Møteinnkalling. Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:30 Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Orienteringer i møte: Kl 09:30 Orientering til RS 46/15 v/ K. Bruknapp Kl 10:30 11:00 Orientering fra Opinion AS til RS 51/15 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 64/15 t.o.m. nr. 69/15 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 10. november 2015 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 64/15 Referat saker RS 46/15 Anmodning om oppstart av forprosjekt for utbygging av idrettsanlegg på Falkbanen RS 47/15 Status partssamarbeid november 2015 RS 48/15 Ormåsen - stedsutvikling og innbyggerinvolvering RS 49/15 Evaluering av ansattedagen 26. august 2015 RS 50/15 Budsjettforslagets virkninger RS 51/15 Rapport fra innbyggerundersøkelsen - kommunereform RS 52/15 Deltagelse i kommunereformen - videre arbeid RS 53/15 Vedrørende krav om refusjon - Roaveien RS 54/15 Invitasjon til å være med og styrke Osloregionens internasjonale posisjon RS 55/15 signert møteprotokoll - representantskapsmøte Vestviken 110 IKS RS 56/15 Utsettelse av politisk behandling av utredning av framtidig legevaktsordning RS 57/15 Høringsuttalelse - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister PS 65/15 PS 66/15 PS 67/15 PS 68/15 PS 69/15 Økt bosetting av flyktninger Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utredning om utvidelse av antall kommuner i samarbeidet "Skatteoppkreveren i Eiker". Saksordfører: Elisabeth Uggen Regnskapsmessig avslutning av investeringsprosjekter. Saksordfører: Adrian Tollefsen Forslag til nye retningslinjer for Øvre Eiker Kulturminneråd. Saksordfører: Birgitte Nyblin-Austgulen B-sak: Administrativt drøftingsgrunnlag Buskerudbypakke2

3 PS64/15Referatsaker RS46/15Anmodningomoppstartavforprosjektforutbyggingavidrettsanlegg påfalkbanen RS47/15Statuspartssamarbeidnovember2015 RS48/15Ormåsen-stedsutviklingoginnbyggerinvolvering RS49/15Evalueringavansattedagen26.august2015 RS50/15Budsjettforslagetsvirkninger RS51/15Rapportfrainnbyggerundersçkelsen-kommunereform RS52/15Deltagelseikommunereformen-viderearbeid RS53/15Vedrçrendekravomrefusjon-Roaveien RS54/15InvitasjontilåværemedogstyrkeOsloregionensinternasjonale posisjon RS55/15signertmçteprotokoll-representantskapsmçteVestviken110IKS RS56/15Utsettelseavpolitiskbehandlingavutredningavframtidig legevaktsordning RS57/15Hçringsuttalelse-Retttiloppholdisykehjemellertilsvarendebolig særskilttilrettelagtforheldçgnstjenester-kriterierogventelister

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg/Hege Østvold Vagle Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: F31 Økt bosetting av flyktninger Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/15 Formannskapet /15 Fagkomite 4: Omsorg /15 Rådet for funksjonshemmede /15 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Rådmannen viser til vedtak i Kommunestyret PS 57/15, der administrasjonen blir bedt om ny sak til politisk behandling vedrørende bosetting i 2016 og påfølgende år. Økt antall flyktninger til Norge Øvre Eiker kommune har mottatt signaler i møte med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om at kommunen vil få anmodning om mottak av et betydelig høyere antall flyktninger enn tidligere år. IMDi har antydet at kommunen må regne med en dobling i forhold til forrige anmodning, våren 2015, der kommunen ble bedt om å ta imot 46 flyktninger i Rådmannen legger til grunn at kommunen vil motta anmodning om å bosette minst 90 flyktninger i 2016, og et høyt antall også i påfølgende år. Anmodningen forventes å bli sendt fra IMDi i uke 46. Det økte behovet skyldes både den store flyktningstrømmen fra Syria, og at et stort antall flyktninger med varig oppholdstillatelse i Norge som oppholder seg i mottak i påvente av bosetting i landets kommuner. Det er også meldt behov for økt bosetting av enslige mindreårige. Rådmannen mener Øvre Eiker kommune bør imøtekomme IMDi s anmodning så langt det er praktisk mulig. Vi er en kommune som har mye å tilby nye innbyggere, og det er naturlig at vi påtar oss vår del av det ansvaret som Norge samlet nå påtar seg. Vi har kompetente medarbeidere i de ulike tjenestene som blir berørt, og tilgang til kvalifisert arbeidskraft der kapasiteten må økes. Vi er en sentralt beliggende kommune med relativt lav arbeidsledighet. Alle signaler tyder på at det i lang tid vil være behov for å bosette langt flere flyktninger enn det som har vært vanlig i Norge. Rådmannen anbefaler derfor kommunestyret om å fatte vedtak for en fireårsperiode. Dersom det skulle skje betydelige endringer i bosettingsbehov eller rammebetingelser i perioden, vil rådmannen komme tilbake med ny sak til politisk behandling. Statlige tilskudd til bosetting og integrering av flyktninger Staten har relativt gode tilskuddsordninger på området. Satsene har økt som følge av den prekære situasjonen som har oppstått. Det er foreslått ytterligere økning i flere av satsene i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2016 som ble lagt fram i slutten av oktober. Disse satsene er ikke vedtatt, i foreliggende sak benyttes gjeldende satser. Kommunen mottar med dagens satser 1

5 kr over fem år per voksen, per barn under 18 år og per enslig mindreårig. For enslige voksne mottar kommunen kr I tillegg kommer øvrige overføringer fra staten til kommunen som baserer seg på antall innbyggere/demografi. Personer som får vedtak om familieinnvandring med en person som har opphold på humanitært grunnlag utløser integreringstilskudd i tre år. For flyktninger som har betydelige helsemessige utfordringer kan kommunen søke om ekstratildeling fra IMDi. Rådmannen vurderer at tilskuddene dekker de ekstra kostnadene kommunen vil få i forbindelse med økt bosetting i perioden de gis. Om tilskuddene er tilstrekkelige på lengre sikt, avhenger av om man lykkes med å integrere flertallet av flyktningene i arbeidslivet. Rådmannen foreslår derfor en styrket innsats fra kommunens side i perioden tilskuddet gis for å bidra til at flyktningene raskest mulig kan ta ansvar for eget liv. Voksne flyktninger får tilbud om introduksjonsprogram. De fleste deltar i programmet i to år. En voksen flyktning (over 25 år) mottar kr ,- pr. år i introduksjonsstønad. De fleste av deltakerne i introprogrammet går ut i jobb, statlig finansierte arbeidsmarkedstiltak eller i utdanning finansiert av Statens Lånekasse for utdanning etter endt program. De største utgiftspostene som kommunen får, er knyttet til etablering av flyktningene i bolig, introduksjonsstønaden som begynner å løpe ved oppstart i introduksjonsprogram, sosialhjelp som ytes i den første perioden før oppstart i introprogram, samt økte kostnader i de tjenestene som er mest involvert i arbeidet med bosetting og integrering. I 2014 mottok kommunen kr ,- fra IMDi (eksklusiv bofellesskapet for enslige mindreårige). Samlede utgifter til introstønad, tolk, sosialhjelp og husleie (tomgangsleie like før bosetting) var kr ,-. Dette utgjorde 48 % av tilskuddet. Andelen av tilskuddet til denne type kostnader vil variere noe fra år til år, blant annet på bakgrunn av sammensetningen av gruppa som bosettes. Fordelingen mellom barn og voksne er en av faktorene som har betydning. Tilskuddet fra IMDi ytes pr. flyktning og vil øke proporsjonalt med antallet som blir bosatt. Alle seksjoner i kommunen har roller i arbeidet med integrering av flyktninger. Rådmannen vurderer at det i all hovedsak vil være mulig å bemanne opp tjenestene, slik at de kan håndtere den økte tilstrømningen. Forslag om bosetting Det er et stramt boligmarked i Øvre Eiker. Tilgang til egnede boliger er en utfordring. Det er et stort behov for boliger som flyktningene kan leie den første tiden de er i kommunen. Kommunen samarbeider med Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU), som står for utleien. Det gis tidsbegrensede kontrakter. Fordi det er begrenset tilgang til «sekundærboliger» vil mange ha problemer med å skaffe seg nytt bosted når kontraktsperioden utløper. EEU har vurdert at det er realistisk å finne bosted til 60 flyktninger i EEUs strategi er tredelt; Utnytte/optimalisere dagens boligmasse, Bygge/kjøpe boliger i egen regi, leie boliger/husvære på privatmarkedet. Administrasjonen vil også ta kontakt med Husbanken for å få bistand til å etablere et boligsosialt program. Det er ønskelig, sett fra et integreringsperspektiv, at flyktninger fordeles i alle tettsteder i kommunen. Skotselv og Darbu har kapasitet i skoler og barnehager, og foreslås som prioriterte områder ved behov for å tilrettelegge for nybygging i 4-års perioden. På grunn av utfordringene med å skaffe boliger, anbefaler rådmannen at kommunestyret vedtar å bosette et mindre antall flyktninger enn det IMDi ber om. Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta en fireårig plan hvor det bosettes 60 flyktninger i 2016 og 70 flyktninger pr. år i perioden 2

6 Dette er en betydelig økning. I 2015 ble det bosatt 30 flyktninger. I perioden ble det bosatt 20 flyktninger pr. år. Fordi det gis tilskudd i fem år, vil inntektene til kommunen øke år for år. Det er beregnet at tilskuddene vil fordele seg omtrent som følger ut fra foreslått bosetting i 4-årsperioden: 2016: 25,3 mill 2017: 34,8 mill 2018: 42,4 mill 2019: 46,7 mill Som nevnt i eksempelet fra 2014, gikk om lag halvparten av tilskuddet direkte til flyktningene i form av introduksjonsstønad, sosialhjelp og tolk. Øvrige kostnader gjelder ulike tjenester som knyttes til flyktningene. Det gjelder kostnader til språkopplæring, oppfølging i skole og barnehage, oppfølging ift arbeid, drift av flyktningeteam og helsetjeneste, samt diverse aktiviteter for best mulig integrering. Det vil ikke være behov for å skalere opp tjenestene med ansatte proporsjonalt med økningen i antall bosatte flyktninger. Ved å bosette flere flyktninger får kommunen dermed mulighet til å styrke det totale tjenestetilbudet og integreringsarbeidet. Dette gir større muligheter til å lykkes med bosettingen og bidra til at flyktningene raskt kommer i gang med ansvaret for eget liv i Norge. Integrering og tjenestetilbud Økningen i tilstrømning av flyktninger til Norge har skjedd svært raskt. Rådmannen vurderer at den ekstraordinære situasjonen krever både økt kapasitet og kompetanse i tjenestene, og et sterkere fokus på koordinering av innsatsen. Regjeringen har varslet at den vil fremme en integreringsmelding våren Dersom det kommer betydelige endringer i kommunenes ansvar og oppgaver, kan det bli nødvendig å vurdere andre organisatoriske løsninger enn i dag. Hvor mange flyktninger som er hhv. barn og voksne vil ha betydning for arbeidsmengden i de ulike tjenestene. Arbeidsmengden vil variere noe i løpet av perioden. Kort om ressursbehov i de mest berørte tjenestene: Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten er organisert i HO-seksjonen i NAV-kontoret. Tjenestens hovedoppgaver er bosetting, boligoppfølging/miljøarbeid, arbeidsinkludering og inntektssikring. Flyktningetjenesten har hovedansvar for introduksjonsprogrammet for flyktningene. Tjenesten ivaretar kontakt med IMDi og har koordinerende funksjoner innad i kommunen. Teamet har i dag fem årsverk. Økt bosetting vil gi behov for å styrke flyktningetjenesten med tre årsverk, hvorav én avdelingsleder. I dag inngår flyktningetjenesten i en av NAVs to avdelinger. Denne avdelingen har et svært bredt faglig ansvarsområde. En egen leder for flyktningetjenesten vil sette NAV bedre i stand til å koordinere kommunens innsats på området, arbeide med kvalitetsutvikling og styrke samarbeidet med frivillige, næringsliv og organisasjoner. Barnevernstjenesten Barnevernet har ansvar for flyktninger under 18 år uten foresatte i Norge. Disse bosettes i fosterhjem eller bemannet bofellesskap. Øvre Eiker har allerede gode erfaringer med etablering og drift av et bofellesskap for enslig mindreårige flyktninger. Kommunen har kompetanse på området og IMDi har derfor anmodet Øvre Eiker om å bosette flere mindreårige. Rådmannen foreslår at kommunen etablerer et nytt bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger for 3-5 barn/unge under 18 år. Disse vil være del av det totale antall kommunestyret vedtar å bosette. Kostnader til bofellesskapet skal dekkes av statlige tilskudd. 3

7 Norskopplæring Språkopplæring er selve nøkkelen til at voksne flyktninger kan komme i arbeid, forsørge seg selv og bidra i samfunnet. Undervisning i regi av Voksenopplæringen er viktig, men Rådmannen mener det er behov for nytenking når det gjelder hvordan norskopplæringen gjennomføres og vil se på ulike modeller for dette. Opplæring i språk og samfunnsfag bør kombineres med arbeidspraksis og det kan for eksempel være en idé å engasjere pensjonerte norsklærere i arbeidet. Flyktningene har rett til en individuelt tilpasset undervisning. En økning i antall flyktninger vil gjøre det enklere å etablere grupper. Det vil også gi bedre muligheter for å kombinere norskundervisning med språkog arbeidspraksis. Helsetjenester Flyktningene har ofte et noe større behov for helsehjelp enn gjennomsnittsbefolkningen. Det er behov for helsekontroller, vaksinasjon og det kan være behov for hjelp til å bearbeide traumatiske opplevelser og sorgreaksjoner. Tilgang til kvalifisert helsepersonell og adekvat behandling er en viktig premiss for å mestre skole, arbeid, fritid og rollen som foreldre. Familiesenteret får i 2016 bidrag fra Helsedirektoratet til å ansette psykolog som også skal arbeide med flyktninger. I tillegg er det behov for styrket helsesøstertjeneste. I dag benyttes 40 % stilling til formålet, som bør økes til minst 100 %. Psykisk helsetjeneste, som jobber med de voksne, bør styrkes for å kunne møte en økning i behov som følge av at flere flyktninger bosettes i kommunen. Kommunen er i ferd med å øke fastlegekapasiteten. Det er utlyst en ny hjemmel i Vestfossen. Det er ønskelig at den som går inn i hjemmelen kan ivareta behovet til flyktningene. De fleste av de øvrige fastlegelistene er fulle. Barne- og ungdomsskolene og barnehagene Skolene og barnehagene har kapasitet til å ta imot flere barn, forutsatt en viss spredning i alder og bosted. Det er særlig god kapasitet i Skotselv og på Darbu. Det må påregnes ekstra kostnader til språkopplæring og oppfølging av barn og elever. Tverrfaglig innsats for god integrering Kommunen har meget gode erfaringer med arbeidsmetodikken i «Ressursteam 15-24» som sikrer god og koordinert bistand til ungdom på tvers av tjenester og profesjoner. Rådmannen vil etablere et tverrfaglig ressursteam for arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger, etter modell og erfaringer fra teamet. Rådmannen vil vurdere ytterligere økning av fagressurser i fireårsperioden for å sikre en best mulig integrering av flyktninger. Det er ønskelig at flyktningene ved behov kan følges opp noe lenger enn de obligatoriske årene i introduksjonsprogrammet. Rådmannen vil derfor utvikle et lokalt program for integrering av flyktninger i Øvre Eiker, der målsettingen er å finne riktige tiltak for den enkelte slik at flyktningene raskest mulig kommer i arbeid og kan ta ansvar for eget og familiens liv. Rådmannen vil bestrebe seg på å engasjere frivillige, organisasjoner og næringsliv i integreringsarbeidet, samt vurdere samarbeid med nabokommuner. Vedlegg 1 Svar til fylkesmannen ang flyktningesituasjonen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 4

8 Rådmannens anbefaling 1. Øvre Eiker kommune bosetter 60 flyktninger i 2016 og 70 flyktninger pr. år i perioden Som del av antallet bosatte, etableres et bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. 2. Rådmannen kan benytte integreringstilskuddet fra IMDi til å styrke og organisere tjenestene og etablere nødvendige stillinger, ut fra målsettingen om at flyktningene skal bli integrert og kunne ta ansvar for eget liv etter endt introduksjonsprogram. Det forutsettes at faktiske årlige kostnader dekkes av tilskudd fra staten. Resultater av integreringsarbeidet rapporteres årlig til kommunestyret. 3. Det rettes en bestilling til Eiker Eiendomsutvikling AS om å skaffe det antall egnede boliger som kommunen har behov for i fireårsperioden. Begrunnelse Øvre Eiker kommune bør bidra til å løse utfordringene som har oppstått som følge av den pågående flyktningkrisen. Kommunen har forutsetninger for å lykkes med integrering, gjennom å styrke aktuelle kommunale tjenester og engasjere frivillige, næringsliv og organisasjoner til å bidra og gi de som har vært på flukt en varm velkomst og ny mulighet i lokalsamfunnet. 5

9 FYLKESM ANN EN I BU SKERU D Att. Britt Falmår POSTBOKS DRAMM EN Vå : D : Vå : Vå : 2015/8226- V K 38035/ Øvre Eiker kommune har på nytt gjort en vurdering av kommunens bygninger o g vi må dessverre melde tilbake at vi ikke har funnet egned e bygninger som svarer til behovet som er beskrevet i forespørselen. M Vegard Knutsen Stedfortredende Teknisk sjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten undersk rift Kopi til: Trude Andresen Rådmann Teknisk seksjon Postadresse: Postboks 76, 3301 Hokksund Bankkonto : Vann Telefon: Bankkonto OCR: eiker.kommune.no E - post: post@oeiker.no Org. nr.:

10 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Cathrine Borge Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: Utredning om utvidelse av antall kommuner i samarbeidet "Skatteoppkreveren i Eiker". Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/15 Partsammensatt-utvalg /15 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Øvre og Nedre Eiker kommune etablerte felles skatteoppkreverkontor i Skatteoppkreveren i Eiker er i dag et middels stort kemnerkontor med sine 12 årsverk fordelt på fagfeltene arbeidsgiverkontroll, skatteregnskap og innfordring. Kontoret har siden 2012 forestått arbeidsgiverkontrollen i Modum og Krødsherad kommune. Våren 2015 ble det inngått tilsvarende avtale på fagfeltene innfordring og regnskap med Krødsherad og Sigdal kommune. Dette er avtaler om salg av tjenester og berører ikke den gjeldende vertskommuneavtalen mellom Øvre- og Nedre Eiker kommune. Regjeringen og Skatteetaten har i lengre tid ytret et ønske om større enheter og oppfordret skatteoppkreverkontor med få ansatte til å inngå samarbeid med andre kommuner. Dette begrunnes blant annet med at robuste enheter i større grad kan bidra i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. 13. januar 2015 la regjeringen frem sin nye strategi for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Her heter det blant annet: Regjeringen vil bekjempe arbeidslivskriminalitet ( ) gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets parter om forebygging, kunnskapsdeling og håndheving. I regjeringens strategi har man tatt utgangspunkt i at arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet kjennetegnes av samtidige brudd på flere ulike typer regelverk. Den røde tråden i regjeringens utredning er behovet for økt kontroll og tverretatlig samarbeid. Dette innebærer at skatteoppkreverfunksjonens virkefelt og fokusområder er i endring. Formålet med utredningen er å få vurdert mulighetene for å etablere et større og mer robust kemnerkontor i vårt område, både for å møte disse utfordringene og for å ivareta regjeringens overordnede strategi. Rådmennene velger å be om dette utredningsoppdraget nå, selv om regjeringen på nytt har fremmet et forslag om statliggjøring. Regjeringen foreslår ikke endringer i kontorstrukturen nå. Utredningen vil derfor ha relevans, uavhengig av om skatteoppkreverfunksjonen skal være kommunal eller statlig. Rådmennene legger også til grunn at utredningen vil vise at mange av de gevinstene som er antatt ved statliggjøring også kan oppnås gjennom et styrket kommunalt kemnerkontor. Dersom statliggjøringen av de kommunale kemnerne blir gjennomført så faller mandatet bort. Prosjektets målsettinger og mulige fordeler: 1

11 Skatteoppkreveren har, med utgangspunkt i regjeringens satsning, definert noen overordnede mål som grunnlag for denne prosessen. Rådmannen ønsker at skatteoppkreverkontoret i Eiker skal bli et mer robust og faglig sterkt regionalt senter for innkreving av skatt og kontroll av det lokale næringsliv og et foregangskontor gjennom: Å være en initiativtaker i det tverrfaglige samarbeidet mellom offentlige etater i regionen (Politi, NAV, Arbeidstilsyn mm) Å være en aktiv og deltakende aktør opp mot oppdragsgiverkommunene i forhold til prosjekter og kontroll av det lokale næringsliv (skjenkebevillingskontroll, kommunale innkjøp og byggeprosjekter mm) Å være en synlig aktør i det forebyggende arbeidet mot svart økonomi, konkurransevridning i markeder, arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelse Å styrke vårt omdømme med en offensiv innfordring og arbeidsgiverkontroll. I tillegg vil en mer robust regional skatteoppkrever kunne dra nytte av klassiske stordriftsfordeler: Større enheter vil kunne senke gjennomsnittskostnaden i vår produksjon En større enhet vil være mindre utsatt i henhold til fravær, omstilling og press utenfra Et større kontor vil kunne bidra til en profesjonalisering der det skapes et større fagmiljø som står bedre rustet til å tiltrekke seg fremtidig fagkompetanse En større enhet vil kunne styrke fagfeltet skatteregnskap, der vi er sårbare med kun en ansatt per dags dato De nåværende skatteoppkreverkontorene vil i større grad samkjøres noe som vil sikre og sementere likebehandling av både skatteytere og oppdragsgiverkommunene. Hva skal utredes: Med bakgrunn i ovennevnte vurderinger har Regionrådet i Midt-Buskerud gjort følgende vedtak i sak 24/15: Regionrådet slutter seg til at det skal gjennomføres en felles utredning om skatteoppkrevertjenesten mellom de 3 kommunene i Midt-Buskerud og Eiker. Under forutsetning av at det gis et politisk mandat fra Øvre og Nedre Eikers formannskap for tilsvarende, ønsker skatteoppkreveren i Eiker å utrede følgende overordnede problemstillinger for de fem gjeldende kommuner: 1. Hvilke kommuner som skal omfattes av ordningen 2. Samarbeidsform 3. Bemanning 4. Forventede endringer i fagkompetanse 5. Økonomiske vilkår og budsjett 6. Administrative oppgaver/vertskommune. 7. Grad av deltakelse fra hver enkelt kommune 8. Potensielle fordeler ved en sammenslåing 9. Risikovurdering/Potensielle ulemper ved en sammenslåing Supplerende problemstillinger: 1. Lokalitet 2. Navn på nytt kontor Listen er ikke uttømmende. Utredningen vil gjennomføres i form av et prosjekt. Rådmannen foreslår at det oppnevnes en styringsgruppe, en prosjektgruppe, en referansegruppe og herunder egne arbeidsgrupper. Gruppene vil oppnevnes etter hvert som det blir behov for de i prosessen. 2

12 Vedlegg 1 Vertskommune avtale Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Det iverksettes en felles utredning av skatteoppkrevertjenesten mellom blant annet Krødsherad, Modum, Sigdal, Øvre og Nedre Eiker kommune der innholdet i dette saksfremlegg utredes videre. Begrunnelse Øvre Eiker støtter fortsatt hovedlinjene i KS sitt syn på overføring av skatteoppkreverfunksjonen til skatteetaten. Et kommunalt forankret alternativ til statliggjøring av kemnerfunksjonen ivaretar langt på vei både intensjonen i en eventuell statliggjøring og KS sitt syn. 3

13

14

15

16 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: 153 Regnskapsmessig avslutning av investeringsprosjekter. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 67/15 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det er flere investeringsprosjekter som er sluttført og kan avsluttes i investeringsregnskapet. Prosjekt 5534 Ny ungdomsskole Hokksund Ungdomsskolen ble tatt i bruk i 2012, men har ventet på noen tekniske avklaringer og arbeider for å kunne få ferdigattest. Prosjektet er ikke helt i mål, men det vil ikke påløpe flere kostnader kr Totale bevilgninger til prosjektet i perioden 2008 til 2012Regnskapet viser en kr Netto investeringskostnad kr Merforbruk, foreslås dekket av investeringsfond fritt (konto ) Prosjekt SFO Skotselva Prosjektet er ferdigstilt og kan avsluttes regnskapsmessig kr Total bevilgning i perioden kr Netto investeringskostnad kr Mindreforbruk kr Overført til prosjekt 6400 Grunnerverv i PS 132/15, 2.tertial ( ) kr Overføres til investeringsfond fritt (konto ) Prosjekt Skotselv leveringssikkerhet vann Prosjektet er ferdigstilt og kan avsluttes regnskapsmessig kr Total bevilgning i perioden kr Netto investeringskostnad kr Mindreforbruk, foreslås overført til prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp Teknisk seksjon utarbeider sluttrapporter i løpet av 1. halvår Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1

17 Rådmannens anbefaling Følgende prosjekt avsluttes regnskapsmessig og følgende budsjettendringer vedtas: kr tilføres på prosjekt 5534 Nye Hokksund ungdomsskole, beløpet dekkes fra investeringsfond fritt (konto ) kr overføres fra prosjekt SFO Skotselv til investeringsfond fritt (konto ) kr overføres fra prosjekt Skotselv leveringssikkerhet vann til prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp Begrunnelse Investeringsprosjektene er regnskapsmessig ferdigstilt og sluttfinansiering / bruk av restmidler må foretas. 2

18 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Bent Ek Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: Forslag til nye retningslinjer for Øvre Eiker Kulturminneråd. Saksordfører: Birgitte Nyblin-Austgulen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 68/15 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Etter de nåværende retningslinjene for Øvre Eiker Kulturminneråd, er medlemmene utpekt av kommunestyret. Eiker Historielag og Eiker og Lågendalen Museum har foreslått hver sin kandidat, mens by- og grendeutvalgene har foreslått kandidater til de øvrige fem plassene. I forslaget til nye retningslinjer legges det opp til å endre dette, slik at medlemmene av rådet velges på et årsmøte som består av representanter for grendeutvalg, museer og frivillige organisasjoner samt eiere av verneverdige kulturminner. Forslaget er utformet av konstituert seksjonsleder for kultur i samråd med det nåværende kulturminnerådet. Vedlegg 1 Eksisterende retningslinjer for Øvre Eiker Kulturminneråd 2 Forslag til nye retningslinjer for Øvre Eiker Kulturminneråd Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Forslaget til nye retningslinjer for Øvre Eiker Kulturminneråd vedtas. Begrunnelse Det er ønskelig å involvere flere mennesker i kulturminnerådets arbeid og etablere et tettere samarbeid med det frivillige kulturminnevernet og eiere av verneverdige kulturminner. De nye retningslinjene innebærer også at kulturminnerådets sammensetning og funksjoner vil ligge nærmere opp til andre rådgivende organer, som idrettsrådet og musikkrådet. En slik organisering vil gi et godt grunnlag for å gjennomføre intensjonene og målene i den foreslåtte strategien for kulturminnevern i kommende valgperiode. 1

19 Retningslinjer for Øvre Eiker kulturminneråd 1. Øvre Eiker kulturminneråd er et rådgivende organ for administrasjonen og folkevalgte organ i saker som angår kulturminnevernet. Rådet består av 7 medlemmer; 5 oppnevnes av kommunestyret, 1 oppnevnes av Eiker Historielag og 1 oppnevnes av Eiker og Kongsberg Kulturhistoriske Museum. Kommunestyret utpeker leder av rådet. Kulturminnerådet bør være sammensatt av personer som har lokalkunnskap om ulike deler av bygda, men som samtidig ønsker å arbeide for vern av kulturminner i hele kommunen. Kultursjefen og grendeutvalgene skal gis anledning til å fremme kandidater som kan vurderes av kommunestyret. Kulturseksjonen i Øvre Eiker kommune v/eiker Arkiv innehar sekretærfunksjonen. 2. Kulturminnerådets oppgave er å veilede i saker som angår kulturminnevern, herunder skjøtsel og bevaring av faste kulturminner samarbeid med museer og kulturhistoriske utstillinger bevaring av arkivmateriale og andre former for historisk dokumentasjon kommunal medvirkning til utgivelse av lokalhistorisk litteratur og andre publikasjoner 3. Kulturminnerådet skal ha følgende oppgaver: støtte fagmiljøene i kommunen lede arbeidet med å utarbeide en bevaringsplan for faste kulturminner utarbeide forslag til retningslinjer for skilting og skjøtsel av oppsatte skilter fremme innstilling i søknader om økonomisk støtte eller andre former for kommunal medvirkning til kulturminnevern i private institusjoner, frivillige organisasjoner eller privatpersoner bidra til utforming av kommunens kulturminnevernpolitikk og revidering av Øvre Eikers kulturminnevernplan 4. Kulturminnerådet skal ha en løpende dialog med frivillige organisasjonene, museer og andre institusjoner som arbeider med kulturminnevern.

20 Kulturminnerådet skal ta initiativ til informasjons- og diskusjonsmøter om den kommunale kulturminnevernpolitikken. Kulturminnerådet skal ha møter med fagkomité 1 og fagkomité 3 minst en gang per år. 5. Rådet kan ta initiativ til et samarbeid med nabokommuner når kulturhistoriske hensyn tilsier det. 6. Kulturminnerådet følger kommunal valgperiode.

21 Retningslinjer for Øvre Eiker kulturminneråd 1. Sammensetning og valg Øvre Eiker kulturminneråd er et rådgivende organ for administrasjonen og folkevalgte organ i saker som angår kulturminnevernet. Rådet består av 7 medlemmer og 2 varamedlemmer. Disse velges av et årsmøte, som også utpeker leder og nestleder. Kulturminnerådet følger kommunal valgperiode. Det bør være sammensatt av personer som har lokalkunnskap om ulike deler av bygda, og som samtidig ønsker å arbeide for vern av kulturminner i hele kommunen. Kulturseksjonen i Øvre Eiker kommune innehar sekretærfunksjonen. Rådet skal fungere innenfor de retningslinjene som til en hver tid er fastsatt av Øvre Eiker kommune, men er for øvrig en frittstående institusjon. Retningslinjene kan endres av kommunestyret i Øvre Eiker. 2. Kriterier for medlemskap Følgende regnes som medlemmer og har møte- og stemmerett på årsmøtet, samt rett til å foreslå kandidater til Kulturminnerådet og valgkomiteen: By- og grendeutvalgene Institusjoner som har kulturvern/lokalhistorie som hovedformål (definert av kultursjefen) Andre institusjoner som har inngått skriftlig avtale med Kulturminnerådet om skjøtsel og dokumentasjon av den lokale kulturarven Eiere av fredede eller verneverdige kulturminner (definert i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer) 3. Årsmøtet Årsmøtet skal avholdes årlig innen utgangen av mars og behandle følgende saker: Årsrapport (årlig) Årsregnskap (årlig) Budsjett (årlig) Kommunal kulturminnestrategi (kun første år i kommunal valgperiode) Handlingsplan (kun andre og fjerde år i en kommunal valgperiode) Valg av nytt Kulturminneråd (kun fjerde år i kommunal valgperiode) Valg av valgkomité (kun tredje år i kommunal valgperiode) Andre saker som fremmes av Kulturminnerådet eller medlemmene

22 Innkalling til årsmøtet skal sendes ut med minimum 1 måneds varsel. Innkallingen skal inneholde dagsorden for årsmøtet, og ved de årsmøtene der det skal foretas valg, skal den også inneholde navnene på de kandidatene som foreligger. Det er imidlertid også anledning til å fremme benkeforslag på årsmøtet før valget begynner. Årsmøtet skal behandle alle saker som er sendt inn til styret minimum 2 måneder før årsmøtet. Saker som fremmes seinere enn dette, kan avvises av årsmøtet. Årsmøtet skal avholdes hvert år innen utgangen av april. Et nyvalgt Kulturminneråd trer ikke i kraft før ved begynnelsen av neste kommunale valgperiode, men medlemmene skal innkalles til møter som avholdes i denne perioden og har stemmerett ved behandlingen av forslaget til kommunal kulturminnestrategi for neste fireårsperiode. 5. Mandat og arbeidsoppgaver for valgkomiteen Alle medlemmer har anledning til å foreslå kandidater til valgkomiteen. Styret har et ansvar for at det foreligger minst tre kandidater, men dersom flere kandidater er foreslått, har ikke styret eller andre anledning til å prioritere mellom disse kandidatene. 6. Mandat og arbeidsoppgaver for Kulturminnerådet Medlemmene av Kulturminnerådet sitter ikke som representanter for den enkelte institusjon, men har et ansvar for å ivareta kulturminnevern på en bred front, både geografisk og tematisk. Kulturminnerådet skal ha følgende oppgaver: bidra til utforming av kommunens kulturminnevernpolitikk behandle forslag til handlingsplaner knyttet til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer fordele kommunal støtte til kulturminnevern i regi av private institusjoner, frivillige organisasjoner eller privatpersoner støtte fagmiljøene i kommuneadministrasjonen fungere som styringsgruppe for Eiker Arkiv ha en løpende dialog med frivillige organisasjonene, museer og andre institusjoner som arbeider med kulturminnevern i Øvre Eiker ta initiativ til informasjons- og diskusjonsmøter om den kommunale kulturminnevernpolitikken. arbeide for å spre kunnskap om og interesse for Øvre Eikers kulturarv og historie 7. Arbeidsform Kulturminnerådet vedtar selv en møteplan, som skal være offentlig tilgjengelig.

23 Kulturminnerådet bør innkalles til regelmessige møter med de fagkomiteene som behandler saker som har betydning for kulturminnevernet. Kulturminnerådet skal holdes orientert om kommunale vedtak som angår kulturminnevern, samt føringer fra statlige og fylkeskommunale myndigheter innenfor denne sektoren. Kulturminnerådet skal primært arbeide for kulturminnevern i Øvre Eiker, men kan ta initiativ til et samarbeid med andre kommuner når kulturhistoriske forhold gjør dette naturlig.

24 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2013/ /2015 Arkiv: Q10 B-sak: Administrativt drøftingsgrunnlag Buskerudbypakke2 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 69/15 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Med bakgrunn i ATM-utvalgets (styringsgruppas) vedtak i møtene 12.6 og ble det administrative grunnlaget for den politiske prosessen drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke2 presentert i et felles formannskaps- og fylkesutvalgsmøte Møte med statsråden og brev fra departementet våren 2015 klargjorde at riksveiprosjekter og jernbanetiltak skulle være et statlig ansvar, utenfor en eventuell framtidig Buskerudbypakke2. I departementets brev ble området for en eventuell slik pakke avgrenset til bybåndet Lier Hokksund. Disse avklaringene har gjort det nødvendig å gjøre vesentlige endringer i det forslaget som det var lokalpolitisk enighet om sommeren Det er videre enighet om å legge opp arbeidet slik at Buskerudbyen kan kvalifisere seg for å inngå en bymiljøavtale, som angis som en videre utvikling av den statlige belønningsordningen. Det administrative forslaget viderefører i hovedsak målene for Buskerudbypakke2. Tiltakene som foreslås innenfor de 7 tiltaksområdene, er de tiltakene som nå framstår som de mest effektive for å nå målene. Det understrekes i det administrative forslaget at det gjenstår mye arbeid før kostnader og effekt av ulike tiltak er tilstrekkelig utredet. I siste instans vil det være anbefaling fra Statens vegvesen som avgjør om et tiltak godkjennes innenfor ei slik pakke ut fra effekt på måloppnåelse. Det er videre gjort rede for hvordan nytteprinsippet er anvendt i det administrative forslaget. ATM-utvalget har lagt en tidsplan for arbeidet med Buskerudbypakke2 som skal gjøre det mulig å iverksette ei slik pakke fra Dette er en svært ambisiøs tidsplan som forutsetter at Stortinget kan behandle saken sommeren Kommunestyret i Øvre Eiker behandlet kommunens videre deltakelse i arbeidet med Buskerudbypakke2 i møtet , jf. k-sak 93/15. Det administrative forslaget har et klart fokus på Drammen. Det framstår som riktig prioritering ut fra den kunnskapen vi nå har om utfordringer og effekt av tiltak. Slik det administrative forslaget nå ligger, er det angitt følgende tiltak i Øvre Eiker kommune: - Knutepunkt Hokksund - Sykkelveier - Økt busstilbud til Hokksund - Tiltak for gange - Pendlerparkering Forslaget bør også ses i sammenheng med status for de tiltakene som er tatt ut av pakka: 1

25 - Kommunedelplan for dobbeltspor mellom Gulskogen og Hokksund er under oppstart. Begrunnelsen er at det skal legges til rette for flere avganger mellom Drammen og Hokksund. Det er bevilget midler til planlegging, og det arbeides med sikte på bevilgninger til utbygging ved neste rullering av NTP. - Hokksund stasjon. Det er igangsatt regulering, og det arbeides for bevilgning til utbygging av Jernbaneverkets del av prosjektet, jf. omtalen av knutepunktet i det administrative forslaget til Buskerudbypakke2. - Rv. 35. Arbeidet med planlegging av ny trase mellom Hokksund og Åmot er igangsatt. Tilkobling til E 134 er en krevende utfordring i prosjektet. Avlastende tiltak gjennom Hokksund er tatt ut av forslaget til Buskerudbypakke2. - E 134 Langebru. Forslag om ombygging av kryss er tatt ut av forslaget siden dette er en riksvei. Rådmannen mener at Langebrukrysset også har en stor lokal betydning, ikke minst for framtidig utnyttelse av næringsområdene på begge sider av E 134. Utnyttelse av prioriterte næringsarealer er et sentralt område i felles areal- og transportplan. - Haugveiens forlengelse som kjørevei og busstrase er tatt ut, jf. anbefaling fra prosjektet Knutepunkt Hokksund. I det administrative forlaget til plassering av bommer er det foreslått å plassere bommer på kommunegrensen til Nedre Eiker. Rådmannen legger til grunn at det blir et sentralt spørsmål i den videre politiske behandlingen i Øvre Eiker om nytteprinsippet er ivaretatt gjennom forslag til tiltak og plassering av bommer. Det må gjøres nærmere beregninger om hvilke konsekvenser det har om enkelte foreslåtte bompunkter, f eks mellom Øvre Eiker og Nedre Eiker, tas ut. Rådmannen vil videre peke på at det også er andre forhold som antas å bli sentrale for Øvre Eiker i det videre arbeidet: - Brevet fra departementet angir bybåndet fra Lier til Hokksund som område for en eventuell Buskerudbypakke2. Hvilke konsekvenser denne beslutningen skal ha for tiltak i Øvre Eiker utenfor Hokksund, som anses å bidra til målene for arbeidet, er ikke avklart. Dette er ikke konsekvent behandlet i det administrative forslaget. Det er lagt inn regionale sykkelruter videre fra Hokksund, mens det foreløpig ikke er konkretisert tiltak f eks på buss og tiltak i knutepunktet i Vestfossen. - Vi har pekt på at det er usikkerhet knyttet til hvordan tiltak i andre kommuner og plassering av bommer vil påvirke trafikken gjennom Hokksund. I det administrative forslaget er dette kommentert med at foreløpige beregninger ikke tyder på at det vil bli store endringer. Det skal gjøres videre arbeid med trafikkberegninger, og det kan bli aktuelt å foreslå tiltak i pakka for å ivareta disse utfordringene. - Det har vært lagt til grunn at det skal være etablert et tilfredsstillende kollektivtilbud, pendlerparkeringer mv før det innføres bompenger. For Øvre Eikers del har disse forventningene bl.a. vært knyttet til 2 tog i timen. Det er usikkert når et slikt tilbud kommer, og det er naturlig å ha forventninger til hvordan dette eventuelt skal løss på annen måte. Det bygges nå nye pendlerparkeringer i Langebru og på Lerberg, og Øvre Eiker ligger godt an her. Videre behandling ATM-utvalget har lagt opp til at det skal være en lokalpolitisk behandling av det administrative forslaget fram mot ATM-utvalgets møte Behandlingsmåten og et felles saksframlegg skal behandles i ATM-utvalgets møte Plan for framdrift vil også bli behandlet i dette møtet. Foreløpige planer legger opp til behandling i kommunestyret i januar/februar 2016 og et felles formannskapsmøte Rådmannen har valgt å legge fram saken til ordinær saksfrist, selv om ATM-utvalgets behandling først kommer Rådmannen vil legge fram et tillegg til gruppemøtene med informasjon om behandlingen i ATM-utvalget. 2

26 Vedlegg 1 Buskerudbypakke 2 Rådmannens innspill til drøfting - Vurdering av det administrative forslaget med hensyn til tiltak, forslag til bomsystem og forholdet til nytteprinsippet. - Er det forhold som Øvre Eiker kommune trenger å ha grundigere utredet før neste politiske behandling? - Vurdering av foreslått behandlingsform og tidsplan. Videre oppfølgning Det er lagt opp til at det kommer ordinær sak til behandling i formannskapet Begrunnelse Arbeidet med en mulig Buskerudbypakke2 er krevende. Det er mange prosjekter som skal utredes og vurderes i forhold til effekt og nytteprinsippet. Buskerudbypakke2 inngår i et større sammenheng med riksveiprosjekter og jernbaneutbygging. 3

27 Drøftingsgrunnlag B U SKE R U D B YPAKKE 2 Administrativt grunnlag for politisk prosess 2. november 2015

28 Mål om fremdrift: Behandling av Buskerudbypakke 2 i Stortinget juni Dette forutsetter sluttbehandling i by-/kommunestyrer og fylkestinget i første møte høsten Politisk prosess Trinn 1: 2. november 2015: Presentasjon av drøftingsgrunnlaget for Buskerudbypakke 2. Løpende drøftinger i kommunenes og fylkeskommunenes ordinære organer og i Buskerudbysamarbeidets organer. Trinn 2: 4. april 2016: Felles møte for fylkesutvalget og formannskapene. Fylkestings- og by-/kommunestyrebehandling i april Trinn 3: Juni 2016: Behandling i Buskerudbysamarbeidets organer med endelig innstilling til fylkestinget og by-/kommunestyrene. August/september: Sluttbehandling i fylkestinget og by-/kommunestyrene. Fylkestinget behandler saken til slutt. Dokumentets status: Dette drøftingsgrunnlaget er et underlag for trinn 1 i den politiske prosessen. Den administrative styringsgruppen for Buskerudbysamarbeidet har utarbeidet forslaget basert på mandat gitt av den politiske styringsgruppen (ATM-utvalget) 12. juni 2015 Buskerudbysamarbeidet Besøksadresse: Rådhuset, Øvre Eiker kommune, Stasjonsgata 24, 3300 Hokksund Postadresse: Postboks 76, 3301 Hokksund E-post: post@buskerudbyen.no Forsiden: Foto: Torbjørn Tandberg Grafisk utforming og trykk: Grafisk senter Drammen kommune Opplag: 150 eks.

29 SAMMEN DRAG Bakgrunn Buskerudby området er N orges femte største byregion og får de neste 25 årene landets nest sterkeste befolkningsvekst, med rundt nye innbyggere. Det te gir grunnlag for vekst og utvikling. D et vil også føre til mer kø på vegnettet, redusert framkommelighet for næringslivets transport er, økt press på arealbruken og større klimautslipp hvis det ikke iverksettes et omfattende samferdselsløft. Arbeidet med Buskerudbypakke 2 startet i 2010 etter at Samferdselsdepartementet bestilte en konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2. I juni 2013 behandlet by - og kommunestyrene og fylkestinget det videre arbeidet med Buskerudbypakke 2 og gav tilslutning til et sammensatt konsept med tiltak innenfor jernbane, buss, veg, sykkel, gange og kollektivknutepunkter. Dette vedtaket inkluderte også prinsipp om innføring av bompenger. Dette ble lagt til grunn for videre planlegging. I 2014 ble det gjennomført en lokal politisk prosess gjennom Storåsmøtet og påfølgende by - /kommunestyre - og fylkestingsbehandling. Denne prosessen ledet fram til en o mforent skisse til Buskerudbypakke 2 av Skissen ble behandlet i by - /kommunestyrene og fylkesting h østen Dokumentets status og politisk prosess Dette dokumentet er et drøftings grunnlag for den politiske prosessen i perioden november 2015 til februar På bakgrunn av denne prosessen og videre administrativt arbeid vil neste utgave av dokumentet være grunnlag for politisk sak for behandling i by - /kommunestyrer og fylkestinget i april Oversikt over detaljert prosess for BBP2 med forslag til møteplan er vist i vedlegg. Den politiske styringsgruppen (ATM - utvalget) har mål om stortingsbehandling av Buskerudbypakke2 våren Dette forutsetter en stram framdrift med endelige lokalpolitiske vedtak i by - /kommunestyrer og fylkestinge t i første møte høsten Lokalt er det lagt opp til en politisk hovedprosess hvor det i perioden november - februar drøftes hovedprioriteringer og gis føringer for det videre arbeidet. By - /kommunestyrer og fylkestinget behandler Buskerudbypakke 2 i april 2016 og endelig lokalpolitisk behandling skjer i august/september Nasjonale føringer og mandat ATM - utvalget ga i sitt møte 12. juni 2015 mandat for det videre arbeidet med Buskerudbypakke 2. Det administrative arbeidet med pakken skal baseres på ek sisterende skisse fra 23. juni 2014 justert med de føringer som ligger i Samferdselsdepartementets brev av 8. mai 2015, hovedpunkter fra møtet i SD 18. mai 2015 og retningslinjer for bypakker/ bymiljøavtaler. I henhold til de nye føringene fra SD skal veg - og jernbaneprosjekter håndteres som selvstendige statlige enkeltprosjekter og ikke være en del av bypakken. Det eneste unnt aket er nytt tunnelløp for E134 Strømsåstunnelen som inngår i Buskerudbypakke 2. Utviklingen av togtilbudet mellom Drammen og Kongsbe rg vil også skje som enkeltstående statlig e prosjekt er. I tråd med SDs føringer begrenses Buskerudbypakke 2 til bybåndet fra Lier til Hokksund. Lokalpolitiske føringer Økt busstilbud og pendlerparkeringer skal være på plass før bomsystem iverksettes. Bomsystemet skal ha timesregel slik at trafikanter kun betaler én gang per time uansett hvor mange bompunkt som passeres, og månedstak som sikrer at ingen betaler for flere passeringer pr. måned enn det som fastsettes. 3

30 Mål Det er nødvendig å gjennomføre et helhetlig samferdselsløft for å unngå kø og framkommelighetsproblemer og legge til rette for at Stortingets vedtatte klimapolitikk følges opp i vårt område. Oppfølging av klimapolitikken forutsetter at veksten i persontrafikken tas av tog og buss, sykkel og gange. Samtidig skal det bli enklere og raskere å reise med alle transportmidler og økt framkommelighet for næringslivets transporter. Trafikksystemet skal være miljøven nlig og trafikksikkert, og det skal tilrettelegge for attraktiv by - og tettstedsutvikling. Nytteprinsippet i bypakker For en bypakke vurderes nytte i en helhet, ikke for hvert enkelt tiltak ettersom en bypakke består av flere prosjekt er som sammen har innvirkning på store deler av transportsystemet i byområdet. Summen av alle tiltakene til sammen bidrar til økt framkommelighet. I tillegg vil tiltak for økt gåing, sykling og bruk av kollektivtransport avlaste vegnettet og gi nytte for bilistene og næ ringstrafikken. Helhetlig samferdselsløft Den helhetlige satsingen på utviklingen av transportsystemet i Buskerudbyområdet består av 1 ) statlige enkeltprosjekter for riksveg og jernbane med blant annet to tog i timen til Hokksund og 2) Buskerudbypakke 2 tiltak som omfatter både kollektivtransport, sykkel, gange, pendlerparkeringer og tilrettelegging for bedre fremkommelighet i vegsystemet. Vedtatt Areal - og transportplan Buskerudbyen bygger opp under dette. Fra omforent skisse 2014 til drøftin gsgrunnlag 2015 Tabellen under viser samlet oversikt over administrativt drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke 2 sammenliknet med forslaget til omforent skisse til Buskerudbypakke 2 fra 2014 hvor også statlige enkeltprosjekter inng ikk. Endret størrelse p å tiltaksområdene skyldes i hovedsak at statlige prosjekter for veg og jernbane nå finansieres utenfor Buskerudbypakke 2. N edjustert beløp for busstilbudet, sykkel og gange ses i sammenheng, og tiltak i Kongsberg er tatt ut. Omforent skisse BBP2 fra 2014 (mrd) Drøftingsgrunnlag BBP2 (mrd) 1. Tog og jernbane 1 4, Infrastruktur buss 2 2, Drift buss 3 4 2,75 4. Vegtiltak 4 8,5 2,68 * 5. Sykkel 5 1,6 1,55 6. Gange 6 1 0,2 7. Kollektivknutepunkt og pendlerparkering 7 1 0,92 SUM alle tiltaksområder 23,3 10,1 1 Togtilbud og jernbanetiltak er finansi eringsmessig tatt ut av BBP2 da planarbeid pågår i JBV regi og er forutsatt 100 % statlig finansiert. Dette omfatter blant annet to tog i timen til Hokksund. Det legges også til grunn at framtidig Lierstranda stasjon vil bli realisert på sikt 2 Tiltak for infrastruktu r buss som lå inne i omforent skisse for Kongsberg er tatt ut. Beløp til Bragernes kollektivterminal er nedjustert siden fase 1 delvis finansieres av Buskerudbypakke 1. 3 Midler til drift buss som lå inne i omforent skisse for Kongsberg er tatt ut. Oppjust ert kostnadsanslag for et styrket busstilbud med 50 % økning på viktige ruter. Beløp til ytterligere styrket busstilbud er nedjustert. Noe midler til lavere billettpriser og nye billettkonsepter er lagt inn. Tiltaket felles sonepriser med NSB/Ruter inngå r ikke. 4 Alle riksvegtiltak inkl. planleggingsmidler som lå inne i omforent skisse er tatt ut med unntak av E134 Strømsåstunnelen med nytt løp som skal 100 % statlig finansieres, jfr. føringene fra Samferdselsdepartementet. 5/6 Sykkeltiltak utenfor bybåndet Lier - Hokksund inngår ikke, men både i Lier og Øvre Eiker er det tatt med tiltak på strekninger i sykkelavstand til Hokksund og Lierbyen. Samlet innsats på tiltaksområde sykkel og gange er nå nedjustert. 7 Tiltak utenfor bybåndet Lier - Hokksund er tatt ut, jfr føringer fra Samferdselsdepartementet. 4

31 * I tillegg kommer 100 % statlig finansiert 4 - felt Strømsåstunnel med nytt løp som en del av Buskerudbypakke 2. Oversikten over kostnader i tabellen over er foreløpig, og det må forventes endringer i kostnadsoverslag i den videre prosessen. Forslag til tiltak i Buskerudbypakke 2 Drøfti ngsgrunnlaget inneholder forslag til tiltak med en samlet kostnad på 10,1 milliarder kroner. I tillegg inngår statlig finansiert 4 - felts Strømsåstunnel. Drøftingsgrunnlaget legger til grunn at dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund, samt oppgradering av Hokksund og Mjøndalen stasjoner, blir gjennomført slik at målet om to tog i timen til Hokksund blir realisert i tråd med de planer som Jernbaneverket nå jo bber med. Det legges også til grunn at Lierstranda stasjon vil bli realisert på sikt. Disse jernbaneprosjektene inngår ikke i finansieringen gjennom Buskerudbypakke 2, men er omtalt. Framkommelighetstiltak på hovednettet for buss er sentralt i forslaget. Dette innebærer f. eks. egne kollektivfelt i Rosekrantzgate mellom travbanen og fylkeshuset. Tiltaket forutsettes gjennomført slik at et evt superbusstilbud/ bybane på hjul i fremtiden kan benytte den samme traseen. Andre viktige tiltak som foreslås gjennomført er ny bru mellom Mjøndalen og Krokstadelva, bidrag til første etappe av kollektivfelt mellom Brakerøya og Lierstranda (til nytt sykehus), bussprioritering i Hans Hansens vei og Hagatjernveien samt Strømsø - Gulskogen. I tillegg kommer bi drag til sluttføring av ny Bragernes kollektivknutepunkt og bussprioriteringer i kryss/rundkjøringer fra travbanen til Mjøndalen. Drøftingsgrunnlaget innebærer en 50 % økning i busstilbudet på de viktigste rutene med oppstart før innføring av bompenger. D ette omfatter et styrket rutetilbud for prioriterte strekninger i alle fire kommunene og en ytterligere styrking av busstilbudet utover i Buskerudbypakke 2 - perioden hvor passasjertallet forventes å øke. Dette innebærer blant annet 10 min utters frekvens på sentrale ruter i Drammen og sentrale deler av Lier og Nedre Eiker. En omlegging til en fremtidsrettet og kundevennli g betalings - og billettløsning inngår også i drøftingsgrunnlaget. Her inngår felles billettsystem mellom Brakar og NSB i Buskerudbyen, noe lavere priser, bedre trafikkinformasjon og utstyr for aktiv signalprioritering av buss i kryss. I forslaget inngår også tiltaket felles billett med Oslo/Akershus og Ruter/NSB. Dette forutsetter at det inngås en avtale om dette. Foreslåtte vegtiltak omfa tter ny Svelvikveg, utbedring av eksisterende veg mellom Solumstrand og Rundtom, 4 - felt på deler av Bj. Bjørnsonsg a t e og utvidelse av Strømsåstunnelen til 4 - felt. Det ligger også midler i drøftingsgrunnl a get til Tilfartsveg vest i tre etapper: 4 - felt Øvre Sund bru - Sundland (del 1), 4 - felt Sundland - E134 (del 2) og 4 - felt Konnerud - E134 (del 3 ). Sykkel tiltak omfatter en opprusting og videreutvikling av et sammenhengende hovedsykkelnett i alle fire kommuner. Her inngår også sentrale ruter i byer og tettsteder. Drøftingsgrunnlaget er beskrevet i form av kommunenes 10 høyest prioriterte tiltak på det sammenhengende hovednettet. Tiltak for g ående er i drøftingsgrunnlaget formulert som en sekkepost så langt. I praksis vil tiltak for gående gjennomføres sammen med sykkeltiltak samt i forbindelse med utvikling av kollektivknutepunkt og veginfrastruktur. 5