Møt kristne i Marokko Nye barnebibler Bibelprisen 2007 Side 3-9 Side Side 16

Transkript

1 UTGITT AV DET NORSKE BIBELSELSKAP NR 3/2007-ÅRG. 46 Møt kristne i Marokko Nye barnebibler Bibelprisen 2007 Side 3-9 Side Side 16

2 LEDER Skriften skal leses og leves Skriften skal leses og leves, sa biskop Bernt I. Eidsvig fra Oslo katolske bispedømme i et innlegg under Bibelselskapets representantskapsmøte 21. mai i år. Han sa det med henvisning til fortellingen om den barmhjertige samaritan og Bibelselskapets HIV/Aids arbeid i Afrika. Tillit til Bibelen skapes gjennom å se og merke kristentro i praksis. Det gjør inntrykk å møte en ung mann som leser i Bibelen i stedet for VG på toget, særlig når du senere møter ham langs Akerselva i Oslo der han deler ut matpakker til narkomane. Troen skal ikke være til pynt, den skal gjøre hverdagen vakrere og rikere. Når mennesker opplever hvordan troen leves ut i hverdagen skapes undring og åpenhet for Guds nærvær og omsorg. Far leste alltid i Bibelen for oss hjemme, fortalte en av deltakerne på årets representantskapsmøte. Deretter spurte han: Hvorfor gjorde ikke jeg det samme for barna mine? Dersom vi glemmer å lese eller lytte til Guds stemme er det andre stemmer som kommer til å prege oss. Gjennom den nye oversettelsen og det nye lydtestamentet håper vi at det norske folk skal gjenoppdage bibelordets velsignelse. Lytt, les og lev! Bibelen til hvert hjem, sa patriark Alexei II i den russisk ortodokse kirke ved åpningen av bibelhuset i Moskva for noen år siden. Dette er bare et middel til å nå målet vårt om at Bibelen skal leses og leves i hvert hjem, sier generalsekretær Anatoly Rudenko i Det Russiske Bibelselskap. Etter Sovjetunionens sammenbrudd var vi mest opptatt av å få spredd flest mulig bibler. Nå er vi like mye opptatt av at de biblene vi distribuerer skal bli brukt. Dere har bibler, men leser dem ikke, lød hjertesukket fra en prest som i flere år hadde ventet på at de skulle få nytestamentet på hans morsmål. Vi ønsker å lese Guds ord, men har ikke bibler! Gjennom De Forente Bibelselskaper er vi i Det Norske Bibelselskap med på 546 oversettelsesprosjekter og bidrar til å distribuere mer enn 370 millioner bibelbøker verden rundt. Men alt dette er forgjeves dersom biblene ikke tas i bruk, leses og leves. Les Bibelen! Lev Bibelen! Dette var sluttreplikken fra den gamle paven da han takket en delegasjon ansatte i bibelselskapene i hele Europa under en audiens i Vatikanet. Helt siden verdensmøtet for De Forente Bibelselskaper i Midrand i Sør-Afrika i år 2000 har bibelbruk vært en prioritert oppgave for det Norske Bibelselskap. Derfor ansetter vi nå en egen medarbeider som skal ha som hovedoppgave å utvikle tiltak og produkter som kan hjelpe det norske folk med å ta i bruk den nye bibeloversettelsen som blir lansert i med tre oversettelses- eller revisjonsprosjekter: sørsamisk, nordsamisk og nynorsk/ bokmål. På sørsamisk oversetter vi utvalgte tekster. Bibelen er Guds ord og en kilde til tro, liv og tjeneste. Bibelen gir oss hjelp til å finne svar på spørsmål som berører dybdene i hele vår eksistens som mennesker. Slik formulerer vi bakgrunnen for vår visjon om Guds ord til alle i langtidsplanen for det Norske Bibelselskap. Skriften skal leses og leves! Stein Mydske generalsekretær Nr årgang 46 Nytt om Bibelen kommer ut fire ganger pr. år. Bladet sendes gratis til alle givere, og til andre interesserte. Opplag dette nummer: Ettertrykk er tillatt ved kildeangivelse Redaktør Dag Kjær Smemo dks@bibelselskapet.no Øvrige bidragsytere: Stein Mydske, Bernt G. Olsen, Hege Fostvedt, Målfrid Norum Trykk Allservice AS Melding om adresseendring tlf giver@bibelselskapet.no Postboks 6624 St. Olavs plass 0129 Oslo Tlf Generalsekretær Stein Mydske, tlf stm@bibelselskapet.no Forlagssjef Turid Barth Pettersen, tlf tbp@bibelselskapet.no Administrasjonssjef Asbjørn Torvik, tlf ast@bibelselskapet.no Bibelmisjonsleder Bernt G. Olsen, tlf bgo@bibelselskapet.no Landssekretær Reidun Ask, tlf rea@bibelselskapet.no Bokbestilling tlf BIBELMISJON GAVEKONTO Forsidefoto fra Marokko: Dag K. Smemo 2 Nytt om Bibelen

3 MAROKKO Vi er villige til å lide for vår tro, om Gud krever det... Vi tror vi lever i Guds tid. Mye skjer i det kristne arbeidet i Marokko. Men vi er også villige til å lide for vår tro, om Gud krever det av oss. Om vi var redde for konsekvensene av troen vår, så ville vi ikke komme videre som kirke. Dette sier Jamila, 27, en ung troende kvinne i Marokko. Vi møter henne i en av Marokkos største byer. Hun fortelle ivrig om hvordan det er å være en kristen i Marokko i dag. gå hjem, mens noen blir igjen. Da starter samtalene for alvor. Det er alltid mange spørsmål som dukker opp, vi har behov for å dele opplevelser og utfordringer med hverandre. Noen ganger har vi besøk av forkynnere fra utlandet, da samles vi gjerne søndag kl. 10 og kan holde på utover hele dagen. Da er vi ekstra opptatt av å få undervisning og oppbyggelse. For en del år siden var nok de marokkanske kristne og deres ledere for redde for konsekvensene av forfølgelse, derfor vokste heller ikke kirken. Etter årene er det en annen holdning hos de unge som blir kristne. De er ikke redd for å vise sin tro, eller fortelle om den til familie og venner. Derfor blir også flere kristne nå, og kirkene vokser. Om lederne er redde, så er også medlemmene redde. Nå er det modige ledere og vi andre våger også å stå fram med troen vår, sier Jamila. Hvorfor er det en ny situasjon i menighetene nå i forhold til før? Siden 1990 har Gud gitt oss en ny generasjon ledere og kristne. Mange unge har kommet til tro de siste ti-femten årene. De er ivrige etter å fortelle om sin tro, og ikke redde for familie og naboer. Gud har gitt oss styrke og mot. Og vi har ledere med mot og med visjoner for kirkenes vei videre i Marokko. Det er større frimodighet både blant lederne og de troende ellers. Hva er en husmenighet i Marokko? En husmenighet består gjerne av personer, eller fire fem familier. Vi er gjerne ikke flere enn at vi kan samles i hjemmene hos hverandre. Om vi vokser over dette antallet, så deler vi oss og starter nye grupper eller menigheter. Det skjer stadig vekk. Egentlig er det en lov i Marokko som sier at en må ha polititillatelse om flere enn fem samles på et sted eller i et hjem. Men de fleste familier er jo flere enn fem, så denne loven er det ingen som bryr seg om. I min familie er vi ni søsken, sier Jamila, så vi burde jo søke politiet om tillatelse hver gang familien samles, om vi skulle følge loven. Men politiet har en teoretisk mulighet til slå ned på husmenighetene våre, om de ønsker. Hva har dere ikke lov til som kristne? Vi har ikke lov til å evangelisere eller gi folk på gaten bibeldeler. Vi har heller ikke lov å kjøpe folk til å bli kristne ved å gi dem penger. Men slik driver vi jo heller ikke. Hva gjør dere når dere samles i husmenighetene? I vår gruppe møtes vi hver søndag kl. 16. Programmet er enkelt. Vi synger sanger fra Bibelen, vi leser bibeltekster og samtaler om det vi har lest. Som oftest er det en som forkynner og legger ut teksten. Slik holder vi på fram til ca kl Da er det gjerne noen som må I går ble en i gruppen vår døpt. Det var en stor ting både for henne og for oss alle. Samles dere alltid på det samme stedet? Møtene går på omgang i en del av hjemmene. Ikke alle kan ha et møte hjemme hos seg. Men det er viktig at vi roterer litt. Ved å møtes flere steder kan det også bli lettere å dele gruppen og bli flere grupper. Om folk er vant til å ha møte hjemme hos seg, og at det ikke bare er lederen som har møtene i sitt hjem. Hvilken rolle har kvinnene i husmenighetene? Her i Marokko opplever vi likestilling i menighetene. Både kvinner og menn deler på å lede møtene, allsangen, bønnene eller å forkynne. Selv leder jeg også møter, men jeg føler meg ikke moden nok til å forkynne ennå, sier Jamila. Men kanskje det kommer etter hvert det også, undrer hun. I Marokko: Dag K. Smemo Nytt om Bibelen

4 Jamina går alltid med et kors. Dette har et design som er utviklet i Egypt. Det er en skikkelse som henger som korsfestet og over armene henger det et likklede. Har du alltid dette korset på deg? Ja, helt siden jeg fikk det av mannen min. En gang jeg reiste til Jordan på en konferanse hadde jeg glemt korset hjemme. Da opplevde jeg et tegn fra Gud. En iransk kristen dame som bodde i Jordan kom bort til meg. Jeg hadde aldri sette henne før men hun sa Gud hadde minnet henne om å snakke med meg. Hun hadde med seg et kors som hun ga meg og sa at Gud hadde minnet henne om å gi meg dette. Da skjønte jeg at Gud ville at jeg alltid skal gå med korset mitt, så etter dette har jeg det alltid på meg. Gud har mange måter å oppdra oss på. Får du noen reaksjoner når du går med dette korset i et muslimsk land? Ja stadig vekk, det er mange som kommenterer det. Noen blir provosert over at jeg går med et kristent symbol, og de kan kjefte på meg. Men andre blir nysgjerrige og spør hvorfor jeg går med et kors og hva det betyr. Det har gitt meg anledning til mange fine samtaler og vitnesbyrd. Hva slags samtaler har du hatt? Frisøren min kommenterte korset da jeg hadde det på første gangen. Hun hadde mange spørsmål om hvorfor jeg gikk med det. Da jeg fortalte om troen min, ble hun enda ivrigere og ville vite hva jeg tror på. Det endte med at hun spurte om jeg kunne skaffe henne en bibel, for hun ville gjerne lese mer om hva Bibelen sier. Jeg ga henne et nytestamente, for jeg tenkte det var lettere om hun startet med det. Vi har hatt mange fine samtaler om det hun har lest i nytestamentet. Hun har en koran og et nytestamente liggende på bordet i salongen sin og sier at hun leser i begge, og håper at Gud vil vise henne hva som er det riktige for henne å tro på. Vi har et stort kors hjemme i leiligheten vår. Det er vårt klare vitensbyrd når folk kommer på besøk til oss. Og mange spør og vil vite mer om troen vår. Flere kristne burde ha ting i hjemmet sitt som viser hvem de tror på, det gir en god start for mange fine samtaler. 4 Nytt om Bibelen

5 MAROKKO Hvordan reagerte familien din? Den dagen jeg ble en kristen løp jeg hjem og fortalte det til min mor, så glad var jeg! Min mor ble sint og jeg fikk et ultimatum; Du slutter å være en kristen, eller du kan ta tøyet ditt og flytte hjemmefra. Jeg valgte det siste og bodde hos noen venner en stund. Men etter en tid sa mor at jeg kunne komme hjem igjen. Nå er vi gode venner, selv om hun fremdeles syns jeg har gjort et rart valg. Min far brydde seg ikke så mye. Han har alltid sagt; dere må velge selv hva dere vil tro på. Selv om du skulle velge å gå over til jødedommen, så er du fremdeles min datter og jeg er glad i deg. Jeg har fem søstere og tre brødre. Bare jeg er en kristen, så langt. Min mor ber som en muslim, og jeg gjorde også det i lange perioder. Samtidig var jeg en moderne ung kvinne i Marokko og gikk f.eks. aldri med skaut som mange av mine andre muslimske venner gjorde. Er du ikke redd for å fortelle om troen din? Nei. Vi er sammen om dette, min mann og jeg, og han gir meg styrke og mot til å vitne om troen. Selv skyr han ingenting for å leve ut sin kristne tro, det hjelper også meg. Politiet følger med på hva min mann gjør. Noen ganger står de utenfor huset vårt og lytter når vi har møter og har vinduene åpne. Vi tror de får med seg noe av Ordet på den måten. De har ikke laget noen problemer for oss. Hva syns du om prosjektet med bibelske sanger på marokkansk? I begynnelsen føltes det veldig uvant, sier Jamila, for vi har alltid sunget arabiske sanger fra Egypt og Jordan og andre land. Nå må vi lære oss nye tekster på vårt eget språk og nye marokkanske melodier. Men det er helt fantastisk, sier Jamila og forteller ivrig om hvordan hun nå opplever bibeltekstene og sangene på sitt eget hjertespråk. Da er det ikke lenger noe som kommer fra et annet land, men det er vårt marokkanske, sier Jamila. Og hun takker Bibelselskapene som støtter disse prosjektene. Hun mener det vil komme til å bety mye for kristen vekst i Marokko i årene fremover. Hvordan bruker dere Bibelen i hjemmet deres? Helt siden vi giftet oss har min mann alltid startet dagen med Bibelen på stuebordet. Mens jeg laget frokost så leste han i Bibelen. Den første tiden etter at vi giftet oss var jeg ikke så flink til å lese i Bibelen. Jeg var mer opptatt av husarbeidet. Men så skjedde det noe som forandret mine vaner, forteller Jamila, mens hun smiler litt flau. Vi var på en kristen konferanse i Alexandria i Egypt. Der spurte taleren om hvem som leste Bibelen hver dag. Alle i salen rakte opp hånden, bare ikke jeg. Jeg måtte jo svare ærlig, og jeg leste ikke Bibelen hver dag. Det var jo ganske pinlig. Men mest av alt ble det en påminnelse fra Gud til meg om mitt forhold til Guds ord. Taleren sa videre at den som ikke leser i Bibelen, elsker heller ikke Jesus, for vi viser ikke vår kjærlighet i praktisk handling. Etter det har jeg lest i Bibelen hver dag. Ikke fordi det er en plikt, men jeg opplever at jeg ikke kan leve uten at Gud får tale til meg gjennom sitt ord. Jeg føler at jeg kommer nærmere Gud når jeg leser i Bibelen. Hva er ditt favoritt sted i Bibelen. Salme 38 sier Jamila og smiler strålende. Den salmen leser jeg ofte, den gir meg noe helt spesielt GA GA GA GA GA GA

6 GA GA 8 GA 9 GA 1 0 GA GA Be for oss! sier troende i Marokko! Be for oss, sier han og håper at kristne i andre land vil huske på dem. De har en vanskelig situasjon i et land der alle pr definisjon er muslimer. Det er et radikalt brudd for noen å forlate sine muslimske røtter og tradisjoner og bli kristne. Svært mange av dem holder det hemmelig for sine slektninger at de er kristne. Det sier Bechir, 38, fra en by i Marokko. Han er leder for en husmenighet i byen der han bor. Lederskapet går på omgang fordi dette er et ulønnet, frivillig verv. Alle har en jobb for å skaffe seg inntekter. Gruppen på personer samles til sine møter lørdag ettermiddag i private hjem. Programmet er sang og musikk, bønn, bibellesning og forkynnelse. Bechir er en stillferdig mann. Han blir ivrig når han forteller om sin vei til kristne tro og om sine venner i husmenigheten. Han er den eneste kristne i sin slekt. Mens Bechir studerte, ble han kjent med en jente som han likte godt. De ble gode venner. Etter hvert ga han henne en bibel og fortalte at han selv var en kristen og hva det betydde for ham. De samtalte mye om Bibelen og kristendommen. Etter en stund ble hun også en kristen. Nå er de gift og har to barn, på fire og syv år. Nå arbeider Bechir med å selge brilleinnfatninger fra designerfirmaer i Italia og Frankrike. Markedet er blitt hardere de siste årene fordi det kommer så mange kopier fra Kina. Bechir har mistet synet på det ene øyet og har fått satt inn et glassøye. Nå har også det andre øyet begynte å svikte, så han vil nok etter hvert trenge en øyenoperasjon. Han håper at andre troende vil be for ham. Takk for at dere støtter Bibelselskapet i Marokko, slik at de igjen kan hjelpe oss, sier han videre. Vi er helt avhengige av det Bibelselskapet gjør. Vi trenger bibler og bibelhefter. Og ikke minst trenger vi at de nå etter hvert også kan hjelpe oss med bibelens tekster i lydformat som CD-er og MP3-filer. Mange vil gjerne lytte til Guds Ord og Bibelselskapet kan hjelpe oss med dette. Bechir ble kristen da han var 21 år gammel og mens han studerte på universitetet. Han oppdaget at en god venn av ham var en kristen og de begynte å snakke sammen om det å være en kristen, Vennen hans gav han en bibel og i et elt år leste han i Bibelen. Det var mye han ikke skjønte, da spurte han sin venn som kunne svare på noen av spørsmålene.

7 MAROKKO For han var det Johannesevangeliet som ble vendepunktet. Hele stilen og tonen i Johannesevangeliet tiltalte han, det var så åndelig. Mange med muslimsk bakgrunn forteller det samme, at dette evangeliet på en helt spesiell måte taler til dem. Dessuten ble det site verset i 2 Kor,5 viktig. Det at Jesus ble gjort til synd, for at vi andre skulle bli frelst, det var så fantastisk. Det er ikke lett for barn fra kristne hjem. De kan ofte ha det vanskeligere enn sine foreldre. De faller mellom to stoler og bli gjerne mobbet og plaget for sin kristne bakgrunn. Jeg ble fengslet en gang i 1999 på grunn av at jeg var en kristen. Det var en politimann som ville demonstrere og vise seg fram. Jeg ble slått og spottet, men etter to dager ble jeg satt fri. Men fremdeles må jeg melde meg for politiet hver sjette måned, men jeg blir ikke plaget mer. Nytt om Bibelen

8 Gudstjeneste i den internasjonale menigheten i Casablanca Vi feirer engelskspråklig påskedagsgudstjeneste i den internasjonale menigheten i Casablanca afrikanere er samlet i kirken, majoriteten er unge menn i års alderen. Men det er også en del damer og noen barn der. Over halvdelen av menigheten har sin egen bibel med seg. Mange har den røde lommebibelen, noen har den større studiebibelen. Sangen og musikken preges av påskedagsglede. Alle lever med i rytmen, de klapper i hendene og svinger med rytmen i sangene. Internasjonal kirke med migranter fra sørligere deler av Afrik Christopher Martin er leder for den engelsktalende internasjonale menigheten i Casablanca. Martin har vært her med sin familie de to siste årene og er hovedprest for menigheten. 90% av menigheten består av ulovlige innvandrere eller migranter som de gjerne kalles. De fleste i denne engelsktalende menigheten kommer fra Uganda og Nigeria, men også noen fra andre stater i nord-vest Afrika. Dette er mennesker som startet fra hjemlandet med Europa som mål, men mange av dem kom ikke lenger enn til Marokko. Nå går de her uten noen fremtid og uten noe arbeid, de er i landet ulovlig. Andre har forsøkte seg på veien videre uten å komme fram til Europa. Svært mange drukner i små, ustabile båter på vei fra Nord-Afrika til Spania. Mange av migrantene har vært i Marokko i to år eller mer. Tidligere var det noe lettere å komme seg inn i Europa, men det har blitt vanskeligere de siste to-tre årene. Derfor strander mange i Marokko. De har bare tre valg videre: å våge livet for å komme seg til Europa, å bli værende ulovlig i Marokko og håpe på at noe skal skje, eller dra hjem igjen, men det siste er 8 Nytt om Bibelen for mange det dårligste alternativet. Både fordi det er flaut, men også fordi hele slekten gjerne har solgt og pantsatt alt de eier for at en av dem skal kunne komme seg til Europa og tjene penger for hele familie. Da er det ikke lett å komme tilbake og si at du ikke har lykkes. Vi gir bibler til alle som ønsker det, forteller Chris Martin. Men vi vil ikke bare gi ut bibler gratis, uten at det står i en sammenheng. De må først gjennomgå en test og svare på noen elementære spørsmål om kristen tro. Så får de en rød lommebibel, som De Forente Bibel-

9 MAROKKO selskaper skaffer oss. Disse biblene er veldig populære. På møtene våre ber vi alltid forsamlingen om å holde biblene opp i været, mens vi sammen sier noe om hvor viktig Bibelen er for at vi skal kunne lære Guds vilje med våre liv. Det er et flott syn når alle holder sine bibler høyt opp i luften. De fleste biblene er røde, derfor kaller vi dette ofte for a sea of red bibles, eller et hav av røde bibler. Takk til De Forente Bibelselskaper for biblene vi får på denne måten, de har betydd utrolig mye, sier Chris. Martin. Så tilbyr vi et bibelkurs der vi gir grundigere bibelkunnskap. De som fullførerer første delen av kurset får en større bibel. Og når de er ferdig med alle 18 kurstimene får de et skinnomslag til den store Bibelen sin. Omkring tre hundre har fullført hele bibelkurset. Mange av migrantene er blitt kristne mens de har vært ulovlig her i Marokko. Noen kommer fra en kristen bakgrunn men har fått fornyet sin tro mens de har vært her. Myndighetene vet ikke hva de skal gjøre med de ulovlige migrantene. De blir ikke arrestert for politiet ønsker ikke å fylle opp fengslene med dem. Noen ganger tar de en razzia og sender en del migranter over grensen til Algerie, for de fleste har kommet den veien fra sitt hjemland. Møte med to ulovlige migranter Tony Jeg er tyve år og kommer fra Nigeria. Nå har jeg vært to år ulovlig her i Casablanca. Jeg hadde også håpet å komme meg til Europa, som alle de andre, men heller ikke jeg greide det. Mange av mine venner har druknet på sjøen i det de forsøkte å krysse Middelhavet i små åpne båter. Nå har jeg tre alternativer. Jeg kan forsøke å komme meg videre nordover, med fare for at jeg også drukner på sjøen. Eller jeg bli værende her. Men det beste er nok om jeg kunne forsøke å komme meg hjem igjen til Nigeria. Jeg snakker ikke fransk eller marokkansk så det er enda vanskeligere for meg å få noen jobber her. Vi som er med i menigheten her hjelper hverandre så godt vi kan. Vi er mange som har samme skjebne. Jeg kommer fra en kristen familie i Nigeria. Det har vært en åndelig fornyelse å bli med i menigheten her. Når det først har blitt så galt for meg, så har Gud kunnet bruke dette til noe godt. Bibelstudiet i menigheten har gitt meg styrke og utviklet min kristne tro. Gud hjelper meg fra dag til dag. Jeg har gjennomført bibelkursene og fått min store bibel. Jeg liker best Johannesevangeliet. Derfor har det vært ekstra fint at pastoren vår har prekt over dette evangeliet det siste halve året. Oluwashdza I O Abekunle Hans første navn betyr Blessed God. Jeg er 20 år og kom fra Nigeria for to år siden. Da håpet jeg å komme meg helt opp til Europa, men jeg kom altså ikke lenger enn til Marokko. Familien min er kristen, så det var naturlig for meg å bli med i denne menigheten når jeg først måtte være her i Casablanca. Her har jeg fått mange kristne venner. Jeg har gjennomført alle bibelkursene, og nå hjelper jeg til med en bibelklasse. Etter de ni første kurskveldene fikk jeg denne fine Bibelen, og etter de neste ni dette flotte skinnomslaget til Bibelen. Siden jeg er her ulovlig, så er det ikke lett for meg å finne noen jobb. Det hender jeg får noen småjobber hos folk jeg kjenner. Ellers får jeg litt mat og annen hjelp fra en hjelpegruppe her i menigheten. Det hjelper meg fra dag til dag. Gud har hjulpet meg denne tiden. Nå ønsker jeg helst bare å kunne komme meg tilbake til Nigeria, men det er vanskelig uten penger. Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe meg, bare Gud vet det. Alle som kommer hit til kirken ønsker seg en bibel. Vi er veldig takknemlige for de røde biblene vi får gjennom Bibelselskapet. Det er til trøst og oppbyggelse for oss alle. Mange av oss har fått en åndelige fornyelse mens vi har vært her i Casablanca som ulovlige migranter. Nå håper jeg bare at Gud vil hjelpe meg til en bedre fremtid. Jeg liker spesielt godt Matteusevangeliet. Her kan jeg lese om hele Jesu liv fra slektstavlen og fram til hans død og oppstandelse. Nytt om Bibelen

10 HUSEKRYSSET Etter 25. august vil du finne løsningen på januar 2008 er det Bibeldag Tema for Bibeldagen 2008 er bibelarbeidet i Sentral-Asia, med spesiell fokus på Usbekistan, Kirgisistan og Kasakhstan Sett av dagen allerede nå og start planleggingen. Informasjon om Bibeldagen 2008 ligger også på nettadressen 10 Nytt om Bibelen3-2007

11 AFRIKA Den barmhjertige samaritan i Afrika Hvis du i dag ønsker å nå Afrikas befolkning, må du gå gjennom kirkene. Og ønsker du å nå alle kirker i Afrika, må du gå gjennom Bibelselskapet. Litt slagordmessig uttrykker dette både kirkenes spesielle og sterke stilling i Afrika, og Bibelselskapet som en samlende enhet på tvers av de ulike konfesjonsgrensene. Når bibelselskapet inviterer til kurs, kommer det deltakere fra alle kirkesamfunn. Alle familier i Afrika er berørt av aids og alle ser behovet for å gjøre noe i den fryktelige situasjonen som Afrika befinner seg i. Det er vel kjent at kirkene i Afrika har hatt problemer med å møte aidsutfordringen. Tidligere har mange sett på aids som Guds straff over en uansvarlig livsstil. Andre har vært opptatt av at dette kan helbredes bare man tror nok. Bibelsk fundament. Selv om kirkeledernes holdning nå er i ferd med å endres, har de en stor utfordring med å endre oppfatningen til folk flest. Mange kirkeledere har også hatt problemer med de store kampanjene som i hovedsak har ignorert behovet for en endring i folks atferd. Dermed har det ofte blitt en diskusjon om man er for eller mot kondomer. Følgelig har mange kirkeledere holdt seg tilbake i en opplevelse av at deres holdninger som kristne ikke har blitt tatt på alvor. Dette er nok en vesentlig årsak til suksessen bak undervisnings-opplegget kalt: Hvor er Den barmhjertige samaritan i dag? og et ungdomsprogram kalt Ta vare på livet ditt!. Dette er bibelsk funderte programmer. Utgangspunktet for all samtale er bibeltekster, og dette gir åpning for den gode samtalen om viktige livsspørsmål. Samler bibelselskapene. I februar Kofi Agamah og Konstanse Raen er De Forente Bibelselskapets koordinatorer for hiv/aids-arbeidet i Afrika. Begge arbeider ut fra regionskontoret i Nairobi, men Konstanse har frem til nå vært bosatt i Addis Abeba. møttes representanter for rundt 20 afrikanske bibelselskap i Addis Abeba for å drøfte utviklingen av hiv-/aids arbeidet. Det Norske og Det Svenske Bibelselskap har vært drivkrefter bak innføringen av programmet. Fra 2007 er også Det Danske Bibelselskap med, etter å ha fått offentlige midler til å starte opp i Sierra Leone, mens Det Finske Bibelselskap har sendt inn søknad til sine myndigheter for Elfenbenskysten. Flere andre store bibelselskap er nå enten inne med midler eller de planlegger tiltak for å skaffe midler til dette viktige arbeidet i Afrika. I Norge har Norad gitt tilsagn om 1,2 millioner kroner til arbeidet i Vi skulle gjerne sett at rammen var en del høyere enn dette, slik at vi kunne inkludere flere prosjektland. I Sverige er beløpet tre ganger så høyt, og vi ønsker å utfordre norske myndigheter til å se hvor strategisk dette programmet er for Afrika. Formidler bibelske verdier. I løpet av få år har dette arbeidet vokst fra et lite initiativ som Konstanse Raen innledet da hun arbeidet i Rwanda, til nå å omfatte de fleste afrikanske land. Der hvor man ikke har fått penger til å sette i gang, har man konkrete planer om å gjøre det. Fra 2003 har Den barmhjertige samaritan utviklet seg til et helt program som omfatter filmer, en liten kursbok, plakater og undervisningsmateriell. Det er ikke et helseprogram som gir mennesker medisinsk eller materiell hjelp, noe som er viktig, men utenfor bibelselskapets formål. Programmet bruker dyktige og bibelkyndige mennesker som kan formidle bibelske verdier til sine medmennesker. Når man starter opp i et nytt land, kan man ofte kopiere opplegget fra et naboland og låne medarbeidere derfra til å lære opp landets egen stab. Særlig har de dyktige medarbeiderne i Kamerun og Uganda vært sentrale i formidlingen av sine kunnskaper til nye prosjektland. Den barmhjertige samaritan er kunnskapsformidling og holdningsskapende og det viktigste hjelpemiddelet er Bibelen og inspirerte medarbeidere som sprer sin kunnskap gjennom kurs for medarbeidere i ulike kirkesamfunn. De fleste bibelselskaper i Afrika har nå meldt seg på for å få sitt eget program. Det skyldes delvis at kirkene presser på nedenfra, ettersom ryktet om programmet sprer seg over landegrensene. Nytt om Bibelen

12 TROSOPPLÆRING Bibelen for barn to gode nyheter Klassiske bibelfortellinger - vakker bok for de minste barna Den ene nyheten som lanseres i høst, er en fargerik bok i stort format for de litt mindre barna. Klassiske bibelfortellinger inneholder et knippe av de mest kjente og kjære bibelfortellingene, fortalt på en enkel måte. Teksten er kort og egner seg svært godt til høytlesning for små barn som ikke sitter stille så lenge av gangen. Til hver av fortellingene hører et stort og fargerikt bilde. I bildebøker som denne er illustrasjonene svært viktige. De er en grunnleggende del av formidlingen. Bildene fanger oppmerksomheten, de innvirker på hva barna oppfatter av historien og hvordan de opplever den, og bildene kan hjelpe dem å forstå og å huske fortellingen. Både teksten - alt som blir sagt eller fortalt, bildene og selve formidlingssituasjonen er elementer i kommunikasjonen og derfor viktige. Klassiske bibelfortellinger er en flott på fanget-bok for barn i førskolealder. En meningsfull og vakker gavebok som både barn og voksne vil like! Er bibelteksten relevant i dag? Forfatteren Eyvind Skeie, som selv står bak en helt ny barnebibel for 6 åringer, holdt foredrag på årets representantskapsmøte for Bibelselskapet. Han stilte spørsmålet: Hvordan kan vi forsvare og tilrettelegge bibelteksten slik at den blir relevant for flest mulig i vårt land? Spirer til tro. Sammen med Bibelselskapet og Verbum arbeider Eyvind Skeie og Klaus Krogh i Idéhospitalet med et opplegg for trosopplæring i kirken. I bunnen for prosjektet som spenner over 0-13 år, ligger en humanistisk profil med en matrise for barnets utvikling og modning, som henvender seg til hele barnet og dets religiøse potensial. En barnebibel for 6-åringer er det første produktet i dette opplegget. Bibelen har mistet betydning. For mange har Bibelen mistet mye av sin betydning som religiøst kildeskrift. Bevissthets- og kunnskapsnivået synker hos foreldrene. Selv ikke kultureliten klarer å dekodere fra bilde til fortelling. Høgskolestudenter forbandt for eks. ikke fortellingen om Jakobs drøm med et bilde de fikk se. Det er viktig at Bibelens bilde- og fortellingsunivers blir kommunisert inn i vår kultur. Dagens mennesker har våknet opp til en ny religiøs myndighet i forhold til autoritetene. Hvilket gudsbilde gir vi barna?. Vi må bære bibelfortellingen gjennom foreldrefilteret på en slik måte at de ikke forkaster den. På den andre siden kan vi ikke som bibelselskap parfymere bibelteksten for å gjøre den spiselig for alle, sa Eyvind Skeie. Hvilket gudsbilde gir vi barna? Kan vi omskrive teksten for ikke å brutalisere gudsbildet? Hvor går grensen mellom bibeltekst, parafrasering og forklaring? Hvor stor vekt skal vi legge på at løftene fra GT blir oppfylt i NT? Illustrasjonene kan binde fortellingene sammen. Hvordan kan vi bruke kristen tro og tradisjon som verktøy i barnets modning? Fokus på apolegetikk. Skeie utfordret Bibelselskapet å bruke enda mer kraft på å skape flere uttrykk og fortellingsformer ved hjelp av den nye bibeloversettelsen. Det er en stor og strategisk utfordring for Bibelselskapet å være i dialog og utvikle egne produkter og holde på en redaksjon med høy kompetanse. Videre utfordret han Bibelselskapet å ha fokus på apolegetikk, som et redskap til forsvar for bibelteksten i kirke og samfunn. 12 Nytt om Bibelen

13 TROSOPPLÆRING Fortellinger fra Bibelen et redskap i trosopplæringen UTFORDRINGEN FRA KIRKENE - Kan dere ikke lage en barnebibel som ikke koster mer enn at vi har råd til å kjøpe den inn og dele ut til barna i menigheten vår? Denne utfordringen har Bibelselskapet fått fra enkeltpersoner og menigheter som er engasjert i det etablerte barnearbeidet, eller som har fått nye utfordringer knyttet til trosopplæringsreformen. I alt dette arbeidet er Bibelens fortellinger grunnleggende. Derfor er Bibelselskapet glad for å ha fått denne utfordringen, og i samarbeid med Verbum Forlag og Idéhospitalet har vi nå utviklet en helt ny barnebibel som vil koste omlag hundre kroner. Muligheter og valg. Å utvikle en barnebibel fra grunnen av stiller oss overfor en rekke spørsmål og valg, som: Hvilke fortellinger skal være med? Hvor mange, og hvorfor akkurat disse? Hvilken aldersgruppe skal boka lages for, og hvordan kan tekst og illustrasjoner utformes for å nå disse barna best mulig? Hvordan vil boka bli brukt i hjemmene eller i kirkene og hvordan kan vi bidra til at den blir brukt? Mulighetene og valgene er mange. Historier i sammenheng. Fortellinger fra Bibelen er laget spesielt for 6-åringer med tanke på bruk i fasen 6-9 år, dvs småskolealderen. Barna i denne alderen liker fortsatt å bli lest for, derfor er det viktig at teksten egner seg til høytlesning. De klarer også å konsentrere seg lenger av gangen enn de mindre barna, og kan få med seg historier med et lengre handlingsforløp. Vi ønsket å lage en barnebibel som ga barna nettopp dette siste: lengre fortellinger, historier i sammenheng og i en form som bidrar til at de forstår mer av Bibelen som helhet. Derfor har vi tatt et nytt grep i forhold til tidligere barnebibler: Boka er delt inn i 12 kapitler som hvert inneholder en lengre fortelling eller flere mindre fortellinger som er knyttet sammen ut fra et tema. Fra Det gamle testamentet tar vi med fortellingen om skapelsen og Noah, om Abraham og Guds løfter, om Josef og reisen til Egypt, om Moses og flukten fra Egypt, om profeten Samuel og fortellingen om David, den store kongen. Fra Det nye testamentet har vi med fortellingen om Jesu fødsel og barndom, om Jesus som lærer og som venn, om Jesu undergjerninger, om Jesu liknelser og taler, om Jesu død og oppstandelse og fortellingen om de første kristne. Teksten er utformet av prest og forfatter Eyvind Skeie, som har lang erfaring med å skrive for barn. I samarbeid med prosjektgruppen har han valgt å legge teksten ganske nær det bibelske språket. Dette gjør at barna til en viss grad blir kjent med språket og fortellerstilen de siden vil møte i Bibelen. Noe å lete etter og oppdage Boka er illustrert med 12 fargerike illustrasjoner utformet som glassmalerier. I alle disse, unntatt ett, er det gjemt en liten fisk, et symbol på Kristus. Unntaket er bildet som viser den oppstandne Kristus selv. I tillegg til glassmaleriene har boka mindre fargeillustrasjoner på alle oppslagene. Sju ulike symboler er også plassert i margen ved et utvalg av historiene: Guds hånd, en krone, brød og vin, et kors med krans, en flamme, vann og hender i bønn. Symbolene er ment som en hjelp for barna (og foreldrene deres) til å oppdage sammenhenger mellom tekstene, til å se at det er motiver og temaer som finnes i ulike tekster, og både i Det gamle og Det nye testamentet. For eksempel finner de kronen i GT der det handler om en konge i Israel, og ved tekster i NT som forteller om Jesus som konge og som Messias. Et redskap for menighetene - Både tekst og illustrasjoner er tilpasset barna, men slik at det er noe de kan lete etter og oppdage, og noe de kan vokse inn i. Vi har gjennom utvalget av fortellinger ønsket å gi dem et rammeverk, en forståelse for Bibelen som helhet, som de kan hekte senere kunnskap på. Og ikke minst håper vi den nye barnebibelen vil få et bredt nedslagsfelt og bli et godt redskap for menighetene i barnearbeidet og trosopplæringen., sier forlagsredaktør Hege Christin Fostvedt. Nytt om Bibelen

14 BIBELSELSKAPET Kristenrussen og Bibelselskapet 2007/2008 Bibelselskapet og Laget (NKSS) samarbeider om kristenrussarbeidet. Kommende skoleår er det Bibelselskapets tur til å møte kristenruss over hele landet! Og dette skjer i en tid da kristenrussarbeidet synes voksende. I fjor var det ca. 600 betalende medlemmer. I år er det 840 og tallet stiger fortsatt. Tallene betyr en klar bedring i forhold til den bølgedalen dette arbeidet har vært i. Før var kristenruss nesten synonymt med engasjement for misjonsturné. Nå spør kristenrussen primært etter veiledning for eget liv og etter hjelp for å dele sin kristne tro med andre russ. Før samarbeidet en rekke misjonsorganisasjoner med Laget om kristenrussarbeidet. En hadde en femårsplan der de forskjellige misjonsorganisasjonene var tildelt forskjellige områder i landet i løpet av en periode. Nå er det bare Det Norske Misjonsselskap, Normisjon og Det Norske Bibelselskap som har en Kristenrussavtale med Laget. Normisjon var først ute i denne nyordningen. Dette året har hele landets kristenrussprosjekt for Det Norske Misjonsselskap. De færreste drar på misjonsturné. Men kristenrussen er villig til å stille opp i menigheter som innvilger kirkeoffer til deres misjonsprosjekt. Ellers er kreativiteten stor og forskjellig fra sted til sted. Siden Bibelselskapet er en mindre misjonsorganisasjon skal kommende års misjonsprosjekt deles mellom Lagets engasjement i IFES (International Fellowship of Evangelical Students) og Bibelselskapets bibelmisjonsarbeid. Sammen med Laget skal Bibelselskapet betjene de som velger å være kristenruss skoleåret 07/08. For å unngå at kristenrussen skulle bli delt mellom to helt ulike arbeidsområder har vi funnet frem til et land hvor vi begge har et engasjement. Det er i Sentral-Asia med spesiell vekt på arbeidet blant ungdom og studenter i Kirgisistan. Det finnes knapt kristen litteratur på kirgisisk og prosjektinntekten vil gå til å utarbeide og produsere materiell både på lokale språk og russisk. Bibelselskapets tidligere generalsekretær, Gunnleik Seierstad skal, på vegne av Bibelselskapet, møte kristenrussen på Skjærgårdsgospel og en rekke arrangementer til høsten. Guds ord til alle GLIMT FRA BIBELSELSKAPETS REPRESENTANTSKAPSMØTE 21. MAI Biskop Bernt I. Eidsvig fra Oslo katolske bispedømme sa: Nye oversettelser er viktig for at Bibelen ikke skal bli en museumsgjenstand. Han understreket viktigheten av å lage en oversettelse og ikke en fortolkning, man må derfor søke å komme så nær grunnteksten som mulig. Som spesielt positivt trakk han fram fellesskapet vi har om Guds ord, både kirkesamfunnene og overfor innvandrere som nås med bibler på sitt eget språk, samt oversettelsesarbeidet til sør- og nordsamisk. Skriften skal leses og leves, jf. hiv-/aidsarbeidet i Afrika og lignelsen om den barmhjertige samaritan. Ann-Mari Aas, Kirkemøtets representant: Flott at vi har fått NT2005 som lydbok. Arbeidet med sørsamisk oversettelse, oppnevnelsen av ungdomsobservatører til styret og styrking av givertjenesten er blant de tingene jeg gleder meg over! 14 Nytt om Bibelen Magnar Mæland, generalsekretær i baptistsamfunnet: I baptistsamfunnet er det nå 25 % av ikke-norsk etnisk bakgrunn. 6 nye menigheter har søkt opptak til landsmøtet, hvorav 3 er burmesiske og en armensk fra Etiopia /Eritrea. Det bør kommuniseres bedre ut at Bibelselskapet kan framskaffe bibler på ulike språk. Men det er også komplisert. I Burma er det 60 ulike folkeslag og hver språkgruppe har mange dialekter. Det nye Norge viser at det også er behov for bibelmisjon i eget land! Bibler på andre språk bør finnes i alle landets biblioteker, mente Inger Johanne Rykkvin fra bibelselskapskomiteen i Nidaros. Biskop Ole Chr. M. Kvarme, Oslo bispedømme: Jeg får svært gode tilbakemeldinger fra skoler i Oslo som har hatt Vandring gjennom Bibelen for barn. Det går an å ha det moro når man bruker Bibelen! Ingvar Lyche, bibelselskapskomiteen i Borg og Norsk Kristelig Studieråd: Får vi ikke aktive bibelbrukere, får vi heller ikke aktive givere. Bibelselskapet bør lage enkle opplegg for bibelgrupper. Vi trenger mer bibelbruk på Bibelselskapets hjemmesider blir et strategisk viktig år med lanseringen av den nye bibeloversettelsen. Den anledningen må hele kirken bruke! Vi må gjøre Bibelen tilgjengelig for hele aldersgruppen 0 18 år som en del av kirkens trosopplæringsprogram. Generalsekretær Kåre Rune Hauge, Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag: Det er en våknende interesse for Bibelen blant ungdom, men kunnskapsnivået er lavere. Vet vi nok om hvordan ungdom og voksne ikke leser Bibelen? Vi må selv være modeller for bibelbruk. Bruk boka!

15 BIBELSELSKAPET Bibeldagen 18./19. januar 2008 Jeg er muslim, men jeg har aldri vært i en moské lyder et ganske typisk svar i Sentral- Asia. I denne delen av det tidligere Sovjetunionen møtes kristendommen og islam på en særlig utfordrende måte. Selv om mange har et passivt forhold til islam, skaper det sterke reaksjoner når noen vender om til den kristne tro. I de første årene etter Sovjetunionens sammenbrudd hadde kirkene stor frihet, men fra siste del av 90-tallet har det flere steder blitt vanskeligere. På Bibeldagen 2008 som vi feirer allerede 18/19 januar, vil vi spesielt rette oppmerksomheten mot tre av de Sentral-Asiatiske land: Usbekistan, Kasakhstan og Kirgisistan. Felles for de tre landene er at størstedelen av befolkningen er muslimsk. Samtidig er de kristne kirkene i sterk vekst på tross av motstand og til dels forfølgelser. Spesielt er situasjonen vanskelig for de kristne kirkene i Usbekistan hvor den muslimske dominansen er spesielt sterk og det har vært mye politisk uro. Felles for landene er også stor fattigdom og massearbeidsløshet som gjør at det for svært mange er vanskelig eller umulig å skaffe seg den bibelen de gjerne ønsker seg. Kirkene trenger vår støtte til produksjon av bibler og til oversettelse av Bibelen til deres lokale språk. Men de trenger også vår støtte i en situasjon hvor de kristne er under press fra både myndigheter og islamistiske grupper. Nytt om Bibelen

16 BIBELPRISEN 2007 Bibelprisen 2007 til skuespiller Svein Harry Schöttker Hauge for: Jesus, gutten min Med ordene Bibelprisen er den viktigste prisen av alle, ønsket skuespiller Marianne Holter velkommen til utdelingen av Bibelprisen 2007 til skuespiller Svein Harry Schöttker Hauge. Seremonien fant sted i Kjellerteateret ved Rogaland teater i Stavanger onsdag 23. mai. Det var nettopp her i denne salen han i 2003 spilte rollen som Josef i monologen Jesus, gutten min av engelskmannen John Dowie. Under prisutdelingen spilte Svein Harry Schöttker Hauge scenen der han opptrer både som Maria og Josef i forbindelse med samtalen der hun forteller Josef at hun er gravid. Bibelprisen består av et eksemplar av praktboken Olavsbibelen og et innrammet originalblad fra Christian IV s bibel fra Ingvild Ellingsen og Stein Mydske fra Bibelselskapet foretok selve tildelingen og overrekkelsen. Et teaterstykke som åpner Bibelen for mange Jesus, gutten min er en tankevekkende monolog med mye humor. Vi kommer under huden på en av verdens mest berømte og samtidig ukjente fedre, den litt mislykkede snekkeren Josef. Stykket har vært spilt for mer enn publikummere på Rogaland teater, senere også en rekke andre steder i landet, på en oljeplattform, i fengsler, skoler og bedriftskantiner. Skuespiller Svein Harry Schöttker Hauge har også høstet strålende kritikker for forestillingen Absolutt bibel, som ble spilt på Rogaland teater våren 2006 sammen med Marianne Holter. For tiden er han sterkt engasjert i forberedelsene til mysteriespillet i Pasjon 2008 i Stavanger domkirke. Teaterstykket Jesus, gutten min er en scenisk framstilling som har åpnet Bibelen for mange som har kastet nøkkelen til denne skattkisten. Det viser oss hvor vi skal lete for å nå inn til dypere lag av tilværelsen. Formidle verdens viktigste budskap for mange Tidligere teatersjef ved Rogaland teater, Ingjerd Egeberg, understreket i sin tale at bibelprisen sier noe om viktigheten av å formidle verdens viktigste budskap. Kirken sitter på det viktigste budskapet. Teateret sitter på kunnskapen om hvordan det formidles. Under tildelingen var det også taler av biskop Ernst Baasland, generalsekretær Stein Mydske, kulturjournalist Kristin Aalen fra Stavanger Aftenblad og nåværende teatersjef Hanne Tømte. Aud Halle overrakte en blomsterhilsen fra Stavanger kommune som også spanderte kaker og drikke ved tilstelningen. Humor bringer oss nærmere Gud Under de mange talene ble det både understreket at Bibelen er grunnlaget for alt teater og at den skal hjelpe oss til å finne ut hvem vi er og hvorfor vi er her. Bibelen har en menneskelig side, fordi den handler om oss mennesker. Teateret skal ikke gjøre oss klokere, men mer tenkende. Humor åpner hjertedøren og spøker vekk anfektelsen. Den bringer oss nærmere Gud. Humor hjelper oss til å le av det vi tror på, noe som betyr at vi også kan le av oss selv. Humor er derfor god medisin mot fanatisme. Fanatikerne kan ikke le av seg selv. Foto: Ingvild Ellingsen