Betragtning. Præken ved konfirmationen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Betragtning. Præken ved konfirmationen."

Transkript

1 Nr. 4 5 Udgivet av pastor Conrad Svendsen, prest for de døve Betragtning. Den, som er tro i smaut er ogsaa tro i stort, og den, som er uretfærdig i smaaf er ogsa8 uretfærdig j stort. Luk. 16. JO. Hvorledes skal jeg bli et lydig Guds' barn: Ved at begynde at be Gud om at hjælpe mig til at gjøre de smaa dagligdagse ting paa en rigtig mante. Dersom jeg ikke vil være lydig mot far og mor, mot vare lærere, mot dem, som har at byde og raade over mig, kan jeg ikke bli lydig mot Gud. Vi fristes alle til at tænke: Dette er en liten ting; dctte er ikke farlig. Men Jesus sier: Dcn. som er uretfærdig i smaat er ogsaa uretfærdig i stort; og det er det samme som, at dersom jeg ikke vil prøve at gjøre det, som far og mor og de andre, som har at byde over mig sier at jeg skal gjore, saa kan jeg heller ikke gjøre det, som Gud vil at jeg skal gjøre. Derfor n~a~ vi begynde med at være sam. vittighetsfuld i de smaa ting. Jeg man ikke høre paa dem, som sier: Det er ikke saa nøie med dette. Men vi vil be Gud hjælpe os, saa at vi hver dag gjor ogsaa de smaa ting saa godt, vi kan. Da er Guds velsignelse over os. Men dersom vi glemmer at ta det saa nøie med de smaa pligter, da kommer vi længere og længere bort fra Gud, og det onde faar magt over os. Saa vil vi begynde idag med at be Gud hjælpe os. Og saa vil vi prøve at være ly. dige og snille i alle ting. Gud er da hos os. Han gir os av sin kraft. Og da kommer hans glæde i vare hjerter. Kjære Herre Gud, vi takker dig, fordi du vil hjælpe os. V ær hos os idag og lær os at være tro. Amen. Præken ved konfirmationen. Trefoldighetssondag, 15de juni 1924 i Kristiania. Joh. 15. J2-17. ((- Jeg har utvargf eder, og jeg har sat eder dertil at / skal gau uf og bære {rugt..» - saadan taler Jesus til sine disciple. Han skuide snart forlate dem. Han hadde været deres lærer og herre. nu mnatte de selv gaa ut og virke. Idag lyder dette Jesu ord til os alle. Og det lyder fremdeles med kraft. Ti vi har alle faat saa meget av Jesus Kristus. For nogen av os - de 14 som idag skal kon. firmeres - er et avsnit i livet forbi. Skole< gangen, - den tid da snilde forældre o~ lærere hjalp og lærte dem, er slut. Livets arbeide, blandt andre som lever og kjæm. per, skal begyndc. Ogsaa til cder lyder ordet: I skal gan ut og bære frugt. Vi vet at naar vi lægger et litet frø i jorden, saa spirer det, og vokser og blir til nytte for os paa for. skjellig maate. Meget godt har dere faat

2 , DE DØVES BLAD Nr..H lære. mcdcns dere har gant paa skolen Skrivning, regning og de forskjellige andre fag. - det dere har lært at utføre med deres hændcr - alt dette er likesom fro der er lagt ned. Nu maa det spire og vokse. Dere maa ta alt med dere fra skolen ut i livet ikke glemme, men la det vokse, san dere kan bli nyttige. dygtigc mennesker. Jeg er sikker paa at mange av os har lyst til at virke - hjælpe hjemme. tjene selv og staa paa egne ben. Vi har lyst til at bruke det vi har lært. Dct er en god lyst. De men. nesker som ikke har denne lyst, vii aldrig komme langt. J'ten vi maa i vor arbeidslyst ikke glemme at passe paa os selv. Ocr lurer fiender indc i os; de er farlige. Urenheten vil dra os nedover. Vreden kan i et oieblik rive ncd saa meget som 'Tar bygget op. Logn of.! drik vil gjore os til upaalidelige menne. sker. Selv om vor arbeidskraft er stor, vil vi ikke utrette naget varig, naar de farlige fiender har magt i vor sjre!. Og det cr en ting Jesus farst og sidst vil indskjrerpe os: Vi skal bli i. kjærligheten. Gang pan gang byder han os: l skal elske I/lVernnclre. Et mcnneske som er fyldt ilv kjærlighet vil n/fid bringe velsignelse med sig. Men uten kjærlighet utretter den stcrhlitet. Apostelen Paulus sier: «Om jeg eier profetisk gave og kjender alle hemmelighe. tcr og ni kundskap, og om jeg hnr al tro, sna jeg bn flytte bjerge, men ikke har kjær. li!,!het. da er jeg intet». Vi har lært om de mange, mægtige konger og keisere. De hadde tusener i arbeide for sig; de kunde befale og alle maatte adlyde. De kjæmpet og stred gjennem mange aar. Hvad blev der av dem? Intet - eller litet godt. Ti de var fyldt av lyst til magt og ære - de manglet kjærligheten. Og vi kjender en mand. en fattig mand som gik omkring paa jorden i tre aar med nagen faa venner. Han blev dræpt som en forbryder. Og dog! Idag og for al fremtid kan 'Ti hente kraft hos ham of.! fao. fred for vare sjæle. Ti Jesus Kristus var kjærlighet! Hos ham lærer vi at kjende kjærligheten. Kjærligheten ser. Det er mange mennesker som vi har lyst til at vende os fra. De er slemme og vanskelige. kanske de gjor os ondt; vi kan ikke Hnde naget godt hos dem. Det er sandt at det er vanskelig at være snilde mot dem. l'len kjærlif.!heten den vil se bakom alt det onde som viser sig. og Hnde det lyse som er der. Og kanske den kjærlige vennehaand som rækkes, vil forandre det onde til godt. Vi mennesker gaar ofte og bærer paa naget saart. Det vises ikke for mange. Men det er godt i en slik stund at merke en kjærlif,! 'Vennehaand. Kjærligheten ser den stille sorg og foler med. Om mor eller far eller en anden er træt og bedrovet, blir vi ofte staa. ende og tænke: hvad skal jeg si for at troste dem? At tale hjælper saa litet; bedre er det om vi ved en haandsrækning, en hjælp, - eller bare et smil. kan vise dem kjærlig. heten. at vi foler med dem og gjerne vil hjælpe. Det gaar ikke an at regne ap alle 'de veie kjærligheten gaar. Den saker alt id at gjore mennesker lykkelige. Og vi har for os den kjærlighet vi skal soke at ligne: Jesus Kristus. Han elsket aue, elsket mest dem som hadde det ondt. - Og han gjorde vor nod til sin egen for at hjælpe os ut av noden. Jesus byder os at vi skal gaa ut og bære frugt. Vi har flult evner og kræfter av Gud. Hnn vil nt vi skal bruke dem. Men hvem skal vi folge? Skal vi folge dem som søker mugt og ære for sin egen skyld? Eller skal vi folge Jesus som gav sin tid, sin kraft, sit liv for at gjore mennesker lykkelige? Han vil at vi hver paa vor plads i livet skal gjore vart bedste. arbeide med kraft og i sandhet. Han \Til tale i vart hjerte og vise os hvordan vi kan \'ære til hjælp. Gud give at vi vil folge ham og lytte til hans rost i vart hjerte. Da skal vart liv bli godt. Ti han sier: ",Den som blir i mig og jeg i ham bærer megell fru!!t. Ti utcn mig kan l intet gjore. Amen. c. B. s.

3 DE DØVES BLAD j Konfirmation. Konfirmationcn paa Hamar fandt sted d. I2te juni. I Holmestrand var der konfir~ matian d. 15dc juni - likesom i Kristiania. Pastor Svendsen forrettet i Holmestrand D,g paa Hamar, pastor Bonnevie Svendsen i Kristiania. Konfirmanter i Kristiania: Peder Andersen fra Hokksund. f. 6tc mai 07. Torgn)' Tonnesen fra Mandal. f. 7de sept. 07. Ragnar j\'\eidel fra Fr-stad, f. Ste mars 08. Erling Tverltcne, Ullensaker. r. 21de juli 08. Ole Rogstad, Fr.huld, f. Iste novhr. 09. Olaf Ugland, Fr.hald, f. Ilte juni 10. Margit Bustad, Trysil, f. Sele febr. 06. Ellen Haugli, Stange, f. 27rlc jan. Os. Sigrid Klcivslcttcn. Lom, f. 25dc febr. 08. Agnes Tandberg. Kr.a, f. 4dc septbr. 08. Astrid Syrrist. Larvik, f. 23de decbr. 08. Edith Brændholen. Hamar. f. 16de fcbr. 09. Astrid Aamold. Nannestad, f. 25de mars 09. Randi Olsen. Kristiania. f. 16de septbr. 09. Konfirmanter i Holmesfrand: Olaf Thunæs, Haus, f. Iste mai 07. Reidar Johansen, Kr.a. f. 5te decbr. 07. Sveinnung Tinnæs. Notodden. f. 26de jan. 08 Borghild Therese Vold, Modum. f. 25c1e novbr. 05. Anne Sofie Konge\'old. Inga Tennefos Ror. Rygge. f. 3dje febr. 09. Konfirmanter pan Hamar: Otto Johansen KulIerud. Roken. f. 5te juni 07 Anton Ingvard Klovstad. S. Aurdal, f. 16de august 09. Olav Tjessem. Stavanger, f. l7de novbr. 09. Nora Marie Veseth. Breiskallen, f. 17de llugust 08. Kongens fortjenstmedalje i guld. Den 14de juni fik man meddelelse om at frk. Ragna Berg er blit tildelt fortjenstme$ daljen i guld for sit lange og fortjenstfuldc arbeide som dovelærerindc. Vi vil sende'vor hjertelige gratu!ution med den velfortjente udrncrkelse. Den 19dc juni var der en fcstlig tilstelning paa doveskolen. Skolens pcrsonale. prcstene og alle elevene var samlet. Bestyreren holdt en tale, h\'ori han mindet om frk. Ber!!s lange, trofaste virke i doveskolen. Vi vet. $a han, at i de 47 aar frk. Berg har arbeidet her, har hun bestandig gaat til det med varm interesse og kjærlighet. Arbeidet har været hcndes liv. derfor har hun ogsaa utrettet saa meget. Mens forsamlingen reiste sig, læ. stc bestyreren op diplomet og overrakte frk. Berg medaljcn. med onsket om at hun længe maatte taa bære den til glædc for sig selv. og til ære for doveskolen, hvor hendes store arbeidc var nedlagt. Bevægct takket frk. Berg, og mindet om den tid som var gaat siden hun begyndte. Kjærligheten til arbeidct hadde fyldt hen. des liv og opmuntret hende.!-lun var meget taknemmelig for de fremskridt hun hadde faat opleve i arbeidet. Hun rettet en tak til autoritetene, ved skolebestyrer Anderson og direktoren. De blinde og industrien. 1\\an begyndtc i Tyskland under og efter krigen i ganske stor utstrækning at beskjæf$ tige blinde i industrien. Det var særlig metall industrien man fandt skikket for blinde, og inden denne igjen forst og fremst elektro. industrien. Ved de store fabrikker ti! frem$ stilling nvelektrisk materiel sysselsættes nu et betydelig antnl blinde. Alene i Berlin tæl. ler de blindes mctalarbcideres forening over 300 medlemmer. Hvor mange blinde indu. striarbeidere det for tiden er i helc Tyskland, vet vi ikke. men tallet er ikke litet. Under de blinde esperantisters tredje internationale

4 DE DØVES BLAD Nr. 4'5 kongrcs, som blev holdt i Niirnberg i begyn. dclsen av august d. a., avla deltagerne bl a. ogsaa besøk nes daværende fabrikker, hvor 25 blinde er bcskjæftiget. Kongrcsdcltagcrne blev vist rundt av overingenioren, som med stor be. rcdvillighct og elskværdighet forklarte alt. Demonstrationenc og op!ysningene vakte den mest levende interesse hos kongressens del. tagerc, og mange av disse blev ved dette be. søk stimulert til at ta op arbeidet for at skaffe blinde i sit hjemland bcskjæftigc1se i indu. strieilc bedrifter. Ved avskcden blev en re. præsentant for hvert land som gave over. rakt en ting, utfort av de blinde arbeidere, saa man kunde ha noget at vise frem naar man kom hjem. Man er i Tyskland meget vel fornoiet med de blinde industriarbeideres præstationer. De er flittige og utforer sit arbeide noiagtig og paapasselig. Det har ogsaa vist sig at blinde som er syssc1sat i industrien, tjener meget bedre enn de blinde haandverkere (i Tysk. l:llld vanligvis kurvmakere og børstenbin. dere), skjønt haandvcrkernc ikke som indw striarbeiderne har 8., men ofte baade lo. og 12.timers arbeidsdag. I Tyskland er man der. for nu av den opfatning at de blinde i langt hoiere grad end hittil bor sokes plasert i in. dustrielie virksomheter. I Sverige begyndte man for et par.tre aar siden at interessere sig meget for denne sak. Man fik beretning om forholdene i Tyskland. Paa initiativ av «Kronprinsessan Margaretas Arbetsnumnd for Blinda», h... is ærespræsi. dent efter kronprinsessens død er kronprins Gustav Adolf, blev det paa grundlag av den. ne rapport sat igang et kursus i cigaretlag. ning ved Tomteboda blindeinstjtut for en del av dets voksne kvindelige elever. I Sverige som hos os (og forovrig i alle land) er de blinde kvinder særlig uheldig stillet m. h. t. erhvervsmuligheter, og Arbetsnamnden men. te derfor at man først og fremst mantte prove at komme dem til hjælp. Kurset gik godt, A. B. Tobakmonopolet stillet sig meget vel. villig overfor saken. Adskillige av dem som paa Siemens~Schuckertoverker< var utdannet ved kurset, fik plads hos mono. polet, og dette bcgyndte av hensyn til de blinde arbeidersker fremstillingen a v en ny eigaret, som ved elskværdig imøtekommen. het blev tilladt kaldt Gustav Adolf. Det vi. ste sig at de blinde gjennemsnitlig opnaadde en hurtighet og fortjeneste svarende til tre. fjerdedele aven seende cigaretarbeiderskes. Hvordan det senere er gaat med disse forsok, har vi ikke kje;ldskap til, men man saa ifjor meget forhaabningsfuldt paa saken. I Frankrike har man ikke for alvor gjort forsøk paa at faa blinde beskjæftiget i indu. strien, skjønt enkelte spredte tiltak er fore. kommet. Noget lignende har forholdet været i Eng. land. I sin nylig offentliggjorte beretning for fremholder imidlertid den raadgio vende komite (opnævnt av Helsedepartemen. tet) meget sterkt ønskeligheten av at blinde kunde bli sysselsat i industrielle foretagen. der sammen med seende. Komiteen henviser til de overordentlig gunstige resultater som er opnaad paa dette omraade i Tyskland, og betoner at kunde blinde i storre utstrækning bli sysselsat i industrien, vilde meget være vundet i retning av arbeidssporsmaalets los. ning. Det er fra komiteens side gjort henven. deiser til tobaksfabrikker, sæpefabrikker, chokoladefabrikkcr, elektriske firmaer og golfballfabrikker for at faa vite hvordan disse stiller sig til sporsmaalet. Resultatet av disse henvendelser foreligger endnu ikke; men et firma i Midt.England, som bl. a. fremstiljer cykledele. har erklært sig villig til at gjore forsok med 4--5 blinde. J Ameriku er det i de senere aar gjort me. get for at skaffe blinde beskjæftigclse i indu< strielie virksomheter. De fleste blindcorgani. sationer der borte har saakaldtc «Field. Agents»), som har til opgave at fin de pas< sende og lonsom sysselsætteise for de blinde, og det er særlig disse Field.Agents som med godt resultat har tat sig av saken der over. Det kan i denne forbindelse ha sin store in. teressc at se hv9rdan en av verdens storste industridrivende, ilutomobilfabrikanten Hen.

5 Nr. 4"5 DE DØVES BLAD 5 ry Ford, som nu leverer I biler om aaret, stiller sig til sporsmaalet. l sin nylig utkomne interessante bok «[Vlit liv og mit ar, beide» uttaler Ford at efter hans opfatning burde de blinde forts og fremst beskjæftiges i industriell. Det er inden denne flere ting som kan utfores av blinde, enn det er blinde til at utforc dcm, hævdcr Ford. Den moderne industri - og da særlig storindustrien - er saa speciali1oert, sier han, at dct kan skaffes plads for alle som vil utfore naget. Blir ar. beidet fordelt fornuftig, vil f. eks. blinde kunne gjorc fuld nytte for sig, crklærer Ford. Som den handlingens mand han er, har den store industridrivende straks omsat sine tea, rier i praksis. Det arbeider nu ved Fords hlbrikker et betydelig antal helt eller delvis blinde, og det har vist sig at de paa det spe. eiel1e omraade utforer sine ting likc godt som dc seende arbeidere og tildcls vel saa godt som en seende arbeider. Dette forklarer Ford paa dcn maate at blindheten ikke bare er en ulæmpe: Den forer med sig en sterkere tan. kckoneentration, gjor at de blinde mer end de seende samler sig om netop det de holder paa med; de seende distraheres ofte - ikke sjelden ubevist - av uvedkommende ting, og dette gnar ut oyer arbcidsydelsen, mener Ford. Naar Ford bcskjæftiger blinde arbeidere i sinc bedrifter, er dct ikke for at øve velgjørenhet, sier han: men udelukkende for. di hun har fundet det regningssvarende for fabrikkene. Hall betaler de blinde samme lon (6 dollar pr. dag) som de seende, og hæv. der at de gir f\lld valuta for denne betaling. Ford sier tilslut at det er uforsvarlig spil av tid og kræfter ut sysselsætte de blinde i saa litet lønsomme og for dem saa litet skikkede erhverv som de nu ofte læres ap i. Industricn byr dem ganske andre mulighcter til at bli okonomisk selvstændige,, I Norge har det hittil ikke været gjort naget egentlig forsøk paa at faa blinde pla, sert i industrielle bedrifter. Spørsmaalet har dog været drøftet endel, og mange av de le, dende blinde interesserer sig nu meget for saken. Dette at kunne skaffe de blinde pas, sende og lonsom sysselsættelsc er jo det vik. tigste og mest brændende problem ogsaa hos os, og dct tor derfor være utvilsomt at spørs, maalet om de blindes bcskjæftigelse i indu, strien snart vil bli tat ap til alvorlig under. sokelse ogsuu i vart land, Efter «BJindesuken». Hvorfor gaar clli ikke til alters? Jesus sier, vi skal gaa ofte til alters. Det Cl' ham mcget om at gjore, derfor gjentar han det. Og diseiplenc la sig hans ord paa hjerte. De forstod ikke nadveren; men dc gjorde efter hans ord, og dcrvcd fik de cr. fare altid mere av nu'dvcrens gavn. 1''\en du, som læser dette, hvorfor gjør ikke du efter Jesu ord? Du vil vel ogsua være hans disei. pel. Hvorfor kalder du ham herre, men gjør ikkc, hvnd han sier? Kanhænde du vil SVJlfe, at du ikke forstaar nlldveren, derfor holder du dig derifra, Men det er da ikke grund nok, Dcr har endnu ikke levet et menncske paa jorden, som forstod nadverens myste, rium, hel1er ikke Herrens upostle. Men det hindret dem ikke fra at gaa til alters, De visste jo, hvor begrænset deres forstaaelse er i aue ting. Dc visste, at Jcsu tanker var hoiere end deres, som himlcn er hoierc end jorden, Det faldt dem ganske naturlig yel, mygt a.t tænke, at Gud var klokerc end dem, og at de derfor trygt kunde holde sig til hans ord. Det er ikke ad tilllkens, men ad erfaringens vei vi faar del i nadvercns undcr, fulde kræfter. Eller kanhændc du ikke gaar hlalters. fordi du cr bangc for at gaa dit uværdig og ætc og drikke dig selv til dom. Nuvel, men misfor. staar du ikke dettc ord. Hvor paa jorden vil du fin de en, som tør si om sig selv, at han er værdig til at gaa tilalters? Finder du ham maa han ganske vist være cn egcnrct< færdig farisæer, Naadens bord er dækket for dem. der trrenger naade, og dct er ikke de værdige, men de uværdige, de som kjen. der sin uværdighet og derfor kommer yd~

6 6 DE DØVES BLAD Nr. 4-5 mygt med bøn om syndernes forladeise. Skui du vente med din altergang til du blir værdig, kommer du der aldrig hverken paa jorden eller j himmelen. Men komme paa en værdig, en somm'clig maate, det kan du i samme øieblik, som du er dig din synd be. visst. Gjor dette, sier Jesus. Han som vil frelse dig og gjenreise dit indre menneske, han sier, du trrenger dertil nadveren. Om du nadveren og hvilken glæde. som kommer derav. Du blir forenet med Herren og med hans venner som aldrig før. J. M. Foreningsnyt. Nordisk Dovckongres. I dagene 27dc-31te juli avholdes ct stort møte for døve - i Trondhjem. Til dette mote kommer døve fra Danmark og Sverige l,,<, l,ri 'o Domkirken i Trondhjem sakte en heges raad for legemlig sygdom, og du av ham fik 3 midler at ta samtidig, kunde det da falde dig ind at ta de 2 midler, men negte at ta det tredje? Naar den store sjælc. læge gir dig tre midler, bonnen, ordet og lladvercll, hvor kan du da svare, lit du vil nytte de to, bonnen og ordet, men ikke nad. veren? Kan du da vente, hans gierning skal lykkes? Eller tror du, han gir naget over. flodig middel? Gjor dette! Gaa til alters, du skal faa er. fare, hvilke underful de kræfter, der bor i og Finland. j\1ange dove fra Norge som rei. ser dit, vil da for forste gang træffe uten. lanelske dove. Programmet er ikke helt fastsat i enkelt. heter, men det blir forskjellige fester. ut. flugter og samlalemoter med foredrag fra de forskjellige land. Man vil tale sammen om bl a.: Tegnsproget i skolen, videre.ut. dannelse for dove, fabrikarbeide cl le,: fag. mæssig utdannelse Q. a. Dette er meget interessante og vigtige sporsmaal for de dove. Og det er vigtig at

7 DE DØVES BLAD 7 de d~ve sely kan komme med forslag som kan fore til bedre forhold. I dagene for kongressen skal enørske daves landsforbund» ha sit aarsmote. Dette mote holdes 25dc-26dc juli. Det cr adgang til at være med for aue medlemmer av d~ve. foreninger. Trondhjem kommune har bevilget 5000 kr. og Staten 5000 kr. til den nordiske dove. kongrcs. Med dette store bidrag vil ophol. det bil gjort billig og fcstl,ig for alle delta. gerne. Og for kr. kan der gjøres meget. En del av pen~cnc vil bli anvendt som rcisebidra~ for dem som ellers har vanskelig for at komme. Døve faar 50 pet. avslag i billctpriscn paa jernbanen. De fleste damp. skibssclskaper gir ogsaa enten fribillet eller avslag i prisen. Om alt dette maa man skrive til dovelærer Berge. Baahusgt. 2. Trondhjem. Det maa - i tilfælde - gjores straks. Man melder sig til frk. Elisabeth Brinch: mann. Lilletorvet 4, Trondhjem. Kr. 10, indsendes med anmeldelsen. For disse pen. gcr faar man være medlem av kongressen, og faar delta i forskjcllige fcster, bl. a. en festmiddag. i'1.an kan faa hotclværelser fra ca. 3 kro. ncr og opover. En del vil faa anledning til at bo paa Dalen blindeskole eller Trondhjem.1 dovcskole for 1 krone pr. Ilat. Det maa man sporre spedelt om der Cl' llilledning til. 'vesffold Doveforening livholdt sin aarlige generalforsamling Iste paaskedag i Sande. fjord i forbindelse med en liten hyggelig fest, Generalforsamlingen ledcdes av form an. den. Forst onsket festkomiteens utrættelige formand hr. E. Riege de dovc vclkommen, hvorefter de bænket sig rundt bordet der bugnet med lækrc smorbrod og julekake, hvilkct dc ogsaa lot vederfares al rctfærdig. hct. Efter kaffen aapnet formanden motet med en mindetale over fru Hanto der var avgllut ved dodcn. Regnskapet oplæstes og godkjendtes. Derefter gik man ovcr til valg paa styrc. For Tonsberg valj!tcs fru H. Kir. keberg med L. Kirkeberg som suppleant. E. Riege, Porsgrund, j:!jenvalgtes. Jacob Han. sen fribad Eig for gjenværende aar, istedet valgtes fru E. Pedersen, Larvik, der ogsaa blev val~t til sekretær. Til formand gjen. valgtes A. H. Abrahamscn, Hortcn. dcr like. Icdcs valgtcs til kasscrcr. T. Torbjornsen, Horten, valgtes til fore, ningcns rcpræsentant til kongressen som avholdes i Trondhjem dete aar. Foreningen bcsluttet at indgaa i LUlldsforbundct. Foreningen har cndvidcrc nylig avsluttet en amtutlodning der denne gang var mindrc tilfredsstillende hvad ovcrskud angllar. Man besluttct derfor i stedet at avholde en basar til hosten. Da forenin~en dertil trænger mangc baade store og smaa ting, tor jeg herigjenllem be de dovc som læscr dettc (særlig de i Vestfold boende) om et eller andet bidrag. Bidragene kan sendes til for$ manden, adr. Langgaten 6, Horten. eller un. dertegnede. Haakonsgt. 17, Larvik. Skulde nogen ville stotte foreningen med pengebidrag er der selvfolgelig anledning dertil. Vil samtidig faa lov at sendc en hilsen til alle duve, sauvel kjendte som ukjendtc. Ester Pedersen. sekretær. Foteninøcn hadde i pinsen sin 1O.aarsfest. ForeninJlens «mor» er fru Estcr Pedersen, Larvik. I-Iun er den som fremkom med tan. ken om at danne cn forening for de dov.: i Vestfold. Hun har i allc de ti aar omfattet foreningen med den varmcstc interesse, OQ nedlagt et stort arbcide dcr. Foreningens formand er A. H. Abraham. sen, Horten. Trods sine 66 aar, er hr. Abra. hamsen med sit gode. lyse humor, og sin livlighet dcn yngste i foreningcn. Han er selv hurende, men har i mange, mangc aar interessert sig for, og hjulpet dc dove hv,lr han har hat anledning. I Vestfold dovc!o:" ening - hvis formand han hllr været i alk

8 8 DE DØVES BLAD Nr. 4-5 de 10 aar - har han utrættclig arbeidet. og hjulpet til Ilt arbeide foreningen frcm og holde den sammen. Hr. Abrahamsen feiret nylig sit so.aar"~ jubilæu~ ~om snekker. Han har imidlertid OgSll1l utenfor sit fag været en meget benyt. tet mand. Ocr er altid behov for mænci..om ikke sparer sig selv. Vi."il haabe at Ve<;t< fold doveforening endnu i lang tid faar nyde godt av hr. Abrahamsens hjælp. Foreningens lq.aarsfest blev avholdt i Horten Iste pinsedag. Dcsværre er jo ar_ tidet blev der holdt taler for de medlemmer som trofast hadde fulgt med i de 10 aar. Da fcstmaaltidct var over, blev salen ryd. det til lek. og festen blev avsluttet i meget god stemning ved 12.tidcn. Under festen ijldlop der telegram fra landsforbundets farmand. x. Paa billedet (som er tat for nogen aar si. den i Horten. vil man se avmerket (X) hr. Abrahamsen og fru Ester Pedersen. beidsforholdcllc i dennc tid sua :vanskeligc at forholdsvis faa tilreisende dove var kom. met tilstede. Der var melem 40 og 50 de\. tagere. Formanden. onsket velkommen, og talte om medlemmenes pligter. Derefter fik pastor Bonnevie Svendsen ordet og over. bragte en hilsen til foreningen fra sin far. Han talte ogsaa for foreningen. og sammen. lignet medlemmene med de enkelte led i en lrenke. Hvis et lcd i Irenken er svakt, kan det hele briste. Efterpaa holdt han en pinsetale. Likesom disciplene fik aanden den forste pinsedag. vil Gud nu gi os sin aand til hjælp i vort daglige arbeide. Efter talen gik man tilbords. Under maal. Arend<.li. Stcvnet avholdes 27de-29de juli. Vi onsker at stevnet maa gi rikt utbytte, saa deltagerne kan ha barc gode minder med sig hjem. Program for stevnet stod i forrige IlT. av bladet. Kristianssand. Til sommeren agter Kr.. sands doveforening at arrangere et t9.dages stevne for dove i Vest.Agder. Det er dog ikke meningen at konkurrere med vore venner i Arcndal; ti dem vi forst og fremst trenkcr paa at faa fat i er de dove i Vest.Agder og vestover og nordover. Des. utcn er datocn forelobig fastsat til lørdag 30te og sondag 31 te august d. a. Selvfolgelig

9 DE DØVES BLAD 9 er de av vare venner østerfra som har tid og lyst til at delta, hjertelig velkommen. l~oreløbjg er' fastsat følgende program: cningen. 'Lardag 30te kl. %10 frokost i Ynglingefor. )) 1,411 aapningsmøte. ssts.» I tur til Randesund.» 7 aftensmat i Ynglingen Søndag 3ltc kl. 1/ 2 11 gudstjeneste i Odder. nes kirke ved pastor C. B. Svendsen. Om eftermiddagen arrangeres tur. under ledelse av pastor C. B. Svendsen. Der blev valgt nyt styre. Forslåg til love blev oplæst og vedtat. Aarskontingenten blev fastsat til kr. 2,- pr. aar for enkeltpersoner og 3,- pr. par. Der tegnet sig med en gang 46 medlemmer, hvorav l er hørende. 2 med. lemmer blev fritat fra at betale kontingent. Styret skal senere vælge revisor. Der be. sluttedes ogsaa at Kristianssund skulde være hovedsætet, da det findes flest dove der. Til styre blev valgt: Formand: Olaf Foss, Kr.sund, viceformand: ifredrikke Brevig, Kl. 7 avsluttende fest i Ynglingen. Ret til forandring i programmet forbc< holdes. Stevnets sekretær: Thorolf Stromme, Nedre Lund 16. Kr.sand. Kristianssund. Under dovestevnet i Kr. sund blev der enstemmig besluttet at utvide døveforeningen til at omfatte hele Møre fylke og kalde den Møre kristelige dove. forening. Konstituerende generalforsamling holdtes lordag 24demaii Hvitebaands læscværelse Kr.sund, kasesrer & sekretær: Nils Vikene, Kr.sund, styremedlemmer: Andreas Ulstein, Ulsteinsvik, Peder Skaugset, Ulsteinsvik. Suppleanter: Gurine Bakke, Haroy, Korne. lia Garnes, 0rstavik, og Ingeborg Sogge, Kr.sund. o. F. En del av de dove i Kr.sund har dannet et sangkor. Her ser vi dem. De gjor et tegn hver. Kan dere se at de sier "Ja vi elsker dette landet».

10 DE DØVES BLAD Ubetinget bøn. Uten kors ingen krone. Over disse ord blev der prækct i min hjembygds kirke faste: lavnssondag. Hvor godt de ordene passet paa hende, som den dag viedes til den sidste hvile! Stille hadde Jenny levet sit liv her. nede, og korset hadde isandhet ikke været hende fremmed. Til sit tiende aar var hun et friskt barn, men der laa altid noget vemodig over hende Det var, som følte hun allerede da. at hen des liv ikke skulde bli som andres. ~Illn droges ikke til de andres g.jadc lek, men sat heller stille hos sin mor og blev aldrig træt av at høre om ham, som tok.korset paa sig for os. Hendes store barneoine saa Slla sporgendc uc, og alle hendes spørsmaal var ikke lette at svare paa. Saa kom den fry~tcligc barnclammelsc til egnen. Blandt de forste, som rammedes, var Jenny. Hvilke dage og uker i sorg og frygt. Selv bad hun Gud ta hende til sig. Men hell' des forældre stred mangcn haard bønnens kamp med Gud, de bønfaldt ham dag og nat: Gud, la os beholde hende. Og de fik sin vilje. Men da de endelig fik bugt med sygdommen og de forstod, ab.gud hadde hort deres bon. ncr, kom de paa samme tid til erkjendelse av, at hvad de hadde faat beholde, ikke var de. res tidligere barn men en liten krøpling. Hvnd der dn rørte sig i en fars og mors hjer. te, vet vi ikke. Men jeg tror, at jeg forstod naget derav, da dette barns mor ytret til mig, du jeg bad Gud om en av mine kjæres liv: Man skal aldrig tigge Gud om et liv, man skal nitid si: Ske din vilje. Aarene gik. Jenny var krøpling. Hendcs ben orket ikke at bære hende. Et par kryk. ker blev anskaffct, og ved deres hjælp lærte hun nucr at gaa. Det er fra denne tid, jeg mindes hende bedst. Aldrig klagct hun. Al, tid lan der et sommervarmt smil over hendes uttæredc træk. Hun spredte sollys omkring sig. Paa vare ungdomsmoter var hun altid tilstede og gjorde meget godt bare.ved at være der. Jo større kors, desto nærmere him. melen. Den som ikke har kors, har ikke Gud. Da hendes soskende haddc forlatt hjem. met og hendcs far ga at ind til"evig hvile, var hun mer end nogensinde sin gamle mors trost. Saa kom den tid, da hendes plads i kirken de fleste sondage var tom og hun blev borte fra ungdomsmøtene. Hvor vi savnet hendel Hendes skropelige legeme svækkcdes mer og mer. Hun orket ikke længer gaa med krykokerne. Hver gang man saa hende, var det tydelig, at hun var nærmere himmelen. Hendes størstc glæde i den tid var at læsc. Hun læste alt, der var utdannende. Med undren horte man, hvor kyndig hun blev mangc omraadcr. Til alt hadde hun et ind. gaaendc kjendskap, særlig dog i alle religiøsc spørsmaal. Da saa den stren'gc vinter satte ind, kunde hun ikke længer staa imot, hun blev I~gt paa sykeseng, for aldrig at staa ap mere. Da sa hun til moderen : Bed ikke Gud om, at jeg skal faa leve, jcg vil gjerne komme til ham. Og nu kuiide den bedrovede mor, som snart skuide bli alene hernede, si til Gud: Tak for hvad du gav mig i hende, ske din vilje. Og hans viljc var, at hcntc hcnde hjem til sig. Fire uker \jarte hendes svakeste tid, saa sluktcs hendcs livsj,ys cn formiddag. 1 i Hendcs kors var tungt, men jo tyngre kors, dcsto bedre kristen. Og nu sidst fastelavns. sondag viedes hun til dcll evige sabbatshvile. Mange fulgte he.nde til dcn aapne grav, og takket for hvad hun haddc git dem, hvad dc hadde lært av hendes liv og død. Hun lcvct Herren og døde Herren. «ForsamlingsbladebJ. Litt naturhistorie. Koraloer. Sjocn er som et stort skatkammcr. I dcn fin der vi de vakreste og vidundcrligste ting. Disse havets vidundere og skatter, er saa talrike. at vi maattc ha en stor bok. bare til at fortælie om nogen faa av dem. I dette st)'kke vil vi fortællc om nogen bitte small

11 dyr, som lever i varme have. Naar de dor, bygger deres skeietter op ocr som er store nok til at folk kan bo paa dem. De smaa dyrs skeietter eller haarde skal. kaldes koraler. I en liten del av havet, vil der være mange millioner av a:koralbygmestrc». Det lille haardc skal paa hvert av disse dyr er ganske litet; men naar millioner av disse koralstykker vokser sammen byg$cr de op en o. Vi kan saalcdcs si at hvert koral. dyr laver sin egen gravsten og at alle disse stener tilsammen danner kora1.1and. Kanskc hur du set et koralstykke (i røde halskjeder f. eks.) og du syntes at det var vakkert. De fleste koraler er hvite. Og naar du har set paa et hvitt koralstykke. har du set paa en del aven av de ocr eller.rev,. som er saa alminclclige i det stille hav. Koraloerne er ikke alle like. Paa nogen billeder vil du se at en er som en ring i havet. med en indsjo i midten. aar det er ebbe ser «revenellut som et tort fjeld. Det er intet at se. for de smaa koraler har lukket sig in de i sine huser. Men naar floden kom'mer, slaar bolgerne over revene, millioner av bittesmita dyp strekker ut sine armer. I en lang tid. trodde folk Iht koralrevene reiste sig ret ap fra sjobunclen. Det var en stor feiltagelse; for de smau koraldyr kan ikke leve paa no. gen stor dybde. J virkeligheten Hnder de sig et ~kjær ikke lungt linder havets overflate, og der bygger de. Mango;.. man~ millioner koraldyr lever og dor, men allikevel vokser ocn ganske sagtt:. Tilslut vokser den til ha. vets overflate, og da er bygningen færdig. Koraldyrene kan ikke leve over vandet, saa deres bygning vokser ikke over havflaten. Der er en anden sort av koraloer som har en ring eller rev av koraler rundt sig. Vandet mellem aen og revet er san stille som om det skulde være en indsjo; og i særdeleshet naar utsiden er ujevn. Skiber kan gaa sikkert ind gjenem en aapning i revet. Hvis indsjoen er helt indesluttet. er vandet ubrukelig for dy. rene. Paa hver side av aapningen i revet, vokser kakaopalmen. Den har skjønne blader, og disse, som de blafrer i vinden og solskin. DE DØVES BLAD net, tjcner som et merke til at føre sjomæn. dene ind i den stille indsjo. I begyndelsen er Qcn som en ujevn flate og er dækket med smaa koralstykker. Naar det er flod og ebbe efterlater sjoen tang og skjrel paa den. Litt efter litt vokser den hoierc og hoicre, og snart blir alle de smaa hullene fyldt igjen. Fro fly. ter omkring og blir igjen paa den nye jord. bund. De frester rot og beg-ynder at vokse. Efter cn stunds forlap kommer trær og bu. sker frem. Den lille a begynder at se pen ut, og vakre fugler og andre dyr lever paa den. Tilslut. naar alt er færdig. kan menneskene finde alt der, hvad de trænger for at bli lyk. kelige. Er det ikke vidunderlig at det haarde, ste. nete skeiet fra smaa koraldyr kan bygge ap en vakker o hvor palmer kan gro og menne. sker bo! j\fangrove'~æe', mangrovetræet har man nu fundet en træsort som ikke ruatner. Man har provet det. Det har faat ligge i myrvand, omgit IlV alt det som pleier at faa træ til at raatne hur. tig. I fire hele aar har det ligget slik; men det har ikke forandret sig det mindste. Træet er saa sterkt, f~di det er ualmin. delig tæt og fast i "cden. Dcsutcnl indeholder det et stof som heter «tllllnin», og det beva. rer det fra at rautne. Mlillgrovetræ er dob. belt Sll"sterkt som ek - naar det gjælder boining. Det er let at bearbeide. 9 X 8 =? f\1.ultiplikationstabellen er oft~ vanskelig at huske. Og «9.gangenll er en av de vanske. ligste. Her skal vi vise en regnemaate som gjor det lettere at huske. Vi kan se paa f. eks.: 9 X i = 63. (Da heter 63 produktet). Vi lægger merke til dette: det forste tal i produktet (6) er I mindre end det tal som 9 er multiplicert med (7). Og naar vi lægger sammen begge tal i produktet (6 + 3) blir det 9. Denne regnemaate kan vi benytte overalt i «ni-gangen». F. eks.: Hvis 9 skal "

12 " DE DØVES BLAD multipliccres med 8 (9 X 8), tænk da paa 7 (som er 1 mindre end 8); det blir det forste tal i produktet. Tænk saa: hvilket tal maa vi lægge til for at faa ni? Det er 2; 2 blir det andet tal i produktet. Altsaa: 8 X 9 er 72. Eller: Ni skal muitipliccres med fem (9 X 5). Tænk paa 4 (som er 1 mindre end 5). Det blir forste tal. Tænk sa pa fem som vi maa læggc til fire for at faa ni. 5 blir andet tal. Altsaa 9 X 5 = 45. Paa denne maate blir «ni.gangen» næsten like let at huske som «fem.gangen» og «ti. gangen». Vi kan nresten si at «de husker sig selv». I Amerika er - siden tyve døve mænd blit ordinert til prester. En til skal ctraks ordineres. Prestene i Amerika har ikke Sila lang ut. dannelse som ne no[skc. Men det er mor. somt og godt at de,døve selv kan komme i preste. og lærerstillinger. Paa en døveskole i New York er saaledes fire av lærerne døve. Døves utdannelse i Indien. I hinduernes «hellige bøker" finder vi no. gen fortællinger om mlrakler som er skedd med døve; nogen har lært at tale; men vi vet ikke sikkert at det i gammel tid blev gjort naget forsok paa at utdanne døv. stumme. I indernes gamle lovbok var det strenge bestemmelser om døve. Ingen dov gut hadde lov til at arve sin fars eiendom. Inderne tror at menneskesjælen lever mange ganger. her paa jorden. Naar et menneske var døv. stum, mente de at det var en straf fra gu. derne. l et tidligere liv paa jorden hadde manden syndet; til straf for disse synder blev han nu dov. Slik trodde inderne. Og derfor fik ingen dov lov til at arve sin fars eiendom. Men de hadde det ikke ondt; staten sørget for at de ikke blev forsømt. Og de fik delta i gudstjenesten og samfundslivet. Indernes religion er en kjærlighetens reli. gion. Den har altid været barmhjertig mot ulykkelige mennesker. En tid hersket muhamedanerne i Indien. Da blev landet adsplittet og ødelagt; det var krig og indre strid. Folket kjendte ikke til fred da. Og de store universiteter blev ødelagt. l denne tid kunde man ikke vente at nogen skuide ta sig av de døve. Forst for ca. 40 aar siden hører vi om et arbeide for deres utdannelse. Bombay døveskole var den første skole for døve i Indien. Den blev oprettet aven kristen prest. Men det har været like meget et hjem for ulykkelige døve barn. Under. visningen har ikke bestandig været det vig. tigste. Kalkutta døveskole blev grundlagt i den begyndte med to elever; nu er det den storste i hele indien. Paa denne skole optages barn av alle folke. racer og klasser. I Indien bor det en mængde forskjellige folkeslag, og disse er igjen ap. delt i forskjellige Tangklasser. Men til sko_ len i Kalkutta har alle adgang, dersom de bare har forstand nok. Den mand som grundla skolen het J. N. Bancrji. Han var først i England og sau i Amerika for at lære døveundervisning. Paa denne skole lærer de bare at tale. Banerji opfandt et haandaifabet, men det brukes aldrig i undervisningen. Barnene blir oplært i forskjellige øvelser, bl. a. modelle_ ring i Icrc, maling, skræddersøm, snekring, lavsag, tegning o. s. v. Skolen blir under. stottet av det offentlige og ved frivijlige gaver. Ved denne skole er der ogsaa en egen klasse for mænd søm vil bli lærere for døve. De reiser siden ut og grundlægger nye skoler. 6 skoler er grundlagt paa denne maate. Naar de indfodte fyrster besoker skolen, blir de meget interesserte og forbauset. Ofte sender de da mænd fra sit eget land til skolen, fomt de skal utdannes til lærere. l alle indiske døveskoler brukes nu den rene talemetode. De tror ikke det gavner

13 Nr.,,-S DE DØVES BLAD ') at undervise de dovc i haandalfabetet. Kal. kuttaskoien, som er hovedstedet for utdan, nelsen av dove i Indien, er avgjort mot at bruke baade tale. og haandaifa bet. De me, ner at den tid som brukes til at oplære i tale ved de skoler som ogsaa underviser i tegn, den tid er bortkastet, fordi elevene naar de forlater skolen. helt vil gaa over til at bruke fingersprog. Folketællingen i Indien har vist at det i Indien er omtrent dove, d. v. s. nre, sten 100 gange sau mange som i Norge. Bare i provinsen Bengalen er det døve.,. Derfor trænges der en mængde skoler til. Vi kan bare haabe, at Jndien, som nu gaar frem i utvikling og civilisation, ogsaa vil folge med naar det gjælder at bedre de doves kaar. Bibelen først. En morgen sat en agtet forretningsmand i sit hjem. Tæt ved ham var hans eneste barn, en liten vakker gut, som lekte paa gulvet. Frokosten blev netop tillaget, og mens man. den ventet pa den, tok han op dagens avis for at læse i den. Barnct reiste sig op fra gulvet, klatret op paa farens knæ, la sin haand silgte paa avisen, san kjærlighetsfuldt op til ham og sa: «Nei. nei. papa, bibelen forst, bibelen først! Ikke længe derefter blev den lille gut syk og døde. Da faren stod ved hans baare, syn. tes han at hore sit elskede barn uttale de milde. venlige ord: «Nei. nei, bibelen forst, papa!. Faren glemte aldrig disse ord. De lod aitid i hans oren. Han gjorde dem til sin livsregel. Bibelen gav han altid siden rum i sit hjerte. forst i sine forretninger. forst i alting. Gud velsignet ham meget endogsaa i timelige ting. og han blev meget rik. j\'\en i anvendelsen av sin tid, av sin indflydejse, av sine penger, i alt satte han «bibelen forst». Han gjorde meget godt baade i det aundelige og det timelige. Og alt skrev sig fra hans kjære barn, hvis ord hadde bevæget ham til at sætte..bibelen forst». Manden som her omtales, var den til sin Herres hvile indgangne Mathew j\\. Baldwin, den bekjendte lokomotivfabrikant i Fila. delfia. At fuske litt. <YDet gjør mig ondt for Georg,» sa en mand. «Han var for dygtig til at det skulde gaa ham sa galt.» «Ja, det er slemt. Men jeg kan ikke være enig i at han var saa dygtig,» sa en anden. «Georg hadde en særlig evne til at fuske litt i forretninger; og dog saa det altid ut som ærlig spil. Han var en mester i at «faa narret folk» - som guttene sa. Du husker vel vor skoletid, da vi spillet om marmorkuler. Georg pleiet at komme paa skolen med lommen fuld av billige, kantede kuler; men for mid, dag hadde han altid raat byttet dem bort med nye fine kuler. Guttene kunde ikke forklare hvorledes det gik til; men Georg fik dem til at tro at de daarlige kuler var gode. Det var naget rart med hans eksamens, opgaver. Han fik god karakter. Men lærer, inden visste at han ikke hadde læst nok. Hun var sikker paa at det var noget fusk ved dem, men hun kunde ikke finde ut hvad det var. Georg blev aldrig grepet i noget galt paa skolen. Han gjorde sikkert meget galt, men altid blev en anden gut grepet, og fik straf. fen. Georg forstod at faa det gale «narret over» paa os andre gutter. Efter skolegangen blev han ansat i en stor kolonialforretning. Der var han meget dy~. tig til at ordne med bcdærvedc varer. Naar det blev bestilt varer, sendte han ofte av. gaarde daarlige gronsaker, og ormstukne ro, siner; og forretningens eier var fornoiet; for da blev der intet at kaste væk til ingen nytte. Hvis nogen klaget, kunde Georg altid overj bevise dem om at dct var en anden betjene som hadde sendt vareilc. Han blev f1inkerc

14 '. og flinkere til at fuske litt. Pa grund av hans snu het, mente folk at han vil de naa langt <>g bli rik hurtig. Og han blev indbildsk og stolt. Saa gik han lrenger, og begyndte at bli litt uærlig i pengesaker. Han gav for litet pen~ ger igjen til kunder som ikke brydde sig om at trelle. Saa var det ikke længe for han be_ gyndte at ta litt fra pengeskuffen. Forst tok han bare litt; men han blev tryg, da han ikke blev opdagct. Og sau fortsatte han. Han vildc ha finere klær. Han vilde være mere flot med penger; han vildc staa litt over sine kame. rater. Paa den tid trodde han at han kunde fortsætte bestandig at narre folk. Han forsøkte en gang for meget. Vi sier at det var den sidste gang som bragte ham i frengsel. Men jeg tror heller det var den første gang. - da han narret guttene med daarlige marmorkuler. Den gang begyndte han paa den vei som endte i frengslet. Vi liker ofte al hoppe over vanskeligheter ap' skyte benveie. Vi mener at vi hurtig skal naa toppen. Mcn ærlij!hetens lange stcnede vei. den vil i det lange lop fore os i cn tryg. gere havn. Evnen til at narre folk kan ikke skape lykke for nogci1. Slike gutter som Ge. arg kan kanske undgaa straf. Men de blir ikke mænd som llouen vil værc stolt av at kjendc. } Elsker du dit barn? - Ja. naturlij!vis! svarer du vcl. Kanske krænkct. Godt, tænk dig nu om. Hvis du elsker dit barn, hvorfor er du da likegyldig med dcts unoter? Alle de frygtelige forbrydere har engang været yndige smaa - som din..... Hvis du clsker dit barn, hvorfor lar du det bande, være i slet selskap. delta i tvilsomme fornoieiser? «Slet selskap fordærver gode sedcr.. For. noielsessyken er for mange veicn til helvede. Hvis du elsker dit barn. hvorfor mander du dig ikke ap til bestemthet? DE DØVES BLAD Forældrenes vingleihet har været uveiret, som slag ned den lovende spire. Hvis du elsker dit barn, hvorfor lærer du det ikke at Jesus er veien, sandheten aj! livet? Er du blind for at livet i ham vil bevare dit barn? Ser du virkelig ikke at sand kri. stendom er skjoldet for dit barn mot for. føreise til drukkenskap. utskeielse, mot haab. loshet, mot vcnerisk sygdom? Hvis du elsker dit barn, hvorfor gir du ikke dig selv til ham. som alcne kan gjore dig til dit barns bedste vern? Og endelig: Hvis du elsker dit barn, hvor. for er du da likegyldig med hensyn til dcts skoleundervisning? Hvorfor gjor du da ikke dct du kan for at denne undervisninj! skal bli gjennemsyret av der som alene kan gi dit barn rygsto. sand kristendom? Hvorfor lreg. ger du ikke «to pindcr i kors» for at hindre arbeidet paa at faa kristendomsundcrvisnin. gen ut av skolen?... Elsker du dit barn? Evafd Sundberg. En fortælling om Herrens bøn. Oversat fra engelsk. (Forts.) VII.Led os ikke ut i fristelse, mcn frels os fra det onde.' «Din onkel og tante finder det ret at opdra sine barn paa en mante som cr aldeles for. skjellig fra den, din far og jeg har sakt at folge. Mange ting som de tillater sig finder vi syndige. I-Ios dem vil de du utsrettes for altfor megen fristelse. den muntre verdens fristclser.:it.og som du sa, naar jeg selv begav mi~ ind i fristelse kan jeg ikke be, «frels mig fra det onde»,,. sa Henriette. «Vi vil altid være din onkel og tante tak. nemlig for deres godhet i at tilby dig san. megcll fordel,» sa fru Allcll, «men vi maa

15 DE DØVES BLAD 'S avslna tilbudet og være tilfreds med hvad Gud har git os.» «Jeg er bange for at onkel blir vred, mor.» (,Det frygter jeg ogsaa for og det bedrøver mig, ti jeg holder virkelig av ham. Men vi mua sake Guds vilje først. Ikkcclestominrlre maa du huske at fattigdom ogsaa har sine fristelser,» «Hvilke fristelser?» «Du kan bli fristet til utilfredshet, naar du ser dine forrige lekesøstre bedre klæclt og ha flere nydelser end du. Du kan fristes til vrede mot dem naar de ser ned paa dig.» «Begir vi os da ind i fristelse, mor?» «Gud har sendt os fattigdom, derfor kan vi trostig sake hans hjælp.til at ovcrvindc dens fristelser. Og de er desuten ikke halvt sua store som hine du vilde utsættes for ved at fly disse. Naar der er store farer paa en vei og mindre paa en anden, hvilken vei vil da den fornuftige vælgc?» «Naturligvis dcn med de mindre farer.» «La os da be Gud at han tydclig vil vise os vor vci og styrke os til at vandre den, at han ikke villede os uti fristelse men frelse os fra det onde,» Utfaldet av ovcrveielsen og bønnen blev at oberst Al1ens tilbud om et rikt, muntert, men for Gud fremmed hjem blcv avslaat, og soldatens familie beredte sig til at leve, som det sommet sig deres forandrede omstændig. heter, søkende Gud som sin bedste del. «j\j\or,» sa Kar!, da han kom hjem fra sko. len, hvilken frygtelig ting er ikke hændt! Hen. rik Downing er blit grepet i tyveri!» «Tyveril" utbrøt fru Allen og Henriette paa en gang. «Ja,,som cn simpel tyv. Flere av os j:!ik forbi en frugthand\ers butik, og han ropte 0$ hen for at se paa alle de deiligc saker. Vi kastet et blik derhen; men han blev staa. ende igjen og betragtet fru gtene og vi gik sa han: «Jeg vilde ønske jeg hadde lidt av disse frugtene.»» «I-fan førtc sig selv ind i frbtt:ist:,» sa fru Allcn. «Vi gik videre og da vi haddc gaat et styk< ke saa vi os tilbake for at sc om han kom efter, Han løp da henover gatcn i fuld fart og en mand efter ham. Manden indhcntet ham og.vi gik tilbake for at se hvad der var paafærdc. Han graat og søkte at rive sig løs men manden holdt ham fast og slæbte ham tilbake til butikken og sa at han vilde sende ham i fængse1. Hans lommer var fulde av druer og appelsiner. Vi ba alle for ham, at manden bare sendte bud efter hans forældre at de skulde hente ham hjem.» «Det var en sørgelig h.istorie,» sa fru AUen. «Dct var ved at se paa frugtene, mor, at han fik lyst paa dem.».d-jan undvcg ikke frist~lsen og derfor frei. ste Gud ham ikke fra det ondc,» sa fru Allen. «Fristes vi undcrtiden saa vi ikke kan und. vike?» spurte Henriette. «la, ofte,» sa hendes mor, «men svar mig hvad ber vi om i den sjette og syvende bon,» Henriette svarte:.d den sjette og syvende bon: «led os ikke i fristelse, men frels os fra det onde.» ber vi at Gud vil bevare os fra at fristes, eller' ogsaa staa os bi, opholde og fri os, naar vi fristes.» «Selv at opsoke fristelsen er syndig,» sa fru Allen. «Men naar andre frister os cller djæ< veien frister os, paa en mante vi ikke kan undvike, maa vi søke Guds naade til at over, vinde fristelsen. Kristne maa stride mot syn. den til sit livs ende og søke Guds aands hjælp; han vil gi dem seier. Han vil ikke la dem være uten fristelsen omendskjønt de ogsaa maa be derom; men han vil ganske vist la dem mere end seire ved ham som elsket os og ga sig selv hen for os. Han vil hore deres bøn og «frelse dem fra det onde), De fem arbeidsformænd. Et billede viser fem gamle mænd paa et fattighus. Der sitter de nu og tænker paa fordums dage. At det skulde ende her med dem! Der skuldt: dgtig 1l0gCIl sagt dem det for et snes aar siden ~ dengang da de var i sin fulde kraft og arbeidet som «formænd» hver

16 ,6 DE DØVES lllad Nr. 4-5 paa sit bruk! Da tjente de gode penger, ia!. fald for arbeidsfolk at være, og hadde det saa godt. som nogen kunde ha det. De kunde ogsen hat det godt nu og sittet baade tørt og varmt hver i sin stue, om de bare hadde været forsigtige og passet paa det, de tjente. Men deres ulykke var netop. at de ikke gjorde dette. De lot pengene gau saa fort de fik dem iod, og da de ikke var istand til at fortjene noget længer, saa var det paa bar bakke med det samme, og saa blev det fattighuset, som maatte huse dem. Nu ser de at de har baaret sig galt. Nu har de god tid til at trelle over, hvor. meget de aarligaars har tjent, nu lregger de sammen, hvilke summer de kunde hat i ban. ken, om de ikke hadde baaret det ultsarn. men til vertshuset. Men nu er det forsent. Gjort er gjort og lar sig ikke ændre. Livet er forspilt og kan ikke leves op igjen. Det er forsent at indse, hvorledes livet burde leves, naar man er blit gammel og svak og sittcr i et fattighus. Om de badde indset det før! Hvormcget kundc ikke ha været andcrledes. Det gir mig fred. Paa en tur til Sydstatene besoktc biskop Whipple fra Minnesota en dag cn ældrc dom. mer som laa for doden. Dommeren var en hoit dannet mand, og i samtalens lop be. gyndte biskopen med megen lærdom at tale om de store Iivssporsmaa1. «Undskyld mig,» avbrøt den døende mand ham. «De vet jeg staar ansigt til ansigt med virkeligheten nu. Vil De være saa snild at tale til mig akkurat som De vilde snakke med Jim, min sorte tjener?» Biskopen sa rolig: «Du er en synder likesom jeg. Jesus døde for vore synder. Tro pan ham - enkelt og likefrem - som et lite barn». - «Tak, biskop! Det forstaar jeg. Det gir mig fred». Sølvbryllup. kan den 24de juni d. a. feires av skrædder..svend Ole Andersen og hustru Agnes, fodt Lindboe, Nidarøgate 54, Trondhjem. Brudeparct har været elever av Lyngs taleskole. Siden De Døves forening blev stiftet har disse været medlemmer. Sølv< brudgommen har hat flere tillidshverv i be< styrelsen for De doves forening i Trond< hjem. For tidcn er han farmand i de døves sykekasse, hvor han har stat i bestyrelsen siden dens stiftelse for ca. 20 aar siden. Og. saa i De døves idrætsiag har han nedlagt et værdifuldt arbeide, har har i længere tid staat i lagets bestyrelse, bl. a. var han for< mand i dens arheidskomite i længere tid. Sølvbruden har ogsaa deltat meget i ar. beidet for de døves vel. Et rikt virke kan brudeparret se tilbake paa; uttrættelig har de deltat i alle fester Oll o tilstelningcr og altid rakt en hjælpende haand, naar det trængtes. Hermed sender vi brudeparret de bedste ønsker i anledning dagen; gid lykken stedse vil være med dem i fremtiden. x. Dødsfald. Fru Marie Hanto, f. Madsen, er avgaat ved doden. Hun var gift med skrædder Torstein Hanto; de hadde netop kjøpt sig et nyt hus paa Nøttero. De hadde to barn, det sidste barn blev født ca. 8 dage før morens død. Til den høitidelige begravelse var der sendt kranse bl. a. fra dove venner og fra Vest< fold Døveforening. Sypike Den Andersen, Hurum, dode den 15de lllai av hjertelammelse. Hun var 74 aar gammel. Helt til det sidste var hull aandsfrisk og arbeidsdygtig. Hun var i sin tid el~v av fru Rosings skole. 1. Petlilz boktrykkeri - Kristiania

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Følge Jesus. i lydighet

Følge Jesus. i lydighet Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

EN GLAD GUTT. Av Bjørnstjerne Bjørnsson. Øivind og bukken. Øivind mister bukken

EN GLAD GUTT. Av Bjørnstjerne Bjørnsson. Øivind og bukken. Øivind mister bukken EN GLAD GUTT Av Bjørnstjerne Bjørnsson Øivind og bukken Øivind mister bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys om kvelden,

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Menighetens oppdrag John. 20, 19-22 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Skien, 28. august 2016 Matt. 28, 18 20: Og Jesus trådte frem, talte

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest )

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Velle Espeland Stortjuven Gjest Baardsen var en habil visedikter, og han hadde en god inntekt av salget av skillingsvisene sine mens han satt i fengsel.

Detaljer

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 EFESERNE KLUSS I VEKSLINGEN Se for deg situasjonen. Paulus holder sin siste tale, ikke bare e er 3 år i Efesos, men e er å ha fullført si oppdrag om å være et vitne om Jesus

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun hende af fra igen lille da på ind bort her ud mig end store stor havde mere alle skulle du under gik lidt bliver kunne hele over kun end små www.joaneriksen.dk Side 1 fri skal dag hans nej alt ikke lige

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster 01 Gud har skapt 02 Glory to Jesus 03 Herren er min hyrde 04 Vennesang 05 Vi deler den samme jord 06 Hjertesangen 07 En stille bønn 08 Brød for verden 09

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom

Detaljer