Forsvarets årsrapport 2011

Transkript

1 Forsvarets årsrapport 2011 kortversjon

2 Introduksjon «Forsvaret løser oppdrag hver dag, døgnet rundt, hele året. Årsrapporten er en tilbakemelding til samfunnet om virksomheten i 2011, og hvordan vi omsetter samfunnets ressurser i militær aktivitet og forsvarsevne.» Forsvarssjef Harald Sunde Versjonen du nå holder i hendene, er et forkortet utdrag av Forsvarets årsrapport for Ønsker du å lese hele årsrapporten finner du den på forsvaret.no.

3 Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Viktige tall i søk-, rednings- og ambulanseoppdrag 600 ansatte i internasjonale operasjoner hver dag Innhold 04 Forord 06 Forsvarets åtte viktige oppdrag 10 Operativ virksomhet 12 Nasjonale operasjoner 16 Operasjoner i utlandet Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS soldater deltok i den allierte øvelsen Cold Challenge kystvaktoppdrag ble løst for statlige etater og myndigheter Rustningskontroll 20 Øvelser og alliert trening 22 Utvikling av norske styrker 24 Hæren 26 Sjøforsvaret 28 Luftforsvaret 30 Heimevernet 32 Spesialfunksjoner Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS soldater klare til tjeneste 34 Flernasjonalt samarbeid 36 Verneplikt og utdanning 38 Bedre tjeneste 41 Andre viktige tiltak 42 Økonomi Utgitt av: Forsvarets mediesenter Innholdsansvarlig: Forsvaret Foto / design: Forsvaret / Forsvarets mediesenter (Ref. 0792) Produksjonsstans:

4 Forsvarssjefens Forord Forsvarets viktigste oppgaver er å sikre norsk suverenitet og norske rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgavene stilles store samfunnsressurser til rådighet for Forsvaret, ressurser vi plikter å forvalte forsvarlig og effektivt. Forsvarets årsrapport er en tilbakemelding til samfunnet om virksomheten i 2011 og hvordan vi omsetter samfunnets ressurser i militær aktivitet og forsvarsevne var det nest siste året i en tolv år lang omstillingsperiode. I 2000 startet en betydelig omlegging av Forsvaret fra mobiliserings forsvar til et moderne innsatsforsvar. Den første langtidsperioden var en kraftig ombyggingsperiode, den neste en konsolideringsperiode, mens vi i den siste har konsentrert oss om å bygge opp «det nye Forsvaret». Det betyr ny organisering, en rekke nye kapasiteter og strukturelementer, og en forbedret evne til å løse dagens og morgendagens utfordringer. Året 2011 viste enda tydeligere enn før vår evne til å levere militære bidrag som både er svært kapable og som er klare til innsats i et operasjons område på kort varsel. Forsvaret løser oppdrag hver dag, døgnet rundt, hele året. Daglig patruljerer våre grensejegere den norsk-russiske grensen i nord, mens Kystvakten driver fiskerioppsyn og suverenitetshevdelse. Luftrom og havområder overvåkes kontinuerlig, og kampfly er hver dag i beredskap. Foruten de daglige operasjonene i Norge, har vi i 2011 deltatt i tolv internasjonale operasjoner blant annet i Afghanistan, i Adenbukta og i Libya. «Norske forsvarsansatte gjør i det hele tatt en stor innsats ute og fortjener best mulig oppfølging når de kommer hjem. Hendelsene 22. juli viste hvor viktig det er å ha reaksjonsevne nasjonalt. Selv om Forsvaret i dag kun har en støttende rolle ved sivile kriser, er denne evnen til å bidra avgjørende for at samfunnet skal kunne håndtere slike situasjoner. Konklusjonene etter utredningsarbeidet vil gi svar på om Forsvarets oppgaver og oppdrag skal justeres. Afghanistan er og har vært en krevende operasjon for Forsvaret. I første rekke har det vært utfordrende for våre soldater som har tjenestegjort langt fra fredelige Norge, i en operasjon som har krevd mye fra mange, og alt fra noen. Som forsvarssjef gjør jeg alt som står i min makt for å sikre at personell som inngår i innsatsforsvaret, skal være så godt trent, utrustet og ledet at risikoen for tap skal bli så liten som overhodet mulig. Militære operasjoner er imidlertid ikke risikofrie, noe operasjonen i Afghanistan har vist. Norske forsvarsansatte gjør i det hele tatt en stor innsats ute og fortjener best mulig oppfølging når de kommer hjem. Forsvarssjefens forord - 4 -

5 Derfor etablerte Forsvaret i 2011 en egen veterantjeneste som skal sikre at alle veteraner følges bedre opp i fremtiden. Også i fjor la Forsvaret sterkt vekt på forsvarlig forvaltning. Store ressurser har vært lagt ned i å sikre at vi forvalter våre økonomiske ressurser på en best mulig måte og fremstår som en troverdig samarbeids- og avtalepartner. Innsatsen har i høy grad vært vellykket, og den blir videreført i Et godt virksomhetsår betyr ikke at Forsvaret er uten utfordringer. Forsvaret må bli bedre til å forvalte sin egen kompetanse, spesielt fordi vi konkurrerer med resten av samfunnet om å rekruttere de beste. Her har vi startet en stor satsing som blir videreføret med styrke i neste langtidsperiode. Den teknologiske fordyrelsen som ligger i moderniseringen av Forsvarets struktur, skaper også utfordringer for fremtidig drift, og det må arbeides kontinuerlig for å effektivisere virksomheten. Innsatsforsvaret er til for Norges befolkning, og selv om vår primære oppgave er å forsvare landet, støtter Forsvaret selvfølgelig med de ønskede kapasitetene når det trengs, der det trengs. Forsvaret er med andre ord klar til innsats nasjonalt og internasjonalt i dag og i fremtiden. For alt vi har. Og alt vi er. General Harald Sunde Forsvarssjef Forsvarssjefens forord - 5 -

6 2. Suverenitetshevdelse Å hevde norsk suverenitet. Forsvarets åtte viktige oppdrag 1. overvåkning Å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning. Et oppdatert situasjonsbilde for land, sjø og luft forutsetter samarbeid mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Etterretningstjenesten. Samarbeidet mellom disse to instansene fungerer i dag meget godt. Etterretningstjenesten innhenter informasjon etter egne prosedyrer og metoder, samt utarbeider analyser og vurderinger til støtte for nasjonale beslutningstakere. Samarbeid med andre land bidrar til at Norge har et bredt informasjonsgrunnlag å bygge selvstendige vurderinger på. Kystvaktens fartøyer, kyst radarkjeden i Nord-Norge og de maritime patruljeflyene (P-3C/N Orion) bidrar til døgnkontinuerlig overvåkning i prioriterte kyst- og havområder, mens maritime helikoptre og patruljefly øker Kystvaktens rekkevidde for aktiviteter av interesse. Generelt ble evnen til å overvåke norske land-, sjø- og luftområder opprettholdt i Det er imidlertid behov for å skifte ut enkelte overvåkningssystemer eller oppdatere dem. Evnen til å hevde suverenitet bygger i stor grad på situasjons forståelsen som etableres gjennom overvåkning. I tillegg krever det tilstedeværelse av avdelinger og enheter fra Forsvaret. Grensevaktens kontinuerlige tilstedeværelse i grenseområdet mot Russland, sikrer for eksempel norsk suverenitet i dette området på en god måte. Samtidig er Kystvaktens maktmidler tilstrekkelige for å håndtere oppgaven i sjø territoriet. Sjøforsvarets fartøyer har bidratt til kontroll gjennom å identifisere og kontrollere skip i norsk territorial farvann. I lufta er det primært kontroll- og varslingssystemet og F-16-kampflyene som bidrar til å hevde norsk suverenitet. Forsvarets operative enheter har meget god evne til å håndtere de daglige utfordringene som er knyttet til denne oppgaven. Åtte viktige oppdrag - 6 -

7 3. Kontroll Å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder. Myndighetsutøvelse er en nasjonal oppgave som normalt ivaretas av politiet og andre sivile myndigheter. Forsvaret er imidlertid tildelt tilsvarende myndighet på to hovedområder i nært samarbeid med andre offentlige etater: fiskerioppsyn og annen myndighetsutøvelse til havs og patruljering og overvåkning av den norsk-russiske grense. Myndighetsutøvelse og ivaretakelse av norske suverene rettigheter i norsk økonomisk sone (NØS), fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og tilstøtende farvann, ivaretas i dag hovedsakelig av Kystvakten, støttet av overvåkning med satellitt, fly og maritime helikoptre. Når det nye helikopteret NH-90 er innfaset og tilgjengelig, vil Kystvakten øke evnen til fiskerioppsyn og annen myndighetsutøvelse til havs. Både Garnisonen i Sør-Varanger og Kystvakten har meget god evne til å håndtere grensevakthold og ressursforvaltning. 4. Krisehåndtering Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder. Kriser må hurtig, og med et minimum av negative konsekvenser, kunne bringes under kontroll, eventuelt parallelt med at norske myndigheter involverer Nato. Hærens evne til å håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser er ansett som god. Blant annet kan Brigade Nord og baseforsvarsstridsgruppen til Luftforsvaret stille en bataljon for nasjonal krisehåndtering på relativt kort tid. Også innsatsstyrkene i Heimevernet kan reagere raskt, mens spesialstyrkene utgjør svært kompetente og fleksible avdelinger med høy beredskap. Fregatter, undervannsbåter og maritime patruljefly har god kapasitet til havs, og Marinens jegervåpen kan settes inn ved for eksempel terroranslag mot norsk skipsfart. For å kunne håndtere episoder i lufta, kreves kort reaksjonstid, og norske kampfly er derfor kontinuerlig i høy beredskap. Evnen til å kunne håndtere episoder og mindre kriser i 2011 er vurdert til å være god. Åtte viktige oppdrag - 7 -

8 6. Internasjonale oppdrag Å bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale fredsoperasjoner Norske styrker vil som hovedregel kun delta i utenlandsoperasjoner innenfor en flernasjonal ramme, og da normalt i FN- eller Nato-regi. Det er et politisk mål å øke våre bidrag til FN-ledede operasjoner, men også periodisk delta med militære styrker i utvalgte EU-operasjoner. Forsvaret har i 2011 levert styrker med meget høy operativ evne til operasjoner i utlandet og til flernasjonale beredskapsstyrker. Resultater og tilbakemeldinger fra internasjonale samarbeidspartnere viser at norske militære styrker holder høy kvalitet. Det høye volumet på deltakelse i operasjoner i utlandet over flere år, kombinert med den stigende kompleksiteten knyttet til operasjonene i Afghanistan, sliter imidlertid på personellet, spesielt på de mindre fagmiljøene. 5. Kollektivt forsvar Å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av Nato mot trusler, anslag og angrep, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen I tillegg til at Forsvaret, med støtte fra allierte styrker, skal kunne forsvare norsk territorium, må Forsvaret være dimensjonert og organisert for å kunne operere i hele Natos ansvarsområde. Brigade Nord er den avdelingen i Forsvaret som er best egnet til å møte trusler på landjorda, og kan i tillegg settes inn i operasjoner der Norge må bidra til kollektivt forsvar av andre land i Nato. Brigaden er ikke dimensjonert for å håndtere et omfattende angrep mot Norge alene. Derfor samtrener den jevnlig med allierte. Sjøforsvarets evne til å samvirke med allierte sjøstyrker har gjennom øvelser og operasjoner vist seg svært god. Kampflyvåpenet har gjennom blant annet operasjonen i Libya styrket sin evne til å gjennomføre operasjoner mot bakkemål. Både Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret vil i nær fremtid få tilgang på nytt og oppdatert materiell og nye effektive våpen. Samtidig vil Forsvaret øve mer. Forsvarets bidrag til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av Nato vil dermed styrkes ytterligere. Åtte viktige oppdrag - 8 -

9 7. diplomati Å bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen 8. Sivil støtte Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Forsvaret er representert ved en rekke ambassader og militære hovedkvarter og støtter slik opp under diplomatiet. Forsvaret har i tillegg bilaterale tiltaks planer med en rekke land, inkludert Russland og Ukraina. Det er utviklet et betydelig samarbeid med de baltiske landene, blant annet som støtte til å bygge opp deres militære styrker. Forsvarets operative hovedkvarter har direkte kontakt og har et tillitsskapende samarbeid med russiske militære myndig heter på Kola, noe som også inkluderer felles øvelser. Forsvarets spesialstyrker bidrar i et program med Indonesia for å gi nasjonens militærmakt økt innsikt i og forståelse av folkeretten. Bidraget mot spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjøres blant annet gjennom informasjons innhenting, rustnings kontroll og etterretning. Forsvarets evne til å løse denne oppgaven vurderes som svært god og uendret fra Forsvaret skal støtte det sivile samfunnet ved ulykker, kriser, naturkatastrofer og annen fare for liv og helse eller materielle skader, inkludert ved terroranslag. Bidrag til den sivile delen av samfunnssikkerhetsarbeidet skjer etter anmodning fra politiet. Terroraksjonene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli viste at Forsvaret har god og omfattende evne til å støtte det sivile samfunnet. Forsvaret stilte for eksempel med heimevernsstyrker til vakthold og sikring av viktige objekter, og ekspertise på eksplosivrydding raskere enn det beredskapspålegget tilsa. Spesialstyrkene er godt samtrent med politiet og har svært gode ferdigheter til å kunne løse denne type oppdrag. Til tross for at Forsvarets helikoptre, med unntak av Sea King, ikke hadde beredskap, var Forsvaret også i stand til å stille flere helikoptre til disposisjon. Samvirket mellom Forsvaret og politiet fungerte godt, men det vil alltid finnes rom for forbedringer, noe blant annet 22. juli-kommisjonen vurderer. Årlig gjennomfører Forsvarets avdelinger mellom eksplosivryddingsoppdrag, mens Heimevernet jevnlig bistår politiet ved ulykker og kriser, som under orkanen Dagmar på Vestlandet. Forsvaret støtter også Hovedredningssentralen og politiet i forbindelse med søk og redning til sjøs, blant annet med helikopter. Forsvarets evne vurderes til å være meget god når det gjelder å bidra til samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Åtte viktige oppdrag - 9 -

10

11 Operativ virksomhet Hele Forsvaret er en beredskapsorganisasjon i tillegg til å løse skarpe oppdrag i både inn- og utland. Enhver avdeling har ulike beredskapstider og oppdrag som løses kontinuerlig. Her kan du lese om hvordan oppdragene ble løst i 2011.

12 NASJONALE OPERASJONEr Alltid på tokt Etter nesten ett tiår med omstilling fra et mobiliserings- til innsatsforsvar har Norge nå et relevant forsvar klar til innsats. Bak et stort apparat med kontroll over norsk landjord, sjøområder og luftrom står et forsvar med evnen til å reagere. Luftforsvarets kontroll- og varslingssystem har gjennom hele 2011 stått for døgnkontinuerlig overvåkning av luftrommet og opprettholdt luftoperativ beredskap for å hevde suverenitet i norsk luftrom. Nato Quick Reaction Alert med to F-16-kampfly ved Bodø hovedflystasjon gjennomførte 34 oppdrag med til sammen 48 identifiseringer i Tilsvarende tall for 2010 var 36 oppdrag med 37 identifiseringer. Den russiske flyaktiviteten langs kysten var i 2011 på tilsvarende nivå som Kontroll og beredskap I hele 2011 overvåket grensejegere fra Garnisonen i Sør- Varanger den norsk-russiske grensen i nord. Forsvaret hadde også gardister med kontinuerlig vakthold av Kongehuset, Forsvarets spesialkommando og Hærens hurtige beredskapsstyrke på nasjonal beredskap, og Heimevernet med sin lokale tilstedeværelse landet over. Norges landforsvar er samlet sett svært god rustet til å håndtere dagens nasjonale sikkerhets utfordringer. F-16 beredskap (QRA) Scrambles Identifiseringer Redder liv Redningshelikoptertjenesten (330-skvadronen) var gjennom 2011 representert på basene Banak, Bodø, Ørland, Sola, Rygge og i Florø. Totalt var flyene i lufta timer og utførte i alt søk-, rednings- og ambulanseoppdrag. 22 anmeldelser Kystvakten utfører ofte oppdrag på vegne av sivile myndigheter, og da først og fremst knyttet til å håndheve norsk myndighet i de norske maritime jurisdiksjonsområdene. Gjennom 2011 ble det gjennomført totalt inspeksjoner i norsk økonomisk sone, Operativ virksomhet

13 1 240 Resultatet etter sommerens eksplosivrydding i Finnmark ble rydding av rundt eksplosive objekter. REDDER LIV I LUFTEN For meg er det givende å få lov til å være med å redde mennesker i nød. Det er et privilegium som ikke mange får mulighet til å oppleve, sier Roy-André Skulstad (bildet). Han er fartøysjef ved 330-skvadronens baser på Sola og i Florø. Luftforsvarets redningshelikoptertjeneste utførte i 2011 nærmere oppdrag fordelt på de seks basene i landet. Sea King-helikoptrene var i luften i over timer i fjor. Det er aldri tidligere blitt flydd så mange timer i løpet av et år med Sea King i Norge. Redningsoperasjoner i fjellveggen er noe av det mest krevende vi driver med. Ofte må vi så tett inntil fjellveggen for at redningsmannen skal komme frem til de som trenger hjelp, at det bare er to meters avstand fra rotorbladene til fjellveggen, sier Skulstad. 330-skvadronen er på vakt 24 timer i døgnet. Mannskapet på seks er til enhver tid klare for å rykke ut til mennesker i nød. Operativ virksomhet

14 126 I 2011 gjennomførte Luftforsvarets 333-skvadron 122 tokt for å overvåke norske havområder, spesielt i nord. Innsats i forbindelse med terroraksjonen 22. juli Ressurs Antall Oppdrag To eksplosivryddelag fra Forsvarets 14 Eksplosivekspertise ammunisjon- og eksplosivskole Ett eksplosivryddingslag fra 138-luftving 4 Eksplosivekspertise Ett eksplosivryddelag fra Eksplosivekspertise Forsvarets spesialkommando Hans Majestet Kongens Garde 166 Vakthold og sikring av Utenriksdepartementet og Miljødepartementet og regjeringskvartalet. Ett VIP-eksortefly (DA-20) fra 6 Transport av finansminister 717-skvadron, Rygge HV Objektsikring Oslo sentrum Tre helikopter av typen Bell Helikopterstøtte Liaisonoffiserer 5 12 Støtte til politiet Hans Majestet Kongens Garde 14 Krengeprøve Utøya Hans Majestet Kongens Garde 50 Støtte til minneseremoni Ingeniørbataljon (Brigade Nord) 14 Personelltransport til Utøya Ett Sea King redningshelikopter 4 Transport av eksplosivryddelag fra 330-skvadron, Ørland Et C-130J transportfly fra 7 Transport av materiell 335-skvadron, Gardermoen i fiskerivernsonen rundt Svalbard, Jan Mayen og i områdene definert av North East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC). Inspeksjonene førte til 247 advarsler, hvorav to i Skagerak- og NEAFC-områdene, 14 oppbringelser og 22 anmeldelser. Antall patruljedøgn for Kystvakten i 2011 lå omtrent på nivå med 2009 og 2010, men antall dager med kystvakthelikopter om bord gikk ned fra 506 til 310. Årsaken til nedgangen er i hovedsak tekniske problemer som følge av at Lynx-helikopteret nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Lynx blir imidlertid gradvis erstattet med de nye NH90-helikoptrene. Det første ble levert i desember. Etter innkjøring og opplæring vil de første kystvakt operasjonene med nytt helikopter trolig være i gang høsten Brannen på Nordlys Forsvaret støtter også Kystverket i håndteringen av kystberedskap og aksjonsledelse, for eksempel gjennom kontinuerlig beredskap knyttet til akutt oljeforurensning. Forsvaret bisto Kystverket ved en rekke sjøulykker og mindre hendelser, og var en viktig støttespiller under brannen på hurtigruteskipet Nordlys utenfor Ålesund høsten ble det registrert totalt havneanløp av utenlandske fartøy i Norge. Ti fartøy ble anmeldt for brudd på anløpsforskriften. Operativ virksomhet

15 «I hele 2011 overvåket grensejegere fra Garnisonen i Sør-Varanger den norsk-russiske grensen i nord.

16 OPERASJONER I UTLANDEt Støttet tolv operasjoner Forsvaret deltok kontinuerlig med mer enn 600 ansatte i internasjonale operasjoner i Antallet ansatte i utlandet lå i fjor stabilt mellom 600 og 650 personer gjennom hele året. Hoveddelen var bidrag til ISAFstyrken i Afghanistan, men Forsvaret har også bidratt betydelig til operasjoner over Libya og til antipiratoperasjoner i Det indiske hav. Afghanistan Hovedmålet med Natos militære tilstedeværelse i Afghanistan er å assistere den afghanske regjeringen med å oppnå en tilfreds stillende sikkerhetssituasjon i landet. De norske militære avdelingene i ISAF-styrken er underlagt sjefen for det regionale hovedkvarteret i Mazar-e-Sharif, der Norge bidrar med offiserer i sentrale stillinger. En av metodene for å bedre sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, er å bygge kapasiteten til de afghanske sikkerhetsstyrkene, Afghan National Security Forces. I Faryab-provinsen planlegges og ledes operasjonene nå av afghanere, med støtte fra norske og latviske styrker. De norske stabiliseringsstyrkene i Maimanah har mottatt mange lovord og er blitt holdt frem som «best practice» i forbindelse med flere oppdrag. Trusselen mot sikkerheten i Faryab-provinsen består i hovedsak av opprørere og kriminelle nettverk. Virkemidlene deres er først og fremst improviserte eksplosiver, infiltrasjon av afghanske sikkerhetsstyrker og beskytning. Norske mottiltak som pansrede patruljekjøretøy, ubemannede observasjonsfly og styrking av arbeidet mot improviserte eksplosiver, har vært effektive, men vil ikke kunne eliminere trusselen fullstendig. Som en oppfølging av FN-resolusjon 1325 er det etablert både en kvinnerettet rådgiverstilling og et dedikert team i Provincial Reconstruction Team Maimanah (PRT stabiliseringsstyrke). Operativ virksomhet

17 Ambisjonen er å kartlegge kvinners situasjon i enkelte distrikter, og bruke informasjonen til å utforme tiltak for å bedre kvinners situasjon. for Nato- og internasjonale antipiratoperasjoner. Det norske overvåkningsflyet bidro til at flere piratangrep ble avverget og at flere piratfartøy ble oppbrakt. Forsvaret opplevde et stort tap da oberstløytnant Siri Skare ble drept fredag 1. april 2011 i forbindelse med et angrep på FN-hovedkvarteret i Mazar-e Sharif. Øvrige operasjoner Gjennom 2011 bidro Forsvaret med nestkommanderende ved Natos hovedkvarter i Sarajevo, som støtter Bosnia-Hercegovina i utviklingen av landets forsvar som et ledd i en helhetlig sikkerhetsreform. Det har vært avgitt stabsoffiserer både til Nato-styrken i Kosovo, til FNs misjon i Sudan og en stilling til FNs freds bevarende styrke i Kongo. Forsvaret bidrar også med observatører til FN-korpset som overvåker våpenhvileavtalen mellom Israel og deres arabiske naboland, og til den multinasjonale styrken som overvåker fredsavtalen mellom Egypt og Israel. F-16 i Libya Norske styresmakter besluttet å bidra med seks F-16-fly til støtte for FNs resolusjon 1973 vedtatt i FNs sikkerhetsråd 17. mars Mandatet var å stoppe Gaddafis overgrep mot egen befolkning, og det inkluderte beskyttelse av sivilbefolkningen, etablering av en flyforbudssone over Libya og våpenembargo. 21. mars forflyttet Norge seks F-16-fly, 130 personer og diverse materiell til Souda Bay-basen på Kreta. Forsvaret har fått mange positive tilbakemeldinger fra Natos hovedkvarter både på kampflydeltakelsen og innsatsen til stabsoffiserer og liaisoner. Oppdraget ble avsluttet 1. august. Aksjon mot pirater Norge deltok med et P3-N Orion-overvåkningsfly til støtte for anti-piratoperasjonen Ocean Shield utenfor kysten av Afrika i perioden 19. september til 12. desember Oppdraget var informasjonsinnsamling, overvåkning og rekognosering til støtte Nato stående minerydderstyrke 34 Kosovo Forces 3 United Nations Mission in Kosovo 1 Nato Headquarters Bosnia 1 United Nations Supervision Organisation 12 International Security Assistance Force Multinational Forces and Observers/ Sinai 3 Operation Odessey Operation Ocean Shield 40 Protector Varierer mellom ca personer på rotasjonsbasis United Nations Stabilization Mission in the Democratic Republic of Congo 1 Operativ virksomhet United Nations Mission in Sudan 22 United Nations Misson in South-Sudan 12 United Nations Assistance Mission to Aghanistan 2

18 3 Som støtte til de militære operasjonene i Faryab, videreførte Norge tre Bell 412-helikoptre til bruk for medisinsk evakuering. LANGE ARBEIDSDAGER I november 2011 tok Norge over ansvaret for styrkebeskyttelse i Afghanistan, en oppgave som frem til da var tildelt Latvia. Fenrik og lagfører Martin Engum (bildet) synes denne typen oppdrag er givende. Arbeidet består blant annet av eskortekjøring i byen Maimanah. I tillegg skal vi være en hurtig reaksjonsstyrke ved behov og ivareta den daglige sikkerheten i leiren, sier Engum. Han synes oppholdet så langt har levd opp til forventningene. Det er mye å gjøre og ofte lange arbeids dager, men det er helt som forventet. Dagene fyker av sted, forteller den 28 år gamlelagføreren. På bildet ser vi Engum i forbindelse med et eskorteoppdrag for et såkalt «Human Terrain Analysis Team», som har til hensikt å samle inn informasjon om nærområdet. Denne typen patruljering har ligget nede noen år, men vi har nå gjenopptatt patruljeringen i nærområdet. Hensikten er å lodde stemningen i lokalmiljøet og bygge et godt situasjonsbilde. Det er veldig nyttig og gir en større forståelse for hva som rører seg rundt oss, sier Engum, som opplever at forholdet til lokalbefolkningen er veldig bra: De er stort sett veldig positive til vår tilstedeværelse. Særlig barna er ofte kontakt søkende. Det er en hyggelig del av jobben. Maimanah ligger i Faryab-provinsen nord-øst i Afghanistan, som er regnet som et relativt rolig område sammenliknet med andre deler av Afghanistan. Operativ virksomhet

19 Rustningskontroll Forsvaret kontrollerte i fjor en rekke lands oppfølging av internasjonale forpliktelser. Hviterussland, Ukraina og Turkmenistan var blant landene som fikk norsk besøk. Koordinert med Forsvarsdepartementet følger Forsvaret opp en rekke av Norges internasjonale avtaleforpliktelser overfor Nato og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Flere av avtalene er vidtfavnende og krever samarbeid med flere nasjoner. Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen) Russland suspenderte i 2007 implementeringen av CFE-avtalen, men ingen av Nato-landene har akseptert det juridiske grunnlaget for suspensjonen siden avtalen i seg selv ikke åpner for suspensjon. Natos forsøk på å få Russland til å oppheve sin suspensjon eller enes om rammer for utvikling av en alternativ avtale, har ikke lyktes. Forhandlingene ble avbrutt i mai Alle Nato-stater, samt Georgia og Moldova, vil imidlertid fortsette implementeringen overfor de øvrige avtalepartnerne. Norge gjennomførte ett evalueringsbesøk til Turkmenistan, mens Russland inspiserte Trøndelag med utgangspunkt i Værnes. Norges overholdelse av avtaleforpliktelsene ble oppfattet som meget tilfredsstillende. Observasjonsfly i Russland Russerne gjennomførte én Open Skies-flyging over Sør-Norge i 2011, mens Norge gjennomførte fire tilsvarende observasjonsflygninger over Russland sammen med blant annet Sverige, Tyrkia og USA. I snitt blir det årlig foretatt 115 observasjonsflyginger gjennom avtalen, hvorav 42 tokt over Russland. Av disse gjennomfører Norge fire. Wien-dokumentet -99 I desember 2011 ble Wien-dokumentet 1999 om tillits- og sikkerhets skapene tiltak erstattet med Wien-dokumentet Operativ virksomhet

20 ØVELSER OG ALLIERT TRENING Trente med allierte og russere Gjennom 2011 fikk Forsvaret øvd på alt fra evakuering av skadde til å bekjempe terror til støtte for politiet. En stor øvelse med russerne ga flere nyttige svar, mens Nato-allierte tilbrakte mer enn tjenestedøgn med trening i Norge. Noe av det viktigste var likevel at Forsvarets operative hovedkvarter med øvelsen GRAM 11 fikk trent hele sin kommandostruktur for andre gang siden etableringen på Reitan i Øvelse GRAM skal styrke Forsvarets kapasitet til å drive episodeog krisehåndtering på taktisk og operasjonelt nivå. Øvelsen legger vekt på Forsvarets evne til å gjennomføre fellesoperasjoner med land, sjø, luft og spesialstyrker, i tillegg til støtte fra allierte. For første gang fikk Forsvarets operative hovedkvarter etablert simuleringssystemet Computer Assisted Exercise,som resulterte i en bedre og mer realistisk øvelse. Fremgangen fra GRAM 10 var stor på en rekke områder. Rettet feil og mangler Målet for årets utgave av vinterøvelsen Cold Challenge var å oppnå et godt fellesoperativt samvirke på taktisk nivå. Bare Hæren og Luftforsvaret deltok denne gangen, og øvelsen ble gjennomført i nordre del av Nordland og i Troms fylke. Konseptet med en øvende hovedstyrke og en tilstrekkelig robust markørstyrke, ga et svært godt øvingsutbytte for over norske, nederlandske, britiske, svenske og tyske deltakere. Under Øvelse Samaritan ble det trent på planverk, prosedyrer og seremonier ved evakuering av døde og skadde fra operasjoner i Totalt deltok mer enn soldater under Cold Challenge 11, blant dem styrker fra en rekke allierte nasjoner. Øvelser og alliert trening

21 Totalt hadde utenlandske avdelinger tjenestegjørende dager med trening i Norge i fjor. utlandet. Alle involverte avdelinger fikk mulighet til å teste egne planverk, og de fikk gode muligheter for å rette opp feil og mangler. Styrker på ulike nivåer i Forsvaret deltok også intensivt i Øvelse Gemini, som trener samvirke mellom politi og forsvar i forbindelse med terror og gisselsituasjoner. Godt samarbeid med russerne Russiske og norske styrker gjennomførte i mai den bilaterale øvelsen POMOR. Treningsområdet inkluderte Barentshavet og Norskehavet, og fartøyene seilte fra Sevoromorsk til Tromsø. Øvelsen demonstrerte at det norske og russiske forsvaret kan operere sammen for å verne felles interesser og løse utfordringer i det vestlige polare området. De russiske og norske deltagerne løste alle utfordringer i fellesskap, med utpreget samarbeidsevne, innsatsvilje og fleksibilitet. Alliert trening Mange utenlandske avdelinger ønsker fortsatt å trene på norsk jord og tilbrakte i alt mer enn tjenestegjørende dager i Norge fjor. Styrkene inkluderte personell fra både Nederland, Storbritannia, Sverige og hovedkvarteret til Det tysk-nederlandske korpset. Ekspertene i vinterkrigføring ved Forsvarets vinterskole har dessuten gjennomført sine planlagte kurs med deltakere fra en rekke nasjoner. Utenlandske fartøyer gjennomførte totalt 818 seilingsdøgn i norsk farvann i 2011, mens det ble gjennomført 108 diplomatiske klareringer av utenlandske militære og sivile statsfartøy til Norge. På luftsiden ble det i 2011 gitt diplomatisk klarering for 937 fly inn i norsk luftrom. For mer utfyllende informasjon om Forsvarets virksomhet i inn- og utland, les kapittelet om Operativ virksomhet i fullversjonen av årsrapporten. Øvelser og alliert trening