renteinntekter Andre finansinntekter Resultat finansposter Resultat før skattekostnader Skattekostnad Årsresultat overskudd Disponering av årsoverskudd Overført til fri egenkapital Sum Levanger den Lars Forberg styreformann Ola Huke nestformann Torgunn Sollid styremedlem styremedlem Kato Haarberg styremedlem Rune Hedegart daglig leder 12 Årsmelding 2007

13 BALANSE Note Varige driftsmidler Skogeiendommer Anlegg Skjerdingstad (oppdelt 2007) Driftsbygninger Skjerdingstad Boligeiendom Skjerdingstad Grunnareal Skjerdingstad Åsen Frøavlsgård Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Lån til Skogplanter Midt-Norge AS Aksjer Skogplanter Midt-Norge AS 4/ Andeler Aksjer langsiktige Skogfond Sum finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Kortsiktige utlån Kortsiktig utlån SPMN-driftskreditt Aksjer kortsiktige Forskuddsbetalte kostnader Sum omløpsmidler Bankinnskudd Bankinnskudd Skattetrekkskonto Sum bankinnskudd Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Opptjent egenkapital Sum fri egenkapital Langsiktig gjeld Midler til biologisk mangfold Fond skogbrukets trepris Midler til diverse prosjekter Midler til frøforedling Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Skyldig feriepenger/honorar Prosjekt Friluftsliv og folkehelse Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Skogselskapet i Trøndelag 13

14 NOTER TIL REGNSKAPET 2007 Note 1: Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, og noteopplysning. Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapssikk for små foretak. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinssipper om historisk kost, fortsatt drift og forsiktighet. Kundefordringer og andre fordringer er vurdert til pålydende. Inntekter resultatføres når de er opptjent. Markedsbaserte finansielle instrumenter er vurdert til kostpris. Utgifter sammenstilles med, kostnadsføres samtidig med inntekter som utgifter kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelskost. Anleggsmidler med begrenset levetid avskrives lineært. Note 2 Ansatte. lønninger, mv Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger,honorarer,feriepenger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte: 2 Antall årsverk: 1,4 Det er utbetalt kr i honorar og kr til dekning av reiseutgifter til selskapets styre. Kostnadsført revisjonshonorar fir 2007 utgjør kr Note 3. Anleggsmidler Grunnareal Skjerdingstad Skogeiendommer Åsen Frøavlsgård Driftsbygninger Skjerdingstad Kostpris Bolig Skjerdingstad Oppdeling Tilført i året Avgang i året Akk. avskrivning Bokført verdi Avskrevet i året Avskrivingsplan: Lineært 4%. Note 4. Aksjer i andre selskaper Langsiktige Antall Anskaffelseskost Balanseført verdi Eierandel ST-gruppen AS Skogplanter Midt-Norge AS ,7% SUM Årsmelding 2007

15 Markedsbaserte Antall Anskaffelseskost Markedsverdi DnB NOR ASA DnB NOR ASA Fred Olsen Energy ASA Orkla ASA Norske Skogindustrier ASA Tandberg ASA Revenabel Energy Corporation Norsk Hydro SUM Note 5. Inntekter/kostnader etter funksjon Drift/info/tjenester Anlegg Skogene Frisk og glad i friluft Frø- og planteforedling Salg/tilskudd/refusjoner Leieinntekter Medlemskontingent Sum inntekter Lønn/driftskostnad/andre kostnader Driftsresultat Note 6 Egenkapital Egenkapital pr Årsresultat i overskudd Egenkapital pr Note 6 Fordringer Fordringer som forfaller senere enn ett år 2007 Langsiktig lånefordring Skogplanter M-Norge AS Note nr 7 Tilknyttet selskap Etter fusjon Eierandel utgjør 66,7%. Investeringene er balanseført til vurdert verdi Stemmeandel 66.7 % Anskaffelseskost Andel av balanseført egenkapital Skogplanter Midt-Norge AS pr Skogselskapet i Trøndelag 15

16 Vedtekter for Skogselskapet i Trøndelag Vedtatt på stiftelsesmøte i Hegra den 9. juni 2006 Godkjent av Det norske Skogselskap den Selskapets formål. Skogselskapet i Trøndelag er en ideell organisasjon, som skal arbeide for økt verdiskaping og for en langsiktig, bærekraftig forvaltning av skogen, samt bidra til å fremme forståelsen for skogens mangesidige betydning. 2 Selskapets kontoradresse. Skogselskapet i Trøndelag sin kontoradresse er Steinkjer. 3 Medlemskap. Som medlemmer av Skogselskapet i Trøndelag kan opptas enkeltpersoner og juridiske personer (lag, foreninger, bedrifter, m.fl.). Medlemmer som tross påkrav, ikke har betalt medlemskontingent, betraktes som uttrådt av skogselskapet. Medlemmer av Skogselskapet i Trøndelag vil samtidig være medlemmer av Det norske Skogselskap. Skogselskapet står tilsluttet Det norske Skogselskap. 4 Selskapets administrasjon. Selskapets administrasjon bestå av den bemanning styret bestemmer. Selskapets administrasjon er underlagt styrets ledelse. Administrasjonens ledelse representerer selskapet utad i saker som naturlig inngår i den daglige ledelse av selskapet og kan meddeles prokura av styret (fullmakt til å opptre på vegne av selskapet i alt som hører til driften av dette, i samsvar med Lov om prokura av ). 5 Styrets sammensetning og valg av styre. Skogselskapet skal ha et styre på 5 medlemmer, med 3 varamedlemmer. Valg av styremedlemmer og varamedlemmer skjer på selskapets årsmøte. Styret og varamedlemmene velges blant selskapets medlemmer. Som styremedlemmer kan også velges juridiske personer (den som vedkommende juridiske person utpeker). Styrets medlemmer velges for en periode på 2 år av gangen. Styremedlem kan kun velges for inntil 3 valgperioder i sammenheng. Styreleder og nestleder velges av årsmøtet blant styrets medlemmer for ett år av gangen. 3 varamedlemmer i rekkefølge velges for 1 år av gangen. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer er til stede. Medlemmene har plikt til å stemme og vedtak blir gjort med stemmeflertall. Ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende. Styremedlem skal ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik personlig betydning for egen del eller noen nærstående, at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for selskapets daglige leder. Styremedlem har rett til å tre tilbake før valgperiodens utløp dersom særlige grunner foreligger. Styremøte avholdes så ofte det er nødvendig og ledes av styrets leder. Innkalling til møter skal skje med minst 1 ukes varsel, sammen med saksliste og saksutredning. På styremøtet har administrasjonens ledelse møte og talerett. Selskapets administrasjon skal forberede de saker som skal behandles av styre, i samråd med styrets leder. Det skal føres skriftlig protokoll fra styremøtene. Protokollen skal minst angi tid og sted, deltakere, behandlingsmåten og styrets beslutninger. 6 Styrets oppgaver. Styret skal sammen med administrasjonen forestå den daglige ledelse av selskapet. Dette innebærer ivaretakelse av selskapets interesser, forvaltning av selskapets midler, faste eiendommer og ivareta selskapets angitte formål. Til styret hører for øvrig følgende saker: Myndighet til å foreta tilsetting og oppsigelse av ansatte, inngå arbeidsavtale, fastsette deres lønn m.v. Skal sammen med administrasjonen være ansvarlig for forberedelsen til årsmøtet og de saker som i henhold til vedtektene skal behandles på dette. Sørge for at årsmelding og godkjent regnskap sendes til Det norske Skogselskap etter avholdt årsmøte, eller etter nærmere fastsatt regler. Representere selskapet utad. For øvrig behandle saker som etter sin karakter hører inn under styrets ansvarsområde. Føre protokoll over styrets forhandlinger. 16 Årsmelding 2007

17 7 Årsmøtet. Gjennom årsmøtet utøver medlemmene den øverste myndighet i selskapet. Årsmøtet holdes hvert år innen utgangen av juni måned på det sted som styret måtte bestemme. Tid og sted for årsmøtet kunngjøres på betryggende måte og med minst 3 ukers varsel. Innkalling til årsmøtet skjer av styret og skal angi de saker som skal behandles. På årsmøtet har selskapets medlemmer stemmerett. Til årsmøtet hører å behandle følgende saker: Valg av møteleder og sekretær for årsmøteforhandlingene Årsmelding Årsregnskap Årsplan og budsjett Vedtektsendringer Fastsette medlemskontingenten Fastsette godtgjørelse til styrets medlemmer Behandle innkomne saker Ekstraordinært årsmøte kan avholdes når styret finner det nødvendig, eller det kreves av minst 1/3 av selskapets medlemmer. Innkalling og kunngjøring til ekstraordinært årsmøte skjer som ved ordinært årsmøte. Det skal føres protokoll fra årsmøtets forhandlinger og som skal undertegnes av møteleder og minst to medlemmer som velges på årsmøtet blant medlemmene. 8 Oppløsning og avvikling. Beslutning om å oppløse og avvikle selskapet treffes på årsmøtet med flertall, som ved vedtektsendring. Dersom forslag til oppløsning og avvikling får minst 2/3 flertall av de stemmeberettigede på årsmøtet, skal det forelegges nytt ordinært årsmøte. Endelig avgjørelse krever simpelt flertall. Selskapets økonomiske midler og eiendommer, ved oppløsningstidspunktet, tilfaller Det norske Skogselskap og skal deretter nyttes til det beste for skogbruket i Trøndelag. Årsmøtet kan oppnevne et eget styre for gjennomføring av oppløsningen og avviklingen samt ivareta de formelle regler som gjelder ved avviklingen. Velge medlemmer og varamedlemmer til styret Velge styreleder og nestleder Velge revisor Velge utsendinger til Det norske Skogselskaps landsmøte Velge valgkomité på 3 medlemmer, samt dens leder Vedtak på årsmøtet fattes med simpelt flertall. Hvert medlem har en stemme. I tilfelle stemmelikhet i saker som ikke angår valg er møteleders stemme avgjørende. Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning. Endring av selskapets vedtekter krever 2/3 flertall. I tillegg kreves godkjenning av Det norske Skogselskap. Fjøs på Sandholtan med restaureringsbehov Skogselskapet i Trøndelag 17

18 Skog og skogbruksaktivitet i Sør- og Nord- Trøndelag Skogtyper Skogtyper Produktiv skog Uproduktiv skog Trebevokst myr Granskog 5,91 mill. da 0,75 mill. da 0,40 mill. da Furuskog 1,94 mill. da 1,98 mill. da 1,30 mill. da Lauvskog 2,38 mill. da 0,47 mill. da 0,25 mill. da SUM 10,23 mill. da 3,20 mill. da 1,94 mill.da Kilde: Skog og Landskap Treantall og diameterklasser millioner trær Treslag 5-19,9 cm 20-29,9 cm >30 cm SUM Gran Furu Lauv Sum Kilde: Skog og Landskap Volum og tilvekst Volum uten bark Tilvekst Produktiv skog kbm kbm Uproduktiv skog kbm kbm Trebevokst myr kbm kbm SUM kbm kbm Kilde: Skog og Landskap Totalt volum med bark er 104 millioner kbm. Av volumet på produktiv skogsmark utgjør gran 63%, furu 18%, bjørk 13%, gråor 3%, osp 1% og resterende lauvtreslag 2%. Av tilveksten på produktiv skogsmark utgjør gran 67%, furu 13% og lauvtreslagene 20% Årlig tilførselen av død ved på produktivt skogareal er beregnet til kbm. Hogstklasser og bonitet Hogstklasser % Bonitet % I II III IV V Eiendomsforhold og aktivitet 2006 Antall skogeiendommer og gjennomsnittsstørrelse Antall skogeiendommer med avvirkning for salg Avvirkning pr eiendom med aktivitet kbm Sør-Trøndelag 7255 (500) Nord-Trøndelag 6168 (900) Kilde SSB 18 Årsmelding 2007

19 Vegbygging Nord- og Sør-Trøndelag Bilveg nybygging km Bilveg ombygging km Traktorvei nybygging km Traktorvei ombygging km Vedforbruk Hjemmeforbruk tonn tonn tonn Fritidsbolig tonn tonn Sum tonn tonn Fyringsgraddager Værnes Normal Kraftpris og nettleie gj. snitt 91,5 øre 75,0 øre Forbruket av ved i Trøndelag var mindre i 2007 enn i En nedgang på tonn tilsvarer ca kbm. Andelen rentbrennende ovner er økende. Dette medfører bedre energiutnytting og mindre svevestøv. På landsbasis er svevestøvutslippne redusert med 19% og vedforbruket med 10% siden Nyttiggjort energi ble redusert med 6%. Trønderske skoger binder CO2 Norsk institutt for skog og landskap har beregnet at biomassen i skogstrea i Trøndelag utgjør 156 millioner tonn CO2. Dette gjelder produktivt skogareal. Tilsvarende nettobinding (tilvekst minus hogst) er beregnet til 2,3 millioner tonn CO2. Verna skog, uproduktive skoger, trebevokste myrer og tilførsel av død ved bidrar i tilegg til dette. Dagens klimagassutslipp i Trøndelag er 2,86 millioner tonn CO2 ekvivalenter (SFTs klimakalkulator) En offensiv skogbehandling som utnytter skogens produksjonsevne inkl. treslagskifte på 1/2 million dekar, samt at alt gjengroingsareal settes i skogproduksjon vil kunne øke potensialet til 3,9 millioner tonn CO2 (Kystskogbruksmeldinga). Rask etablering av tette foryngelser, og med treslag som egner seg på voksestedet vil øke skogens mulighet for fremtidig CO2-binding. Skogen binder mest karbon i alderen år. I det første tiåret etter avvirkning, og når skogen blir eldre enn 160 år avgir skogen mer karbon enn opptaket. Skogselskapet i Trøndelag 19

20 AVVIRKNING -KUBIKKMETER Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Nord-Trøndelag Begge fylker Avvirkning pr da produktiv skog 0,07 Tilvekst pr da produktiv skog 0,24 Produksjonsevne pr da produktiv skog 0,37 Kilde: Statistisk Sentralbyrå og SKAS (2007) 20 Årsmelding 2007