SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/8 12/602 SAKSPROTOKOLL: MØTEPLASSER FOR UNGDOM I SENTRUM 12/9 12/1317 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM /10 12/54 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER 12/11 12/1320 SAKSPROTOKOLL: VALG AV NYE REPRESENTANTER UNGDOMSRÅDET 19

2 Sak 8/12 SIGDAL KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/602-9 Løpenr.: 7673/12 Arkivnr.: C10 Saksbeh.: Hilde Teksle Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-12/8 SAKSPROTOKOLL: MØTEPLASSER FOR UNGDOM I SENTRUM Ungdomsrådets vedtak: Representanter til arbeidsgruppa for møteplass for ungdom; Annine A. Gulbrandsen Malin Kaugerud Timo Nikolaisen Aleksander Havikhagen Saken avgjøres av: Ungdomsrådet Saksutredning Konklusjon: Det velges fire medlemmer av arbeidsgruppa og disse er valgt ut i fra kjønn og bosted. Viktig at ungdom fra hele bygda får mulighet til å uttale seg. Bakgrunn: Kommunestyre vedtok i sak 76/12: Kommunestyrets vedtak: Det nedsettes en arbeidsgruppe høsten 2012 bestående av: fire ungdomsrepresentanter valgt av ungdomsrådet to politisk valgte representanter Henrik Fremgård (medlem) Marit Svarverud (medlem) Frode Haugen (varamedlem) Knut Erik Kjemperud (varamedlem) teknisk sjef kultur og ungdomsleder Disse konkretiserer plassering av møteplass, og ser i tillegg dette i sammenheng med kommunedelplanarbeidet. Ungdomsrådet har ikke valgt representanter derfor må det velges fire stykker. SIDE: 20

3 Sak 8/12 Vurdering: Det bør være to jenter og to gutter i tilegg er det viktig at hele bygda er representert og dermed er det ønskelig at representantene bor i forskjellige områder av bygda. Rådmannens forslag til vedtak: Ungdomsrådet velger fire representanter til arbeidsgruppa for møteplass for ungdom. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 8/12 den Behandling: Ungdomsrådets forslag til medlemmer: Annine A. Gulbrandsen Malin Kaugerud Timo Nikolaisen Aleksander Havikhagen Forslaget ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den Hilde Teksle Gundersen Møtesekretær Kopi: Valgte representanter SIDE: 21

4 SIGDAL KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 7674/12 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-12/39 Eldrerådet EL-12/14 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-12/19 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-12/33 Hovedutvalget for næring og drift ND-12/92 Ungdomsrådet UR-12/9 Arbeidsmiljøutvalget AM-12/15 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM Ungdomsrådets forslag til vedtak: Ungdomsrådet godkjenner rådmannens forslag til budsjett. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett for 2013 med handlingsprogram/økonomiplan del I og del II. (utsendt tidligere, evt. henvend sentralbord). Årsmelding 2011 (utsendt tidligere, evt. henvend sentralbord). Regnskap og årsberetning 2011 (utsendt tidligere, evt. henvend sentralbord). Budsjett 2011 Sigdal energi. (ettersendes/omdeles i møte) Budsjettskjema 1a, 1b, 2a og 2b. Gebyrforslag 2013 for kart og oppmåling, reg.planer, byggesaker og utslipp. Gebyrregulativ teknisk sektor 2012 Underlag fra Drammensegionens brannvesen (DRBV) vedr feiergebyrer og behandling av fyrverkeri. Sigdal kirkelige fellesråd budsjett Uttalelse av fra Kommunalt foreldreutvalg. Saksutredning Konklusjon: Det er forventet, ut i fra statsbudsjettet for 2013, at Sigdal kommunes frie inntekter vil utgjøre 197,1 millioner kroner. Holder vi andelen som er knyttet til innlemminger og korreksjoner utenfor, om lag ,- kroner, så er den nominelle veksten i frie SIDE: 22

5 inntekter på ca 10 millioner kroner. Dette innebærer at man kan opprettholde et tjenestenivå slik det ligger budsjettert og planlagt for inneværende driftsår. Det er imidlertid viktig å understreke at det i gjeldende budsjett ligger innsparingskrav som ikke fullt ut er realisert, og de respektive sektorene har fortsatt store utfordringer med å tilpasse seg de rådende rammer. Ved budsjettering for virksomhetsåret 2011 ble skatteanslaget betydelig nedjustert fra tidligere år. Dette viste seg å holde stikk. Disiplinen i dette har vært viktig for ikke å overvurdere inntektssiden, noe som ville gitt økte utfordringer i økonomistyringen. For 2013 har man lagt til grunn et nivå på knappe 93,8% av landsgjennomsnittet, noe som skulle innebære en skatteinngang på 83,5 millioner kroner. Inntektsutjevningen vil da i tilfelle utgjøre 2 millioner kroner. Det er på det rene at mye av veksten i frie inntekter for kommende års budsjett kommer som følge av forventet skattevekst, og det vil alltid knytte seg noe usikkerhet til denne faktoren. Bakgrunn og vurderinger: For Sigdal kommunes vedkommende har ubalansen mellom inntekter og utgifter, og dermed presset på resultatmarginen, vært betydelig over flere år. KS sluttførte høsten 2011 en studie på "Effektivisering i kommunene tiltak og resultater". Denne fastslår at fire av fem kommuner effektiviserer sin virksomhet for å håndtere en situasjon der krav og kostnader øker raskere enn inntektene. 48 prosent av kommunen hadde tallfestet sine innsparinger i budsjettet for 2010 til omlag 1,2 prosent av de samlede driftsinntektene. Samme dynamikk har gjort seg gjeldene i Sigdal kommune. I fjorårets budsjettfremlegg (for 2012) ble det i nærmere detalj vist at innsparingsutfordringen har akkumulert seg opp mot nærmere 2 prosent de siste årene. Generell finansiell uro har over tid forplantet seg som lavere avkastning hos pensjonsselskapene. Når avkastningen reduseres må reguleringspremien justeres for å opprettholde arbeidsgivernes fremtidige pensjonsforpliktelser. Dette har medført at kommunen må øke andelen midler låst til disse utgiftene i budsjetter og handlingsplan. I 2011 var det avsatt 7 millioner kroner til vekst i lønn og pensjon. I 2012 ble dette økt til 8 millioner, noe som har vist seg å ikke være tilstrekkelig for den utviklingen som er nevnt over. For 2013 er det derfor foreslått å sette av 9,5 millioner kroner til dette for ikke å få uforutsette utfordringer mot slutten av virksomhetsåret. Et annet element i kommunens utgifter er renteutgifter. Dette utgjør en betydelig andel av kommuneøkonomien, men rentene har som kjent holdt seg stabilt lave over noen år og ikke bidratt til å øke gapet mellom inntekter og utgifter de siste årene. Den økonomiske situasjonen i Europa og verden for øvrig er uoversiktlig og ustabil. Det er klare signaler på at rentene vil holde seg lave i noe lenger tid enn forventet for bare kort tid siden. Like fullt må kommunene ta inn over seg at nivåene er rekordlave, og at økte renteutgifter må legges inn i kommunenes langtidsplaner. I vedtatt budsjettet for inneværende år, 2012, ble det så satt et mål om å ende med 2 millioner kroner i netto korrigert driftsresultat. Det var i seg selv et svært krevende mål. Budsjettet gav umiddelbart konsekvenser på en rekke områder, konsekvenser som politisk har blitt behandlet kontinuerlig i gjennom året. Oppvekstsektoren med skoler og barnehager har påpekt utfordringene i egne møter med politisk ledelse, på samme måte som kirkelig fellesråd. Pleieog omsorgssektoren og sentral administrasjon har også gjennom utvalg, og formannskap SIDE: 23

6 fremmet saker, hvor politisk ledelse har drøftet konsekvensene av budsjettet som ble vedtatt høsten 2011 og tilhørende endringer. Allerede i selve budsjettbehandlingen ble det vedtatt opprettholdelse av et rammetimetall på 1186 i skolen (planområde 3). Videre har kommunestyret gjennom året behandlet og enstemmig vedtatt tilleggsbevilgninger til planområde 6 (kirken), planområde 2 (realistisk korrigering lønn og adm.) og planområde 4 (tilleggsbevilgning til Sigdalsheimen). I sum utgjør disse vedtakene drøyt 2,1 millioner kroner. Det er også behandlet egen sak på status for selvkostøkonomien i kommunen for om mulig også her å berede grunnen for bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Rådmannens forslag til budsjett for 2013 innebærer et forsøk på å opprettholde tjenestenivået i tråd med det som er vedtatt med inneværende års korrigerte budsjett. Dilemmaet i dette er at å følge opp nylige vedtak i korrigert budsjett er å bryte med intensjonene i tidligere vedtak om å øke netto korrigert resultat. Rådmannen ser det imidlertid som mest naturlig at dette dilemmaet håndteres gjennom politisk behandling av budsjettforslaget. Resultatene estimert i økonomiplan for langtidsperioden ligger betydelig under det Fylkesmannen mener er forsvarlig. Netto driftsresultat på 3 prosent av sum driftsinntekter er et anbefalt nivå. Korrigerer vi for inntekter som føres i regnskapet knyttet til Trillemarkafondet (6 millioner) så er det faktiske resultatet på 0,3 prosent. Med utgangspunkt i fremlagt forslag oppfatter Rådmannen at man nå bygger på realistiske rammer for tjenestenivået. Dette er et kritisk fundament for eierskap til budsjett og planer ute i virksomhetene. Et slikt eierskap er igjen en forutsetning for videre arbeid med effektivisering og ytterlige innsparinger. Like fullt blir det viktig å understreke at hvis man med dagens virksomhet ikke synes å komme i balanse, og at kontinuerlig effektivisering og innsparing ikke gir tilstrekkelig effekt for å sikre nødvendige avsetninger, så står man igjen med to muligheter: a) Signifikante strukturelle endringer som gir en «ny» kostnadsstruktur på aktuelle tjenesteområder, og/eller b) Å ta i bruk til nå ikke benyttede inntektsmuligheter. Investeringer og prosjekter Sigdal har gjennomført betydelige løft over de senere årene, særlig innenfor oppvekstsektoren. Med fjorårets, og inneværende års vedtak, knyttet til omsorgsboliger, renseanlegg og oppgraderinger av veistrekninger så er det fortsatt betydelig aktivitet på investeringssiden. Nytt av året nå er først og fremst vedtaket om utbygging av Sigdalsheimen. Totalt ligger det nå inne prosjekter, tiltak og investeringer for 44,4 millioner kroner i planperioden fra 2013 til ,3 millioner av dette dreier seg om en utvidelse av Sigdalsheimen slik prosjektet nå ligger vedtatt. Alle beløp er uten merverdiavgift siden den blir refundert. Samlet låneportefølje var pr på kroner 232,7 millioner kroner, inklusive forskuttering til utbedring av vei. Netto lånegjeld pr innbygger er på kroner ,-, en stigning på 2.218,- pr innbygger eller drøye 9 prosent. Tilsvarende tall for kommunene i Buskerud samlet sett er på kr ,- For inneværende år (2012) er det budsjettert med netto behov for likvide midler til renter og avdrag på om lag 11,2 millioner kroner. I rådmannens forslag til budsjett for 2013 er det innarbeidet å utvide avdragstiden på aktuelle lån til 40 år for å frigjøre noe likviditet i tiden SIDE: 24

7 fremover. Dette er gjort for å kunne realisere prosjektet med utvidelse av Sigdalsheimen. Et slikt grep gir budsjetterte netto utgifter til renter og avdrag på 9 millioner kroner, noe som altså frigjør om lag 2,2 millioner kroner i 2013, og noe tilsvarende i Dette er midler som må skjermes og settes av til fremtidig drift av Sigdalsheimen, hvis det faktisk skal være mulig å starte drift i en utvidet institusjon i Det vises for øvrig til rådmannens forslag til budsjett del I i denne sammenheng, samt kommunestyrets behandling og saksutredning i sak KS12/96 for nærmere detaljer. Ser man bort fra prosjektet «Sigdalsheimen» utgjør øvrige investeringer 11.1 millioner kroner for 2013 tom Av dette er 2 millioner kroner satt av til tidligere prioriterte veiarbeider. Ut over dette kommer en lang rekke prosjekter og tiltak med egne bevilgninger utenfor planområdenes tildeling. Disse varierer i størrelse fra 20- til ,- kroner. Det vises til budsjettdokumentene del I & II for nærmere detaljer på dette. Startlån fra Husbanken Sigdal kommune forvalter startlån på ordinær måte innenfor Husbankens retningslinjer for dette. Rentevilkår på startlånet følger de rentevilkårene som Husbanken til enhver tid setter for disse lånene. Sigdal kommune har tidligere ikke benyttet muligheten som ligger i retningslinjene for startlån i kommunene til å legge til en rentemargin på 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader med forvaltningen av disse lånene, samt eventuelle gebyr for faktiske utgifter. Rådmannen foreslår derfor for kommunestyret å vedta en slik rentemargin for videre forvaltning av startlån. Øvrige vurderinger på planområder Planområde 1 Sentrale styringsorgan/politikk Planområdet dekker godtgjøring til ordfører, varaordfører og medlemmer av kommunestyret og politiske utvalg oppnevnt av kommunestyret. Videre dekkes utgifter til sekretariatet for Kontrollutvalget og valgutgiftene under dette planområde. Planområde 1 er økt med de ordinære satsene for lønnsutvikling. Planområde ble styrket med kr for å dekke utgifter innen Barn- og unges kommunestyre. Ut over dette er det ingen endringer i rammen for planområdet. Planområde 2 Fellestjenester Planområdet omfatter sentraladministrasjonen med rådmannskontoret, økonomikontoret, edbdrift, sentralbord og post. Størsteparten av arbeidet som utføres innenfor dette planområdet er å betrakte som fellestjenester, interne og eksterne, som har betydning for hele kommuneorganisasjonen. Planområdets nettoramme er på kr ,- (kr ,-). Rammen er styrket med kr ,- som følger av underdekning av lønnsrelaterte kostnader i de senere år. Lønningskontor er styrket med i sum 0,4 årsverk. Dette ble gjort i en fase hvor det var helt kritisk å få ekstra ressurser i en overgangsfase knyttet til et nytt økonomisystem, samtidig som det var kritisk å sikre kontinuitet og kapasitet på sikt, innenfor lønnsbehandling i kommunen. Utover dette er planområdet styrket med kr ,-, et begrenset beløp, men som summerer seg av påplussing og reduksjoner i kostnader først og fremst som følge av reduserte av utgifter SIDE: 25

8 knyttet til gammelt økonomisystem, endringer i utgifter til skatteoppkrevertjenesten, revisjonshonorar, KS-kontingent og OU-midler. Planområde 3 Oppvekst og kultur Følgende er lagt til grunn for ramma for planområde 3 i 2013: Rammer vedtatt i budsjettbehandlingen Lønnskompensasjon for lønnsvekst våren 2012 totalt kr Prisjusteringer for omfattende driftsavtaler kr Rammeoverføringer fra statsbudsjettet kompensasjon for tilskudd til barnehagene, nytt valgfag for 9.trinn med halvårseffekt, nytt kulturskoletilbud i SFO kr Nye lokale føringer o MOT, kr o Innføring av FEIDE (felles ID i opplæring) kr Det er heller ikke for 2013 lagt inn prisjustering for driftskostnader som ikke er knyttet til faste avtaler i budsjettet til planområde 3. Innstramninger fra 2011 er dels videreført også i Det er lagt til fire årstimer på rammetimetallet med bakgrunn i at valgfag fra høsten 2013 skal tilbys ett nytt klassetrinn, og at ungdomsskolen vil iverksette Ny giv programmet. Til tross for disse øremerkede timene øker rammetimetallet, vil man også i 2013 vil få problemer med å opprettholde kvaliteten i skoletilbudet i Sigdal på 2011 nivå. Kvaliteten på tjenestene vil bli redusert både for elever som får ordinært skoletilbud og for elever med spesielle behov. Det er fortsatt ikke rom for å sette inn vikarer når undervisningpersonell er fraværende enten det er kurs eller kortere sykefravær. Alle undervisningstimene må benyttes til fastlagte timer. Aktivitetene i de ulike funksjonsområdene innen oppvekst er knyttet opp til lovpålagte tiltak mot rettigheter som innbyggerne i Sigdal har. Nåværende situasjonen i sektoren uten kompensasjon for betydelige deler av prisstigningen (eks. undervisningsmateriell, forbruksvarer etc.) vil kreve kontinuerlig vurdering av tiltak. Ytterlig nedbemanning og eventuelle reduksjoner i tjenestetilbud for befolkningen kan ikke utelukkes. Ved ytterlige kutt i sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1.-4 trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5.-7.trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster. Barnehageområdet: På bakgrunn av at de nasjonale satsene ikke forelå da budsjett for 2013 skulle være klart, ble det i budsjettforslaget for 2013 lagt inn en prisøkning tilsvarende 2011 til Budsjettforslaget er basert på stipulert barnegruppa pr 15/ og pr. 01/ De nye nasjonale satsene for 2013 ble gjort kjent for kommunen 2. november, og er noe høyere enn det vi la inn i fremlagt budsjettforslag. De nye satsene er for barn under 3 år kr og for barn under kr Satsene som ble stipulerte inn for 2013 var henholdsvis kr og kr På bakgrunn av ny informasjon om tilskuddsatsene for 2013, vil det bli en økt kostnad på kr på funksjon 2010 Barnehager. Det er vanskelig å se at dette kan legges inn innefor foreslått ramme for oppvekst. Rådmannens forslag til løsning, er at barn født i 2010 telles for 1 plass høsthalvåret 2013, slik Departementet legger opp til. Dette er ikke lagt inn i SIDE: 26

9 Sigdal kommunes lokale forskrift for utbetaling av kommunalt tilskudd, og vil dermed kreve at den kommunale forskriften endres når budsjettet vedtas. Rådmannens forslag til løsning vil medføre at barnehagen får en svært utfordrende økonomisk situasjon i Barnetallet går ned i enkelte av barnehagene, og dermed får de et generelt lavere tilskudd, samtidig som nevnte løsning reduserer tilskudd for barn født i Ved å redusere tilskuddet til barn født i 2010, vil det innebære at Sigdal kommune utbetaler mindre tilskudd enn det er lagt opp til i budsjettforslaget, det er ikke intensjonen. Sigdal kommune kan derfor velge å gi større tilskudd til barnehagene enn det de nasjonale satsene tilsier. Dersom kommunen øker tilskuddsatsene til 95 % for hele året, vil barnehagene få et større tilskudd som kompenserer noe for den reduksjonen det medfører at barn født 2010 ikke lenger utløser tilskudd for 2 plasser hele året. Det understrekes at Sigdal kommune med dette, og uavhengig av mulige løsninger, vil oppfylle forskrift om likeverdig behandling av private barnehager og deres tilskudd. Kultur Utfordringene for kultur er drifting/vedlikehold av idrettsanlegg og samfunnshus/svømmehall. Flere av disse byggene og anleggene trenger oppgradering. Aktiviteten på ungdomsklubben er opprettholdt med noe redusert åpningstid. Økningen i budsjettramma for kultur skyldes lønnreguleringer innenfor det enkelte tjenesteområdet. I tillegg kommer indeksregulering på tilskuddet til Kunstnerdalen kulturmuseum, andre trossamfunn og andre faste avtaler. Annen aktivitet, inklusiv tilskuddsordningene til frivillige lag og organisasjoner får i år en økning på kr Planområde 4 Helse- og sosialtjenester Rammen til Helse og sosial er styrket med lønnskompensasjon tilsvarende 4,65 prosent. I tillegg har planområdet fått tilleggsbevilgningen ( eldremilliarden ) som kom høsten 2010 og som ble bevilget av kommunestyret både i 2011 og 2012, innlemmet i sin ramme. Imidlertid har reell lønnsvekst vært 7,1 prosent, i kroner beløper dette seg til kr ,-. Da er endring i statstilskudd/ekstern finansiering av lønn trukket fra. Planområdet har imidlertid, på tross av utfordringen som ligger i forholdene nevnt over, allikevel fått innlemmet en god del tiltak som står listet opp under punkt ; Leasingbiler, økt husleie legesenter og driftstilskudd leger, serviceavtaler. Det er ikke lagt inn noe for nødnett, og kun lagt på prisdeflator på det som lå i 2012 for pasientskadeerstatning. I tillegg til å ha realistiske nivåer på de førstnevnte avtalene vil planområdet kunne opprettholde aktiviteten innenfor de fleste områder i planområdet og de har dekket gapet på 2,45 prosent fra kompensert lønn og hva de reelt har av lønnsforpliktelser til faste stillinger ved økte inntekter. En lignende inntektsvekst som den som nå er lagt inn for 2013, er urealistisk å legge inn for Barnevernets rammer er holdt på dagens nivå. Det er åpenbart at dette er for lavt, men det er vurdert mer hensiktsmessig å gjøre det slik på bakgrunn av et uavklart informasjonsgrunnlag og mulige endringer av organisering av tjenesten ila virksomhetsåret Ettersom planområdet ikke har fått kompensert fullt for lønnsøkningen innenfor rammen til Helse og sosial, ei heller for prisstigning, gir dette redusert handlingsrom. Vi tilstreber å ha en SIDE: 27

10 vedlikeholdspott i henhold til en vedlikeholdsplan slik at vi fortsatt har bygg å utøve tjenester i. Vi tilstreber å tilpasse vår organisasjon i forhold til de økonomiske rammene vi skal jobbe innenfor. Tjenesteområdet Helse og sosial har mange avtalefestede og lovpålagte ordninger. Disse har økt i omfang, blant annet fordi Staten overfører økt ansvar til kommunene, herunder samhandlingsreformen. Satsingen på å få flere inn på kvalifiseringsprogrammet videreføres. I 2011 ble det opprettet en engasjementsstilling for å jobbe målrettet med dette. Sigdalsheimen og hjemmetjenesten Rammen holder til å videreføre alle dagens tjenestetilbud i virksomheten, samt tjenestenivå. Dette skyldes i stor grad økte inntekter fra husleie og egenbetalinger innenfor eget tjenesteområde. Lønnskompensasjonen på 4,65 prosent er for liten i forhold til reell lønnsvekst på virksomhetens områder. Det kan ikke forventes samme effekt av økte inntekter for budsjett 2014, da all forventet økning er budsjettert inn i Det har lenge vært varslet et presserende behov for økt grunnbemanning, samt for å utvide Sigdalsheimen med flere plasser. Behovet er ytterligere forsterket etter innføringen av samhandlingsreformen i Tilleggsbevilgningen som har vært gitt på bakgrunn av dette er nå lagt inn i rammen med kr ,- Det er nå også vedtatt at utvidelse av Sigdalsheimen iverksettes og legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Forventet drift fra Se egen saksutredning. Budsjettet er likevel fortsatt generelt meget stramt og det må fortsatt spares kontinuerlig på vikarinnleie for å holde rammen. Budsjettrammen for drift av bygget Sigdalsheimen og omsorgsboligene Prestfosstun og Eldresenteret er stram og rommer ikke mer enn strengt tatt nødvendig løpende utgiftsbehov og minimalt til vedlikehold, inventar og utstyr. Tjenester til funksjonshemmede: Tildelt ramme holder til å videreføre dagens tjenestenivå på de fleste områder. På grunn av endringer i antall ressurskrevende tjenester og brukersammensetningen har antall årsverk i tjenesten de siste år blitt redusert. I 2011 med 4,3 årsverk og i 2012 med 3,01 årsverk. Også i 2013 er det reduksjon i antall årsverk knyttet til tjenestene. Total reduksjon årsverk 2013: 1,22. Dette er en reduksjon i virksomheten de siste 3 år med 8,53 årsverk, etter år før dette med stadige økninger. De stadige til dels store skiftene av kostnader og inntekter knyttet til tjenestene er en budsjettmessig utfordring, da en ikke har sammenligningstall fra foregående år som er reelle. I tillegg er kostnadene knyttet til virksomhetens tjenester hvor ikke årsverk er beregnet økende. Dette gjelder omsorgslønn og støttekontakt. Disse må økes i budsjett 2013 med henholdsvis og for å dekke dagens vedtaksomfang. Det er ingen buffer i forhold til eventuelt nye søknader på tjenester. Støttekontakt har de to siste årene blitt redusert for å holde tildelt ramme. Budsjett 2013 holder heller ikke til å videreføre dagens vedtaksmengde på dette området. Midlene knyttet til reduksjonen med 1,22 årsverk er i hovedsak overført tjenestene omsorgslønn, økonomisk sosialhjelp/ kvalifiseringsprogrammet og støttekontakt. I tillegg har SIDE: 28

11 virksomheten fått en vesentlig økt utgift som følge av økningen av helgetillegg fra 35 til 50 kroner per time i sentralt lønnsoppgjør. Dette vil utgjøre en økt utgift for virksomheten i 2013 med ,-. Avdeling psykisk helse. Tilbud om samtale, råd, veiledning og oppfølging til brukere med psykiske problemer har i løpet 2012 nådd det vi vil kalle taket i forhold til tilgjengelige personellressurser. Forholdet mellom antall samtaler hver enkelt ansatt har til rådighet og de enkeltvedtak som fattes har en øvre grense som vi mener nå er nådd. Å øke antall vedtak ut over dagens nivå, vil gå ut over kvalitet og faglig forsvarlighet i tjenesten. I forbindelse med drift av dagsenter økes personalresurser her med 0,3 årsverk i Dette gjøres mulig fordi arbeidskoordinator har sluttet i sin 50 prosent stilling. Arbeidskoordinatorstillingen blir ikke besatt i 2013 på grunn av budsjettsituasjonen. Vi får i 2013 en reel nedgang med 0,2 årsverk. Barneverntjenesten. Barneverntjenesten har ikke midler til å dekke alle utgifter knyttet til barn som bor i fosterhjem og kostnader til institusjonsplass. I 2011 ble barneverntjenesten styrket med økt stilling. Dette var helt nødvendig grunnet utviklingen i antall barnevernssaker, kompleksiteten, beholde de ansatte og for å følge opp sakene slik det er påkrevet i loven. Sigdal kommune følger den trenden man ser på nasjonalt nivå, med at antall barnevernssaker øker. I Sigdal mener vi at økningen i antall saker kan ha en sammenheng med systematisk jobbing. Utfordringene er å finne dekning til barneverntiltak utenfor hjemmet. Den mest sannsynlige innsparingen som foreligger er innlemming i en større barnevernstjeneste. Det er på det rene at rent administrative kostnader, og reduserte ressurser brukt på ledelse av «kontoret», vil kunne frigjøre midler til mer direkte kostnader. Det er videre et mål at kostnader til tiltak pr barn knyttet til tjenestene også normaliseres noe med de reduksjoner det innebærer. Tidsperspektivet i dette er svært vanskelig å predikere. Helsestasjonen (inkludert skolehelsetjenste, jordmortjeneste og fysioterapi/friskliv). Helsestasjonens brukergruppe er alle barn fra 0-18 år samt deres foreldre, hvorav alle har mange kontaktpunkter med helsestasjonen gjennom oppveksten. Heldigvis trenger ikke alle tett oppfølging, men man regner med at minst 10 prosent av barna har psykiske vansker i en eller annen form. Da snakker man om minst 50 barn i vår kommune, i tillegg til de som allerede har diagnoser på grunn av psykiske og fysiske tilstander. Vår første utfordring er å avdekke behov for hjelp og oppfølging. Det begynner allerede i svangerskapet Teknisk sektor Kompensasjon for forventet lønnsvekst for alle områder utgjør 4,65 prosent i Vanligvis representerer en slik prosenttall en betydelig økning av lønnsrelaterte utgifter, men siden antall årsverk i teknisk sektor for 2013 reduseres, innebærer lønnsveksten ikke noe omfattende tiltak. Utenfor selvkostområdene utgjør lønnsveksten for 2013 ca kr ,-. Innenfor selvkostområdene vil lønnsreduksjonen være på kr ,-. Totalt vil således sektorens endringer i lønnskostnader være på - kr ,-. Total nettoramme for teknisk sektor vil, etter at landbrukskontorets ramme er fratrukket planområdets totalramme med kr ,- utgjøre kr ,-. Denne rammen må ivareta forventet indeksøkning av alle de andre driftsutgiftene innenfor sektoren. Det vil derfor være påkrevet med innsparingstiltak og økt omsetning i 2012 for å kunne opprettholde realistisk drift og servicenivå ved sektoren. SIDE: 29

12 Sektoren vil også ha behov for lønnsmidler til en evt. ny medarbeider knyttet til oppgaver med kommuneplan og for å ivareta lovpålagt planarbeid. Her eksisterer allerede en ubesatt stillingshjemmel. I 2012 avviklet man boligtilskuddsordning for å kunne frigjøre ,- mens det i årets budsjett er forsøkt avsatt ytterlig noe midler til kommuneplanlegging og næring. Disse midler vil være avgjørende for å videreføre arbeidet med kommuneplanlegging, næringsutvikling og overordnede mål for vekst og utvikling av arbeidsplasser, boliger og folketall i kommunen. Økning i kostnader innenfor selvkosttjenestene skal i prinsippet dekkes av økninger i selvkostinntektene. Eventuelt underskudd vil måtte føres som tap mot respektive selvkostfond. Negative selvkostfond må dekkes inn igjen, enten ved gebyrøkninger, reduserte kostnader, eller ved direkte bevilgninger til de respektive tjenesteområder. Tilsvarende skal positive selvkostfond tilbakeføres til abonnentene innen 5 år, som oftest ved å justere/redusere avgiftene årlig inntil balanse er nådd. Det er naturlig, i den gjennomgangen som beskrives over, å se nøye på kostnadsbildet også på selvkostområdene, for på den måten å demme opp for fremtidige avgiftsøkninger. Kommentarer til utvikling i enkelte av selvkosttjenestene og avgiftsbildet Gebyr for vann og avløp Gebyrer for vann og avløp og renovasjon holdes uendret fra 2012 til Obligatorisk vannmåler for alle er i ferd med å sluttføres. Situasjonen overvåkes nøye fremover for å se hvilke utslag dette måtte få for selve økonomien på disse tjenestene. Gebyr for renovasjon Gebyrer for bygde- og hytterenovasjon foreslås å holdes uendret for 2013 Gebyr for slamtømming Det er kritisk at avgiftene for slamtømming justeres signifikant, samtidig som det nå vil bli gjennomført en gjennomgang av abonnentregister (gårds- og bruksnummer) og en gjennomgang av prosessene for selve fakturautsendelsene på dette området. Rådgiver til Sigdal kommune påpeker i sin gjennomgang av situasjonen det faktum at det er vesentlig skille mellom de kostnader en husstand med tett tank og slamtømming har enn hva som gjelder for en husstand med kommunal avløpsordning. En husstand med slamtømming betaler normalt bare 1/5-del av hva normalgebyret for avløpsgebyret vil ligge på. Det er ingen objektiv grunn til at det skal være så stor forskjell på disse løsningene, og at en høyere pris på slamtømming må kunne forsvares av flere grunner. Rådmannen mener derfor det vil være riktig å foreslå en økning av disse avgiftene på 30 prosent fra 2012 til 2013, som en rask opptrapping til et nivå hvor dette igjen blir i balanse og kan følge ordinær prisvekst videre. For slamtømming vil bildet med det se ut som følger. SIDE: 30

13 Gebyrer for slamtømming 2012 Forsl Sats gebyr for tømming inntil 3m³ (ant. abonnenter) 729,- 948,- Sats gebyr for tømming 3 til 4m³ (ant abonnenter) 972, ,- Sats gebyr for tømming over 3m³ (ant. abonnenter justert) 201,- 261,- Sats ekstra tømming per m³ 42,- 55,- Sats tette tanker og tømming der det ikke er innlagt wc 243,- 316,- Sats gebyr hytter / fritidsbolig per m³ 332,- 432,- Sats slambehandlingsgebyr som ikke omfattes av tvungen slaminnsamling (miljøavgift) 48,- 62,- Private reguleringsplaner Det vises til egen sak om status på selvkostområdene og økonomien innenfor hver enkelt tjeneste. Plansaksbehandlingen har vært subsidiert med andre midler over lang tid. Det er maktpåliggende å bringe dette i balanse. For å oppnå dette har det vært gjort en nøye gjennomgang av så vel kostnadsnivå og arbeidsprosesser, samt selve gebyrstrukturen. Det er gjort vesentlige endringer i forslaget til nytt gebyrregulativ på området som gjør at det i større grad er størrelsen på planen til behandling, og arbeidsmengden med de ulike planene, som er utslagsgivende for totalpris på plansaksbehandlingen. En større plan representerer også formodentlig et større inntektsgrunnlag for de som fremmer planen, og det er naturlig å knytte mer av prisen opp mot omfang. Det vises til regneeksempel på en aktuell plan i budsjettdokumentet del II, samt til vedlagte gebyrregulativ for nærmere detaljer. Gebyr for byggesaksbehandling og utslipp Byggesaksbehandling og behandling av utslippstillatelser er vedtatt drevet til selvkost. Det har vist seg vanskelig å gjøre dette med dagens prisliste. Det er nå gjort en nærmere gjennomgang av alle de respektive detaljsatser for på den måten å få riktige priser på ulike type saker. Målet er et mer rettferdig og logisk prisbilde, der avgiften som kreves står i forhold til den tjenesten som utføres og at man hensyntar forskjeller mellom ulike tjenester på området. For 2013 foreslås det altså en økning i fakturerte gebyrer i tråd med det fremlagte gebyrregulativet og forslag til nye priser i Gebyr for kart og oppmåling Innenfor kart og oppmåling er det identifisert et betydelig etterslep på karforretninger. Det er på det rene at man ved midlertidige kartforretninger har fakturert saken, uten at dette er ferdig utkvittert og endelig avsluttet. I 2012, men også i 2011 har fokus vært på å kvittere ut gamle saker og gjøre opp de aktuelle forretningene. Dette har medført inntektssvikt på området, samtidig som arbeidsbelastningen har vært betydelig. Det ligger an til ett negativt resultat på dette området i størrelsesorden ,- Akkumulert selvkostfond vil da ende på minus ,-. Avskrivninger av hele eller deler av dette fondet vil måtte vurderes for å sette et utgangspunkt for videre økonomi- og virksomhetsstyring på dette området. Også på dette området er det nå gjort en nærmere gjennomgang av alle de respektive detaljsatser. Målet er et mer rettferdig og logisk prisbilde, der avgiften som kreves står i forhold til den tjenesten som utføres og at man hensyntar forskjeller mellom ulike tjenester på området. For 2013 foreslås det altså en økning i fakturerte gebyrer i tråd med det fremlagte gebyrregulativet og forslag til nye priser i Planområde 6 Sigdal kirkelige fellesråd Tilskuddet til Sigdal kirkelig fellesråd er på kroner. Det er justert for lønnsøkningen med kr ,-, samt at tidligere vedtatte påplussing på rammen med ,- er lagt inn i budsjett for 2013 justert med kommunal deflator på 3,3 prosent. SIDE: 31

14 Når det gjelder investeringer er prioriteringslisten gjennomgått med kirkeverge og leder for fellesrådet. Rådmannens forslag fremmes i forståelse med de prioriteringer (rekkefølge og tidsplan) som Sigdal Kirkelige fellesråd mener er mest hensiktsmessig innenfor tilgjengelige rammer. Det vises også til budsjettdokumentet del I, punkt Rådmannens forslag til vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2013 gjelder høyeste tillatte satser Inntektsskatt for personlige skatteytere Formueskatt 11,6 prosent 0,7 prosent 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3 Barn født i 2010 telles for 1 plass høsthalvåret 2013, jf. brev fra Departementet. Satsene for kommunalt tilskudd i 2013 fastsettes til 95 %. Sigdal kommunes lokale forskrift for utbetaling av kommunalt tilskudd endres i henhold til vedtak. 4 Foreldrebetaling for SFO opprettholdes fra Egenandel for kulturskolen opprettholdes fra Rammetimetallet økes med fire timer 1190 timer pr uke på bakgrunn av økt timetall til Ny giv og innføring av nytt valgfag for 9.trinn. Eggedal og Prestfoss skole får status som fådelt skoler. Det vil si at skolene ikke blir opprettholdt med en klasse pr trinn. Skolene skal sammen med rådmannen videreføre arbeidet med å nå utviklingsmålene i Den gode skole. 7 Tilskuddet til registrerte trossamfunn settes til kr 382,- pr medlem for Prisen pr middagsporsjon ved utkjøring og servering i kantine økes fra kr 80,- til kr 85,- Prisen per middagsporsjon for besøkende økes fra kr 100,- til kr 120,- Pris pr grøtporsjon (lørdager) økes fra kr 35,- til 40,- Beboerne på Eldresenteret får middag fra Eggedal Borgerstue på tirsdager, lørdager og søndager. Det samme gjelder brukere ved Dagsenteret på Eldresenteret på tirsdager. Dette er de dagene det ikke er utkjøring fra Sigdalsheimen. Omsorgsboligene i Prestfoss og dagsenteret i Prestfoss har imidlertid dette tilbudet fra kjøkkenet disse dagene (servering i kantine). Kommunen dekker mellomlegget per middagsporsjon per bruker, slik at egenbetalingen er lik uavhengig av bosted. Det er ikke middagstilbud på Eldresenteret på torsdager. Dette endres ikke. SIDE: 32

15 9 Egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement, justeres/økes: Inntekt inntil 2 G kr 170,- pr. mnd. (maksbeløp/inntektstak) Inntekt 2 3 G kr 300,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 3 4 G kr 350,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 4 5 G kr 400,- pr. mnd. (økes med kr 50,-) Inntekt over 5 G kr 500,- pr. mnd. (økes med kr 50,-) G-beløpet (grunnbeløpet i folketrygden) følger statens satser. 1 G er per 1/ kr ,- kroner (økt fra ,- kroner). Inntektstak følger også statens sats. Hovedtyngden av hjemmehjelpmottakerene er minstepensjonister og kommer inn under inntektstaket. 10 Egenbetaling for ambulerende vaktmester økes fra kr. 100,- til kr. 105,- pr. påbegynte time. 11 Abonnement for trygghetsalarm økes fra kr. 125,- til kr 130,- per måned. De fleste av brukerne har også tjenesten hjemmehjelp og er minstepensjonister og kommer dermed inn under maksbeløpet på kr 170,- per mnd. Jf. inntektstak inntil 2 G. 12 Vederlag for opphold på Sigdalsheimen; langtidsopphold, tidsbegrenset opphold, samt dag og nattopphold følger av forskrift og statens satser. Tidsbegrenset opphold er for tiden kr 133,- pr. døgn. Dag og nattopphold er kr 70,- pr døgn. Avlastningsopphold er gratis. 13 Dagsenteropphold ved Sigdalsheimen, Eldresenteret og tilrettelagt dagsenter for personer med demens justeres/økes fra kr. 160,- til kr 175,- per gang. Oppholdet inkluderer middag, formiddagsmat/kaffe/kake, skyss og aktiviteter med aktivitør. Beboere på Eggedal Eldresenter betaler ikke for dagsenteropphold da dagsenteret er i deres felles oppholdsstue, jf kommunestyrevedtak i Egenbetalingen differensieres fortsatt: Dagsenteropphold uten skyss og middag ( grunnpris ) økes fra kr 50,- til kr 60,- Dagsenteropphold uten skyss, inkl middag økes fra kr 130,- til 145,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 85,-) Dagsenteropphold med skyss, inkl middag økes fra kr 160,- til 175,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 85,- + skyss kr 30,-) 14 Dagsenteropphold ved Tono aktivitetssenter inkluderer lunsj og kaffe/ te. Kr 40,- (som før) 15 Egenbetaling for dagsenteropphold ved Sigdal aktivitetssenter, avdeling for psykisk helse videreføres med Kr. 20,- inkluderer kaffe og et varmt måltid. 16 Vask av tøy, i vaskeriet på Sigdalsheimen, for hjemmeboende brukere endres fra kr 30,- pr kg, til kr 35,- pr kg. Vask av tøy for private økes fra kr 45,- pr kg til kr 50,- pr kg. SIDE: 33

16 17 Vask og rulling av duker og gardiner til private endres fra kr 45,- per meter til kr 50,- per meter. Kun rulling økes fra kr 35,- per meter til kr 40,- per meter. Vaskeriet utfører ikke lenger vask av dyner, puter, filleryer og overmadrasser for private på grunn av redusert kapasitet. 18 Gebyrer for vann, avløp og renovasjon holdes uendret fra 2012 nivå 19 Gebyr for slamtømming økes med 30 prosent i tråd med presenterte prismatrise. 20 Gebyr for private reguleringsplaner vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for byggesaksbehandling og utslipp vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for kart og oppmåling vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Fellingsavgifter for elg og hjort beholdes uendret med kr 400,- for voksen elg, kr 230,- for elgkalv, kr 300,- for hjort og kr 180,- pr. hjortekalv. 24 Feiergebyrene holdes uendret fra 2012 nivå. Gebyrene for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i 2013 økes med kommunal deflator (3,0 prosent) i forhold til 2012 nivået og prisene legges inn i prislisten. Det vises til vedlegg for nærmere bakgrunn og priser i Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2013 vedtas. Det budsjetteres med utbetaling av utbytte fra Sigdal Energi i 2013 på kr ,- 26 Fullmakt til budsjettjustering: Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 27 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån i tråd med vedtatt investeringsplan for 2013 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr budsjettdokument del I, pkt ) 28 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 29 Påslag til husbankrenta for Startlån settes til 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. SIDE: 34

17 30 Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr ,-, og det opptas lån for det resterende. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige låneopptak, til de tidspunkt som prosjektets fremdrift måtte tilsi, inntil en vedtatt ramme på kr ,-. 31 Budsjett for 2013 er lagt opp med et netto, korrigert driftsresultat, med prosjekter på kr ,-. Beløpet avsettes til disposisjonsfond. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 9/12 den Behandling: Følgende to vedlegg ble utdelt i møtet; Budsjett 2011 Sigdal energi Sigdal kirkelige fellesråd budsjett 2013 Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den Hilde Teksle Gundersen Møtesekretær SIDE: 35

18 Sak 10/12 SIGDAL KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/54-6 Løpenr.: 7675/12 Arkivnr.: 060 C0 Saksbeh.: Hilde Teksle Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-12/10 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER Ungdomsrådets vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av: Ungdomsrådet Vedlegg: Vedtak fra kommunestyret, sak 75/12 av om endring av reglement for ungdomsrådet Nytt reglement Referat fra møte arbeidsgruppe for møteplass for ungdom Brev til samferdselsavdelingen i Buskerud fylkeskommune Rådmannens forslag til vedtak: Melding tas til orientering. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 10/12 den Behandling: Svar fra samferdselsavd. Buskerud Fylkeskommune ble utdelt i møtet. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den Hilde Teksle Gundersen Møtesekretær SIDE: 36

19 Sak 11/12 SIGDAL KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 7676/12 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Hilde Teksle Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-12/11 SAKSPROTOKOLL: VALG AV NYE REPRESENTANTER UNGDOMSRÅDET Ungdomsrådets vedtak: Ungdomsråd , fra høsten 2012 Medlemmer 2 representanter fra Sigdal ungdomsskole Annine A. Gulbrandsen Marthe Green 5 representanter i aldersgruppen år Jonas Nikolaisen Asle Svarverud Aasen Ine Karikoski Ida Aasen Øverby Malin Kaugerud Varamedlemmer 1. Timo Nikolaisen 2. Aleksander Havikhagen 1. Vemund Skatvedt 2. Henning Ravnås 3. Rune Hølen 4. Håkon Skinnes 5. Vegard Klev Leder Jonas Nikolaisen Nesteleder Asle Svarverud Aasen Saken avgjøres av: Ungdomsrådet Saksutredning Konklusjon: Ungdområdet endre sin sammensetning jfr. nytt reglement vedtatt av KS sak 75/12 Leder og nestleder velges i møte. Bakgrunn: Det er meldt inn til kommunen at noen medlemmer i ungdomsrådet ønsker å trekke seg av forskjellige grunner og andre gjerne vil fortsette. Det er mulighet for dette i større grad etter endring av reglementet. Derfor har administrasjonen satt sammen et forslag utifra de som SIDE: 37

20 Sak 11/12 fortsatt vil være med i ungdomsrådet. Under ligger ungdomsrådet slik det var i foregående år, og forslag på ny sammensetning. Vurdering: Ungdomsråd ( ) Medlemmer 3 repr. fra videregående Asle Svarverud Aasen Ida Aasen Øverby Malin Kaugerud Varamedlemmer 1.Vemund Skatvedt 2.Rune Hølen 3.Håkon Skinnes 2 repr aldersgruppen år Ine Karikoski Anders Eckhoff Velges av skole Jonas Nikolaisen Vegard Klev 1.Henning Ravnås 2. Anita Torgeresen 1.Karoline Rolfstad 2. Marthe Green Anders Eckhoff ber om fritak fra verv i ungdomsrådet grunnet studier. Anita Torgersen ber om fritak fra vervet som varamedlem ut perioden av private grunner. Jonas Nikolaisen og Vegard Klev forsetter i ungdomsrådet og går inn i gruppen år som henholdsvis medlem og varamedlem. Ungdomsråd fra høsten 2012 Medlemmer Varamedlemmer 2 representanter fra Sigdal ungdomsskole To nye representanter velges direkte fra ungdomskolen. 5 representanter i aldersgruppen år Jonas Nikolaisen (tidligere skolerep) 1. Vemund Skatvedt(møter for A. S. Aasen ) Asle Svarverud Aasen (permisjon ) 2. Henning Ravnås Ine Karikoski 3. Rune Hølen Ida Aasen Øverby 4. Håkon Skinnes Malin Kaugerud 5. Vegard Klev (tidligere skolerep) Leder (Jonas Nikolaisen) på valg Nesteleder (Asle Svarverud Aasen) på valg SIDE: 38

21 Sak 11/12 Leder og nestleder velges av ungdomsrådet hver høst. Rådmannens forslag til vedtak: Ungdområdet endrer sin sammensetning jfr. nytt reglement vedtatt av KS sak 75/12. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 11/12 den Behandling: Ungdomsrådets forslag til ungdomsråd fra høsten 2012 Medlemmer 2 representanter fra Sigdal ungdomsskole Annine A. Gulbrandsen Marthe Green Varamedlemmer 1. Timo Nikolaisen 2. Aleksander Havikhagen 5 representanter i aldersgruppen år Jonas Nikolaisen (tidligere skolerep) 1. Vemund Skatvedt (møter for A. S. Aasen ) Asle Svarverud Aasen (permisjon ) 2. Henning Ravnås Ine Karikoski 3. Rune Hølen Ida Aasen Øverby 4. Håkon Skinnes Malin Kaugerud 5. Vegard Klev (tidligere skolerep) Leder (Jonas Nikolaisen) på valg Nesteleder (Asle Svarverud Aasen) på valg Forslaget ble enstemmig vedtatt. Jonas Nikolaisen ble enstemmig valgt som leder, og Vemund S. Skatvedt som nestleder. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den Hilde Teksle Gundersen Møtesekretær Kopi: Ungdomsrådets medlemmer/varamedlemmer SIDE: 39