GRØNNHVERDAG KLÆR OG MILJØ ØKOMOTE BLI STRØMBEVISST. REDESIGN I BERGEN Gjenbruksglede!

Transkript

1 GRØNNHVERDAG MAGASIN NUMMER KLÆR OG MILJØ ØKOMOTE BLI STRØMBEVISST REDESIGN I BERGEN Gjenbruksglede!

2 GRØNNHVERDAG MAGASIN LEDER INNHOLD hvis vi fikk vite hvordan klærne vi kjøper er produsert, ville vi snudd i butikkdøren. Klærne har en komplisert historie gjennom flere ledd, og produksjonen skjer stort sett i land langt fra Norge. Mange av de store kleskjedene flytter stadig produksjonen dit de kan få den billigst gjerne til fattige land hvor krav til arbeidsvilkår og naturvern er minimale. Noen betaler prisen for dette i form av dårlige arbeidsforhold, lange arbeidsdager, lav lønn, ingen trygdeordninger og forurenset jord og vann. Hva kan vi så gjøre med dette? Still krav! Be om informasjon! Vi har stor makt hvis vi bare bruker den. Heldigvis er informasjon om de dårlige forholdene i tekstilindustrien i ferd med å nå ut, og dette bidrar til forandring. Økologiske og miljømerkede klær kommer mer og mer. Bedrifter engasjerer seg for å få en mer etisk drift. I dette nummeret har vi blant annet tatt for oss hva vi som forbrukere kan gjøre for å bidra til en mer etisk og miljøvennlig klesproduksjon. Dessuten er gjenbruk og redesign i vinden som aldri før. Vi har vært i Bergen og blitt inspirert. Husk også å ta en titt på midtsidene før du for alvor kaster deg ut i julehandelen. God førjulstid! Brita Haneberg redaktør brita@gronnhverdag.no + E-blad: Trykket på Cocoon offset - 100% resirkulert, svanemerket papir. Støttespillere: Klimaløftet, VitaeLab, NHO, LO, Meny Nina Bugge, Stein Leidal, Håkon Lindahl, Eidi Ann Hansen Annonser: Grønn Hverdag Tlf Grafisk formgivning: Geir Henriksen, Blæst AS Forsidebilde: Thomas Winje Øijord Trykk: Grøset Opplag: Grønn Hverdag Magasin nr Grønn Hverdag Magasin utgis av Grønn Hverdag Grensen 9B, 0159 Oslo Tlf post@gronnhverdag.no Abonnement: 200 kr per år Redaktør: Brita Haneberg I redaksjonen: S. 4 S. 10 S. 21 S. 26 GJENBRUKSTORG Torgallmenningen i Bergen sydet av liv da kjempearrangementet Redesign gikk av stabelen i slutten oktober. Her fikk gammelt og brukt nytt liv og nye eiere. SUNNE KLÆR? Verdens klesindustri preges av dårlige arbeidsforhold og forurensing av miljøet. Men flere forbedringer har skjedd de siste årene. Les om hvordan du og jeg kan bidra. Bli også med på økomoteshow. BLI STRØMBEVISST En trådløs elektrisitetsmåler gjør det mulig å følge med på strømbruken til enhver tid. Bevisstgjørende om eget forbruk og strømtyver i boligen, lyder testkonklusjonen. ALT I ELEKTRISK MOBILITET Den nyåpnede butikken i Drammen selger alle typer elsykler, elmopeder, elbiler, ja til og med båter med elektrisk motor.

3 Allergi- og miljøvennlig vaskemaskin Askos nye modell W68842 har fått anbefaling av Norges Astma- og Allergiforbund, i tillegg til å være svanemerket. Spesielle allergiprogram med forbedret skyllemulighet og rengjøring av vasketrommelen skal gjøre livet enklere for astmatikere og allergikere. Vaskemaskinen er også konstruert for å være skånsom mot klærne og ha lang levetid. Med kapasitet til å vaske opp til åtte kilo tøy, behøver ikke maskinen å kjøres så ofte, og dermed kan vann- og energiforbruket reduseres. Kjøp og selg vintage På epla.no finner du ikke lenger bare håndlagde produkter, nå kan du også kjøpe og selge klær, smykker, vesker, sko og tilbehør, i tillegg til samlerobjekter. Alle kan selge sine ting enten det er nytt, brukt eller vintage. - Våre kunder er miljøbevisste og moderne moteelskere. Mange vil kjøpe kvalitet til en rimelig pris, og selge det de ikke lenger har bruk for selv, fremfor å bidra til forbrukskarusellen ved å kaste det, sier daglig leder i Epla, Siw Boine i forbindelse med lanseringen av eplamote.no. Gratis retur- konvolutt til din gamle mobil Hvor mange mobiltelefoner har du liggende i en skuff? Telefonene inneholder verdifulle metaller som bør resirkuleres, i tillegg til miljøgifter som ikke bør havne i naturen. Få derfor gamle mobiler opp av skuffen og lever til gjenvinning. De kan leveres hos alle forhandlere av mobiler, i tillegg til kommunale mottak. Eller enda enklere bestill en gratis ferdig frankert returkonvolutt fra telenor.no/gjenbruk. For hver mobil som leveres til Telenor får dessuten Røde Kors økonomisk støtte til å plante 25 trær i Asia. Resirkulert julepapir I år kan du pakke gavene i 100 prosent resirkulert papir med fine julemønstre. Julepapiret er miljømerket med det tyske miljømerket Blaue Engel. Det kan resirkuleres sammen med annet papiravfall når det skal kastes, da det inneholder liten mengde clay (leire) og det er brukt lite trykkfarge og ikke lakk, melder leverandøren Døvigen. Spør etter det i bokhandelen eller bestill fra webshop.hippo.no. Bytt, lån og gi bort på nytt nettsted Har du filmer, verktøy, klær eller andre ting som du ikke bruker så ofte og kunne tenke deg å låne bort til andre innimellom? Eller ting du kunne tenke deg å låne av andre? Sindro.com fungerer som en moderne byttering. På det nye nettstedet kan du også knytte brukerprofilen din opp mot Facebook, slik at vennene dine kan se hva du ønsker å låne ut, gi bort, eller bytte. I tillegg kan du opprette lukkede bytteringer der du og dine venner, familie eller kollegaer kan dele dere imellom. Det er gratis for privatpersoner å bruke tjenesten Sindro.com. GRØNNHVERDAG NR

4 Øverst: Iris Mådalen i Lei kolleksjon Brukthandel selger ting, sko og klær. Hele historien til gjenstanden du kjøper, får du også med deg. Venstre: Sissel Fure fra Fretex var fullt opptatt med å trykke arrangementets logo over gamle og stygge T-skjorter. Dette er kjempepopulært, forteller hun, nå blir T-skjortene som nye og holder et par år til. Under: Flere av redesignerne i Bergen deltok med klær under moteshowet. Publikum fikk se et stort utvalg gjenbruksmote for både barn og voksne. Bakgrunnsbilde: Nævdal snekkeri stilte blant annet ut en kommode laget av gamle materialer. 4 GRØNNHVERDAG NR

5 Fornyer fortiden for fremtiden Under slagordet Din hverdag, vår framtid gikk kjempearrangementet Redesign av stabelen i Bergen. Nærmere bergensere fikk oppleve hvordan gammelt og brukt kunne få nytt liv, ny verdi og nye eiere. Tekst og foto: Thomas Winje Øijord GRØNNHVERDAG NR

6 Midten: Elisabet Molander, prosjektleder for Klimaløftet, var strålende fornøyd allerede før arrangementet var kommet skikkelig i gang. Midten, nederst: I strålende vær utviklet Redesign-torget seg til rene folkefesten. Høyre, øverst: Katarina Flokketveit syr nye klær av gamle gardiner og sengetøy. Det som begynte som en hobby er nå blitt en liten forretning ved siden av studier. Høyre, nederst: Festfin (må du på død og liv ha pels, så kjøp den brukt!) Under: Glasskunstner Beda Maria Johanson har atelier på Verftet i Bergen og selger fra egen butikk i Markveien 4 c. Blant annet gamle flasker brukes til nye ting som skåler, vaser og smykker. Lørdag 23. oktober våknet Bergen til strålende sol, men godværet var ikke eneste motivasjonsfaktor for å komme seg ut. Som pilotby i Norge arrangerte Klimaløftet og Bergen kommune Redesign, en egen inspirasjonsdag for gjenbruk og bevisstgjøring på forbruk under kommunens Klimauke. Gjennom hele dagen var Torgallmenningen tettpakket med mennesker. Flere titalls boder og utstillere viste frem stor bredde i måter å gi nytt liv til gamle gjenstander. Vi setter søkelyset på forbrukskulturen vår og hvordan vi bruker ressursene. Gjennom redesign og gjenbruk forvaltes ressursene på en kreativ måte, samtidig som vi får en miljøgevinst, sier byråd for byutvikling, klima og miljø, Lisbeth Iversen. 6 GRØNNHVERDAG NR

7 Stråler i sola Elisabet Molander, prosjektleder for Klimaløftet i Miljøverndepartementet, var strålende fornøyd allerede i arrangementets begynnelse: Det var veldig enkelt å få tak i utstillere og redesignere. Den positive responsen har gjort det trangt om plassen, forteller Molander. Og det er lett å se at hun har rett. Det er nærmest kø foran bodene, nysgjerrige mennesker kjemper om plassen særlig hos Fretex, rett ved hovedscenen, er det trangt. Her kan man levere gamle t-skjorter og få trykket Redesignlogoen over grafiske elementer man ikke lenger er komfortabel med. Tekstiler og klær er et gjennomgangstema under Redesign-dagen. Selv om man kan gjøre alt fra å reparere sykler og kjøpe gjenbrukskunst, er klær det de GRØNNHVERDAG NR

8 fleste forbinder med gjenbruk. Og i dag utgjør nok klær og tekstiler hoveddelen av bodrekkene her, smiler Molander og haster videre inn i mylderet på Torgallmenningen. Klær i ulike former Med et lite lager av tekstiler på bordet og ferdigsydde kjoler og gensere på hengere over hodet, sitter Katarina Flokketveit med et ullteppe rundt seg og symaskinen foran seg. Hun selger klær hun selv har designet og sydd av gamle gardiner og sengetøy. Jeg har en rekke medhjelpere som tar vare på stoffer og sender meg nye forsyninger med jevne mellomrom, sier hun. Og akkurat idet hun forteller om hvordan stoffet i kjolene ofte blir gjenkjent av ulike mennesker, får hun besøk i boden sin: Nei, så morsomt, utbryter en kunde og peker på en av barnekjolene til Katarina. - Jeg står og ser Øverst: Heid Rannveig Reinsnos er linjelærer ved faget redesign ved Bømlo folkehøgskole. I ett år kan studenter lære alt om redesign av metall, møbler og klær. I midten: Jan Brauer og Jack Hamon i firmaet Transplant samarbeider med Fretex om redesign av lamper. I Bergen kunne man plukke ut gamle vaser og tekanner og få hjelp til å lage nye og personlige lamper. Nederst: Vase fra Lei kolleksjon Brukthandel Nederst til høyre: Musikk og underholdning bidro til å skape folkefest. 8 GRØNNHVERDAG NR

9 på denne, for slikt sengetøy har vi hjemme! Katarina selger klær fra merket sitt, Tulletrolle, i butikker i Odda, Sauda og Bergen, men hoveddelen av salget foregår via nett. Det var svigerinnen min som tok meg med hit, sier Katarina. Hun er en av modellene til moteshowet som skal foregå på scenen der. Noen av barnemodellene skal også bruke mine klær. Katarina smiler og forsvinner i en diskusjon rundt historien til et gammelt gardinstoff med en ny kunde som har kikket innom. Penger duger ikke Selv om man kan kjøpe brukt under Redesign-dagen, finnes det et område der penger ikke gjelder. I teltet til Fremtiden i våre hender må du nemlig ha med deg noe å bytte inn for å ta med deg nye varer hjem. Fremtiden i våre hender arrangerer byttemarked hver høst, forteller Hannah Markus, og i år ble vi spurt om å stille opp her. Teltet har hatt en enorm pågang, og langs benkene med gamle klær går armer og hender på tvers av hverandre i jakten på noen av bruktfunnene. Hannah må stadig frem med pennen for å stryke ut antall takk kundene bruker: Når man bytter inn noe får man nemlig et lite ark med et visst antall takk og man kan plukke med seg nye ting som til sammen er verdt et tilsvarende antall takk. Dette er en god motvekt til det å kjøpe nye ting. Ikke bare er det kjempegøy, men det er bedre for miljøet og langt mer bærekraftig enn å gå i butikken. En suksess I etterkant av Redesign-dagen har Bergen kommune gjennomført en undersøkelse blant deltakerne. På nettsidene til kommunen kan man lese at hele 84 prosent av de spurte mener at arrangementet var viktig i forhold til å oppfordre til egne miljøhandlinger. Bare 4 prosent sa at de ikke ble inspirert. Vi er veldig fornøyde med både oppslutningen om Redesign og den mottagelsen det fikk i Bergen, som pilotby for arrangementet. Dette viser at folk ønsker inspirasjon til hvordan de kan bli litt mer miljøvennlige i hverdagen, sier prosjektleder for Klimaløftet, Elisabet Molander. I midten: Fremtiden i våre hender arrangerte et populært byttemarked under Redesign. Yngvild Brandser byttet inn gamle CD-er og DVD-er og fikk 205 takk som hun kunne anskaffe seg nye klær med. Nederst: Eddie Sander Bondø (7 år) koser seg stort med gjenbruksstasjonen som sto utplassert på Torgallmenningen. Stasjonen reagerer med lyd og lys hver gang man resirkulerer noe. GRØNNHVERDAG NR

10 Det som ikke står på vaskelappen Klimapåvirkning Produksjon av klær gir klimagassutslipp. Kjøper du et nytt klesplagg hver måned, bidrar du til utslipp av nesten 300 kilo CO2 i løpet av et år. Bomull en miljøbombe Bomull utgjør rundt halvparten av all tekstilfiber som brukes i verden. Bomullsproduksjon fører til forurensing av jord og vann. Bomullsdyrking står for 25 prosent av verdens sprøytemiddelbruk mot insektangrep og 11 prosent av sprøytemiddelforbruk mot plantesykdommer. Dyrkingen krever også store mengder vann. Aralsjøen en gang verdens fjerde største innsjø er nesten forsvunnet på grunn av intens bomullsproduksjon. Kjemikaliebruk Under spinning, veving, farging og etterbehandling av bomullstekstiler blir det brukt kjemikalier som skylles ut med vannet. Resultatet er ofte dårlig kvalitet for innbyggerne i vannområdet. Det er mye vi ikke vet om de klærne vi har på oss. Uorganisert arbeidskraft Mer enn hvert tredje plagg i norske butikker er sydd av mennesker som ikke får lov til å melde seg inn i en fagforening. Det betyr at de lett kan utnyttes av arbeidsgiverne. Kjedene presser prisene Ingen av de store merkenavnene som for eksempel H&M, Oasis, Mango og Dressmann eier fabrikkene som syr klær for dem. I stedet bestiller de produksjonen av klærne der det er billigst. Gjennom fabrikkbesøk kontrolleres det at krav om minstelønn, arbeidstid og sikkerhet blir fulgt, men besøkene er gjerne forhåndsanmeldte og press på de ansatte til å lyve om arbeidsforhold gjør det lett for fabrikkeierne å lure oppdragsgiveren. Helseskadelige ftalater I klesbutikker kan du støte på PVC i billig regntøy, sko og i stofftrykk. PVC-klær går under mange forskjellige navn, for eksempel polyvinylklorid, vinyl og kunstskinn. Myk PVC-plast kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer, for eksempel hormonforstyrrende ftalater. 10 GRØNNHVERDAG NR

11 Impregnering med miljøgifter Fluororganiske stoffer brukes som impregnering i de fleste vanntette og pustende allværsjakker og vinterdresser, for eksempel i Gore-Tex tekstiler. Fluormiljøgiftene er tungt nedbrytbare og spres i miljøet. Noen av dem kan forstyrre reproduksjonen og hormonsystemet hos mennesker og dyr. Vi vet ikke hvem som har sydd dem. Vi vet ikke hvor mye arbeiderne har tjent. Vi vet ikke hvor stor skade produksjonen har gjort på miljøet og klimaet. På de neste sidene får du vite litt mer. Tekst: Brita Haneberg Små bur I Norge oppdrettes mink og rev opp i svært små nettingbur for å bli til pels. Pelsindustrien har fått sterk kritikk fra nasjonale og internasjonale instanser fordi forholdene i typiske mink- og revebur ikke er tilstrekkelig for å oppfylle dyrenes behov. Slitt mote Slitte klær direkte fra butikk har sin pris. I mange tilfeller brukes det sandblåsing for å få klærne til å se slitt ut. Sandblåsing med kvartssand, utført manuelt, innebærer en stor risiko for at arbeiderne skal utvikle den uhelbredelige lungesykdommen, silikose. Økt klesforbruk Import av klær til Norge har blitt fordoblet fra 1990 til i dag. I følge Framtiden i våre hender ligger Norges bomullsforbruk per innbygger på mellom fire og fem ganger verdensgjennomsnittet. Prisen på klær sunket med 34 prosent siden 1998, mens prisen på andre varer har økt med 17 prosent. Klær som avfall Det finnes ingen god ordning for resirkulering av klær som kastes. I utgangspunktet kunne tekstiler blitt gjenvunnet til nytt tøy, til tepper eller isolasjonsmatter, men dette skjer så å si ikke og det finnes ingen innsamlingsordning i Norge. På søppelfylling skaper tøyet mye forurensing - det meste blir derfor brent. Kilder: Framtiden i våre hender, Oikos, Svenska naturskyddsföreningen, Etiskforbruk.no GRØNNHVERDAG NR

12 DET SOM IKKE STÅR PÅ VASKELAPPEN HVA KAN VI GJØRE? Er det noe vi som forbrukere kan gjøre for å bidra til en mindre forurensende tekstilindustri og bedre arbeidsvilkår for arbeiderne? Tekst: Brita Haneberg Barnarbeid har avtatt drastisk og fysisk arbeidsmiljø som sanitærforhold, belysning, ventilasjon og sikkerhet har mange steder blitt bedre. Forbedringene er et resultat av press fra forbrukere, arbeiderne selv og avsløringer i mediene. Men fortsatt er lønningene lave, arbeidstiden lang og arbeiderne hindres i å organisere seg i fagforeninger. Derfor må presset fra forbrukerne opprettholdes - og helst øke, mener kampanjen som drives av Framtiden i våre hender, Changemaker og Handel og kontor. Siden 1990 har importen av klær blitt fordoblet i Norge. Det er neppe fordi vi trenger dobbelt så mye klær. Miljøet hadde uten tvil hatt godt av om vi påla oss litt begrensninger i kles-shoppingen. Færre og bedre Og det er faktisk ikke sånn at man må være asketisk anlagt eller hate shopping for å få ned eget klesforbruk. Det går for eksempel an å spandere på seg litt dyrere klær av bedre kvalitet hvis vi kjøper færre klesplagg totalt. Dette vil bidra til å holde hjulene i verdensøkonomien i gang med mindre bruk av ressurser. De kreative kan redesigne garderoben sin, og alle som liker det kan gå amok på loppemarkeder, bruktbutikker, vintage- og redesignbutikker. Se bare opp for upraktiske klær av dårlig kvalitet og sære moteplagg som ikke kan brukes to år på rad! Ringer i vannet Miljømerker gir ikke bare den som kjøper de miljømerkede varene renere produkter det viser seg ofte at slik merking drar hele markedet med seg i en positiv retning. Spør du etter etikk- og miljømerking på klær, kan du altså bidra til at vi får en renere og mer etisk klesindustri. Foreløpig finnes det ikke så mange klær med merking, men det dukker stadig opp flere. Noen merker forteller at bomullen som klærne er laget av er dyrket økologisk, men sier ikke noe om produksjonen av plagget. Andre merker krever stiller miljøkrav gjennom hele prosessen og dette er enda bedre. Manglende økologimerking Det fins også en del klær på det norske markedet som markedsføres som økologiske, men som mangler merking. Det betyr antakelig ikke at klærne ikke er økologiske, men som forbruker bør man få en garanti for dette, ellers blir det vanskelig å forholde seg til. Grunnen til at klesprodusentene kan gjøre dette, er at begrepet økologisk foreløpig ikke har samme rettsbeskyttelse på tekstiler som det har på matvarer. Spør etter godkjent merking på side 15 finner du en oversikt. Det nytter Ifølge kampanjen Rene klær har kampen for bedre arbeidsforhold i klesindustrien gitt resultater de siste ti årene. Levelønn De senere års etikkfokus har gjort at de fleste store kleskjeder stiller krav om minstelønn til fabrikkenes arbeidere. I mange land er imidlertid den lovbestemte minstelønnen så lav at den ikke er til å leve av. En rapport fra Framtiden i våre hender viser at tekstilarbeidere i Bangladesh må jobbe tre timer for å få råd til ett kilo ris og 25 timer for ett kilo kjøtt. I gjennomsnitt tilsvarer minstelønnen 44 prosent av anslått levelønn i de undersøkte landene. Organisasjonene mener at levelønn, ikke minstelønn, skal bør et krav i selskapenes etiske retningslinjer. Kampanjer Bevisste forbrukere er helt nødvendig for å få gode produkter og etisk forsvarlige produksjonsforhold. I tillegg til bevisst shopping, kan du bidra ved å delta i epost-kampanjer. På Framtiden i våre henders nettsider kan du sende lynapeller for å protestere mot konkrete graverende hendelser ved tekstilfabrikker i fattige land. På gronnhverdag.no finner du oppdaterte forbrukertips, og dessuten oversikt over butikker som selger etiske og miljømerkede klær. 12 GRØNNHVERDAG NR

13 Svanemerket jeans. JC Jeans & Clothes har svanemerkete olabukser og topper av merket Crocker. Blomstmerket. Størstedelen av danske Johas undertøy og nattøy til barn har miljømerket Blomsten. De har også introdusert en økologisk serie Joha Organic. Syerske på hanskefabrikk. Turtøyprodusenten Stormberg er en av pionerene blant etisk bevisste bedrifter i Norge, og åpenhet er et av deres varemerker. Gjennom gründeren Steinar J. Olsens blogg kan vi følge Kristiansandsbedriftens liv og levnet, blant annet på fabrikkbesøk ved de kinesiske fabrikkene som syr klær for dem. Foto: Stormberg AS. GRØNNHVERDAG NR

14 MILJØMERKER på klær og tekstiler Merkeordninger gjør det lettere å finne fram til klær med lavest mulig belastning på mennesker og miljø. Her er en oversikt over hva de mest vanlige merkene betyr. Mer om klær, miljø og etikk: gronnhverdag.no oikos.no framtiden.no reneklaer.no svanemerket.no etiskhandel.no nicefashion.org SVANEMERKET For svanemerkede tekstiler stilles det krav om at naturfibrene skal være økologisk dyrket. Tekstilene skal ikke inneholde bromerte flammehemmere og de skal ikke være klorbleket eller inneholde allergiframkallende eller kreftframkallende fargestoffer. Svanens krav gjelder alle trinn i tekstilproduksjonen, inkludert fiberframstilling, spinning, veving, strikk, bleking, innfarging og etterbehandling. Det stilles også krav til fargeektehet og kvalitet. BLOMSTEN Blomsten er et europeisk miljømerke som fungerer på samme måte som Svanen. Produsentene må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Blomsten krever imidlertid ikke at råvarene til tekstilprodukter skal være økologisk dyrket. GOTS Global Organic Textile Standard (GOTS) regnes som det største internasjonale merket for økologiske tekstiler. I tillegg til at minimum 70 prosent av fibrene skal være økologisk dyrket, må tekstilene oppfylle miljø- og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen. Sosiale kriterier og sikkerhet for arbeidere er også inkludert i kriteriene. Andre økologimerker du kan finne på tekstiler er Soil Association og EKO fra SKAL/Control Union. Andre merker og ordninger Initiativ for etisk handel (IEH) Kirkens Nødhjelp tok initiativ til å stifte IEH i 2000, sammen med Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon, LO og Coop Norge. IEH er en medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter. IEH er ingen garanti eller merkeordning, men medlemskap forplikter til kontinuerlig forbedringsarbeid. IEHs medlemmer rapporterer årlig på status og fremdrift i arbeidet. Medlemsrapportene er offentlig tilgjengelige. Medlemskap gir tilgang til kurs, seminarer og rådgivning. Fairtrade Internasjonalt merke for rettferdig handel mellom små produsenter i U-land og forbrukere i vestlige land. Gir råvareprodusentene en garantert minstepris for produktene de selger. Trygge Tekstiler (Øko-Tex) Merket er en garanti for at produktet ikke inneholder stoffer som kan være helseskadelige ved bruk. Merket sier ingenting om miljøbelastningen ved produksjonen av tekstilene, og stiller ingen krav om at råvarene skal være økologiske. 14 GRØNNHVERDAG NR

15 Øverst: Helene Rask, blant annet utdannet gartner og med en tredjeplass fra NM i saueklipping, hadde på seg en kjole i økologisk bomull fra Icily, designer Ingrid Kallevik. Vesken er laget av et gammelt videokassett-etui. Nest øverst: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i dress i økologisk ull, skjorte i økologisk bomull og slips i økologisk silke, alt fra det norske designmerket Green Square. Foto: Adam Stirling Nest nederst: Yngvild Sæter er student på Oslo Fotokunstskole og jobber blant annet med et prosjekt for å dokumentere utryddingstruede norske husdyrarter. Her er hun i en silkekjole fra den norske designeren Leila Hafzi. Kjolen er håndmalt i Nepal hvor Leila har sin produksjon. Nederst: Komiker, dramatiker og spaltist Shabana Rehman Gaarder i en silkekjole fra Carma. Foto: Adam Stirling FARGERIKT økomoteshow Det ble både underholdende og inspirerende da Oikos arrangerte motevisning med klær som enten var av økologiske materialer, redesignet eller resirkulert. Tekst og foto: Brita Haneberg I forbindelse med Nasjonal økokonferanse i september inviterte organisasjonen Oikos til økomoteshow på Folkemuseet i Oslo. Visningen omfattet alt fra hverdagsklær til designklær for de spesielle anledninger. Det ble en demonstrasjon på at det lages et bredt spekter av økologiske klær og at de langt fra er kjedelige. Også modellene var valgt ut på grunn av sitt engasjement for økologi og miljø. Blant dem som viste fram økoklær var komiker Shabana Rehman Gaarder, Helene Rask og treningsguruen Yngvar Andersen. - Menneskene bak klærne er vel så viktige, sa prosjektleder Maiken Pollestad Sele i Oikos, som var organisator og kveldens konferansier. Helt til slutt ble landbruks- og matminister Lars Peder Brekk bedt om å gå bak scenen for å kle seg om. Han tok utfordringen - det ble flere runder på catwalken i heløkologisk antrekk. Designerne og butikkene som viste sine klær på økomoteshowet var: Leila Hafzi, iis, Green Square, Rethink by Veronika Glitsch, Camilla Bruerberg, Nonamimosas, Icily, Marc O`Polos Modern Organic Products, Norrøna, Bergans, FairPlay design, Friends Fair Trade, Granit, Carma, Sungifu, Pierre Robert Organic Collection, og Telespinn. GRØNNHVERDAG NR

16 HANDLELISTE FOR EN GRØNNERE HVERDAG I en serie på fem artikler oppsummerer vi noen viktige ting du bør huske på når du vil gjøre en miljøinnsats i hverdagen. BOLIG BOEING B Kjøper du få, men gode ting og lar tingene få lange liv, kan du tilfredsstille dine behov uten å belaste natur og miljø unødvendig mye. 1 La tingene gå i kretsløp Det økonomiske systemet vårt er basert på at vi skal kjøpe og bruke mer og mer for hvert år. Hvis forbruket vokser med 3 prosent i året, fordobles det på 23 år. Om 46 år vil forbruket være mer enn firedoblet. Planeten vår vil ikke tåle å opprettholde et slikt forbruk. En måte å møte disse utfordringene på kan være at verdiskapingen skjer gjennom gjenbruk, reparasjon og tjenester framfor å ta ut stadig nye ressurser. 2 Jobb mindre, lev mer Hva er det som gjør deg lykkelig? Er det penger? Er det ting? Er det kanskje venner, familie, kultur eller idrett? Eller er det rett og slett å ha tid til å sette seg ned i godstolen og se på småfuglene utenfor vinduet? Å være miljøvennlig handler ikke alltid om å ofre noe, men kan like gjerne handle om å bruke mer tid på det vi liker. 3 Kjøp og selg brukt Vareproduksjon gir stor miljøbelastning. Ved å ta turen innom en brukhandel eller redesignbutikk neste gang du trenger ny sofa, klær eller verktøy, sparer du inn utslippet fra vareproduksjonen. Husk også å selge og gi bort brukbare ting du vil kvitte deg med i stedet for å kaste det. Brukthandel holder de økonomiske hjulene i gang uten å ta ut nye ressurser. 4 Kjøp varer som varer Enten du er på jakt etter festantrekk, vinterdress til barna, kommode eller ny stikksag, gjør du miljøet en stor tjeneste ved velge kvalitetsprodukter. Jo lengre tingene varer, desto lengre tid tar det før du trenger å kjøpe noe nytt. Husk at kvalitetsprodukter er lettere å selge videre brukt for en god pris, så selv om varen koster mye der og da, kan det vise seg å bli lønnsomt i lengden. 5 Ta vare på tingene Ta deg tid til å lese bruksanvisning, vaskeanvisning eller annen informasjon som forteller hvordan du skal ta best mulig vare på de nye tingene du får inn i huset. Sykkelen må rengjøres og oljes med jevne mellomrom, klærne vaskes riktig, soveposen oppbevares løst og ikke sammenpakket - dette er bare noen eksempler på hvordan du gir tingene dine lange liv. Noen ganger er en liten reparasjon alt som skal til for å forvandle noe fra søppel til en nyttig ting. 6 Lei eller lån Mange ting har vi bare bruk for en gang i blant. Hvorfor ikke leie eller låne dette ved behov framfor å la det fylle opp plass i skap, kjeller eller garasje? Du har sikkert selv noe andre kan ha bruk for å låne. Dette kan du tipse venner, familie, naboer og andre om for eksempel gjennom den nye nettjenesten Sindro.com eller på Facebook. Foto side 16: purplemattfish/cc/flickr, Stock.XCHNG, Dunechaser/CC/flickr, Oslo city SpareBank1/CC/flickr Foto side 17: TimothyJ/CC/flickr, Thomas Winje Øijord, angermann/cc/flickr, melenama/cc/flickr 16 GRØNNHVERDAG NR

17 IFF BIL BUTIKK 7 Velg miljømerkede produkter Å velge varer med svanemerket eller annen miljømerking er en av de enkleste måtene vi kan ta miljøhensyn på. De er produsert med mindre bruk av energi og kjemikalier, og er blant de minst miljøbelastende varene i sin kategori. Du kan finne svanemerket på klær, sengetøy, flatskjermer, kosmetikk, bleier, batterier, bolighus, byggevarer og en rekke andre produkter. Oversikt over miljømerker du bør se etter finner du på gronnhverdag.no. 8 Velg økologisk Det er ikke bare mat og drikke som produseres økologisk. Du får også pleieprodukter og tekstiler med økologisk merking. Dette betyr at råvarene er dyrket uten sprøytemidler og kunstgjødsel. I de fleste tilfeller betyr det også at det stilles miljø- og helsekrav til hele produksjonen av produktet. 10 Dropp engangsproduktene Engangsgriller, engangskamera, plastglass, papptallerkener, papirduk og plastbestikk - velger du å bruke engangsprodukter lager du mer søppel og belaster miljøet med mer ressursbruk og transport. Med litt fantasi er det i de fleste tilfeller ikke så vanskelig å finne andre løsninger. 11 Sortér avfallet Papir, glass- og metallemballasje, panteplasker, farlig avfall og EE-avfall kan sorteres i alle norske kommuner. Mange steder har også innsamling av matavfall og plastemballasje. Er du i tvil og hva du skal kaste hvor? På sortere.no finner du svar. Visste du at norsk materialgjenvinning sparer miljøet for nesten 4 millioner tonn CO2 i året, eller ca 7 prosent av de totale utslippene i Norge? Mer gjenvinning vil gi enda bedre klimagevinst. 9 Unngå miljøgifter Det brukes unødvendig mye miljøgifter i forbrukerprodukter. Stoffene spres i miljøet, forstyrrer livet i naturen og kommer tilbake til oss gjennom maten vi spiser. Ved å kjøpe færre elektroniske duppedingser, færre varer med faremerking og å velge miljømerkede produkter, kan du bidra til å begrense bruken av miljøgifter. Følg med på Erdetfarlig.no og Grønn Hverdags produkttester på gronnhverdag.no. 12 Ikke gi bort noen ting til jul gi bort noe bedre - opplevelser og tjenester! Målt per krone er miljøbelastningen fra produksjon av tjenester veldig mye mindre enn miljøbelastningen fra produksjon av ting. Ved å gi bort et teaterbesøk, en middag på restaurant, et abonnement eller en skitur, gjør du miljøet en tjeneste samtidig som gaven kanskje blir mer meningsfull? Din egen alternative ønskeliste kan du legge inn på Bra gaver på Facebook. GRØNNHVERDAG NR

18 Bra gaver kan brukes av alle som er på Facebook. Her kan du tipse familie og venner om ting eller opplevelser du drømmer om. Kanskje du har lyst til å oppleve dansekompaniet Frikar? Her fra forestillingen Kruk! Foto: Erik Berg/Riksteatret Spre ønskelisten på nettet Ved hjelp av den nye nettjenesten Bra gaver kan du unngå å få julegavene du ikke ønsker deg. Tekst: Eidi Ann Hansen Hva gjør banken med pengene dine? Cultura Bank vurderer utlån etter etiske kriterier, og vil at innskyterne skal vite hva pengene lånes ut til. Cultura Bank er vinner av Nordisk Råds kultur- og miljøpris Tlf:

19 KORTSAGT Har du noen gang fått en gave du kunne vært foruten? Bordbrikker, værstasjon, en genser i helt feil form og farge Kanskje har du deg selv å takke? Det er vanskelig å finne en personlig gave til en kresen mottaker. Ønsk deg noe! Grønn Hverdag lanserer i disse tider Bra gaver - en Facebook-side hvor du kan lage og spre ønskelisten din til venner og familie. Hvis folk vet hva du ønsker deg, får du færre gaver du ikke vil ha. Og det er god grunn til å unngå gaver som havner bakerst i skapet, på Finn.no eller rett i søpla. En gave ingen vil ha har krevd like mye energi, råvarer og utslipp fra produksjon som gaver som blir høyt aktet og utslitt før de blir kassert. Produksjonen av en mobiltelefon legger igjen 75 kilo avfall. En 18-karats gullring produserer 18 tonn delvis giftig restmasse. Bare produksjonen av en tannbørste, som riktignok ikke er den vanligste julegaven, legger igjen 1,5 kilo avfall. Det er all grunn til å ikke få gaver vi ikke vil ha. Hvem: Nils Harald Strøm, seksjonsleder Innsamling i Kirkens nødhjelp Aktuell: Kirkens nødhjelp er pioneren innen bistandsgaver i Norge. Gaver som forandrer verden går inn i sin femte julesesong. Av: Eidi Ann Hansen Foto: Jostein Havik Eriksen, Kirkens nødhjelp Etiske julegaver Kanskje vi må bli flinkere til å få gaver? Svarer vi ingenting eller snille barn når folk spør hva vi ønsker oss, setter vi både giver, oss selv og kloden i en vanskelig situasjon. Gavene trenger ikke å være enten harde eller myke pakker. De alternative gavene, etiske gaver, er en god idé til den som har alt. Dette kan være medlemskap i ideelle organisasjoner, støtte til bistandsorganisasjoner, turer, middager, billetter til konserter, teater eller kino, barnepass, aketurer eller gårdsbesøk for barn. På Gronnhverdag.no kan du la deg inspirere av den ultimate listen over etiske julegaver. 5 år med symbolske gaver Har det skjedd noe nytt på gavefronten siden i fjor? Vi har to nye produkter i år. En sparegris bidrar til spare- og lånegrupper i fattige lokalsamfunn. Befolkningen kan investere i egen utvikling gjennom denne ordningen. Et oliventre hjelper bønder å plante trær og høste oliven. Mottakeren får også en flaske Fairtrade-sertifisert olivenolje fra Vestbredden. I tillegg satser vi på Fairtrade-sertifisert kaffe og sjokolade som kan kjøpes i tillegg til de symbolske gavene. Dette startet vi med i fjor med suksess. Er geita jeg har kjøpt fortsatt en geit når den når mottakeren? Selv om mange har behov for geiter i våre prosjekter ute, går ikke pengene nødvendigvis til en geit. Vi må ta behovene på alvor, og da kan vi ikke øremerke gavene. Hvis det er tørke et sted, hjelper de ikke å sende geiter. Dessuten ville administrasjonskostnadene ved en eventuell øremerking blitt høye. Vi ønsker at flest mulig av pengene går til bistand. På nettsiden vår ligger det filmsnutter som viser konkrete tiltak de symbolske gavene bidrar til. Hvem får bistandsgaver under treet? Til jul i fjor solgte vi 4200 geiter, 3000 kyllinger og 2100 helsesjekker. Vi ser at gavene ofte gis oppover i generasjonene. Det er fint å gi en symbolsk gave til besteforeldre som har alt. Men gavene passer også for unge. Vi har alle opplevd at man får en gave som havner bakerst i en skuff. Da er det bedre å få en symbolsk gave med følge av Fairtradesjokolade eller kaffe. Vi får nesten utelukkende positive tilbakemeldinger fra givere og mottakere av symbolske gaver. Spar miljøet, spar tid og spar penger! tilbudsweb.no

20 BYGGFORFREMTIDEN SMÅNYTT Bli oljefri Nettstedet Oljefri.no hjelper deg til å bytte ut oljefyren med mer miljøvennlig oppvarming. Naturvernforbundet har her samlet uavhengig informasjon om klimavennlige energiløsninger for boliger og bygg. I kommunene der prosjektet er startet opp, kan eiere av boliger og større bygg bestille tilbud på klimavennlig oppvarming, energisjekk og fjerning av oljetank fra godkjente tilbydere. Naturvernforbundet har undersøkt at firmaene har grei økonomi, at de har gode referanser fra tidligere utførte jobber, at de benytter produkter tilpasset norske forhold og at de har kunnskap om produktene de installerer. Fjell barnehage Fjell barnehage i Drammen er bygget i massivtre og er også et passivhus. Marienlyst skole og Fjell barnehage er de to første forbildeprosjektene i FutureBuilt som nå står ferdige. FutureBuilt er et tiårig program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Se futurebuilt.no. Arkitekt: Code Arkitektur, Utbygger: Drammen Eiendom KF. Foto: FutureBuilt/Espen Gees. Et hav av søppel Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet har i år satt i gang et prosjekt for å kartlegge omfanget av marin forsøpling i Norge og foreslå tiltak som kan redusere det. - Forsøplingen av havet har alvorlige konsekvenser for dyrelivet både i havet og på land, og har blitt neglisjert i lang tid. Vi trenger en bedre kartlegging av dette store miljøproblemet, sier Janne Sollie, direktør i DN. Prosjektet innebærer i første omgang en vurdering av status med forslag til videre oppfølging og tiltak. OBOS bygger passivhus På Mortensrud i Oslo er OBOS i gang med byggingen av 17 boliger med passivhusstandard. Det er ferdighusprodusenten Mesterhus som står for utbyggingen av Rudshagen borettslag, og flere av boligene er allerede solgt. Boligenes oppvarmingsbehov på ca 22 kwh/m²/år skal dekkes med vannbåren varme produsert av en varmepumpe og supplert med elektrisitet. Husene skal ha balansert ventilasjon med ca. 80 prosent varmegjenvinning. De er ventet å stå ferdige fra sommeren Se For første gang kastet vi mindre Siden statistikken startet opp i 1992, har avfallsmengden fra norske husholdninger økt med rundt fem prosent hvert eneste år. Helt til i fjor, da avfallsmengden sank for aller første gang. Hver av oss kastet da gjennomsnittlig 420 kilo, og dette var 14 kilo mindre enn året før, melder Statistisk sentralbyrå. Reduksjonen henger sammen med at det ikke var noen vekst i forbruket fra 2008 til Utslippsnøtt for reisene våre Nordmenns utslipp fra fritidsreiser er stigende og utgjør nå mer enn halvparten av utslippene fra persontransport. En ny studie fra CICERO og Høgskolen i Sogn og Fjordane viser at virkemidlene som brukes for å få ned utslippene fra hverdagsreiser, kan bidra til å øke utslippene fra fritidsreiser. De som bor nær sentrum og har lave utslipp på hverdagsreiser, tar nemlig flere lange flyreiser i fritiden. En familie på fire som bor i hus med hage bruker i snitt 3640 kwh mindre i energi på fritidsreiser enn en tilsvarende familie uten hage, melder CICERO Senter for klimaforskning.