Litteratur og kultur. Litterære perioder i tidsrommet Romantikken Nasjonalromantikken Realismen Naturalismen Nyromantikken

Transkript

1 Litteratur og kultur I 1814 var Norge ikke lenger i union med Danmark, men med Sverige, og vi fikk egen grunnlov. Første halvdelen av 1800-tallet var preget av arbeidet med å bygge Norge som nasjon. Debatten om et eget norsk skriftspråk engasjerte, og forfatterne var opptatt av å få fram det typisk norske. De store innsamlingene av den norske kulturarven startet. Det var viktig å styrke den nasjonale selvfølelsen ved å finne frem det som var særegent for Norge. Litterære perioder i tidsrommet Romantikken Nasjonalromantikken Realismen Naturalismen Nyromantikken Utover på 1800-tallet fortsatte samfunns debatten, og Norge ble berørt av det som foregikk i det sentrale Europa: Revolusjonene i Frankrike i 1848 ble signalet til opprør mot kongelig enevelde og ufrihet i mange europeiske land. Mange av de norske forfat terne og kunstnerne, blant andre Ibsen og Bjørnson, var del av det internasjonale sam funnet, og noen av dem deltok i samfunnsdebatten. Axel Lindahl / Norsk Folkemuseum Karl Johan, i Kristiania Gyldendal Undervisning Nye Kontekst

2 IMPULSER Samfunnsutviklingen i Norge ble påvirket av strømninger fra verden rundt. De tankene som preget Sør- og Sentral-Europa på 1700-tallet, der blant annet følelser og frihet var viktigere enn fornuften, ble kjent i Norge på begynnelsen av 1800-tallet. Europeiske vitenskapsmenn, filosofer, forfattere og kunstnere fikk stor betydning for oss her i Norge og vår måte å tenke på. Jean- Jaques Rousseaus ( ) og J.W. van Goethes ( ) tanker fra 1700-tallet ble synlige på begynnelsen av 1800-tallet. Også andre europeiske vitenskapsmenn, filosofer, forfattere og kunstnere fikk stor betydning for oss her i Norge. SAMFUNNSLIV Norge rundt 1814 De velstående og de med høyrere stillinger hadde lenge sittet på makten, men nå ble menn fra alle deler av folket invitert til å delta i rikssamlingsprosessen på Eidsvoll. Etter 434 år i eneveldet Danmark Norge, fikk Norge i 1814 egen grunnlov og gikk samtidig i union med Sverige. 45 % av alle menn over 25 år fikk stemmerett. Norge var i ferd med å bli et demokrati, men fremdeles var det slik at ingen kvinner og bare et mindretall menn fikk stemme. Skolegangen i Norge ble stadig forbedret. Omreisende lærere som underviste i sang, religion og lesing, ble erstattet med fast ansatte lærere som underviste i flere fag. Egne skolebygg ble reist, og nordmenn leste stadig mer. Det ble gitt ut flere bøker, og avisene etablerte seg for alvor. De som tidligere måtte reise til København for å studere, kunne nå ta utdanning ved universitetet i Kristiania, som ble grunnlagt i Oscar Wergeland: Riksforsamlingen på Eidsvoll, 1885 O. Væring Eftf. 2

3 Fra jordbruk til industri Folketallet i Norge ble tredoblet i løpet av 1800-tallet. Jorda måtte fordeles på flere, og det førte til dårligere levekår for mange. Rundt en halv million mennesker dro til Amerika for å søke lykken der. Etter 1850 kom den industrielle revolusjonen til Norge, og det ble bygd flere fabrikker. Folk flyttet til byene for å jobbe. Arbeiderklassen vokste seg stor, og det ble større forskjell mellom fattig og rik. Fra 1880-årene organiserte arbeiderne seg i fagforeninger for å sikre seg rettigheter. Språkstrid Nå kom også debatten om skriftspråket. Striden sto mellom de som ville beholde dansk, og de som ville skape et eget norsk skriftspråk med utgangspunkt i norske dialekter. To språksyn vant fram etter hvert: Fornorsking av dansk førte senere til bokmål, og et nytt skriftspråk ble laget med utgangspunkt i norske dialekter. Dette språket fikk senere navnet nynorsk. Slik fikk altså Norge to offisielle skriftspråk. Språkstriden i Norge har vært intens og voldsom helt siden 1800-tallet, og fremdeles engasjerer den folk! utvikling og ny teknologi Den vitenskapsmannen som kanskje har fått størst betydning for ettertiden, er Charles Darwin ( ). Teoriene hans om hvordan livet på jorda hadde utviklet seg, brøt med det kirken forkynte. Darwins utviklingslære ble oppfattet som et direkte angrep på kristendommen. Bibelen fortalte at Gud skapte verden på seks dager, og mange tolket dette helt bokstavelig. Darwin hevdet at alt liv var blitt til gjennom en lang utviklings- og utvelgelsesprosess, og ble derfor sett på som en farlig vranglærer. Innenfor teknologi og medisin ble det gjort viktige oppfinnelser og oppdagelser. Elektrisitet ble en ny energikilde, telegrafen og telefonen ble tatt i bruk, og det ble utviklet nye medisiner i kampen mot sykdommer som tuberkulose og kolera. En raskere måte å lage trykksaker på, hurtigpressen, ble funnet opp og installert i avisen The Times kontorer i London i Det førte til at man snart firedoblet trykkekapasiteten til avisen. Oppfinnelsen fikk også store konsekvenser for bokmarkedet. FILOSOFI OG VITENSKAP følelser, fornuft, frihet og likhet I motsetning til 1700-tallets opplysningstid ble følelser og stemninger igjen viktigere enn tanke og fornuft. Europa var på vei inn i romantikken. Den tyske filosofen Georg Friedrich Hegel ( ) framhevet menneskets behov for kunst, religion og filosofi. Inspirasjon, fantasi og følelser ble viktig i et Europa stadig mer preget av den industrielle revolusjon. Den danske filosofen Søren Kirkegaard ( ) har inspirert mange norske forfattere. Han var opptatt av menneskets valg og konsekvensene av dem. Den filosofiske retningen han representerte, kalles eksistensialisme. På midten av 1800-tallet endret tankegangen seg. Tanke- og ytringsfrihet var temaer i bøkene til John Stuart Mill ( ). Den tyske filosofen Karl Marx ( ) fikk også stor innflytelse. Han så hvordan kapitalistene utnyttet arbeiderne, og han var opptatt av arbeiderklassens rettigheter. Målet hans var et samfunn uten sosiale klasser. Darwins syn på menneskets opprinnelse var sterk kost for folk på 1800-tallet. Stammet menneskene fra apene? 3

4 Fotograf: Jaques Lathion, Nasjonalmusset for kunst, arkitetkur og design Thomas Fearnley: Grindwaldgletscheren, 1818 KULTUR følelser, natur og kritikk Første del av århundret var preget av romantikken: kunstnerne var fascinert av naturen, det mystiske og av drømmer og lengsler. Mange norske kunstnere bodde og arbeidet i Tyskland og fikk ideer derfra. Som en del av nasjonsbyggingen, ble nasjonalromantikken viktig i mange land. Kunstnere som Johan Christian Dahl ( ), Thomas Fearnley ( ) og Adolph Tidemann og Hans Fredrik Gude ( ) malte idylliske landskaper som ble oppfattet som typisk norske: mektige fjellandskap, blå fjorder, bjørketrær i storm og bunadkledde bønder. Komponistene samlet inn og brukte folkemusikk som utgangspunkt for komposisjoner. Det ble også satt musikk til mange dikt. Komponisten Edvard Grieg ( ) er en verdenskjent nasjonalromantiker. Han satte blant annet musikk til skuespillet Peer Gynt av Henrik Ibsen. En annen internasjonalt kjent nordmann var fiolinisten Ole Bull ( ). Han holdt konserter både i Europa og USA. I andre halvdel av århundret brøt mange kunstnere med den romantiske tradisjonen. I stedet for å framstille verden som skjønn, idyllisk og romantisk, ville de skildre omgivelsene sine realistisk, de ville vise det sanne og ekte. Vi kaller denne kunst- og litteraturretningen realismen. Franskmannen Édouard Manet ( ) provoserte samtiden ved å male en prostituert kvinne. Med bildet Olympia (1863) utfordret Manet bevisst det som var «passende». Den norske maleren Christian Krohg ( ) malte bildet Albertine i politilægens venteværelse som et innlegg i debatten om den offentlige prostitusjonen. Bildet var en skarp kritikk av myndighetene som tillot offentlige bordeller. Han skrev også i 1886 boka Albertine med samme tema. I 1888 ble den offentlige prostitusjonen i Kristiania forbudt ved lov. 4

5 Mot slutten av århundret er maleren Edvard Munch ( ) den store kunstneren i Norge. Han var den kunstneren som fikk og fortsatt har størst betydning utenfor Norge. Man snakker ikke om realisme i musikken. Den nye musikkretningen etter romantikken, blir kalt impresjonismen og har tette bånd til malekunsten. Musikken gikk fra å være dramatisk til å bli mer stillestående. Det tydeligste bruddet med romantikken finner vi hos komponisten Claude Debussy ( ) mot slutten av 1800-tallet. Debussy ville som malerne formidle en stemning, et inntrykk. LITTERATUREN UTENFOR NORGE natur, følelser og mystikk Litteraturen på begynnelsen av 1800-tallet var preget av romantiske strømninger. Dikterne la vekt på følelser og fantasi, drømmer og mystikk. Det ble skrevet kjærlighetsdikt og romaner der handlingen ofte var lagt til overklassemiljøet. Mange ble også opptatt av å formidle det som var typisk for deres eget land. Vi kaller disse retningene romantikken og nasjonalromantikken. Noen forfattere fra denne tiden er tyskerne Heinrich Heine ( ) og brødrene Jacob ( ) og Wilhelm Grimm ( ), franskmannen Victor Hugo ( ), russiske Alexander Pusjkin ( ) og danskene Oehlenschläger ( ) og Nikolai Grundtvig ( ). se virkeligheten som den er Rundt 1830 startet et tidskifte i Europa. Diktere, filosofer og kunstnere ville nå se virkeligheten som den var. Samfunnsproblemer som fattigdom, klasseforskjeller og undertrykkelse ble tatt opp. Denne retningen, realismen, nådde sitt høydepunkt i Europa rundt Forfattere som franske Émile Zola ( ), briten Charles Dickens ( ), østerrikeren Friedrich Nietzsche ( ), amerikaneren Mark Twain ( ), svensken August Strindberg ( ) og russeren Leo Tolstoj ( ) er noen av dem som skrev realistisk litteratur. Litteraturkritikeren Georg Brandes fra Danmark ( ) fikk stor betydning for forfattere i denne perioden. Han kritiserte idylliseringen i den Bokillustrasjon til Oliver Twist, 1800-tallet romantiske diktningen og mente at litteraturens oppgave var å sette i gang viktige samfunnsdebatter: «Det at en litteratur i våre dager lever, viser seg ved at den setter problemer under debatt». Fordi flere begynte å lese bøker, ble det også skrevet en del populærlitteratur og ulike serier. Bibliotekene begynte med utlånsordninger. En del av disse roman ene er filmatisert i nyere tid og kan sees i dag. Noen eksempler er romanen Frankenstein av Mary Shelley ( ) og De tre musketerer av Alexandre Dumas ( ). Franskmannen Charles Baudelaire ( ) skrev i 1857 diktsamlingen Les fleurs du mal en diktsamling som har fått stor betydning for modernistiske diktere. Han brøt med rim- og rytmemønstre og vanlig billedbruk og lagde uvante symboler for å beskrive følelser. LITTERATUREN I NORGE Norge fulgte tendensene ute i Europa, men de nye tankene kom litt senere hit. I løpet av 1800-tallet var det, som i tidligere tider, enten følelser eller fornuft som sto i sentrum. Litteraturen deles gjerne inn i romantikk, nasjonalromantikk, realisme, naturalisme og nyromantikk, og navnet på retningene sier noe om hvilke følelser forfatterne ønsket å formidle. Romantikken natur og mystikk Den romantiske dikteren ble sett på som unik, en som skulle skape original kunst. Archivo Iconografico, S.A /Scanpix Henrik Wergeland 5

6 Det mystiske, det som ikke kunne forklares, ble viktig. Naturen og det guddommelige var motiver som fikk stor plass i litteraturen i romantikken. Forfatterne var preget av filosofiske retninger i tiden. Lyrikk var en viktig sjanger, og det ble skrevet mange dikt. De to norske forfatterne som har fått betydning for ettertiden, er Henrik Wergeland ( ) og Johan Sebastian Welhaven ( ). Nasjonalromantikken folkediktning og kulturarv I nasjonalromantikken ble det skrevet en del korttekster der det typisk norske ble framhevet og romantisert. I stedet for å skrive om det vanskelige og harde livet, framstilte man for eksempel bonden i et idyllisk lys. Man ønsket å ta vare på det som ble sett på som en viktig del av kulturarven vår. Interessen for den norrøne litteraturen økte under nasjonalromantikken. I Norge ble dette nasjonale fokuset ekstra sterkt fordi selvstendigheten og grunnloven vår var rykende fersk. Å ta vare på det typisk nasjonale var en viktig del av nasjonalromantikken i hele Europa. I Norge samlet man inn folkediktning og dialekter for å dokumentere norsk historie. Folkediktningen er alle de fortellingene som har overlevd. Det er vanlig å dele inn folkediktningen i eventyr, sagn, folkeviser og fabler. Felles for dem er at de alle har overlevd på folkemunne og blitt fortalt og sunget fra generasjon til generasjon. På den måten har de «vandret» fra folk til folk og land til land. Først på 1800-tallet ble folkediktningen systematisk samlet inn og utgitt i bokform. De norske folkeeventyrene ble samlet inn av blant andre Peter Christian Asbjørnsen ( ) og Jørgen Moe ( ). På samme måte som Asbjørnsen og Moe arbeidet Just Knud Qvigstad ( ) med å samle inn samiske eventyr og sagn. Ivar Aasen ( ) gjorde et stort arbeid med å samle inn norske dialekter. Risen som ikke hadde noe hjerte på seg. Tegning av Otto Sinding. Realismen samfunnskritikk og engasjement Med romanen Amtmandens døttre skrev Camilla Collett ( ) den første tendensromanen en roman som setter et problem under debatt. Boka kom i og markerer overgangen fra romantikk til realisme. Flere forfattere fortsatte å skrive i den romantiske tradisjonen, selv om de også var åpne for den nye litteraturen. Disse forfatterne var, i tillegg til Camilla Collett, Aasmund Olavsson Vinje ( ), Bjørnstjerne Bjørnson ( ) og Henrik Ibsen ( ). Med Georg Brandes tanker om å skape debatt, kom det man kaller det moderne gjennombruddet til Norge for fullt rundt Litteraturens oppgave var å ta opp problemer i samfunnet og skape debatt rundt dem. Kvinnens stilling og dobbeltmoralen hos borgerskapet var noen av temaene. Ibsen og Bjørnson var inne i sine viktigste perioder som forfattere i tiåret som fulgte, og i tillegg kom forfattere som Alexander Kielland ( ), Jonas Lie ( ), Amalie Skram ( ) og Arne Garborg ( ). Mens lyrikken hadde 6

7 O. Væring Eftf. Sven Jørgensen: Enken, 1889 vært den vanligste uttrykksformen i romantikken, overtok nå romanen og dramaet som de viktigste sjangrene. Naturalismen pessimistisk livssyn Naturalismen regnes ofte som en videreføring av realismen. Naturalismen går lenger i å beskrive de mørke sidene ved livet. Forfatterne skildret i detalj fattigdom, drukkenskap og elendighet. De hadde et pessimistisk livssyn, og i motsetning til realistene som trodde på samfunnsendring, hadde de liten tro på at endring var mulig. Mennesker som for eksempel var født inn i vanskelige kår, ville forbli fattige. Dette kalles determinisme; skjebnen er allerede bestemt uten at man har mulighet til å endre den. De viktigste representantene for naturalismen i Norge var Arne Garborg ( ) og Amalie Skram ( ). Hans Jæger ( ) og romanen Fra Kristiania-Bohemen fikk også stor betydning. Boka vakte oppsikt og ble beslaglagt på grunn av sitt umoralske innhold. Jæger tilhørte en krets politisk aktive kunstnere som holdt til i Kristiania. Nyromantikken inn i sjelen Rundt 1890 skjer på nytt en forandring i litteraturen. Perioden blir ofte kalt nyromantikken, fordi forfatterne lot seg inspirere av romantikkens diktere. Som en reaksjon mot realismen og naturalismen, blir det på nytt interesse for stemninger og følelser. Forfatterne var lei av å fokusere på problemer, og det ble vanlig å skrive om fantasi og lengsler, det eksotiske og mystiske. Enkeltmennesket var i fokus, og forfatterne ville beskrive det indre i menneskesinnet, ikke bare ytre samfunnsforhold. De mest framtredende forfatterne var Knut Hamsun ( ), Hans E. Kinck ( ) og Sigbjørn Obstfelder ( ). Men også Ibsen, Lie og Garborg tok opp i seg de nye ideene. Nyromantikken har mye av modernismen i seg, en retning som skulle bli viktig på 1900-tallet. Forandringene i samfunnet, som framvekst av byer og oppløsning av tradisjoner, førte hos mange til en uro og følelsen av å være fremmedgjort. Disse følelsene er ofte utgangspunkt for modernistisk diktning, der man tar i bruk nye og sterke symboler for å skildre følelser. 7

8 KORT SAGT I Europa var litteraturen på begynnelsen av 1800-tallet preget av fantasi og følelser (romantikk), men fra rundt 1830 begynner den industrielle revolusjonen og med den nye tanker å gjøre seg gjeldende i litteraturen (realisme) tallet i Norge starter med romantikken. Det guddommelige, følelser og naturen var viktige motiv. Virkeligheten ble ofte idyllisert. Nasjonalromantikken handler om det typisk norske. Folkeviser, eventyr og sagn ble samlet inn. Realismen var en ny retning i Norge fra rundt Forfatterne ville endre samfunnet, sette problemer under debatt og skrive om virkeligheten slik den var. Naturalismen er en videreføring av realismen og inneholder mer pessimistiske tekster og lite håp skjebnen din var bestemt. Nyromantikken kom som reaksjon på realismen, og forfatterne skrev om fantasi, lengsler, det eksotisk og mystiske. Enkeltmennesket og det indre sjelelivet ble viktig. Modernistene skrev ofte om vanskelige følelser og fremmedgjorthet. TEKSTER I KONTEKST TEKSTER 1 Gamle Norge (William Henry Breton reiseskildring) Oliver Twist (Charles Dickens roman) Sommerfuglen, Edderkoppen, Mig selv (Henrik Wergeland dikt) Brev til Amalie Bekkevold (Henrik Wergeland brev) Digtets Aand (Johan Sebastian Welhaven dikt) Den lille pige med svovlstikkerne (Hans Christian Andersen kunsteventyr) Etterstev (Ivar Aasen stev) Amtmannens døtre (Camilla Collett roman) Musikken, Besetting (Charles Baudelaire dikt) Ferdaminne frå sumaren 1860 (Asmund Olavsson Vinje reiseskildring) Faderen (Bjørnstjerne Bjørnson novelle) Tale til barna på Aulestad 17. mai (Bjørnstjerne Bjørnson tale) Et dukkehjem (Henrik Ibsen skuespill) Karen (Alexander Kielland novelle) Han Lars i Lia (Arne Garborg novelle) Karens jul (Amalie Skram novelle) Brev 57, 59 (Bjørnstjerne Bjørnson brev) Brev 58 (Amalie Skram brev) Jeg ser (Sigbjørn Obstfelder dikt) Victoria (Knut Hamsun roman) Mirakelsauen (afrikansk eventyr) Døden som gudfar (Brødrene Grimm eventyr) Risen som ikke hadde noe hjerte på seg (Asbjørnsen og Moe eventyr) Margit Hjukse (folkevise) Samiske beretninger (sagn) 8