Årsmelding - inn til oss på Øvrebyen videregående skole

Transkript

1 Årsmelding - inn til oss på Øvrebyen videregående skole

2 Årsmelding : Øvrebyen videregående skole Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 4 MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING... 4 FULLFØRT OG BESTÅTT... 4 FRAVÆR OG SLUTTERE... 6 OVERGANGER... 8 DIREKTE OVERGANG TIL LÆREPLASS... 9 AVVIK MELLOM STANDPUNKT- OG EKSAMENSKARAKTERER LÆRINGSMILJØ INDIKATORER FRA ELEVUNDERSØKELSEN KOLLEGASAMARBEID INDIKATORER FRA LÆRERUNDERSØKELSEN VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2012/ ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2012/ REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2012/

3 1. Grunndata for skolen Virksomhetsdata Antall elever ved skolen i beregningsgrunnlaget Antall elever tatt inn etter individuell vurdering 3 6 Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisn. 0 3 Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) 0 0 Antall elever med OLA-avtaler 0 0 Antall årsverk i undervisningsstilling 35,36 37,66*) Antall årsverk i lederstilling 5,0 4,65 Antall årsverk andre ansatte 7,7 12,05 **) Skolens bruttobudsjett for kalenderåret Skolens nettobudsjett for kalenderåret *) inkludert 1,10 rådgivere **)inkludert 0,75 assistent og 2,0 IKT-lærlinger Skolens analyse og kommentarer Det er ingen store endringer i sammensetningen i forhold til personalet og elevtallet er rimelig stabilt. Det er ingen endringer i utdanningsprogram, men vi har økt antallet klasser på ST Vg1 med 1 og redusert antallet klasser på påbygg med 1. Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 44,2 44,5 1 Høy kompetanse (andel i prosent >= 50 poeng) 25,9 24,8 2 God kompetanse (andel i prosent 40,0 < 50 poeng) 50,2 52,3 3 Grunnleggende kompetanse (andel i prosent 30 - < 40 poeng) 18,9 19,2 4 Enkel kompetanse (andel i prosent < 30 poeng) (I faresonen) 5,0 3,7 Mors utdanningsnivå (snitt) Fars utdanningsnivå (snitt) Skolens analyse og kommentarer Forutsetningene for gode resultater på årets kull er omtrent det samme som fjorårets, vi ser likevel at gjennomføringen er høyere dette året enn forrige år, dette gjelder både studiespesialisering Vg3 og Vg3 påbygg. Med kun 32 elver på påbygg mot 64 tidligere ser vi en positiv utvikling i forhold til gjennomføring. Vi har gjennomgående ganske stabile inntakspoeng. Det er likevel ekstra positivt at inntakspoengene holder seg like stabile selv med 30 elever mer i Vg1 ST. Det er også en positiv utvikling i forhold til gjennomføring generelt, spesielt i Vg3. Tiltak i denne forbindelse vil bli drøftet og analysert senere i årsmeldingen.

4 2. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall i følge læreplanen i sine? Ja, med noen unntak som er rettet opp og beskrevet i neste punkt Skolens kommentarer Ved opptelling tidlig i juni ble det registrert noen unntak i religion, geografi og eldre historie. Disse er rettet opp med tverrlige prosjekter og ekstraundervisning = alle elever har fått oppfylt minste årstimetall for Resultater og gjennomføring Fullført og bestått Resultat Andeler Resultat Skolens mål Fullført- og beståttprosent (Uten A-elever) 80,5* 89,0 86,0 Beståttprosent alle - 1.termin 89,1 90,5 90,0 *tall hentet fra SATS 1.november 2012 Skolens analyse fullført og bestått Det er vanskelig å si noe om skolens mål sett opp mot skolens resultat uten å kjenne en god følelse av stolthet over resultatet, da dette viser hele 3 % høyere gjennomføring enn målet både i 1. termin og til standpunktmed eksamen. Vi har gjennom flere år hatt en målrettet satsing på læringstrykk og forsøker stadig å finne nye metoder for å øke læringseffekten. Det kan være interessant å bryte gjennomføringsprosenten ned på klassenivå i Vg3: Fullført og bestått % 3STA (12-13) 3STB (12-13) 3STC (12-13) 3STD (12-13) 3IDE (12-13) Fullført og bestått 96,7 29) 85,7 24) 63,3 19) 71,0 22) 96,6 28) Som vi ser av denne tabellen er gjennomføringsprosenten høyere i 3STD enn i 3STC. Dette året var det påbyggelevene som gikk i 3STD og resultatet for disse elevene er særlig gledelig. At gjennomføringen er så pass lav i 3STC er ikke helt enkelt å si noe om, men vi ser at denne klassen har hatt en negativ utvikling siden Vg1. Fullførtkode 3STA (12-13) 3STB (12-13) 3STC (12-13) 3STD (12-13) 3IDE (12-13) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I)

5 Gjennomført, men mangler vurdering (M) Holder på med utdanningen (H) Sluttet (S) Sum Fullført og bestått % Fullført og bestått 1STA (10-11) 1STB (10-11) 1STC (10-11) 93,5 29) 90,0 27) 93,5 29) Fullførtkode 1STA (10-11) 1STB (10-11) 1STC (10-11) Fullført og bestått (B) Gjennomført, men mangler vurdering (M) Holder på med utdanningen (H) Sluttet (S) Sum Fullført Fullført og bestått % Fullført og bestått 2STC 74,2 23) 2STA 86,7 26) 2STB 80,0 24) Hva som kan være årsaken til denne utviklingen er ikke enkelt å bestemme, men det kan være avhengig av at denne gruppen var den gruppen som ble trukket ut til skriftlig eksamen i Vg1, i tillegg ble de trukket ut i fremmedspråk og matematikk i Vg2, som tradisjonelt sett har noe lavere gjennomføringsgrad til eksamen. Fullførtkode 2STC 2STA 2STB Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Gjennomført, men mangler vurdering (M) Holder på med utdanningen (H) Sum Vi ser ellers i Vg3 at det er marginalt antall elever som ikke består, det er 91,95 % av elevene i hele Vg3 som består, men 9 elever med Ikke vurdert er for høyt antall. 12 elever består ikke standpunkt/eksamen og hele 9 elever mangler grunnlag for vurdering. Vi har de siste årene redusert dette antallet betraktelig og ønsker å få dette ytterligere ned. Noen av tiltakene vi har gjennomført i utviklingsplanen ser ut til å ha effekt, men andre er vanskelig å måle,

6 eller er ikke gjennomført i tilstrekkelig grad til at effekten lar seg måle: Lærere skal delta i NY-GIV-prosjekt Vi har få NY GIV elever så dette tiltaket er det usikkert å si noe om effekten av, men alle våre NY GIV elever i Vg1 har fortsatt i utdanningsløpet Faglærer skal utarbeide gode rutiner for gjennomføring av egenvurdering. Dette tiltaket er gjennomført delvis i noen, men ikke gjennomført bredt nok til man kan måle noen effekt Faglærer skal vurdere nytten av prosessorientert skriving i flere. Elevene gir tilbakemelding om at dette tiltaket gir et godt lig utbytte og bygger gradvis opp skrivekompetanse. Dette er et viktig tiltak da alle elevene i Vg3 skal prøves til 3 skriftlige eksamener. Prosessen fører til et mer bevisst forhold til å uttrykke seg bedre og mer presis Faglærere skal gi bedre skriveopplæringen gjennom femavsnittsmodellen. Dette tiltaket ble først innført i året 11/12 hvor alle gjennomgikk kompetanseheving innenfor dette, det er noe mer usikkert i hvilken grad dette er gjennomført i 12/13 og tiltaket kan derfor ikke måles i noen særlig grad Faglærer skal ta ansvar for å utvikle elevens grunnleggende ferdigheter i alle Avdelingsleder for språk og norskansvarlig skal utarbeide tiltak for å øke andel bestått i norsket. I forhold til å vurdere effekten av tiltak som øker gjennomføring med bedre resultat, så har vi tro på at 1.1.3, og er de tiltakene som har gitt størst nytteeffekt. Fokus på grunnleggende ferdighet og styring av disse i kombinasjon med økt læringstrykk og prosess-skriving i alle skriftlige bidrar til bedre kompetanse hos eleven, både i forhold til forståelse av oppgaven som skal løses og gjennomføring av dette arbeidet på en bedre måte. Det gir også en effekt i form av læringstrykk at lærer veileder og er tilstede i vurderingssituasjonen, noe som også gir elevene en økt trygghet og mestring. Fravær og sluttere Resultat Resultat Skolens mål Fravær (dager pr. elev) 11,9 13,0 11,2 Sluttet (andel i prosent) 2,7 1,8 1,5 Res Mål 13/14 Res 11 /12 Mål 12/13 Mål 13/14 12/13 Sluttet (S) ,5*) *) ny beregningsmåte Skolens analyse fravær og sluttere Sluttere Når vi ser på tallene for sluttere, er det vanskelig å sammenligne med tidligere år da grunnlaget for beregning er annerledes dette året. Men hvis vi ser på utviklingen basert på den tidligere måten å regne ut på, ser vi at det en nedgang i dette tallet, og at resultatet for 12/13 er bedre enn anslått mål. Vi har tradisjonelt få sluttere og for dette året har 50 % av de som sluttet oppgitt «annen skole» eller «annet utdanningsprogram ved samme skole som sluttårsak. Vi har som mål å få dette tallet ytterligere ned og har

7 satt 1,5 som mål for 13/14 etter den nye beregningsmåten. Det er noe vanskelig å analysere den gode utviklingen i forhold til antall sluttere, men det er rimelig å anta at det har en sammenheng med færre antall elever på påbygg, da det er i disse gruppene vi tradisjonelt har hatt høyest andel sluttere. Med kun 32 plasser og lange ventelister har dette bidratt til at de som har søkt og kommet inn på dette tilbudet, har hatt en klar formening om at dette er det rette valget for dem. I tillegg har kontaktlærerne og rådgiverne gjort et godt arbeid for å veilede elever som vurderer å slutte, og i de tilfelle det er mulig, også iverksatt spesielle tiltak, f.eks i forhold til å ta igjen tapt undervisning ved stort fravær. Fravær Dette er en av de indikatorene som vi er minst fornøyd med i forhold til årets resultat. 13 dager pr elev mot et mål på 11,2 er en negativ utvikling. Vi hadde et mål på 5,9 % og endte opp med 8,8 % etter tall hentet fra Corporator. Snitt antall fraværsdager/timer for skoleåret Øvrebyen VGS (12-13) Dager Totalt 6,79 Klokketimer Totalt 32,75 Snitt antall fraværsdager/timer for skoleåret Øvrebyen VGS - VG1 (12-13) Øvrebyen VGS - VG2 (12-13) Øvrebyen VGS - VG3 (12-13) Dager Totalt 6,39 6,47 7,49 Klokketimer Totalt 19,94 35,33 44,11 Vi ser at gjennomsnitt dagsfravær pr elev ikke er skremmende høyt, men at timefraværet derimot er veldighøyt pr elev. Det kan ha sammenheng med at elevene ikke endrer sitt timefravær til dagsfravær i Skolearena, slik de skal gjøre, men likevel er timetallet er altfor høyt. Vi vet at for mange er det umulig å få kjøreopplæring lagt utenfor undervisningstid og deler av kjøreopplæringen foregår over hele dager. Men dette burde ikke være en medvirkende årsak til at fraværet har økt sidna forrige år, da antallet elever i kjøreopplæring er noenlunde stabilt hvert år. Vi ser at det er en negativ utvikling fra V1 Vg3, spesielt i forhold til timefravær. For Vg1 var fraværet 5,4 %, 0,5 % bedre en målet, men med en økning i fravær fra året før. Vi ser en betenkelig økning i fravær fra 1.termin. Det er ganske jevnt fordelt på klasser på St og ID, mens SEF utpeker seg negativt med et fravær på 11,4 %. Vg2 hadde et fravær på 7,0 %, langt over målsettingen, men her ser vi også en negativ utvikling i 2. termin. Noe av dette kan skyldes at elevene fyller 18 år og de foresatte har ikke lenger samme innflytelse på elevene. I tillegg observerer vi at stadig flere elever tar arbeid ved siden av skolen etter fylte 18 år, da arbeidsmarkedet er større når de har fylt 18. I Vg3 ser vi at forskjellen mellom dagsfravær og timefravær blir enda større, dagfraværet ligger ikke så høyt over målsettingen på 5,9 %, mens timefraværet med over 44 timer i gjennomsnitt er et uakseptabelt tall. Mye av fraværet påløper i opplæringsårets 3 siste måneder også for dette trinnet, og for Vg3 i stor grad etter at russetiden offisielt «er åpnet». Vi har hatt ulike tiltak i Utviklingsplanen: Gjennomgang av fraværet hver kontaktlærertime Kontaktlærerne har hatt tett kontakt med elevene i forhold til fra uten at dette har gitt noen synlig effekt

8 1.3.1 Samtale med kontaktlærer ved uavklart, høyt fravær Kontaktlærer gjennomfører samtale med elever som er i ferd med å få et sort fravær og henviser videre til bla rådgiver der det er nødvendig. I noen tilfeller er det aktuelt å koble på andre instanser som helsesøster og PPT Trinnleder gjør en gjennomgang av klassefravær hver 14.dag (Corporator), følger opp via kontaktlærer Dette tiltaket er ikke gjennomført etter intensjonene og det er derfor vanskelig å si noe om effekten Fortsetter å utvikle et system for melding om fravær (SMS, skjema o.l) Vi har forsøkt å innføre et egenmeldingsskjema for fravær, men har ikke klart å få gjennomslag for dette da kontaktlærerne mener det skaper mer byråkrati, tar mye tid og har liten effekt. I og med fraværet er såpass høyt dette året vil vi nok sette opp dette tiltaket i neste års utviklingsplan og gjennomføre det på alle trinn. Det er bare på denne måten vi kan si noe om det vil gi noen effekt i form av høyere nærvær. Elevene bør også læres opp til gjeldende regler for arbeidslivet forivring. SMS varsling har ikke vært noe tema i forrige skoleår, men vil bli tatt opp som et alternativ i og med at det nå er mer tilgjengelig for alle skoler. Dette tiltaket kan ha effekt, men i og med at det er i siste halvdel av Vg2 og i Vg3 at nærværet er minst så vil heller ikke SMS varsling involvere foresatte og det er derfor tvilsomt om dette vil bidra til økt nærvær etter at elevene er fylt 18 år Ekstra tilbakemelding til foresatte nov/mars Vi har gitt tilbakemelding på fravær til foresatte i forbindelse med kontaktlærer samtale med elev/foresatt i november/desember. Dette har nok ikke gitt særlig stor effekt da det på denne tiden av året er lite registrert fravær enda. Som nevnt så øker fraværet i 2. termin og vi vil derfor bare treffe foresatte i Vg1 med ekstra melding i mars, og i Vg1 er fraværet lavt. Det kan se ut til at de tiltak vi har hatt i årets utviklingsplan for mye er basert på generelle tiltak på gruppebasis. Dette er i og for seg gode tiltak i forhold til å skape gode holdninger, men ser ut til å gi liten effekt. Det er viktig at vi utarbeider tiltak på mer individuell basis, med tett kontakt og skriftlige avtaler mellom den enkelte elev og kontaktlærer/trinnleder. Ved å gå dypere inn i tallmaterialet ser vi også at det i hovedsak er enkeltelever som utgjør store deler av fraværet, dette styrker teorien om at det må flere individrelaterte tiltak inn i utviklingsplanen. Overganger Resultat Andeler Resultat Overgang fra Vg1 til Vg2 (i prosent) 96,3 95,6 Overgang fra Vg2 til Vg3 (i prosent) 94,0 91,7 Resultat Skolens analyse - overganger

9 Overganger Overganger i videregående opplæring % 1IDE 2IDE 1SEF 2SEF 1STA 1STB 1STC 2STA 2STB 2STC Overgang fra Vg1 til Vg2 100,0 30) - 86,7 13) - 93,8 30) 93,3 28) 100,0 30) Overgang fra Vg2 til Vg3-100,0 30) - 54,5 6) ,0 29) 86,7 26) 96,7 29) Repetert utdanning, Vg1 0,0 0) - 0,0 0) - 0,0 0) 6,7 2) 0,0 0) Repetert utdanning, Vg2-0,0 0) - 27,3 3) ,0 0) 0,0 0) 0,0 0) Ute av vgo ett skoleår, Vg1 0,0 0) - 13,3 2) - 6,3 2) 0,0 0) 0,0 0) Ute av vgo ett skoleår, Vg2-0,0 0) - 18,2 2) ,0 0) 13,3 4) 3,3 1) I forhold til overganger har ikke Øvrebyen de store utfordringene. Vi ser at de aller fleste fortsetter direkte på neste nivå, noen få foretar omvalg, og noen elever i Vg2 er ute av vgo ett skoleår, da gjerne som utvekslingsstudenter. Det er litt frafall i Vg2 service og samferdsel, hva dette skyldes har vi ikke helt oversikt over. Men samlet sett er vi fornøyd tallene for overganger hos oss. Direkte overganger fra 10. trinn til Vg3 % 1IDE 2IDE 1SEF 2SEF 1STA 1STB 1STC 2STA 2STB 2STC Direkte overgang fra 10. trinn til Vg1 100,0 30) - 81,3 13) - 96,7 29) 100,0 30) 100,0 30) Direkte overgang til Vg2 (direkte fra 10. trinn via Vg1 til Vg2) - 100,0 28) - 70,0 7) ,7 22) 92,0 23) 92,0 23) Direkte overgang til læreplass Andeler Vg2-kull Vg2-kull Hedmark Nasjonalt 11-12

10 Andel elever i lære direkte fra Vg2 Skolens analyse direkte overgang til læreplass Dette tallmaterialet er ikke tilgjengelig i PULS og derfor litt vanskelig si noe om med stor sikkerhet. Erfaringsmessig får våre elever i 2 SEF lærlingeplass eller plass på Vg3 påbygg. Karakterer Resultat 11-12* Snitt Resultat Skolens mål 13-14*** Nasjonalt Hedmark Karakterutvikling pr. trinn -0,28-0,25-0,11-0,13 Karakterutvikling SF Vg1-0,40-0,49-0,40-0,46-0,43 Karakterutvikling SF Vg2-0,11-0,18-0,10-0,1-0,13 Karakterutvikling SF Vg3 uten påbygg 0,06-0,08 0,00-0,01-0,05 Karakterutvikling SF Påbygg -0,87-0,93-0,85-0,67-0,72 Karakterutvikling YF Vg1-0,16 0,29 0,25 0,04 0,13 Karakterutvikling YF Vg2-0,13 0,28 0,29 0,11 0,02 *Ny beregningsmetode. Tallene er ikke sammenlignbare med fjorårets beregninger. ** Måltall utelates på grunn av ny beregningsmetode. *** Nye måltall med basis i ny beregningsmåte Skolens analyse - karakterer Det er vanskelig å si noe om trender og utvikling da beregningsgrunnlaget er endret. Vi har tall fra 08/09 og fram til 12/13, men vi har satt inn det vi mener må være et rimelig mål for ***13/14 ut fra det nye resultatet for 11/12 og 12/13. Årsaken til at målet for YF Vg1 er satt lavere enn resultatet 12/13 er at vi har økt inntaket i denne gruppen fra elever, noe som rimeligvis vil vise seg i karakterutvikling. Å analysere karakterutvikling ved å sammenligne ulike elever har i og for seg ikke så mye for seg. Før den nye beregningsmåten ble tatt i bruk var vi fornøyd med at vi nå kunne se nærmere på karakterutvikling for det enkelte kull. På denne måten kan en følge elevene fra de starter i Vg1 til de avslutter utdanningsløpet ved skolen. Det å sammenligne resultatene fra årets elever med fjorårets elever gir lite grunnlag for gode tiltak videre da det er forskjeller i årskullene og det kan være andre variabler som gjør at resultatene blir ulike. Vi ser at vi godt over både landsgjennomsnitt og Hedmark i forhold til karakterutvikling i 1YF og 2YF. Vi har et relativt lite grunnlagsmateriale og det er ikke stort nok antall elever i grunnlaget til at det er riktig å si for mye om dette tallet. Det bør likevel nevnes at vi har hatt denne trenden i flere år, elever i 1SEF og 2SEF har ligget gjennomsnittlig høyere enn det nasjonale snittet. Det er på sin plass å nevne at lærerne på dette utdanningsprogrammet gjør en stor jobb med elevene og det har betydning for karakterutvikling. De er «tett på», følger opp elevene, dyktige til å motivere og til å

11 bidra til at elevene opplever mestring og dermed også motivasjon. Vg2 er det året hvor karakterutviklingen holder seg mest stabil, elevene har gjort seg kjent med skolen og de krav som stilles til dem, g de karakterene som settes i Vg1 samsvarer bedre med det reelle lige nivået elevene er på og forskjellen på inngangskarakter og utgangskarakter blir mindre enn i Vg1. Det er imidlertid et ikke ubetydelig karakterfall fra standpunkt til eksamen i Vg2 og nedgangen er større for jenter enn for gutter, hhv. 0,78 og 0,41. Det kan være vanskelig å si noe om årsaken til dette, men erfaringsmessig legger jenter et større press på seg i eksamenssituasjonen enn gutter og dette kan forårsake en mer stresset situasjon enn nødvendig. Vi har også en jevn karakterutvikling i Vg3, hvilket er gledelig, selv om vi ligger litt under det nasjonale snittet og snittet i Hedmark. Dette året avvikles det eksamen i 3 skriftlige og 1 muntlig for de fleste elever, samtidig med at dette avsluttende året innehar en del komponenter som tar fokus bort fra opplæringen. Men hvis vi sammenholder utviklingen i karakterer i Vg3 med det store fraværet i 2. termin Vg3, bør vi her kunne finne tiltak som vil bedre karakterutvikling hvis vi kan finne tiltak som fungerer for å øke nærværet. Disse indikatorene har sannsynligvis stor sammenheng. Vi har ulike tiltak i utviklingsplanen i forhold til karakterutvikling: Avd.leder finner sammen med lærere tiltak for å følge opp kartleggingsprøvene i engelsk, matematikk og norsk Dette tiltaket er ikke fulgt opp i noe særlig grad bortsett fra at kartleggingsprøvene avdekke hvilke spesielle behov som enkeltelever kan ha. Det er ikke utarbeidet spesielle tiltak for å ivareta disse elevene og dette må følges opp i neste utviklingsplan Utarbeide og gjennomføre egne kartleggingsprøver for påbygg Det blir gjennomført kartleggingsprøver i matematikk påbygg, resultatene av disse avdekker hvilke elever det må rettes inn spesiell oppmerksomhet mot. Avdelingsleder real og lærer matematikk påbygg forsøker å finne metoder for å fange opp også de med de svakeste forutsetningen i matematikk. Det samme gjøres innenfor norsket Trinnleder følger opp karakterutv per 1.termin (Corporator) Her har trinnlederne et stort utviklingspotensial, både når det gjelder å følge opp karakterutvikling og fraværet på trinn Lærere skal aktivt bruke IKT og læringsplattform i opplæringen Lærerne ved skolen er dyktige IKT brukere og vi forsøker stadig å heve kompetansen innenfor bruk av IKT. I hvilken grad dette bidrar til en bedret karakterutvikling, er imidlertid usikkert. En aktiv bruk av læringsplattformen gir eleven bedre muligheter til å følge sin egen utvikling, men det finnes ikke sikre indikatorer på at dette bedre karakterutvikling generelt. Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer Resultat Snitt Resultat NOR 0,0-0,3 MAT/REA -1,6-0,5 ENG -1,1

12 Skolens analyse Dette er en forholdsvis stor «sekkepost» og det vil derfor være naturlig å se litt mer på bakgrunnsdataene for disse tallene. Norsk Øvrebyen Nasjonalt HFK Norsk hovedmål, skriftlig - Standpunkt 3,56 3,54 3,56 Norsk hovedmål, skriftlig - Eksamen 3,25 3,22 3,14 Avvik - 0,31-0,32-0,42 Norsk sidemål - Standpunkt 3,5 3,41 3,39 Norsk sidemål - Eksamen 3,34 3,04 3,05 Avvik -0,16-0,37-0,34 Norsk muntlig - Standpunkt 4,16 3,93 3,93 Norsk muntlig - Eksamen 4,78 3,97 4,0 Avvik 0,62 0,04 0,07 Vi ser at avviket mellom standpunkt og eksamen ligger lavt, sett i forhold til både nasjonalt og Hedmark. Samtidig ser vi at resultatene både til standpunkt og eksamen ligger høyere enn nasjonalt og Hedmark, bortsett fra norsk skriftlig standpunkt som ligger på samme nivå. Vi utmerker oss spesielt i forhold til sidemål og norsk muntlig. Det er ikke helt enkelt å måle effekt av tiltak, men vi velger å tro på at de tiltak som er iverksatt i forhold til å bedre både karakterer og karakterutvikling innenfor norsket har gitt stor effekt. Ved å veilede elevene så tett som lærerne her gjør, vil standpunktkarakteren gi et veldig godt bilde av elevens kompetansenivå, og eleven står godt rustet til å møte de utfordringer som eksamensoppgavene gir. Innenfor norsk muntlig ser vi at resultatene er svært gode. Muntlig eksamen gir ikke helt det samme bildet av den totale elevmassens kompetansenivå da det er færre elever i utvalget. Likevel er dette resultater som norsklærerne og avdelingen for språk kan være stolte over og forhåpentligvis viser dette at «det vi har fokus på, kan vi gjøre noe med». Det er ikke mer enn 3 år siden vi hadde store utfordringer innenfor gjennomføringen i norsket. Disse resultatene viser at vi er på rett vei og at elevene presterer bedre, både til standpunkt og eksamen og avviket mellom standpunkt og eksamen blir mindre. Hvis vi skiller ut påbygg ser vi at disse ikke når helt de samme karakterene som trinnet forøvrig, men avviket mellom standpunkt og eksamen er det samme, og også her ligger resultatene tett opp mot landsgjennomsnittet. Matematikk Øvrebyen VGS (12-13) Nasjonalt (12-13) Hedmark (12-13) Matematikk - Standpunkt 3,7 3,38 3,34 Matematikk - Eksamen 2,28 2,94 2,9 Avvik 1,43 0,44 0,44

13 - Matematikk Standpunkt Matematikk Eksamen Øvrebyen VGS (12-13)_1 Nasjonalt (12-13) Hedmark (12-13) Påbygg (12-13) 3,7 3,38 3,34 3,9 2,28 2,94 2,9 2,28 Avvik -1,43 0,44 0,44-1,62 Hvis vi ser nærmere på resultatene i matematikk, ser vi at det er i påbygg at vi har den særdeles negative karakterutviklingen i dette et. Mange elever ble trukket ut til eksamen og resultatene til eksamen samsvarer svært dårlig med standpunktkarakter. Det som imidlertid er positivt, er at gjennomføringen i et var likevel var god. Hva dette store avviket kan skyldes, er ikke helt enkelt å ta stilling til. Det er satt i verk flere tiltak for styrke gjennomføring i et. - Omstrukturering av matematikkgrupper slik at det ble dannet en liten gruppe med tilbud til de som sto i fare for å ikke bestå 1P - Innføring av obligatorisk lesedag med veiledning for heldagsprøve i Vg1 - Skoletrøkk og ekstrahjelp i Vg1 ingen elever ønsket å benytte dette tilbudet, sannsynligvis fordi tilbudet lå utenom ordinær undervisningstid - Frivillig ettermiddagsundervisning for påbygg i 2P-Y. Dette tilbudet ble bra besøkt, og har klart bidratt til å øke gjennomføringsprosenten. Utfordringen for neste skoleår må bli å sette enda høyere trykk på eksamenstreningen slik at eksamenskarakterene blir bedre. Vi må forutsette at standpunktkarakterene som er satt, gjenspeiler et riktig bilde av elevens forutsetninger og kompetansenivå i matematikk og fokuset på derfor rettes inn mot å bedre resultatene til eksamen. Øvrebyen VGS (12-13)_1 Nasjonalt (12-13) Hedmark (12-13) Engelsk - Standpunkt 4,32 3,83 3,69 Engelsk - Eksamen 3,03 3,46 3,41 Avvik -1,29-0,37-0,28 Fra PULS henter vi disse resultatene fra engelsk, altså noe lavere enn i de tall vi ble presentert over, med en negativ utvikling på -1,1. Jeg er ikke helt sikker på hvor denne forskjellen kommer fra, men vi ser et særdeles dårlig samsvar mellom standpunkt og eksamen og tiltak for neste år må bli de samme som for matematikk. Elevene må forberedes bedre til å mestre eksamenssituasjonen og bedre resultatene. Hvis vi ser på de ulike tilbudene vi har innenfor engelsket så viser eksamensresultatene at internasjonal engelsk i Vg2 ligger godt over landsgjennomsnittet, mens engelsk Vg1 og samfunnslig engelsk i Vg3 ligger noe under. Dette forklarer likevel ikke den store forskjellen mellom standpunkt og eksamen.

14 4. Læringsmiljø Indikatorer fra elevundersøkelsen Svarprosent elevundersøkelsen: 87,85 Resultat Snitt Resultat Skolens mål HFK Nasjonalt Trivsel med lærerne 3,89 3,88 4,00 3,9 3,9 Faglig veiledning 3,06 2,90 3, Faglig utfordring 4,29 4,17 4,50 4,2 4,2 Mestring 3,87 3,83 4,00 3,7 3,8 Arbeidsro 3,57 3,35 3,70 3,3 3,3 Felles regelhåndtering 2,92 2,93 3,5 3,3 3,3 Mobbing på skolen (snudd skala) 1,22 1,18 1,00 1,22 1,22 Faglig støtte 3,8 3,6 3,9 3,7 3,8 Tilpasset opplæring 3,6 3,5 3,7 3,7 3,8 Kunnskap om mål og krav 3,8 3,6 3,9 3,7 3,7 Skolens analyse Når vi ser på disse indikatorene, ser vi at vi ikke har nådd de målsettinger vi har satt oss noen av punktene. Det kan være at vi «tar i» for mye når vi diskuterer årets resultater og de forventninger vi stiller til oss selv, men vi mener at målsettingene ikke burde være umulig å oppnå. Det kan være at vårt fokus har vært på gjennomføring, karakterutvikling og resultater slikk at de tiltak vi har i utviklingsplanen ikke har fått den nødvendige oppmerksomhet og resultatene har uteblitt. Vi har likevel satt høye mål for neste skoleår, og vil fokusere på færre tiltak og yte disse større oppmerksomhet gjennom året. Ved at Brukerundersøkelsen nå skal gjennomføres høsten 2013, vil vi raskere få tilbakemelding på hvordan vi ligger an på de ulike indkatorene og kunne justere kursen mer underveis i året. Vi ligger stort sett på landsgjennomsnittet på de fleste indikatorene, men mener absolutt at vi kan heve oss godt over dette med riktig innsats. Det er spesielt punktene arbeidsro og felles regelhåndtering vi kommer til å satse på kommende skoleår. Suksessfaktoren for å nå bedre resultater innenfor disse områdene er en felles holdning og en sterk lojalitet blant de ansatte for å følge de tiltak som iverksettes Positiv kommunikasjon og relasjoner skal være et naturlig tema i avd. møter Kontaktlærer/idretts legger til rette for en god oppstartsdag Trinnlederne følger opp klasseregler som ivaretar trivsel og trygghet Kontaktperson for elevrådet tar opp resultatet av indeksen med elevrådsstyret for diskusjon og eventuelle tiltak Avdelingsleder vurderer interesse for å tilby ulike studiegrupper som for eksempel FN-klubb, filmklubb, leseklubb, treningstilbud osv Av nevnte tiltak er det bare som har vært gjennomført fullt ut. Av tiltak vi vil fortsette med vil nok 2,1,3 være det vi vil velge å videreføre da dette er det som henger mest sammen med arbeidsro og regelhåndtering.

15 2.2.1Kontaktlærer, rådgiver og andre, gjennom bl.a annerledesøkter, arbeide aktivt med holdninger mot mobbing Veileder 9a for elever og foresatte gjennomgås første kontaktlærertime og første foreldremøte Trinnlederne ivaretar klasseregler som viser nulltoleranse for mobbing Kompetanseutvikling for alle med fokus på nettvett, ungdommens medievaner og digital mobbing Alle disse tiltakene, med unntak av er gjennomført og vi vil jobbe videre med alle tiltak som reduserer andelen av elever som opplever seg mobbet. Vi har hatt fokus på elevens psykososiale læringsmiljø og har nå lukket alle avvik etter pålegg fra Fylkesmannen. Vi mener at vi nå har opparbeidet gode rutiner i dette arbeidet og at dette skal føre til lavere frekvens av opplevd mobbing Lærere skal opptre som tydelige og rettferdige klasseledere Lærerne har ansvaret for at elevene klargjør klasserommet til neste økt Fortsatt fokus på tydelig klasseledelse gjennom KLL og bruk av IKT Innenfor disse områdene har vi ikke lykkes i tilstrekkelig grad selv om vi har vært i KLL- prosjektet. Dette får spesielt fokus i neste års utviklingsplan Lærerne skal reagere likt på brudd av felles klasseregler, følges opp av trinnledere Vi ser at vi har et stort utviklingspotensial her og vil nok endre dette tiltaket til å rette seg mer direkte mot den enkelte elev, gruppe, klasse og lærer. Vi har hatt en gjennomgang av LEAN-prosjektet ved Sentrum videregående skole v/rektor Marianne Bye og vil ta i bruk noen av de tiltak som de har satt i verk med gode resultater. Dette gjelder blant annet Ordens og adferdsplakat, klasseregler med bilder av hvordan rommene skal se ut etter bruk, tettere samarbeid med kantine og renhold og strengere konsekvenser ved brudd på reglene. Det er ikke spesielt formålstjenlig å gå dypere inn i bakgrunnsstatistikken i PULS i forhold til dette, da det er generelle utfordringer som vedrører de fleste elever og ansatte, uavhengig av utdanningsprogram, programområde eller elevgruppe. 5. Kollegasamarbeid Indikatorer fra lærerundersøkelsen Svarprosent lærerundersøkelsen: 90,70 På denne skolen samarbeider lærere i stor grad om innhold og metoder i undervisningen. På denne skolen støtter og hjelper lærerne hverandre for å forstå og løse problemer i klassa eller med elever som forstyrrer undervisningen. Det er vanlig at lærere som underviser i den samme klassen eller elevgruppen samarbeider. På denne skolen er det et gjensidig forpliktende samarbeid mellom lærerne om de fleste forhold som vedrører undervisningen. På denne skolen har lærerne et felles forpliktende ansvar i forhold til alle elever i skolen. Resultat Snitt Hedmark ,25 2,57 2,61 2,88 2,42 2,69 2,19 2,47 2,50 2,69

16 Skolens analyse - indikatorer fra lærerundersøkelsen Vi ser at vi på de utplukkede områdene ligger vi under snittet i Hedmark på alle spørsmål. Studiespesialiserende utdanningsprogram bærer ofte preg av autonomi og mange jobber «alene» med sine. Det har ikke vært en spesiell kultur for deling og møtepunkter for samarbeid utenom fellesmøter og avdelingsmøter har til dels vært fraværende. Vi ser likevel at punktet «kollegastøtte» får god uttelling i medarbeiderundersøkelsen så det er ikke slik at man ikke ønsker å samarbeide med kollegaer om og elever. Hva angår samarbeid i samme klasse eller elevgruppe så har elevene så ulike kombinasjoner at det samarbeid der alle lærerne skal være tilstede for å diskuterer enkeltelever ville utgjøre en meget stor gruppe lærere og derfor meget vanskelig å timeplanfeste. Det er ønske om mer samarbeid i forhold til metode i ulike, men «hverdagen ner» på en slik måte at det vanskelig å finne tid til samarbeid. Det er forskjell på de ulike avdelingen i forhold til hvordan timefordelingen er. Idretts og service og samferdsel har et utstrakt samarbeid, dette er lettere å gjennomføre da elevene stor del av undervisningstiden er samlet i samme gruppe/klasse og færre lærere er involvert for hver gruppe. På service og samferdsel er det et tettere tverrlig samarbeid enn på studiespesialiserende. Det er nok heller rammebetingelsen enn motvilje som gjør at det ikke er så utstrakt samarbeid som man kunne ønsket seg. Mange, f.eks norsket, har et tett samarbeid og får til dette. Det er enklere da denne undervisningen foregår i samlet klasse. Samarbeidet er nok tettere i Vg1 også, hvor færre lærere er involvert i hver klasse. Det er i løpet av året gjennomført flere tiltak for å styrke fellesskapsfølelsen og det å bli bedre kjent med hverandre utenfor arbeidstid. Eksempel på tiltak som er gjennomført: - 3 planleggingsdager med kollegasamarbeid på tvers av avdeling og, med oppgaver utenfor de vanlige rammene, kommunikasjon og relasjoner meget vellykket. - eksterne forelesere med fokus på godt arbeidsmiljø meget vellykket

17 - ½ planleggingsdag med relasjoner og kommunikasjon - Andre tiltak som styrker fellesskapsfølelse, øker graden av humor og skaper et godt samhold - «humorprosjektet» - et prosjekt på initiativ av tillitsvalgt i UDF»utenfor skoletid, sosiale tiltak, uten prosjektplan og rapportering, uten timetelling, uten budsjett og med mye humor» 6. Voksenopplæring Virksomhetsdata og indikatorer Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 0 0 Antall kandidater som har søkt om veiledning Antall søknader om realkompetansevurdering Antall gjennomførte realkompetansevurderinger Antall voksne i ordinært tilbud i vgs 0 0 Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring Vi har gjennomført kurs for studiekompetanse for Senter for voksnes læring, i matematikk og natur. Elevene meldte seg selv opp som privatister. Vi har liten etterspørsel etter realkompetansevurdering etter at Senter for voksnes læring ble etablert. Vi hadde noen få i forbindelse med matematikk på YF for å veilede privatistelevene i forhold til oppmelding til riktig matematikkeksamen. På matematikk og naturkursene var det 10 og 15 påmeldte elever, men antallet ble redusert gjennom skoleåret. Fasit ble at 4 elever besto eksamen i matematikk og 4 elever besto i natur. Det kan muligens stilles spørsmåltegn ved om denne ressursbruken er formålstjenlig. Sannsynligvis bør det innføres strengere krav til gjennomføring av kurset og oppmelding til eksamen. 7. Prosjekter ved skolen skoleåret 2012/13 KLL KLL ble avsluttet i 2012/2013. Dette skoleåret har vi arbeidet med egne prosjekter og vi har hatt fokus på IKT og klasseledelse, IKT og økt læringsutbytte. Gruppene har vurdert ulike verktøy, diskutert læringsstrategier og laget delingsarenaer som kan være med på å styrke opplæringen. Det har vært forskjellige erfaringer og konklusjoner. Noen av gruppene har fortsatt med dette arbeidet, etter at KLL ble avsluttet. Vi ønsker nå å satse på IKT på vår skole, slik at en videre satsning på KLL ikke er aktuelt for oss.

18 IKT Alle ansatte har gjennomført IKT-kartlegging og fått tilbakemelding fra sin avdelingsleder. Det er gjennomført en kartlegging av hvilken kompetanse de enkelte avdelingene har behov for av kompetanse. På grunnlag av dette har vi, som første del av en kompetanseheving, valgt å gi et tilbud om verktøykompetanse (Datakortet) for de som ønsker det. Videre har skolen deltatt på alle samlinger innen IKT-forum, vært på NKUL og andre kurs i regi av Hedmark Fylkeskommune og vi har også hatt besøk av eksterne forelesere på egen skole. Vi er også med i et Interregionalt prosjekt, sammen med Sentrum vgs. Dette prosjektet er i oppstartfasen. Vi tror at IKT-satsning er viktig for skolens utvikling og for elevenes resultater. Vi ønsker derfor å fortsette med dette kompetansehevingsprosjektet. Ny Giv Skoleåret 2012/2013 hadde vi 6 Ny Giv-elever. Alle elevene var inne til kartleggingssamtale med Ny Giv-koordinator, ikke alle elevene ønsket å følge Ny Giv. Det ble gjennomført ulike tiltak som leksehjelp, dataopplæring og innkjøp av andre læremidler. Leksehjelpen var litt tung å få i gang, men dette tiltaket ble etterspurt etter at Ny Giv perioden var over. For neste skoleår vil det være aktuelt å ta med seg den positive tilbakemeldingen knyttet til leksehjelp, men også tenke nye tiltak. Ungdomsbedrift Øvrebyen vgs har gjennomført opplæring i to program på studiespesialisering med ungdomsbedrift som metode. Ungdomsbedriftene har deltatt på Innlandsmesse og NM for ungdomsbedrifter. Vi er også deltagere i et Interregionalt prosjekt innenfor entreprenørskap, i regi av UE Hedmark. Prosjektet gir rom for utveksling og utvikling av både elever og lærer. Ungdomsbedrifter er en metode som vi ønsker å fortsette med, da den gir fornøyde elever og lærere. FYR Det er iverksatt FYR-tiltak i engelsk og matematikk på SS. Tiltakene utløste ikke FYR-midler fordi de aktuelle lærerne ikke kom med sine økonomiske krav før FN Øvrebyen Vgs er en FN-skole. Dette innebærer at vi forplikter oss til å delta i en del aktiviteter i FN-sambandets regi. Ved siden av det ordinære årlige programmet var ØVS i år så heldige at vi fikk med to lærere til FN-sambandets studietur til New York. Det ordinære årlige programmet innebærer kursing av lærere i internasjonale spørsmål. Disse er linket til læreplanmål i samfunns, politikk og menneskerettigheter, rettslære med flere. I november deltok skolen i et rollespill som simulerer FN s sikkerhetsråd. Vi konkurrerte mot andre videregående skoler fra øst-landet. Temaet for rollespillet var Afghanistan og det ble gjennomført på Lørenskog kulturhus. Rollespillet fungerte som vanlig svært bra og våre elever gjorde en solid innsats. Rettslære 2 klassen var i Oslo på et heldags menneskerettighetsseminar i desember. Seminaret var av solid kvalitet med landets fremste på de aktuelle temaene. I april og mai laget noen samfunnsklasser FN-avis. Angående studieturen til New York var det selvfølgelig fint å være med FN-sambandet. Vi fikk gode akkrediteringer som gjorde at vi kunne delta på interessante møter. Vi fikk blant annet delta på et møte med Ban-Ki Moon. Det ble ordnet med besøk i sikkerhetsrådet og i generalforsamlingen. FN er en stor organisasjon med et bredt arbeidsfelt. Vi fikk besøke flere underavdelinger, der vi fikk lig påfyll på hvert sted. Summen av lig påfyll og det å ha vært

19 tilstede i FN s egne lokaler har gitt oss et godt innsyn i hvordan FN-systemet jobber. Vi har fått med oss en solid lig ballast og en bedre lig trygghet. Ikke minst er motivasjonen til å jobbe videre som FN-skole svært bra. 8. Elevrådets vurdering av skoleåret 2012/13 Elevrådet ønsker igjen å påpeke umuligheten i det å skulle kommentere og analysere alle punkter som foreligger i malen på 1-2 sider. Vi har derfor tillatt oss å bruke det nødvendige sidetallet for å kunne få kommentert alle ønskede punktene. Elevrådets årsmelding omhandler elevrådets virksomhet og organisering i det forrige skoleåret. Den inneholder informasjon om møtevirksomheten, behandlede saker, oppslutning rundt elevrådet, opplæring gitt elevrådet og elevrådets forhold til skoleledelsen. Den inneholder også kommentarer og analyse av aktuelle punkter i Elevundersøkelsen. Elevrådsstyret har i bestått av følgende medlemmer: Øystein Grasberg Woie Vegard Hansen Sara Werenskiold Håkon Nyløkken Mads Ola Nygård Per Johan Kvarme Richard Teigen Vegard Hansen fungerte som leder frem til nyttårsskiftet. I samme periode fungerte Øystein Grasberg Woie som påtroppende leder og var under opplæring fra leder. Ved nyttårsskiftet trådte Øystein inn som leder. Sara Werenskiold har vært nestleder, og Håkon Nyløkken har vært elevrådets sekretær. Mads Ola Nygård har vært elevrådets rådgiver, og Per Johan Kvarme og Richard Teigen har vært styremedlemmer. Møtevirksomhet og oppslutning Det første møtet i perioden var årsmøtet med valg av nytt elevrådsstyre som ble avholdt i september Deretter ble det avholdt et møte i måneden frem til og med desember, i alt fire møter. Fra nyttårsskiftet og ut året ble det avholdt fem møter og. Elevrådet har i tillegg mottatt skolering fra Brede Skogbakken, elev- og lærlingeombud i Hedmark, på skolen. Opplæringen gikk på riktig og passende fremgangsmåter i saker som angjelder elevrådet og råd til organisering av elevrådet. Oppslutningen på møtene i perioden før jul var gjennomgående relativt høy, med samtlige møter avholdt som vedtaksdyktige. I 2.termin har oppmøtet vært noe varierende, med middels oppmøte på samtlige møter frem til heldags- og eksamensperioden. I de siste par månedene var oppslutningen dårligere. Grunnen er antagelig mye planlagt skoleopplegg utover vanlig skole for elevene. Vg3 var nesten totalt fraværende på møter i andre periode. Elevrådet har behandlet følgende saker;

20 - Buss fra/til skolen. Elever blir kastet ut av bussen. - Brus og popcorn i kantina(allergi) - For få toaletter - Fjerne planter i kantinen - Kantinen lengre åpen (Arbeidstidene for aktør) - Klasseutflukter - Elevrådsfilm? - Juks - Ventilasjonsanlegg i gymsalen Følgende har blitt gjort/vedtatt i forbindelse med de behandlete sakene: - Brus og popcorn i kantina fikk vi ikke gjennomslag for, siden kantina selger sunne varer til elvene. - Det er en kjent sak at Øvrebyen har for få toaletter til alle sine 450 elever her, men å utvide vil bli en stor økonomisk utgift, pluss at mye av skolen er verneverdig. - Vi valgte og ikke fjerne plantene i kantina, fordi de fungerer som mindre skillevegger og inndelinger for de som ønsker å jobbe mens andre snakker - I flere omganger har elevrådet tatt opp saken om forbedring av ventilasjons- og luftforholdene på skolen. Ved slutten av første semester i fjor var endelig det nye ventilasjonsanlegget i full drift. Lufta i garderoben og gymsalen har blitt mye bedre og elevene merker forbedringen. - Elevrådet tok kontakt med Nettbuss, som er ansvarlig for bussrutene, for å høre om de kunne endre på rutene sine. Bussene er til tider så fulle at det er uforsvarlig å kjøre, og elevene blir kastet av og på. Kontaktpersonen for Nettbuss sa at de skulle se på saken, og intet resultat er siden sett. - Det var også et ønske at kantina skulle være lengre åpent for elevene som har lange dager. Kantina drives av Aktør, og de har bestemmelser for hvor lange arbeidstidene kan være - Flere klasseutflukter blir for dyrt for skolen, og vi mister verdifull undervisningstimer. - Elevrådet tenkte kanskje at de skulle lage en film om hvem vi er og hva vi gjør, men ingen tok initiativ. - Vi hadde en runde på holdningen rundt juks på prøver i elevrådet. Dette ble godt mottatt og klasserepresentantene skulle formidle holdningen videre til klassen sin. Elevrådet og samarbeidet med skoleledelsen Elevrådets kontaktperson ved skolen har vært studieleder Anne Rikvold Jess. Dette samarbeidet har fungert meget bra, og vi har hatt hyppig kontakt for veiledning, diskusjon og samarbeid. Ellers har vi hatt god kontakt med rektor, og hun har trådt aktivt inn i elevrådets saker der det har vært nødvendig. Samarbeidet for øvrig har vært utmerket.

21 Elevrådets vurdering av virksomheten og skoleåret 2011/2012 Elevrådet har fått god oppfølging fra skoleledelsen i saker det har behandlet. Vi har blitt hørt og fulgt opp i samtlige saker/henvendelser og i hver sak blitt enig med skolen om en god løsning. Elevrådet føler seg støttet av skoleledelsen. Elevrådet har i år erfart en del saker som kan være lurt å ta tak i for kommende elevråd. Elevrådet har hele året vært under utvikling og har arbeidet med organisering og struktur innad, slik at elevrådet skal stå sterkere på skolen og bli et velfungerende og velkjent mellomledd mellom elevene og skoleledelsen. For å oppnå dette i større grad, er det en ide for elevrådet å satse sterkt videre på promotering og reklame av elevrådet. Det anbefales for eksempel å vise tydelig at elevrådet har stått for de sakene det har gjort og at det har æren for de sakene det har fått gjennom. Det er og en god ide å holde skolens elever oppdatert til enhver tid på hva elevrådet driver med og jobber for, samt å reklamere for det faktum at vi er der for elevene og er elevenes fremste organ. Elevrådet ønsker også videre å skape bredde i ansvarsdelingen. Dette blir for det meste leders jobb, og det handler om å delegere oppgaver til så mange som mulig innad i elevrådet. Å engasjere skaper engasjement og vilje tilbake. Det bør være et mål at hver tillitsvalgt skal føle tilhørighet og ansvar ovenfor elevrådet. Det er en god ide å samle og styrke elevrådsstyret. Hvert styremedlem bør jevnlig få konkrete oppgaver og ansvar, og det bør være et mål at styremedlemmer skal få en sterk ansvarsfølelse og en vilje til å gjøre en innsats. En måte å gjøre dette på, kan være å avholde et fast styremøte før hvert elevrådsmøte, for eksempel et møte uka før. Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? Vår 2012 Vår 2013 Svært godt Godt Litt godt Dårlig 10,43% 8,79% 32,06% 34,34% 24,94% 28,57% 8,14% 7,14% Svært dårlig (5,34%) (4,67%) Vet ikke (19,08%) (16,48%) Hører skolen på elevenes forslag? Vår 2012 Vår 2013 Svært ofte eller alltid (8,76%) (8,10%) Ofte Av og til Sjelden Aldri (24,74%) (26,54%) (49,74%) (47,49%) (14,43%) (12,57%) (2,32%) (5,31%) Det er en liten nedgang på svært godt, men vi kan med stor glede se at elevene synes å oppfatte at elevrådet gjør en bedre jobb enn tidligere. Dette er antagelig som en følge av elevrådets økte innsats på promotering, og det at vi har prøvd å gjøre oss mer synlige. Økt satsing på de ovennevnte punktene vil mest sannsynlig forbedre disse målingene betydelig. Det vil antagelig også forbedre det faktum at vi har følt relativt lite pågang med ønsker fra elevene, elevene må gjøres klar over at elevrådet er deres organ og talerør.

22 Trivsel Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Trives du godt på skolen? VG1 (32,86%) (59,29%) (5,00%) - - VG2 (47,62%) (40,95%) (8,57%) - - VG3 (34,96%) (47,15%) (13,82%) (4,07%) (0,00%) Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? VG1 (35,04%) (49,64%) (13,87%) - - VG2 (56,57%) (37,37%) - - (0,00%) VG3 (42,62%) (46,72%) - - (0,00%) Trives du i friminuttene/fritimene? VG1 (37,78%) (53,33%) - - (0,00%) VG2 (55,10%) (33,67%) - - (0,00%) VG3 (47,93%) (38,84%) (9,92%) (3,31%) (0,00%) Trives du sammen med lærerne dine? I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen VG1 (15,71%) (50,00%) (27,86%) (6,43%) (0,00%) VG2 (22,12%) (51,92%) (22,12%) - - VG3 (31,45%) (52,42%) (13,71%) (2,42%) (0,00%) Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med ene? VG1 (5,84%) (31,39%) (43,80%) (16,79%) (2,19%) VG2 (12,37%) (32,99%) (42,27%) - - VG3 (12,40%) (42,15%) (35,54%) - - Svært ofte eller Ofte Av og til Sjelden Aldri alltid Er lærerne dine hyggelige mot deg? VG1 (41,30%) (47,83%) (7,25%) - - VG2 (40,00%) (52,38%) (7,62%) (0,00%) (0,00%) VG3 (44,35%) (47,58%) (8,06%) (0,00%) (0,00%) Det kan se ut som om elevenes trivsel har gått noe ned det siste året. Elevrådet ser ingen naturlig årsak til dette, kanskje er det tilfeldig med tanke på årskull eller det kan være en gjennomgående sak som går igjen. Uansett vil elevrådet forsøke å ta tak i det kommende år. Trivselen med lærerne derimot, ser ut til å ha gått opp, noe vi ser på som meget positivt. Forholdet mellom elev og lærer på Øvrebyen har blitt litt bedre, og det ser vi på som et tegn om at vi er på riktig spor; elevrådet vil fortsette å jobbe for god arbeidstrivsel på skolen. Motivasjon

23 I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Er du interessert i å lære på skolen? VG1 (38,57%) (44,29%) (15,00%) (2,14%) (0,00%) VG2 (32,38%) (44,76%) (18,10%) (4,76%) (0,00%) VG3 (33,61%) (48,74%) (15,13%) - - Gjør du leksene dine? VG1 (26,62%) (43,88%) (15,83%) - - VG2 (29,41%) (34,31%) (22,55%) - - VG3 (22,88%) (33,05%) (32,20%) - - Får du nok utfordringer på skolen? VG1 (36,76%) (38,97%) (21,32%) - - VG2 (46,53%) (40,59%) - - (0,00%) VG3 (36,44%) (44,07%) (17,80%) - - Samtlige indekser tilsier en jevn og stabil motivasjon hos elevene, men alt kan forbedres. Elevrådet ønsker videre at alle elever skal løftes til et nytt nivå med motivasjon, og vil satse på å gjøre skolehverdagen spennende og motiverende. Læring I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Vet du hva du skal lære i de ulike ene? VG1 (21,43%) (49,29%) (22,86%) (6,43%) (0,00%) VG2 (32,38%) (41,90%) (18,10%) - - VG3 (24,59%) (50,00%) (17,21%) - - I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Opplever du at arbeidet med skoleene stiller krav som gjør at du må anstrenge deg for å greie oppgavene? VG1 9(6,47%) 45(32,37%) 74(53,24%) 11(7,91%) 0(0,00%) VG2 14(13,46%) 55(52,88%) 29(27,88%) 6(5,77%) 0(0,00%) VG3 13(10,24%) 58(45,67%) 51(40,16%) 5(3,94%) 0(0,00%) Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Hvor ofte opplever du at arbeidet med skoleene krever mye, men at du greier oppgavene hvis du virkelig prøver? VG1 9(6,47%) 64(46,04%) 60(43,17%) 6(4,32%) 0(0,00%) VG2 7(6,73%) 55(52,88%) 38(36,54%) 4(3,85%) 0(0,00%) VG3 10(7,87%) 67(52,76%) 47(37,01%) 3(2,36%) 0(0,00%) Aldri Årsmelding 2012/13 23

24 Det er positive tall som viser at elevene føler undervisningen og vanskelighetsnivået er tilpasset og gjennomtenkte. Vi ønsker allikevel at alle elever skal få en opplæring som er passende til deres nivå og optimal for deres utvikling. Vurdering og veiledning I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Får du være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? VG1 3(2,17%) 28(20,29%) 56(40,58%) 39(28,26%) 12(8,70%) VG2 8(7,69%) 17(16,35%) 45(43,27%) 31(29,81%) 3(2,88%) VG3 9(7,32%) 21(17,07%) 48(39,02%) 33(26,83%) 12(9,76%) Spør lærerne hvordan du selv vurderer ditt eget skolearbeid? VG1 7(5,07%) 25(18,12%) 47(34,06%) 49(35,51%) 10(7,25%) VG2 3(2,88%) 19(18,27%) 38(36,54%) 33(31,73%) 11(10,58%) VG3 5(4,07%) 20(16,26%) 47(38,21%) 35(28,46%) 16(13,01%) Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene? VG1 17(12,41%) 43(31,39%) 59(43,07%) 15(10,95%) 3(2,19%) VG2 15(14,42%) 37(35,58%) 41(39,42%) 10(9,62%) 1(0,96%) VG3 22(17,74%) 39(31,45%) 42(33,87%) 18(14,52%) 3(2,42%) Det er gjennomgående at lærerne ved skolen har blitt mer strukturerte i oppbygningen av skoleåret, og i vurderingsarbeidet. Dette ser vi ut i fra flere tabeller, og vi ser på det som en meget positiv utvikling hos lærerne. Når det gjelder elevmedbestemmelse, så er ikke dette like positivt. Det kan se ut som om elevene ikke føler at de tar del i egen arbeidsvurdering, noe lærerne eventuelt må ta tak i. Får du støtte og hjelp i ene når du trenger det... I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen fra læreren? VG1 26(19,12%) 59(43,38%) 39(28,68%) 10(7,35%) 2(1,47%) VG2 28(26,67%) 41(39,05%) 30(28,57%) 6(5,71%) 0(0,00%) VG3 36(28,35%) 42(33,07%) 40(31,50%) 8(6,30%) 1(0,79%) fra elever i gruppa/klassen? VG1 27(19,71%) 49(35,77%) 49(35,77%) 7(5,11%) 5(3,65%) VG2 26(24,76%) 39(37,14%) 25(23,81%) 10(9,52%) 5(4,76%) VG3 29(22,83%) 49(38,58%) 37(29,13%) 9(7,09%) 3(2,36%) hjemmefra? VG1 36(26,47%) 41(30,15%) 34(25,00%) 16(11,76%) 9(6,62%) VG2 26(24,76%) 22(20,95%) 25(23,81%) 17(16,19%) 15(14,29%) VG3 31(24,41%) 25(19,69%) 32(25,20%) 18(14,17%) 21(16,54%) fra organisert leksehjelp? VG1 6(4,48%) 15(11,19%) 13(9,70%) 7(5,22%) 93(69,40%) Årsmelding 2012/13 24