Medlemsorganisasjoner Assosierte medlemmer Regionale råd Sekretariatet i Actis Revisor Kontorfelleskapet i Torggata

Transkript

1 Årsmelding

2 Innhold et år med store forandringer... 4 Samfunns- og myndighetskontakt, nasjonalt... 5 Alkoholpolitikk... 5 Taxfree... 5 Arbeidsliv... 6 Merking av alkohol... 6 Utvidede åpningsdager for Vinmonopolet... 7 Gårdssalg... 7 Endrede regler for alkoholreklame... 7 Narkotikapolitikk... 8 Cannabisundersøkelse... 8 UNGASS Opptrappingsplanen... 8 Gjennomgang av LAR... 9 Pengespill... 9 Høringer og innspill til politiske partier... 9 Kunnskapsproduksjon Samfunns- og myndighetskontakt, internasjonalt Internasjonal nettverksbygging og påvirkningsarbeid Ressurser og organisatoriske utfordringer Medlemskontakt Internseminarer Lokalpolitisk nettverk Kongress Frivillighetspolitiske innspill Actis kommunikasjonsarbeid Actis i mediene Generalsekretærens blogg Nettsidene Sosiale medier Organisasjonen Styret Valgkomité Kontrollkomité

3 Medlemsorganisasjoner Assosierte medlemmer Regionale råd Sekretariatet i Actis Revisor Kontorfelleskapet i Torggata Regnskap og revisjonsberetning Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Revisors beretning

4 et år med store forandringer Året 2014 var et år med omstilling og nye utfordringer for Actis. Politisk har regjeringsskiftet påvirket deler av ruspolitikken, noe i positiv retning, som solid satsing på behandlingsplasser. Mens andre forslag er mer utfordrende. På tross av løfter om at «hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast», har det kommet flere forslag som vil bidra til å svekke den restriktive alkoholpolitikken. Det gjelder forslag som flere åpne dager på Vinmonopolet, økt taxfreekvote, svekket reklameforbud og åpning for utsalg av egenprodusert alkohol på gårder. I alle disse sakene har Actis søkt å være en tydelig stemme som gir klare råd om veivalgene her og konsekvenser av disse. Diskusjonsklimaet for alkoholpolitikk har endret seg. Temaet er satt på dagsorden, og sentrale politikere og partier har tatt debatten. Økningen av taxfreekvoten 1. juli startet en reell diskusjon om taxfreeordningen bør avvikles, og førte til stortingsvedtak om å utrede ordningen. I debatten om åpent Vinmonopol på julaften fikk diskusjonen og engasjementet fra frivilligheten snudd det politiske flertallet. Actis bidro også til at merking av alkohol ble et politisk tema, og en sak som ble fremmet i Stortinget. Økt interesse og engasjement for alkoholpolitikk er et positivt trekk. Ruspolitikken har i mindre grad vært preget av de pågående politiske prosessene, og mer av de pågående debattene om for eksempel legalisering av cannabis og bruk av heroin i rusbehandlingen. Actis har etablert seg som en tydelig meningsbærer, og har vært opptatt av å bidra til en kunnskapsbasert debatt. Samtidig har det vært viktig for oss å forsterke faglige innspill fra våre organisasjoner i de sakene som har handlet om rusbehandling og oppfølging. Regjeringen varslet allerede i regjeringserklæringen at de ville endre spillpolitikken. Poker har blitt tillatt, og i 2014 ble det også lagt fram forslag om nye lotterilisenser. Kulturdepartementet varslet videre at en ordning med lisens for utenlandske spillaktører vil bli utredet. Sammen med andre spillpolitiske organisasjoner og andre allierte fra frivilligheten har Actis søkt å bidra med gode råd og innspill til hva som må være premissene i en ansvarlig spillpolitikk markerte også et slags generasjonsskifte i Actis-sekretariatet med flere endringer i staben. Sekretariatet har jobbet med å utvikle kontakten med og forankringen hos medlemmene i det politiske arbeidet, både gjennom det daglige arbeidet, faste møtepunkter og kongressen som hovedarena. Det har vært et mål å få fram kunnskapsgrunnlag til bruk for medlemsorganisasjoner og i det politiske arbeidet gjennom serien «Actisnotater». Videre har samarbeid og alliansebygging innenfor og utenfor paraplyen vært viktig for arbeidet med aktuelle saker. I september ble vår viktigste møteplass med medlemmene, kongressen, avholdt. Vi vedtok en forebyggingsplattform, som gir retning for vårt forebyggende arbeid i årene som kommer. Vi hadde også gleden av å ønske nye medlemmer velkommen. Internasjonal Helse- og Sosialgruppe, IHSG ble tatt opp som medlem, og Minotenk og Skeiv verden ble tatt opp som assosierte medlemmer. Organisasjonene gir nye og viktige tilskudd til Actis-treet. Vi ser frem til å møte 2015 med en større og styrket paraplyorganisasjon. Mina Gerhardsen Generalsekretær 4

5 Samfunns- og myndighetskontakt, nasjonalt Alkoholpolitikk 2014 har vært et spennende og utfordrende alkoholpolitisk år. Etter regjeringsskiftet i 2013 ble det varslet at «hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast». Dette til tross, har vi i løpet av 2014 sett at det har blitt lansert en rekke tiltak og forslag som trekker alkoholpolitikken i en liberaliserende retning. Isolert sett er majoriteten av disse forslagene ikke dramatiske, men i sum medfører forslagene en endring i alkoholpolitikken som Actis ser på med bekymring. Taxfree I revidert nasjonalbudsjett for 2014 åpnet regjeringen for en utvidet taxfreekvote fra og med 1. juli Endringen innebar at reisende som ikke ønsket å kjøpe tobakk i stedet kunne ta med seg to ekstra flasker vin avgiftsfritt. Actis har ved flere anledninger vært kritiske til denne endringen, og taxfree har vært en sentral del av vårt alkoholpolitiske arbeid i Det har vært et spennende politisk stemningsskifte i debatten om taxfree i løpet av Ved inngangen av året virket et standpunkt om avvikling av ordningen fåfengt, men gjennom året har vi registrert at en rekke redaksjoner og politikere har tatt til orde for en avvikling av ordningen. Andre har tatt til orde for at Vinmonopolet skal overta. I september 2014 vedtok kongressen at Actis skal jobbe for primært en avvikling av ordningen, sekundært at Vinmonopolet skal overta. Dette er et standpunkt vi har fremmet i flere kanaler, som blant annet i møter med politikere, og i høringer på Stortinget. Vi har også løftet tematikken i gjennom strategisk mediearbeid. I mai skrev vi en felleskronikk med LO, Handel og Kontor, Legeforeningen og Vin- og brennevinsleverandørenes forening der vi var bekymret for at kvoteutvidelsen vil svekke vinmonopolet. I oktober 2014 hadde vi en kampanje på Facebook og Twitter under emneknaggen #fjerntaxfree og I november utga vi et kunnskapsnotat om taxfreeordningen. I desember gjennomførte vi en meningsmåling der vi stilte spørsmålet «Er det viktig for deg at du kan handle alkohol på flyplassene i Norge i forbindelse med utenlandsreiser?». 59 % svarte nei, noe som fikk god dekning i Klassekampen i januar Da Stortinget behandlet representantforslaget fra KrF og Senterpartiet om at taxfreeordningen skal utredes, deltok vi på høringen. I etterkant av høringen ble det flere medieoppslag om saken, der våre kommentarer ble inkludert. Vi har også jobbet med utformingen av taxfree-butikkene ved ankomst, spesielt knyttet til butikken ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Actis var kritiske til at det ikke var mulig å gå utenom butikken, og at man ble sluset rett inn i alkoholsalget. I juli 2014 sendte vi et brev til samferdselsminister Ketil Solvik Olsen der vi tok opp dette temaet. Vi fikk ikke noe respons på brevet, men initiativet resulterte i medieoppslag om «spritslusa». I august varslet Avinor at de skal bygge om bygge om taxfreeutsalgene, og gjøre det enklere å gå utenom butikkene. I tillegg skulle varene flyttes slik at det første taxfreekundene møter er sjokolade og parfyme, ikke alkohol. 5

6 Arbeidsliv Alkohol og arbeidsliv har vært et annet fokusområde i I første halvdel av året gjennomførte vi en undersøkelse i samarbeid med Akan kompetansesenter og AV-OG-TIL. Undersøkelsen ble distribuert til 1500 Akan-kontaktpersoner, og resultatene bidro til en del medieoppmerksomhet om temaet. Vi har også hatt nytte av resultatene som inngangspunkt for diskusjoner med arbeidslivets parter, og vi gjennomførte også i 2014 en kartlegging av partienes og arbeidslivsorganisasjonenes holdninger til og retningslinjer for alkoholbruk. I august deltok Actis på et toppmøte om arbeidsliv og alkohol, arrangert av Helsedirektoratet. Lederne for de store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsminister, helseminister, NAV, Arbeidstilsyn og fagmiljøer som Akan, SIRUS og AFI var også til stede. Et av Actis innspill var at rus bør inngå som del av IA-avtalen. Dessverre er mange av dataene om alkohol, arbeidsliv og sykefravær nokså utdaterte, og det er stort behov for oppdatert kunnskap. I løpet av 2014 inngikk vi derfor et samarbeid med Helsedirektoratet og SIRUS om en nullpunktsundersøkelse for å kartlegge omfanget av alkohol i arbeidslivet i Norge, og hvilken innvirkning dette kan ha på sykefravær. Prosjektet ble så senere omgjort til et forskningsprosjekt i regi av SIRUS, der Actis sitter i referansegruppen. I påvente av resultatene skal Actis gjennomføre en spørreundersøkelse om temaet Som en del av Helsedirektoratets satsning for å styrke det rusforebyggende arbeidet i arbeidslivet, er det etablert et forskningsprosjekt WIRUS (Workplace-based interventions preventing risky alcohol use and sick leave). Actis sitter i referansegruppen for WIRUS-prosjektet, hvor første referansegruppemøte ble avholdt 4. desember Prosjektet skal teste og evaluere to rusmiddelforebyggende tiltak på norske arbeidsplasser Riskbrukmodellen som bygger på motiverende intervju (MI) og internettverktøyet Balance. Merking av alkohol I 2014 har vi også jobbet med bedre merking av alkohol. Formålet har vært å innføre innholds- og ingredienslister, kalorimerking og helseinformasjon. Vi har samarbeidet med NCD-alliansen, som består av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke, om temaet. Samarbeidet har blant annet resultert i koordinerte innspill til den nye folkehelsemeldingen, samt høringsinnspill til et representantforslag om merking av alkohol, fremmet av Senterpartiet. I november ga vi ut kunnskapsnotatet «Rett til å vite merking av alkohol». Samme måned gikk vi sammen med Diabetesforbundet inn for en underskriftskampanje om merking. På sosiale medier ble kampanjen frontet under emneknaggen #hvaeriflaska. Vi tok også opp temaet med helseminister Bent Høie på et møte vi hadde med ham om ruspolitikk i desember Møtet og alkoholmerking ble dekket av VG. I tillegg gjennomførte vi i desember en meningsmåling om temaet. Der svarte åtte av ti at ja på spørsmål om de var for å merke øl, vin og annen alkohol for å informere om faren ved å drikke alkohol for gravide og sjåfører. 84 prosent mente alkohol må merkes med drikkens innhold, som 6

7 fargestoffer, konserveringsmidler og andre tilsettinger, mens 73 prosent mente alkohol bør merkes med kalorier. Vårt Land ga i januar 2015 undersøkelsen omfattende dekning, og saken ble også plukket opp av NTB. I januar 2015 deltok vi også på en høring i Stortinget i forbindelse med et representantforslag fra SP om å merke alkohol med ingrediensliste og kalorier. Generalsekretæren var dagen etter høringen i God Morgen Norge for å snakke om temaet. Merking av alkohol fikk også en del medieoppmerksomhet i 2014, spesielt i forbindelse med at den nye matmerkeforskriften trådte i kraft 13. desember. Utvidede åpningsdager for Vinmonopolet I forbindelse med forslaget om endring i alkoholloven som åpner for at Vinmonopolet kan holde åpent på valgdagen og -aftener inngikk vi et samarbeid med 22 andre frivillige organisasjoner om et opprop der vi oppfordret Venstre og KrF om å verne om stengte vinmonopol på julaften. Vi deltok også på høringen i Stortinget 28. oktober, der vi la vi frem resultater fra en meningsmåling vi gjennomførte i september. Der svarte 88 prosent at det ikke er viktig for dem at Vinmonopolet holder åpent på julaften. Både oppropet og resultatene fra meningsmålingen førte til medieoppmerksomhet om temaet. Gårdssalg I oktober 2014 konkluderte en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe med at gårdssalg av noen alkoholholdige produkter, som eplesider og mjød, kan kombineres med vinmonopolordningen. Utvalget påpekte imidlertid at dette ikke er uten risiko. I forbindelse med utvalgets konklusjon har vi spilt inn i den offentlige debatten at vi er bekymret for at gårdssalg, særlig kombinert med et stadig økende taxfreesalg, vil svekke folkehelsebegrunnelsen for Vinmonopolet overfor EU. Endrede regler for alkoholreklame I juli sendte Helsedepartementet ut et forslag til endring i alkoholforskriftens reklamebestemmelser ut på høring. Actis er bekymret for at regjeringens ønske om å tillate alkoholbransjen å vise bilder av alkoholholdige produkter på nettsider, menyer og lignende vil bidra til å undergrave reklameforbudet mot alkohol og ha en salgsfremmende effekt. Vi mener forbrukernes behov for informasjon er godt nok dekket i dag. Det er positivt at forslaget går inn for at produsenter og grossister må opplyse skadevirkninger av alkohol på sine nettsider, og vi mener dette er informasjon som også bør være oppgitt på selve produktene. Også informasjon om næringsinnhold, ingredienser og potensielle skadevirkninger bør følge produktet i all omtale, fra nettsider til etiketter. I tillegg mener vi at næringsinnhold og energimerking også oppgis for serveringsstørrelser, slik at det blir lettere for forbrukerne å beregne og kontrollere eget forbruk. 7

8 Narkotikapolitikk Den norske narkotikapolitiske debatten er til tider relativt tilspisset, spesielt når legalisering av cannabis er tema. Vi ser at den internasjonale debatten også preger den norske, blant annet ved at etablerte «sannheter» også får mye oppmerksomhet i Norge. Cannabis har vært et hovedfokus for vår narkotikapolitiske innsats i 2014, og vi har deltatt i debatten gjennom ulike kronikker, medieoppslag, debattmøter og debatter i TV og radio. Gjennom vår deltagelse har vi spesielt løftet viktigheten av forebygging, nødvendigheten av en kunnskapsbasert debatt og fremveksten av en pengesterk cannabislobby i USA Cannabisundersøkelse I november og desember gjennomførte vi en undersøkelse om cannabisbruk. Målgruppen var først og fremst representanter for de prosentene av befolkningen som ikke støtter legalisering av cannabis. Rekrutteringsstrategien var å bruke Actis-ansattes utvidede nettverk. Undersøkelsen er derfor ikke en representativ befolkningsundersøkelse. Hensikten med undersøkelsen var å få en pekepinn på omtrentlig kunnskapsnivå og kjennskap til ulike problemstillinger knyttet til cannabis blant respondentene, og en formening om hvilke momenter respondentene vektlegger i debatten. UNGASS 2016 I juli oppfordret vi sammen med Actis-medlem Forut solidaritetsaksjon for utvikling statsministeren, utenriksministeren, helseministeren og justisministeren om at den norske regjeringen må være en klar og tydelig stemme i forkant av FN-toppmøtet i 2016 (UNGASS). Vi ønsker at Norge skal fronte «den norske modellen» med forbud, forebygging og behandling som hovedpilarer i narkotikapolitikken. De viktigste kravene er at Norge må forsvare narkotikakonvensjonene med det allmenne forbudet, slik de er i dag, og at handlingsrommet konvensjonene gir for en helserettet og human narkotikapolitikk må synliggjøres bedre. I tillegg må vi bidra tydeligere med de gode erfaringene vi har med en bred og balansert narkotikapolitikk, samtidig som vi er åpne om hvilke sider av vår politikk som ikke fungerer godt nok. Vårt bidrag inn i den internasjonale arenaen bør følge tre spor: Bevare, utvide og forbedre. Bevare grunnmuren i politikken, dvs. de internasjonale konvensjonene og begrensning av tilbud og etterspørsel; utvide bruken av tiltak som man vet virker; og bidra til å forbedre og utvikle sider ved politikken som ikke virker godt nok. Dagsavisen slo saken opp på forsiden under tittelen ««Rusorganisasjoner ber Solberg stoppe hasjlobby». Den ble senere plukket opp av NTB, som spredte denne til en rekke andre medier, noe som ga temaet god synlighet. Opptrappingsplanen Regjeringen utarbeider en ny opptrappingsplan for rusfeltet, som skal ferdigstilles i Actis har i den forbindelse bidratt med høringsinnspill. Høringssvaret ble grundig forankret i styret og medlemsorganisasjonene. Tiltakene som skisseres i opptrappingsplanen tar i hovedsak for seg den delen av befolkningen som er i ferd med å utvikle eller allerede har utviklet et rusmiddelproblem. Forebyggende tiltak på befolkningsnivå skal skisseres i den nye Folkehelsemeldingen som forventes ferdigstilt i løpet av mars Regjeringen har skissert tre hovedområder for den nye opptrappingsplanen: tidlig innsats, sosial inkludering og tilrettelegging av tjenester brukerne i 8

9 sentrum. I høringssvaret fokuserte Actis hovedsakelig på frivillighetens rolle og kompetanse, samt viktigheten av at kommunenes ansvar for et tilrettelagt oppfølgingstilbud. Gjennomgang av LAR I forbindelse med et representantforslag om en gjennomgang av LAR-ordningen deltok vi på en høring i Stortinget i desember Actis støttet forslaget om en gjennomgang av ordningen. Sentrale punkter i vårt høringsinnspill var om inntakskriteriene er blitt for lite restriktive, om LAR fortrenger andre tilbud, at pasientrettigheter bør styrkes og at pasienter som er motiverte for å trappe ned bør gis muligheten til å trappe ned eller til å bli rus- og medikamentfrie på en trygg måte. I tillegg er det avgjørende at kommunene har de nødvendige ressursene til å sikre pasientene et fullverdig tilbud og god oppfølging, slik de har krav på. Pengespill Regjeringen har i 2014 foreslått en rekke liberaliseringer av spillpolitikken. I løpet av året ble det åpnet for privat spill av poker og at gis tillatelse til avholdelse av poker-nm i Norge. Actis advarte i vår høringsuttalelse mot forslaget, men forslaget ble vedtatt høsten Regjeringen fulgte også opp sin regjeringserklæring på punktet om «opprettelse av flere ikkevanedannende lotterikonsepter som kan styrke frivilligheten». Regjeringens forslag var å åpne for fem større lotterier med en samlet omsetning på 1,5 milliarder kroner. Actis har i den forbindelsen uttrykt blant annet bekymring for økningen i spillreklame regjeringen åpner for, og vi ba om at markedsføringsandelen senkes. I tillegg pekte vi på faren for at en operatør vil drifte alle lotteriene, og på den måten bygge seg opp som en betydelig konkurrent til Norsk Tipping. Regjeringen har i løpet av 2014 også fått utredet flere aspekter ved spørsmålet om lisensordning for utenlandske spillselskap. Delutredningen om økonomiske konsekvenser av å innføre en lisensordning ble varslet ved årsskiftet 2014/2015. Actis Rusfeltets samarbeidsorgan tok i desember 2014 initiativ til et opprop for en ansvarlig spillpolitikk og mot innføring av lisensordning. 16 av landets største frivillige organisasjoner deltok. Høringer og innspill til politiske partier I løpet av 2014 har Actis deltatt på en rekke høringer, samt sendt innspill til endringsforslag fra departementene. Høringsinnspillene har vært koordinert med og forankret i våre medlemsorganisasjoner. Der vi har vært forhindret fra å møte personlig har vi sendt inn innspillsnotater. I 2014 har vi gitt høringsinnspill på følgende saker: Høringsinnspill om Endringer i alkoholregelverket herunder normerte regler for inndragning av bevilling og økte krav til kontroll med bevillinger Høringsinnspill om organiseringen av tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner på rusfeltet Høringsinnspill om Endringer i alkoholloven: åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk Høringsinnspill til forslag om poker-nm og private pokerlag Høringsinnspill om Representantforslag, dok. 8:83 S Taxfree over til Vinmonopolet Høringsinnspill til forslag om endringer i lotteriregelverket Høringsinnspill til forslag om endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser. 9

10 Høringsinnspill til Finanskomiteen, revidert satsbudsjett 2014 Høringsinnspill til Helse- og omsorgskomiteen, Statsbudsjettet 2015 Innspill til Finanskomiteen, Statsbudsjettet 2015 Innspill til folkehelsemeldingen via Frivillighet Norge Høringsinnspill til forslag om endringer i lotteriregelverket Innspill til ny opptrappingsplan for rusfeltet Gjennomgang av LAR-ordningen i Norge Innspill til Helsedirektoratet om utformingen av tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner på rusfeltet. Vi har også i løpet av 2014 gitt innspill til de fleste politiske partier i form av møter og direkte kontakt. Kunnskapsproduksjon Notatserie I løpet av 2014 har vi startet opp en notatserie. Kunnskapsnotatene har som formål å sammenstille forskningen på ulike felt, og å tilgjengeliggjøre resultatene. Hvert Actis-notat har et avsluttende kapittel kalt «Actis mener» der vi redegjør for vårt politiske syn og våre anbefalte løsninger. Vi har også brukt kunnskapsnotatene til å skape debatt og belyse ulike problemstillinger i samfunnet. Noen av notatene har blitt brukt som utgangspunkt for debatt blant politikere, mens andre også har generert mye medieoppmerksomhet. For eksempel resulterte vårt notat om kommunens forvalting av alkoholloven i et førstesideoppslag i Vårt Land. Distribusjonsmodellen har variert fra notat til notat, men som hovedregel får våre medlemmer og relevante departementer, statsråder og stortingspolitikere tilsendt et eksemplar. I 2014 ga vi ut følgende notater Kommunal forvaltning av alkoholloven: Brudd uten konsekvenser (Actis-notat 1: 2014) Taxfree: Et avvik i norsk alkoholpolitikk (Actis-notat 2:2014) Rett til å vite - merking av alkohol (Actis-notat 3:2014) Hva vet vi om cannabis? (Actis-notat 4:2014) Arrangementer og seminarer Det som ikke skjedde 26. september I forbindelse med vår kongress inviterte vi til en dagskonferanse med tittelen «Det som ikke skjedde, om forebygging, politiske prioriteringer og de viktigste forebyggerne: venner og familie». Arrangementet samlet over 100 SLT-koordinatorer, NAV-ansatte, representanter fra frivillig sektor og representanter fra kommunal forvaltning. Innledere inkluderte Torgeir Michalsen, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Ole Trygve Stigen fra Helsedirektoratet og forskere fra Norge og Island. I tillegg inkluderte programmet noen praktiske eksempler fra forebyggingsarbeid, som kampanjen 10

11 «Kjernekar» i regi av Kripos, en presentasjon av det forebyggende arbeidet i Nittedal kommune og en gjennomgang av bakgrunnen for cannabisaksjonen i Bergen, kalt OP Cannabus. LAR Veien videre, 21. oktober I samarbeid med RIO Rusmisbrukernes interesseorganisasjon arrangerte vi et seminar om LAR. Innledninger var ved Martin Blindheim, Helsedirektoratet, Signe Wiik, LAR-Nett, og Helge Waal, SERAF. Formåmålet med seminaret var å få en presentasjon av erfaringene med LAR ti år etter innføringen, en gjennomgang av det nye rammeverket og en dialog om LAR-ordningens fremtid. Hvordan frivillige organisasjoner kan påvirke EU 20. oktober I oktober 2014 arrangerte Eurocare et seminar om EU og frivillig sektor. Formålet med seminaret var å øke kunnskapen om EU og de mulighetene som finnes for den frivillige sektoren og å inspirere deltagerne til å arbeide aktivt med europeisk politikk og programmer gjennom sine europeiske nettverk. Arrangementet var finansiert av Utenriksdepartementet. Utviklingen av det faglige programmet var i samarbeid med OneMarket. Seminaret inneholdt en presentasjon av EU-systemet og sivilsamfunnets påvirkningsmuligheter, en praktisk øvelse der deltakerne utviklet og debatterte et EU-direktiv, en presentasjon av Actis arbeid i Brüssel og en paneldialog med Eurocare, Actis, Europabevegelsen og AKAN. Samfunns- og myndighetskontakt, internasjonalt Actis er med på å påvirke internasjonal alkohol- og narkotikapolitikk gjennom vårt engasjement i Eurocare og EURAD. Actis sin stemme blir hørt i internasjonale fora, og organisasjonen blir oppdatert og får tidlig kjennskap til både nye utfordringer og god praksis. Vi får tilgang til informasjon om konkrete saker som er av betydning for oss i Norge, og får møte beslutningstaker på ulike nivå som embetsmenn og politikere i ulike land, EU-institusjonene, Verdens helseorganisasjon, FN-systemet og OECD. Kunnskap om den internasjonale utviklingen er nødvendig både for å legitimere den norske politikken og for å forutse nye trender og politiske utfordringer som ligger foran oss. Det gir også en mulighet til å spille inn norske erfaringer og perspektiver i den europeiske debatten. Internasjonal nettverksbygging og påvirkningsarbeid Eurocare Ved å kanalisere ressurser gjennom Eurocare får Actis tilgang til politiske prosesser av stor betydning for norsk alkoholpolitikk. I 2014 har det vært spesielt tre viktige prosesser for Actis engasjement i Eurocare: EUs alkoholstrategi, merking av alkohol og 6th European Alcohol Policy Conference. Brusselkontoret jobber sammen med Oslo om flere saker, som for eksempel kunnskapsnotater om merking av alkohol, taxfree ordningen og et seminar i Oslo om frivillig arbeid i Europa (finansiert av UD). Eurocare var en pådriver for EUs alkoholstrategi Strategiperioden utløp i 2012, men Europakommisjonen besluttet å videreføre strategien inntil en ny strategi foreligger. Aktiviteten i EU 11

12 Alcohol and Health Forum videreføres, og Eurocare er en sentral aktør på denne arenaen, blant annet gjennom å koordinere NGO-innspillene i forkant av møtene. Satsningsområder og prioriteringer i 2014 Eurocare har i 2014 vært en viktig stemme for å synliggjøre behovet for en ny EU alkoholstrategi, gjennom å produsere politiske anbefalinger og fokusere på dette i politiske møter og større konferanser. I tillegg jobbet Eurocare tett med både Europaparlamentet og medlemsland for å oppnå bred støtte, noe som har gitt resultat. I stedet for en ny strategi presenterte Europakommisjonen og representanter fra medlemslandene en Action Plan on Alcohol, lansert i september Selv om vi støtter en ny handlingsplan, vil Eurocare fortsatt arbeide for en ny og mer ambisiøs alkoholstrategi som sikrer at alkohol står på EUs dagsorden. Videre har merking av alkohol vært en viktig politisk sak, både i Norge og i Brussel. Merking av alkohol er et godt eksempel på nødvendigheten av et Brusselkontor, og involvering på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Brusselkontoret bistod Oslokontoret med bakgrunnsinformasjon på tema og politiske prosesser, noe som var viktig for motargumentene i den norske debatten. Denne tematikken blir viktig fremover, siden Stortinget vedtok å vente på EU i denne saken. Eurocare arrangerte i 2014 et seminar i Europaparlamentet om nettopp merking av alkohol, med støtte av både Europeisk forbrukerorganisasjon (BEUC) og Verdens Helseorganisasjon (WHO). I 2014 arrangerte Eurocare The 6th European Alcohol Policy Conference, som samlet over 300 deltakere, deriblant mer enn 40 deltakere fra Norge. Konferansen tok opp viktige tema, som EUs alkoholstrategi, informasjon til forbrukere og pris/skattepolitikk. Mange av Actis medlemmer deltok, og konferansen var et viktig faglig påfyll for nettverket. I tillegg var det en viktig mulighet til å få innblikk i parallelle politiske prosesser i andre land, for eksempel prosessen på merking av alkohol i Irland og regulering av reklame i Finland. I tillegg til de politiske prosessene oversetter vi Eurocare sitt nyhetsbrev til norsk og sender til våre medlemmer og kontakter. Dette bidrar til å synliggjøre relevansen for engasjement på EU-nivå for våre norske samarbeidspartnere. Gjennom Eurocare vil vi derfor fortsette å påvirke europeisk alkoholpolitikk. Flere viktige spørsmål står på dagsordenen i 2015: Regulering av markedsføring (reklame og sponsorship) av alkohol gjennom EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester (AMT) minstepriser på alkohol og EUs skattedirektiv merkeordninger for alkohol videreføring av EUs alkoholstrategi gjennomføring og monitorering av EUs alkoholhandlingsplan 12

13 EURAD EURAD er Actis plattform for narkotikapolitisk arbeid på EU- og FN-nivå. Vår sentrale rolle i EURAD gir oss tilgang til politiske beslutningsprosesser, beslutningstakere og arenaer i den europeiske og globale narkotikapolitiske debatten. Ved flere anledninger har vi sett at EU-institusjonene har fulgt våre anbefalinger og sitert våre policy-dokumenter. De viktigste sakene i 2014 var oppfølgingen av EUs strategi mot nye psykoaktive stoffer og forberedelsene til FNs toppmøte om narkotikapolitikk i EURAD har regelmessig kontakt med EU-institusjonene, og er et aktivt medlem av EUs Civil Society Forum on Drugs, som koordinerer sivilsamfunnets innspill til EU-kommisjonen på narkotikaområdet. Gjennom EURAD har vi også en ledende rolle i den globale narkotikapolitiske plattformen Drug Policy Futures. I 2014 har vi fått utvidet adgang til å delta på FN-nivå, og har levert flere innspill til UNGASSprosessen og andre konsultasjoner på FN-nivå. EURAD har blitt utpekt som en av to organisasjoner til å representere Vest-Europa i den globale Civil Society Task Force, som koordinerer sivilsamfunnets bidrag til UNGASS-prosessen. Satsningsområder og prioriteringer i 2014 I 2014 har EURAD produsert tre rapporter: Narkotikapolitikk og menneskerettigheter Et folkehelseperspektiv på narkotikapolitikken Alternativ utvikling I tillegg har vi ferdigstilt første del av et forskningsprosjekt om recovery i samarbeid med vårt nettverk av tidligere brukere (Recovered Users Network RUN) og Universitetet i Durham. Det narkotikapolitiske arbeidet i 2015 vil bli dominert av forberedelsene til toppmøtet i NORDAN Actis deltar I Nordisk og baltisk samarbeid gjennom NordAN, som arbeider med både alkohol og narkotika. I 2014 bidro Actis til å løfte narkotika på NordANs arbeidsplan, og deltok med innlegg på et temamøte i Stockholm, et møte i Riksdagen og på NordANs konferanse i Riga. I 2014 var vi også mer aktive i stiftelsen Ansvar för framtiden og deres arbeid med å etablere en nordisk tankesmie, Forum Ansvar. Actis bisto i organiseringen av Forum Ansvars årlige møte, som denne gang ble holdt i Oslo. Ressurser og organisatoriske utfordringer Styret i Actis har vedtatt å redusere støtten til Brusselkontoret i Vi har tidligere finansiert tre stillinger ved kontoret, generalsekretærstillingene i Eurocare og EURAD, samt en politisk rådgiver i Eurocare. Fra og med 2015 vil støtten fra Actis dekke litt i underkant av to fulle stillinger. I tillegg har Eurocare for 2015 mistet driftsstøtten fra EU-kommisjonen. Dette utgjør Inndekning må hentes fra andre kilder eller gjennom nedbemanning, med de konsekvenser dette har for kapasiteten ved kontoret. 13

14 Styret i Actis har ønsker å videreføre satsingen både på alkohol og narkotika, men Actis må ta en løpende vurdering av hvordan dette skal løses innenfor de økonomiske rammene som foreligger, samtidig som vi ivaretar forpliktelsene til de ansatte. Medlemskontakt Medlemskontakten har i 2014 vært utøvd gjennom møtevirksomhet, seminarer og jevnlig kontakt med medlemsorganisasjonene. I forbindelse med utarbeidelsen av høringsinnspill har vi innhentet synspunkter fra våre medlemmer, og på denne måten forankret forslagene i medlemsmassen. I løpet av 2014 har vi også etablert og koordinert et nettverk av frivillige. Formålet med nettverket er å påvirke kommunenes ruspolitikk på lokalt plan. Vi har i tillegg jevnlig avholdt møter med generalsekretærene i Actis medlemsorganisasjoner gjennom året. Internseminarer I løpet siste halvdel av 2014 startet vi opp en serie med internseminarer, kalt Fredagspåfyll. Seminarene er et tilbud til ansatte og frivillige i våre medlemsorganisasjoner. Seminarene arrangeres vanligvis første fredag i måneden fra kl med temaer som er allmennyttige. I 2014 arrangerte vi følgende fredagspåfyll: Slik avslører du statsbudsjettet hvordan leser og leter du? 4. september Innledning ved Snorre Valen, finanspolitisk talsperson, SV Bli en bedre lobbyist. 17. oktober Innledninger ved Kari Elisabeth Kaski, ZERO og Oddbjørn Nesje, Redningsselskapet Kom deg på i media fra kommentator til aktør. 7. november Innledninger ved Pernille Huseby og Luisa Klaveness, Actis No one has ever sold anything to anyone by boring them to death» - Gode råd for taleskriving. 5. desember Innledning ved Mina Gerhardsen. I tillegg arrangerte vi et internseminar om blå-blå alkoholpolitikk 24. april. KrF-leder Knut Aril Hareide innledet om hovedlinjene i alkoholpolitikken. Lokalpolitisk nettverk Alkoholpolitisk nettverk ble opprettet i september 2014, og er et forum for alle som ønsker å påvirke den lokale alkoholpolitikken. Nettverksdeltakerne består av engasjerte folk fra hele landet, på tvers av organisasjonstilhørighet. Nettverksdeltakerne har tilgang til en Facebookgruppe for intern kommunikasjon, samt en ressursside med konkrete verktøy. Facebookgruppen har 81 medlemmer, og er et forum hvor nettverksdeltakerne deler lokale nyhetssaker, informerer om relevante aktiviteter og diskuterer ulike lokalpolitiske alkoholrelaterte problemstillinger. Den 2. desember ble den første regionale nettverkssamlingen avholdt i Oslo i regi av Actis. Formålet med samlingen var å inspirere nettverksdeltakere i andre deler av landet til å arrangere samlinger i sin region. Temaet for samlingen var hvordan man kan påvirke lokalpolitikk. Frem mot Kommunevalget 2015 er målet at lokalnettverket skal vitaliseres og brukes aktivt for å motivere til å delta i den offentlige debatten lokalt f.eks. gjennom bistand og oppmuntring til å skrive leserinnlegg i lokalt. 14

15 Kongress Actis kongress ble avholdt september i på Thon Hotell i Asker. Kongressen samlet rundt 100 deltakere fra Actis medlemsorganisasjoner, ansatte og gjester. På kongressen ble Internasjonal Helse- og Sosial Gruppe opptatt som medlem. Skeiv Verden og Minotenk ble tatt opp som assosierte medlemmer. Kongressen vedtok også en forebyggingsplattform som legger politiske føringer for det forebyggende arbeidet til Actis. I tillegg vedtok kongressen følgende uttalelser. Kommunene kan forebygge Et forebyggende forbud Ny opptrappingsplan må forplikte Taxfree-ordninga bør skrotast Vern om julaften! Frivillighetspolitiske innspill Som del av vår samhandling med medlemsorganisasjonene har vi deltatt prosessen med evalueringen av tilskuddsordningen for frivillig rusforebygging og etterspillet av den. Forsker Håkon Lorentzen presenterte rapporten «Faglighet og frivillighet gjennomgang av tre tilskuddsordninger» på Helsedirektoratets kontaktkonferanse i september. Generalsekretær Mina Gerhardsen kommenterte rapporten på konferansen, og Actis deltok i den påfølgende høringsrunden i november. Helsedirektoratet ved avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen, orienterte uformelt om foreløpige planer for endringer av støtteordningene på et generalsekretærmøte i Actis-regi i desember. Actisorganisasjonene ble deretter bedt om å gi en tilbakemelding.» Det viste seg utfordrende for Actis å komme med en felles tilbakemelding på vegne av medlemmene til Helsedirektoratets forslag til organisering av støtteordninger, spesielt med tanke på vekting av driftstøtte versus aktivitetsstøtte. Actis oppfordret derfor medlemsorganisasjonene til å formidle sine synspunkter til Helsedirektoratet hver for seg. Actis høringssvar fremhevet viktigheten av at eventuelle endringer blir sendt på høring, og at og det legges opp til en omstillingsperiode dersom ordningene endres. Endelig utforming av forslag til ny tilskuddsordning og formell høring er ventet i Actis kommunikasjonsarbeid Actis kommunikasjonsaktiviteter er en integrert del av det politiske arbeidet i organisasjonen, og speiler den politiske aktiviteten. Mange av aktivitetene som har resultert i større medieoppslag er blitt gjort rede for i kapitlet Samfunns- og myndighetskontakt, nasjonalt. Under følger en deskriptiv analyse av mediedekningen i Actis i mediene Målingen av vår synlighet i mediene henger sammen med vår ambisjon om å være en samfunnspåvirker. Antall medietreff gir et inntrykk av i hvilken grad Actis er tilstede i den offentlige debatten, enten som kommentator eller som hovedaktør. 15

16 Vår synlighet i mediene har økt sammenlignet med foregående år. I 2013 ble Actis nevnt 510 ganger i mediene, mot 1142 ganger i mediene 2014, ifølge vår medieovervåker Retriever. Vi skiftet overvåkningsleverandør i juni Selv om det er grunn til å tro at vår nye overvåker har fanget opp noen flere treff enn vår tidligere leverandør, er økningen likevel markant. Mediedekningen er en kombinasjon av utspill initiert av oss, og saker der saker der opptrer som kommentatorer til en allerede eksisterende sak. I løpet av 2014 har vi jobbet mer strategisk og målrettet med egeninitierte saker opp mot utvalgte medier. Figur 1: Antall medietreff Figur 2 Antall medietreff

17 Som Figur 3 viser, er hovedtyngden av medietreffene våre nettbaserte og i lokalmedier (hhv 70 og 52 prosent av oppslagene). Den høye andelen treff i lokale medier skyldes at disse ofte gjengir NTBmeldinger som nevner Actis. Mange av disse publiserer også NTB-meldingene på nett, noe som bidrar til å trekke andelen nett-treff opp. Det hender også at vi jobber målrettet opp mot nettredaksjoner, for å på den måten enklere kunne spre innholdet i sosiale medier. Figur 3: Medietyper 30 % 1 % 10 % 30 % 70 % 52 % 7 % Papir Web Rikspresse Regionavis Lokalavis Fagpresse Nyhetsbyrå Generalsekretærens blogg I september 2014 ble generalsekretær Mina Gerhardsen fast gjesteblogger hos Nettavisen. Plattformen gir god synlighet siden Nettavisen ofte løfter blogginnleggene frem på forsiden. I tillegg åpner formatet for en mer uformell tilnærming til temaene Actis jobber med. I løpet av 2014 publiserte generalsekretær 20 blogginnlegg. Bloggen fikk omtrent sidevisninger fordelt på ca lesere. Flere av blogginnleggene har også blitt republisert på Vårt Lands bloggplattform Verdidebatt.no og Dagsavisens bloggplattform nyemeninger.no Nettsidene Antall sidevisninger falt mellom 2010 og 2013, men steg i I 2013 hadde actis.no sidevisninger mot i Også antall besøk har steget, fra i 2013 til i

18 Figur 4: Besøk og sidevisninger actis.no * Sidevisninger Antall besøk Unike besøkende Antall sider per besøk har steget fra , fra i snitt 1,94 til 2,06. Samtidig har ikke de besøkene brukt lenger tid per besøk. Gjennomsnittlig besøkstid i 2013 var 1m 23 sek mot 1m 22 sek i Vi planlegger en omlegging av actis.no i Omleggingen vil blant annet innebære å tilpasse sidene for mobil og nettbrett, samt løfte det faglige og politiske innholdet høyere opp. Sosiale medier Actis har kontoer på Facebook, Twitter og LinkedIn. De to førstnevnte oppdateres jevnlig, og fungerer som tilleggskanaler til våre nettsider. Alle saker som publiseres på actis.no legges også ut på Facebook og Twitter, noe som genererer en del trafikk inn til siden. På denne måten bidrar de sosiale plattformene til å øke Actis synlighet. I tillegg brukes disse kontoene til å videreformidle lenker og kommentarer til saker som ikke legges ut som egenproduserte nyheter på nettsiden vår, og de har på denne måten en utfyllende funksjon i vår nettkommunikasjon. I tillegg bruker generalsekretær sine profiler på Facebook og Twitter til å profilere organisasjonen. 18

19 Organisasjonen Frem til kongressen Styret Etter kongressen Styret Arne Johannessen styreleder Arne Johannessen styreleder Hanne Cecilie Widnes nestleder Hanne Cecilie Widnes nestleder Svein Iversen Jan Elverum Adrian Farner Rogne Knut Haugsvær Jan Elverum Maria Elisabeth Aspen Line Eikenes Rita Nilsen Kari Sundby Ann-Cathrin Becken Else May Botten Anette Iversen Cvijanovic Knut Haugsvær styremedlem fra 3.12 (rykket opp fra vervet som varamedlem) Eidar Tøllefsen - styremedlem Adrian Farner Rogne Varamedlemmer Varamedlemmer Bernt Sverre Mehammer Stian Eriksen Anette Cvijanovic Trude Elisabeth Gaare Valgkomité Valgkomité Harald Dyrkorn leder Harald Dyrkorn leder Ole E. Veimodet Guro Sandnes Dag Endal Dag Endal Amanda Rose Stratford Gamst Elisabeth F. Kristoffersen Guro Sandnes medlem Espen Dahl Svendsen Kontrollkomité Kontrollkomité Arnfinn Holten leder Thorleif Jenssen leder Turid Folkestad Jorid Rø Husebø Jorid Rø Husebø Svein Iversen Varamedlemmer Per delange Stian M. Eriksen Varamedlemmer Per delange Eivind Marienborg 19

20 Medlemsorganisasjoner 1. Arbeiderbevegelsens rus - og sosialpolitiske forbund (AEF) 2. BAR - barn av rusmisbrukere 3. Blå Kors (BK) 4. Det Hvite Bånd (DHB) 5. DNT - Edru Livsstil (Det Norske Totalavholdsselskap) 6. Familieklubbene i Norge 7. Fondet for Forskning og Folkeopplysning om Edruskap (FFF) 8. Forbundet Mot Rusgift (FMR) 9. FORUT - Solidaritetsaksjon for utvikling 10. Frelsesarmeens rusomsorg 11. IOGT - Norge 12. JUBA 13. Juvente 14. Landsforbundet mot Stoffmisbruk (LMS) 15. Landslaget for Rusfri Oppvekst (LRO) 16. MA - Rusfri Trafikk og Livsstil 17. MA- Ungdom 18. Norsk Helse og Avholdsforbund (NHA) 19. Norske Jernbaners Avantgarde (NJA) 20. Norsk Senter for Rusfri Miljøutvikling (NSRM) (Sammenslutning for NM hotels og Norske Vandrerhjem) 21. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) 22. Samarbeidsforum for Norske Kollektiv 23. Ungdom Mot Narkotika (UMN) 24. IHSG tatt opp som fullverdig medlem på kongressen den Assosierte medlemmer 1. Minotenk tatt opp som assosiert medlem på kongressen Skeiv Verden tatt opp som assosiert medlem på kongressen DNGTO, LASS og Norske kulturbygg ble avviklet i kongressperioden og inngår derfor ikke lenger i medlemsgrunnlaget til Actis. Regionale råd Actis har tre aktive regionale råd: Actis Oslo og Akershus Actis Hordaland Actis Møre og Romsdal De regionale rådene er en sammenslutning av medlemsorganisasjonenes lokallag og skal være et samlingspunkt og en koordinator av arbeidet disse organisasjonene gjør i regionen 20

21 Sekretariatet i Actis I 2013 har følgende personer vært ansatt i administrasjonen: Generalsekretær Mina Gerhardsen (fra og med ) Avdeling for samfunns- og myndighetskontakt: Pernille Huseby seniorrådgiver (ansatt ) Stig Erik Sørheim internasjonal leder Mari Greta Bårdsen politisk rådgiver (ansatt ) Luisa Klaveness senior kommunikasjonsrådgiver Hans Olav Fekjær seniorrådgiver, 20 % (ansatt tom ) Merkantil avdeling Økonomi: Helder Fernandes økonomisjef Seema Mehta økonomikonsulent senior 50 % stilling Katrine Isaksen økonomikonsulent senior Toiba Eshetu Amede økonomikonsulent Laila Kristoffersen deltids konsulentoppdrag siden juli 2014 Administrasjon: Trude Andersen administrasjons- og personalleder Rita Follestad førstesekretær Gro Haugen kantinemedarbeider 30 % stilling (ansatt tom ) Thi Thu Hyuen Dao kantinemedarbeider 30 % stilling (ansatt fra og med ) Mark Chapman seniorrådgiver (overført administrasjonen høsten 2014) Revisor Statsautorisert revisor RevisorGruppen Meland & Østbye AS 21

22 Kontorfelleskapet i Torggata 1 Actis administrasjon holder til i Torggata 1 i Oslo. Det er dannet et kontorfellesskap sammen med flere av medlemsorganisasjonene, der Actis drifter og er ansvarlig for utviklingen av fellesskapet. Fellesskapet fungerer slik at medlemmene i fellesskapet deler på kostnadene til husleie, strøm, kontormaskiner, telefoni etc. I 2013 har kontorfellesskapet bestått av følgende medlemsorganisasjoner: 1. Actis 2. Actis Oslo og Akershus 3. AEF 4. BAR 5. Det Hvite Bånd 6. DNT 7. Familieklubbene 8. FORUT 9. IOGT 10. JUBA 11. Juvente 12. LRO 13. UMN 14. IHSG 15. SKEIV VERDEN 16. MINOTENK 17. Øvrige leietakere 1. AV OG TIL 2. Kirsti Lie 3. PÅ RETT KURS 4. VUB SVEIN FURNES 5. KRISTIN AASE 6. 9 typer enneagramakademiet Medlemsorganisasjoner/leietakere som har flyttet i løpet av FMR I tillegg til administrering av fellesskapet fører Actis regnskapet for 9 medlemsorganisasjoner og 2 assosierte medlemmer. 22

23 Regnskap og revisjonsberetning Resultatregnskap Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan Noter Resultat Budsjett Resultat Driftsinntekter Salg av tjenester Kontingent Husleierefusjon Inntekter kommunikasjon Inntekter dokumentbehandling Inntekter Fellestjenester MVA-kompensasjon Offentlige inntekter drift Offentlige inntekter forebygging Diverse inntekter og avsatte midler Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og honorar Styrehonorar Sosiale avgifter, kantine, nav m.m Pensjon og yrkesskade Kurs og opplæring Kontordrift Vedlikehold (kontor og maskinpark) Revisjon Informasjon og konsulentvirksomhet Kantine Dokumentbehandling og kommunikasjon Reisekostnader Representasjon og kontingenter Politisk arbeid, Brusselkontoret Politisk arbeid (øk. støtte mm) Arrangementer, kurs og møter Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Årsresultat Overført til bundet egenkapital Overført til/fra annen egenkapital Sum overføringer egenkapital

24 Balanse Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan Noter EIENDELER Premiefond pensjonsforsikring Kundefordringer 1, Forskuddsbetalt kostnader Sum fordringer Kasse Bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Bundet egenkapital Egenkapital premiefond Opptjent egenkapital Årets resultat Sum egenkapital Leverandørgjeld Skyldige trekk og offentlige avgifter Avsetninger 4, Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Styret i Actis Rusfeltets samarbeidsorgan Oslo, 3. mars

25 Noter til regnskapet 2014 Actis Rusfeltets samarbeidsorgan Note 1 Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overenstemmelse med regnskapsloven og god regnskapsskikk (GRS) for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring av kontingenter og andre inntekter skjer på innbetalingstidspunktet. Tilskudd inntektsføres på bevilgingstidspunkter og bruttoføres under driftsinntekter. Ubenyttet tilskudd periodiseres. Klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestem til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales inne et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Vurderingsregler Kundefordringer og andre fordringer er vurdert til pålydende, nedskrevet med forventet tap på fordringer. Organisasjonen er ikke skattepliktig for sin virksomhet. Note nr. 2 Bundne midler Bundne skattetrekksmidler på egen bankkonto per : kr Note nr. 3 Lønn, godtgjørelser og honorarer Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjon, andre kostnader Sum Gjennomsnittlig antall ansatte administrasjonen 11 11,75 Lønn Generalsekretær, kr Samlet honorar til styremedlemmer, kr

26 Actis var uten Generalsekretær i 2 måneder og 2 stillinger i fagavdelingen stod ledig deler av året. En ansatt var i pappapermisjon i 3 måneder uten å bli erstattet av innleid arbeidskraft. Revisor Revisorhonorar, kr inkl. MVA, hvorav kr utgjør annen bistand. Obligatorisk Tjenestepensjon Organisasjonen har fra før etablert pensjonsordning. Alle nyansatte etter mai 2014 vil få innskuddspensjon. Pensjonsordningen oppfyller kravene som er under ordningen med OTP. Det er 13 ansatte innmeldt med OTP ved utgangen av året. Note nr. 4 Tilskudd, avsetninger Driftstilskudd mottatt i 2014 utgjør kr hvor Kr var til Internasjonal Alkoholkonferanse i Brussel. Prosjekttilskudd mottatt i 2014 utgjør kr fra Utenriksdepartementet for europeisk samarbeid i frivillig sektor. Prosjektet er gjennomført og avsluttet. Organisasjonen fikk en tilleggsbevilgning på kr , denne er avsatt til bruk i Av driftstilskuddet mottatt i 2014, var det budsjettert med kostnader til et dataprosjekt. Prosjektet har kommet godt i gang, men kostnader fra konsulenter er ikke blitt fakturert i Det er avsatt kr til å dekke disse kostnadene. Note nr. 5 - Kundefordringer Kundefordringer knyttes i sin helhet til viderefakturering av fellesskapstjenester til medlemsorganisasjoner og leietakere i Torggata 1. Alle kostnader viderefaktureres på etterskudd, som regel etter hvert endt kvartal. Actis har ingen usikre kundefordringer pr Note nr. 6 - Avsetninger Ubenyttet tilskudd: Tenk-midler, kr og ekstra driftstilskudd overført til Husleiefond, kr Avsetning Kongress, kr Avsetning GAPA, kr Avsetning skyldig Eurocare Avsetning Narkotika Politikk, eget prosjekt Avsetning Dataprosjekt kr Note 7 Salg av tjenester Gjelder salg av administrative tjenester til medlemsorganisasjoner. Note 8 Overskudd Rammene gitt av Actis Kongress er at det årlige regnskapet skal gå i balanse. Actis var uten generalsekretær i 2 måneder. To øvrige stillinger var ubesatt i 1.halvår og 1 ansatt var i permisjon i 3mnd uten å bli erstattet av innleid arbeidskraft. Av den grunn er lønnskostnadene for 2014 lavere enn budsjettert og har gitt Actis et betydelig overskudd. 26