2: Bursdagskveldsmåltidet: Geit (eller hane...) i tomat/potet/løk/gulrotsaus, kål og ugali - mmmm :-)

Transkript

1 Livet på landsbygda i Kenya fortsatte noen dager til. Og jeg fikk flere opplevelser og gjorde flere betraktninger, selv om jeg begynte å venne meg bra til livet og dagene her. (For eksempel den fantastisk sakte, rolige måten å bevege seg på, som å skli sakte men sikkert fremover. Facinerende ) Jeg fortsatte med morgenløpeturene og opplevde ingenting skummelt med det. En morgen var det imidlertid et par skeptiske løshunder langs veien jeg løp. Heldigvis hadde jeg fått med meg livvakt denne morgenen, som jaget vekk hundene - en liten barføtt gutt, svært lett til beins, som hang seg på meg denne morgenen, og som fulgte meg problemløst hele turen. På jobben/utviklingssenteret fortsatte det også sin vante gang med strikking (de lurer for øvrig på hvor mye jeg selger det jeg lager for ), data-trening, besøk til noen flere prosjekter og skoler, og et par nye prosjekter. For eksempel papayajuice produksjon (Der jeg av en eller annen grunn tydeligvis blei ansett som eksperten på dette feltet), og bakeridag. Bakeridagen var også et kapittel for seg Dette var et dagsprosjekt (Ja som varte mer eller mindre hele dagen), og 1: Ivrige strikkere involverte to personer. Resultatet var i underkant av 200 scones, som blei bakt i en diger vedfyrt ovn. (som kunne huset langt mer enn de 3 brettene med scones, men effektivitet og effektiv utnyttelse er jo fortsatt ikke-eksisterende begrep. Ovnen holdt seg selvfølgelig også varm lenge etter at bakingen var ferdig ) Sconesene blei pakket i plastikkposer og så gikk vi gjennom sentrum og spurte om de ville kjøpe. Når dagen var omme var alle solgt, og resultatet var cirka 35 kr. (Etter fratrukne kostnader for ingredienser. Det er de enste kostnadene som eksisterer i deres beregninger.) Jeg har vel mine tvil om dette altså egentlig var lønnsomt, men de hadde tydeligvis ingen tvil om det og var veldig fornøyd med dagen.jaja, men et skritt i riktig retning er det i alle fall :-) I løpet av den andre uken min i Gombolo hadde jeg også bursdag. Jeg forventet ikke eller planla noen feiring akkurat, mange voksne (i alle fall de noe eldre) her veit jo ikke engang når de er født, så bursdagsfeiring er ikke akkurat spesielt vanlig. Men på slutten av dagen på jobben fikk jeg likevel en tradisjonell feiring/hilsen av de to andre jentene på jobben. Den består av vasking av bursdagsbarnet samtidig med bursdagsang. Vaskingen betydde i praksis at de helte en bøtte vann over meg. (Noe som var veldig behagelig, siden det var en veldig varm dag, men dere trenger ikke å fortsette med det når jeg er tilbake i Norge.) 2: Bursdagskveldsmåltidet: Geit (eller hane...) i tomat/potet/løk/gulrotsaus, kål og ugali - mmmm :-) Tilbake på gården fikk jeg for første gang komme med et par hjelpende hender til matlagingen, det var jeg veldig glad for, jeg føler meg mye mer vel da, enn når jeg bare sitter og vente g tar imot. Redskapene er ikke helt som i Norge, ikke like velutstyrt, men jeg klarte å fullføre de tildelte oppgavene. Oppskjæring (og

2 skrelling) av grønnsaker uten kjøkkenbenk (Eller bord, det virker det ikke som finnes her i det hele tatt, kun stoler), eller skjærebrett, men kun med en halvsløve kniv som hjelpemiddel er ikke bare enkelt, men det gikk riktig så bra. (Men å skrelle tynne gulrøtter med en stor halvsløv kniv, uten å kaste bort for mye av gulroten er en liten utfordring.) Det er ikke noe som heter leggetid for barn og leggetid for voksne i dette samfunnet her, ei heller i den mer siviliserte del hvor jeg bodde utenfor Nairobi. Man sovner når man sovner og våkner når man våkner, uansett alder, og det være seg ute i en stol, i oppholdsrommet, på soverommet eller på ryggen til moren. De små barna henger jo ofte i et tøystykke på ryggen mens moren jobber. Facinerende hvordan de i en rask håndvending først kaster barna på ryggen, så slenger tøystykket rundt, og vips er barnet festet fast. Forøvrig har jeg erfart at det går faktisk fint å spise det meste med hendene, uten bestikk. Til og med en lappskauslignende rett, bare den er tjukk nok. Og fra samme boller/fat selvfølgelig. Spise og grise er helt i orden her. Man vasker seg før og etter, så da spiller det ingen rolle. I landsbyen sitter vi jo også alltid ute og spiser, så det som faller på bakken blir fort oppspist av en av hundene eller hønene. De har imidlertid tatt med seg denne vanen inn i vanlige hjem også, så om det faller på gulvet når man spiser er ikke så farlig. :-)(Så det er ikke 3: Sånn ser kjøkkenet typisk ut bare med småbarn i huset at det ligger matrester overalt i husene her i landet) Likevel føles egentlig hygienen som veldig bra (vi får jo alltid varmt vann til hendene før vi starter å spise f. eks), men jeg merket at vi hadde ikke helt samme oppfatning av hva som var god hygiene da vi skulle lage juice. Kan bli en liten utfordring å forklare det der med 100 % reint. Uken gikk mot slutten, og torsdag ettermiddag var det hjemreisetid. Mange av dem lurte på hvorfor jeg ikke kunne bli lenger, det var veldig koselig! Og jeg hadde halvannen flotte uker her. Til tross for at jeg ofte ikke ante hva som skjedde når jeg satt rundt bålet eller i kontoret og de skravlet i vei på kikamba. Når vi nærmet oss Nairobi var det slutt på det stille livet på landet med god plass og lite trafikk, og trygge omgivelser, og rett inn i trafikkaset. Det er kø overalt, biler som trenger seg frem overalt, trafikkregler gjelder bare så som så, det handler om å være den sterkeste og presse seg frem (Finnes ikke så mange biler uten bulker her nei ) Du verden jeg er glad jeg ikke må gjennom dette hver dag. Jeg tilbringer en kveld (med et herlig måltid med chapati, og masse godt tilbehør, visstnok typisk julefestmat, akkurat som kling :-) ) og natt i huset til Mary og Samuel utenfor Nairobi, før safari og Sør Afrika er neste poster på programmet. Og i løpet av den tiden krysser jeg alt jeg har av fingre for at det vil regne i Gombolo, for hvis ikke kan flere komme til å sulte her. Så over til safari. Jeg hadde altså helga fri, uten planer, før jeg skulle dra til Cape Town. Jeg vurderte om jeg skulle dra til feriebyen Mombasa ved det indiske hav, eller safari, men siden jeg tross alt er i Afrika fant jeg ut at jeg måtte jo få med 4: Flyplassen :-)

3 meg safari og alle de afrikanske dyrene. Strand og hav får jeg seinere. Så da tok jeg turen til Masai Mara nasjonalpark. Fløy dit med et lite propellfly, og det er den morsomste flyplassen jeg har landet på. Det var bare en grusstripe, og ingen bygninger heller :-) En safaribil og to masaier plukket oss opp (Masaiene er et nomadefolk som kommer fra dette området, og som opprinnelig og delvis fortsatt, kun lever av kveg, dvs melk, kjøtt og blod fra storfe. ) De kjørte oss til campen, og allerede på veien dit så vi sebraer, maaaaange gnuer (måtte først ta en sjekk på internettet før jeg fant ut at wildebeast heter gnu på norsk, jeg visste ikke hvordan en gnu så ut ), elefanter (som for øvrig spiser utrolige kg hver dag+ mengder med vann.) og giraffer. Vi bodde i en teltcamp, og jeg har aldri sett maken til telt, det vil si, det har jeg, i filmene om brødrene dahl. Da pakker de ut telt fra ryggsekkene av og til, som har bord og stoler og trapper og i det hele tatt. Teltene vi bodde i hadde ikke trapp, men de hadde lamper, dusj, vannklosett, digre senger, og restauranttelt med bar og bibliotek og strøm og internett Som å bo i et luksushotell. God mat og fantastisk romservice også (Fikk f.eks endelig vasket klær her ute i ingenmannsland ) De to neste dagene var vi ute på game drive (altså safari) morgen og ettermiddag. Så bavianer, vortesvin (pumba), mungoer (Thimon), buffalo, impala, eland og andre antiloper og gazeller, flodhest, svart nesehorn, krokodiller, gepard, hyene, gribber og storker, struts, glimt av en leopard, sjakal, rev, serval (hjortekatt), store termittuer, og mange fugler. Piknikk-frokost på en liten topp utpå savannen hadde vi og. Fantastisk, det var som å være midt inni filmen løvenes konge helt utrolig (og jeg lærte meg mange engelske navn på dyr, og hvordan dyr som jeg bare hadde hørt navn på faktisk så ut ) Om natta hørte vi lydene og hylene fra flodhester og hyener utenfor campen. Men det var ikke noe skummelt eller farlig siden campen var omringet med væpnede masaier. De fulgte oss for øvrig også på mini gåtur ned til elven for å se flodhest og krokodiller, hvis vi ville bevege oss noen meter utenfor campen. Om kvelden hadde vi også leirbål med drikke utenfor teltene. Ved den berømte Mara-elven og den store savannen under den afrikanske stjernehimmelen i nasjonalparken like ved Tanzanias grense omgitt av parkens dyr Idyllisk og stemningsfult! For øvrig også ganske facinerende hvordan disse dyrene lever sammen. Løvene og gepardene og hyenene var like ved 5: Gnu i soloppgang :-)

4 sebraene og gnuene og antilopene, så lenge de ikke var sultne gjorde de dem ingenting, og de andre var heller ikke redde (Sebraene fordi de skjønte om det var farlig eller ikke, gnuene var bare dumme og glemsomme ) Men det var litt som filmen dyrene i hjorteparken (flukten fra dyreskogen, bare andre dyr), de levde sammen i fred og fordragelighet og på lag, så lenge de ikke var sultne da Noen minutter før vi forlot leiren siste dagen fikk vi også med oss et imponerende syn, som vi hadde ventet på/håpet på hele helga. En flokk på kanskje 1000 gnuer som stormende krysser mara-elven, med strøm, krokodiller og flodhester. Og det rett utenfor campen vår. Et fantastisk syn, og kanskje det som gjorde mest inntrykk av alt jeg så på denne safarihelgen. De krysser på denne tiden fordi de er på vei til Serengeti parken i Tanzania hvor de pleier å tilbringe vintermånedene frem til cirka juni/juli. Da kommer de tilbake til Masai Mara på sommerferie for å pare seg På campen her fikk jeg for øvrig endelig tilgang til kaffe igjen også. Lenge etterlengtet, trudde jeg i alle fall. Helt til jeg merket at jeg hadde jo mye mer lyst på den kenyanske svarte te-varm melk-miksen enn kaffe. Og siden har det holdt seg slik. Det hadde jeg aldri i livet trudd om meg, som ikke liker te, og som er så glad i kaffe (Kanskje jeg fint overlever på kaffen vi har på jobben i Trondheim så lenge jeg kan varme melk og drikke den med te i stedet ;-) ) Søndag kveld gikk flyet fra Nairobi til Sør Afrika. Hadde en uvirkelig utsikt fra flyet også, der vi først fløy på høyde med fullmånen, rett utenfor vinduet så det ut som. Og deretter hadde vi to skylag ved siden av oss, med et mektig kveldslys, og lyn som beveget seg mellom skylagene. Skikkelig fantastisk. Neste episode følger fra Sør Afrika. 6: Inni hulen er leoparden, som har fanget gnuen...

5

6