AITeL-sak 36D/2013 Drøfting om nye studier og aktiviteter i 2014

Transkript

1 AITeL-sak 36D/2013 Drøfting om nye studier og aktiviteter i 2014 Mastersøknad «Master i IKT-basert samhandling». Mastersøknaden har passert «administrativ behandling» i NOKUT. Det betyr at den går videre til sakkyndig utvalg for en faglig vurdering. NOKUT har foreslått en fagkomite bestående av: Professor Bjørn Erik Munkvold, Universitetet i Agder Bjørn Erik Munkvold er professor i informasjonssystemer ved Universitetet i Agder (ansatt som førsteamanuensis i 1997), og har jobbet med forskning og undervisning innen IKT-basert samhandling i tjue år. Han avla doktorgraden i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, med avhandlingen «Implementation of Information Technology for Supporting Collaboration in Distributed Organizations». Munkvold han vært deltakende i utviklingen av både mastergrads- og doktorgradsstudier i informasjonssystemer ved Universitetet i Agder. I tillegg til stillingen ved Universitetet i Agder, er Munkvold ansatt som professor II ved Norges informasjonsteknologiske høgskole (NITH). Han er også assisterende direktør ved Centre for Integrated Emergency Management (CIEM) ved Universitetet i Agder. Videre har Munkvold fungert som rådgiver i prosjektet Advancing Global Collaboration i Statoil fra 2007 til 2008, samtidig som han har bred erfaring fra ulike typer komitéarbeid innen akademia. Professor Karin Axelsson, Linköpings universitet, Sverige Karin Axelsson er professor i informatikk ved Institutionen för ekonomisk och industriell utveckling (IEI), Linköpings universitet. Axelsson har doktorgrad i informasjonssystemutvikling fra Hun har mange års erfaring med forskning og med undervisning og emneutvikling på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Videre har Axelsson vært forskarstudierektor med ansvar for 200 doktorgradsstipendiater og er fra 2012 proprefekt med ansvar for forskning, forskerutdanning og samarbeid ved IEI. Hun er også ansvarlig for mastergradsstudium i IT og ledelse, og gir emner på doktorgradsnivå innen informatikk og informasjonssystemutvikling. Axelssons forskning har siden 1991 i hovedsak fokusert på informasjonssystemarktitekturer, interorganisatorisk samarbeid, virksomhetsovergripende systemer, samt elektronisk forvaltning og offentlige e-tjenester. Axelsson har skrevet over nitti forskningsartikler og bøker. I ledet hun evalueringen av svensk informatikkutdanning på vegne av Högskoleverket. Dette året er hun i Forskningsrådets ekspertpanel for VERDIKT-programmet. Avdelingen har gitt tilbakemelding om at vi ikke har noen merknader til dette forslaget. Avdelingen har mottatt en epost fra NOKUT der de karakteriserer den administrative kvaliteten ved søknaden som meget god. De ønsker at vi bidrar på NOKUTs søkerkurs for å presentere vårt arbeid, og dette er nå avtalt.

2 Drøftingspunkt: Avsetting av ressurser vår 2014 for arbeid med masteren. Bachelor i «Arkivfag og samlingsforvaltning». I Forslaget til Statsbudsjett 2014 står det: Høgskolen i Sør-Trøndelag Andre endringer: Økning på kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningen. Økning på kroner til etablering av arkivfag. Det er så langt ikke kommet noen detaljer om hva det forventes for denne bevilgningen. Et internt møte i HiST antyder at dette antakelig betyr: At det arbeides for en oppstart av et bachelorstudium på campus fra høsten 2015 og at tiden før dette benyttes til kompetanseoppbygging og etablering av innhold i studiet. En mulig oppstart av et EVU-tilbud på Tynset anses for å være eksternt finansiert og ikke en del av leveransen for disse midlene. Drøftingspunkt: Skal vi starte tilsettinger allerede nå? Nye aktiviteter (prosjekter) Avdelingen har fått innvilget en rekke nye prosjekter innen rektors strategiske midler. Se vedlegg om HSDet gis en gjennomgang av disse her, med hensikt å drøfte gjennomføringen i styret. Noen av prosjektene skal gjennomføres i samarbeid med andre avdelinger. IKT i læring Dette prosjektet er en del av det strategiske programmet «Styrking av utdanningskvalitet SUK». Dette er et prosjekt som kjøres som et seminar med 5 seminardager pr semester. Innholdet kan i store trekk hentes fra vårt nettbaserte emne med samme navn, men omarbeides til seminarform. For 2014 er det satt av for å kjøre slike seminar i vår- og høstsemesteret. Ved tilfredsstillende framdrift (påmelding?) fortsetter prosjektet også i 2015 og 2016 med finansiering på pr år. Full prosjektsøknad er vedlagt. Drøftingspunkt: Prosjektledelse og gjennomføring

3 Utredning og pilotering av MOOCs Dette er nok et prosjekt i SUK-programmet. Delprosjektet er en oppfølging, videreføring og implementering av et forprosjekt igangsatt høsten Formålet å utvikle en modell for andre som vil tilby et kurs som MOOC og skape en MOOC-variant av faget «IKT i læring». Delprosjektet vil være direkte og relevant støtte til det strategiske målet om at HiST skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi. Flere internasjonalt anerkjente universiteter satser på åpne nettbaserte kurs. I tillegg er det viktig at prosjektet inngår som et viktig ledd i kompetanseoppbygging på utvikling og drift av MOOC-tilbud ved høgskolen. Prosjektet tildeles kr fordelt på 2 år i henhold til prosjektsøknaden. Drøftingspunkt: Prosjektledelse, gjennomføring og forhold til eventuelt tilslag på NUV-søknad. «Digital Undervisning i alle rom» Prosjektet har som mål å styrke og videreutvikle den digitale kvaliteten i alle mentale og fysiske undervisningsrom på høgskolen. Hensikten med prosjektet er å tilby pedagogisk brukerstøtte (PBS) innen IKT-verktøy til høgskolens ansatte. Bruk av IKT i undervisning handler ikke bare om å lære seg ulike digitale verktøy. Disse må også kunne anvendes i egne undervisningsopplegg. HiST mangler pr. i dag robuste strukturer som tilrettelegger for erfaringsutveksling på tvers av program og avdelinger når det gjelder undervisning. PBS kan være et virkemiddel for å imøtekomme dette behovet. Målet for prosjektet er tredelt. For det første får HiST-ansatte hevet sin digitale kompetanse ved å lære seg bruken av ulike IKT-verktøy. For det andre kan ansatte ved HiST integrere IKT-verktøy i faget sitt og bruke verktøyene fagspesifikt og slik høyne undervisningskvaliteten. For det tredje er målsettingen at ansatte kan inspirere hverandre og veilede studentene i effektiv og relevant bruk av IKT. Dette er et viktig delprosjekt som kan gi et nødvendig løft på IKT-kompetansen for ansatte ved høgskolen. Dersom prosjektet skal videreføres ut over prosjektperioden (2014), vil dette ha økonomiske konsekvenser i form ved at et permanent PBS-miljø/kontor etableres. Det må derfor være en forutsetning at prosjektet, innen det avsluttes, gir en innstilling til hvordan arbeidet bør videreføres, finansieres og faglig forankres. Finansiering av et eventuelt PBS-miljø/kontor kan ha konsekvenser i forhold til dagens interne budsjettmodell. Dette er et faglig prosjekt, og prosjektet

4 vil derfor legges til en fagavdeling. Prosjektet tildeles kr i 2014 i henhold til prosjektsøknaden Dette prosjektet er foreslått av SPO (Seksjon for personal og organisasjonsutvikling) som pr i dag er eier av ISiHiST (IT-strategi i HiST)-programmet. Rektor har satt som krav at en fagavdeling skal lede prosjektet. Fullstendig søknad er vedlagt. Drøftingspunkt: Prosjektsøker er altså en seksjon i HiST (SPO), mens det ønskes ledet av en fagavdeling. Hvordan skal AITeL forholde seg til dette prosjektet? Nye studier innen olje/gass AFT/AITeL Dette er en samarbeidssøknad mellom AFT og AITeL. Fullstendig søknad er vedlagt. Ved dette samarbeidsprosjektet ønsker AFT og AITeL å opprette to nye bachelorstudier innenfor fagfeltet olje og gass, sentrert rundt Integrerte Operasjoner. Prosjektet har en ambisiøs framdriftsplan ved at begge studiene har en oppstart høsten 2015, med en ytterligere ambisjon om tilbud også på masternivå noe senere. Gjennom omfattende kontakt med olje og gass- bransjen er det avdekket konkrete behov for ingeniører som både kan informatikk og automasjon og formålet med prosjektet er å dekke olje- og gassindustriensbehov for ingeniører. AITeL og AFT vil i samarbeid med regional industri, arbeide for å løse samfunnets behov for kompetanse innen olje- og gass-sektoren. Ved å bygge kompetansemiljø på tvers av avdelinger og programmer og med undervisning tilpasset industriens behov, vil HiST bidra til at regionen i større grad kan få del i verdiskapningen fra de omfattende investeringene som kommer i olje- og gassindustrien framover. Lokale myndigheter og politikere har også klare forventninger til at HiST leverer den kompetanse som er nødvendig for at verdiskapningen skal fungere godt både i privat næringsliv og offentlig virksomhet. I likhet med lokalt næringsliv ser de HiST som sin egen høyskole, som forventes å ivareta distriktets interesser. Utvikling av nye studier i olje og gass er i tråd med Solbergregjeringens plattform, der det heter: «profesjonsutdanningene ved universiteter og høgskoler må møte arbeidslivets behov for kompetanse( )» og «skal øke opptakskapasiteten innenfor ingeniør og realfag». På bakgrunn av dette foreslår rektor å støtte utviklingen av nye studier innen olje og gass. Tildelingen fra strategiske midler gjelder utviklingsmidler 2014 og Dersom AFT og AITeL går videre med planene om en masterutdanning innen disse emnene, (dette vurderes i 2016), bør

5 avdelingene tildeles strategiske utviklingsmidler i Søknaden sendes også til KD som satsningsforslag utenfor rammen Prosjektet tildeles kr fordelt på årene Dersom AFT og AITeL går videre med masterplanene, bør avdelingene også tildeles strategiske midler i Drøftingspunkter: Hvordan deltar vi i dette prosjektet, og hvilken kompetanse antas å være aktuell. Må vi rekruttere? Institusjonssamarbeid for fremragende utdanning AFT/AITeL Den overordnede hensikten med prosjektet er at studentene etter endt utdanning er bedre rustet til arbeidslivet og livslang læring. For å nå dette målet, skal ansatte og studenter for etablert en dypere forståelse av hvordan bevisst læring skjer. Etter hvert skal denne kunnskapen og kompetansen spres ut til hele HiST-organisasjonen. Søknaden er konsentrert om to arbeidspakker, Selvregulert læring og Styrket studentinnflytelse i læringsprosessene. Prosjektet ønsker å bygge videre på samarbeidet med de to andre storbyhøgskolene i Norge, høgskolene i Bergen og Oslo/Akershus. En tar også sikte på å involvere NTNU-miljøer i arbeidet. Denne breie instititusjonsambisjonen gir prosjektet en særskilt spennende og krevende arbeidsplattform. Substansen i søknaden er universitets og høgskolepedagogikk. Prosjektet omhandler studiemotivasjon og - intensitet, studentinvolvering og utdanningskvalitet. Siden prosjektets inngang er både konsentrert (2 arbeidspakker) og svært brei (institusjonell ambisjon) synes det ikke rimelig å vurdere dette prosjektet inn under den HiST-interne prosjektparaplyen Styrking av utdanningskvalitet (jfr. nedenfor). Det er positivt at høgskolens avdelinger kan «gjenbruke» ferske eksterne søknader videre for å strukturere spennende prosjekter om utdanningskvalitet med et bredt samarbeidsperpektiv. Rektor legger til grunn at de aktuelle andre samarbeidspartnerne også legger inn ressurser i form av betydelig arbeidstid og driftsmidler. Prosjektet tildeles kr fordelt på årene Drøftingspunkter: Hvordan deltar vi i dette prosjektet, og hvilken kompetanse antas å være aktuell.