Hvordan. Nå kan du slippe inn bak tallene. Kanskje du lærer noe det har i hvert fall vi gjort.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 08

2 Hvordan Hva er egentlig en årsrapport? En oppsummering av fjorårets resultater. Regnskapstall, styrets beretning, formalia mellom to permer. 2 I Forsvarsbygg har vi skapt resultater. Mange av dem imponerende, andre er ikke like spennende å snakke om. Men de er grunnen til at vi eksisterer - vi er pålagt å skape resultater for kundene og for eierne våre. Ikke alltid målbare i rene tall, men som en grunnholdning til alt vi gjør gjennom hele vår organisasjon og i vår hverdag. En målbevissthet. Det som kanskje er mest spennende å spørre seg når det gjelder resultatskaping, er hvordan. Hvordan har Forsvarsbygg klart å effektivisere sine leveranser til kundene? Hvordan har vi klart å klatre konstant på målingene av kundetilfredshet? Hvordan har vi klart å renske opp i beksvarte miljøskader i løpet av få år? Hvordan skal vi nå ut til nye kundegrupper? I denne årsrapporten har vi valgt å vise noe mer enn bare regnskapstall. Vi har rett og slett spurt oss selv hvordan. Og så har vi svart etter beste evne. Nå kan du slippe inn bak tallene. Kanskje du lærer noe det har i hvert fall vi gjort. Akershus Festning. Foto: Glenn Røkeberg

3 INNHOLD 4-8 Tidsdokumentene 9-13 Rådet Jeg er Forsvarsbygg -22 Best i forsvar -23 Kan man måle suksess? HISTORIEN_01 SERVICEN_ Med krutt i tankene -27 Forskende eiendomsaktør KOMPETANSEN_ Takk for lånet Dovrefjell Den store ryddesjauen Slik Årsberetning Regnskap Noter MILJØET_04 RESULTATENE_05 ÅRSBERETNINGEN_06 REGNSKAPET_07 NOTENE_08

4 01 _HISTORIEN 4 Den første store norske byggherren var Kong Håkon V Magnusson, som blant annet bygget Akershus Festning. Foto: Glenn Røkeberg

5 Tids- dokumentene De står der og forteller om tider ingen av oss har opplevd, og om tider vi knapt husker. Den kalde krigen er fjern. Middelalderens maktkamper med nabolandene enda fjernere. Men forsvarsbygningene holder historiene levende. Forsvarsbygningene er unike tidsdokumenter med en viktig identitetskapende funksjon for det moderne Forsvaret og for kommende generasjoner, sier Christian Borhaven, seksjonssjef med ansvar for bygningsvern i Nasjonale Festningsverk i Forsvarsbygg. Han sikter ikke bare til de gamle festningene. Det som er interessant nå er at den kalde krigen er en historisk epoke som allerede fortoner seg som forholdsvis fjern for mange. Men de mange latente konfliktene under den kalde krigen gjorde at vi bygde faste anlegg helt frem til 1990-årene. Vi sitter igjen med moderne anlegg som det vurderes å bevare som kulturminner for fremtiden. Det er stor interesse for dette, også i europeisk sammenheng fordi vi i Norge hadde en spesiell situasjon med grense mot Sovjetunionen, sier Borhaven. Gå inn i 1993 De aller siste anleggene i kystartilleriets historie ble bygget på åttiog nittitallet, og er i topp stand, faktisk det aller siste på markedet om vi hadde hatt bruk for dem. Stortinget vedtok i 2000 at disse skulle oppbevares i en «møllpose», slik at de i løpet av et år kunne settes i stand ved behov. I 2006 ble imidlertid endelig nedleggelse vedtatt. Riksantikvaren har signalisert at det er ønskelig å verne Herdla torpedobatteri utenfor Bergen, samt ett av hver av kystartilleriets 75 og 120mm kanonbatterier. Dette er høyteknologiske anlegg som kan bevares utvendig som synlige kanontårn, men som det må opprettholdes drift i for å bevare innvendig, sier Borhaven, og legger entusiastisk til: Tenk det, hvis disse blir vernet som kulturminner kan du åpne døren og gå inn i 1993! Foto: Glenn Røkeberg

6 01 _HISTORIEN 454 av Forsvarets bygg og anlegg ble fredet av Riksantikvaren på grunnlag av Landsverneplanen i Rena leir. Foto: Trond Inemo Forstår man historien, forstår man samtiden Landsverneplanen for Forsvaret som Forsvarsbygg utarbeidet i samarbeid med Riksantikvaren og Forsvarsmuseet hadde som målsetting å foreta en utvelgelse av verneverdige eiendommer, bygg og anlegg som kunne dokumentere Forsvarets virksomhet gjennom historien. Forsvarets byggevirksomhet spenner fra middelalderborger som Akershus festning og opp til høyteknologiske anlegg som Herdla torpedobatteri. 454 av Forsvarets bygg og anlegg ble fredet av Riksantikvaren på grunnlag av Landsverneplanen i Vi har bygninger fra tiden opp til femtitallet som er fredet, og også fredede aktive militærleirer hvor vernet ivaretas i den daglige bruken. Som eksempel gjennomgår Skjold garnison i Indre Troms for tiden store endringer med tilpasning til ny og utvidet forsvarsbruk. Samtidig ivaretas og tilbakeføres kvaliteter i fredet leirstruktur og bygninger fra 1950-årene på en god måte. Kunsten er å se verdien i det bestående, og benytte dette aktivt i planleggingen, sier Borhaven. Det er viktig å ta vare på alle kulturminner. Ungdom som vokser opp nå har et fjernt forhold til både den annen verdenskrig og den kalde krigen. Max Manus-filmen har skapt litt mer interesse rundt den annen verdenskrig, men ellers forsvinner jo mye av historien med dem som opplevde krigen. Med verning av kulturminner kan vi gi kommende generasjoner steder der de kan se og oppleve historien, og forstå den. Forstår man historien, forstår man sin samtid, som det heter, sier Borhaven. Forsvarsbygningene forteller også historier om arkitekturtenkning og funksjonstenkning. Mens nåtidens fortifikasjoner skal romme underjordiske høyteknologiske anlegg og er bygget på en hensiktsmessig måte for det, skulle middelalderens festninger skremme og beskytte. Borhaven forteller at den første store byggherren var Håkon V Magnusson som ble konge i 1299 og bygget festningene Akershus, Vardøhus og Bohus. Under unionen med Danmark fra 1450 var det den dansk-norske kongen som la føringen for utviklingen i Norge. Offiserene i dansk-norsk tjeneste var fra Nederland, Belgia og Luxemburg, og bragte med seg de siste impulser innen militær organisering og teknologi, og tilpasset dem til norske forhold. Gamlebyen i Fredrikstad er som eksempel en festning som er bygget etter «det gammel-nederlandske system» og tilpasset det vannfylte terrenget ved Glomma, som ikke er ulikt det nederlandske. Det ble bygget jordvoller og vollgraver i geometriske mønstre, som en slags halv stjerneform sett fra luften. Den samme festningsingeniøren, Willem Coucheron, tegnet også Fredriksten festning som er helt annerledes. Dette er eksempler på hvordan det var vanlig å ta utgangspunkt i stedet og bruke tidens førende prinsipper, som da var bastionsfestningsprinsippet med jordfylte kanonplattformer, med mellomliggende og utenforliggende murer og voller i geometriske mønstre. Fra ingeniører til arkitekter Det var først på 1800-tallet at det ble vanlig å utdanne arkitekter, hvorav Linstow som tegnet Slottet var en av de første, selv om han i utgangspunktet var utdannet som jurist. Frem til da ble forsvarsbygningene tegnet av offiserer. Offiserene kom fra Europa og tok tjeneste der de fikk gode tilbud. De tilhørte samfunnets øverste sjikt og hadde stor innflytelse på skikker og arkitektur i

7 Foto: Bo Vegard Grøtvedt Gamlebyen, Fredrikstad: Jordvoller og vollgraver er lagt i et geometrisk stjernemønster. Norge. Offiserene hadde en universalutdanning innen blant annet militære disipliner, geometri, matematikk, språk, konstruksjoner og ingeniørvirksomhet. Helt frem til arkitektutdanningen kom på 1800-tallet var det offiserene som sto for mye av ingeniør- og arkitektvirksomheten i Norge. Soldatene var også med på å prege samfunnet. Mange av dem var håndverkere, som hjulmakere, bøssemakere og tømrere. Norge var ikke sammenhengende i krig, så i fredsperiodene tok soldatene på seg arbeid for sivile i tillegg til militære behov. De bygde hus og lagde redskaper, bygget veier og broer. Ny teknologi - nye behov Bastionsfestningene var opprinnelig bygget for strid på kort hold med glattløpede kanoner med kort rekkevidde. På 1800-tallet endret etter hvert våpenteknikken seg og bastionsfestningene ble umoderne, forteller Borhaven. Akershus festning ble da nedlagt som stridsanlegg, men forble hovedsete for Forsvaret. I 1853 sto den moderne festningen Oscarsborg i Oslofjorden ferdig. Festningen var bygget etter nye prinsipper, med mange kanoner side om side i «bombesikre» rom, kasematter, noe som ga langt større ildkraft og beskyttelse enn tidligere. Men fortsatt ble det brukt «sjørøverkanoner» med runde jernkuler. Oscarsborg ble dog umoderne nesten umiddelbart. Det skjedde et stort teknologisk sprang med innføring av riflet skyts som kunne skyte granater med høy hastighet og presisjon. Samtidig begynte krigsskipene å utstyres med dampmaskiner og propeller, noe som gjorde dem mer manøvrerbare og raske enn de gamle seilskipene. Oscarsborg måtte moderniseres, og den nye festningen sto ferdig i 1890-årene. Den fikk sin ilddåp i 1940, da de da over femti år gamle kanonene og torpedobatteriet senket den tyske krysserien «Blücher». Opprusting og nedrusting Forsvarsbyggingen har gjennom tidene ikke bare fulgt den teknologiske utviklingen, men også den politiske. I fredstider har forsvarsverk og bygninger forfalt gamle beretninger melder om «brøstfeldige huuse», som det ikke fantes midler til å vedlikeholde. Så har man gjort skippertak når ufred truet. I opptakten til 1905 ble det bygget grensefestninger og kystfort for å beskytte oss mot Sverige og Russland. Disse bidro som suverenitetsmarkering og kanskje til at unionsoppløsningen skjedde på en fredelig måte. Så, etter første verdenskrig med sine meningsløse blodbad på slagmarken, fulgte «Det brukne geværs politikk» med nedrusting og demilitarisering, sier Borhaven. Depresjonen i 1930 førte til at det ble gjort strenge økonomiske prioriteringer i form av viktige samfunnsoppgaver som kunne bøte på all nøden. Forsvaret var ikke prioritert og sto redusert tilbake med utrente soldater og gammeldagse anlegg. Det ble gitt ekstra bevilgninger for å ruste opp mot slutten av 30-årene, men den politiske beredskapen var ikke god nok, og Norge ble tatt på sengen da annen verdenskrig kom. Da det ble fred i 1945 var parolen «Aldri mer 9. april». Vi skulle sikre oss mot overrumpling, og hele samfunnet skulle kunne mobiliseres i tilfelle invasjon. Sammen med NATO-medlemskapet preget dette Forsvarets organisering under hele den kalde krigen. Avtalen etter annen verdenskrig var at alt tysk materiell skulle ødelegges. Norge protesterte og fikk overta kystbefestningene og annet som ble ansett som nødvendig. Tyske anlegg ble modernisert og omformet, og utgjorde selve grunnstammen i det norske kystartilleriet helt frem til åttitallet, sier Borhaven. og legger til at mange militærleire har tyske brakker og at norske soldater brukte tyske Mauser-geværer helt frem til dagens AG3 ble tatt i bruk.

8 01 _HISTORIEN 8 Spor av historien i dagens arkitektur Gardeleiren på Huseby i Oslo er fra åttitallet og er utformet som en slags parafrase over en bastionsfestning, kan Borhaven fortelle. Leiren er bygget som et kompakt anlegg med et firkantet tun hvor det er bygget en voll rundt, og med geometriske former inspirert av den gamle festningsarkitekturen. Ellers er moderne forsvarsleire preget av moderne arkitekturtenkning og moderne funksjonstenkning. Rena leir er et eksempel på en helt ny leir utformet etter en arkitektkonkurranse. Her er det tatt utgangspunkt i stedlig tradisjon med bruk av ubehandlet panel og enkle bygningskropper. Leiren har et nøkternt uttrykk, noe som er en del av den militære identiteten. Samtidig er leiren bygget rundt moderne organisasjonsprinsipper med flerbrukshaller og en arbeidsplassorganisering som man ellers finner i moderne industri- og næringsbygg, forteller Borhaven og fortsetter: Forsvaret har omstilt seg voldsomt de siste årene. I dag er det behov for store haller til pansret materiell, kontorarealer, undervisningslokaler og mye annet som krever helt andre bygninger enn det man finner i den militære arkitekturhistorien, sier Borhaven, og legger til at dette ikke minst gjelder nye krav til innkvartering av soldater og befal. Tradisjon og fornyelse Forsvarsbygg følger samfunnsutviklingen. Det er akseptert at soldatene kan bo litt enklere enn studenter, men studentboliger blir også stadig finere. Soldatene bor fortsatt på fellesrom, det er en del av systemet. Kvinner er kommet for å bli i Forsvaret, noe som fører til visse tilpasninger, men ikke mer enn at soldater av begge kjønn deler rom. Forsvaret, og dermed også Forsvarsbygg, har alltid tilpasser seg tidens krav, men har samtidig en sterk tradisjons- og historiebevissthet. Jeg tør å påstå at forssvarsektoren er den statlige sektoren som har tatt best vare på sin historie, med de nasjonale festningsverkene som juvelen i kronen. Under mottoet «Nytt liv på historisk grunn» ønsker Forsvarsbygg å legge til rette for at det moderne Forsvaret skal være synlige og vise at det er mulig å forene tradisjoner og kultur med både moderne forsvarsvirksomhet og sivil bruk, sier Borhaven. Forsvarsbygg er en bevisst eiendomsforvalter og tenker langsiktig. Både omforming av historiske miljøer, som i Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning, og nye leire på jomfruelig grunn, som Rena leir, er allerede innlemmet i forsvarssektorens «anegalleri» av viktige bygninger og anlegg som forteller en historie, oppsummerer Borhaven. Rena leir, Foto: Hans Bronx

9 Rådet En dag hver måned tar tre arkitekter skepsis- brillene på og samles rundt et bord for å lese byggesaker. Arkitektene utgjør Forsvarsbyggs uavhengige arkitekturråd og har et viktig mandat.

10 01 _HISTORIEN Akershus Festning. Foto: Glenn Røkeberg Ledelsebygget, Akershus Festning. Foto: Forsvarsbygg 10 Arkitektene Tom Wassum fra Arkitektskap og Michael Ramm Østgård fra Momentum skal sammen med rektor Karl-Otto Ellefsen ved Arkitekturog designhøgskolen, gi råd i alle Forsvarsbyggs byggeprosjekter. En krevende rolle, sier Ellefsen som er leder av arkitekturrådet og utdyper: Vi definerer arkitektur på en vid måte i form av eiendom, bygg og anlegg (EBA), forstått som fysisk form. Vår oppgave er å rådgi både den sentrale og regionale ledelsen i Forsvarsbygg samt prosjektlederne i det enkelte prosjekt. Og prosjektene spenner fra landskap til veier, arealplaner og byggesaker. Akkurat når det gjelder plan- og byggesaker klør det litt i fingrene. Vi er jo arkitekter selv, men her skal vi bare bruke vår kompetanse på kvalitetssikring og gode råd. Alle vil jobbe for Forsvarsbygg Jeg må presisere at vi er et rådgivende og ikke et besluttende organ. Vår arkitektkompetanse skal hjelpe Forsvarsbygg til å ta de riktige valgene, og dette er en oppgave som krever erfaring og tung kompetanse, sier Ellefsen, og legger til at det fra tid til annen er saker som ikke kommer gjennom nåløyet, og leverandørene blir bedt om gå en runde til. Vi skal stimulere til god utbygging og ressursbruk, og kvalitetssikre slik at dårlige prosjekter ikke blir realisert. Gode konsulenter er en nøkkel til godt resultat. Vi er opptatt av at Forsvarsbygg skal stille krav til leverandørene sine. Forsvarsbygg er en stor byggherre som alle vil jobbe for. Etter min oppfatning er det slik at man ikke får bedre arbeid enn den leverandøren man velger. Forsvarsbygg kan velge på øverste hylle, og det er viktig å stille krav til høy kvalitet og kostnadseffektivitet, uten at det nødvendigvis skal bli dyrt, sier Ellefsen. Forsvarsbyggs første arkitekturråd ble etablert av Olaf Dobloug, direktør for Forsvarsbygg Utvikling, i forbindelse med Forsvarets relokalisering på Gardermoen og etableringen av Rena leir på begynnelsen av 1990-tallet. Målet var å ha fokus på kvalitet, både i prosjekterings- og byggeprosesser, samt i ferdige bygg, noe som er viktig for en stor eiendomsaktør som Forsvarsbygg.

11 Boliger er en viktig konkurransefaktor Vi som sitter i arkitekturrådet i dag kom inn i rådet først etter at Rena leir sto ferdig. Hele omleggingen av Forsvaret har ført til reduksjon av antall leire og omstrukturering av de leirene en har valgt å beholde. Dette er utfordringer som strekker seg helt fra formulering av behov, programmering av EBA, arealplanlegging og til prosjektering av bygninger. Nå gjøres store investeringer i Midt-Troms og blant de store utfordringene her er kvalitetssikring av ny boligbygging. Forsvaret bygde massevis av boliger på 50- og 60-tallet. Satsingen i Troms fører til et stort boligbehov som må løses både i form av rehabilitering av eldre boliger og nybygging. Her er det diskusjoner på mange nivåer, ikke minst i forhold til hva slags boliger Forsvarets ansatte etterspør. Skal det være familieboliger, kvarterer med eget kjøkken eller skal man følge det tradisjonelle befalsforlegningsprinsippet? sier Ellefsen. Boliger er en viktig faktor i konkurransen om arbeidskraft. Forsvaret har fortsatt mange gamle kaserner og soldatene bor fortsatt på seksmannsrom. Men med en større andel vervede må Forsvaret tenke boliger på en annen måte enn før, og dette får konsekvenser både for infrastruktur og boliger. Det stilles stadig høyere krav til bygging av boliger, og det er også helt andre krav til kvalitet på trenings- og undervisningsfasiliteter. De vervede er jo i stor grad personell som også skal delta i utenlandsoperasjoner. Treningen må kvalitetssikres. Derfor har Forsvarsbygg bygget flere flerbrukshaller med store generelle rom der det kan drives undervisning, trening og vedlikehold under klimatiserte forhold, sier Ellefsen. Ikke militærleire, men utdanningsinstitusjoner For de leire som skal bygges opp til gode og effektive leire er utdanning en nøkkel. Jeg synes det er interessant å se på leirene som utdanningsinstitusjoner og ikke som tradisjonelle militærleire. Leirene er jo ikke til for å ha en stående hær, de er jo egentlig for trening og utdanning. Dette er en måte å se på det på som gir andre føringer for kvaliteten på anleggene, og også for prioriteringene. På Håkonsvern, som er den sentrale basen for Sjøforsvaret, bygger for eksempel Forsvarsbygg en ny stor idretts- og øvingshall for å gi soldatene ordentlige treningsforhold. Kvalitet på arealer for opplæring var lenge en mangel. Med investeringen i byggingen av Rena leir startet en ny epoke som markerer et tidsskille i forhold til hvordan Forsvarsbygg investerer og arbeider med EBA. Riktignok ble Rena leir bygget fra grunnen av, men det samme tankesettet brukes også i gamle leire som endres innenfra, som for eksempel Setermoen, Skjold, Bardufoss og Håkonsvern, konkluderer Ellefsen.

12 01 _HISTORIEN 12 Foto: Glenn Røkeberg

13 AKERSHUS festning

14 02 _SERVICEN 14 Marit Gaup, Kautokeino, Foto: Glenn Røkeberg

15 jeg er forsvarsbygg «To ganger har jeg blitt borte for folk. Den ene gangen fant en flyttsame meg, og viste meg hvor jeg skulle kjøre. Den andre gangen fikk jeg ringt etter hjelp, og Lars fra stasjonen klarte å finne meg før det var for seint» Kulde kan være strengt. Dødelig. Det er få steder i verden som er kaldere enn det indre av Finnmark. Gradestokken kryper ofte ned mot minus 30, og oppe på vidda gjør vinden dem raskt om til effektive 60. Hvis snøscooteren får motorstopp tar det ikke mange minuttene før kulda begynner å tære på deg uansett hvor godt kledd du er. Da hjelper det ikke engang å holde hodet kaldt.

16 02 _SERVICEN 16 Star Wars og vaskebøtter Noen kilometer før du kommer til Kautokeino på Riksvei 96 fra Alta, kan du se en fjellrygg med noe som ligner rester etter kulissene fra en Star Warsfilm. To gigantiske hvite kupler står i kontrast mot den høye himmelen, og ser fremmede ut i det arktiske landskapet. Det er Rassegalvarre Radarstasjon som ligger på 600 meters høyde over havet, hvor den overvåker luftrommet for Forsvaret. Dessuten samler den støv. Bare spør Marit Gaup i Forsvarsbygg. Selv rager hun bare knappe halvannen meter over snøen, og ser ut som en hvilken som helst godt voksen kvinne. Hun lager gode vafler, men det er få 62-årige bestemødre som kjører snøscooter fortere og hardere enn henne. Marit har god trening, tre ganger i uka kjører hun de seks kilometerne opp til stasjonen for å vaske for dem som jobber og bor der, og tilbake igjen. På vinteren med scooter, og med beltevogn når snøen har smeltet. Moppene slenger hun bakpå scooteren. De må ofte tines når hun kommer opp. Avstandsforelskelse Marit Gaups jobb er et godt eksempel på noen av utfordringene Forsvarsbygg møter som Norges største eiendomsforvalter. Bare i Finnmark fylke skal de renholde kvadratmeter bygningsmasse, spredt over enorme avstander. Mange av eiendommene ligger også på steder det er vanskelig å nå med bil. Tjenester som vedlikehold og rengjøring blir litt ekstra krevende da. Det er under slike forhold Forsvarsbygg må bevise sin styrke: Kostnad, effektivitet og lønnsomhet er faktorer som skal inn i regnestykket, og som legger grunnlaget for den jobben Marit Gaup og alle andre ansatte i Forsvarsbygg må utføre på daglig basis først og fremst for Forsvaret, men også for andre statlige eller kommunale kunder over hele landet. Jeg tror egentlig det er få andre som kunne levert slike tjenester til den kostnaden vi gjør, sier administrasjonskoordinator, Per M. Haagensen i Forsvarsbyggs markedsområde Finnmark. Totalt leier Forsvarsbygg ut rundt bygg og anlegg, og noen av de mest krevende ligger i Finnmark. For eksempel Rassegalvarre Radarstasjon. Den ligger ekstremt værhardt og brutalt til. Vidda strekker seg hundrevis av kilometer i alle retninger, det er hvitt i hvitt i hvitt. Selv de store radarkuplene forsvinner mot landskapet. Spesielt om vinteren kan små feilskjær få store konsekvenser. Veien opp er merket med stikker, men av og til er sikten dårlig eller stikkene forsvinner av ulike grunner. Da kan det bli dramatisk for den som kjører alene i vintermørket. Marit ringer alltid til kollegaene sine og sier fra når hun starter kjøringen, og når hun er kommet frem. Vi har to scootere, og den ene liker jeg ikke. Den stopper hvis jeg ikke gir full gass hele tida, sier Marit. Hun har ansvaret for renholdet på radiostasjonene Rassegalvarre og den langt mer øde Iskuras som ligger 12 mil unna - i tillegg til administrasjonsbygget i Kautokeino. Dette har hun gjort i over 20 år. Ikke alle dager er like enkle å komme gjennom, og det hender hun gruer seg til å skulle ut på scooteren. Særlig på våren kan jeg være redd, når det ligger store vanndammer i løypa eller bekkene har gått. Av og til tar jeg fart og farer over vannet på scooteren, men jeg er ikke så tøff lenger. Kaldværet er det beste, selv om hun sier hun er nødt til å få seg noen nye og skikkelige scooterhansker nå. Men som oftest har jeg veldig fine turer, og hvis været er pent koser jeg meg og tar en joik. Latter og tårer Spesielt på Iskuras er det mye vind, og hun har en skrekkhistorie fra noen år tilbake som har satt seg fast i minnet. Det blåser alltid mye på Iskuras, men en gang var det så sterk vind at scooterne og sleden vår ble kastet opp i lufta! Vi var tre stykker, en unggutt og en erfaren fjellmann. Jeg turde ikke å røre meg, fordi bakken rundt meg var så isete og glatt at jeg nesten ikke klarte å klore meg fast i vinden. Guttungen hadde blitt kastet rundt sammen med sleden og blødde fra ansiktet. Heldigvis var fjellmannen vår erfaren nok til å få liv i scooterne. Det var ille da det stod på, men etterpå kan vi jo flire av det. Marit flirer veldig mye. Hun har alltid jobbet hardt, men hun setter pris på å ha noe å gjøre. Å arbeide er en verdi i seg selv, uansett hva man gjør. Dessuten har hun veldig gode kollegaer, sier hun, som sørger for at det sosiale miljøet på avdelingen i Kautokeino er svært godt. Jobben består av mye mer enn vasking og boning, selv om gulvene på Rassegalvarre er skinnende blanke. Vi spøker mye med hverandre. Når jeg kommer om morran, joiker jeg litt og banker på døra, så de vet jeg er her. Det er viktig at vi har det hyggelig sammen. Og så steker jeg vafler til guttene. Vi må jo ha det koselig og sosialt, sier Marit og fortsetter: Noen synes jeg jobber for mye, men jeg er glad så lenge jeg kan jobbe.

17 «Nå er det effektive 50 minusgrader ute», sier Arne Malin som hele uka bor på stasjonen og følger med på flybildet i lufta over. Selvfølgelig kan det være harde dager innimellom, men slik er bare livet. En må arbeide seg gjennom det, så kommer det igjen lysere tider. Sånn er det for alle mennesker, sier hun. Et slitesterkt forhold I 2003 og 2004 var det kanskje ekstra harde dager på Forsvarsbygg i Kautokeino. Som ledd i den omfattende effektiviseringen Forsvarsbygg skulle gjennomføre, ble det kuttet stillinger: Det skinner klart gjennom at dette var en vanskelig periode for Marit, hvor blant annet en god kollega måtte gå. Men hun mistet likevel ikke kjærligheten til arbeidsplassen sin: Jeg trives så godt her, både med kollegaer og arbeidet! Inne på den syttitallskoselige tv-stua på Rassegalvarre er det lunt og varmt. Utenfor vinduene pisker vinden snø i store slør som farer over vidda. Termometeret viser minus 23 grader. Nå er det effektive 50 minusgrader ute, sier Arne Malin som hele uka bor på stasjonen og følger med på flybildet i lufta over. Det hender jeg spør gutta om de ikke kan følge meg ned til hovedveien når jeg er ferdig med vaskinga, og det er hardt vær, sier Marit. Hvorfor skulle vi det? ler Malin, du lever jo enda! Ja, jeg er jo Forsvarsbygg. Da må jeg bare tørre å kjøre. HER ER Vi: Forsvarsbygg har i alt bygg over hele landet. Moppene slenger hun bakpå scooteren. De må ofte tines når hun kommer opp. Foto: Glenn Røkeberg

18 02 _SERVICEN 18 Foto: Glenn Røkeberg

19 Vidda strekker seg hundrevis av kilometer i alle retninger, det er hvitt i hvitt i hvitt.

20 02 _SERVICEN KRISTIN LUND BRIGADER PLASSKOMMANDANT For Østerdalen Garnison FAKTA BEST I FORSVAR 20 Foto: Glenn Røkeberg Forsvarsbygg tar vare på over 8000 bygg og anlegg over hele landet, og i 2008 utførte de over oppdrag, og investerte dessuten over 2 milliarder kroner i nye byggeprosjekter. Hvordan er det å være kunde til en så stor organisasjon? Brigader Kristin Lund er plasskommandant for Østerdal garnison, med ansvar for blant annet Rena Leir. Hun arbeider tett med Forsvarsbygg både i den daglige driften og på de langsiktige investeringsprosjektene. Det betyr jevnlige møter, og et tett samarbeid om utviklingen av garnisonen. Helt nødvendig kompetanse Hva er dine erfaringer med Forsvarsbygg som leverandør? Jeg er svært positivt overrasket over Forsvarsbygg, og det generelle inntrykket er veldig bra. Selv om alt ikke alltid fungerer optimalt, er det alltid rom for konstruktive samtaler og løsninger, sier Lund. Som brukere gir vi retningslinjer, og får forslag på løsninger fra fagmiljøet i Forsvarsbygg. Vi har en veldig tett dialog, for eksempel om hvordan vi lagrer materiell best mulig. Jeg vil si at vi er helt avhengige av den kompetansen Forsvarsbygg bidrar med, sier Lund som også synes det er en fordel at kunde og leverandør deler de samme målene. Kristin Lund opplever dessuten Forsvarsbygg som en serviceorientert organisasjon med høy grad av vilje til å ta tak i problemområder. Selv om de ikke alltid har anledning til å stille med mannskap med én gang, får man alltid svar umiddelbart. Jeg vet at Forsvarsbygg hele tiden jobber med å bli bedre. Det er kun i møte med andre underleverandører at vi ikke har vært helt fornøyd med leveransen, understreker hun. Savner dere større valgfrihet når det gjelder leverandører? Er det noen andre som kunne levert på tilsvarende måte? Nei, å hente inn andre leverandører ville medført mye mer arbeid, fordi vi måtte kjørt en anbudsprosess som vi ikke har ekspertise på. Jeg ser Forsvarsbygg som en støttefunksjon for den militære organisasjonen i Forsvaret. Jeg ser ikke på oss som kunder, Forsvarsbygg er et serviceorgan for oss. Det handler om service Likevel liker Lund tankene som har ligget bak Forsvarsbyggs servicekampanjer. Dette med servicegarantier og serviceheftet, den typen holdning synes jeg er viktig. At det er vi som er sentrum for det Forsvarsbygg gjør. Hun opplever nærhet til Forsvarsbygg, og at de kan bidra lokalt med unik spisskompetanse på prosjektutvikling og gjennomføring, som en fordel. Unik kompetanse Forsvarsbygg er en del av leiren, det er dessuten positivt at de er underlagt Forsvarsdepartementet. Det sikrer at de opprettholder kompetansen vi har behov for, samt et riktig og nøkternt kostnadsfokus. Har bruken av Forsvarsbygg hatt noe å si for effektiviteten på Rena Leir? Ja, Forsvarsbygg har blitt veldig flinke til å komme opp med gode løsninger. Vi samarbeider tett, fordi de har mange dyktige mennesker som tenker rasjonelt og brukerorientert. Det aspektet har blitt veldig bra. Det er som oftest oss det skorter på, fordi vi ikke har personell til å dra lasset.

21 KAN MAN MÅLE SUKSESS? For å kunne bli bedre, må man først vite hva man er dårlig på. Derfor måler Forsvarsbygg prestasjonene sine på drift og utleie. Avdelingsleder ved Forsvarsbyggs Servicesenter, Robert Sandvik, har full oversikt over hva, hvordan og hvorfor man måler. Dere har hatt økende fokus på å bedre kundetilfredsheten de siste årene. Hvorfor? Forsvarsbygg er i utgangspunktet et statlig forvaltningsorgan. Etter 2002 har vi samtidig dreid vår retning mot en forretningsmessig drift med kunden i fokus. For å få til en slik dreining må våre egne ansatte også forandre seg. Det nytter ikke bare å ha teori rundt service - vi må yte det i praksis. Det er ikke nok å tro at vi har en fornøyd kunde - kunden må faktisk si det selv. Resultatet av den objektive kundetilfredshetsmålingen viser helt konkret på hvilke områder vi har evnet å gjennomføre omstillingen, og på hvilke områder vi henger etter. På den måten kan vi også internt jage stadig bedre resultater. Hva har målingene gjort med kulturen blant de ansatte? Det er ikke tvil om at målingene påvirker kulturen. Fra å være en relativt lukket organisasjon viser vi gjennom målinger hvor gode vi er til å levere - og hvor vi har svakheter. Vi blir faktisk mer åpne og ærlige. På den måten virker også målingene samlende på organisasjonen: Alle har tydelige mål - og alle jobber for å bli best mulig. Vi er blitt mer bevisste våre styrker og svakheter, og vant til et stadig jag mot nye mål. Rett og slett en orientering mot en reell konkurransesituasjon - hvor stadig flere får tro på at vi skal klare oss bra. Det er en konkret og motiverende angreps- Hvordan måler dere kundetilfredshet? Fra 2003 har vi gjennomført en årlig spørreundersøkelse mot alle kundene våre. I 2008 var kundeundersøkelsen for første gang ikke anonym. Resultatene vinkel. våre med på å stemme frem vinnere ved Vidda strekker seg hundrevis av kilometer i alle retninger, det er hvitt i hvitt i hvitt. kan dermed brukes mye mer konkret i forbedringsarbeidet. Vårt serviceløfte er at vi skal levere raskt, rett og ryddig. For å vite at vi er i stand til å levere, måler vi ukentlig om vi leverer til avtalt tid. I tillegg måler vi antall klager og hva kundene klager på. De operative servicemålingene publiseres internt en gang i uken, mens andre målinger innenfor vår produksjon gis sammen med våre månedsrapporter. Det er viktig at kundene kan se oss i kortene. Hver måned legger vi derfor ut resultatet av våre servicemålinger på våre hjemmesider. De meget omfattende medarbeider- og kundemålingene gjennomføres kun en gang per år. Hva er det dere måler? I vår månedsrapport er det 35 mål innenfor fem områder: Kunde/leveranse, økonomi/regnskap, prosess/planer, personal/organisasjon, samfunn/omverden. Operativt måles også det meste. Fra arbeidsordreflyt, timeregistrering, servicemålinger, til telefontrafikk - samt «hvem er best» - for å gi en konkurransedimensjon i det hele. Hva skjer hvis man ikke oppfyller kravene? Det håndteres som avvik og tiltak besluttes og følges opp avhengig av alvorlighetsgrad. Det er aldri hyggelig med avvik. Ledere og ansatte på alle nivåer jobber målrettet og systematisk med å etterleve de krav som er satt. Hvilke parametre har dere sett en spesielt god utvikling på? Faktisk innen alle områder. Vår erfaring er at alt som måles blir gjort. Men jeg vil særlig fremheve servicemålingene. Der har det skjedd en formidabel utvikling, både i holdningene til at måling er et godt verktøy og på prestasjonene. Er det store variasjoner lokalt? Hvilke landsdeler er best? Forsvarsbygg har etablert en egen kåring for nettopp å hedre de som er best, kalt Blinkenprisen. Her er kundene å sende oss ris eller ros. På den årlige Blinkengallaen deles det ut priser til de som har utmerket seg, og i 2008 ble Bergen beste markedsområde.