Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder"

Transkript

1 Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nynorsk

2 Om vaksinar Kvifor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret kroppen har mot infeksjonssjukdomar. Når ein har gjennomgått ein sjukdom, gjev dette ofte livslang immunitet slik at ein ikkje får same sjukdomen fleire gonger. Formålet med vaksinasjon er å oppnå immunitet utan å måtte gjennomgå sjukdomen først. Når dei aller fleste i befolkninga er vaksinerte mot ein sjukdom, blir det att få personar som smitten kan spreie seg til. Dette gjer det mogeleg å halde sjukdomen borte frå landet, noko som òg er med på å verne dei få som ikkje er vaksinerte. Ved hjelp av vaksinasjon er det mogeleg å utrydde ein sjukdom fullstendig i heile verda. Til no er det oppnådd for virussjukdomen koppar. Frå tidleg i forsterlivet er immunsystemet førebudd på å takle den mengda av smittestoff som barnet møter ved fødselen. Spedborn toler difor godt å få vaksine, også fleire samtidig. Vaksinar bruker dessutan berre ein liten del av immunkapasiteten til barnet, og tyngjer immunsystemet mykje mindre enn banale infeksjonar som t.d. forkjøling. Alle born som er busette i Noreg, får tilbod om vaksinasjon mot ni sjukdomar: difteri, stivkrampe, kikhoste, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib), poliomyelitt, meslingar, kusma, raude hundar og tuberkulose. Nokre born vert òg tilbydde vaksine mot hepatitt B. Alle desse sjukdomane kan vere livstrugande eller gje alvorlege følgjetilstandar. Vaksinane vernar mot sjukdomane på ein enkel, effektiv og ufarleg måte. Dette er stadfesta gjennom forsking og erfaring i meir enn 50 år. Grunnvaksinasjon blir gjort på helsestasjonen. Vaksinasjon tek vanlegvis til når barnet er 3 månader gammalt, og følgjer programmet i tabellen på neste side. I skulealder får barnet oppfriskingsdosar av vaksinane. Alle vaksinane blir sette med sprøyte. Ingen av vaksinane i barnevaksinasjonsprogrammet inneheld kvikksølv. Vaksinasjon er frivillig. Kombinasjonsvaksinar Heilt sidan starten på det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1952 er det brukt kombinasjonsvaksinar. Kombinasjonsvaksinar inneheld vaksinar mot fleire sjukdomar i same sprøyta. Det tyder færre stikk for barnet og mindre tilsetjingsstoff totalt i vaksinane. Det er færre biverknader etter kombinasjonsvaksine enn når vaksinane blir sette kvar for seg. Oversikt over det tilrådde vaksinasjonsprogrammet Frå skuleåret vil andreklassingar få tilbod om ei påfyllsdose (4. dose) av kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Denne kjem i staden for poliovaksine i 6-8 årsalderen og difteri- og stivkrampevaksine i årsalderen. Alder Vaksinasjon mot 3 månader Difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt/Hib-infeksjon 5 månader Difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt/Hib-infeksjon månader Difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt/Hib-infeksjon 15 månader Meslingar/kusma/raude hundar 6-8 år Poliomyelitt (til og med dei som er fødde i 1997) Ca 7 år Difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt (frå og med dei som er fødde i 1998) år Difteri/stivkrampe (til og med dei som er fødde i 1997) år Meslingar/kusma/raude hundar Ungdomsskulen Poliomyelitt, tuberkulose 0-25 år Hepatitt B (vanlegvis 3 dosar) er eit tilbod for enkelte grupper born Oppfriskingsdosar til vaksne er aktuelt under tilhøve med auka smitterisiko, til dømes ved utanlandsreiser.

3 Om vaksinar Før vaksinasjonen Før vaksinasjonen vil helsesyster spørje om barnet er friskt og om det har hatt reaksjonar etter eventuelle tidlegare vaksinar. Hugs å informere helsesyster dersom barnet nyleg har fått eit legemiddel, er allergisk eller har andre helseproblem. Det er ufarleg å vaksinere eit barn som er forkjølt eller litt ute av form på annan måte. Det er likevel vanleg å utsetje vaksinasjonen ved akutt sjukdom og ved feber over 38 grader. Born som har hatt spesielle reaksjonar etter tidlegare vaksinasjon og born med alvorleg eller langvarig sjukdom, bør vurderast av lege før vaksinasjon. I somme tilfelle kan det vere aktuelt å vike av frå vaksinasjonsprogrammet. Reaksjonar på vaksinar (biverknader) Etter vaksinasjonen Dei fleste born får liten eller ingen reaksjon etter ein vaksinasjon. Feber over 39 grader og/eller nedsett allmenntilstand kan vere teikn på alvorleg sjukdom, og treng ikkje vere ein reaksjon på vaksinen. Difor bør du alltid kontakte lege viss du er bekymra for barnet. Etter alle vaksinar kan det bli opphovning, raud hud og smerter på stikkstaden i nokre dagar. Opptil 1 av 10 born kan få lett feber, bli urolege, gråte, bli søvnige eller utilpass eller mangle matlyst i 1 2 døgn etter vaksinasjon. Feber over 39 grader er uvanleg. Hos småborn kan raskt stigande feber føre til feberkrampar. Feberkrampar er ikkje farlege i seg sjølv, men kontakt lege for å sikre at barnet ikkje har annan akutt sjukdom. Nokre kan bli bleike, kjenne seg uvel eller svime av etter vaksinasjonen. Dette er vanlegare hos store born enn hos spedborn, og skuldast nesten alltid at barnet reagerer på stikket/smertene eller situasjonen. Allergisk reaksjon på vaksinar kan førekomme i sjeldne tilfelle. Dei farlegaste allergiske reaksjonane kjem kort tid etter vaksinasjonen, og difor skal barnet vente på helsestasjonen i minst 20 minutt etter vaksinasjonen.

4 Sjukdomane og vaksinane DIFTERI er ein nase-halsinfeksjon som skuldast difteribakteriar. Bakteriane dannar giftstoff som kan angripe hjarte-, nyre- og nervevev. Sjukdomen kan vere dødeleg. Under og like etter 2. verdskrigen var det difteriepidemiar i Noreg. Etter at vaksinasjon vart innført i 1952, har det berre vore spreidde tilfelle av sjukdomen etter smitte i utlandet. Framleis opptrer tilfelle av difteri i delar av Europa og i andre verdsdelar. STIVKRAMPE (tetanus) skuldast ein bakterie som kan finnast i jordsmonn. Smitte kan skje når bakterien kjem i kontakt med sår. Sjukdomen smittar ikkje frå person til person. Bakterien dannar giftstoff som angrip nervesystemet og gjev stive musklar og smertefulle krampar, og mange døyr. Sjukdomen er sjeldnare i Norden enn i varmare strok. KIKHOSTE (pertussis) er ein langvarig (6 12 veker) luftvegsinfeksjon med kraftige hosterier. Sjukdomen er svært smittsam før vi tok til å vaksinere vart nær 100 % smitta. Sjukdomen kan vere farleg for små born, spesielt spedborn. Kikhoste kan føre til hjerneskade på grunn av oksygenmangel under hosterier, og kan i sjeldne tilfelle vere dødeleg. POLIOMYELITT er ein virussjukdom som vanlegvis gjev forkjølingssymptom, smerter i kroppen eller magesjuke. Han kan føre til hjernebetennelse, og delar av kroppen kan bli varig lamma. Dødsfall førekjem. Før vaksinen kom i 1957, var det kvart år polioepidemiar i Noreg der fleire hundre born og ungdomar vart lamma for livet. Opptil 10 % døydde. Etter at vaksinasjon vart innført, er sjukdomen under kontroll i Noreg og ei rekkje andre land. Europa vart erklært poliofritt i 2002, men sjukdomen er framleis utbreidd i fleire land i Afrika og Asia. Uvaksinerte personar kan bli smitta under reiser og kan smitte andre uvaksinerte når dei kjem heim. HIB-INFEKSJON. Bakterien Haemophilus influenzae type b (Hib) var den vanlegaste årsaka til hjernehinnebetennelse hos born under 5 år i Noreg før vaksinen vart tilgjengeleg. Hib kan også gje andre alvorlege infeksjonar som lungebetennelse, leddbetennelse og strupelokkbetennelse. Etter at vaksinasjon vart innført i 1992, er det så godt som slutt på Hib-infeksjonar. Fem-komponentvaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon Vaksinane mot difteri og stivkrampe er baserte på giftstoff som bakteriane dannar, men den giftige verknaden er fjerna. Tidlegare inneheldt kikhostevaksinen heile, drepne kikhostebakteriar og ga mykje biverknader i form av feber og smerter på stikkstaden. I 1998 kom ein ny kikhostevaksine som inneheld reinsa delar av kikhostebakterien og gjev svært lite biverknader. Poliovaksinen består av drepne poliovirus av dei tre typane som kan gje sjukdom hos menneske. Hib-vaksinen inneheld delar av sukkerkapselen til bakterien som er bunde til protein. Ingen av vaksinekomponentane er levande. Tre vaksinedosar etter programmet gjev borna varig vern mot Hib-infeksjon, minst 10 års vern mot stivkrampe, difteri og poliomyelitt og omlag 5-6 års vern mot kikhoste. Biverknader: Opptil 1 av 10 born kan bli urolege og irritable, gråte, vere utilpass og søvnige, få nedsett matlyst eller kjenne seg uvel i 1-2 døgn etter vaksinasjonen. I kvart enkelt tilfelle er det vanskeleg å vite om slike symptom skuldast vaksinen eller noko anna. Opptil 1 av 10 kan få smerter, opphovning og raud hud på stikkstaden etter vaksinasjonen, og dette kan vare i fleire dagar. Sterke, smertefulle reaksjonar er sjeldne. Opptil 1 av 10 vaksinerte får kortvarig feber, men færre enn 1 av 100 får feber over 39 grader. I slike tilfelle må lege kontaktast, fordi feberen kan ha ei anna årsak som krev behandling.

5 Sjukdomane og vaksinane MMR-vaksine MESLINGAR er den alvorlegaste barnesjukdomen vår. Sjukdomen er svært smittsam. Av dei som vaks opp før vaksine vart tilgjengeleg, fekk meir enn 99 % meslingar. Sjukdomen tek til med forkjølingssymptom og høg feber, etterfølgt av utslett. Meslingar fører ofte til komplikasjonar som lungebetennelse, bronkitt og mellomøyrebetennelse. Alvorlege følgjer som hjernebetennelse, varig hjerneskade og dødsfall førekjem. I heile verda døyr over born av meslingar kvart år. Meslingutbrot med dødsfall førekjem blant uvaksinerte også i vår del av verda. KUSMA er ein virusinfeksjon som gjev feber og hovne øyrespyttkjertlar. Den vanlegaste komplikasjonen er kusma-hjernehinnebetennelse, som oftast går over utan varige skader. Ein meir alvorleg komplikasjon er varig høyrselstap. Om gutar får kusma etter puberteten kan viruset angripe testiklane og føre til nedsett forplantningsevne, men sannsynlegvis ikkje sterilitet. RAUDE HUNDAR er ein mild sjukdom med feber og utslett hos både born og vaksne. Men dersom ei gravid kvinne som ikkje er immun blir smitta med raude hundar, kan sjukdomen føre til alvorlege skader på fosteret. Risikoen for misdanningar er over 80 % ved sjukdom i første del av svangerskapet. Vanlegaste smittemåten for gravide kvinner er kontakt med born som har sjukdomen. Ved nokre utbrot har uvaksinerte menn vore smittekjelder. Difor er det viktig at alle born blir vaksinerte. Vaksinen mot meslingar, kusma og raude hundar er kjend under namnet MMRvaksine. Forkortinga kjem av dei engelske namna på sjukdomane: measles (meslingar), mumps (kusma) og rubella (raude hundar). Vaksinen er ein blandingsvaksine som består av levande, svekte mesling-, kusma- og raude hundar-virus. Etter første dosen med MMR, som barnet vanlegvis får ved 15 månaders alder, er over 90 % av dei vaksinerte sikra i mange år, kanskje livet ut. Ein ny dose i 13-årsalderen sikrar dei siste 10 % og gjev langtidsvern. Det er ikkje skadeleg å vaksinere ein person som alt har hatt ein eller fl eire av sjukdomane. Biverknader: Kortvarige smerter, opphovning og raud hud rundt stikkstaden. 1 2 veker etter vaksinasjonen vil nokre born få lette symptom på sjukdomane dei er vaksinerte mot, men dette skjer hos færre enn 1 av 20. Dei vanlegaste symptoma er feber og utslett. Infeksjon med vaksinevirus er ikkje smittsamt. Dei komplikasjonane som følgjer sjukdomane, er høgst uvanleg etter vaksinasjon. I 1997 vart det sett fram ein hypotese om at MMR-vaksine kan vere årsak til autisme. Seinare er det gjort ei rekkje store undersøkingar som alle talar sterkt imot at MMR-vaksine skulle vere årsak til autisme eller noka anna form for hjerneskade.

6 Sjukdomane og vaksinane TUBERKULOSE. I Noreg blir det rapportert nye tilfelle av tuberkulose kvart år. Sjukdomen angrip oftast lungene, men kan òg gje infeksjon i andre organsystem som hjernehinner, lymfeknutar, tarmkanal, knoklar, ledd og nyre. BCG-vaksinen hindrar at tuberkulosesmitte utviklar seg til tuberkuløs sjukdom. I Noreg får ein vanlegvis vaksinen i ungdomsskulealder. Ein person kan risikere å bli smitta av menneske som ikkje sjølve veit at dei har smittsam tuberkulose, t.d. på reiser i land der det framleis er mykje tuberkulose. Difor er det viktig at alle får BCG-vaksine i ung alder. Tuberkulinprøving blir gjort før vaksinasjonen. Dei som har vore smitta og dei fleste som er vaksinerte, får etter 2 3 dagar raud og opphovna hud i området der tuberkulinen er sett. Dette blir kalla positiv reaksjon. Personar som er tuberkulinpositive, skal ikkje ha BCG-vaksine. Dei som ikkje er smitta tidlegare og heller ikkje er vaksinerte med BCG, reagerer ikkje på tuberkulinprøven. Desse personane er tuberkulin negative og vil få tilbod om BCG-vaksine. Vaksine mot tuberkulose Vaksinen består av levande, svekte bakteriar, Bacille Calmette Guérin, og kallast BCG. Vaksinen blir sett i venstre overarm. Normalt vil det etter eit par veker komme ei lita kvise eller eit lite, væskande sår på stikkstaden. Det kan samtidig komme nokre kular i armhola (hovne lymfeknutar). Såret gjer ikkje vondt, og det gror etter kort tid. Rundt 80 % av dei som blir vaksinerte får vern mot tuberkulose. Vernet begynner 1-3 månader etter vaksinasjonen og er langvarig. I familiar med tilknyting til land der tuberkulose er vanleg, får spedborn tilbod om vaksine kort tid etter fødselen. Ved smitterisiko i nærmiljøet blir dei som er tuberkulin negative vaksinerte. Dersom barnet har svekt helse eller bruker medisinar, må dei føresette gje beskjed om dette. Personar som er hivsmitta, skal vanlegvis ikkje ha BCG-vaksine. Biverknader: Lokale reaksjonar som er større eller meir langvarige enn venta, er sjeldne. Det hender at ein lymfeknute nær stikkstaden hovnar opp. Ei slik hending kan vere ubehageleg, men er ufarleg. I heilt sjeldne tilfelle kan det vere aktuelt å gje medikamentell behandling

7 Sjukdomane og vaksinane Vaksine mot hepatitt B Sidan tidleg på 1980-talet har ein vaksine mot hepatitt B vore tilgjengeleg. Denne består av delar av hepatitt B-virus som er produserte i gjærceller ved hjelp av DNA-teknikk. Aluminiumsalt er sett til for å gje vaksinen betre effekt. I Noreg blir hepatitt B-vaksine tilbydd gratis til personar som: har auka risiko for å bli smitta, til dømes born med foreldre frå land der hepatitt B er vanlegare enn her, eller har auka risiko for å bli kroniske berarar om dei blir smitta. Helse- og omsorgsdepartementet har sett opp retningsliner for kven som skal få tilbod om vaksine. Det er berre enkeltkomponentvaksine mot hepatitt B som blir tilbydd i barnevaksinasjonsprogrammet. HEPATITT B er ein leverbetennelse som skuldast hepatitt B-virus. Viruset finst i blod og blodhaldige kroppsvæsker. Smitte skjer gjennom slimhinner eller skadd hud, til dømes ved stikk med blodig sprøyte, blodoverføring eller seksuell omgang. Viruset kan ikkje trengje gjennom heil hud. Ved smitte i (tidleg) spedbarnsalder får over 90 % ein kronisk infeksjon og blir berarar av virus. Risikoen for å bli kronisk berar minkar fort opp gjennom barndomen, og er under 5 % når ein vaksen blir smitta. På grunn av ein veikskap i immunsystemet har personar med Downs syndrom gjennom heile livet høg risiko for å bli kroniske berarar av hepatitt B dersom dei blir smitta. Kronisk berartilstand kan føre til skrumplever (levercirrhose) eller leverkreft. Kroniske berarar er også dei viktigaste smittekjeldene for hepatitt B. Difor er det viktig å redusere talet på nye berarar så mykje som mogeleg. Hepatitt B-vaksine kan gjevast når som helst frå fødsel til vaksen alder. Vanlegvis blir det gjeve 3 dosar med minst 4 veker mellom 1. og 2. dose og minst 5 månader mellom 2. og 3. dose. Etter vaksinasjon med 3 dosar har over 95 % langvarig (oftast livsvarig) vern. Biverknader: Hepatitt B-vaksine har få biverknader. Dei vanlegaste er smerter, opphovning og raud hud på stikkstaden. Feber, utslett, trøyttleik, sjukdomskjensle, leddsmerter og muskelsmerter dei første dagane etter vaksinasjon er òg rapportert. I 1990-årene vart det reist mistanke om at nevrologisk sjukdom kunne skuldast hepatitt B-vaksine. I store undersøkingar som er gjorde seinare, er det ikkje funne nokon samanheng mellom hepatitt B-vaksine og alvorlege nevrologiske sjukdomar som har oppstått kort tid etter vaksinasjonen

8 SYSVAK Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK SYSVAK er eit sentralt elektronisk vaksinasjonsregister som omfattar vaksinasjonar av personar under 18 år. Formålet med SYSVAK er å halde oversikt over vaksinasjonsstatusen til den enkelte. Vidare skal registeret gjere det lettare å få oversikt over eventuelle biverknader etter vaksinasjon og å følgje med på vaksinasjonsdekninga på landsbasis. For helsetenesta er registeret også eit hjelpemiddel til å sikre at alle born får eit tilfredsstillande vaksinasjonstilbod. I SYSVAK blir namn, fødselsnummer, bustad, vaksine og vaksinasjonsdato registrert. For personar utan norsk fødselsnummer blir annan identifikasjon registrert. Vidare registrerer ein medisinsk eller anna årsak til manglande vaksinasjon når det er aktuelt. Tidlegare vaksinasjonar som ikkje er registrerte i SYSVAK, skal etterregistrerast. Oppstår det biverknader etter vaksinasjonen, blir også dette registrert. SYSVAK er regulert gjennom helseregisterlova og SYSVAK-forskrifta. Ingen kan reservere seg mot at vaksinasjonar etter det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet blir registrerte. Den som er registrert (og dei som har foreldreansvar for barnet), har rett til å vite kva som er registrert i SYSVAK. Vaksinasjonsopplysningane blir samla inn og lagra i samsvar med dei tryggingsreglane som gjeld i helsetenesta for å vareta personvern og sikre personregister. På bakgrunn av SYSVAK-data kan fullstendig vaksinasjonsattest skrivast ut. Det blir vanlegvis gjort av skulehelsetenesta/kommunehelsetenesta

9 Har du spørsmål? Har du spørsmål du ikkje har fått svar på i denne brosjyren, kan du spørje på helsestasjonen. Det finst òg informasjon om barnevaksinar på nettsidene til Folkehelseinstituttet Informasjonen kan lesast av alle, men er mynta på helsepersonell og inneheld ein del faguttrykk. Utgjeven av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Bestilling: Oppgje målføre/språk (bokmål/nynorsk/samisk) fax tlf Design: Per Kristian Svendsen Foto: Pang Pang s. 3, 5, 8, 10, 11, 16 imagesource s. 1, 7, 15 rubberball s. 9, 12 Photo Alto s. 4 Trykk: Prinfo Unique 2. rev. opplag April 2005

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk Kvifor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksinar Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Bokmål Om vaksiner Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Når man har

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk Kvifor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret kroppen har mot infeksjonssjukdommar.

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk 1 Kvifor er det viktig å vaksinere? Hensikta med vaksinasjon er at kroppen dannar vernestoff (antistoff) mot smittsame sjukdommar.

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksiner Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer.

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Hensikten med vaksinasjon er at kroppen danner beskyttelsesstoffer (antistoffer) mot smittsomme

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2017 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen

Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen Nasjonalt vaksinasjonsprogram NYNORSK 1 Kvifor er det viktig å vaksinere? Frå vi blir fødde møter vi heile tida ei rekkje ulike virus, bakteriar og andre smittestoff.

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen

Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen Nasjonalt vaksinasjonsprogram NYNORSK 1 Kvifor er det viktig å vaksinere? Frå vi blir fødde møter vi heile tida ei rekkje ulike virus, bakteriar og andre smittestoff.

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE VART INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HAUSTEN 2014 KVA ER ROTAVIRUSSJUKDOM? Rotavirus er

Detaljer

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK HPV Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Det er no det skjer! No får du som er ung kvinne tilbod om

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer.

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen.

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen. Seljord kommune Helsestasjon - og skulehelsetenesta Helsesenter: 350 65 250 Helsestasjonen: 350 65 256 INNLEIING Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

0-2 uker hjemmebesøk Helsesøster Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen 2 mnd. Gruppekonsultasjon.

0-2 uker hjemmebesøk Helsesøster Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen 2 mnd. Gruppekonsultasjon. Vedlegg 1 KONSULTASJONER PÅ HELSESTASJONEN Alder Konsultasjons- / Vaksinasjon Målrettet oppgave type lege 0-2 uker hjemmebesøk Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Lag riktige setningar

Lag riktige setningar Smittsomme sjukdommar Lag riktige setningar Set saman setningane slik at dei gir meining. Bakteriar og virus Når bakteriar og virus kjem inn i kroppen, Friske menneske har ein kroppstemperatur Når vi har

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Psykisk helse hos barn og ungdom

Psykisk helse hos barn og ungdom Psykisk helse hos barn og ungdom Arnold Goksøyr - psykologspesialist Sogndal BUP Tlf. 57 62 75 00 arnold.goksoyr@helse-forde.no 10.2007 Fysisk helse Psykisk helse Gjeld sjukdom kvar som helst i kroppen

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Kine Willbergh og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Case: Innhenting av vaksinasjon Case 1: Innhenting

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon om innlegging eller

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Silje Bruland Lavoll Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Fredag 28.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 BCG ved utenlandsopphold BCG ved utenlandsopphold

Detaljer

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Kjære foreldre/føresette Me ynskjer dykk og barnet dykkar hjarteleg velkomen til Lonevåg barnehage! Barnet dykkar har no fått

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine

Detaljer

SERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD

SERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD SERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD Magne Vivelid Gaular Frivilligsentral 24. Mai 2012 Gaular, ein kommune i vakre Sogn og Fjordane 07.06.2012 Landskonferansen på Alexandra 2 Gaular, med dei 3 ruteområda

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om innlegging på sjukehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden

Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden 0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Program 09.30-09.50 Innleiing 09.50-12.00 Trond F. Aarre, avdelingssjef

Detaljer

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool Identifisering av pasientskader I samband med nasjonalt pasienttryggleiksprogram har alle helseføretak sidan 2010, kartlagt pasientskader

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Nasjonalt folkehelseinstitutt. Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO. Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn

Nasjonalt folkehelseinstitutt. Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO. Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn v4-29.07.2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 15/4984-7 Saksbehandler: Karin Stubberud Stey Dato: 02.11.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom kan få tilbod om hjelp.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/14 14/389 Framlegg til møteplan for Leikanger ungdomsråd våren 2014 2/14

Detaljer

KVA DU BØR VITE OM HERPES PÅ KJØNNSORGANA

KVA DU BØR VITE OM HERPES PÅ KJØNNSORGANA KVA DU BØR VITE OM HERPES PÅ KJØNNSORGANA Herpes på kjønnsorgana er ein vanleg infeksjon. Tilstanden kan behandlast, men behandling kan ikkje kurere sjukdomen for alltid. Dei fleste som er berarar av viruset,

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom eller skade kan få tilbod

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22) Dersom samlivet har vore brote i minst to år, kan kvar av dykk krevje skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har kun

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368)

Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368) Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368) Søknadssum: 299000 Kategori: Leseløftet Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Osterøy bibliotek / 974774682 senter 5282 http://osteroy.bibliotekivest.no/

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer