Jakt & fiske. friluftsliv. Medlemsblad for Troms og Svalbard. nummer

Transkript

1 Jakt & fiske nummer friluftsliv Medlemsblad for Troms og Svalbard

2 Varme føtter eller penga tilbake Vi tilrettelegger fisketuren for deg For mer informasjon: tlf kjell@fjellguiden.net POWERBOOTS ORIGINAL Kun kr 945,- + frakt kr 98,- PS: Se opp for kopier som ikke har Kevlarforsterkninger! Originalen har grått kantbånd/ snølås øverst! For dem som har litt kraftige legger. Blir levert i samme størrelser som den høye, dvs. fra 35/36 til 48. Den lave varianten er ca. 14 cm lavere i str. 44. NYHET Powerboots original LAV modell kr 895,- + frakt 98,- Garantien som du ser over har vi praktisert i de siste 10 av i alt 16 år vi har markedsført Power Original-støvelen. Kun et fåtall har benyttet seg av garantien. Dette neppe noe bedre alternativ. Støvelen er produsert i et materiale som kalles polyver og består av millioner små luftceller (det er ikke noe som isolerer bedre en luft), er med svært godt gripemønster. Støvelen er bøyetestet ganger i 65 timer v/ 25ºC. Støvelen er selvsagt vanntett. Fryser du, sender du bare støvlene tilbake til oss, og vi sender deg omgående pengene tilbake. Str. 35/36, 37/38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46/47 og 48. Litt små størrelser. salg@norteamengros.no Nettbutikk: Bjørkelangen Næringspark, 1940 Bjørkelangen Tlf Faks Jakt & fiske friluftsliv -

3 Lederens spalte God helse - felles ansvar Troms fylkeskommune utarbeider i disse dager en regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfiske. Planen vil bli sendt ut på høring før jul. Formålet med planen er både å imøtekomme nasjonale forventninger, og å bidra til å løfte friluftspolitikken i vår region. I utarbeidelsen er det lagt til grunn både nasjonale og regionale rammer og føringer, bl.a. St, mld nr. 34: «Folkehelsemeldingen: God helse-felles ansvar». Den forteller mye om hvordan det står til med helsen til folk i dag, og hvilke utfordringer vi har. Det er bl.a. en økning i antall sykdommer som skyldes inaktivitet. I meldingen vises det til at samfunnet har et spesielt ansvar for barn og unge, og regjeringen vil at hovedinnsatsen rettes mot denne gruppen. Vi hører om inaktive barn og unge, og om en økende overvekt blant denne gruppen. Det er også en kjensgjerning at svært mange barn bruker mye av sin fritid framfor pc-skjermer og playstation. Mitt spørsmål er derfor om NJFF kan bidra til å øke aktiviteten hos barn og unge? Det mener jeg vi har gode muligheter til. Vi bidrar i dag på flere områder med ulike aktiviteter og arrangementer for denne gruppen. Vi arrangerer Fiskesommer, ungdomsleirer, isfiske m.m. Men vi kan bli bedre. I likhet med regjeringen har NJFF barn og unge som et av sine satsningsområder, og her mener jeg vi bør ha en større innsats. Vi har mange gode instruktører som har gode kunnskaper om friluftsliv og jakt og fiske, og som kan være med i et slikt viktig arbeid. Vi vet at det er mange barn som sjelden eller aldri kommer seg ut i naturen og får brukt denne. De er ikke vante til å være på teltturer, fisketurer o.l, og må læres opp i dette, slik at de kan se hvor mange fine opplevelser som naturen har å by på. Kanskje må vi invitere oss mer inn i skolen, der vi kan være med å legge til rette for å få natur og friluftsliv som et eget fag. Vi kan bidra med våre gode kunnskaper og interesser for friluftsliv, jakt og fiske. Kanskje kan det være aktuelt å tilby Jegerprøven som et valgfag i ungdomsskolen. Barn og unge er vår framtid, og NJFF må være en bidragsyter til at de lærer seg å bruke naturen gjennom ulike aktiviteter. På den måten er NJFF med på å ta et felles ansvar til å bidra til ei god helse. Ha en flott aktiv høst og ei god førjulstid. Ann-Eva Storslett skole dro til fjells, se side 5. Innhold Leder 3 Jaktlederkurs i Storfjord 4 Småviltjakt hos Statskog 6 Storslett skole dro til fjells 7 Fra opplæringsvaldet i Dividalen 8 Retten til land og vann på Sørøya 10 Færre jaktet - mindre vilt 11 Innspill/meninger 12 Stein Ole og ørreten 14 Skyting på foreningens baner og konkurranse- og stevneskyting 15 Folkemøte om oppdrett 15 NJFF-Troms Eliborg, 9470 Gratangen Tlf E-post: troms@njff.org Bank: Fylkessekretær: Stein-Ole Sommerseth Ansvarlig redaktør: Stein-Ole Sommerseth Opplag: stk Forsidefoto: Foto: Halvor Eggen Sats/trykk: Print Konsult Annonsesalg: G Design, Notodden Miljømerket trykksak Print Konsult, Andebu Mil Jakt & fiske friluftsliv - 3

4 Rapport fra jaktlederkurset i Storfjord august 2013 Tekst og foto: Gunnar Noer Den siste helga i august ble det holdt jaktlederkurs i regi av NJFF-Troms på banen i Storfjord i Lyngen. Dette er andre gangen dette kurset blir avholdt, og det viste seg å bli en vellykket samling. Kurset er et tilbud til storviltjegere som ønsker å øke kompetansen i forhold til å virke som jaktledere i eget lag, og retter seg mot litt mer erfarne elgjegerne. Kurset går over ca. 16 timer, og er nå en del av kursporteføljen til NJFF. Kurset ble holdt på det flotte anlegget til Storfjord Femten kursdeltagere, fire instruktører og ei bikkje hadde en flott helg på Storfjord skytterlags bane. Båttransport langs Altevatn Teltcamp på Leinavatn Båtutleie på Leinavatn og Gebna skytterlag, hvor Kennet Elvemo & Co sto som teknisk arrangør. Tilsammen 15 elever fra hele fylket deltok, og dette ble ei passe stor gruppe til å få et godt undervisningsopplegg. Det ble mange gode diskusjoner underveis. Vi var heldige denne gangen å ha fire instruktører med på kurset, og det virket som om dette var en veldig god løsning. Personlig synes jeg det var en nytelse å holde et kurs uten selv å bære fokus hele tiden, og vi hadde folk med stor kompetanse og engasjement i forhold til de ulike temaene. Svein Edgar Pedersen hadde hovedansvaret, og tok en bolk om praktisk jaktledelse, jaktleders egenskaper og oppgaver, og regelverket knyttet til dette. Ole Elverum er leder for storviltutvalget, og tok en bolk om lovverket og forvaltning. Denne teorien ble stort sett un- For mer informasjon: tlf kjell@fjellguiden.net Håkon Hop viser treff i kvist. Blinkene kan såvidt skimtes gjennom kvistkjerret. 4 Jakt & fiske friluftsliv -

5 nagjort på fredags ettermiddagen. Lørdagen tok vi ute, og dagen ble delt mellom ettersøk med Per Midtgård (FI ettersøk), og praktisk skyteteknikk, ved Gunnar Noer (FI rifle). Vi hadde forholdsvis romslig med tid, og vi fikk dermed godt frholdsvis grundig igjennom de ulike delene. På ettersøksdelen fikk vi demonstrert skuddplassundersøkelse, tolking av spor og sportegn, intervju av skytter og skytters forklaringer og skuddreaksjoner. I tillegg ble det en gjennomgang av lovverket rundt ettersøk. Vi fikk også en god demonstrasjon på hvordan hunden skal jobbe på spor. På bolken med skyteteknikk fikk vi demonstrert ulike skytestillinger, og vi fikk prøvd oss på langholdssky- Storfjord skytebane er sannsynligvis et av de flotteste baneanleggene vi har her i fylket. Fornøyde skyttere etter at Bjørneprøve var i boks. F.v: Dag Fredheim, Kyrre Pedersen, Jan-Ivar Larsen, Kenneth Elvemo. ting. Takket være Kenneth og Co fikk vi også prøvd å skyte på ureint hold. En hekk med bjørkeris ble satt opp for anledningen, og vi fikk ved selvsyn se effekten på kula når vi prøvde å skyte gjennom gras og kvist. Det er sjelden at dette blir prøvd i praksis, men det er en reell problemstilling for alle elgjegere, og det var tydelig at dette var et populært innslag i kurset. Utedagen ble avsluttet med at vi skjøt opp til den nye bjørneprøva til NJFF. Fredagskvelden var det selvfølgelig sosialt samvær og grilling, før vi overnattet på plassen. Stor takk til Storfjord Skytterlag og særlig Kenneth Elvemo for god tilrettelegging for kurset, og for at vi fikk låne dette flotte anlegget. Er du klar for ny sesong? Vi har snøscooteren du trenger! Både nye og brukte. Hos oss kan du også leie scooter Fogd Holmboes gate 57, 9360 Bardu Tlf Fax; Jakt & fiske friluftsliv - 5

6 Småviltjakt hos Statskog Kortaktivisering og fangsrapportering I skrivende stund er første kapittel av årets jaktsesong over og jeg håper dere har hatt mange fine jaktopplevelser i skog og fjell, og at vi får mange flere utover høsten og vinteren. Det som har opptatt Statskog og mange av dere der ute i høst er innføring av nye inatur. no og omlegging til nytt fangstrapporteringssystem med kortaktivering. Her følger en liten redegjørelse for dette. Bakgrunn Statskog sitt regionutvalg for Troms gjorde i mai 2013 blant annet følgende vedtak angående prinsipper for forvaltning av småvilt på statsgrunn i Troms: Det beste grunnlaget for god forvaltning er kunnskap, og derfor anbefaler regionutvalget at det innføres rapporteringsmetoder for å kartlegge antall jegere og uttak. Løsningene for rapportering må være så enkel som mulig. I første omgang anbefaler regionutvalget at kunnskapsinnhentingen har en varighet på minimum tre år. På bakgrunn av denne anbefalinga og eget ønske om mer detaljert informasjon om hvor det jaktes og hvor det felles småvilt har Statskog delt inn region Troms i 73 rapporteringsområder. De to viktigste kriteriene for inndelinga av rapporteringsområdene var: Ingen områder skal krysse kommunegrenser. Områdene må ikke være større enn at de skal kunne gi et uttrykk for lokalt jakttrykk i en stor kommune. Med 23 kommuner med statsgrunn fikk vi da automatisk 23 områder. De minste kommunene utgjør bare ett område, mens de største kommunene er delt inn i F A K T A Noen faktatall som har kommet ut av kortaktivering og fangstrapporteringa for Statskog Troms per 15.oktober: 2651 solgte kort, herav 1348 døgnkort aktiverte jaktdøgn, hvorav 5153 er jaktet på av aktiverte døgn har felt vilt felte liryper felte fjellryper. 46 felte skogsfugl. 66 felte harer. inntil 13 rapporteringsområder. Inndelinga av områder ble gjort i samarbeid med representanter fra både NJFF Troms og Nordland. Kortaktivering og fangstrapportering På inatur.no er det på bakgrunn av dette innført aktivering og rapportering på områdenivå. Det vil si at jaktkortet ditt ikke er gyldig før det er aktivert på et rapporteringsområde. Det er viktig å merke seg at selv om kortet er aktivert på ett område så kan du fortsatt jakte i alle områdene som kortet ditt er gyldig for. Man er altså ikke låst til bare å jakte på det aktiverte området. Når det kommer til fangstrapporteringa er det imidlertid viktig at den skjer i det området du har felt mest vilt i eller i det området du har jaktet mest hvis du ikke har felt vilt. For sesongkort er det bare mulig å aktivere 14 dager av gangen med siste mulige aktiveringsdag 28 dager frem i tid. For å få aktivere nye døgn må du først levere fangstrapport Forsinket kortsalg og utbedringer Årets salg av småviltjaktkort ble kraftig forsinket og var ikke på plass i Troms før 21. august. Årsaken til dette er at utviklinga av nytt salg- og fangstrapporteringssystem på inatur.no tok noe mer tid enn forventet. Dette er Statskog de første til å beklage, men til tross for forsinkelsen mener vi innføringa av det nye systemet har gått relativt greit. Når det er sagt er det en del arbeid og utbedringer av systemet som gjenstår. Utbedringsarbeidet vil bli gjort utover vinteren 2014 og vi vil innhente innspill til dette arbeidet fra NJFF både lokalt og sentralt. 6 Jakt & fiske friluftsliv -

7 Storslett skole dro til fjells med jakt og fiske på programmet Hvert år drar elevene ved Storslett skole på overnattingstur ulike steder i Nordreisa kommune. 8. klasse har spesielt fokus på sosialt samvær og det å bli kjent. 9. klasse holder seg gjerne i ytre deler av kommunen, mens 10. klasse ofte drar til fjells. Her er det gjerne lengre marsjer og mer strabasiøse turer. Ofte er det turer fra a til b, men denne gangen skulle vi opp til et bestemt område og en leirplass. 24. og 25. september dro 10. klasse ved skolen opp Reisadalen til en av sidedalene som heter Puntadalen. Skolen har lærere som både er dyktige jegere og fiskere, som kunne være veiledere. De ville denne gangen presentere et opplegg med rypejakt med stående fuglehund og ørretfiske, i tillegg til generelt friluftsliv.. Reisadalen har mange fine fiskevann og nydelige rypeterreng. Dette er en dal med relativt bratt stigning opp kanten, mens den flater ut når man kommer opp. Leirplassen ble lagt ved et flott ørretvann rett etter vi kom opp. Turen opp gikk utmerket og det var et syn å se ca 60 elever i et tog opp dalkanten med full opp-pakning. Noen ble etter hvert slitne, men det var ikke så farlig, da andre kunne hjelpe med bagasjen. Når skolen drar på slike turer ser man at elevene har ulikt utstyr. Noen har topp utstyr, mens andre ikke er der. Vi forsøker å være behjelpelig med å låne ut telt, sekker og evt soveposer.turen er også en del av skolens opplegg i kroppsøving der elevene skal oppleve friluftsaktiviteter. Stemninga var upåklagelig når elevene og lærerne kom fram til leirplassen. Det var sør-øst vær med en del vind og gråvær. Temperaturen lå på ca Et tog av elever opp Puntadalen. grader om dagen, mens det ble adskillig kaldere på natta. Oppe ved vannet stod fiske på programmet og selv om ikke bettet var så godt, så fikk en elev oppleve å få en kjemperugg på kroken. Den slapp dessverre rett før den skulle landes. Mange elever hadde med eget fiskeutstyr og det var tydelig at fiske var spennende. En del elever ble med videre innover fjellet på rypejakt. De hadde en flott dag, selv om ingen ryper ble med hjem. Vi hadde en del fine situasjoner og hundene fungerte godt. Det var nok noen som gjerne kunne tenkt seg fuglehund etter denne turen. Vi takker Nordreisa Jeger og Fiskarlag og MEST i fritid, jakt og fiske for støtten og bistand under denne turen. Hilsen lærere og elever i 10.klasse ved Storslett skole God stemning ved leirplass. Rypejegere. Jakt & fiske friluftsliv - 7

8 Fra opplæringvaldet i Dividalen Tekst og foto: Gunnar Noer Opplæringsjakta i Dividalen har etter hvert etablert seg som en av de faste postene på programmet til NJFF- Troms. Hvert år samler vi en 7-8 mer eller mindre unge førstegangsjegere fra distriktet som får ei ukes intensiv innføring i hva det vil si å drive praktisk elgjakt. Jakta ledes av Svein Edgar Pedersen, en sindig Gratangsværing som har vært jaktleder på valdet nå de siste syv årene. Med seg har han en gjeng med erfarne instruktører, blant annet Ole Elverum som er leder i storviltutvalget i NJFF-Troms, og Gunnar Noer, som er fylkesinstruktør på rifle. I tillegg hadde vi i år Dag Fredheim fra Senja JFF, Jan Erik Vassnes, Geir Pedersen og Bjørn Bjørnhaug. Jakta foregår på skolevaldet på Diviåsen, som ligger i utløpet av Dividalen. Dette er et flott terreng som strekker seg fra flatene nede langs Divielva til oppunder Langfjellet. Her er det en fin blanding av tett skog og åpne myrlendte områder. Området kan være vanskelig å jakte i, siden det er forholdsvis lettgått og mange plasser for elgen å sno seg unna jegerne. De instruktørene som vi har nå er likevel blitt såpass godt kjent i terrenget at vi stort sett veit hvor de gode postene er. I år hadde vi en fin gjeng med stort sett nye jegere, pluss et par overliggere som har vært der tidligere. Yngstemann Martin er 17 år, han er nå klar til jakt på På vei til post på Divimoen. Alle jegerne brukte signalvester, så vi vistes godt i terrenget. eget terreng. Eldstemann må vel karakteriseres som godt middelaldrende, uten at vi her skal gå nærmere inn på alderen. Vi var også så heldige å få med oss to spreke jenter; Tine Hanssen fra Lenvik og Bodil Nordgård fra Bardufoss. Sammen satte de et sterkt preg på gruppa, og var med på å heve trivselen mange hakk. I år bodde vi på forsamlingshuset i Dividalen. Dette er andre året vi er her, og huset fungerer greit til formålet. Kjøkkenet er stort nok til at vi kan lage fellesmiddag Fra venstre: Roger Johansen, Tor Ivar Ingebrigtsen, Arnt Jakobsen, Stian Henriksen, Tine Hanssen, Dag Fredheim, Martin Vassbakk, Bodil Nordgård, Arne-Martiin Brattsti, Jan-Erik Vassnes, Gunnar Noer, Bjørn Bjørnhaug, Geir Pedersen og Svein Edgar Pedersen. 8 Jakt & fiske friluftsliv -

9 Fornøyde vinnere av en uhøytidelig skytekonkurranse: Svein Edgar Pedersen og Bodil Nordgård. uten å måtte trenges. I tillegg er det et passe stort og oppvarmet oppholdsrom. Forsamlingslokalet ble omgjort til sovesal, og undertegnede kamperte på podiet. Innedass og gode tørkemuligheter er det også. Det er ikke dusj der, så vi vurderte en stund å ta det i Divielva, men vi fikk etter hvert tilgang til fasiliteter i Øverbygd. Den daglige opplæringa foregikk ved at elevene ble med hver sin instruktør ut på post, og en fikk være med Svein Edgar som var hundefører med Sarva. Elevene ble rotert på instruktørene, så de fikk se forskjellige måter å postere på. Det ble stort sett drevet tradisjonell jakt med løshund og postlinje, men vi fikk også prøvd oss på drivjakt og lokkejakt. Særlig drivjakta er krevende, men vi hadde større hell i år enn fjor, med at vi lyktes med å få fram dyra til postlinja. I pausene hadde vi en teoribolk, med temaer som sikkerhet, regelverk, bruk av radio, jaktformer, våpenstell, GPS og kartbruk. Vi pleier også å ta en dag på skytebanen, og i år høvde det seg slik at vi tok dette dagen før jakta startet. I år var vi på sentralskytebanen, og dagen ble delt i to bolker. Ene halvdelen gikk med til skyteinstruksjon, med Gunnar (FI rifle) som instruktør. Den andre halvdelen fikk vi en innføring i ettersøk, og til det fikk vi med oss Per Midtgård (FI ettersøk) som instruktør. Ole Elverum og Terje Solstad var også med og viste fram den nye rovviltbanen som de har bygd opp der, og som skal driftes av Målselv JFF. Nesten ferdig med å flå elgkalven: Martin Vassbakk, Dag Fredheim, Arne-Martiin Brattsti og Tine Hanssen. Det var stort sett var østavær og opphold i hele jakta, og selv om det var behagelig å sitte i sola, så viste dette seg å bli litt av utfordringen i år. Normalt har vi hatt en del vått og kaldt vær, og det er gunstig for å få fram elgen til postlinja. I år var det akkurat passe lite og varierende vind til at elgen hadde full kontroll. Vi så mye av den, men det var vanskelig å få den på akseptabelt skuddhold. Første jaktdagen hadde vi en uforglemmelig opplevelse med å få en hel familie på post, Tor Ivar og Gunnar fikk først ku, kalv, piggokse og en gedigen gammelokse med så mange tagger på ene siden at vi ikke rakk å telle. Ikke lenge etter kom to voksne kuer etter, som også ville være med darlingen med de store horna. Forsmedelig nok måtte vi la dem gå, siden det var opphold i jakta på grunn av skadeskyting på nabovaldet. Seinere i jakta ble samme oksen observert igjen. Dag, som fortsatt har gode auer, telte 13 tagger på ene sida. Vi sleit og strevde med nestenfellinger helt til siste dagen. Da lurte Gunnar seg inn i ei tette, der elgen hadde lurt oss mange ganger. Mens de andre dreiv og støkte, så klarte Gunnar å få til seg ku og kalv, og felte kalven. Dermed fikk vi prøvd oss på vomming og flåing av elg, noe som jo er en sentral del av kurset. Vi hadde sette hvordan det skulle gjøres på film, men elevene synes det var spennende å få prøve å gjøre dette selv. I skrivende stund er dette den uttellinga vi har i år, med det skal jaktes videre i helgene i oktober, så det er likevel godt håp om å få felt kvota på et ungdyr og ku som står igjen. Takk til elever og instruktører som nok en gang sørget for en flott jaktopplevelse i regi av NJFF-Troms. Tromsø, 1.oktober 2013 Jakt & fiske friluftsliv - 9

10 Retten til land og vann på Sørøya Klippet fra Finnmark Dagblad v/bjørn Egil Jakobsen Alle fikk fastsatt sin bruksrett på Sørøya da Finnmarkskommisjonen la fram utredningen i går, men fastsettelse av et øvre reintall på øya, kan bli utfordret av en gammel rett. Leder for kommisjonen, Jon Gauslaa, erkjenner at både temperaturen og interessen har roet seg betraktelig, fra Finnmarkskommisjonen i sin tid startet på Stjernøya. Denne gang har kommisjonen heller ikke fordelt så mye «land og vann», men landet på å si mye om fordeling av bruksrettigheter. Krav fra bygdelag -Vi håper vi har truffet riktig. I alle fall har vi gjort så godt vi har kunnet, sier kommisjonslederen, som har vurdert flere sider bruksretten. - Konsekvensen er at lokalbefolkning og fastboende får et sterkere bruksgrunnlag, fastslår han. Blant annet blir Akkarfjord bygdelag bare hørt delvis i sitt krav om kollektiv eiendomsrett eller eksklusiv bruksrett til FeFo-grunnen nordøst på Sørøya, nord for linjen mellom Oterbukta og Saksfjorden. Ikke kollektiv eiendomsrett Her er domstolens forlengende arm i Finnmark enig i at befolkningen har fortrinnsrett til utmarksressursene i området, og at denne retten har grunnlag i alders tids bruk og er en rettsbeskyttet kollektiv bruksrett. - Men det er ikke ervervet rettigheter ut over dette, i form av eksklusive bruksrettigheter eller en kollektiv eiendomsrett. Tromsø Jeger- og fiskerforening innviterer til medlemstreff i lokalene til Skadinavisk høyfjellsutstyr i Kirkegata torsdag 5. desember kl Foto Halvor Eggen. Kollektiv bruksrett Kommisjonen legger til grunn at lokalbefolkningen på Sørøya har opparbeidet kollektive bruksrettigheter til bufebeite i utmark, torvstikking, jakt på og fangst av småvilt, fiske i ferskvann, sanking av egg, dun og multer. Lokalbefolkningen har også opparbeidet rettigheter til andre bruksmåter. Blant annet sanking av rekved. Dette er alle rettigheter med grunnlag i alders tidsbruk, konkluderer man, og dette betyr at rettighetene er beskyttet mot opphevelser og omfattende innskrenkninger. Begrenser FeFo Kommisjonen konkluderer også med at rettighetene begrenser Fe-Fos rådighet ved at rettighetene ikke kan disponeres på en måte som fortrenger lokale brukere fra deres tradisjonelle høstingsområder. Lokalbefolkningens rettigheter er ikke eksklusive, men den bruken som utøves på Sørøya av andre har ikke et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av finnmarksloven. Laks og reindrift Dette gjelder også sjølaksefiske, som kommisjonen også mener er beskyttet både mot opphevelser og omfattende innskrenkninger. I tillegg mener kommisjonen at FeFo ved tildeling av lakseplasser må unngå at lokale fortrenges fra sine tradisjonelle fiskeområder, og på samme måte har også reindrifta fått sine rettigheter nedfelt. Det vil si på den delen av Sørøya som er reinbeitedistrikt. Har rett til reindrift Det som kan bli mer utfordrende for fastsetting av reintall hos dagens reindriftsutøvere, er at kommisjonen også mener at to navngitte familier til nedlagt reindrift fort-satt har reindriftsrett. For her har både Larine Johnsen med familie, og Johan Anders Bongo, hver for seg fått medhold i sine krav om rett til reindrift. - I prinsippet har de retten i behold, men hvordan de praktisk skal gå fram for å gjenopprette dette er mer et spørsmål for reindriftsmyndighetene, sier leder Jon Gauslaa, som altså overlater til andre myndigheter å løse denne utfordringen. 10 Jakt & fiske friluftsliv -

11 På tur med Medby oppvekstsenter Av: Monica Almestad, leder STJFF Søndre Torsken JFF var med Medby oppvekstsenter på overnattingstur på Grunnfarnes september Her hadde ungene et opplegg med fjelltur, rydding av kulturminner, luftegeværskyting og kanopadling. I tillegg var vi et par timer på kveldstid på nærmiljøanlegget hvor vi hadde volleyball, fotball og crossykling. STJFF har i flere år hatt samarbeid med oppvekstsenteret, og vært med de på tur ut i naturen. Også denne typen arrangement setter STJFF og oppvekstsenteret stor pris på. Vi møtes på andre arenaer enn på skolen, og knytter bånd som vi anser som viktige for alle parter. Vi er kjempefornøyde med å kunne bruke den flotte naturen Senja har å by på på denne måten. Her er ungene i gang med kanopadling. Kanoene lånes fra Finnsnes, friluftsrådet, På grunn av mye vind valgte en i år å bruke Litjetjønna på Grunnfarnes til padling. Det gjorde at barn og voksne fikk en trygg arena å trene på som var lett tilgjengelig. Autorisert taxidermist Her er ungene oppe på fjellet i Grunnfarnesbotn, med utsikt til bygda Torsken som er i nordre del av kommunen. Alle 27 skoleungene tok turen opp hit på formiddagen. Etter turen var ungene delt i grupper med kanopadling og luftgeværskyting på blink. Fornøyde unger og voksne ansatte i oppvekstsenteret kom etter dette på ungdomshuset til middag kokt av STJFF. Anton Jakobsvei 17 A Tromsdalen Tlf: E.post: lysebraaten@preparant.no Jakt & fiske friluftsliv

12 Rypebestanden i Norge En bestand i krise? Av: Stein-Ole Sommerseth I forbindelse med jaktstart på ryper i år og tidligere år ser vi en mengde innspill i media når det gjelder rypebestand og kvoter. Alle har sin versjon og sin tru på hva som er riktig forvaltning av vår rypebestand. Men hva vet vi og hvorfor klarer vi ikke å forvalte rypene slik at vi kan holde en jevn bestand? Hønsefugler har store bestandssvigninger og i særdeleshet rypa. Opp eller nedgang i bestanden påvirkes av mange forhold som vær, tidlig eller sein vår, insektsklekking, klimaendringer, predasjon, mat, parasitter og jakt. Hvilke faktorer som betyr mest for rypa i de forskjellige år er vanskelig å ha en formening om da vi vet altfor lite om mekanismene og forholdene der rypa skal parre seg og klekke eggene sine. Tidligere ble det i mange områder utført tellinger både tidlig sommer og på høsten. Det viste seg at det kunne være mange og store kull på våren uten at dette også var tilfelle på høsten. I de mest ekstreme tilfellene var hele årskullene borte. Hva dette skyltes blir med dagens kunnskap bare spekulasjoner. Hva vet vi i dag og hva er synsing? Parasitter En av de faktorene som betyr noe for bestanden er parasitter i rypene. I årene fant forskeren Per Holmstad en helt klar sammenheng mellom parasitter på rypa og overlevelsen av ungfugl frem til høstjakta. Han kunne «spå», og fortalte meg et år at det til neste år høyst sannsynlig vil vi få et sammenbrudd i kyllingoverlevelse. Han fikk dessverre så altfor rett. Det forskes ikke på denne faktoren som kanskje har avgjørende betydning for overlevelse av kyllinger. Jakt og tellinger Forsker Hans Christian Pedersen (HCP) har presentert forskning som viser at jakt har betydning for bestanden av ryper. Disse forskningsresultatene er også grunnlaget for grunneieres forvaltning av jegere ved dags- og årskvoter. Han sier at noe av det som tas ut ville dødd av andre årsaker i løpet av vinteren (kompensatorisk dødelighet) og utgjør ca. 30% av uttaket. Det vil si at 7 av 10 ryper som tas ut i forbindelse med jakt kommer i tillegg til den normale dødeligheten. Mange stiller seg negativ til denne konklusjonen og ikke uten grunn. For andre forskere som Johan B. Steen (JBS) og Maria Hørnell-Willebrand har stikk motsatt konklusjon, jakta har ikke noe å si for rypebestanden, i hvert fall ikke over tid og over store avstander. Kun lokalt kan intensiv jakt bety noe for bestanden og da kun på kort sikt. I Dalsbygda langt oppe i Østerdalen har de i en årrekke foretatt tellinger og satt en kvote i forhold til de telleresultater de oppnår. Frem til 2005 hadde de fri jakt på sine områder og tellingene viste gode resultater. Etter en rekke år med stigende bestand brøt plutselig bestanden sammen. Kan det skyldes for stort uttak ved jakt? Neppe, uttaket hadde vært like stor i mange år med stigende bestand. Denne plutselige nedgangen ble oppfanget i tellingene i 2006 og det ble satt en kvote på 4 fugl/dag. Året etterpå viste det at det hadde vært et godt produksjonsår og noen vil gjerne trekke den konklusjon at det var den lave kvota foregående år som var årsaken til den store oppgangen. Hvis man så følger tabellen videre ser man at det i 2008 var år på linje med Fremdeles med en kvote på 4/dag. Så skjer det uforklarlige. Året 2009 ble et rent kriseår med en kraftig nedgang i bestanden og en kvote på 1 rype/dag og fredning etter en viss dato. Etter dette viser tabellen en økning i antallet kyllinger og dermed også voksne ryper årene som følger. Kan man utfra dette forklare kraftig nedgang i bestanden selv om man reduserer jaktuttaket? Et høyt og rungende NEI må bli svaret på det. HCP har gjennomført forsøk i flere områder i Norge gjennom flere år der det har vært gjort forsøk på å begrense jakta utfra tellingene. Det er også innført fredning i et naboområde for at man slik kan få bevis på at jakta har en begrensende effekt på bestanden. Det har man ikke klart å bevise frem til nå og man har derfor forlenget forsøket til lokalbefolkningens forundring. Predatorer Johan B. Steen oppdaget at mengden av andre byttedyr (mus og lemen) rundt rypa hadde betydning for rypas overlevelse frem mot jaktstart og videre utover vinteren. Ved økende mengde byttedyr får rypa fred til å vokse og formere seg og vi får gode år (uavhengig av jegernes uttak). Så opplever vi at både smågnagerbestanden og rypebestanden bryter sammen samtidig. Johan B. Steen mente at den økte rovdyrbestanden etter gode smågnagerår tok for seg av rypebestanden neste sommer og den fikk en kraftig knekk. Senere forsøk med kameraer ved reir har vist oss at rev, mår og grevling er de største predatorene. Hvordan påvirker predasjon rypebestanden og hvor mye har jakta å 12 Jakt & fiske friluftsliv -

13 si for totaluttaket av ryper i løpet av et år. Vi vet at rovdyr jakter hele året og den menneskelige påvirkning stort sett varer i to uker om høsten. Jakta foregår stort sett i den tida like før forholdene begynner å bli for tøffe for en del av rypa og vi kan forvente naturlig død. Det vil si at mye av den rypa som skytes om høsten ville dødd en naturlig død og dermed ikke betydd noe for bestanden neste år. Sannsynligvis er desimering av bestanden et resultat av mange forhold som jakt, predatorer og parasitter. Overordnet dette har vi klimaforandringer som kan gjøre forholdene i fjellet vanskelige. Mildvær og regn medfører isdekke over store fjellområder og gjør mattilgangen for ryper vanskelig. Forvaltning I dag foretas tellinger av bestanden og vi får et bilde av opp- eller nedgang i forhold til tidligere tellinger. Tørke, vindforhold, fuktighet påvirker denne tellinga slik at den ikke gir et eksakt bilde på rypebestanden. Hvordan kan man forvalte en bestand som har så mange parametre for påvirkning. Blir det forstått og akseptert at man bare regulerer jegerne og det minimale uttaket som det innebærer i forhold til rovvilt og parasitter. I mange år har jegerne rapportert fangst til statistisk sentralbyrå. Her kan vi lese jaktresultatene kommunevis. Statskog (som den suverent største forvalter i Troms) har behov for ytterligere detaljerte data. Hvor tas rypene av jegerne, hva er uttaket i forhold til tellingene og i forhold til bag-limit? Først når man vet dette kan man begynne å se på andre parametre og gjøre seg opp en mening om årsaker og virkning er det første året som Statskog får eksakte data på jaktuttak i sitt område. Fra jaktstart og frem til 15. oktober var det aktivisert 5978 jaktdøgn mens bare på 5153 av disse jaktdøgnene ble det jaktet. I under halvparten av jaktdøgnene (2330) var det felt dyr. I disse jaktdøgnene ble det felt under 1 lirype og enda færre fjellryper. Tar vi et snitt av felt vilt i forhold til dager på jakt ser vi at det er felt 0,88 dyr pr. jaktdøgn. Da tar vi også med harer og skogsfugl i tillegg til begge rypeartene. God helse gir appetitt på livet! Appetitt anbefales av Trude Mostue Alle ser jo med en gang at dette tallet er langt unna kvoten som er på 2 liryper, 3 fjellryper og 1 skogsfugl pr. døgn. Hva er da vitsen med kvoter hvis vi i snitt feller under 1/5 av årets lave kvote? Vi må bare la spørsmålet henge i luften. Lik Felleskjøpet hund på Facebook! Jakt & fiske friluftsliv Norwegian super premium dog food

14 Stein Ole og ørreten Tekst og foto: Trygve Næss Sommeren 2012 var jeg heldig å få besøk av fylkessekretæren i NJFF-Troms, Stein Ole Sommerseth. Etter en kopp kaffe og en god prat, startet vi opp til hytta mi som ligger ved noen gode ørretvatn på nordsida av Saltfjellet. Hytta nås etter en liten halvtimes gange fra der hvor vi parkerte bilen. I det største vatnet i nærheten av hytta er det tillat å fiske med garn i august måned. Fiskereglene gir oss lov til å fiske med et garn pr kort/ fisker. Minste maskevidde 39 millimeter. Været var yppelig for garnfiske overskyet og litt vind. Vi fikk ut hvert vårt garn tidlig på kvelden. Så var det bare å vente på morran og garntrekking. Men kvelden var ennå ung. I et vatn like ved hytta mi er det tatt fin ørret på markdrag, eller amerikaner som den lokale varianten kalles. Her måtte vi prøve. Båten kom på vatnet og dorgefisket var i gang. I begynnelsen virket vatnet livløst. Men så. Var det ikke smånapping vi så på stangtuppen? Så nappet det skikkelig. Vi kjente at en fin ørret hadde tatt makken. Etter 10 minutter med fin kjøring av fisken og ditto håving lå ørreten i båten. Her måtte det fotograferes. En fin ørret på ca 700 gram. En stolt Stein Ole holder opp fisken for fotografering. Nå får bildene tale for seg... Heldigvis landet ørreten i båten Fisken gjør et siste sprell og kommer seg løs! Det ble fangst også på garna. En ørret på 4,3 kg. 14 Jakt & fiske friluftsliv -

15 Skyting på foreningenes baner og konkurranseog stevneskyting Ofte kommer det nye folk til på banene våre og så opplever vi at de blir med på et eller flere av stevnene våre. Det er flott, vi liker det. Men ofte kommer de uten å være registrert i klasseføringsdatabasen vår. Og det er jo ikke bare å vite det på forhånd. Foreningene må da være oppmerksomme og gi opplysninger om denne registreringen til skytterne. Nye skyttere kan registrere seg enkelt ved å gå inn på registrere seg og ta utskrift av et klasseføringskort. Betingelsen er at man på forhånd har et betalt medlemskap i en forening. Alle som er registrert i databasen får hvert år tilsendt et nytt klasseføringskort. Dette skal medbringes under skytestevner, både for at den som tar imot påmeldinger skal få riktig navn og nummer og samtidig sjekke hvilken klasse skytteren stiller i. Det er ikke sjelden at arrangøren har et feilskrevet navn eller galt nummer i sin rapport og da blir ikke skytterens resultat registrert i databasen. Databasen inneholder oversikt over skytterne, stevnene og de resultater som er kommet inn. Her kan alle skytterne gå inn og se sine egne eller andres resultater etter hvert som stevnene blir innrapportert. Finner dere ikke det siste stevnet dere har vært med på så ta kontakt med foreningen som arrangerte og spør hvor det blir av resultatene. Den beste forsikringen for din firbeinte venn I samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund tilbyr If en jakthundforsikring til spesialpris. Dette er den eneste hundeforsikringen i Norge som gir erstatningfor hundens bruksverdi. Dermed får du verdsatt all den treningen som er lagt ned i hunden. Det betyr at dersom uhellet skulle være ute får du dekket det hunden er verdt som jakthund. Les mer på eller ring NJFF Hedmark på Mvh Stein-Ole Sommerseth, fylkessekretær Folkemøte om oppdrett Av: Stein-Ole Sommerseth 10. oktober var NJFF-Troms en av flere som arrangerte et folkemøte på Finnsnes for å belyse alle sider med lakseoppdrett; forurensning, arbeidsplasser, parasitter og spredning av uønsket genmateriale. Initiativtakeren var Indre Senja JFF med Kato Fredriksen i spissen. Han fikk med seg elveeierne som blir berørt av nyetablering av oppdrett i området, representanter fra Målselva, Lysbotnvassdraget og Lakselva. Selskapet som har søkt om konsesjon på Skårliodden var invitert til å holde et innlegg, men var for feig til å stille opp og sendte i stedet en representant for sin organisasjon FHL. Flere gode innlegg holdt folkemøtet på et saklig nivå og Troms Fylkeskommune, Fiskeridirektoratet, Lenvik kommune og Norske Lakseelver holdt informative innlegg. Øyvind Kanstad Hansen som har undersøkt flere elver rundt om i landet, ga tilhørerne et innblikk i hvor mye oppdrettslaks som går opp i elvene. Den eneste som for med usannheter var Louis Edvardsen som påstod at kommunen ikke hadde anledning til å holde igjen konsesjonen fordi han da måtte holde igjen utviklinga i hele kommunen med å sette bygge- og deleforbud. Bygge- og deleforbudet måtte gjelde for hele kommunen og ikke for en enkelt sektor noe som er bare tull. 80 oppmøtte til folkemøtet fikk stille gode spørsmål til et panel som bestod av alle innlederne. Den som fikk kjørt seg mest var Louis Edvardsen. 9066_0 Inhouse NO I samarbeid med: Jakt & fiske friluftsliv

16 vi dekker historien imellom Magasinet Jeger Hund & Våpen har innhold som dekker alle sider ved jakt. Noe av det beste med jakt er nærheten til naturen og flotte naturopplevelser. Likevel er de fleste norske jegere enige i at de beste jakthistoriene ender med at felt vilt er med på hjemturen. I magasinet Jeger Hund & Våpen gir vi deg derfor mange nyttige tips slik at du kan lykkes bedre når du er på jakt. Vi tar jegerne på alvor. Derfor 16 Jakt er vi & fiske Norges friluftsliv største - jaktblad. Nytt nummer i salg nå!