Noen innledende kommentarer. Sist revidert
|
|
- Carina Gustavsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høringsnotat Planprogram for Regional areal- og transportplan for Buskerud. Oppsummering av høringsinnspillene, som grunnlag for Fylkesutvalgets sluttbehandling av planprogrammet Noen innledende kommentarer. Notatet omfatter 1. Skriftlige høringsinnspill med kommentarer s Kort om aktuelle forventinger i andre regionale planer s Innspill i høringsmøtet 12. desember 2014 (se også vedlegg med notater fra gruppearbeidene) s Oppsummering med forslag til endringer i planprogrammet s. 18 Vedlegg med gruppesekretærenes notater fra møtet s. 21 Etter gjennomgangen av høringsinnspill og møtet 12. desember, samt dialog med faggruppa og styringsgruppa , foreslås noen endringer i planprogrammet. Dels handler dette om presiseringer og korrigeringer, dels et litt større grep. Endringsforslagene er omtalt i høyre kolonne som kommentarer til hvert enkelt innspill. Det noe større grepet innebærer at kap. 5 utvides med et nytt avsnitt kalt Fokusområder. Dette er i stor grad respons på temaer som høringsinstansene etterlyser. Hensikten er å gi litt mer retning på hva vi i planarbeidet skal ha særlig fokus på. I kommentarene i høyre kolonne nedenfor foreslås ulike fokusområder. Dette sammenstilles og omtales noe mer i notatets pkt. 4 (s ). Med "fokusområde" menes viktig problemstilling eller tema som skal gis særlig oppmerksomhet i planprosessen. Det kan berøre flere plantemaer eller det kan være begrenset til ett felt. Det kan være aktuelt i hele fylket, eller geografisk avgrenset. For noen av disse fokusområdene bør det etableres egne drøftingsgrupper. For andre kan faggruppa være drøftingsarena. Fokusområder bør omtales i fremdriftsplanen i planprogrammet. 1
2 1. Skriftlige høringsinnspill Vi har mottatt 21 høringsinnspill. Nedenfor gir en kortfattet oppsummering av hvert av de. Se selve høringsbrevet for mer utfyllende informasjon. Sidehenvisninger under våre kommentarer er til planprogrammets høringsutgave (ofte forkortet til pp). Avsender: Oppsummering (ingen vurdering) av mottatte høringsinnspill. Administrasjonens kommentarer og forslag til endringer i planprogrammet som oppfølging av høringsinnspill. 1. Hol kommune 1. Fokus på jernbanen/bergensbanen: a. Ber om at planen utreder muligheter for opprustning av jernbanen, slik at privatbilisme og transport på veg kan reduseres. b. Påpeker at Jernbaneverket må inn i styringsgruppe og faggruppe 2. Påpeker Geilo som trafikknutepunkt og behov for strategi for samordning av tog og annen kollektivtransport ved Geilo stasjon. 3. Etterspør, med utgangspunkt i manglende gang- og sykkelveger langs Rv7, Fv. 40 og Fv. 50, strategier og muligheter for å stimulere satsing på trafikksikkerhet for myke trafikanter. 4. Understreker viktigheten av helårs Rv. 7. Mener planen bør stimulere til videre arbeid med KVU av tunneltraseer, og dernest søke å få dette prosjektet inn i NTP. 5. Understreker viktigheten av å sikre Fv. 50 som helårs veg. 6. Påpeker behovet for at ATP øker fokus på å ta igjen forfallet på fylkesvegene. 1a. tar her opp en helt sentral problemstilling som gjelder hele jernbanenettet i fylket, ikke bare Bergensbanen. Vi foreslår jernbane som fokusområde i nytt supplerende avsnitt i kap. 5. 1b. De er invitert, men har så langt avslått. Bør følges opp. 2. Problemstillingen samordning av ulike kollektive reisemidler er viktig. Foreslår temaet som fokusområde i nytt supplerende avsnitt i kap Gang-sykkelveger er forutsatt som del av planen (pp s.14). Fylkeskommunen arbeider med egen strategi for trafikksikkerhet som behandler dette temaet grundig. Dette bør likevel nevnes i planprogrammet og forutsettes å være et gjennomgående hensynsområde i planen. 4. Helårs fjelloverganger er et svært viktig tema, som planen bør drøfte grundig. Rv.7 må sees sammen med andre fjelloverganger. Foreslår dette omtalt som fokusområde. 5. Se pkt Dette er behandlet i fylkesvegstrategien, og er 2
3 2. Modum kommune på vegne av Modum, Krødsherad og Sigdal 1. Med bakgrunn i disse kommunenes beliggenhet "midt i", mellom regioner i sterk vekst, fremheves behovet for å styrke både gods- og kollektivtransporten i regionen. Foreslår et nytt utredningspunkt i kap. 6: Utredning av framtidas "sømløse" kollektivtilbud på vei og bane i Buskerud. 2. For å tydeliggjøre Midt-Buskeruds rolle i reiseliv og hytteturisme, forslås noen omformuleringer på s. 11 som sidestiller midtre del med øvre del av fylket. I tillegg foreslås en supplerende setning om dette på s. 15 om geografiske særtrekk. 3. Ål kommune Ål savner fokus på følgende i planprogrammet: 1. dårlig eller manglende kollektivtilbud mellom tettstedene i Hallingdal og fra Hallingdal til Oslo/Drammen. Dette er utfordrende for arbeidspendling, ungdom og gjester/turister uten bil. 2. dårlig standard på Rv 7 gir farlige forbikjøringssituasjoner og dessuten har sprengt kapasitet i utfartshelger og ferier. 3. Ny Ringeriksbane som vil korte reisetida og gi mer trafikk på bane. 4. Kongsberg kommune 1. Ser positivt på planarbeidet. Anbefaler at planprogrammet i større grad fastsetter retning for planen. Fremhever følgende som særlig viktige målsettinger (sitat): At utbyggingsmønsteret bør være arealeffektivt, basert på prinsipper om utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystem med bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder. At jernbanen utvikles med mål om hyppig og raskt togtilbud til byene i Buskerud. ikke planlagt nærmere drøftet i ATP. 1. Sømløse løsninger er viktig. Foreslår temaet "samordnet kollektivtransport" som fokusområde i kap Anbefales fulgt opp. 1. Kollektivplanen gir de viktigste føringene framover. Men fokusområdet "samordning av kollektivløsninger" bør belyse regionale utfordringer og muligheter for forbedringer i kollektivtransporten også i distriktene. 2. Helgeutfart og trafikkbelastning for kommuner med gjennomkjøring handler om framkommelighet, trafikksikkerhet og tettstedsproblematikk. Se også Ringerike. Tettstedsproblematikken bør drøftes i sammenheng med stedsutvikling, som anbefales som fokusområde. 3. Viktige moment i fokusområde jernbane. 1. I planprogrammet fastslås at målsettinger skal konkretiseres nærmere (s.6). Disse innspillene tas med inn i det videre planarbeidet. 2. Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling har behandlet næringsspørsmål. Denne planen har adressert 3
4 At næringslivets konkurransekraft utbedres med prioritering av næringslivets transportbehov. 2. Foreslår næringsutvikling som eget plantema, med fokus på lokalisering, regionale næringsklynger og transportbehov. 3. Ber om at tog/jernbane blir eget plantema og at utvikling av Kongsbergbanen inngår i dette. 4. Støtter at fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur revideres. 5. Drammen kommune Sitat av vedtaket: 6. Ringerike kommune, administrativt Drammen kommune ser det som positivt at fylkeskommunen utarbeider strategisk areal- og transportplan for hele fylket. Drammen kommune vil særlig peke på: a. Planen bør ha en gjennomgang av hvordan fylkeskommunens egne virkemidler kan brukes til å understøtte prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging. Dette gjelder særlig investering i og drift av kollektivtransportløsninger i byområdene. Fylkeskommunen bør belønne konsentrerte utbyggingsformer med å tilby ekstra godt kollektivtilbud, driftsmessig og med infrastruktur for kollektivtrafikken. b. Planen må hensynta at særlig nedre del av fylket inngår i et stort bolig- og arbeidsmarked i Osloregionen, og har et transportmønster og arealpress som avspeiler dette. Jernbanen spiller her en nøkkelrolle. c. Drammen kommune ser positivt på at fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur revideres i forbindelse med areal- og transportplanen. 1. Påpeker at Ringeriksregionen i større grad er vendt mot Oslo/Akershus enn Drammen. En bakevje i Buskerud. 2. Ber om full støtte til alle de store samferdselsprosjektene i Ringeriksregionen (Ringeriksbanen og flere E16-prosjekter). en rekke problemstillinger til ATP. Se omtale nedenfor. Næringslivets behov areal- og transportbehov anbefales synliggjort ved å sette dette som et eget fokusområde. 3. Fokusområde. Se omtale under Hol kommune. 4. Tas til etterretning. a. Det er et viktig poeng at planen bør se på virkemidler for å realisere planens konklusjoner. Dette bør tydeliggjøres i planprogrammets kap 5, men bør omhandle alle aktørers (statlige, fylkeskommunale og kommunale) mulige økonomiske og planmessige virkemidler, samt gjensidige forpliktelser. Omtalte prinsipper er allerede nedfelt i kollektivplanen. Denne skal ligge til grunn for ATP, men planprogrammet fastslår at eventuelle supplerende momenter kan tas opp. b. Dette er viktige momenter som i stor grad må tas hensyn til i planpressen. Det avspeiles i første kulepunkt på s. 11. Flere av fokusområdene henger sammen med denne situasjonen. Disse problemstillingene er en del av fokusområde "Buskerud om avlastningsregion". c. Tas til etterretning. Denne uttalelsen spiller inn en rekke gode og interessante momenter og ytringer, dels av lokal karakter, men det meste er allmenngyldig. 4
5 3. Stort volum av tømmertransport i bynære områder bør få særskilt oppmerksomhet. Mer på bane? 4. Hyttetrafikken mot fjellet i helgene sprenger vegkapasiteten. Gir næringsmessige fordeler til fjellkommunene, ulemper til gjennomfartskommunene. Bør problematiseres. 5. Sentrale vegmyndigheter ønsker restriksjoner og reduksjon i biltrafikk, mens regionale vegmyndigheter snakker om kapasitet og tilrettelegging for bil. 6. Påpeker at nasjonale føringer for overgang fra bil til kollektiv, sykkel, gange må gjennomføres bedre i planer og budsjetter. 7. Transport av masser (fra Oslo/Bærum) til massedeponi i Ringerike er en stor ulempe på vegnettet. Mangler planbehandling og kontroll med forurensning. Bør håndteres på fylkesnivå. 8. Utbyggingsinteresser for handel og bolig, pluss bilrestriksjoner fremmer byspredning. Truer dyrkamark og kulturvern. Fylkesplan bør legge føringer. 9. Fortetting i byen gir vanskelige avveginger mellom nybygg og vern. Fylkesplan bør legge føringer. 10. Sterk vekst og fortetting i Hønefoss utfordrer vegsystemet. Behov for ny avlastningsveg med elvekryssing. 11. All fylkesplanlegging som berører kollektivtransport (matebusser, lokaltog og intercitytog) må støtte opp under Ringeriksbanen. 12. Planen for handel og senterstruktur bør fremheve, og ikke legge restriksjoner på, handel og service i nærsetra. Dette må styres av kommuneplanene. 13. Begrepene plasskrevende varer, hvitevarer og brunevarer er uklare og lite operative. Nye handelskonsepter og bransjeglidning forvansker dette. Mange av momentene understreker forhold som er tatt opp i planprogrammet, andre faller inn under fokusområder som foreslås. 1 og 2: viktige innspill som må tas hensyn til i planarbeidet 3. del av fokusområde gods og annen næringstransport 4. samme som Ål tar opp i sitt pkt til ettertanke! 6. en påminnelse om at virkemidler (jfr. Drammen) og oppfølgende handlingsprogram er viktig 7. del av fokusområde gods og annen næringstransport. Men massedeponi er arealbruksproblematikk. 8. viktig moment i plandrøftingene 9. viktig moment i plandrøftingene 10. lokal, men viktig problemstilling 11. moment til fokusområde samordnet kollektivtransport 12. tas til etterretning 13. viktig innspill til selve planarbeidet 7. Hurum kommune Innstilling til planutvalget (sitat): Hurum kommune ser positivt på forslag til planprogram for arbeidet med regional areal- og transportplan og vil tilrettelegge for å delta slik Sammenheng mot Oslo og Akershus er viktig, 5
6 8. Buskerudbyen, v/styringsgruppa programmet skisserer. Kommunen anbefaler at regional areal- og transportplan har et sterkt fokus på: Samferdselsutfordringene i denne delen av regionen. Endelig valgt strategi for denne regionen må både henge sammen med og bygge opp under løsninger som følger av areal og transportplan for Oslo og Akershus. Kollektivtransport som sikrer bedre og mer helhetlige satsinger. På bakgrunn av planprogrammets skisserte tidsperspektiv foreslås at arbeidet også drøfter muligheter og utfordringer som følger av teknologiutvikling innenfor samferdsel og kommunikasjon. Planutvalget supplerte dette med følgende: Prioritere å sikre plan for kollektivtransport på sjø Planen bør ses i sammenheng med næringsutvikling i fylket. Oppgradering av veien til Tofte må vurderes som del av planen for å legge til rette for næring og industri som krever landgående transport. Fire felts vei RV 23 fra Oslofjordtunnellen mot Drammen må inkluderes i planen Trafikksikringstiltak som ivaretar myke trafikanter må prioriteres i planen. Ser det som positivt at fylkeskommunen utarbeider strategisk areal- og transportplan for hele fylket. Peker særlig på følgende (sitat): 1. At planen bør ha en gjennomgang av hvordan fylkeskommunens egne virkemidler kan brukes til å understøtte prinsipper for samordnet areal- og transportutvikling. Dette gjelder særlig investering i og drift av kollektivtransportløsninger i Buskerudbyområdet og Ringeriksområdet. Fylkeskommunen bør belønne konsentrerte utbyggingsformer med å tilby ekstra godt kollektivtilbud, driftsmessig og med infrastruktur for og er understreket av flere, bl.a. Akershus fylkeskommune. Det anbefales å sette "Buskerud som avlastningsregion" som særskilt fokusområde. Samferdselsløsninger vil være et sentralt spørsmål her. Helhetlige satsninger er også påpekt av flere, og er anbefalt som fokusområde. Teknologiutvikling vil ganske sikkert bidra til nye og forbedrede transportløsninger. Dette perspektivet må integreres i helheten, man bør særlig drøftes underfokusområdet "smartere transport". Supplerende vedtak mottok vi etter styringsgruppemøte 27. januar. Vår vurdering er at de mer generelle momentene som kollektivtransport på sjø, hensyn til næringsutvikling og trafikksikkerhet er ivaretatt. Konkrete ønsker om veg blir for detaljert å komme inn på her. Alle momentene tas imidlertid med over i selve planarbeidet. Vi foreslår derfor ingen ytterligere endringer i planprogrammet med bakgrunn i dette. Styringsgruppa er per mail orientert om dette. Pkt. 1 og 2, se Drammen. 6
7 9. Oppland fylkeskommune 10. Akershus fylkeskommune kollektivtrafikken. 2. At planen må hensynta at særlig nedre del av fylket inngår i et stort bolig- og arbeidsmarked i Osloregionen, og har et transportmønster og arealpress som avspeiler dette. Jernbanen spiller her en nøkkelrolle. 3. At planen må bidra til at næringslivets konkurransekraft bedres. Ved prioriteringer i transport-systemet, skal transportbehovet for fylkets næringsliv vektlegges. 4. At det er viktig at fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur revideres i forbindelse med areal- og transportplanen. 5. At det er positivt at AT-plan Buskerud ikke skal kunne overstyre vedtatte og gjeldende kommunale og regionale planer som Areal- og transportplan for Buskerudbyen Orienterer om sitt beslektede regionale planarbeid med tilhørende analyser og utredninger. 2. Bemerker planprogrammets omtale av rikspolitisk retningslinje fra 1993 som nå er erstattet av ny statlig planretningslinje. 3. Mht. kunnskapsgrunnlaget anbefaler Ofk å få utarbeide en helhetlig prognose for boligbygging i fylket som kan relateres til ulike arealstrategier. 4. Savner et punkt om trafikksikkerhet. 5. Påpeker at en utbygging av Ringeriksbanen vil være av betydning for Valdres og Hadeland. Setter pris på at planprogrammet presiserer viktigheten av dialog med aktører utenfor fylket. Administrativ innstilling til fylkesutvalget i Akershus er følgende (sitat): 1. Akershus fylkeskommune har ingen merknader til planprogrammet. 2. Akershus fylkeskommune vil påpeke behovet for gjensidig kunnskaps- og erfaringsutveksling i regionalt planarbeid. 3. Fokusområde. Se Kongsberg pkt Tas innspillene til etterretning. 5. Dette er likt for alle vedtatte planer innenfor ATP-planens fagområder. Vedtatte planer gjelder. Men dersom ATP-Buskerud gir nye signaler, bør andre planer korrigeres i samsvar med ATP ved sine kommende rulleringer. 1. Dette er beslektet kunnskap og erfaring som det er nyttig å se nærmere på. 2. Vår omtale ble skrevet før ny planretningslinje ble sendt ut. Dette må oppdateres. 3. Godt innspillet om kunnskapsbehov. Anbefales tatt inn i kunnskapskapitlet. (kap. 6) 4. Trafikksikkerhet behandles i egen trafikksikkerhetsstrategi. Se også Hol. 5. Tas til etterretning. Dette tas til etterretning. Men deres påpeking av gjensidig samarbeid på flere felt er svært viktig. Samarbeid med alle nabofylker er viktig, men det faktum at deler av Buskerud og Akershus er samme bo- og arbeidsmarkedsregion gjør dette særlig viktig. 11. Vestfold Nærheten mellom Drammensregionen og Vestfold gjør dette arbeidet 1. Dette er viktige momenter, og i samsvar med 7
8 fylkeskommune 12. Fylkesmannen i Buskerud viktighet for Vestfold. De gir i denne omgang en administrativ uttalelse. De fremhever følgende: 1. Drammen stasjons betydning for fremføring av person- og godstrafikk. Det oppfordres til å planlegge for betydelig togtrafikkøkning gjennom Drammen. Det pågående planarbeidet for Inter City-utbygging av Kobbervikdalen og Drammen stasjon bør omtales i planprogrammet. 2. Anbefaler en nærmere omtale av hvordan involvering av nabofylker og nabokommuner skal foregå. Vestfold bidrar gjerne med sine erfaringer. 1. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen mener transportberedskap bør tydeliggjøres i planprogrammet ved et eget punkt der man trekker inn arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen og transportberedskapsplanen. Fylkesmannen påpeker også kommunens beredskapsplikt og evakueringsplaner, samt helseforetakenes ansvar for pasienttransport. 2. Miljø- og landbruksmessige forhold, generelle merknader: Ser positivt på ATP-arbeidet, da dette gir en god anledning til å jobbe for føringer i KMDs oppdragsbrev om bærekraftig areal- og transportutvikling. Presiserer videre: a. Fornuftig å revidere fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur som ledd i dette arbeidet. b. Fremhever viktigheten i å legge klare føringer som resulterer i reduserte klimagassutslipp. c. Anbefaler å videreføre noen av Buskerudbyens føringer til fylket for øvrig. d. Understreker ABC-metodens betydning for god lokalisering kjøpesentre og handel. 3. Konkrete merknader til planprogrammet: A. Påpeker at rikspolitisk retningslinje fra 1993 nå er erstattet av statlig planretningslinje fra høsten Mye er likt, men den nye vektlegger god areal- og transportplanlegging som et viktig andre uttalelser som ber om særlig fokus på jernbane. Anbefales som eget fokusområde. 2. Flott med positiv interesse for dialog om felles utfordringer. De involveres i utgangspunktet på linje med andre parter. Men i tillegg kan det være særlig problemstillinger som det er behov for å drøfte toveis. Medvirkning og prosess skal det informeres om på nettsiden. Dette bør presiseres i planprogrammet. 1. Transportberedskap er viktig spørsmål som Bfk ivaretar i annen sammenheng. Hensynsområder innen ROS er en naturlig del av arealbruksprinsippene i planen. Bør nevnes i avsnitt om nye arealbehov, kap Viktige påpekinger som tas til etterretning 3. A. Dette må endres i planprogrammet. Se også merknad fra Ofk. 8
9 klimatiltak. Hensynet til dyrkamark er også tydelig. B. Henviser til klimaforlikets mål om at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Viser til Buskerudbyens målsettinger. C. Støtter planprogrammet overordna føringer, men savner mer ambisiøse og konkrete mål. D. Ser ingen motsetning mht. å gi samme føringer i landkommunene som i bykommunene. E. Viser til sin uttalelse til kollektivtransportplanen og deres innspill om omfattende innfartsparkering og gjennomgående kollektivfelt. Anbefaler at fylkeskommunen tar et overordnet ansvar for infrastrukturen. F. Slutter seg til analyse for transportbehov basert på ulike prognoser og trender. Anbefaler at det også ses på mulighetene for redusert transportbehov og å utarbeide CO2-regnskap til de ulike modellene. G. Understreker viktigheten av fylkets gode jernbanenett og at dette må løftes fram i planarbeidet. H. Slutter seg til det som står om å stake ut en videre kurs for godstransport. 13. Statens vegvesen 1. Påpeker at gjeldende Fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet i Buskerud gir rammer for ny arealbruk langs riksog fylkesvegene. 2. Anbefaler at denne planen oppdateres for fylkesvegene som ledd i ATP. Det bør vurderes om/hvordan/hvor vegeier kan tilpasse fylkesvegene ønsket arealutvikling. 3. For riksvegene vises det til NTP med Handlingsprogram. 4. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikker bør være et selvfølgelig grunnlag for ATP. 14. Kystverket Ingen merknader 15. Mattilsynet 1. Presiserer at de ønsker å delta i arbeidet for å bidra til god beskyttelse av drikkevannsressursene. 2. Mener målsettingene bør tydeliggjøre at planen skal ivareta B. Tas til etterretning C. Videre konkretisering av mål og ambisjoner blir del av planprosessen framover. D. Planprogrammet påpeker store ulikheter, og at løsningene kan være ulike. Hvordan dette konkretiseres, blir del av planprosessen. E. Viktige spørsmål som må drøftes i selve planpressen. Del av fokusområdet "samordnet kollektivtransport" og bør omtales der. F. Anslagsvise CO2-beregninger kan være en interessant del av scenario-arbeidet. G. Viktig poeng som flere kommuner også har fremhevet. Se Hol, Kongsberg, Drammen. Vi foreslår fokusområde jernbane. H. Tas til etterretning Dette blir for detaljert for dette planarbeidet. Men det kan i planprosessen være aktuelt å drøfte prinsipper for en neste rullering. 4. Trafikksikkerhet er viktig og bør poengteres. Se kommentar under Hol. 1. Tas til etterretning 2. Dette samsvarer med deler av fylkesmannens innspill om beredskap. Andre prikkpunkt i 9
10 16. Direktoratet for mineralforvaltning folkehelse, miljø, livskvalitet og i tillegg samfunnssikkerhet og beredskap. 3. Føringer: Opplistingen (i vedlegg) bør også nevne Nasjonale mål for vann og helse. 4. Om utfordringer og muligheter: Savner omtale av beskyttelse av drikkevannsressurser. De anbefaler følgende tre punkt innarbeidet (sitat): Fylkets viktigste drikkevannskilder må listes opp og synliggjøres i planen. Det er stort samfunnsmessige behov for å beskytte disse. De mindre drikkevannskildene og deres nedbørsfelt bør kartlegges, og gis tilfredsstillende beskyttelse. Det bør planlegges slik at flest mulig blir tilknyttet godkjent drikkevannsforsyning, og at nye bolig/hytteområder bør tilkobles fellesløsninger for drikkevann og avløp, for å sikte trygt og sikkert drikkevann til alle. Klimaendringer, befolkningsvekst og økt menneskelig aktivitet medfører både økt fare for forurensning av eksisterende vannkilder og økt behov for rent drikkevann, og all planlegging må ta hensyn til dette. 5. påpeker at i alle plantema må det settes fokus på drikkevann. 6. påpeker viktigheten av å øke kunnskap og bevissthet om drikkevann. 7. ber om å få en plass i faggruppen. 1. Understreker viktigheten av mineralressurser som råstoff. De anbefaler et tosidig perspektiv i forvaltningen av disse ved å: sikre tilstrekkelige ressursforekomster for den kommende planperioden som dekker etterspørselen i både volum og kvalitet (især byggeråstoff) ha en langsiktig forvaltning av mineralressursene som skal sikre gode og tilgjengelige forekomster for framtidige generasjoner. 2. Anbefaler videre at det legges vekt på å oppnå massebalanse i store målformuleringen (arealbruk som sikrer naturressurser og miljøkvaliteter) kan endres til arealbruk som sikrer folkehelse, miljø, livskvalitet, samt samfunnssikkerhet og beredskap. 3. Anbefales ikke fulgt opp, da vedlegget i så fall bør inkludere en rekke andre nasjonale mål også. 4. Dette blir svært detaljert om ett tema, selv om temaet er viktig. Men både drikkevann og andre viktige naturressurser burde vært nevnt. Foreslår å supplere sjette prikkpunkt s. 11 (begynner med Landbruksarealer.) med følgende setning: Dette gjelder også viktige naturressurser som drikkevann og mineralressurser. De foreslåtte setningene kan være aktuelle i selve plandokumentet. 5. Tas til etterretning 6. Tas til etterretning 7. Faggruppa og styringsgruppa har en profil med kommuneregioner, samordnende regionale organ, samt transportetater. Vi anbefaler ikke å utvide faggruppa med nye sektororgan. 1. Dette er viktige problemstillinger. I ATPsammenheng kan hensynsområdet synliggjøres, men faktisk kartlegging og forvaltning må skje i annen sammenheng. Det foreslås at mineralressurser nevens konkret på s. 11 (jfr. omtale under Mattilsynet pkt. 4). Det er naturlig at dette hensynet løftes fram 10
11 utbyggingsprosjekt, og at det minimum foretas en grovkartlegging av behov for uttak av masser, masseoverskudd fra planlagte utbyggingsprosjektet og behov for deponiløsninger i den skisserte planperioden fram til NHO Påpeker innledningsvis at næringslivet er avhengig av helhetlig planlegging som styrker utvikling og konkurransekraft. Er bekymret over at planprosessene tar så lang tid. Kommenterer mer konkret til planprogrammet følgende: 1. Næringslivets behov burde i sterkere grad kommet til uttrykk i kapittel om bakgrunn og formål. Mener næringslivets perspektiv på logistikk og framkommelighet må være bærende premiss i en arealog transportplan. 2. Påpeker behov for helhetlig tenkning, behov for å identifisere de viktigste utfordringene og viktigheten av grenseoverskridende fokus. Savner et mål for regionen i et langsiktig perspektiv 3. Understreker viktigheten av å prioritere og ser følgende fire felt som viktigst: a. Bynære områder og sterke næringsregioner b. Nasjonale og internasjonale transportkorridorer for personog godstransport som binder regioner og landsdeler sammen c. Kollektivknutepunkt d. Knutepunkt for godstransport 4. Om plantema fremheves at industri og næringsliv utenom handel må inn i planprogrammet. Bør her drøfte hvordan konkurranseutsatt næringsliv skal ivaretas. 5. Om kunnskapsbehov orienteres det om at NHO i forbindelse med sine årskonferanser i 2015 utreder en rekke team knyttet til bo- og arbeidsregioner, befolkning, infrastruktur, samferdsel og gods. Dette når prinsipper for arealbruk skal drøftes. Fylkesgeologen har tatt initiativ til en byggeråstoffkartlegging for Buskerud, Vestfold og Telemark. 2. Innspillet mht. massebalanse i store utbyggingsprosjekt tas med inn i plandrøftingene. 1. Planprogrammet har ikke fokusert på enkeltsektorer. Planens perspektiv er "framkommelighet for alle". Men næringslivet er så viktig at det bør nevnes spesielt. Tredje avsnitt på s. 4 kan suppleres med følgende setning: For å sikre næringslivets konkurransekraft på kort og lang sikt må næringslivets areal- og transportbehov gis særlig oppmerksomhet. 2. Målsettingene for dette planarbeidet skal konkretiseres videre i selve planprosessen. Ellers er det mer langsiktige målet for regionen uttrykt i visjonen fra planstrategien (referert i planprogrammet s. 6). 3. Fokusområde som tar opp næringslivet spesielt bør arbeide videre med disse og andre problemstillinger. 4. Se pkt Denne dokumentasjonen og kunnskapen har så absolutt interesse. 6. Det er viktig å sikre deltakelse fra NHO. NHO og LO bør inviteres til en sentral rolle i 11
12 vil etter hvert kunne benyttes av dette planarbeidet. 6. Anbefaler at NHO og LO Buskerud knyttes tettere til arbeidet og tiltrer styringsgruppa. 7. Om planprogram og prosess understrekes viktigheten av et helhetlig perspektiv, at hensynet til verdiskapningen kommer tydeligere fram og behovet for raskere planprosesser. 18. Buskerud Bondelag Påpeker innledningsvis at landbruket i Buskerud har fått i oppdrag å øke matproduksjonen med 20% årlig, samtidig som arealene bygges ned i sentrale strøk og gjengroing og fraflytting preger øvre del av fylket. 19. Forum for Natur og Friluftsliv Buskerud 1. Trekker fram noen prinsipielle spørsmål som de mener bør avklares: Reelt arealbehov (relatert til befolknings- og boligvekst og muligheter for bedre arealutnytting) Hvordan disponere arealene best mulig (flerbruk)? En mulighetsstudie bør avklare arealkonflikter Mobilitetsbehov og valg av infrastruktur ved ny arealbruk. Understreker landbrukets behov for langsiktig "grønn grense" 2. Mht. detaljeringsnivå påpekes at planen bør være overordnet og prinsippavklarende, og den må speile de regionale forskjellene i fylket. Den må være konkret nok til å bli hensynstatt i kommunene. Samt realistisk. 3. For landbruket er opprettholdelse av nærsentrene i distriktene og vedlikehold av fylkesveger viktig. Planen bør brukes politisk til å styre veksten ved å legge føringer for lokalisering av ulik virksomhet og tilrettelegging av infrastruktur. 4. Planprogrammet bør avklare ulike modeller for samhandling med grunneiere og kommuner ved lokaliseringstiltak. 5. Understreker viktigheten av medvirkning fra innbyggere, organisasjoner og kommuner. Mener planprogrammet ivaretar natur- og friluftsinteressene. Anbefaler likevel å sette i gang kartlegging og verdisetting av friluftsområder etter temagruppe som skal drøfte fokusområde næringsliv. Dersom NHO skal inn i styringsgruppe, bør de også inn i faggruppa. Styringsgruppa drøftet dette i møte 27. januar og konkluderte med å anbefale at NHO inviteres med. 7. Tas til etterretning. Innledningen setter landbrukets utfordringer i et viktig perspektiv. 1. Deler av dette punktet handler om kunnskapsgrunnlag for selve planarbeidet. Arealbehov knyttet til befolkningsvekst og boligbehov er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Dette er omtalt i kap. 6, men bør utdypes noe. Siden planen skal være på et strategisk og prinsipielt nivå og ikke trekke arealsonegrenser, vil mulighetsstudier med kartfesting av ulike temaer bli mer detaljert kunnskapsnivå inn vi trenger her. Dette gjelder også landbruksarealene. Arealbruksprinsipper er et viktig tema. Det anbefales som et fokusområde. Øvrige innspill er viktige synspunkter som tas til etterretning. Fylkeskommunen tar i disse dager i annen sammenheng initiativ overfor kommunen til en 12
13 Miljødirektoratets håndbok 20. Fylkeseldrerådet Påpeker at stadig flere ferdes på vegene. Ber om å bli involvert i det videre arbeidet. 21. Råd for likestilling av funksjonshemmede i Buskerud (FUNK) Slutter seg til høringen, og bemerker følgende: 1. Ta med en brukermedvirker i planprosessen 2. Etterlyser henvising til universell utforming slik kartlegging. De vil bli involvert på linje med andre samfunnsaktører 1. FUNK vil bli involvert på linje med andre samfunnsaktører 2. Regional plan for universell utforming bør nevnes i vedlegget sammen med andre regionale planer. 13
14 2. Forventinger fra andre regionale planer Det finnes en rekke vedtatt regionale planer og strategier. Flere av disse er tett knyttet opp til ATP-planens temaer (som Buskerudbyen, kollektivtransportplanen, fylkesvegstrategi, regionale fjellplaner for villreinområder osv.) og vil være med i helhetsbildet. Noen regionale planer adresserer klare forventninger til ATP. Dette omtales kort nedenfor. Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Denne planen knytter seg aktivt opp mot ATP Buskerud gjennom følgende: Kap. 3 Vertskapsattraktivitet påpeker at Tilgang til næringsarealer og tilrettelegging for attraktive næringsområder er viktig både for kommune og region. Planen ønsker å påvirke til økt, men bærekraftig tilgang til egnede områder for bygging av fremtidens næringsliv. Det vises til næringslivets påvirkning av prinsipper for arealbruk som vil fastlegges i ATP. Det utdypes slik (s. 19): Flere viktige temaer som har vært drøftet i planprosessen med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling er f.eks. arealbruk, arealplanlegging, stedsutvikling (og samferdsel som omtales i kapittel 8). Disse temaene vil bli behandlet i Regional areal- og transportplan for Buskerud: Bo- og arbeidsmarkedsregioner med attraktive sentra. Bærekraftig arealbruk og lokalisering av funksjoner (handel, bolig, næring, fritidsbygg, landbruk og transport). Stedsinnovasjon for å skape attraktive byer og tettsteder for de som bor, de som besøker og for næringslivet. Noen temaer vil behandles i begge planene. I Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling vil ståstedet være næringslivets behov. I Regional arealog transportplan må flere samfunnsmessige mål balanseres. Aktuelle temaer som næringslivet ønsker å påvirke til at blir vektlagt i Regional areal- og transportplan med påfølgende handlingsprogrammer er: Tilgang på, og forutsigbarhet på arealer til næringsformål gjennom kommuneplanprosessene. Byene som vekstmotorer i samspill med sitt omland og fungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Gode bomiljøer inkludert oppvekst og fritidstilbud. Regionalt samarbeid og felles initiativ for påvirkning av nasjonale rammebetingelser. Kap. 8 Samferdsel en påvirkningsstrategi presiserer at næringslivets konkurranseevne er avhengig av effektiv og forutsigbar transport av mennesker og gods. beslutninger om dette treffes utenfor denne planens virkeområde for næringslivet er det spesielt viktig å bedre rammebetingelsene innenfor avstandsulemper, reisetid, frekvens på kollektivløsninger, fremkommelighet og framkommelighet. Det må legges til rette for at næringslivet kan delta i planprosesser om samferdsel og næringslivet selv må delta aktivt. 14
15 Planen fokuserer følgende som viktige tema innenfor ATP (s. 39): Samspill mellom transportformer og opprusting og utvikling av vei, bane, sykkelvei, havne/kaianlegg og trafikk-knutepunkt med parkeringsmuligheter Intermodal godstransport hvor transport på vei, sjø og bane ses i sammenheng mellom ulike transportformer Strategiske valg knyttet til utvikling av infrastruktur for biler med alternative energiformer Strategier for å endre innbyggernes reisevaner fra bil til mer miljøvennlige løsninger. Vurdering/konsekvens i forhold til planprogrammet Planprogrammet bør fokusere næringslivets behov tydeligere. Se også NHOs høringsuttalelse. De anbefales at næringslivets defineres som et fokusområde i kap. 5 som skal følges opp av en egen oppnevnt temagruppe. Folkehelsestrategi Folkehelsestrategien ( ) er vedtatt ikke rullert. Hensynene skal innarbeides i ATP og andre relevante dokumenter og prosjekter. Dette handler primært om en gjennomgående tankegang mht. hvilke løsninger som prioriteres i strategier og konkrete løsninger i konkrete planer. For å synliggjøre hensynet anbefales ordet folkehelse innarbeidet i målformuleringene slik Mattilsynet foreslår. Regional plan for kulturminnevern Er under utarbeiding, men innenfor temaet stedsutvikling vil det være "møtepunkt" mellom de to planene. Regional plan for universell utforming Hovedmål 1: Universell utforming skal integreres i all regional planlegging Tiltak: o o Vurdering: Alle nye regionale planer skal inneholde et avsnitt der det redegjøres for hvordan hensynet til universell utforming er ivaretatt. I arbeidet med regionale planer skal Råd for likestilling av funksjonshemmede i Buskerud rådspørres i forhold til universell utforming Regional plan for universell utforming bør nevnes i opplistingen av planer i vedlegg (på linje med andre planer). Hensynsområdet bør tas med i prinsippdrøftinger i selve planen. 15
16 3. Innspill i høringsmøtet 12. desember 2014 I høringsmøtet den 12. desember ble det gjennomført to gruppearbeider. I vedlegg bak er alt som ble notert i dialogen sammenstilt. Viktige innspill fra gruppearbeidet er referert nedenfor. Oppgave 1 Forventninger til planen og videre planprosess: Hva skal til for at Buskerudsamfunnet skal lykkes med en god areal- og transportplan? (planens rolle, planprosessen, forankring, involvering, gjennomføring) Dette spørsmålet arbeidet alle gruppene med. Mange var opptatt av det samme. De viktigste momentene fra alle er sammenstilt nedenfor. Prosessrelaterte innspill: Skape felles forståelse av målsettingene og utfordringene Bred medvirkning for å skape eierskap/forankring: forankre i kommunenes behov. politisk og administrativ Definere uklare begrep, enighet om ordbruk Prosess og fremdriftsplan som gir forutsigbarhet Se over fylkesgrensene Innspill mht.at planen skal kunne fungere i ettertid: Være prinsipiell med fokus på helhetlige og strategiske grep (ikke alle særbehov) Bør binde sammen eksisterende planer Gi rom for differensierte løsninger i et mangfoldig fylke Svare på nasjonale forventninger, regionalisere statlige retningslinjer. Samtidig som den skal ikke skal være en overkommunal plan. Bindende med planbestemmelser? Forståelig og mulig å kjenne seg igjen for involverte parter. Skape konsensus Mulig å bruke for kommunene Må gi rammer for videre oppfølging og gjennomføring (handlingsprogram) Godt faktagrunnlag Tillate ulike og utradisjonelle løsninger 16
17 Oppgave 2 Innspill i forhold til innhold i planen/plantema: Hva oppleves som særlig viktige planspørsmål innenfor plantemaet? Hva oppleves som mindre viktig? I hvilken grad vil regionale forskjeller påvirke plantemaet? Problemstillinger dere savner? Mye av gruppediskusjonene var faglig relevante innspill, men mye faller inn under planprogrammets gitte rammer. Men det spisser og gir innhold. Dette må vi ta med oss inn i selve planprosessen. Gruppearbeidene viser at noen presiseringer kan være fornuftig. Og det reiste ikke minst noen problemstillinger som vi må drøfte om skal være med videre i prosessen. Oppsummering/vurdering: Om kunnskap: Arealgruppa etterlyste konkrete arealkartlegginger som grunnlag for videre prosess. Planprogrammet har lagt opp til at eneste kartavgrensning skal være sentrumsavgrensing, som oppdatering av gammel fylkesdelplan. Planprogrammet bør tydeliggjøre at dette i hovedsak blir en plan med prinsipper uten kartfestede arealsoner. Kunnskap om jordbruksareal, drikkevannsressurser, kulturminner, biologisk mangfold osv. vil være svært viktig i kommunenes videre planarbeid, men ikke her. Flere er opptatt av kunnskap generelt. Vi bør konkretisere kunnskapskapitlet noe mer. Mulige nye planspørsmål og/eller "vinklinger" (ikke omtalt i planprogrammet) fra gruppedrøftingene. Men flere av disse temaene er påpekt i høringen: Fritidsbeboere og hyttesteder som del av stedsutvikling Infrastruktur knyttet til flytransport (transportløsninger til flyplasser) Flyplass-turisme Data/IKT-utvikling Helhetlige sømløse transportsystemer Langsiktighet og dimensjonering Er planfokuset økonomi, mobilitet eller miljø? Samfunnsøkonomiske betraktninger Skille mellom ulik bruk av veg for alle transportformer og veg som virkemiddel Være bevisst hvor bindende planen skal være. Planbestemmelser eller retningslinjer. Dette bør omtales mer generelt Hva er "næringstransport"? Definer Modulvogntogutfordringer 17
18 4. Oppsummering med forslag til endringer i planprogrammet (høringsutgave ). Med bakgrunn i omtalen ovenfor anbefales en del mindre endringer og suppleringer som listes i tabell nedenfor. I tillegg foreslås et noe større grep med å peke ut fokusområder. Etter dialog med faggruppa og styringsgruppa er forslag til endringer i planprogrammet som oppsummert nedenfor: Forslag til suppleringer og korrigeringer i planprogrammet Kapittel Endringsforslag supplerende formuleringer og tillegg Henvisning/med bakgrunn i bl.a.: 1 Supplere tredje avsnitt på s. 4 med: For å sikre næringslivets konkurransekraft på kort og lang sikt må næringslivets areal- og transportbehov gis særlig oppmerksomhet. 2 Korrigere målformuleringens andre kulepunkt til: arealbruk som sikrer folkehelse, miljø, livskvalitet, samt samfunnssikkerhet og beredskap 3 Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging er nå erstattet av Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. 4 Kulepunkt 6. Supplere med setningen: Dette gjelder også viktige naturressurser som drikkevann og mineralressurser. Kulepunkt 7 (s.11): Tydeliggjøre Midt-Buskerud innen reiseliv og turisme NHO pkt. 1 5 I opplisting s. 15: Tydeliggjøre Midt-Buskerud innen reiseliv og turisme Modum, pkt. 2 Tydeliggjøre at trafikksikkerhet er et gjennomgående hensyn, men ikke eget tema Tydeliggjøre virkemidler i eget nytt avsnitt i kap. 5. Bør omhandle økonomiske, planmessige og gjensidige forpliktelser. Mattilsynet pkt. 2, Fylkesmannen pkt. 1 Oppland fk pkt. 1, Fylkesmannen pkt. 3A Mattilsynet pkt. 4, Direktoratet for mineralforvaltning pkt. 1 Hol, pkt. 3, Ål pkt. 2, Oppland fk pkt. 4, vegvesen pkt. 4 Drammen, pkt. a Påpeke at Risiko- og sårbarhet (ROS) er viktig prinsipp i arealplanlegging Fylkesmannen pkt. 1 6 Utarbeide boligprognose Oppland fk pkt. 3, bondelaget pkt. 1 7 Informere om at informasjon om medvirkning ligger på nettsiden Vestfold fk pkt. 2 Vedlegg Supplere opplistingen med Regional plan for universell utforming FUNK pkt
19 Fokusområder Nytt avsnitt kalt Fokusområder foreslås innarbeidet i kap. 5. Dette er i stor grad respons på temaer som høringsinstansene etterlyser. For å spisse planarbeidets fokus defineres med bakgrunn i høringen av planprogrammet 10 fokusområder. Hensikten er å få belyst disse enkeltområdene tidlig i planprosessen. Dette skal skje gjennom dialog med ulike ressurspersoner, ved å etablere ressursgrupper som får i oppdrag å belyse det enkelte fokusområde, eller ved å definere konsulentoppdrag som settes bort til kompetent fagmiljø. Fokusområder bør omtales i fremdriftsplanen i planprogrammet. Resultatene fra arbeidet med fokusområdene blir viktige innspill til planutformingen. Nedenfor listes aktuelle fokusområdene med en kort foreløpig omtale av sentrale spørsmål: Jernbaneutvikling Sette fokus på utviklingsmuligheter for alle deler av jernbanenettet i Buskerud med sikte på mer person- og godstransport over på bane. Herunder utvikling av banenett, stasjonsstruktur og knutepunktutvikling. Alle grenbaner i fylket skal vurderes. Samordnet kollektivtransport Avklare muligheter og rammer for mer samordnet og styrket kollektivtilbud der buss, tog og båttransport inngår. Sømløse løsninger mellom transportmidler og over kommune- og fylkesgrensene er viktig. Bør ta opp utfordringer både i pressområder og i distriktene. Dessuten bør innfartsparkering, gjennomgående kollektivfelt, knutepunktutvikling og informasjon om rutetilbud vurderes. Næringslivets areal- og transportbehov Aktuelle tema: forutsetninger for et konkurransedyktig næringsliv, næringsklynger (industri), transportkorridorer, godstransport, trafikk-knutepunkt, lokalisering av næring (ABC), bo- og arbeidsmarkedsregioner. Senterstruktur, sentrumsavgrensing, stedsutvikling Viktige problemstillinger: Muligheter og forutsetninger for å utvikle attraktive, levende og flerfunksjonelle tettsteder i hele fylket, herunder også fritidssamfunn. Kan gjennomkjøringsproblematikk (især helgetrafikk) snus til noe positivt? Drøfte senterstruktur og knutepunktutvikling i sammenheng Sentrumsavgrensing: Vurdere grenser vs. prinsipper. Vurdere lokaliseringsprinsipper for handel. Herunder definere ulike varegrupper. Arealbruk og arealvern Prinsipper for arealvern: Hvilke typer arealer skal beskyttes og hvorfor? 19
20 Prinsipper for lokalisering av næring og bolig. Smart transport For å få ned CO2-utslippene må vi tenke alternativt. Viktige problemstillinger er da: Strategier for infrastruktur for alternative energiformer, og mindre bilbruk Strategi for å styrke sykkel og gange som transportmiddel Vinteråpne fjelloverganger Statens Vegvesen har lagt fram sitt forslag om E134 over Haukeli og Rv 52 over Hemsedal som hovedveger mellom Østlandet og Vestlandet. Hva betyr dette for Buskerudkommunene? Hvordan ivareta de som ikke blir høyest prioritert? Strategier for sikre fjelloverganger. Gods- og annen næringstransport I utgangspunktet regnes dette som (handelsvarer, industriprodukter, tømmer, masser og annen tungtransport). Må defineres nøyere. Drøfte strategier for å avlaste veg for gods og annen tungtransport, å flytte mest mulig over på sjø og bane. Må sees i sammenheng med tilsvarende arbeid nasjonalt og i nabofylker. Masser transport og deponi Større utbyggingsprosjekter gir overskudd av masse som må deponeres et annet sted. Overskuddsmasse fra utbygging i sentrale strøk deponeres i stor grad i Buskerud. Drøfte spørsmål knyttet til både lokalisering av massedeponi og tilhørende transport av dette. Buskerud som del av Osloregionen Nærhet til pressområdene i Oslo og Akershus påvirker søndre del av Buskerud. Hvordan få et godt samspill og samarbeid over fylkesgrensen mht. utvikling av både boliger og næring i Buskerud? Muligheter, begrensninger og utfordringer skal belyses. Forutsetter dialog og samarbeid med nabofylker om felles utfordringer. 20
21 Vedlegg 1. Areal- og transportplan12. desember 2014 Oppsummering fra gruppediskusjonene Oppgave 1 Forventninger til planen og videre planprosess: Hva skal til for at Buskerudsamfunnet skal lykkes med en god areal- og transportplan? (planens rolle, planprosessen, forankring, involvering, gjennomføring) Oppgave 2 Innspill i forhold til innhold i planen/plantema: Hva oppleves som særlig viktige planspørsmål innenfor plantemaet? Hva oppleves som mindre viktig? I hvilken grad vil regionale forskjeller påvirke plantemaet? Problemstillinger dere savner? Oppsummeringene fra gruppedrøftingene er rene notater fra dialogen. Ingen bearbeiding og videre strukturering. 1. Nye arealbehov (Eva-Lill Kvisle) Forutsetninger for lykkes med ATP Må avdekke hva som er behovet for nye arealer. Hvordan snu trenden til å bygge tettere i lavblokker etc.? Hvordan utnytte arealressursene i fylket best? Hvilke muligheter har vi? Hva finnes av dokumentasjon, kartlegging av ROS, friluftsliv, drikkevannsressurser etc. Sitter igjen med mulighetsstudie. F.eks. har de i Akershus avdekket at man sitter igjen med 36% areal som kan utnyttes. Planen må gi svar på infrastruktur mellom regionene. Felles forståelse av hva som er målsettingen. Forventer samarbeid med nabofylkene 21
22 Savner plan for involvering. Vanskelig å involvere seg i en plan som er såpass lite konkret. Nivå; på hvilket nivå? Gjøre noen klare prioriteringer. Behov for sterkere grep hvis man skal få noe. Skal man lykkes med planen må den være såpass konkret at den.. Krav og forventninger i planen må være realiserbare ute i kommunene. Ulike krav i de ulike kommunene differensiere krav og forventninger mellom de ulike kommunene. Kommunene må føle eierskap til planen. Konklusjon: Robust plan. Konkret, differensiert, ut over kommunegrenser, eierskap, viktig med plan for medvirkning, hva er mulighetene? Hvilke arealkonflikter har vi? Plantema Arealbruksprinsipper Behov for kartlegging i bunn definere et mulighetsrom på grunnlag av kartlegging Behov for arealavgrensninger Behov for å gjøre noen prioriteringer Regionale myndigheter ta en rolle i fht. å samordne alt kartleggingsgrunnlag. Mye finnes i dag, men hvor finnes en samlet oversikt over alle arealdata? Her mangler noe, f.eks. kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Viktig å se dette overordnet. Noen kommuner har arealer andre ikke. Boligbygging baserer seg på private initiativ. Dessverre ikke mye planlegging etter "egnethetsmetoden" lenger. Lokalisert attraktive arbeidsplasser + besøksattraktive steder. Boliger, skole, barnehage etc. Avhengig av kommunene. Fylket må med: vg.skole, fylkesveger, kollektiv. Trenger proaktivt fylke tilpasset fremtidig arealbruk. Forskjellige prinsipper i forskjellige regioner Bygge ned barrierene mellom regionene dette er viktig. Må gjøre noen prioriteringer f.eks. i forhold til gang/sykkel transportsykkelrute Differensiert standard på g/s-veg; Høy standard dyre g/s-veger kan bety nei til nye strekninger. Problemstillinger vi savner: Hadde planen blitt annerledes uten dagens grenser? Kommunene må se nytten ved planen (spørsmål 1) 22
23 2. Stedsutvikling (EliLundquist) Forutsetninger for lykkes med ATP 1. Viktig å ivareta både store og små kommuner / de regionale forskjellene i fylket. Viktig at det blir noe relevans for alle. Små kommuner må bli tatt på alvor. 2. Viktig å legge til rette for alternative transportløsninger i grisgrendte strøk hvor det ikke er forsvarlig med tradisjonell offentlig transport. (Samkjøring etc. Hvis to personer: to biler forurenser mindre enn en buss.) 3. Tilrettelegge for alternative boformer. Det må være lov å bo på landet. De som flytter dit ønsker mye plass rundt seg. Holde fokus på byene og tettstedene hvor mesteparten av folk allikevel bor. 4. ATP Buskerud skal være en veileder for kommunale planer. Prinsipper for underliggende planer. Må bygge på de kommunale planene. 5. Nødvendig med statistikk i planen; boligdata, transport, arbeidsplasser, pendlerparkeringer, offentlig kommunikasjon. Det må bli mulig å lese om de forskjellige fagområdene ut av planen slik at den kan fungere som et verktøy for videre planlegging. 6. Viktig å forankre planen i kommunenes behov, ikke bare definere ovenfra. Fylkeskommunen har en samordningsrolle. 7. Viktig med både politisk og administrativ involvering. 8. Ang. veiutbygging f.eks.: viktig å ta hensyn til at veiene ikke bare brukes av de som bor der og næringslivet, men også stor gjennomkjøring til hyttekommuner. Helge- og fritidsreiser bør tydeliggjøres. Plantema 9. Særlig viktig at planen gir et konkret grunnlag for stedsutvikling i tettstedene/byene med effektiv arealbruk, samtidig som den skal ivareta gode bo- og oppvekstsvilkår. 10. For å opprettholde en viss konsentrasjon av lokalt næringsliv og butikker er det viktig at stedet har nok innbyggere. Viktig å lokalisere handelen sentralt! Tilrettelegge rundt bane/buss/knutepunkt. 11. Se på naturlige tettsteder, naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Mulig med bedre balanse mellom innbyggere og arbeidsplasser? 12. Definere hva plasskrevende handel faktisk er og ikke er. 13. Relatere planen til revidering av plan for Handel og service. 14. Mindre viktig er interne konflikter og kommunale og fylkeskommunale grenser. Viktig at planen fungerer uavhengig av resultatene av kommune- og regionreformen. Hva som defineres som pent eller stygt bør også avgjøres lokalt. 15. Ja, de regionale forskjellene kan i stor grad påvirke temaet; bl.a. ang. bosetting, geografi og transport. 16. Det er viktig å holde planprosessen på et overordnet nivå. 17. Hvem legger premissene når Buskerudbyens plan allerede er laget? ATP Buskerud burde vært ferdig først. 23
REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD
REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En
DetaljerREGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER
REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi
DetaljerREGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD HALLINGDAL 27. MAI 2016. Hensikt med møtet: Informasjon Dialog og innspill
REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD HALLINGDAL 27. MAI 2016 Hensikt med møtet: Informasjon Dialog og innspill Stikkord og dato Regional areal- og transportplan for Buskerud Utarbeides med bakgrunn
DetaljerRegional transportplan Agder 2015-2027
Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerPlanprogram Regional areal- og transportplan for Buskerud 2016-2030 Revidert for sluttbehandling i Fylkesutvalget
Regional areal- og transportplan for Buskerud 2016-2030 Buskerud fylkeskommune Samferdselsavdelingen og Utviklingsavdelingen februar 2015 Innhold Innhold side 2 Forord 3 1. Bakgrunn og formål 4 2. Målsettinger
Detaljer5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016
5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende
DetaljerDET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014
[9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerSaknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken
DetaljerHøringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland
Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under
DetaljerREGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016
REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 Samferdselssjef Gro Ryghseter Solberg, Leder i styringsgruppa for areal- og transportplanen Hensikt med regional areal- og
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget
DetaljerKommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram
Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan
DetaljerBuskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?
Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet
DetaljerHvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?
Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør
DetaljerMØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30
ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene
DetaljerInnledning til transportstrategier Politisk verksted den
Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990
DetaljerSamla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009
Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)
DetaljerStatus for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune
Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;
DetaljerREGIONAL PLANLEGGING. Klekken
REGIONAL PLANLEGGING Klekken 03.11.2015 Rollen som regional planmyndighet Fylkeskommunen har ansvar for det regionale plansystemet som omfatter: regional planstrategi regionale planer regional planbestemmelse
DetaljerREVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING
Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR
DetaljerFra RPR-ATP til SPR-BATP
Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet
DetaljerHøring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus
Saknr. 14/11605-2 Saksbehandler: Erlend Myking Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener forslag til regional plan for areal og transport
DetaljerFelles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen
Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt
DetaljerFYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014
FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere
DetaljerPROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS
DetaljerREGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.
Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.
DetaljerATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
DetaljerNord-Aurdal kommune Utvalgssak
Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16
Detaljerforum for natur og friluftsliv
Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk
DetaljerMål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.
Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. Et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig,
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk
Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...
DetaljerHøringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi
Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Høringsuttalelse Vurdering Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen 1 «Klima, klimaendringer og klimatilpasning
DetaljerOppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi
Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Innspill: Kommunedirektørens vurdering: Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen
DetaljerRegional plan for areal og transport i Oslo og Akershus
Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter
Detaljer1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE
Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon
DetaljerHurum kommune Arkiv: N10 Saksmappe: 2015/1631 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 26.10.2015
Hurum kommune Arkiv: N10 Saksmappe: 2015/1631 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 26.10.2015 A-sak. Høring av forslag til Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Saksnr Utvalg Møtedato
DetaljerBuskerudbysamarbeidets oppgaver
Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger
DetaljerDialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd
Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og
DetaljerBakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser
Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Organisering I påvente av planen Bakgrunn Folketallet i Oslo og
DetaljerHøringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030
Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:
DetaljerNSB informerer om: Ringeriksbanen NSB
NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4.
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029 Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. 2016 Vestregionen er et strategisk samarbeid som omfatter kommunene Asker,
DetaljerDa vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid
PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan
DetaljerBY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER
BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG
DetaljerFoto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen
Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Spørsmål og svar om Mjøsbyen Mars 2018 Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk
DetaljerREGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING
Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for
DetaljerSAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE
Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for
DetaljerSamlet saksframstilling
r æ Ski kommune Samlet saksframstilling Arkivsak: 16/557-4 Arknr.: M50 8.13 Saksbehandler: Erik A. Hovden BEHANDLING: SAKNR. DATO Kommuneplanutvalget 8/16 04.05.2016 HØRING - REGIONAL PLAN FOR MASSEFORVALTNING
DetaljerMATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388
ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerNOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10
Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene
DetaljerNVF-seminar 7. april 2011
NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger
DetaljerInnsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak
Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets
DetaljerVRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland
Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet
DetaljerHøring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.
Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)
DetaljerHøringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2
Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Hensikten med saken er å gi en felles høringsuttalelse fra de 5 kommunene og Buskerud fylkeskommune til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke
Detaljer29.01.2014 2013/8749-4
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for
DetaljerFylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid
Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra
DetaljerKonsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012
Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 16/4119
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 16/4119 KOMMUNEPLAN 2016-2027 - SAMFUNNSDEL Rådmannens innstilling Kommuneplanens samfunnsdel 2016-2027 vedtas. Vedlegg 1. Kommuneplanens
DetaljerKOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM
KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på
DetaljerBakgrunn og mål. Organisering. Faser og leveranser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser. Alternativer for utbyggingsmønster
Bakgrunn og mål Organisering Faser og leveranser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Alternativer for utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å
DetaljerBransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
DetaljerRegional plan for Hadeland
Regional plan for Hadeland 2014 2021 Behov for ny regional plan Siden tidligere planer er gamle, og handlingsprogram i stor grad gjennomført, har det i lengre tid vært behov for å oppdatere det regionale
DetaljerNasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016
Nasjonale forventninger til planleggingen Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger Utarbeides av regjeringen hvert fjerde år, jf pbl. 6-1 Legges til grunn for
DetaljerPostadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG
VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2017/122-9 Arkiv: 141 SAKSFRAMLEGG Dato: 20.04.2017 Saksbehandler/Tlf:
DetaljerForslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune
Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...
DetaljerRevidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan
Saknr. 15/2138-1 Saksbehandler: Per Olav Bakken Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan 2018-2027 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag
DetaljerSaksbehandler: Frode Graff Arkiv: 12/ Arkivsaksnr.: 12/ Dato: HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 12/7151-3 Arkivsaksnr.: 12/7151-3 Dato: 22.08.2012 HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD 2013-2016 ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING
DetaljerREGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN
SAK 18/14 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN Saksopplysning Buskerud fylkeskommune arrangerte oppstartsmøte for Regional areal- og transportplan for Buskerud 9. mai. Deltakinga frå Hallingdal var sterkt
DetaljerBærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
DetaljerProtokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15
Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri
DetaljerPlanstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad
Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles
DetaljerSaksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi
Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-
DetaljerMulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK
DetaljerRegional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018
Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai
DetaljerSAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE
Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene
DetaljerSpørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark
Spørsmål og svar om Mjøsbyen Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk i alt
DetaljerRegional transportinfrastruktur og regional utvikling
Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023
Detaljer31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2</~m/000:» 0002-0007
31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2
DetaljerHøring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens
DetaljerRegionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?
Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen
DetaljerDRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE BYUTVIKLING OG KULTUR
DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE BYUTVIKLING OG KULTUR Møtedato: 03.09.2013 Fra saksnr.: 31/13 Fra/til kl. 17.00/19.30 Til saksnr.: 37/13 Møtested: Formannskapssalen kl 17.00 Utvalgets medlemmer:
DetaljerStrategisk kollektivplan - status for dagens plan og nytt mandat. Eirik Strand, leder Opplandstrafikk
Strategisk kollektivplan - status for dagens plan og nytt mandat Eirik Strand, leder Opplandstrafikk Enkelt for alle å reise kollektivt Visjon og mål Strategier for kollektivtransporten i Oppland Resultater
DetaljerSVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN
MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 10.09.2012 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 41 53 70 75 Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerByområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune
Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn
DetaljerKS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund
KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og
DetaljerREGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE
REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det
DetaljerFORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den
FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den 27.11.18 Ca. 30 % av befolkningen bor 10 minutter fra sentrum med sykkel Overordnede prinsipper for et fremtidsrettet og helhetlig transportsystem Det
DetaljerRIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.
RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre
DetaljerRegional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i
Detaljer