MODIG. Sandnes - i sentrum for framtiden. Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MODIG. Sandnes - i sentrum for framtiden. Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing"

Transkript

1 MODIG Sandnes - i sentrum for framtiden Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing Energi og klima Handlingsplan for Sandnes 2010

2 Tittel Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Oppdragsgiver Sandnes kommune Utførende organisasjon: smi energi & miljø as Postboks 8034, 4068 Stavanger Prof. O. Hanssensvei 7A, 4021 Stavanger Tlf: Kontaktperson oppdragsgiver Hans Ivar Sømme E-post: Webside: Prosjektansvarlig, utførende organisasjon Arjen Leendertse Prosjektmedarbeidere Arjen Leendertse Jan Helge Strømnes Dato 13. september 2010 Prosjektleder Arjen Leendertse (smi energi & miljø as) Kvalitetssikrer Jan Helge Strømnes (smi energi & miljø as) Utgave: Sluttrapport Signert Signert Side 2 av 22

3 Innholdsfortegnelse DEL 1 STATUS INNLEDNING Bakgrunn og formål Politisk forankring og prosjektorganisering STYRENDE DOKUMENTER ENERGIBRUK Stasjonær energibruk Mobil energibruk Kommunale bygg KLIMAGASSUTSLIPPENE Direkteutslipp Indirekte utslipp relatert til forbruk Indirekte utslipp knyttet til bruk av elektrisitet FREMSKRIVINGER Energibruk Klimagassutslipp DEL 2 HANDLINGSDEL MÅL, STRATEGI OG TILTAK Innledning Hovedmål Strategi for å nå hovedmålet Fokusområde 1: Arealbruk og transport Fokusområde 2: Stasjonær energibruk i bygg Kommunens egen bygningsmasse delmål og tiltak Stasjonær energibruk for øvrig delmål og tiltak Fokusområde 3: Forbruksmønster og avfall Fokusområde 4: Klimatilpasning RAMMEBETINGELSER FOR GJENNOMFØRING SAMMENHENG MED ANDRE SAMFUNNSFORHOLD REFERANSER Side 3 av 22

4 Del 1 Status 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Global oppvarming som følge av klimagassutslipp skapt på grunn av menneskelige aktiviteter, er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i fremtiden, må vi gjøre en innsats på lokalt nivå der folk bor og arbeider; det vil si i byene, bydelene, bygdene og landsbyene. Kommuner har flere roller som direkte og indirekte berører energi- og klimaspørsmål. Kommunen er lokal planmyndighet og kan fatte enkeltvedtak innen mange felt. Kommunen er også en stor tjenesteprodusent, byggeier og innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunen tilrettelegge for mer effektiv energibruk, reduserte klimagassutslipp og tilpasning til endrede klimaforhold. Kommunen spiller også en viktig rolle i arbeidet med å få befolkningen til å medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og for å lage partnerskap mellom kommune, næringsliv og befolkning. Denne handlingsplanen er en oppfølging og konkretisering av tidligere arbeid med energi- og klima i Sandnes kommune. Dokumentet bygger videre på tidligere vedtatte mål og strategier i Miljøplan for Sandnes og Handlingsprogram Fremtidens Byer og Masterplan Sandnes Øst bør sees i sammenheng med disse. Handlingsplanen inneholder strategi, delmål og tiltak innen arealplanlegging og transport, eksisterende og nye bygningsmasser, landbruk, industri, lokal energiproduksjon samt forbruk og holdningskapende arbeid. Handlingsplanen danner sammen med de ovennevnte mål- og strategidokumenter Sandnes kommunens Energi- og klimaplan. Gjennom å etablere en kommunedelplan for energi og klima, vil man kunne styre utviklingen mot et bærekraftig lokalsamfunn med energieffektive løsninger og en høy andel fornybar energi. 1.2 Politisk forankring og prosjektorganisering Kommuneplankomiteen legger Energi- og klimaplanen fram for bystyret. Styringsgruppen (styringsgruppe for Framtidens byer) for prosjektet er: Hans Kjetil Aas, kommunaldirektør samfunn Per-Harald Nilsson, kommunaldirektør kultur og byutvikling Hans Ivar Sømme, miljøvernsjef Prosjekgruppe for planarbeidet er: Hans Ivar Sømme, rådmannen v/ miljøvernsjef Håkon Auglend, byplan v/ seksjonsleder transportåplan Rolf Aasbø, eiendom v/ prosjektleder nybygg Per Eddy Tokvam, innkjøpsjef I tillegg har en rekke andre medarbeidere fra ulike deler av kommunen gitt innspill til planarbeidet. SMI Energi & Miljø AS v/ Arjen Leendertse har bistått med faglig råd og statuskartlegging. Hans Ivar Sømme er koordinator for arbeidet og gruppen. Side 4 av 22

5 2 Styrende dokumenter Denne handlingsplanen bygger på kommunale, regionale og nasjonale føringer som har relevans for energi- og klima i Sandnes kommune. Mer konkret er følgende retningsgivende til denne handlingsdelen. Nasjonale mål innen fornybar energi og energieffektvisering. Omforent nasjonalt mål for produksjon av ny fornybar energi samt energiomlegging og energieffektivisering er 12 TWh innen 2010, 18 TWh innen utgangen av 2011 og 30 TWh innen Samlet sett vil dette i 2016 tilsvare 25 % av opprinnelige elektrisitetsforbruk med basis i I tillegg har regjeringen uttalt et mål om satsing på bioenergi tilsvarende 14 TWh i Energimelding, Soria Moria I og II og Klimaforliket. Nasjonale mål for klimagassutslipp. Norsk Klimapolitikk er nedfelt i en rekke dokumenter og avtaler, herunder Kyoto-avtalen, Stortingsmelding 34 ( ) om Norsk klimapolitikk, Klimaforliket og Soria Moria II erklæringen. Pr dato har Norge vedtatt følgende mål: Den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå. Kyoto-målet for Norge i perioden er et utslipp av klimagasser som tilsvarer utslippene i %. Det betyr 50,3 millioner tonn CO2-ekv. pr. år som gjennomsnitt i perioden. I tillegg har Norge vedtatt at Kyoto-forpliktelsen skal overoppfylles med 10 % innen Overoppfyllingen skal i sin helhet skje gjennom tiltak i utlandet, spesielt i utviklingsland. Norge skal fram til 2020 redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Om lag to tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt. Norge har erklært et forpliktende mål om karbonnøytralt slik at Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner som motsvarer våre egne utslipp senest i Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Fremtidens Byer. Sandnes kommune ble med i det nasjonale prosjektet Fremtidens Byer våren Sandnes er tvillingby med Stavanger og det er utarbeidet et felles handlingsprogram for Sandnes og Stavanger, vedtatt av Sandnes Bystyre 24. mars Fremtidens Byer har som mål å redusere CO 2 - utslipp med 20 % i 2020 i forhold til referanseåret Masterplan for Sandnes øst. Masterplanen gir føringer for senere kommuneplanlegging i de aktuelle områdene (og for øvrig også ellers i Sandnes). Framtidens byer er et grunnlag for masterplanen og en ambisiøs energi- og klimapolitikk er overordnet i planen. Masterplanen ble vedtatt av bystyret i april Miljøplan for Sandnes I Miljøplan for Sandnes er det vedtatt mål og strategi for energi og klimautslipp for Sandnes. Strategien omfatter resultatmål for utslipp av CO 2 og for energibruk. Det er beskrevet delmål og overordne tiltak for arealplanlegging, transport og byutvikling, egen bygningsmasse, forbruk og innkjøp. Planen er således å betrakte som fase I i en energi- og klimaplan. Planen, som ble vedtatt av bystyret blir nå revidert og vil samordnes med Framtidens byer og Masterplan for Sandnes øst. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Fylkesdelplanen har vært retningsgivende for areal- og transportplanlegging i Jærkommunene og Sandnes har tradisjon om å følge anbefalingene som i denne planen. Planen ble vedtatt i 2000, men er nå under revisjon. Side 5 av 22

6 Regionalplan for energi og klima i Rogaland. Planen er vedtatt vinteren 2010 og er retningsgivende for kommunene. Mål og strategier samsvarer godt med Framtidens byer. Sandnes vil benytte regionalplanen som et grunnlag, men vil la forpliktelsene i Framtidens byer gå foran. Kommuneplan Kommuneplanen er nå under revisjon og Framtidens byer er et viktig grunnlag for revisjonsarbeidet. Gjeldende lover og forskrifter har også relevans for kommunalt arbeid innen energi og klima. Spesielt relevant er plan- og bygningsloven, energiloven, forurensningsloven, lov om kommunal beredskapsplikt, energimerkeforskriften og byggteknisk forskrift. 3 Energibruk 3.1 Stasjonær energibruk Tabell 1 viser kommunens temperaturkorrigert stasjonær energibalanse. Feil! Fant ikke referansekilden. Tabell 1 Temperaturkorrigert energibalanse stasjonær energi i Sandnes kommune, 2007 /5/ Energibærer Produsert i kommunen (GWh/år) Forbrukt i kommunen (GWh/år) Energibalanse (GWh/år) Elektrisitet ,0-793,0 Bioenergi 26,2 52,4-26,2 Petroleumsprodukter 0,0 54,7-54,7 Gass 0,0 49,6-49,6 Avfallsenergi 63,0 33,0 30,0 Totalt 89,2 982,7-893,5 Tabell 2 gir stasjonær energibruk fordelt på ulike brukergrupper og ulike energibærere. Fargen på kolonnen angir hvordan energibruken påvirker det offisielle kommunale klimaregnskap (se kap. 4.1). Tabell 2 Energibruk stasjonære forbrukere i Sandnes hovedtall for 2008, ikke temperaturkorrigert /6/ Elektrisitet [GWh] Fossil energi [GWh] Biobrensel [GWh] Avfall [GWh] Sum [GWh] Husholdninger 427,2 9,6 51, ,7 Primærnæring 17,2 3, ,7 Tjenesteyting 273,3 54,8 1, ,3 Industri 112,7 37,9 0 81,5 232,2 Sum 830,4 105,8 53,1 81,5 1070,9 Elektrisitet (blå kolonne) bidrar til indirekte utslippene, disse finnes ikke igjen i offisiell klimastatistikk Fossil energi (gul kolonne) bidrar til direkte utslippene i klimastatistikken. Biobrensel (grønn kolonne) utgjøres av klimanøytrale kilder. Avfall (grå kolonne) har en fossil andel og en bioandel og bidrar delvis til kommunal klimagasstatistikk. 3.2 Mobil energibruk Energibruk knyttet til mobile kilder i Sandnes kommune var på 493,1 GWh i Den største posten er veitrafikk (personbiler, varebiler og lastebiler) med 424,9 GWh. Den minste posten er skipstrafikk med 11,4 GWh. Annen mobil energibruk knyttes til landbruksredskaper (inkl. traktorer), hageredskaper, mopeder mm. Mobil energibruk har hatt en svak nedgang fra men trenden i perioden er svakt stigende. 1 I følge Lokal Energiutredning er forbrukstallene basert på SSB-statistikk, mens tall for elektrisitetsproduksjon savnes. Side 6 av 22

7 GWh Annen mobil energibruk Skipstrafikk Veitrafikk Figur 1 Energibruk mobile kilder /6/ 3.3 Kommunale bygg Tabell 3 viser areal og temperaturkorrigert energibruk i eksisterende bygningsmasse fordelt på bygningskategori. Energibruk gjelder gjennomsnittlig temperaturkorrigert forbruk for årene Tabell 3 Temperaturkorrigert gjennomsnittlig energibruk kommunal bygningsmasse i Sandnes kommune, /4/ Totalt areal (m 2 ) Energibruk (kwh/år) Spesifikk energibruk (kwh/m 2 ) Administrasjon/kontorbygg Skoler Barnehager Bokollektiv/Helsebygg Idrettsbygg Kulturbygg Sum Vi ser at skoler og helsebygg utgjør det største arealet og dermed har høyest energibruk. Energibruken er i hovedsak elektrisitet (ca. 35 GWh). Olje og naturgass utgjør henholdsvis ca. 0,5 GWh og 1,4 GWh. Det vises til rapporten Forprosjekt Energiprogram i Sandnes for mer detaljer om energiforbruk i kommunale bygg og anlegg. Side 7 av 22

8 4 Klimagassutslippene 4.1 Direkteutslipp Tabell 4 viser den offisielle statistikken for klimagassutslippene i Sandnes kommune. Tabell 4 Klimagassutslippene i Sandnes kommune etter utslippskilde, /31/ i tonn CO 2 -ekv. Sandnes kommune: Klimagassutslipp i tonn CO -ekvivalenter Stasjonær forbrenning , , , , ,9 Industri , , , , ,4 Annen næring 9 780, , , , ,4 Husholdninger , , , , ,8 Annen stasjonær forbrenning - - 1,3 1, ,3 Prosessutslipp , , , , ,4 Industri 317,4 381,1 591,7 896,4 915,3 Deponi 447,7 414,8 603,7 477,2 408,4 Landbruk , , , , ,2 Andre prosessutslipp 1 765, , , , ,6 Mobile kilder , , , , ,9 Veitrafikk , , , , ,9 Personbiler , , , , ,5 Lastebiler og busser , , , , ,4 Skip og fiske 1 924, , , , ,1 Andre mobile kilder , , , , ,9 Totale utslipp , , , , ,2 Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år 240,0 5,0 220,0 4,5 200,0 4,0 180,0 160,0 3,5 140,0 3,0 120,0 Stasjonær forbrenning 2,5 100,0 Prosessutslipp 2,0 80,0 60,0 Mobil forbrenning 1,5 40,0 Utslipp pr innbygger (tonn/år) Sandnes 1,0 20,0 0,5 0,0 0, Utslipp pr innbygger (tonn CO2-ekv/år) Figur 2 Klimagassutslipp i Sandnes kommune i ktonn CO 2 -ekvivalenter per år og utslipp fordelt på innbyggere i tonn CO 2 -ekvivalenter per år 2 I kategori andre mobile kilder inngår utslipp fra kysttrafikk og fiske, flytrafikk, anleggs- og jordbruksmaskiner og lignende Side 8 av 22

9 Andre mobile kilder 7,0 % Stasjonær - Industri 3,8 % Stasjonær - Annen næring 6,7 % Stasjonær - Husholdninger 1,8 % Stasjonær - Annet 3,4 % Prosess - Industri 0,4 % Prosess - Deponi 0,2 % Veitrafikk 50,2 % Prosess - Landbruk 25,0 % Figur 3 Prosentvis fordeling klimagassutslipp i Sandnes kommune i 2008 Klimagassutslippene ugjøres av gassene karbondioksid, metangass og lystgass. De to sistnevnte klimagassene omregnes ofte til CO 2 ekvivalenter. Gassen metan (CH 4 ) har en klimaeffekt som er 21 ganger større enn CO 2, mens lystgass (N 2 O) har en klimaeffekt som er 310 ganger større enn CO 2. Fra tabellen og grafen fremgår det at veitrafikk og utslipp fra landbruket dominerer utslipp i Sandnes kommune. Utslipp pr innbygger er 3,5 tonn CO 2 -ekv pr person i Dette er langt under lands- og fylkesgjennomsnitt på hhv 11,3 og 10,3 tonn pr innbygger. Dette skyldes at Sandnes har bykarakter med forholdsvis lite tungindustri. 4.2 Indirekte utslipp relatert til forbruk Prosess - Annet 1,3 % De indirekte utslippene er de utslippene som kan tilskrives (økonomisk) aktivitet av innbyggere i Sandnes kommune, men som slippes ut et annet sted i verden. Eksempler på indirekte utslipp er: utslipp knyttet til produksjon og distribusjon av elektrisitet utslipp knyttet til produksjon og transport av forbruksvarer utslipp knyttet til produksjon og transport av langreist mat utslipp knyttet til pendling, forretningsreiser og ferier utenfor kommunegrensen utslipp knyttet til avfallsbehandling utenfor kommunegrensen (se neste kapittel) Det finnes også import av indirekte utslipp fra andre kommuner som belaster kommunens direkte utslipp. Eksempler på dette er: utslipp knyttet til gjennomgangstrafikk utslipp knyttet til produksjon av matprodukter for innbyggere i andre kommuner utslipp knyttet til produksjon av varer og produkter for innbyggere i andre kommuner Side 9 av 22

10 Det er vanskelig å tallfeste om Sandnes er en netto eksportør eller en importør av klimagassutslipp. På global skala er Sandnes (som alle norske kommuner) en eksportør av klimagassutslipp ved at det importeres store mengder forbruksvarer og matvarer som er produsert i utlandet. Det føres ikke formell statistikk over de indirekte utslippene, og det finnes heller ingen standardisert metodikk for beregning /overvåking av disse utslippene. Miljøverndepartementet har imidlertid gjennom Klimaløftet lansert hvor alle kan beregne personlige klimafotavtrykk basert på en anerkjent metodikk. De indirekte utslippene er et vesentlig element i disse beregningene. 4.3 Indirekte utslipp knyttet til bruk av elektrisitet Bruk av elektrisitet gir ikke direkte utslipp av klimagasser, og elektrisitetsbruken i kommunen gjenspeiles derfor ikke i kommunal klimagasstatistikk. Klimaproblematikken er imidlertid en global utfordring, og derfor er det ikke likegyldig hvordan elektrisiteten produseres. Det norske el-nett er knyttet opp mot el-nettet i Norden og Europa for øvrig, via import- og eksportkabler. Når det gjelder elektrisitet som leveres til en vilkårlig forbruker i Sandnes kommune, kan det derfor diskuteres hvor elektrisiteten kommer fra. Kommer den fra et norsk rent vannkraftverk, et skittent dansk kullkraftverk, eller må man regne med en miks av kilder? I tabellen nedenfor gis en oversikt av CO 2 - utslipp knyttet til produksjon av elektrisitet fra ulike kilder. Fremtidens Byer foreslår å benytte Nordisk Miks som utgangspunkt for å beregne klimagassutslipp knyttet til elbruk. Forslaget er å bruke det samme tallet som ligger i dvs. 211 g/kwh. Man må være klar over at dette er en teoretisk beregning basert på miksen av kilder (vannkraft, vindkraft, kullkraft, atomkraft, kraftvarmeverk, mm) som i gjennomsnitt utgjør den totale mengde produsert eller importert strøm i det nordiske nettet, dvs. Norge, Sverige, Finland og den østlige delen av Danmark. Tabell 5 CO 2 -utslipp (g/kwh) knyttet til produksjon av elektrisitet fra ulike energikilder etter standard EN15603:2008 og /30//32/ Energikilde Utslipp Kilde Elektrisitet kullkraft 1340 g/kwh EN15603: 2008 Elektrisitet Europeisk miks (UCPTE) 617 g/kwh EN15603: 2008 Elektrisitet Nordisk miks 211 g/kwh Elektrisitet Norsk miks 50 g/kwh Elektrisitet vannkraft 7 g/kwh EN15603: 2008 I Norge er cirka 98 % av strømproduksjonen knyttet til vannkraft. Fra et klimaperspektiv er dette en svært ren energikilde (se tabellen ovenfor). I et år med normale nedbørsmengder er Norge en netto eksportør av elektrisitet. Men det vil i løpet av et normalår likevel forekomme perioder (varierende fra timer til uker) at Norge importerer strøm. Derfor er utslippstallet knyttet til Norsk Miks betydelig høyere enn for vannkraft (se tabell). I tørre år kan Norge sågar bli netto importør av strøm, dvs at forbruket overstiger nasjonal produksjon. Når en kjøper strøm med opprinnelsesgaranti for fornybar energi, vil en ha garanti for at en tilsvarende mengde elektrisitet blir produsert som fornybar energi. Da kan man regne med det spesifikke utslipp som gjelder for den aktuelle fornybare energikilden, for eksempel 7 g/kwh for vannkraft. Side 10 av 22

11 5 Fremskrivinger 5.1 Energibruk Fremskrevet stasjonær energibruk er basert på Lokal Energiutredning 2009, som tar utgangspunkt i befolkningsvekst etter SSB-modell MMMM og NVEs veileder for fremskriving. Utgangspunkt her er å fremskrive postene Husholdning, Tjenesteyting og Primærnæring etter befolkningsvekst og holde posten industri konstant. 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 Industri Primærnæring Tjenesteyting Husholdning 200,0 0, Figur 4 Fremskrevet stasjonær energibruk Sandnes i GWh, etter Lokal Energiutredning 2009 /5/ I forbindelse med utarbeidelse av Masterplan Sandnes Øst har SMI Energi & Miljø AS simulert forskjellen mellom energibruk i boligmassen dersom det bygges etter dagens byggteknisk forskrift (tilsvarende energikarakter C) og dersom det bygges boliger som tilfredsstiller energikarakter A. Resultatet er vist i Figur 5. Boliger som er bygget før 2007 antas over tid å bli faset ut ettersom de blir revet eller totalrehabilitert. Det gjøres oppmerksom på at full utbygging av Sandnes Øst er inkludert og at det tilsvarer SSB befolkningsscenario HHMH. GWh/år Bygd etter 2007 Bygd før 2007 GWh/år Bygd etter 2007 Bygd før Figur 5 Fremskrevet stasjonær energibruk i husholdninger for bygningsmassen i Sandnes ved bygging etter forskrift (tilsvarende energimerke C) og ved bygging av boliger som tilfredsstiller Energimerke A. Fra Figur 5 kan man se at det er mulig å bryte med standard fremskriving etter Figur 4 dersom man klarer å bygge boliger med bedre energimerke enn det som dagens forskrift legger opp til. Dette vil i Side 11 av 22

12 neste omgang ha innflytelse på klimagassutslipp ettersom energiforsyning til boligene har en direkte eller indirekte klimaeffekt, avhengig av valg av energikilde. 5.2 Klimagassutslipp 400 5,0 Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år Referansebane ved høy befolkningsvekst Referansebane ved middels befolkningsvekst Referansebane ved lav befolkningsvekst Utslipp pr innbygger (tonn CO2-ekv/år) 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Historisk Fremskrevet , Figur 6 Fremskrevet klimagassutslipp i Sandnes (venstre) ved konstant utslipp pr innbygger og ulike scenario for befolkningsvekst (referansebane). Klimagassutslipp i Sandnes er fremskrevet på basis av befolkningsvekst. Det er regnet med konstant utslipp per innbygger på et nivå som har vedvart siden året 2000 (se høyre graf i Figur 6). Fremskrivingen vil derfor gjenspeile situasjonen som kan oppstå dersom kommunen og sentrale myndigheter unnlater å styre aktivt mot et samfunn med lavere utslipp. Det er mulig å fremskrive mer detaljert for ulike sektorer, men det finnes relativt lite anerkjent grunnlag for å lage kvalifiserte estimater for de enkelte sektorer. Derfor er det valgt å fremskrive etter en enkel utslippsprognose pr innbygger, kombinert med forventet befolkningsvekst. Grunnet sterk befolkningsvekst i alle scenario kan en forvente kraftig økning i utslipp dersom det ikke iverksettes tiltak for å bøye av utviklingen. Fremskrivingen er også gjengitt i tabellform (Tabell 6). Tabell 6 Fremskrevet klimagassutslipp i Sandnes (ktonn CO 2 -ekv/år) ved konstant utslipp pr innbygger og ulike scenario for befolkningsvekst (referansebane) Fremskrivingsscenario Utslipp ved Lav befolkningsvekst (LLML) Utslipp ved Middels befolkningsvekst (MMMM) Utslipp ved Høy befolkningsvekst (HHHH) Side 12 av 22

13 Del 2 Handlingsdel 6 Mål, strategi og tiltak 6.1 Innledning Denne handlingsdelen oppsummerer målsetningene som er vedtatt i Miljøplan og Fremtidens Byer og gir nærmere innhold til disse på ulike delområder. Videre legges frem en strategi for å nå målene og skisseres tiltak for å nå målene. 6.2 Hovedmål I Miljøplan er det vedtatt at Sandnes i løpet av perioden ikke skal overskride utslippsmengdene i % (jf. Kyoto-protokollen og St.meld. 34 ( )), dvs tonn CO 2 -ekvivalenter pr år 3. Fremtidens Byer har vedtatt et mål på 20 % reduksjon av klimagassutslipp i Dette samsvarer med målene i Klimaforliket, som har vedtatt 30 % reduksjon i Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år Referansebane ved høy befolkningsvekst Referansebane ved middels befolkningsvekst Referansebane ved lav befolkningsvekst Kyoto-mål Klimaforliket Fremtidens byer 20% i Figur 7 Hovedmål illustrert grafisk opp mot referansebane for klimagassutslipp i Sandnes I Figur 7 er hovedmål gjengitt grafisk opp mot fremskrevet referansebane. Her vises et potensielt gap på 20 ktonn CO 2 -ekv i 2012 og ktonn CO 2 -ekv i 2020 ved uendret kurs. Grafen viser også at tiltak må settes i verk så fort som mulig for å bøye av utviklingen. 3 Verdien på tonn er beregnet ut fra Statistisk sentralbyrå (SSB) statistikk for Dette året startet SSB rapportering på kommunenivå. Side 13 av 22

14 6.3 Strategi for å nå hovedmålet Et potensielt gap på ktonn CO 2 - ekvivalenter i 2020 utgjør cirka halvparten av dagens utslipp. Det er klart at det, med dagens befolknings- og velferdsvekst, vil være en formidabel oppgave å snu referansebanen til et nivå som samsvarer med målet om 20 % reduksjon i Kommunen har begrensede muligheter til å pålegge utslippsreduksjoner til privatpersoner og næring og vil således være avhengig av indirekte tiltak samt regionale og nasjonale virkemidler. Sandnes vil på sin side ta i bruk tilgjengelige styringsverktøy for å nå målene. Hovedstrategien består av følgende elementer: Styringsgruppen følger opp måloppnåelse tett gjennom hele perioden Kommunen skal benytte sin påvirkningsmulighet i alle kommunale roller som er relevant for arbeid med energi og klima: o Arealplanlegging, transportplanlegging og byggesaksbehandling o Forvaltning av kommunale bygg og infrastruktur o Deleier i interkommunale virksomheter o Deltaker i interkommunale (plan)prosesser o Innkjøper av varer og tjenester o Påvirkning innen næringsutvikling o Leverandør av tjenester og informasjonskanal for innbyggerne o Samhandling med energiselskap Kommunen skal sikre tilstrekkelig med interne ressurser og kompetanse Kommunen skal samhandle med nabokommuner, fylket og staten for å øke effektiviteten av tiltak 6.4 Fokusområde 1: Arealbruk og transport Delmål Sandnes kommune skal videreføre og styrke arbeidet med tilrettelegging for miljøvennlig transport (kollektiv, sykling, gange) og byutvikling. Det er formulert følgende delmål: Arealbruk i kommunen skal styres slik at: Energibruk pr innbygger reduseres med 15 % i 2020 i forhold til 2008 nivå. Produksjon og tilførsel av ny fornybar energi muliggjøres Transportbehov reduseres og andel klimavennlige transportbevegelser økes. Som primære verktøy brukes kommuneplanen, reguleringsplaner og utbyggingsavtaler og stimuleringstiltak. Innen 2016 skal < 55 % av alle reiser i Sandnes gjennomføres med bil Innen 2020 skal < 45 % av alle reiser i Sandnes gjennomføres med bil Å nå disse målsettingene vil være viktige bidrag for å nå hovedmålene for Framtidens byer. I tillegg vil det være nødvendig med betydelige utslippsreduksjoner som følge av teknologiutvikling (Jf. bl.a. Regionalplan for energi og klima i Rogaland) Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Arealplanlegging Det vedtas hensynssoner i Kommuneplanen for tilrettelegging for miljøvennlige energiløsninger. Her stilles krav om at nye bygg skal fra 2012 skal prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lysegrønn ihht Side 14 av 22

15 energimerkeforskriften. Merknad: Vedtak om hensynssoner skal samordnes med det interkommunale samarbeid om en regional varmeplan og gir innspill og føringer til dette arbeid for å sikre lav fremtidig energiforbruk og høy andel fornybar energi i de berørte områder. Det utpekes innen 2012 minst 2 Grønne bydeler hvor alle nye bygg skal prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter A og oppvarmingskarakter mørkegrønn ihht energimerkeforskriften. Bydelene skal være fyrtårn for bærekraftig utvikling og benyttes som referanseprosjekter for andre bydeler/utbyggingsområder. Ved nye servicebygg skal det prosjekteres multifunksjonelle og fleksible bygninger som muliggjør endret bruk over tid og / eller som er tilrettelagt for sambruk. Kommunen skal sikre tett utbygging langs kollektivaksene og sette av tilstrekkelig areal for separate gang- og sykkelstier. Ved planlegging av nye bydeler skal sykkel, gange og kollektiv være prioriterte transportmidler. Transportplanlegging Innen 2020 etableres Bybane mellom Stavanger, Sandnes og Sola eller en tilsvarende kollektivløsning med sammenlignbar kvalitets-, miljø- og brukerprofil. Inntil Bybanen er ferdig utbygget skal det legges til rette for etablering av kollektivreisevaner som samsvarer med Bybanetraseen. Det innføres parkeringsrestriksjoner i kombinasjon med styrket kollektivtilbud, v/eiendom, vedk. tjenesteområde Sykkelstamveg mellom Sandnes og Stavanger bygges ut Utbygging av lokale gang- og sykkelnett prioriteres med minst mulig hindringer og god tilknytting til kollektivakser. Sikre tilrettelegging for utstrakt sykkelbruk til og sykkelparkering ved næringslokaler, servicebygg og kollektivakser, Kultur og byutvikling Det tas hensyn til transporteffektivitet ved etablering/endring av skolekretser. Det vurderes også å innføre barnehagekretser eller øke brukernes innflytelse på valg av barnehage ihht transporteffektivitet., Oppvekst skole, Oppvekst barn og unge Det etableres 5 fyllestasjoner for alternativ drivstoff i kommunen innen 2012 og 10 innen Byggesaksbehandling Utbyggere følges aktivt opp med hensyn til rekkefølgekrav og tilrettelegging for sykling, gange og kollektiv. Det legges spesielt vekt på rask fjerning av hindringer for syklister og gående. 6.5 Fokusområde 2: Stasjonær energibruk i bygg Kommunens egen bygningsmasse delmål og tiltak Delmål Sandnes kommune skal som eier av bygninger oppfylle nasjonale målsetninger for energieffektivisering og energiomlegging. Det er formulert følgende delmål: Kommunen skal redusere spesifikt energibruk og øke andel fornybar energi i egen bygningsmasse i henhold til følgende tabell og med utgangspunkt i et referansenivå på 159 Side 15 av 22

16 kwh/m 2. År Spesifikk energibruk Ny fornybar energi Reduksjon kwh/m 2 andel (%) % % % % % % Kommunen skal innen 2016 planlegge og bygge et signalbygg for energieffektive og klimavennlige løsninger Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Eksisterende bygningsmasse og anlegg: Det skal etableres effektive styringssystemer som inneholder et Energioppfølgingssystem. Styringssystemet skal kunne samkjøres mellom byggene. Kommunale bygg skal energimerkes ihht Energimerkeforskriften. v/eiendom Det skal gjennomføres ENØK-analyser i bygg med høyt spesifikt energiforbruk eller høyt totalt energibruk. Formålet er å avdekke potensial for energibesparende tiltak. v/eiendom Kommunen skal søke ENOVA-programmet Bygg, Bolig og Anlegg om støtte til energitiltak ihht anbefalinger i rapporten Forprosjekt Energiprogram. Det vil her være en fordel å inkludere virksomhetsområdene som har ansvar for anlegg som VAR (vann, avløp, renovasjon), vegbelysning, lysløyper og idrettsanlegg. Programmet krever årlig rapportering og plikter kommunen til investeringer i lønnsomme energitiltak. Kommunen ansetter en egen energirådgiver som følger opp energiprestasjon i bygningsmassen og følger opp tiltak i de enkelte bygg gjennom hele perioden. Nye bygg og anlegg: Nye bygg skal fra 2011 prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lysegrønn ihht energimerkeforskriften. Signalbygget skal prosjekteres og utføres innen 2016 slik at det tilfredsstiller energikarakter A og oppvarmingskarakter mørkegrønn ihht energimerkeforskriften. Miljø- og klimahensyn vil være premissgivende for lokalisering av administrasjon og kommunale tjenester. v/eiendom, v/eiendom, kultur og byutvikling Stasjonær energibruk for øvrig delmål og tiltak Delmål Sandnes kommune skal som regulerende myndighet bidra til at spesifikk stasjonær energibruk for øvrig reduseres og at det legges til rette for omlegging til ny fornybar energi. Det er formulert følgende delmål: Sandnes kommune skal innen 2012 oppfattes som en pro-aktiv kommune med hensyn til energiplanlegging og tilrettelegging for ny fornybar energi blant profesjonelle eiendomsaktører, industri og boligeiere. Sandnes kommune skal aktivt bidra til at aktører innen fornybar energiproduksjon skal kunne Side 16 av 22

17 etablere produksjonsanlegg innen 2016 som leverer fornybar energi til forbrukerne i kommunen, forutsatt at produksjonen skjer i henhold til gjeldende planer, lover og forskrifter. Tiltak og ansvar Kommunen fører tilsyn med oppfølging av energikravene i Byggteknisk forskrift (TEK-10) i byggesaksbehandling for rehabiliteringer i eksisterende bygningsmasse. Det vedtas hensynssoner i Kommuneplanen for tilrettelegging for miljøvennlige energiløsninger. Her stilles krav om at nye bygg fra 2012 skal prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lysegrønn ihht energimerkeforskriften. v/eiendom Det stilles krav om vannbåren varme i ny bebyggelse Kommunen skal bidra aktivt til at det kan etableres produksjonsanlegg for ny fornybar energi i kommunen (eller basert på råvarer fra kommunen). Målet er at det skal etableres 5 slike anlegg innen 2016 og 10 innen Fokusområde 3: Forbruksmønster og avfall Under dette fokusområde omtales både kommunalt forbruk og innkjøp, samt tiltak rettet mot befolkningen, næringsliv og landbruk. Delmål Sandnes kommune skal gjennom aktiv styring og påvirkning i egen organisasjon og blant bedrifter og befolkningen sikre at samfunnsutviklingen drar i rett retning i forhold til energi- og klimamål. Det er formulert følgende delmål: Sandnes kommune skal innen 2012 sikre at 50 % av den voksne befolkningen og 70 % av ledere i næringslivet er klar over klimaambisjonene i Fremtidens Byer og har mottatt råd og tilbud om veiledning med hensyn til tiltak som kan gjennomføres. Sandnes kommune skal sikre at 80 % av alle kommunale virksomheter er Miljøfyrtårnsertifisert innen 2016 og at antall miljøfyrtårnbedrifter i kommunen dobles innen Kommunen skal føre en aktiv innkjøpspolitikk for produkter og tjenester med hensyn til energibruk og klimagassutslipp (jf. egne retningslinjer for miljøvennlig innkjøp). Kommunen jobber aktivt med landbruksnæringen for å redusere utslipp fra metan og lystgass gjennom informasjon, forsøk og stimulering til tiltak. Sandnes kommune skal være en synlig aktør i regionale eller interkommunale initiativer med hensyn til energi & klima. Tiltak og ansvar Kommunalt innkjøp Innen 2012 skal 20 % av innkjøpte varer være miljømerket. Innen 2016 skal 50 % av innkjøpte varer være miljømerket. Merknad: Godkjente miljømerker er Svanemerke, EU-blomst, Debio, Fairtrade, FSC, Energy Star, Energimerke klasse A. Side 17 av 22

18 Innen 2012 skal 40 % av leverandørene være miljøsertifisert. Innen 2016 skal 80 % av leverandørene være miljøsertifisert. Merknad: Godkjente miljøsertifiseringer er Miljøfyrtårn, ISO14001 og EMAS. Ved innkjøp av kommunale personbiler skal det stilles krav om CO2- utslipp < 120 g/km fram til 2016 og 100 g/km fram til Minst 10 % av bilparken skal drives miljøvennlig drivstoff innen 2016 og 20 % innen Ved innkjøp av renovasjonstjenester skal det stilles krav om at renovasjonsbiler kjører på alternativ drivstoff. v/kommunalteknikk Kommunen skal vurdere målrettet innkjøp av klimakvoter (f.eks. på flyreiser) og/eller fornybar elektrisitet for å oppnå sine målsetninger Kommunen skal kjøpe opprinnelsesgarantier for fornybar energi for det kommunale elektrisitetsforbruk Dersom kommunen inngår leiekontrakter for bygg skal det stilles v/eiendom krav om Energimerking fra 1. juli Fra 2012 vurderes å stille krav til at bygget tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lyse grønn. Kommunale tjenester og egen virksomhet 80 % av alle kommunale virksomheter skal være, alle Miljøfyrtårnsertifisert innen 2016 tjenesteområdene Kildesortering og gjenbruk på kommunale bygg utvides Kommunale tjenester på nett utvides og det stimuleres til bruk av disse gjør-det-selv tjenester Kommunen skal vurdere tiltak i utlandet (for eksempel i Tulear, Madagaskar) som bidrar til global reduksjon av energibruk, økt anvendelse av fornybar energi, redusert klimagassutslipp og hindring av avskoging Det skal vurderes å etablere henteordning for plastemballasje hos husholdninger. Kommunen skal øke bruk av videokonferanser og lignende tids- og reisebesparende samarbeidsverktøy. Landbruk Kommunen støtter opp aktivt om etablering av biogassanlegg basert på husdyrgjødsel og matavfall. v/kommunalteknikk, Kultur og byutvikling v/landbruk v/landbruk Det stimuleres til utprøving av fôrtiltak som reduserer metangassutslipp fra husdyr Kommunen følger aktivt opp gjødselsplaner og initiativer til miljøvennlig gjødselspredning Nydyrking av myr tillates ikke v/byplan, landbruk Kommunen stimulerer til bruk av KSL (kvalitetssystem i landbruket) v/landbruk Potensialet for karbonbinding i skog og uttak av biobrensel vurderes, Kultur og byutvikling v/landbruk Næringslivet forøvrig Kommunen intensiverer arbeid med mobilitetsrådgivning i forbindelse med bedre kollektivløsninger og sykkelvennlige løsninger i næringslivet. Side 18 av 22

19 Kommunen stimulerer lokalt næringsliv til å miljøsertifisere seg gjennom egen innkjøpspolitikk og generell oppfordring. Målet er at antall miljøfyrtårnbedrifter er doblet innen Samarbeid, holdningskapende arbeid og informasjon Kommunen skal etablere en eierskapspolitikk med hensyn til (Inter)kommunale selskap som sikrer at energi- og klimahensyn ivaretas Kommunen skal jobbe aktivt med nabokommuner og regionen for etablering av energi- og miljøvennlige løsninger og gjennomføring av tiltak som bidrar til en bedre regional energi- og klimaprestasjon. Kommunen skal samarbeide med Grønn Hverdag ifm informasjon til innbyggere. Kommunen skal på hjemmesiden og gjennom andre informasjonskanaler opplyse om Fremtidens Byer og stimulere befolkningen til å bidra aktivt. 6.7 Fokusområde 4: Klimatilpasning Delmål Sandnes kommune skal gjennom kommunal planlegging og forvaltning bidra til at eventuelle effekter av klimaendringer blir mest mulig begrenset: Kommunen skal innen 2020 sikre at 95 % av befolkningen lever i områder som er sikret mot flom og ras med 100-års frekvens. Kommunen skal jobbe aktivt med landbruksnæringen for å redusere erosjon pga økt nedbør og avrenning samt sikre tilpasning til nye forhold i vekstsesongen. Kommunen skal redusere tap av biodiversitet grunnet klimaendringer ved å utvide størrelse og sikre kvalitet på områder som har høy biodiversitet eller forekomst av rødlistede arter Tiltak og ansvar Vann og avløp Ved utskiftning og nyetablering av avløpsnett dimensjoneres etter 100-års nedbør, eventuelt 200-års nedbør. Mulighetene for fordrøyning vurderes i arealplaner og reguleringsplaner. Her inngår både tiltak på enkeltbygg (for eksempel grønne tak), på mindre områder (forhold mellom tett dekke og infiltreringsareal) og større områder (fordrøyningsdammer v/kommunalteknikk, v/flere enheter og basseng). Merknad: Fordrøyningsdammer kan vurderes brukt som landskapselement. Arealplanlegging og utbygging Utbygging i rasutsatte områder tillates ikke Veier og annen infrastruktur som er utsatt for ras og flom sikres Landbruk Drenering av myrområder tillates ikke v/byplan, landbruk Høstpløying begrenses mest mulig. Pløyretning skal sikre minst mulig erosjon. v/landbruk Bruk av fangvekster stimuleres i områder med barmark om vinteren. Side 19 av 22

20 Kommunen støtter opp aktivt om utprøving av nye vekster eller dyrkningsmetoder som er tilpasset nye klimatiske forhold Biodiversitet Områder med høy biodiversitet eller forekomst av rødlistede arter skal sikres mot kvalitetsforringelse og utvides hvor mulig for å unngå tap av biologisk mangfold. Kommunen skal aktivt bruke Biomangfoldloven som et verktøy for arealplanlegging og kommunal saksbehandling. 7 Rammebetingelser for gjennomføring Det fremgår av kapittel 6 at kommunen har en stor utfordring i å redusere utslippene og legge om energibruk med 20 % i Samtidig er det identifisert både delmål og tiltak som kan bidra til å nå disse målene. For at det skal være mulig å iverksette disse tiltakene og nå målene, er det viktig at følgende rammebetingelser er oppfylt: Bystyret gir sin tilslutning til dette arbeidet Tiltakene flyttes over til Økonomiplanen og de nødvendige budsjetter godkjennes Kommunen skal heve kompetansen til politikere og administrasjonen innen energibruk, kollektivtrafikk, miljøvennlig arealdisponering og transport. Kommunen samarbeider aktivt med staten, fylkeskommunen, fylkesmannen, nabokommuner og næringslivet for å nå målene. Staten og fylket etablerer rammebetingelser som støtter opp under de kommunale målsetninger. Det tilrådes derfor å etablere følgende rammetiltak: Styringsgruppe for energi og klima Kommunen skal etablere en styringsgruppe for energi og klima som skal utvikle, gjennomføre og følge opp tiltakene i denne handlingsplanen. Gruppen skal arbeide tverrfaglig og bestå av representanter for ledelsen i kommunale virksomhetsområder som har ansvar for ulike elementer planen. Tilgang til ressurser og kompetanse Kommunen skal gjennom internt arbeid og kompetanseutvikling, ansettelser, samarbeid med nabokommuner, fylket og næringslivet samt innleie av spisskompetanse sikre tilgang til nødvendige ressurser og kompetanse for å kunne nå målene. Økonomi og gjennomføring For å sikre gjennomføring av tiltak skal Sandnes kommune kartlegge behov for midler og ressurser i et 4-års perspektiv og øremerke midler og ressursbruk i den årlige rullering av økonomiplanen. Kommuneadministrasjonen arbeider med å kartlegge muligheter for å få økonomisk støtte fra tredjepart (for eksempel ENOVA) til gjennomføring av (deler av) tiltakspakken. 8 Sammenheng med andre samfunnsforhold Energi- og klimatiltak har ofte også andre effekter som kan være både positive og negative. Dette kan kanskje best illustreres med en del eksempler: Redusert biltrafikk pga økt andel kollektivtrafikk vil vanligvis også ha positive effekter for støybelastning langs veiene og redusere bilkøene, som igjen kan medføre økt arbeidsproduktivitet. Side 20 av 22

21 Gjennomføring av energisparetiltak i kommunale bygg kan gi en økonomisk besparelse. Dersom tiltaket er riktig prosjektert og utført, kan en i tillegg forbedre inneklima i bygget. I motsatt tilfelle kan inneklima forverres. På generelt grunnlag kan man si at tiltak som gjøres i tidlig fase (planleggingsstadiet) stort sett er mer (kostnads-)effektive enn tiltak som sikter på å reparere skader eller endre etablerte vaner, rutiner og infrastrukturer. Side 21 av 22

22 9 Referanser /1/ Kommuneplan for Sandnes /2/ Miljøplan for Sandnes /3/ Handlingsprogram Fremtidens Byer Stavanger og Sandnes kommuner /4/ Rapport Forprosjekt Energiprogram for Sandnes kommune, /5/ Lokal Energiutredning 2009 for Sandnes. Lyse Elnett AS. /6/ SSB Statistikkbank Energibruk, kommunefordelt. ( /7/ SSB Befolkningsstatistikk ( /8/ SSB Fremskrivninger befolkning ( /9/ SSB Energiforbruk ( /10/ SSB Husholdningens energibruk ( /11/ SSB Boligstatistikk ( /12/ SSB Klimastatistikk ( /13/ SSB Tettstedstatistikk ( /14/ SSB statistikk på arealbruk ( /15/ SSB statistikk på elektrisitetsproduksjon og -forbruk ( /16/ Lov nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. /17/ LOV nr 77: Plan- og bygningslov /18/ LOV nr. 6: Lov om vern mot forurensninger og om avfall /19/ LOV nr. 69: Lov om offentlige anskaffelser. /20/ FOR nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK07) /21/ FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) /22/ FOR nr 1167: Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene /23/ FOR nr 1665: Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) /24/ St.meld. nr. 29 ( ) Om energipolitikken /25/ St. meld. nr. 23 ( ) Om bedre miljø i byer og tettsteder /26/ St. meld nr. 24 ( ) Nasjonal Transportplan /27/ St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk /28/ St.meld. nr. 39 ( ) Klimaendringer - Landbruket en del av løsningen /29/ Klimaforliket Avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre angående /30/ EN 15603:2008 Energy performance of buildings. Overall energy use and definition of energy ratings /31/ KLIF Klimakalkulator ( aspx) /32/ Klimaløftet - Side 22 av 22

MODIG. Sandnes - i sentrum for framtiden. Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing

MODIG. Sandnes - i sentrum for framtiden. Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing MODIG Sandnes - i sentrum for framtiden Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing Energi og klima Handlingsplan for Sandnes 2010 November 2010 Handlingsplan energi og klima

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Vedlegg: Forslag til kommunedelplan klima og energi 2011-2015 for

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast

Detaljer

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Enovas kommunesatsing:

Enovas kommunesatsing: Enovas kommunesatsing: Fra plan til handling Kjersti Gjervan, Enova Ås, 3. desember 2009 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

Enovas kommunesatsing:

Enovas kommunesatsing: Enovas kommunesatsing: Fra plan til tiltak NVEs energidager 16. oktober Kjersti Gjervan, Enova SF Eier ca 20% av alle næringsbygg i Norge Stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter

Detaljer

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer Innhold 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og mål for klimaarbeidet i Halden

Detaljer

Klima og energiplaner og planlovverket

Klima og energiplaner og planlovverket Klima og energiplaner og planlovverket av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Klima- og energiplaner i kommunene Mange kommuner har vedtatt en klimaog energiplan De fleste

Detaljer

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN 1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Klimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21.

Klimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21. Klimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21. september 2018 Miljødirektoratets verktøykasse 1. Veiledning 2. Klimagasstall

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast

Planprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast Planprogram Kommunedelplan energi og klima Høringsutkast 2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Formålet med planarbeidet... 3 2.1 Avgrensninger i planarbeidet... 3 3. Rammer og føringer for planarbeidet... 3

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Klima og energi i Trondheim kommune

Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en

Detaljer

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Hva har vi av planer? Hva

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF 31.5.18 Innhold/struktur 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Kunnskapsgrunnlag klima og energi Rammer og føringer Roller og virkemidler Status for

Detaljer

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt 6.6.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas TEKNISK Avdeling Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas 23.05.2018 Klimamål Kristiansand skal redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80 90 % innen 2050». Omstilling

Detaljer

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon

Detaljer

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Innhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og

Innhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og Innhold Forslag til planprogram... 2 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 5. februar 2018 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye

Detaljer

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer