Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner ligger til grunn for vårt arbeid med menneskerettighetene
|
|
- Johan Simonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 2
3 3 Hvorfor arbeide med menneskerettigheter og demokrati i Europa?... 5 Hvordan få en helthetlig politikk?... 7 Hvilke temaer skal prioriteres?... 8 a) Hatefulle ytringer, rasisme og høyreekstreme holdninger... 9 b) Minoriteters situasjon med særlig fokus på rom og religiøse minoriteter... 9 c) Seksuelle og reproduktive rettigheter. Kjønnsidentitet og seksuell orientering d) Korrupsjon, styresett- og rettsstatsutfordringer e) Arbeidslivsrettigheter f) Likestilling Hvilke bevilgninger brukes i arbeidet? Multilaterale aktører: Europarådet, OSSE, EU og FN Hvordan vil arbeidet følges opp? Ressurser og forpliktelser Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner ligger til grunn for vårt arbeid med menneskerettighetene
4 4
5 5 Hvorfor arbeide med menneskerettigheter og demokrati i Europa? Krisen i Europa rammer regioner og befolkningsgrupper ulikt, men den er likevel hele Europas krise. Dels skjerper den eksisterende sosiale og politiske motsetningsforhold, dels skaper den nye. Rettigheter innbyggerne i Europa er vant til å ta for gitt, settes på prøve. Dette utfordrer sentrale verdier i norsk utenrikspolitikk. Norges arbeid for å fremme menneskerettigheter og demokrati får ny betydning i et Europa som rammes av mangel på økonomisk og politisk stabilitet, der intolerante og hatefulle ytringer forekommer stadig oftere og der høyreekstreme og andre radikale politiske krefter i stigende grad organiserer seg. Fremmedfrykt, islamofobi og antisemittisme trives i slikt terreng. Samtidig får arbeidet for likestilling og arbeidet til støtte for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter, dårligere kår. Den økonomiske krisen i Europa aktualiserer også de betydelige korrupsjons- og styresettutfordringer som finnes også i vår egen verdensdel og gjør konsekvensene av dem verre for flere. Vi må derfor bidra til å sette menneskerettigheter og demokratispørsmål høyrere på den politiske dagsordenen i Europa. Europarådet har satt særlig søkelys på betydningen av økt innsats mot intoleranse, økt respekt for fundamentale rettigheter og på den trusselen korrupsjon utgjør mot demokratiet i Europa. OSSEs Kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) er en viktig tilrettelegger for et internasjonalt samarbeid mellom stater og frivillige organisasjoner om sentrale temaer innenfor menneskerettigheter og demokrati og en viktig politisk arena for det europeiske ordskiftet om disse temaene. EU-samarbeidet er en arena for å fremme likebehandling og bekjempe forskjellsbehandling på alle grunnlag (kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion). Europakommisjonen retter i økende grad oppmerksomheten mot korrupsjon og rettsstatsutfordringer blant medlemslandene og har også pekt på de utfordringer det europeiske prosjektet vil stå overfor dersom hatretorikk øker og får bredere plass i den generelle politiske debatten. EUs institutt for likestilling mellom kvinner og menn (EIGE) og EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) er særlig relevante i denne sammenheng. I FN er organer som Menneskerettighetsrådet, Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet tar også jevnlig opp temaer som berører menneskerettighetssituasjonen i europeiske land. FNs traktatorganer hører regelmessig land som har ratifisert ulike konvensjoner, for eksempel CERD-komiteen om eliminering av rasisme, og nyvinningen Universal Periodic Review (UPR) gir en regelmessig gjennomgang av menneskerettighetssituasjonen i alle FNs medlemsland en mekanisme som behandler alle likt og derfor har høy legitimitet. Utenriksministeren ønsker at Norges arbeid med menneskerettigheter og styresett i Europa skal styrkes. Dette dokumentet peker ut retningen og noen prioriteringer. Det gir også en oversikt over relevante aktører og virkemidler.
6 6
7 7 Hvordan få en helthetlig politikk? Formålet med denne strategien er å fokusere og bedre samordne vår innsats for menneskerettigheter og demokrati i Europa, både bilateralt og multilateralt. For at vår innsats skal være effektiv må den samordnes mellom berørte landdesker, fagseksjoner, delegasjoner og ambassader. Tydelige og enhetlige budskap og innsats basert på landkunnskap er målet. Vi ønsker også å identifisere samarbeidspartnere (land, organisasjoner) som kan bidra til å styrke vår egen innsats. Denne strategien retter seg mot landene i Vest-, Sentral- og Sør-Europa (EU, EFTA), Vest- Balkan og Tyrkia. Det vil si land som enten er EU/EFTA-medlemmer eller som søker EUmedlemskap. For landene øst for EUs østgrense Russland og Eurasiaregionen arbeides det også med disse spørsmålene, forankret i Utenriksdepartementets Avdeling for sikkerhetspolitikk og nordområdene.
8 8 Hvilke temaer skal prioriteres? Politisk ledelse ønsker et spesielt fokus på enkelte prioriterte områder der norske utenriksmyndigheter skal engasjere seg aktivt, og der utviklingen anses som spesielt utfordrende for Europa. Disse områdene er: a) Hatefulle ytringer, rasisme og høyreekstreme holdninger b) Minoriteters situasjon, med særlig fokus på rom og religiøse minoriteter c) Seksuelle og reproduktive rettigheter. Kjønnsidentitet og seksuell orientering d) Styresettutfordringer, særlig korrupsjon og rettsstat e) Rettigheter i arbeidslivet f) Likestilling mellom kvinner og menn Brudd på fundamentale menneskerettigheter er uakseptabelt. Rettighetene stasjonene bes følge omfatter derfor både politiske og sivile rettigheter så vel som sosiale og økonomiske rettigheter samt styresett og korrupsjon. Landene i Europa har som landene ellers i verden ulike utfordringer, både med hensyn til hvilke rettigheter som krenkes og alvorlighetsgrad. For dette arbeidet gjelder derfor at stasjonene og ansvarlige enheter i departementet i tillegg til å merke seg de prioriterte områdene, må være oppmerksomme på de utfordringer som særlig gjør seg gjeldende innenfor deres faglige og geografiske ansvarsområder. Forhold som da kan ses på gjelder(eksempelvis) følgende områder: Ulovlig frihetsberøvelse Fengselsforhold, herunder praksis mht varetekt Fravær av rettferdig rettsprosess Maktmisbruk og -overgrep Ytringsfrihet, pressefrihet Forsamlingsfrihet Religionsfrihet Frie valg, frihet til politisk deltakelse Korrupsjon Myndigheters respekt for frivillige organisasjoners virksomhet Diskriminering Kvinners rettigheter Barns rettigheter Minoriteters og urfolks rettigheter og situasjon Utsatte gruppers situasjon, herunder transpersoner, funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper Arbeidstakerrettigheter, arbeidsstandarder
9 9 a) Hatefulle ytringer, rasisme og høyreekstreme holdninger Hatefulle ytringer og hatkriminalitet er en reell utfordring i dagens Europa. Dette kommer til uttrykk ikke bare gjennom hendelser på gatene som generell trakassering og anonyme eller åpne innlegg på nettsteder og blogger - de er også en del av en akseptert politisk retorikk som fremføres i parlamenter og i internasjonale fora. Oppslutningen i valg og den parlamentariske betydningen av høyreekstreme partier er fortsatt beskjeden men Gyllent Daggry i Hellas og Jobbik i Ungarn er eksempler på at høyre-ekstreme partier kan vinne oppslutning i dagens Europa. Regjeringen har gjort kampen mot hatefulle ytringer og høyreekstremisme i Europa til en prioritert oppgave på flere arenaer. Utenriksdepartementet arrangerte en egen konferanse i Oslo mai 2013 som ledd i dette arbeidet. Koordinert innsats for oppfølging av disse spørsmål både i Europarådet, OSSE og FN vil være viktig i tiden fremover. Samtidig vil EØSmidlene være et viktig instrument. Det er viktig å kartlegge måter minoriteter rammes på og bakgrunnen for politisk og religiøst betinget hat i det enkelte tilfelle. Hvilken rolle spiller sosiale medier og hvilket ansvar har myndigheter og andre aktører for å ta til motmæle? Hvordan kan hatefulle ytringer bekjempes samtidig som ytringsfriheten ivaretas? b) Minoriteters situasjon med særlig fokus på rom og religiøse minoriteter Romfolket er Europas største minoritet og en utsatt gruppe på mange områder og i mange land. Det vil kreve både samordnet innsats og nasjonale krafttak å integrere dem bedre. Norge bidrar gjennom EØS-midlene. Fram til 2016 er det satt av om lag 300 millioner kroner til ulike romtiltak i 10 av mottakerlandene i Sentral- og Sør-Europa. Støtten går blant annet til utdanningstiltak, jobbtrening, helsetilbud. Norge støtter også frivillige organisasjoner som
10 10 fremmer romfolkets rettigheter og tilbyr velferds- og sosiale tjenester i områder hvor det bor mange rom. EUs rammeverk for integrering av nasjonale landstrategier for Rom er et relevant referansepunkt også for Norge. Selv om det hjemlige fokuset på romspørsmål er av relativt ny dato, har ambassader i Europa lenge rapportert om integreringsspørsmål knyttet til romfolk. I mange land, også i Europa, utsettes tros- og livssynsminoriteter for trakassering og diskriminering på grunn av sin tro. Retten til å kunne velge eller praktisere en tro eller livssyn er en viktig dimensjon i mange menneskers liv og en grunnleggende menneskerettighet. I Tros- og livssynsgrupper kan utsettes for hets og overgrep, ekskludering og diskriminering både fra offentlige og ikke-statlige aktører. Et lands myndigheter har alltid ansvar for å forebygge overgrep, gi beskyttelse og straffeforfølge overgripere. Utenrikstjenestens veileder for arbeidet med tros- og livssynsminoriteter inneholder en sjekkliste for stasjonenes arbeid på dette området. c) Seksuelle og reproduktive rettigheter. Kjønnsidentitet og seksuell orientering Dette er kontroversielle temaer i mange europeiske land. Motstand mot abort, prevensjon og seksualopplysning for ungdom og en utbredt negativ holdning til LHBT-personer bidrar til at det i mange europeiske land er vanskelig å sikre at MR-forpliktelsene overfor denne minoriteten etterleves.
11 11 Transpersoner er særlig utsatt for diskriminering og trakassering. Avskaffelse av tvangssterilisering, tilgang til helsetjenester og anerkjennelse av deres kjønnsidentitet er viktige mål for disse personene. Det er en reell verdikamp å sikre bred støtte selv på et prinsipielt nivå for seksuelle og reproduktive rettigheter i europeisk sammenheng. Utfordringen i Europa dreier seg ikke bare om myndigheters etterlevelse av sine forpliktelser, men også om holdninger. En kombinasjon av samarbeid med myndigheter, sivilt samfunn og andre aktører, som religiøse institusjoner, er ofte den beste veien å gå. For Regjeringen er det viktig å videreføre Norges internasjonale pådriverrolle og samtidig støtte opp om EUs arbeid på feltet, jfr også departementets egen veileder for utenriksstasjonenes arbeid på dette feltet, se her. d) Korrupsjon, styresett- og rettsstatsutfordringer Velfungerende politiske institusjoner, demokratisk politisk kultur og fungerende rettsstat er forutsetninger for demokratiet og for økonomisk og sosial utvikling. Det henger også nært sammen med gjennomføring av menneskerettighetene. Den økonomiske krisen i Europa har svekket tilliten til politikken og politikerne i mange land. Tillitssvikten rammer også viktige samfunnsinstitusjoner, noe som kan få alvorlige samfunnsmessige følger utover de rent økonomiske Det er store variasjoner fra land til land i styresettutfordringenes natur og omfang. Et høyt korrupsjonsnivå påvirker imidlertid alltid etterlevelsen av demokratiske verdier i et samfunn.. De bilaterale stasjonene i Europa kan trekke på arbeidet som gjøres i OECD i sin rapportering om disse forholdene. OECD-delegasjonen i Paris er i så fall et nyttig kontaktpunkt. e) Arbeidslivsrettigheter Store deler av Europa opplever vedvarende og alvorlig økonomisk krise og økende arbeidsledighet, spesielt blant unge. Mekanismer for sosial beskyttelse svekkes, standarder i arbeidslivet settes under press og sosial dialog skyves ofte til side i det politiske arbeidet med å finne tiltak mot krisen. Under ILOs europeiske regionalmøte i Oslo april understreket Norge betydningen av rettigheter, sosial dialog og sosial tillit som avgjørende i formuleringen av policy-tiltak mot krisen. Utenriksdepartementet legger blant annet vekt på bedre tilrettelegging for at næringslivet kan bidra til sysselsetting og anstendig arbeid med særlig fokus rettet mot ungdom, dessuten på sosial beskyttelse og samarbeid mellom arbeidslivets parter. Stasjonene i Europa oppfordres til å styrke kontakten med arbeidslivets parter i sine land for å kunne følge utviklingen på disse områdene tettere. Gjennom EØS-midlene for kommende periode (post 2014) vil Regjeringen også prioritere innsats for å motvirke finanskrisen og dens
12 12 negative konsekvenser gjennom fokus på sysselsetting særlig for ungdom og fattigdomsbekjempelse. f) Likestilling På likestillingsområdet har Utenriksdepartementet akkurat lansert en ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling som en integrert del av vår utenriks- og utviklingspolitikk. Planen er utarbeidet i dialog med berørte fagdepartement som BLD, AD, JD m.fl. Arbeidet er forankret i Seksjon for FN-politikk og likestilling. Handlingsplanen vil reflektere regjeringens syn på også disse rettighetene som universelle, basert på og forankret i våre menneskerettighetsforpliktelser. Dette vil være relevant for menneskerettighetsagendaen i Europa, blant annet gjennom EØS-midlene, arbeidet i Europarådet og i OSSE. Mens vi tidligere i hovedsak hadde FN som hovedarena for arbeid med denne tematikken, vil vi nå også føre arbeidet inn i relevante regionale europeiske fora. De tematiske utfordringene vil blant annet kunne være voldsofres rettigheter, politiske og økonomiske rettigheter, seksuelle og reproduktive rettigheter. Likestilling vil i tillegg bli en mer synlig del av politikken overfor våre europeiske partnere bilateralt overfor myndigheter så vel som det sivile samfunn.
13 13 Hvilke bevilgninger brukes i arbeidet? EØS-midlene og bistandsmidlene for Vest-Balkan er betydelige virkemidler til å fremme innsatsen for menneskerettigheter og godt styresett også i Europa. EØS-midlene utgjør om lag 14 milliarder kroner med dagens eurokurs (august 2013) for perioden Prosjekter og programmer kan løpe til En stor del av EØS-midlene går direkte til programmer for svake og utsatte grupper i mottakerlandene. Totalt 2,5 milliarder kroner er satt av til blant annet helse, barn og unge, regional utvikling og sosial inkludering. Over 1,1 milliarder kroner går til det sivile samfunn. Vi støtter blant annet frivillige organisasjoner som tilbyr velferds- og sosiale tjenester. Det er avtalt programmer som skal støtte romfolk i 10 av 15 mottakerland. Totalt avsettes om lag 300 millioner NOK til romrelaterte tiltak frem til Også i den neste perioden for EØS-finansieringsordningene vil vi ha fokus på rettsstaten, menneskerettigheter og godt styresett. Vi vil ha særskilt fokus på minoriteter, inkludert rom, betydningen av et aktivt sivilt samfunn og et velfungerende rettsapparat, i tillegg til innsats mot diskriminering. Vi tar sikte på fortsatt tett samarbeid med Europarådet og EUs Fundamental Rights Agency (FRA). Norge støtter også romprosjekter i landene på Vest-Balkan. Noen av tiltakene er målrettet mot rombefolkningen, mens andre prosjekter har rom som en integrert komponent. Prosjektene omfatter utdanning, helse, sosial inkludering, samfunnsdeltakelse og entreprenørskap. Det anslås at om lag NOK årlig brukes på romfolk over denne bevilgningen. I Prop. 1 S for budsjettåret 2013, som for tidligere år, finnes en egen post for støtte til menneskerettigheter, kap Posten er del av budsjettets 03-område og kan således anvendes i de land som befinner seg på OECD/DACs ODA-liste. For denne strategiens formål gjelder det Tyrkia.
14 14
15 15 Multilaterale aktører: Europarådet, OSSE, EU og FN Europarådet spiller en nøkkelrolle på MR-feltet i Europa og skal bidra til stabilitet, konfliktforebygging og utvikling av demokratiske standarder i medlemslandene. Særlig viktig er rådets rolle som sanksjonsmyndighet gjennom den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECHR)), som er den sentrale aktøren i Europa på det normative området. Norge vil i år øke sitt bidrag til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det er viktig at domstolen har tilstrekkelig med ressurser til å kunne håndtere den store mengde saker som venter på behandling. Norge er en aktiv bidragsyter til menneskerettighetsfondet i Europarådet. Fondets viktigste oppgave er å gjennomføre prosjekter i partsland med demokratiunderskudd, og i særdeleshet i land som har mange saker domstolen. Arbeidet for beskyttelse av minoriteters rettigheter vil fortsette å være høyt prioritert. Norge avsetter betydelige ressurser for tiltak i regi av Europarådet, i første rekke innrettet mot romfolk og LHBT-personer. MR-situasjonen i Europa står høyt på Europarådets agenda. Norge vil bidra aktivt til at dette arbeidet fortsatt vil være høyt prioritert. OSSEs arbeid rettet mot MR og styresett ligger innenfor Den menneskelige dimensjon og drives i stor grad fra OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) som ligger i Warszawa. Norge er en stor bidragsyter til prosjektvirksomhet i OSSE og vil aktivt benytte en inngått rammeavtale til å støtte prosjekter som styrker menneskerettighetene. Norge vil fortsette å spille en aktiv rolle og være tydelig når det gjelder MR-spørsmål i OSSE. EU-samarbeidet utgjør etter hvert en viktig arena for å fremme fundamentale rettigheter som likebehandling og bekjempelse av diskriminering på alle grunnlag (etnisk opprinnelse, religiøs tilhørighet, kjønn, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne). Selv om Norge ikke er EU-medlem, deltar norske myndigheter i dette arbeidet særlig innenfor rammen av EØSavtalen og andre avtaler med EU, i første rekke gjennom de ulike fagdepartementene. Hva gjelder arbeidet i FN så er de prioriterte temaer i handlingsplanen jevnlig til behandling i FNs menneskerettighetsråd, FNs traktatorganer, FNs Generalforsamling (3. komite) og Sikkerhetsrådet. En kobling mellom europeiske menneskerettighetsutfordringer og arbeidet i FN-fora vil være et viktig bidrag i en handlingsplan. Norge har særlig mulighet til å bidra når det gjelder FNs arbeid med likestilling, seksuelle og reproduktive rettigheter, menneskerettighetsforsvarere, samt menneskerettigheter og arbeidsliv. Norge kan også styrke sitt arbeid med hensyn til de øvrige temaene i planen i relevante fora.
16 16 Når det gjelder koblingen mellom det norske multilaterale og det bilaterale MR-arbeidet har spesielt systemet med landhøringer i FNs menneskerettighetsråd vært en viktig nyvinning. UPR (Universal Periodic Review) har senket terskelen for å ta opp menneskerettighetsproblemer med land med store utfordringer på dette området og forenkler systematisk oppfølging av de norske anbefalingene etter høringen. Norge vil fortsette å bruke landhøringene aktivt og søke å styrke oppfølgingen i prioriterte land i fireårsperioden mellom hver gjennomgang. I løpet av de to neste årene skal følgende land i planens nedslagsfelt høres: Monaco, Malta, Slovakia, Kypros, Portugal, Italia, Slovenia, Bosnia og Herzegovina, Spania, Sverige, Tyrkia, Bulgaria, San Marino, Albania, Andorra og Kroatia (i tillegg til Norge i april/mai 2014). Høykommissæren for menneskerettigheter Navi Pillay og hennes kontor (OHCHR) samt relevante spesialrapportører har styrket sitt arbeid med hatefulle ytringer og minoriteters situasjon de siste årene.
17 17 Hvordan vil arbeidet følges opp? Som nevnt innledningsvis i denne strategien skal arbeidet med menneskerettigheter og styresettutfordringer gis et løft i departementets og utestasjonenes arbeid. Nedenfor følger en nærmere oversikt over tiltak som igangsettes for å styrke dette arbeidet i Europa: Stasjonene foretar en helhetsvurdering av behov og innretting på arbeidet med menneskerettigheter og styresettutfordringer i samråd med landdesk. Ressursallokering til feltet diskuteres i virksomhetsplan, herunder rapporteringsvirksomhet. Utenrikstjenestens kompetansesenter (UKS) arrangerer regelmessige kurs om menneskerettigheter for utenrikstjenestens personell, i samarbeid med Seksjon for menneskerettigheter og demokratispørsmål. Horisontalt perspektiv: Fokus på sammenhengene mellom MR/styresettutfordringer og mer allmenne politiske, økonomiske og sosiale problemstillinger. Styrke koblingen mellom bilateral innsats og landkompetansen ute og hjemme med sentrale multilaterale prosesser (FN, ER, OSSE) Politiske budskap i bilaterale kontakter utarbeides Kontakt med det sivile samfunn om MR/styresettutfordringer styrkes, i Norge og i stasjonenes embetsdistrikt Deltagelse i lokale nettverk ute, samarbeid med andre ambassader Konferanser, seminarer
18 18 Ressurser og forpliktelser 1. Til grunn for Norges arbeid med menneskerettigheter ligger de forpliktelser vi har påtatt oss og som er nedfelt i konvensjoner utarbeidet i regi av FN, Europarådet, ILO og andre. Alle enheter i departementet som arbeider med menneskerettigheter, og stasjonene ute bes om å gjøre seg kjent med dette rammeverket. En oversikt over de ulike kildene finnes på en egen nettside med linker på regjeringen.no, her Norge er også part i flere instrumenter som er relevante på korrupsjonsområdet: GRECO (CoE): OECD Anti-Bribery convention: UNCAC: UNODCs Global report on human trafficking: US State Dep. årlige rapport om menneskehandel: 3. I tillegg er følgende ressurser nyttige: MR/DEM-veiledere (for samleside om UDs arbeid for menneskerettigheter inkl veiledere, se her: ) US State Department gjennomfører MR-vurderinger av alle land, inkludert Europa. Disse har et bredt tematisk fokus, og er en god ressurs også for oss. Se 1
19 19
20 20 Nyttige lenker: europaportalen.no regjeringen.no/eosmidlene eeagrants.org Foto: Yannis Kontos Christian Grotnes Halvorsen/UD
Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap
Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap
DetaljerEUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING
EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,
DetaljerAtlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene
Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerFamiliemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk
DetaljerEUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati
EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati I Menneskerettigheter i hele EUs politikk 1. Den europeiske union er tuftet på en felles målsetting om å fremme fred og stabilitet, og om
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
DetaljerFN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING
Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4
DetaljerRESULTATRAPPORT Bistand og konflikt
2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør
DetaljerMigrasjon og asyl i Europa
Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik
DetaljerProtokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)
Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen
DetaljerResolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)]
De forente nasjoner Generalforsamlingen A/RES/66/137 Distr.: Generell 16. februar 2012 66. sesjon Pkt. 64 på dagsordenen Generalforsamlingen, Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen [på grunnlag av rapporten
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011
HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2
DetaljerEvaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan.
Notat Til: Kopi: Fra: Assisterende utenriksråd Christian Syse Utviklingspolitisk direktør Hege Hertzberg Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Norad/EVAL Avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål
DetaljerLikestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell
Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerFor mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7
FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerPrinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer
DetaljerStrategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017
Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke
DetaljerReligion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30
Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerPrinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009
Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER
DetaljerBarne- og likestillingsdepartementets koordinerende rolle og hvordan regjeringen best sikrer helhetlige tjenester
s koordinerende rolle og hvordan regjeringen best sikrer helhetlige tjenester Statssekretær Kai Morten Terning Ledermøte FFO, 16. mars 2017. Thon Hotel Opera Politisk plattform Et samfunn der alle kan
DetaljerPlan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune
Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge
DetaljerFIAN Norges Handlingsplan 2015
s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte
DetaljerDEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE
CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerSJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I
DetaljerRådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.
Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik
DetaljerSammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk
1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016
DetaljerStrategi for barn og unge i Norden
2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerSysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg
Sysselsetting og inkludering Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Medlem av etnisk og likestillingsgruppe i SV Velferdskonferansen 06.03.06 Sysselsetting Diskriminering
DetaljerEU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren
EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerHøring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet
Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill
Detaljer2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk
DetaljerRETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:
RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs
DetaljerSAMMENDRAG. Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer
SAMMENDRAG Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer Om rapporten Våren 2019 utga NIM rapporten Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer. Eldre er en uensartet gruppe mange er ressurssterke livet
DetaljerLærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse
Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
Detaljer02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte
02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:
DetaljerNærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune
Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerDEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE
CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME
DetaljerULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK
ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda
DetaljerInnst. 226 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Meld. St. 10 (2014 2015)
Innst. 226 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Meld. St. 10 (2014 2015) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om muligheter for alle menneskerettighetene
DetaljerPROSJEKTPORTEFØLJE 2019
PROSJEKTPORTEFØLJE 2019 LS INFO 8/2019 LIKESTILLINGSSENTERET Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansesenter med likestilling som fagområde. Vår visjon er like muligheter for alle, og vår målsetting
DetaljerEtnisk og demokratisk Likeverd
Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene
DetaljerMenneskerettstilsyn /Human Rights Monitoring
Menneskerettstilsyn /Human Rights Monitoring Ombudets tilsyn med 3 FNkonvensjoner. Guri H Gabrielsen fagdirektør Ombudets lovfestede opppgaver : Fremme reell likestilling og hindre diskriminering. Gi veiledning
Detaljer1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv
Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU
DetaljerDeltakende budsjett i Fredrikstad kommune
Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,
DetaljerMED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL
STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at
DetaljerStatsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling
1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og
DetaljerRATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.
August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerForslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.
Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Tillitsvalgtes svar. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 FOKUSOMRÅDER... 3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING... 4 3. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR...
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerVeier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?
Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse
DetaljerDEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE
CRI(98)29 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 3: KAMP MOT RASISME OG INTOLERANSE RETTET MOT ROMA/SIGØYNERE Strasbourg,
DetaljerNorges arbeid med implementeringen og rapporteringen av CRPD
Norges arbeid med implementeringen og rapporteringen av CRPD Foredragsholder: Bjørn Lescher-Nuland Seksjonssjef Hva skal jeg snakke om i dag? Bufdirs rolle på funksjonshemmetfeltet Norge og CRPD CRPD og
DetaljerSammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn
Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes
DetaljerEØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010
EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 Utvidelsen av EU og EØS i 2004 og 2007 EU: 27 land; 500 mill. mennesker EØS/EFTA: 3 land; 5 mill. mennesker
DetaljerStortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken
Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken Frivillighetskonferansen 2017 "Frivillighet og fellesskap" 7. desember 2017 Hva vi snakker om når vi snakker om frivillighetspolitikk Meld. St.
DetaljerEU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Strategi EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet 2018 2021 Helse og mattrygghet Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 1 utgjør grunnmuren for departementets
DetaljerIstanbulkonvensjonens. betydning for vold i nære relasjoner
Istanbulkonvensjonens betydning for vold i nære relasjoner Konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner, 22. mai 2019 Assisterende direktør dr. juris Gro Nystuen Vold og overgrep var forbudt fra før
DetaljerPosisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar
Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Et stort antall norske bedrifter har virksomhet i land og områder der det foregår
DetaljerForslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14
Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Marianne Kufaas Sæterhaug fra Dysleksi Ungdom, Torunn Brandvold fra Voksne med medfødt hjertefeil, Aina Myrvik fra Norsk
DetaljerRetningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016
Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerEØS-midlene og NGO programmene: Muligheter for norske aktører. Lillian Solheim Den norske Helsingforskomite Oktober 2014
EØS-midlene og NGO programmene: Muligheter for norske aktører Lillian Solheim Den norske Helsingforskomite Oktober 2014 Helsingforskomiteen Informasjonsarbeid Organisere deltakelse av norske organisasjoner
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016
Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016
DetaljerStrategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid
Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk
Detaljerhttp://keyconet.eun.org
Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS
Helse- og omsorgsdepartementet Att: seniorrådgiver Hege. B. Sæveraas Postboks 8011 0030 OSLO E- post: hege.saveraas@hod.dep.no Kun sendt som e- post! Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2092-2-HW 201003873-/HEGS
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER
HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER 2010 2013 1 Del 1 1.1 Innledning Rogaland fylkeskommune, heretter kalt RFK, skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerImplementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid
Nordisk konferanse 19.11.2013, Stockholm: Implementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid Ved avdelingsdirektør Inge Ovesen, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)
DetaljerBarne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for
DetaljerFremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Veiledning for å systematisere og styrke utenriksstasjonenes arbeid med LHBT Seksuell orientering, kjønnsidentitet og
DetaljerStortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken
Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken Kulturkonferansen Sogn og Fjordane 8. mars 2018 Hva vi snakker om når vi snakker om frivillighetspolitikk Meld. St. 36 (2014 2015) Noregs deltaking
DetaljerStrategisk Plan
Strategisk Plan 2017 2020 Innledning Denne planen definerer strategiske mål og planer for Hufo fra Landsmøtet 2017 til Landsmøtet 2020. På bakgrunn av denne planen vil styret i Hufo utforme årlige handlingsplaner
DetaljerVirksomhetsplan FOKUS 2012
Virksomhetsplan FOKUS 2012 Virksomhetsplan 2015 1 Innledning Virksomhetsplanen for 2015: Skal ivareta de ambisjoner og intensjoner som ligger i FOKUS* sin overordnede strategi for 2012-2016. Er en operasjonalisering
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerTilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)
Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk
DetaljerBarns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og
DetaljerÅ sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
DetaljerEuroparådets konvensjon om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære. Istanbulkonvensjonen. Trygghet fra frykt fra vold.
Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner Istanbulkonvensjonen Trygghet Trygghet fra frykt fra vold Hva er formålet med konvensjonen? Europarådets
DetaljerREPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI
STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten
Detaljer11 UTENRIKS OG FORSVAR
Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 11 UTENRIKS OG FORSVAR 11.1 Norge i verden Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk grad
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerNy kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet
Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid
DetaljerAVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN
AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som
Detaljer