Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. jlltl WiLt- Unni Wetlesen politisk sekretær. Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 9-13 Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , vfunni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , jlltl WiLt- Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 9/13 Prinsipper for kommunal medfinansiering av sti og løypearbeidet i kommunen. PS 10/13 Tilskudd fra næringsfond til restaurering av sommen bru PS 11/13 Søknad om utsettelse av frist for gjennomføring av tiltak PS 12/13 PS 13/13 Søknad om konsesjon på eiendommen Haugjorden Søknad om konsesjon på eiendommen Jeljorden og Svalstuen østre

3 * Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2012/909 Avd. : Næring, miljø og komm u na Itekn ikk Saksbehandler : Terje Halland Prinsipper for kommunal medfinansiering av sti og loypearbeidet i kommunen. ialg Motedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /13 Saken gjelder: Fastsette retningslinjer for størrelsen på den kommunale medfinansieringen av sti og løypearbeidet. Fakta: Hovedutvalget for Næring, Miljø og kommunalteknikk gjorde i møtet 17januar Endringer i ramme for NMK: Opprettholder tilskudd til sti og løypenemdpå ,-, foreslått økning på ,- utsettes til sti og løypeplan er rullert. Kommunedeiplan for stier og løyper ble vedtatt i K-sak 7/09, rullering av planen vil kreve behandling etter plan og bygningsloven og i bestefall minst 5 mnd behandlingstid. Kommunestyret vedtok 4 februar under behandlingen av saken om planstrategi, at sti og løypeplanen skal revideres i Løypenemda nedsatte i sitt møte 22 januar et hurtigarbeidene utvalg, som fikk i oppdrag å levere forslag til retningslinjer for den kommunale medfinansieringen av sti og løypearbeidet til NMK møtet 7 mars. Administrasjonen har i samråd med utvalget valgt å tydeliggjøre de uklare punktene i sti og løypeplanen som gjelder finansiering. Dette gjelder planens avsnitt: 3 pnkt 4,3. Driftsavtaler til områder hvor det er private løypelag. 3 pnkt 4.4. Tilskudd til sommerstinettet. 3 pnkt 4.6. Tilskudd til investeringer i løypeprepareringsutstyr. 3 pnkt 5. Informasjon. Spesifisere forutsigbare skøytetrase tilbud med en egen finansiering på noen godt egna steder i kommunen. 3

4 Overnevnte kan etter utvalgets mening gjøres uten at det igangsettes revidering av planen, i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser. Løypelag: Sti og løypeplanen har følgene beskrivelse av løypelag: I områder hvor det kommer henvendelse fra lokale interessegrupper, kan det kommunale sti og løypeutvalget erstattes med private løypelag. Hovedutvalget fatter i så fall vedtak om at dette gjøres Der det etableres private løypelag inngår kommunen særskilte driftsavtaler med løypelaget, som da overtar det totale driftsansvaret for sti og løypenettet i området. Størrelsen på det årlige tilskuddet fra kommunen fastsettes i avtalen som inngås. Som et utgangspunkt legges det til grunn vedtatte tilskuddsatser for oppkjøringen av løypene med et påslag på 40%. Det var flere grunner til at ordningen ble innført, blant annet de gode erfaringene med økonomisk medvirkning fra flere interessenter på Dagalifjellet, der har det vært løypelag i over 10 år. Den prosentvise kommunale medfinansieringen på Dagalifjellet er blitt redusert fra 50 % andel i starten, til 22 % av totalbudsjettet i Driften av løypenettet på Dagalifjellet hadde i sesongen 2011/2012 en kostnadsramme på kr Dagali1ellet Løypelag har tidligere søkt kommunen om å få økt den kommunale støtten, noe som ikke er innvilget. Ordningen med løypelag ble innført som et økonomisk insitament til å få næringslivet, hytteierne, grunneiere og brukerne til å bidra til finansieringen av stier og løyper. Tre andre løypeområder har nå dannet løypelag. Åsbøseterdalen Borgegrend Tunhovd. Den prosentvise kommunale finansieringsgraden varierer fra 22 % på Dagalifjellet til 82 % i Tunhovd, medregnet den egenmnnsatsen som blir utført. Miljøringen, Dagalifjellets Vel og Dagalifjell Løypelag anmoder kommunen i brev av 20. august 2012 om å gå inn for en tredelt finansiering der kommunen forplikter seg til å dekke 1/3 av behovet. (Vedl 1) Sommerstinettet. Det har ikke tidligere vært spesifisert midler til sommerstinettet, med bakgrunn i at det meste av den økonomiske rammen brukes til vintervedlikehold, er det framkommet et ønske om å sette av øremerkede midler til forbedring av stinettet. Kommunalt tilskudd til investeringer i løypeprepareringsutstyr. Kommunen har tidligere vedtatt en tilskuddsordning for investeringer i tyngre løypeprepareringsutstyr (prepareringsmaskiner) der det ikke drives kommersiell drift av løypeprepareringen. De fleste av løypeutvalgene har ikke anledning til investere i prepareringsmaskiner. Det foregår til stadighet utvikling av nytt utstyr til snøscooter preparering. Det er innkommet behov for å oppdatere sporsettingsutstyret som i hovedsak er innkjøpt av kommunen. Det bør derfor vurderes om kommunen skal delta i medfinansieringen ved innkjøp av nytt sporsettingsutstyr. 4

5 Informasjon. Det er de seinere år kommet digitale løsninger for å synliggj øre oppkjørte skiløyper. Skisporet.no er en av dem, noen av løypeområdene har benyttet dette. Det er en ønske om at alle områdene det blir kjørt løyper i, benytter digitale informasjonsløsninger i tillegg til en god meldingstjeneste via turistkontoret. Skiltingen bør også forbedres. Det bør vurderes om kommunen kan pålegge alle områdene å benytte digitale informasjonsløsninger som synliggjør når løyper blir oppkjørt, hvem som skal bære drifiskostnadene og om det skal budsjetteres spesielt til informasjon og skilting. Det nedsatte arbeidsutvalget foreslår følgende: Så fremt NMK godkjenner budsjettokningen på kr foreslås: 1. Løypelag. Den kommunale i medfinansieringen ved dannelse av løypelag endres. Det forslås at kommunen bidrar med 1\3 av det totale beløpet som kommer inn, inklusive egeninnsats som beregnes med kr 300 pr time. Når den kommunale andelen blir høyere enn 1/3 av totalbeløpet, godkjennes ikke ekstra tilskudd for løypelag, da benyttes løypeplanens satser for oppkjøring pr. kjørte km. De løypelagene som ennå ikke har oppnådd 2/3 annen fmansiering far benytte sesongen til å øke den private finansieringsandelen. Oversikt over kommunal støtte til områder der det er dannet løypelag sesongen 2011/2012: Dagalifj ellet. Inntekter kr , andel kommunalt tilskudd kr (22,2%). Åsbøseterdalen: Inntekter kr , andel kommunalt tilskudd kr (30,7%). Borgegrend. Inntekter kr andel kommunalt tilskudd kr (62,5%). Tunhovd hadde en prøveordning i sesongen 2010/2011 og gikk tilbake til sti og løypeplanens satser i 2011/2012. Inntekter kr , andel kommunalt tilskudd kr (80%). Avtaler gjøres med de enkelte løypelag, overstiger tildelingene budsjettert ramme, reduseres tildelingene prosentvis likt i de områdene det er dannet løypelag. 2. Sommerstiene. Det er gjort mye godt arbeid med å forbedre sommersti tilbudet, det meste er gjort på dugnad. Kommunen har bidratt til innkjøp av skilt og noen enklere tilretteleggingstiltak. Kommuneplanens satsingsområde innen folkehelse passer godt inn ved å prioritere kommunale midler til forbedring av sommerstiene. Aktiviteter etterspørres og forbedringer i sommertilbudet vil ha positiv effekt på innbyggere, hyttebrukerne og andre besøkende ved at de bruker stiene mer. Det er også viktig å fokusere på universiell tilpassing av noen stier. Det foreslås å avsette kr pr år til vedlikehold og forbedring av sommerstiene i kommunen. 3. Kommunalt tilskudd til innkjøp av løypeprepareringsutstyr. SBK avdelingen har hatt en praksis å støtte innkjøp av tyngre løypeprepareringsutstyr med inntil 1/3 av kostnadene. Forutsetningen er da at utstyret ikke benyttes i kommersiell drift. 5

6 De fleste av løypeområdene i kommunen har ikke økonomi til å investere i løypemaskiner. Scooterpreparering er da den aktuelle måten å preparere løyper på. Ofte blir privateide scootere benyttet, tilskudd til dekning av driftsutgiftene blir gitt etter løypeplanens tilskuddssatser pr. oppkjørte km. Det finnes i dag flere produsenter som leverer godt prepareringsutstyr for scooter, med en kostnad fra kr pr enhet. Det anbefales å avsette en kr pr år for å støtte slike innkjøp og at innkjøpene støttes med 1/3 av kostnadene. Løypenemda prioriterer innenfor budsjettert ramme. 4. Informasjon. To områder benytter i dag GPS tracking av løyper vi Det er ønskelig at de fleste løypeområdene i kommunen registrerer løypeprepareringen digitalt. Det er noen utfordringer i områder med dårlig mobildekning, dialog med leverandøren av utstyret er opprettet for å forbedre lagringskapasiteten på GPS-ene, slik at overføringen skjer når mobildekning oppnås. Det foreslås at driftskostnadene dekkes og at områdene pålegges å benytte GPS tracking, der det er mulig. Det avsettes årlig kr til formålet. 5. Opparbeidelse av skøytetraseer. Det bør være preparert skøytetraseer på Dagalifjellet, Åsbøsterdalen og i lysløypene. Et ekstra tilskudd på kr 2000 pr km bevilges. Det avsettes kr , løypenemda prioriterer innenfor budsjettert ramme. 6. Skileikområder i nærheten av skolene. Når snøforholdene tillater det så blir det laget skileikområder ved Rødberg og Uvdal skole, det åpnes for at det samme kan gjøres ved Tunhovd og Nore skole. Det avsettes kr til formålet. 7. Tilrettelegging, maskinbearbeiding av løypetraseer. Deler løypenettet er så uj amnt at det ikke er mulig preparere løypene på lite snø. Det foreslås å avsette kr årlig til å gjøre forbedringer og mindre planeringsarbeid i løypenettet. Løypenemda prioriterer innenfor budsjettert ramme. Forslagene har vært sendt ut på høring til løypeutvalgene og løypelagene. Det er kommet tilbakemelding fra Borgegrend løypelag, løypeutvalget på Rødberg og Dagalifjell løypelag. Borgegrend (vedlegg 2) påpeker det de mener er en skjevhet i det kommunale bidraget fordi antall km er større enn det prosentvise tilskuddet de mottar. Det påpekes også at tilskuddsatsene ikke er regulert de seinere år. Vedrørende forslaget om en tredeling av finansieringen ved dannelse av løypelag påpekes den store egeninnsatsen som legger ned, den må innberegnes i grunnlaget for å kunne oppnå kommunale støtte med en tredjedel av totalen. Rodberg (vedlegg 3) skriver at de ikke har andre store inntektsmuligheter utenom kommunen. Utvalget minner om at svært mye av arbeidet gjøres på dugnad, kostnaden er 6

7 derfor svært lav i forhold til områder som har råd til å lønne løypekjørere. Rødberg mener derfor det er et stort behov for å øke den kommunale bevilgningen til stier og løyper. Øremerket tilskudd til sommerstier er de positive til og de synliggjør flere behov i nærområdet til Rødberg. Det samme gjelder tilskudd til prepareringsutstyr, informasjon, skilting og ekstra tilskudd til skøytetraseer, det påpekes at alle steder det kjøres opp skøytetraseer i bør fa tilskudd. Støtte for tilrettelegging av skileikområder mener Rødberg er et viktig tiltak som bidrar til øke skiaktiviteten for barn både i og utenfor skoletid. Maskinpreparering av løypetraseer er Rødberg også positiv til. Det anmodes at kommunen utarbeider et felles avtaleskjema som kan benyttes mot berørte grunneiere. Dagalifjellet Løypelag har via telefon tilbakemeldt at de er positive til forslagene. Det konkluderes med at foreslåtte tiltak er positivt mottatt i løypelagene og løypeutvalgene. Saksbehandlers vurdering: Et av satsingsområdende i kommuneplanen er folkehelse og bolyst. Et godt tilrettelagt, merket og preparert sti og løypenett er en viktig infrastruktur kommunen bør ha. Slike aktivitetstilbud gjør at flere benytter den flotte naturen vi har omkring oss, noe som igjen bedrer folkehelsen, øker bolysten, bidrar til økt besøk og at flere oppholder seg lengre i kommunen. Det preparerte løypenettet i kommunen er på 430 km, prepareringen er varierende, fra de løypene som skal være oppkjørt til enhver tid, som lysløyper og deler av nettet på Dagalifjellet, til de som blir merket eller oppkjørt i deler av sesongen. Hele kommunens budsjettpost på kr til formålet går til å dekke oppkjøring av løypenettet. Innføring av prinsippet med en tredelt finansiering av løypelag vil fa økonomiske konsekvenser ut over de kr som tidligere er bevilget. I 2012 ble det benyttet kr til drift av stier og løyper. Økningen på Dagalifjellet vil alene utgjøre en kr 84000, det må også påregnes en økning i Åsbøseterdalen. Administrasjonen anbefaler derfor ikke båndlegge hele den foreslåtte økningen på kr til direkte tiltak, det bør avsettes kr ekstra til drifting av løypenettet. Overskrides budsjettert ramme foretar rådmannen prioriteringer i samarbeid med loypenemda. Midler innkommet fra utbyggingsavtaler kan benyttes til investeringer, tilretteleggingstiltak og forbedringer i sti og løypenettet, det er også mulig å innhente støtte fra andre offentlige finansieringskilder til slike formål. Men det er ikke mulig å innhente annen offentlig støtte til drift. Tifrettelegging av skileikområder ved skolene er et positivt tiltak, men kostnadene til dette bør dekkes over andre budsj etter enn næringsfondet. Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for Næring, miljø og kommunalteknikk vedtar at budsjettøkningen på kr benyttes til: 1. Løypelag. Prinsippet med at kommunen bevilger inntil 1/3 av beløpet som kommer inn der det dannes løypelag innføres. Egenmnnsats beregnes inn i mnntekstgrunnlaget med kr 300 pr time. 7

8 Avtaler gjøres med de enkelte løypelag, overstiger tildelingene budsjettert ramme, reduseres tildelingene prosentvis likt i områdene hvor det er dannet løypelag. Kr ekstra avsettes til drift av vinterløyper. 2. Sommerstier, det avsettes årlig inntil kr til forbedring av sommersti nettet. 3. Innkjøp av løypeprepareringsutstyr, kommunen bevilger 1/3 av kostnaden med inntil kr årlig. 4. Informasjon, GPS traeking av skiløyper skal innføres der det er mulig, kommunen tar driftskostnadene, det avsettes årlig kr årlig til formålet. 5. Opparbeidelse av skøytetraseer, det gis et ekstra tilskudd på kr 2000 pr km, kr avsettes til formålet. 6. Det avsettes kr til å gjøre forbedringer og pianeringsarbeid i løypenettet Rådmannen prioriterer innenfor budsjettert ramme. Vedlegg: 1. Anmodning fra Miii øringen, Dagalifjellets vei og Dagaiifjell Løypelag vedrørende finansiering av løypekjøring på Dagalifjell. 2. Høringsinnspill fra Borgegrend Løypelag. 3. Høringsinnspill fra Løypeutvalget på Rødberg. 8

9 løypenettet på Dagalifjell, har Løypelaget ambisjon om å levere løyper av forventet kvalitet. Det er imidlertid næringsdrivende (flere mennesker i fïellet større omsetning) og Kommunen. Frem til for noen år siden utfordrende å få inn de nødvendige midler. Med bakgrunn i ønskene og forventningene blant hytteeiere, besøkende og fastboende om kvaliteten på Finansiering av løypekjøring på Dagalifjell Ved Ordfører Eli Hovd Prestegårdsrn /c Til Nore og ljvdal Kommune Det er tre parter som nyter godt av et godt løype tilbud; Brukerne (hytteeierne, besøkende og fastboende), Q - i.. - *._ o- I Per Hægstad Vidar Solli Løypelaget i øringen S Forventningen er at de tre interessentene bidrar med sin andel, ikke minst fordi det foreligger en økonomisk Næringsselskapet tok ansvar for å sikre andelen fra de næringsdrivende. forpliktelse gjennom avtalen med Fjellservice som utfører løypekjøringen på Dagalit)ell. kommende skfsesong for å diskutere forventninger og utfordringer. UvdaI2O Avslutningsvis ønsker Løypelaget, Dagalifjellets Vel og Miljøringen SA et møte med kommunen i forkant av som kilde til økt aktivitet for dem. Det bør derfor kunne argumenteres for at kommunen gjennom Det er av avgjørende betydning at man Mr forutsigbarhet rundt finansieringen av løypekjøringen. Aktivitet i området skaper omsetning for de næringsdrivende. Det er derfor naturlig å se på et godt løypenett Vi oppfordrer kommunen til å bidra med sin 1/3 av løypekjøringskostnadene. er imidlertid begrensede ressurser og det er vanskelig å gjennomføre det arbeidet som kreves for å innhente Styret i Løypelaget består av frivillige som bruker fritiden på å organisere arbeidet rundt løypekjøringen. Det arbeidet. midlene fra de næringsdrivende. Løypelaget har fått assistanse fra Miljøringen de siste to årene med dette Preparering av løypenettet på Dagalifjell i henhold til kommunedelsplan for stier og løyper koster i størrelsesorden ,-. sesong start. Dette er ikke mulig slik situasjonen nå er. For at Løypelaget skal være i stand til å planlegge sesongen må finansieringen være på plass i god tid før andre tunge destinasjoner hvor det satses betydelig på et godt løypenett. underbygges av hytteeierundersøkelsen fra Kvalitet og forutsigbarhet er viktig, og vi konkurrerer med Vi oppfatter det slik at øvre Uvdal er et satsingsområde for turisme. Viktigheten av et godt løypenett på plass. stadig større innsats for å få grunneiere / næringsliv til å delta i finansieringen. Hytteeierne gjennom Dagalit3ellets vel har stått for sin andel. Det har imidlertid vært vanskelig å få inn andelen fra Næringsdrivende, noe som har sammenheng med at andelen er økt som følge av den reduserte andelen fra Kommunen. Miljøringen SA bidro siste sesong med midler slik at man til slutt fikk finansieringen refiekterte finansieringen dette gjennom at partene bidro med 1/3 hver. De siste årene har det vært svært utfordrende å fullfinansiere løypekjøringen fordi kommunens andel er betydelig redusert og at det kreves )tt.

10 Betraktninger av kommunens medfinansiering av løypearbeidet i kommunen. Næring, miljø og kommunalteknikk Nore og Uvdal komm. Borgegrend v/terje Halland 2 Leder/kontaktperson Halvor Haug - For Borgegrend løypelag Med hilsen m/fler får vi inn ca cr. Vi burde dermed ligge godt an når det gjelder egeninnsats. Gjennomsnittilg har vi ca. 580 timeverk i året til løypekjøringen. Hviss dette ganges med 1cr. 300 inkl. scouter og drivstoff utgjør dette kr. Fra hytteeiere beløp, som langt vil overstige det krav kommunen setter. Hviss vi som løypelag skal beregne den egeninnsats, som utføres vil vi komme opp i Vi vil tro ca kr. vil være passende til sommerstier pr. år. overføres til løypearbeid vinter. Det er der de store innvesteringene er, når det gjelder redskap og matriell. Sneckutere og drivstoff har blitt noe dyrere etter hvert. Det er foreslått økning på tusen kr. til løypearbeider. Dette er positivt, da bevilgninge har stått stille de senere år. Vi mener disse midler bør etter hvert Her bør vi kanskje forvente en viss økning i tillegg til indeks av tilskuddet. Dette utgjør ca. 15% av kommunens totale utbetalinger, som er på tusen kr. kommunens totale løypenett på 440 km. I kommunal støtte får vi tusen kr. Borgegrend løypelag har ca. 100 km. med løyper å kjøre opp. Dette utgjør ca. 23% av

11 Løypeutvalget for Rødbergområdet Rødberg Terje Halland Næringskonsulent Uttalelse til notatet fra møtet 7. februar 2013 Rødberg løypelag hadde møte hos leder Torkild Gudmundsen. Tilstede var leder, Jon Brun og Lars Ståle Flåta. Formålet med møtet var å komme med en uttalelse til mottatte notat fra arbeidsutvalgets møte Utvalget mener det er et stort behov for økningen på kr til Sti og løypearbeidet. I vårt område ( Rødberg) er det små inntektsmuligheter til dette arbeidet, vi er avhengige av tilskudd fra kommunen. Utvalget vil også minne om at svært mye av løypekjøringen i kommunen fortsatt skjer på dugnadsbasis. Dette gjør at kostnadene i flere av utvalgene/ lagene er svært lave i forhold til områder som har råd til å lønne løypekjørere. Vi har disse merknadene til de enkelte forslagene i notatet: Bidraget fra kommunen til løypelagene (1/3 ):Ok Sommerstier:Utvalget er enige i at det avsettes kr95000 av eventuell budsjettøkning til dette arbeidet. Bare i vårt område har vi flere godkjente løyper som bør merkes og ryddes. Disse sommerstiene vil også bidra til at flere kommer seg opp av godstolen. Rødberg skole har i flere år brukt flere av stiene( Nordskogen Dokkeberg -Nordre Brugård, Omdalen Murugarden Juveplassene, Kittilskås Hovda med flere) lnformasjon/kart/tracking: Det er et stort behov for nye kart og infotavler i spesielt til sommerstiene. vårt område, Innkjøp av prepareringsutstyr (1/3): 0k SkØytetraseer: Med 2000 kr pr km vil det bety ekstrabevilgning til 15km. I flere av løypene er det allerede i dag mange km med skøytetraseer, trolig langt over 15km. Det er da viktig at alle skøytetraseene får samme tilskudd. Skiområder i nærheten av skolene: Et viktig tiltak som øker skiaktiviteten til barna både i utenfor skole/barnehagetid. Det er ikke gitt tilskudd til denne kjøringen tidligere. og Maskinbearbeiding av skiløyper: Vårt løypeutvalg har alene planlagt maskinbearbeiding for kr i Vasstulanløypa ved Øygardene kommende sommer. Før arbeidet settes i gang må nye avtaler skrives med berørte grunneiere. Utvalget ønsker at løypenemnda/ kommunen snarest utarbeider felles avtaleskjema som kan brukes i hele kommunen. Referent Lars Ståle Flåta

12 * Nore og Uvdal kommune 0 Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2013/1 45 Avd. Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Ulrik Knaack Nielsen Tilskudd fra næringsfondet til restaurering av Sommen bru MØTEBEHANDLING: Utvalg Motedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /13 Saken gjelder: Buskerud Landbruksselskap planlegger restaurering av Sømmen bru og søker Nore og Uvdal kommune om tilskudd til dette. Fakta: Sømmen bru ble bygd i 1957 og ligger plassert mellom Skrykken og Geitsjøen på Hardangervidda. Bruen er en av de få steder hvor det er mulig å krysse Lågen og anses å være viktig for alle som har interesser i området, både med hensyn til turisme, beite, oppsyn, jakt og fiske. Bruen er derfor sentral i forbindelse med utnyttelse av ressursene i området og i særdeleshet i området Geitvassdalen som Buskerud Landbruksselskap eier. Men brua er også viktig i forbindelse med ferdsel til og fra, samt bruk av ressursene i de områder på vidda som ligger i Nore og Uvdal kommune. Buskerud Landbruksselskap planlegger en nødvendig restaurering av Sømmen bru, da brua etter hvert er i så dårlig stand at den ellers bør vurderes revet. Kostnadene ved en slik restaurering er betydelige og Buskerud Landbruksselskap søker derfor om tilskudd til dette hos alle relevante organisasjoner og institusjoner som har tilknytting til brua, i håp om at vi kan løfte denne oppgave i fellesskap. Restaureringen har et kostnadsoverslag på kr ,- og det søkes Nore og Uvdal kommune om kr ,- som tilsvarer cirka 10 % av totalsummen. 9

13 Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler ble invitert på befaring på Sømmen bru i august 2012 av det nyvalgte styre for Buskerud Landbruksselskap. På denne befaringen deltok også representanter fra Statens Naturoppsyn og fra beitelaget som har sine dyr på sommerbeite i Geitvassdalen. Der er ingen tvil om at Sømmen bru trenger til en grundig restaurering, både når man ferdes på bruen og når man leser igjennom befaringsrapporten til Oddbjørn Jorde fra Befaringsrapporten er bilag til søknaden som er vedlagt dette saksfremlegget. Bruen vurderes å være viktig både for jordbruks- og utmarksnæringen i kommunen og saksbehandler anbefaler at arbeidene gis tilskudd fra næringsfondet tilsvarende de omsøkte 10 % av kostnadsoverslaget, opp til kr Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk ser den næringsmessige betydningen av søknaden fra Buskerud Landbrusselskap om restaurering av Sømmen bru og bevilger 10 % av kostnadsoverslaget i tilskudd fra næringsfondet, oppad begrenset til kr Tilskuddet dekkes over budsjettets ansvar 4300 Næringsutvikling og konto Tilskudd til landbruksbasert næring. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis mot dokumentasjon av utgiftene og for øvrig i tråd med næringsfondets retningslinjer. Vedlegg: Søknad fra Buskerud Landbruksselskap, datert 29. januar

14 i Til Iii ei Uamlènilsçelrløp FiYfreleWe!Pe! lialajell Nore og Uvdal kommune Statens Naturoppsyn, 3630 Rødberg. Nore og Uvdal kommune, 3630 Rødberg MoIt8tL Arkivkode fl 4 FEB. 2fl13 1 Saksr: - Saksbeh.- Drammen og Opland Turistforening, Postboks 305, 3001 Drammen Tilskudd til investeringer i beitelag v Fylkesmannen i Buskerud. Langesjøen fiske mm v Wiihelm Håvardsrud, 3632 Uvdal Geitvassdalen Beitelag, v form Knut H Brekke, 3632 Uvdal. Opdal Renkompani v formann Tore Vikan, 3632 Uvdal Geitsjøen fiske mm Tore Videsjordens dødsbo, v Ellinor Videsjorden, 3632 Uvdal øvre Numedal Fjellstyre v Sekr. Hans J Jahren, 3630 Rødberg Planlagt restaurering av Sømmen bru Drammen, 29.januar 2013 Sømmen bru ble bygd i 1957, og det er nå helt nødvendig å restaurere brua da den er i ferd med å dette ned. Eier av brua er Buskerud Landbruksselskap. Brua er viktig for alle som har interesser i området både med hensyn på turisme, beite, oppsyn, jakt og fiske. I samarbeid med Statens Naturoppsyn og Numedalslaugens Brugserierforening har vi fått utarbeidet tilstandsrapporter og ulike alternativ for restaurering. Vi har bestemt oss for å restaurere brua etter rimeligste anbefalte løsning. Restaureringen er av Siv. i. Oddbj ørn Jorde beregnet å koste kr i Tilsvarende bru ble bygd over Djupa nedenfor Hansbu, også i Den eies av Numedalslaugens Brugseierforening og må også restaureres. Restaureringen av de to bruene vil gå parallelt. Restaureringen av de to bruene er planlagt utført vår og sommer 2013.

15 Buskerud brua: landbruksselskap foreslår følgende kostnadsfordeling for restaureringen av Buskerud Tiltaksmidler i Nasjonalparker, Post DN /SNO/FM Tilskudd fra Nore og Uvdal kommune Tilskudd investeringer i Drammen og Opland Egeninnsats Geitvassdalen Beitelag, vknut Harald Brekke, Uvdal. Langesjøen fiske mm v Wilhelm Håvardsrud, 3632 Uvdal Opdal Renkompani v Geitsjøen fiske mm v Tore Videsjordens dødsbo, v Ellinor Videsjorden, 3632 Uvdal landbruksselskap beitelag turistforening 3632 formann Tore Vikan, 3632 Uvdal øvre Numedal Fjellstyre v Sekr. Hans J Jahren, 3630 Rødberg Sum Av hensyn til videre 15.mars Eventuelle spørsmål kan Liahagen, telefon framdrift tillater rettes 260; vi oss å be om tilbakemeiding senest innen til styreleder i Buskerud landbruksselskap, Per e-post: per-liah@online.no Vennlig hilsen Per Liahagen Styreleder i Buskerud Sign. landbruksselskap, Vedlegg: Inspeksjonsrapport av Kostnadsoverslag og beskrivelse.

16 Synfaring 6 og 7. september Terje Skriudalen: Oddbjørn Jorde: og tredekke. DBC-ByggAS Even Knutsen: Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelinga Fjeilstyret øvre Numedal Statkraft Rødberg. Statens Naturoppsyn SØmmen bru Side i av 3 ned i fundamentklossane, sjå bilete 1. Sømmen bru. til bakkenivå. Kablane som er 30 mmi diameter, er ført gjennom varerøyra og forankra Med på synfaringa: Lars Inge Enerstvedt: fundamentidossane er gravne ca I m ned i bakken med innstøypte varerøyr som går opp m brei. Kablane er forankra i betongfundament ca. 20 m bak tårna. Desse Eg har gjort ei grov overslagsdimensjonering av brukonstruksjonen. Kontroll av tårn slik at brua datt ned. Etter dette havariet vart brua løfta opp att og kablene skøytt på nytt. Begge kablane vart skøytt ved bygginga i Denne skøyten rauk vinteren 1977/78(?) klemmer på eine sida og 7 klemmer på andre sida, sjå bilete 2. brubanen løfta 40 cmi høve til teikningane frå 1956, kfr. inspeksjonsrapport frå Arne Brubanen består av 4 stk. langsgåande bjelkar UNP100, tverrbjelkar UNP12O dc ca. 2 m SkØyten vart då utført med klemmer av typen Iron Grip. Hovudkablane er skøytt med SØmmen bru er ei hengebru. Brua er bygd i 1956, ho måler 40 m mellom tårna og er 2,1 kn (vurdert i samråd med firmaet Cari Stahi i Bergen). Med ei nyttelast på 150 kg/m2 er omlegg og 3 klemmer. I tillegg er det lagt ei eksta kabellengde forbi skøyten med 6 Asbjørn Sevlejorde: fordelt nyttelast på max. 150 kg/m2. Då har eg rekna at kablane har ein kapasitet på 580 sikkerheten mot samanbrot mindre enn ein normalt ville rekne. Etter havariet i 1977 er (søyler HEl 20A) og 30 mm kablar kan tyde på at brua er dimensjonert for ei jamnt

17 %. Då snakkar vi om ei nyttelast ned mot 100 kg/m kglm2 er ei lita nyttelast, men tilsvarande og at kabeistrekket og utnyttinga av brukonstruksjonen har auka med ca. 15 Kruhaug datert 21. apiil Denne endringa betyr at kabelens pilhøgde er redusert betydning. Dimensjoneringsoverslaget er gjort utan vurdering av kabelskøyten. Etter havariet i 1977 seier at på Sømmen bru er wirelåsen brukt på feil måte. Tron Grip wirelås skal brukast varerøyret. litt saman med kauser for å låse wiren. Slik wirelåsen er brukt på Sømmen bru er det ikkje Stall i Bergen. Eg har vore i kontakt med firmaet for å få hjelp til å vurdere skøyten. Dei er kablane skøytt med wirelås av typen Tron Grip som blir levert bl.a. av firmaet Cari koniduderte med at årsaken til havariet var korrosjon av kablane inne i varerøyret, sjå vedlagt rapport. Konklusjon: Om ein ser bort frå kabelskøytane, har ikkje den visuelle kontrollen avdekka problem Sønimen bru Side 2 av 3 problemet er at ingen kan dokumentere kapasiteten til kabelskøytane og vi veit ingenting tilstrekkeleg kapasitet. På Sømmen bru er varerøra tetta i endane. Men vi veit ikkje om denne tettinga vart utført Landkara ser bra ut, det er ikkje observert sprekkar eller setningar. inspiserast. Kruhaug skriv i sin rapport frå 17. jan at denne konstruksjonen er av med kablane. Brua har stått i ca. 30 år etter havariet og kan kanskje stå ein del år til, men Tårna har ein del overfiaterust og litt groprust, men hovedintrykket er at tårna er i god mogeleg å dokumentere kapasitet for skøyten, og måten skøyten er utført på fører til at kabelen glir. For å utbetre eksisterande bru slik at kapasitet kan dokumenterast må følgjande gjerast: Stålbjelkane i brubanen, både på langs og på tvers, har ein del korrosjon, men ikkje slik at stand. Tårna har eit loddavvik på maksimalt 60 mm i toppen då brua vart bygd i 1956 eller om det er gjort etter havariet på Sandsbråten bru i 1982 (på kabelskøytane har glidd - om kabelens tilstand nede i varerøyret. konstruksjonen er svekka. Det same gjeld hengestaga,- noko rust, men framleis Djupa bru er varerøyra opne). Kablane ser ut til å vera ubehandla. Det er likevel ingen føre til eit fuktig miljø rundt ein kabelen som er skjult inne i varerøyret og ikkje kan same type som Sandsbråten bru i Sigdal som havarerte i okt Det Norske Veritas av kabel inn i fundamentet. Dette er ein uheldig konsiruksjon fordi vatn og jord/grus vil Kabelforankringa er plassert ca. i m under bakkenivå med innstøypt varerøyr for føring bør vera tilstrekkeleg for gangtrafikk og lett fedrift. Brua vil ikl(je tåle snømengder av synlege teikn til utvendig skade, men vi har ingen kontroll på kabelens tilstand nede i deretter slått ut sidevegs. Dette stemmer godt med dei observasjonane som er gjort av brubanen på SØmmen bru. Ein må gå ut frå at brubanen hadde ei jamn krumning etter reparasjonen i 1977/78. Idag ser vi at brubanen buktar både vertikalt og horisontalt. Årsaken til dette er truleg at ulikt på dci 2 sidene, så har brubanen trykt mot landkaret og dette er akseptabelt.

18 Skifte kablar (eller skøyte kablane på forskriftsmessig måte) og bygge nye fundament ved kabelfestene. Fundamenttoppen må stikke over terrenget og kabelfestene må utformast slik at dei kan kontrollerast i framtida. Tårna og stålkonstruksjonen i gangbanen må sandblåsast og målast. Brua inkl. landkar må reingjerast,- all jord og grus som har lagt seg på bjelkesteg og landkarhyller må Ijernast. Eventuelle rustangrep må stoppast. Rette opp brubanen ved å stramme opp hengestaga. Då vil brua få ei jamn vertikal krumning, men det kan likevel bli vanskeleg å rette opp sideforskyvningane dersom dei langsgåande stålbjelkane har bøygd seg. Langsgåande bjelkar under brubanen må låsast mot sideforskyvning på landkarhyllene. Dette kan gjerast med stålvinklar festa ned i betongen og ryggen mot bjelkesidene. Ved skifte av tredekke, bør det nye dekket lagast dobbelt slik at dei 2 laga ligg 45 grader skrått i kvar sin retning. Dei 2 laga må skruvast godt saman og skruvast godt ned i bjelkelaget. På den måten blir brudekket etablert som stiv skive. Vi har ikkje fatt tak i gamle berekningar, men overslag viser at brua tåler ei nyttelast på kglm2. Dagens snølast i høgijellet er 650 kg/m2 (750 kg/m2 på grensa mot Hordaland). Ei slik utbetring vil altså ikkje tilfredsstille dagens krav til snølaster - brua må derfor haldast under oppsikt og makast ved store snømengder. Rekkverket må lagast mest mogeleg ope slik at snø kan blåse av brua. Vi er skeptiske til å utbeire ei bru med så liten kapasitet. Alternativ til ny bru: o Fagverksbru. Breidde = 1,2 m. Lengde 40 m. Fast dekke,- det betyr at brua må dimensjonerast for snølast. Brusidene blir laga som fagverk med høgde ca. 2,5 m midt på brua. Brua kan byggjast i seksjonar og monterast på plassen. Seksjonane kan lagast slik at brua får ein krumning som løftar konstruksjonen opp på midten. Eksisterande landkar bør kunne brukast. o Hengebru av typen HMV. Dekket er laga av lause lemmar som kan takast vekk på vinteren slik at brua iklçje treng dimensjonerast for snølast. Vedlegg: Rapport frå Det Norske Veritas etter havari av Sandsbråten bru Gol, 17. sept Oddbjørn Jorde Sømmen bru Side 3 av 3

19 Søminen bru. Alternativ 1. Hengebm ny. Rive eksist. bru, kablar, tårn, brubane inkl. uttransport. Grave opp rundt eksist. fundament og støype nye fundament: antatt kr ,-/m3 x 16 m3 + graving 20 m3 Bru inkl. tredekke kr. kr , ,- (bru kr transport/vanskeleg tilkomst kr ) kr sum kr ,- kr ,- Entreprisekostnad kr ,- Riggogdrift-25% Byggberrekostnad -20 % kr ,- Uforutsett - 15 % kr ,- Sum eks. mva ,- Alternativ 2. Rehabilitering av eksisterande bru. Rehabilitering av eksisterande bru gir liten gevinst i høve til alternativ 1. Bma må demonterast og fundamenta må byggjast om! forsterkast som i alternativ 1. Det må lagast nye tårn grunna redusert brubreidde, og tredekket bør absolutt skiftast ut når ein først demonterer brua. Så står ein tilbake med traversar og hengestag - det er lite eller ingenting å spare på sandblåsing og måling framfor å kjøpe nytt. Alternativ 3. Hengebru, enkel HMR type. Bmbane som blir demontert før snøen kjem. Rive eksist. bru, kablar, tårn, brubane. Grave og støype fundament: Stålmaterieli levert verkstad Transport og montering Brubane - demonterbar Sum Riggogdrift-25% Entreprisekostnad kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr kr. kr , , ,- Byggherrekostnad -20 % kr ,- Uforutsett -15 % kr ,- Sum eks. mva. kr ,-

20 Alternativ 4 Fagverksbm /.1 J SnVtt Rive eksist. bru, kablar, tårn, brubane. Stålkonstruksjon varmgalvanisert Brubane av treverk Transport og montering Sum: Rigg og drift -25 % Entreprisekostnad Byggherrekostnader -20 % Uforutsett - 15 % kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr kr ,- kr ,- kr Sum eks. mva. kr ,-