BUDSJETT 2007 ØKONOMIPLAN

Transkript

1 FAUSKE KOMMUNE BUDSJETT 2007 ØKONOMIPLAN

2 2

3 Side FORORD 4 1. FORSLAG TIL VEDTAK 6 2. UTFORDRINGER OG RETNINGSLINJER 2.1 Kommuneplanens forutsetninger Befolkningsprognoser 7 3. FORUTSETNINGER I BUDSJETT/ØKONOMIPLAN OG FORPL. PLAN 3.1 Forutsetninger i budsjett/økonomiplan HOVEDTALL I ØKONOMIPLAN 4.1 Hovedoversikt Kommunens frie inntekter Andre inntekter Inndekning tidligere års merforbruk/likviditetsreserven Driftsrammer Investeringsbudsjett OPPSUMMERING/KONKLUSJONER 31 3

4 BUDSJETT 2007 ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS KOMMENTAR Fra og med budsjettåret 2007 har vi tatt i bruk budsjetteringsprogrammet ARENA. Programvaren gir mange nye muligheter for presentasjon av budsjettforutsetningene så vel som mulighetene til på en enkel måte å lage alternative budsjettforslag. Programmet er tilgjengelig på nettet og alle som har behov for det kan få tilgang til å lese budsjettet, og lage egne prøveversjoner etter ønske. Vi håper at dette vil gjøre budsjettarbeidet mer tilgjengelig for politikere, og at presentasjonsmaterialet og det nye budsjettforslaget er mer oversiktelig og forståelig enn tidligere. Som tidligere år legges det opp til at kommunestyret skal vedta mål og premisser, herunder inntekter og de totale utgiftsrammene for resultatenhetene, samt stabs- og støttefunksjonene. Arbeidet med budsjettet og økonomiplanen for neste fire-års periode har vært overkommelig. Dette skyldes først og fremst at hard økonomistyring, omstilling og nedbemanning de senere årene nå gir full effekt. I tillegg har Fauske kommune kommet svært kunstig ut i regjeringens satsning på kommunene og de frie inntektene i rammetilskuddet til kommunen er økt vesentlig. Vår økonomiske handlefrihet er likevel svært begrenset og kommunens likviditet er dårlig. Tidligere års merforbruk er forutsatt nedbetalt i løpet av Investeringer ut over det fylkesmannen har godkjent vil påføre kommunen store utgifter til renter og avdrag på lån. Økt lånerente og økte driftsutgifter som følge av investeringene vil kunne få dramatiske følger for den positive utviklingen. Det er derfor nødvendig å ha en nøktern holdning til nye lånefinansierte investeringer, og det er ikke minst viktig å være svært kritisk til nye driftsutgifter dersom vi skal greie å holde budsjettbalansen. Ikke minst har vi i 2006 fått erfare at nye og ressurskrevende oppgaver har stilt oss ovenfor store utfordringer og fordret økt bemanning. Dette viser med all mulig tydelighet hvor viktig det er å ha økonomisk handlefrihet slik at nye oppgaver kan løses uten dramatiske omprioriteringer. Investeringsbudsjettet videreføres fra tidligere år, og i prioritert rekkefølge så langt fylkesmannen har godkjent det. Ut over dette har rådmannen nedtegnet de vedtak kommunestyret har fattet vedr. nye investeringer i uprioritert rekkefølge. Investeringer ut over det fylkesmannen har godkjent kan bare påregnes innen selvkostområdet eller dersom det kan forsvares med tilsvarende lavere driftsutgifter. Det generelle driftsnivået er høgt. Sammenligningstall fra KOSTRA viser at våre driftsutgifter pr. innbygger ligger markert høgere enn de andre kommunene i sammenligningsgruppen. Dette kan skyldes både politiske prioriteringer - ønsket satsning og økt tjenetsekvalitet/- kvantitet, kostnadsdrivende tjenestestruktur sammenlignet med andre, og/eller mindre effektiv og kostbar drift på enkelte områder. Vi presenterer nøkkeltall fra KOSTRA i eget vedlegg til økonomiplanen. I 2007 vil rådmannen legge frem KOSTRA-analyser til politisk drøfting. Et annet, dog ikke overraskende trekk er at Fauske har betydelig høgere inntekter enn sammenlignbare kommuner. Dette skyldes særlig kraftinntektene som i 2007 pløyes inn i 4

5 driften med ca 25 mill.kr. De færreste kommunene i landet har slike inntekter og må derfor legge seg på et lavere forbruk enn Fauske kommune kan tillate seg. Kommunestyret vedtok under behandlingen av budsjettet for 2006 og økonomiplanen at budsjettrammene for 2007 og utover i perioden skulle fryses på 2006 nivå. Det er i 2006 imidlertid fattet enkeltvedtak og iverksatt nye tiltak som innebærer økte driftsutgifter. Dette sammen med konsekvensene av årets lønnsoppgjør fører til at det ikke har vært mulig å følge opp kommunestyrets intensjoner. Ut over behovet for egenkapital til investeringer, styrking av likviditeten, samt for å skape økonomisk handlefrihet og grunnlag for å møte uforutsette og fremtidige utfordringer, er det lagt opp til et netto driftsresultat på 4,3 % av sum driftsinntekter. Det er helt nødvendig å fortsatt ha fokus på økonomistyring og balansen mellom inntekter og utgifter. Budsjettet er svært følsomt for økte rentekostnader og tåler ikke nye uforutsette driftskostnader uten at det forskyver muligheten for nedbetaling av løpende gjeld og tidligere års merforbruk. Wiggo Lauritzen rådmann 5

6 1. FORSLAG TIL VEDTAK. 1.1 Økonomiplan. 1. Økonomiplan for vedtas med de retningsgivende mål og premisser samt økonomiske drifts- og investeringsrammer som er nedfelt i forslag til økonomiplan for Fauske kommune. 1.2 Budsjett Budsjett 2007 vedtas. 2. Det skal nyttes høyeste lovlige satser på forskuddsutskrivingen for 2007 både for så vidt angår skatt på inntekt for personlige skatteytere, dødsbo, elektrisitetsverk som lignes etter skattelovens 19 og andre skatteytere. Det samme gjelder skatt på formue. 3. Eiendomsskatten skal utskrives etter følgende satser: - boliger 6 - verker og bruk: 7 - Forretningseiendommer: 7 4. Budsjettrammer for 2007 for Fauske kommune fastsettes som bindende for virksomheten og må ikke overskrides uten at det skjer etter samtykke fra bevilgende myndighet etter fullmakter gitt i reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker. 5. For 2007 legges det opp til en samlet låneramme på 50,021 mill. kroner til følgende tiltak: Prosjekt Nye lån 2007 Hovedplan vann 8000 Hovedplan avløp 2000 Avløpsledning Sjøgt 2000 Overtakelse Nordvik vannverk 821 Vestmyra skole Fauske svømmehall Aksjon skolevei 200 Totalt Lånene gis løpetid i samsvar med kommunelovens bestemmelser i 50. I budsjett og økonomiplan er avdragstid gjennomsnittlig satt til 30 år. 6. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme begrenset oppad til 40,0 mill. kroner. 7. Godtgjørelse til ordfører og varaordfører. o Godtgjørelse til ordfører fastsettes til kr ,- o Godtgjørelse varaordfører settes til til kr ,- 8. Forpliktende plan for omstilling og kostnadsreduksjoner godkjennes og er bindende for hele planperioden. 6

7 2.0 UTFORDRINGER OG RETNINGSLINJER 2.1 Kommuneplanens forutsetninger. I Fauskes kommuneplan, strategisk del for , vedtatt av kommunestyret 5. april 2001, fremkommer følgende visjon og strategiske utfordringer som kommunen kontinuerlig skal ha oppmerksomheten rettet mot. Visjon og mål i Fauske kommune 1. Fauske kommune skal stimulere til et sunt og livskraftig næringsliv. - Fauske kommune skal tilrettelegge for en målrettet satsing inne næring med utgangspunkt i stedets naturressurser og eksisterende næringsliv. - Stimulere til entreprenørskap og sette fokus på kompetanse. - Utnytte sine fordeler mht. til arealer, geografifisk beliggenhet og kommunikasjonsmessige knutepunkt. 2. Fauske kommune skal sørge for gode levekår for hele Fauskes befolkning gjennom et godt og likeverdig tjenestetilbud. - Det skal være et variert og godt helsetilbud som dekker innbyggernes behov innenfor forebygging og rehabilitering. - Udanning skal vektlegges som en viktig ressurs på alle nivåer. - Fauske kommune vil opprettholde og utvikle den gode skolekretsstrukturen og nærmiljøanleggene, herunder også full barnehagedekning. 3. Fauske kommune skal legge til rette for en aktiv og variert livsutfoldelse for alle. - Fauske kommune skal ivareta naturmiljøet i kommunen og tilrettelegger for bærekraftig friluftsliv, samt ivareta det biologiske mangfoldet i kommunen. - Bidra til at Fauske by forskjønnes (herunder Fauskes ansikt mot sjøen.) - Bekjempe rus-, volds- og vinningskriminalitetsproblemer. 2.2 Befolkningsprognoser Befolkningsutvikling Fauske Kommune, I følge SSB s beregninger vil Fauske kommunes demografiske utvikling være som vist i etterfølgende tabell Framskriving av folketall er basert på folkemengden 1. januar 2002, framskrevet år år år år og eldre

8 Grafisk fremstilt: Befolkningsprognose år 6-15 år år 67 år og eldre De største endringene finner vi i gruppen over 70 år. Prognosene viser: år år år år år og eldre Grafisk fremstilt: 8

9 Utviklingen i aldersgruppen 70 år år år år år 90 år og eldre Nye prognoser for utviklingen i elevtallet i de forskjellige skolekretsene er nå også lagt fram. Disse viser følgende: Elevtall fremskrevet Kosmo Valnesfjord Erikstad Finneid Hauan Vestm us Vestm sentr Sulitjelma Årskull 2006/ / / / / / Den samlede utviklingen i elevtallet grafisk fremstilt: 9

10 Årskull Årskull / / / / / /2012 Dette er en ren fremskrivning av dagens elevtall. Sammenholder vi dette mot SSB`s prognose over utviklingen i aldersgruppen 0-15 år for samme tidsrom, vil reduksjonen i elevtallet forsterkes ytterligere. Befolkningsprognoser vil alltid ha usikkerhetsmomenter innebygget. Antall innbyggere og ikke minst alderssammensetningen har stor betydning for den tjenesteproduksjon som vil kreves/forventes av kommunen i årene framover. Dermed følger også innvirkning på de prioriteringer som blir gjort. Det vil også påvirke inntektsgrunnlaget. Prognosene peker på en reduksjon i folketallet i kommunen samlet sett. Utviklingen er imidlertid ulik for de forskjellige aldersgruppene: - en stabil situasjon mht fødsler hvert år (ca. 100) - markert reduksjon i grunnskolealder 6 15 år - klar reduksjon i den yrkesaktive delen av befolkningen år - markant vekst i gruppen år - stabil situasjon for det eldste over 80 år, dog slik at det blir flere av de aller eldste over 90 år Det ligger betydelige utfordring i å tilpasse tjenesteytingen i forhold til dette. 10

11 3. FORUTSETNINGER I BUDSJETT/ØKONOMIPLANEN OG FORPLIKTENDE PLAN. 3.1 Forutsetninger i budsjett/økonomiplanen/generelle kommentarer Utgangspunktet for rådmannens arbeid med budsjett 2007/økonomiplan har vært: - økonomiplanen for kommunestyrets budsjettvedtak for 2006, med endringer/nye vedtak gjort i løpet av forslag til statsbudsjett for 2007, med senere justeringer. En annen viktig forutsetning er at Fauske kommune fortsatt står på Fylkesmannens ROBEKlista med de begrensninger i vår handlefrihet som dette medfører. Gjennom de to siste års statsbudsjetter er rammevilkårene for kommunens virksomhet endret i positiv retning. Frie inntekter er økt, og særlig årets statsbudsjett gir god uttelling for Fauske kommune. Rådmannen konstaterer at til tross for dette er vår økonomiske handlefrihet fortsatt begrenset. Hovedårsakene til dette er å finne i: Kommunens akkumulerte underskudd fra 2002 og fram til 2004 utgjør ca. 25,9 mill kr. Dette er forutsatt inndekket i løpet av 2006 og 2007 og setter begrensninger for vår handlefrihet disse årene. Tunge løft på investeringssiden de siste årene, gir seg nå også utslag i en betydelig økning i renter/avdrag. Vi registrerer en klar tendens til et høyere rentenivå og dette vil kunne komme påvirke vår handlefrihet framover. Det generelle driftsnivået er høyt. Sammenligningstall (KOSTRA) viser at våre driftsutgifter pr innbygger ligger markert høyere en vår sammenligningsgruppe. I eget vedlegg til økonomiplanen presenteres en del nøkkeltall fra siste KOSTRA-analyse. Rådmannen vil i løpet av våren 2007 legge til rette for en sak hvor nøkkeltall gjennomgås og hvor det legges til rette for en politisk diskusjon om de prioriteringer som KOSTRA-tallene reflekterer. Basert på tall fra siste kostraanalyse, er det på følgende områder vi kan se vesentlige avvik i vår bruk av frie inntekter i forhold til vår sammenligningsgruppe: - netto driftsutgifter pr elev i grunnskolen (ca kr pr elev = ca. 1,3 mill kr) netto driftsutgifter pr barn i barnehage (ca pr plass = ca. 2,8 mill kr) netto driftsutg pr inst.plass p/o (ca pr plass = ca 0,5 mill kr) netto driftsutgifter pr mottaker hjemmetjeneste p/o ( pr mottaker = ca. 6,8 mill) netto driftsutgifter pr mottaker sosialhjelp (+4000 pr bruker = ca 1,5 mill kr) netto driftsutgifter pr km kommunal veg (-7800 pr km = ca 1 mill kr) netto driftsutgifter brann/redning pr innbygger (+170 kr pr innb = 1,6 mill kr) Kostratallene begynner generelt sett å bli sikrere og for de ovennevnte områdene gir de en klar indikasjon om prioriteringer som er gjort i kommunen. 11

12 Som ledd i forberedelse til senere års budsjett/økonomiplanarbeid, vil rådmannen i løpet av 1 halvår 2007 invitere til en bredere gjennomgang av våre kostratall. Vi ser i 2007 en kraftig økning i våre personalkostnader. Den generelle lønnsutviklingen forklarer noe, men nye behov i særlig grad knyttet til enkeltindivider fører til økte personalkostnader Likvititetssituasjonen innebærer at vi er totalt avhengig av å ha et betydelig kassekredittlån. For 2006 er det på 40 mill. kr. og dette innebærer en betydelig belastning i form av renter. Nedbetaling av tidligere års underskudd vil ha en direkte positiv effekt på likviditetssituasjonen og redusere behovet for kassekredittlån. Likviditetssituasjonen påvirkes også av at kommunen har et udekket merforbruk på tidligere investeringer med ca. 6,2 mill. kr. I utgangspunktet skal det over budsjettet føres inndekning av dette. Det er ikke avsatt midler til dette. I budsjett-/økonomiplanvedtaket for 2006 ble det fra kommunestyret forutsatt at budsjettrammene for 2007 og utover skulle fryses på 2006-nivå. I løpet av 2006 er det imidlertid gjort vedtak som innebærer økte driftsutgifter. Likeså er de økonomiske konsekvensene av årets lønnsoppgjør slik at det ikke på noen måte har vært mulig å følge opp kommunestyrets intensjoner. Investeringsbudsjettet i økonomiplanperioden inneholder kun de prosjektene som er igangsatt. Fylkesmannen har også klargjort at lån til nye prosjekter ikke kan påregnes godkjent i Økonomiplanen viser at det senere i planperioden er svært begrensede muligheter for å dekke inn nye utgifter til renter og avdrag, eller. nye driftsutgifter. I og med at vi fortsatt står på ROBEK-lista må vi utarbeide en forpliktende tiltaksplan som viser hvilke kostnadsreduserende tiltak vi forutsetter å gjennomføre i planperioden. Denne planen skal inngå i økonomiplanen. Selv om økonomiplanen for formelt sett kun er retningsgivende, tilsier koplingen med forpliktende plan at hovedtrekkene i økonomiplanen også skal betraktes som bindende. I rådmannens forslag til budsjett for 2007 er det lagt opp til en nøktern videreføring av dagens driftsnivå. I budsjettet er det heller ikke denne gang avsatt midler for å kunne møte nye utfordringer/nye behov. Utviklingen i 2006 viser med all tydelighet at dette ikke er en tilfredstillende situasjon. Ut fra KOSTRA-tall kan vi lese at Fauske kommune er en rik kommune. 12

13 Brutto resultatgrad Brutto Resultatgrad viser Brutto driftsresultat (driftsinntekter driftsutgifter) i prosent av Brutto driftsinntekter. Vår økonomiske situasjon burde i så måte ha alle forutsetninger i seg for å kunne være god. Rådmannen har ovenfor satt søkelys på noen momenter som bidrar til at vår økonomiske handlefrihet slett ikke er slik den burde og kunne vært. Det må derfor være et selvfølgelig mål at det gjennom våre økonomiske disponeringer i planperioden legges til rette for at Fauske kommune igjen får tilbake den økonomiske handlefriheten. 13

14 4.HOVEDTALL I ØKONOMIPLAN 4.1 Hovedoversikt Budsjett Budsjett Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj prod Kjøp av varer og tj som erstatter i tj prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Renter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve

15 Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl års regnskapsm merforbr Avsetning disposisjonsfond Avsetning bundne fond Avsetning likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Utviklingen i kommunens driftsresultater siden 2002 framkommer i diagrammet under. Brutto/netto driftsresultat Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Som det framkommer var resultatene fram til 2004 svært svake viste en positiv utvikling. For økonomiplanperioden viser brutto driftsresultat en stabil situasjon, men netto driftsresultat i hele perioden viser en nedadgående kurve. Hovedårsaken til dette ligger i den økte belastningen vi får i renter og avdrag. Rente og avdragsbelastningen har en topp i 2008 og 2009 Netto driftsresultat for 2008, 2009 og 2010 er svake og viser med all tydelighet at det i økonomiplanperioden må utvises stor tilbakeholdenhet mht å påføre kommunen økte rente og avdragsutgifter. 15

16 Netto driftsresultat mål i forhold til kommunens brutto driftsutgifter er en mye benyttet indikator for å vurdere kommunens økonomiske tilstand. Fra fylkesmannens side er det lagt til grunn at netto driftsresultat bør være minst 3,5% av kommunens brutto driftsutgifter. For Fauske ser vi følgende: Netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % -1,00 % -2,00 % Nto driftsr/brutto driftsinnt -3,00 % -4,00 % Fram til og med 2004 hadde vi et negativt forholdstall. Situasjonen bedret seg kraftig i 2005 og budsjett 2006 viderefører dette. Også budsjettforslaget for 2007 er tilfredstillende i så måte. Men utviklingen i 2008 og 2009 er langt svakere. Utviklingen er et bilde på at rente og avdragsbelastningen disse årene når et toppunkt. 16

17 4.2 Skatt og rammetilskudd/frie inntekter: Rådmannen har i budsjettforslaget for 2007 lagt til grunn følgende mht skatt/rammeoverføring: Endring (revidert anslag i statsbudsj) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overg ordning Nord Norge tilskott Ordinært skjønn Skjønn fylkesmannen Tilleggsproposisjon Sum rammetilskudd uten selskapsskatt Selskapsskatt Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutjevn Bykletrekket Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd Innbyggertilskuddet inkludert utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal baseres på befolkningstall pr I de beregningene som er presentert, er det innbyggertallet pr som er lagt til grunn. Straks nye befolkningstall for foreligger, vil innbyggertilskuddet bli justert. Befolkningstall så langt i 2006 viser en svak nedgang. Holder denne tendensen seg vil tilskuddet reduseres noe. Det er en betydelig vekst i det vi mottar i inntektsutjevning. Dette skyldes i hovedsak at antall registrerte psykisk utviklingshemmede er økt. De frie inntektene viser en nominell nedgang i forhold til 2006 med vel 7,1 mill kr. Dette har sin bakgrunn i at arbeidsgiveravgiften reduseres i 2007 og at tidligere kompensasjon gjennom rammetilskuddet for merutgifter som følge av bortfall differensiert arbeidsgiveravgift dermed 17

18 faller bort. Korrigerer vi for dette vil den reelle situasjonen være en nominell vekst i de frie inntekter med ca. 9,5 mill kr. målt i forhold til revidert anslag for frie inntekter i Målt i forhold til anslaget i vårt budsjett for 2006 er den nominelle økningen ca. 17 mill. kr. Fylkesmannens første fordeling av skjønnsmidler inngår i de frie inntektene i budsjettet. For 2007 utgjør dette kr ,- ( ,- i forhold til 2006). Skjønnsmidlene framkommer slik: 60 % av fjorårets basis Ressurskrevende brukere Barnevern Sosialhjelp Omsorgstjenesten/enkeltbrukere Totalt Kommuner på ROBEK-lista får ikke utbetalt ordinære skjønnsmidler før det foreligger en godkjent forpliktende plan. Rådmannen har i budsjettet lagt til grunn at vår forpliktende plan blir godkjent og at vår andel av skjønnsmidlene blir utbetalt. I økonomiplanperioden har rådmannen forutsatt en realvekst i de frie inntektene med 1% hvert år. Utviklingen nominelt i skatt og rammetilskudd siden 2002 er fremstilt i diagrammet nedenfor: Skatt og rammeoverføringer (frie inntekter) Rammetilskudd Skatteinntekter Totalt Fordelingen mellom skatt og rammetilskudd har disse årene variert noe, men med en gjennomsnitt hvor skatteandelen utgjør ca 60%. 18

19 4.3 Andre inntekter Eiendomskatt. Eiendomsskatten er beregnet slik: Objekt Grunnlag Sats Utskrevet eiendomsskatt Utskrevet eiendomsskatt 2006 Anslag 2007 Boliger , ,00 Boliger Sulitjelma og Valnesfjord , ,00 Boliger 6-20 år , ,00 Verker og bruk , ,00 Forretningseiendommer , ,00 TOTALT , ,00 For 2005 var inngang eiendomsskatt kr ,- Takstene for kraftverkene (verker og bruk) reguleres årlig av sentralskattekontoret for storbedrifter. Anslaget for 2007 er basert på det takstgrunnlaget vi har mottatt. Rådmannen har i økonomiplanperioden forutsatt at inntektene fra eiendomsskatt ligger på et samme nivå som i MVA-kompensasjon Mva-kompensasjonen for planperioden er basert på følgende: Kompensasjon MVA Fra driftsbudsj Fra investeringsbudsj Totalt For 2007 og 2008 skal mva-kompensasjon vedr. svømmehallen inngå i finansieringen og overføres investeringsbudsjettet (7 + 4,5 mill kr). 19

20 Konsesjonskraft/kvotekraft: Kraftinntektene utgjør etter hvert en betydelig del av kommunens driftsinntekter. Utviklingen de seneste årene har vært: Regnskap Regnskap Buds(end) Budsjett Tjeneste: 3201 KVOTEKRAFT Utgifter Inntekter Sum tjeneste: 3201 KVOTEKRAFT Tjeneste: 3202 KONSESJONSKRAFTINNTEKTER Utgifter Inntekter Sum tjeneste: 3202 KONSESJONSKRAFTINNTEKTER Tjeneste: 3254 HJEMFALLSFONDET Utgifter Inntekter Sum tjeneste: 3254 HJEMFALLSFONDET T O T A L T Kraftinntektene inngår i sin helhet i driftsbudsjettet. Ev avkastning fra hjemfallsfondet avsettes til fond. Det bør etter rådmannens oppfatning vare en klar målsetning å frigjøre noe av kraftinntektene til andre formål. Primært å kunne inngå som egenfinansiering av framtidige investeringsprosjekter. I økonomiplanperioden er inntektene forutsatt å være på dagens nivå. Realvekst i disse inntektene som måtte komme, vil således være disponible. 4.4 Inndekking av tidligere års merforbruk. Det totale udekkede merforbruket utgjør ca. 25,9 mill. kr. Det er forutsatt inndekket i løpet av Rådmannen forutsetter at beløp avsatt til styrking av kontantbeholdningen i nødvendig utstrekning benyttes til inndekning av underskudd. Tabellen viser hvordan inndekking tidligere års merforbruk er forutsatt gjennomført: Inndekning undersk Fra styrking likviditetsreserven SUM INNDEKKET TOTALT

21 Det er altså av avgjørende betydning at sluttresultatet i 2006 blir som forutsatt. Skulle inndekningen bli vesentlig lavere enn forutsatt, innebærer det med stor sannsynlighet at vi også må forskyve endelig inndekning over i Konsekvensen av det er at vi vil stå på ROBEK-lista fram til sluttresultatet for 2008 foreligger våren Ut fra regnskapstall pr synes utgiftssiden totalt sett å være under kontroll. Det knytter seg imidlertid usikkerhet mht en del inntektsanslag. I særlig grad gjelder dette eiendomsskatt og konsesjonskraft. I fm fremleggelse av statsbudsjettet for 2007 er det også framlagt nye anslag over forventede frie inntekter i Disse ligger vesentlig over de anslag budsjettet for 2006 baserer seg på. Nye reviderte prognoser for 2006 ventes å foreligge i løpet av november I tillegg kommer udekket merforbruk tidligere års investeringer som pr utgjør ca. 6,2 mill. kr. Likviditet. Kommunens likviditet er fortsatt svært anstrengt. Likviditeten er negativ og vi er pr i dag helt avhengige av å ha kassakredittlån. For 2006 er grensen 40 mill. kr. Det er tatt høyde for dette for hele planperioden, men rådmannen forutsetter selvsagt at lånet reduseres i takt med at likvditetssituasjonen forbedrer seg. Først og fremst vil inndekning av tidligere års merforbruk ha en tilsvarende positiv effekt på vår likviditetssituasjon. Ut over dette har rådmannen i økonomiplanperioden forutsatt følgende avsetninger: Avsetn styrking av likviditeten I økonomiplanperioden utgjør dette totalt ca. 19,6 mill kr. 4.5 Driftsrammer. Rådmannen har tatt utgangspunkt i driftsrammene for 2006 og gjort korrigeringer i forhold til funksjonsendringer, nye vedtak og i noen tilfeller for faktiske feil. Endringer som følge av etableringen av NAV er foreløpig ikke innarbeidet. Rådmannen vil komme tilbake til dette senere, men det er ikke antatt at dette skal få vesentlige økonomiske utslag. I budsjettet har hver enhet innarbeidet virkningene av sentralt gitte tillegg pr Tillegg etter lokale forhandlinger er ikke innarbeidet og heller ikke forventede tillegg i På en fellespost er det avsatt i alt 4,6 mill kr for å møte økte lønnsutgifter i Betalingssatsene behandles som egen sak, men i hovedsak er det i budsjettet innarbeidet en generell økning på 2,5 % i de satsene som kommunen selv fastsetter. 21

22 Utviklingstrekk i kommunens utgifter/inntekter: I det etterfølgende vil rådmannen belyse noen trekk ved utviklingen i kommunens utgifter/inntekter: Forholdet brutto driftsutgifter/brutto driftsinntekter: Brutto driftsutg/innt Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Utgiftene har økt samlet ca. 18,6 % eller ca. 3,1 % i snitt pr år Inntektene har økt samlet ca. 23,3 % eller ca.3,9 % i snitt pr. år Tall for baserer seg på regnskapstall, mens 2006 og 2007 er budsjettall. Fra en tilnærmet balanse mellom brutto driftsutg/innteketer i 2002 og 2003 har situasjonen gradvis bedret seg. Overskuddet på driften gir et bilde på vår evne til å dekke våre finanskostnader, samt i hvilken grad vi evner å frembringe egendekning av nye investeringer. Likeså nødvendige avsetninger. 22

23 Lønn/sosiale utgifter: Lønnsutgifter: Lønnsandelen (ekskl. sosiale utgifter) av brutto driftsutgifter har vært slik: Andel lønnsutg/brutto driftsutg Andel lønnsutg/brutto driftsutg Vi kan her tydelig se virkningene av de kraftige nedbemanningstiltakene som har vært gjennomført. I løpet av 2006 er det opprettet en rekke nye stillinger igjen, og vi ser tydelig utslag av dette. En annen innfallsvinkel kan være å se utviklingen i våre lønnsutgifter i forhold til utviklingen i frie inntekter: Andel lønn/frie inntekter 118,0 % 116,0 % 114,0 % 112,0 % 110,0 % 108,0 % Andel lønn/frie inntekter 106,0 % 104,0 % 102,0 % 100,0 % Denne kurven bekrefter de samme utviklingstrekk. 23