Test av ViaFriction. Statens vegvesen. Notat. Veg- og Ferjeforvaltning Bård Nonstad. Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Test av ViaFriction. Statens vegvesen. Notat. Veg- og Ferjeforvaltning Bård Nonstad. Bård Nonstad +47 73954649. Saksbehandler/innvalgsnr:"

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Veg- og Ferjeforvaltning Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Bård Nonstad Vår dato: Vår referanse: Test av ViaFriction Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Abels gate 5 Statens vegvesen Vegdirektoratet TRONDHEIM Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Sammendrag Måleren anbefales godkjent på bakgrunn i tester utført av Statens vegvesen vinteren 2006 / Måleren ViaFriction produsert av ViaTech AS anbefales godkjent med disse anmerkningene: Bruksområde: Måling av friksjon under vinterforhold. Måleren er ikke testet i forhold til å måle friksjon på bare veger med vanningsanlegg. Den enkelte måler må følge kravene til godkjenning av enkeltutstyr. Et av kravene i den forbindelse er at måleren må kalibreres hver vintersesong mot referansemåler som Statens vegvesen godkjenner. (Per i dag RoAR M III og OSCAR) Det er utarbeidet instruks for hvordan måling og kalibrering skal utføres, og hvilke krav som stilles til måledata. Målehjul som skal benyttes er et rilla Trelleborg T520. Alle målingene er utført med 20 % fast slipp. Det er ikke gjennomført tester med andre slipprosenter eller variabel slipp. Det er måling med fast slipp på ca 20 % som er standard i forhold til å måle friksjon på vinterføre og den metoden som skal brukes. Både prototyp (versjon 00) og første serie (versjon 01) er testet i løpet av vinteren. Oppsummering resultater ViaFriction skiller godt mellom ulike underlag og kan detektere korte områder med et annet friksjonsnivå. Måleren virker driftsikker i og med at det har vært få tekniske problemer med måleren i testfasen. Måleren er enkel å betjene og presentasjonsprogrammet virker bra. Den repeterer godt på vinterveger. Repeterbarhet på bar veg er ikke testet. Helning på vegen påvirker ikke målingene med ViaFriction. Like resultater nedoverog oppover bakke. Den korrelerer bra i forhold til referansemåler RoAR M III. Målehastigheten hadde ved et tilfelle innvirkning på resultatet. Før man har fått utført flere tester bør man forsøke å holde seg mest rundt den normale målehastighet på vinterføre som er 60 km/t, dersom fartsgrense og forholdene tillater det.

3 3 Innhold 1 Innledning Leverandørens spesifikasjoner Skjermbilder ViaFriction Samtest med RoAR M III november / desember og januar 2006 / Måleresultater Brukererfaringer etter testen Test Røros 14. og 15. november Informasjon om testen Test av repeterbarhet Test 1-repeterbarhet Test 2 Repeterbarhet ved ulik hastighet Test 3 - Repeterbarhet Test 4 - Repeterbarhet Test 5 - Repeterbarhet Sammenligning med referansemåler Sammenlikningstest 1 - Ukalibrert Sammenligningstest 2 - Kalibrert Sammenligningstest 3 - Kalibrert Test av slippregulering Konklusjon test av prototyp (versjon 00) Planlagte/ gjennomførte forbedringer av ViaFriction etter gjennomført test Test på Røros uke Hensikt med testen: Test 1: Kalibrering mot RoAR III Test 2: Repeterbarhet på snøføre 1000 m Test 3: Målinger i bakke Test 4: Måling i ulike hastigheter Test 5: Langkjøring Test Røros 27. og 28. mars Konklusjon Vedlegg 1: Kalibrering av ViaFriction kontinuerlig måler mot RoAR M III Figurer Figur 1: ViaFriction versjon Figur 2: Trelleborg T520 målehjul... 5 Figur 3: Skisse av ViaFriction... 6 Figur 4: Loggebilde ViaFriction Figur 5: Diagnoseverktøy... 9 Figur 6: Skjermbilde for kalibrering av fast- og variabelslipp... 9 Figur 7: Skjermbilde for Innstillinger i forbindelse med rapportering av friksjonsdata Figur 8: ViaFriction prototyp montert bak på RoAR M III Figur 9: Test av repeterbarhet. 3 serier med ViaFriction Figur 10: Sammenlikning av RoAR-data og data fra ViaFriction prototyp Figur 11: 3 serier med ViaFriction og RoAR Figur 12: Eksempel på ViaPlot programvare med forklaring... 13

4 Figur 13: Repeterbarhetstest ViaFriction Figur 14: Repeterbarhetstest med ulik målehastighet Figur 15: Målestrekning på Rv Figur 16: Repeterbarhetstest Figur 17: Repeterbarhetstest Figur 18: Repeterbarhetstest Figur 19: Sammenlikning mellom ukalibrert ViaFriction (VF), grønn kurve og RoAR M III, rød kurve Figur 20: Sammenlikningstest nr to mellom ViaFriction (Rød-kurve) og RoAR M III (Grønn kurve) Figur 21: Sammenlikningstest nr 3 mellom ViaFriction (VF), rød kurve og RoAR M III, grønn kurve Figur 22: Slippregulering med ViaFriction Figur 23: ViaFriction, versjon 01 montert på testbil Figur 24: Resultat etter kalibrering Figur 25: Test av repeterbarhet versjon Figur 26: Starten av målestrekningen Figur 27: Friksjon ved ulike hastigheter Figur 28: Sammenlikning av friksjonsverdier på noen delstrekninger. Blå søyle representerer RoAR-data, rød søyle ViaFriction (En delstrekning: 1000 m) Figur 29: Starten av målestrekningen. (Etter 17 m) Figur 30: 958 m inne på strekningen Figur 31: 1568 m inne på strekningen Figur 32: 3317 m inne på strekningen Figur 33: 3817 m inne på strekningen. Kongens gruver ses på bildet Figur 34: Figur som viser friksjonen der hvor bildene er tatt Figur 35: ViaFriction nr. 1 montert på Toyota Avensis tilhørende Svv Figur 36: ViaFriction nr. 2 montert på Mercedes Vivaro tilhørende Mesta AS Figur 37: Sammenlikning mellom de to ViaFriction målerne Figur 38: Sammenlikning mellom to ViaFriction målere og RoAR M III Figur 39: 2stk ViaFriction sammenliknet med RoAR M III Figur 40: Gjennomsnittlig friksjon over strekningen. Friksjon målt med ulik hastighet

5 5 1 Innledning Formålet med testene vinteren 2006/2007 var å se om friksjonsmåleren ViaFriction var god nok til å brukes i forbindelse med oppfølging og dokumentasjon av de friksjonskrav vi har i funksjonskontraktene på vinteren. Måleren ble testet i forhold til repeterbarhet, målehastighet, måling i stigninger samt korrelasjon i forhold til referansemåler RoAR M III på ulike føreforhold. Målerens brukervennlighet og driftsikkerhet er også vudert Det er viktig å avdekke eventuelle svakheter og beskrive disse i retningslinjene for måleren. Figur 1: ViaFriction versjon 01. På alle testene ble det benyttet et rilla målehjul av typen Trelleborg T520. Dette er samme type dekk som benyttes på RoAR M III ved målinger på vinteren. Alle målingene er utført med 20 % fast slipp for både RoAR og ViaFriction. Det er ikke gjennomført tester med andre slipprosenter eller variabel slipp. Figur 2: Trelleborg T520 målehjul.

6 6 2 Leverandørens spesifikasjoner ViaFriction leveres i to versjoner. En måler for vinterforhold og en for både sommer- og vintermålinger. (Merknad: Den kombinerte måleren er ikke testet.) Den kombinerte måleren kan operere med både fast- og variabel slipp. Karakteristika Måleren har små dimensjoner. Vekta er 50 kg og den er ikke større enn at den kan legges bak i en stasjonsvogn. Fast- og variabel slipp. Måleren behersker både fast- og variabel slipp. Følger trafikkens hastighet. Måleren kan gjøre målinger opp til 100 km/t. Lite vedlikehold. Måleren baserer seg på robuste komponenter Data i kjent format. Måleren produserer data i et format som Statens vegvesen bruker for sine målere. Figur 3: Skisse av ViaFriction. Bremsing av målehjulet Friksjonsmåling gjøres ved å bremse et hjul. ViaFriction bruker en elektrisk brems for å bremse målehjulet. Det betyr at det er få bevegelige deler. Effekten som genereres brukes til å hindre snø og is å feste seg på måleren. Standard målehjul ViaFriction bruker et standardisert målehjul. Dette sikrer kvaliteten på målingene. Egenskaper på vegen ViaFriction er en ett-hjuls tilhenger. Målehjulet er festet til en svingarm tilsvarende bakhjulsopphenget på en motorsykkel. Dette fører til at målehjulet følger vegen meget godt. Kobling til bil ViaFriction kobles til bilen med en egen kobling. Stag bort til hengerfeste. I tillegg krever måleren 12-24V strømforsyning.

7 Vedlikehold ViaFriction skal være tilnærmet vedlikeholdsfri. Hvis det skulle være behov for å bytte deler, så er dette enkelt å utføre uten behov for verksted og spesialverktøy. Brukergrensesnitt i bilen Brukeren styrer måleren med en datamaskin i bilen. ViaFriction kan kjøres sammen med andre systemer fra ViaTech AS, så som ViaPhoto fotosystem, ViaTrip avstandsmåler og ViaPPS spor og jevnhetsmåler. Dette betyr at stedsangivelse langs vegen gjøres i et kjent format. I tillegg kan måledata overføres med ViaLink og analyseres med ViaPlot. 7

8 8 3 Skjermbilder ViaFriction Skjermdumpen under viser loggebilde under kjøring med ViaFriction. Rød kurve viser friksjonen over strekningen og blå kurve viser målehastigheten. De to y-aksene viser henholdsvis friksjon- og hastighetsnivå. X-akse viser meterverdi ved måling. I kapitel 5.1 er det et eksempel fra analyseverktøyet ViaPlot hvor data fra ViaFriction kan åpnes. Figur 4: Loggebilde ViaFriction. Figur 5 er et bilde av diagnoseverktøyet som viser temperaturer (lufttemperatur, overflatetemperatur), samt om målehjul er oppe og evt. dens hastighet (NB: Diagnoseverktøyet er endret i en senere versjon av måleren). Figur 6 viser korrigeringsfaktorer for ViaFriction som brukes ved kalibrering mot en referansemåler. Faktor #1 er lik a-leddet og faktor #2 er lik b-leddet. I forhold til kalibrering på vinterføre så hadde det vært enklere med en tabell hvor en kunne sette inn målte verdier samt tilhørende referanseverdier. Figur 7 viser innstillinger for hvor ofte en vil at friksjonsdata skal logges i rapporten. For en operatør så virker programmet enkelt og intuitivt, og en trenger ikke spesielle datakunnskaper for å gjennomføre målinger.

9 9 Figur 5: Diagnoseverktøy. Figur 6: Skjermbilde for kalibrering av fast- og variabelslipp. Figur 7: Skjermbilde for Innstillinger i forbindelse med rapportering av friksjonsdata.

10 10 4 Samtest med RoAR M III november / desember og januar 2006 / 2007 ViaFriction prototyp (versjon 00) ble testet ved at den ble montert bak på RoAR M III, Region midt. Måleren ble blant annet testet i forbindelse med kalibrering av friksjonsmålere i Region nord, samt på fastsanddagene på Trysil. Måleren var montert ved siden av RoAR M III i ca 5000 km kjørte km, og av disse ble det utført ca 1000 km målinger. Figur 8: ViaFriction prototyp montert bak på RoAR M III. I dette kapitelet presenteres noen resultater fra denne testen, samt brukererfaringer fra testsjåfør Bjørn Ove Ofstad som er ansatt i Statens vegvesen.

11 Måleresultater Grafen i Figur 9 viser tre serier med ViaFriction på en teststrekning i Trysil. De tre seriene har god repeterbarhet. Figur 9: Test av repeterbarhet. 3 serier med ViaFriction. Figur 10: Sammenlikning av RoAR-data og data fra ViaFriction prototyp.

12 12 Figur 11: 3 serier med ViaFriction og RoAR. Figur 10 og Figur 11 viser data fra RoAR og ViaFriction i samme graf. Det er stort sett meget bra samsvar, til tross for at målehjulene går i to forskjellige spor. RoAR måler i indre hjulspor, mens ViaFriction måler omtrent midt mellom indre og ytre hjulsporene. (Se Figur 8 for plassering av de to målerne.) Gjennomsnitt for RoAR er henholdsvis 0,26-0,25 og 0,25 og for ViaFrtiction 0,25-0,24 og 0, Brukererfaringer etter testen Her er en liten oppsummering av brukererfaringer fra testsjåfør Bjørn Ove Ofstad, Region midt: Han er målebiloperatør og kjører til vanlig RoAR M III i Region midt. Brukervennlighet Måleren er brukervennlig og enkel. Måleprogrammet virker enkelt, og er lett å operere. Det er for eksempel enkelt å justere vegnettsdata mot km-stolpe. Diagnoseverktøy gjør det enkelt og kontrollere systemet og evt. finne feil. Målingene arkiveres på en standardisert måte og er lett å lese i etterkant. Målenøyaktighet Det virker som om målenøyaktigheten er høy. Måleren logger data 100 gang i sekundet. Den har også en raskere slippregulering enn RoAR. Rådatafila ligger hele tida bak og er mulig å lese, det vil si at man kan få frem tettere målenøyaktighet i etterkant dersom en ønsker dette. Normalinnstilling er 5 eller 10 meter ved fast slipp måling. Driftsikkerhet Reima som overfører krefter fra bremsen til målehjulet røyk på prototypen på grunn av at den lå ubeskyttet mot snø og skitt. Reima er nå innkapslet og beskyttet, og i tillegg er reimen av en annen og sterkere type. Ellers har måleren vært svært driftsikke i testperioden.

13 13 5 Test Røros 14. og 15. november Informasjon om testen ViaFriction prototyp (versjon 00) var montert på Viatech s egen testbil en VW Touran. Den var festet til tilhengerfeste, slik at måleren blir liggende midt mellom akslingene til bilen. Dette fører til et litt annet sporvalg enn for RoAR, men ved å kjøre rett etter RoAR og ved å prøve å treffe dette sporet så ble denne feilkilden så å si eliminert. Formålet med testene på Røros 14. og 15. november var å avdekke svakheter ved ViaFriction og å gjøre sammenliknende målinger mot referansemåleren RoAR M III. Måleren ble kalibrert opp mot RoAR etter målingene den 14., men målingene den 15. viser at ViaFriction fortsatt er kalibrert noe lavt. Det vil si den gir litt lavere friksjonsverdier enn RoAR M III. Testen på Røros var den første virkelige testen av ViaFriction, og den ble utført med en prototyp (Versjon 00). De nye produksjonsversjonene av måleren avviker imidlertid ikke så mye fra prototypen. Det ble utført 5 repeterbarhetstester og tre sammenlikningstester mot RoAR M III, samt en test av slippreguleringa. Sammenligning av måledata ble gjort med analyseprogrammet ViaPlot. Både data fra RoAR III og ViaFriction kan åpnes i dette programmet og analyseres der. Nedenfor vises et eksempel på en skjermdump med forklaring på det som vises i programmet. Figur 12: Eksempel på ViaPlot programvare med forklaring.

14 Test av repeterbarhet Måleren skal vise de samme data på repeterte målinger over den samme strekningen. Målingene skal gjøres med varierende hastigheter. En god repeterbarhet i måleresultatene forutsetter følgende: 1. At måleren måler det samme hver gang den passerer ellers like forhold. 2. At målestrekningen ikke varierer. Det vil si at en greier å følge det samme sporet langs veien på hver måling. 3. At friksjonen på veien ikke endres under målingene på grunn av andre forhold. Punkt 2 og 3 er vanskelig å få til på vinterføre i og med målestrekningen blir noe polert etter hvert som en bremser med målehjulet. Det kan også være vanskelig å treffe eksakt det samme sporet under måling Test 1-repeterbarhet Testen bestod i å måle en strekning tre ganger med den samme hastigheten. (60 km/t) Μålestrekningen var Rv 31 og vegen hadde flekker med bar asfalt. Lufttemperaturen var ca -13 o C, og stigende da solen var på vei opp. Figur 13: Repeterbarhetstest ViaFriction. De høye toppene på målingene er bare felter på veien, og en treffer ikke likt hver gang. Utslagene i start og slutt av målingen skyldes for liten fart på måleren. Denne feilen er rettet opp. De 3 målingene samsvarer godt, spesielt på de første 500 meterne. Friksjonsverdien på

15 15 stedet ser ut til å synke over tid. Dette sees best på gjennomsnittsverdiene over hele strekningen som faller fra 0,22 til 0,20 og til slutt 0,19, noe som er normalt i og med at overflaten blir polert når man måler friksjon. Temperaturen var også stigende noe som kan føre til en økende vannfilm på overflaten og derav lavere friksjon Test 2 Repeterbarhet ved ulik hastighet Testen består i å måle en strekning 3 ganger med forskjellig hastighet. Måling er i 60 km/t. Måling er i 80 km/t og måling er i 40 km/t. Veien har flekker med bar asfalt. Samme testestrekning som forrige test. 60 km/t 80km/t 40km/t Figur 14: Repeterbarhetstest med ulik målehastighet. I teorien skal ikke hastighet på vinterføre ha mye å si for friksjonen og det ser heller ikke ut som om hastighet påvirker målt friksjonsverdi i denne testen. Utslagene i start og slutt av målingen skyldes for liten fart på måleren Test 3 - Repeterbarhet Testen bestod i å måle en strekning to ganger med en hastighet på 60 km/t. Målestrekningen var på Rv 31 fra skilt mot Reinslakteriet til snuplass før Botne Camping. Veien hadde noen få flekker med bar asfalt. Bildet under viser slutten av målestrekningen. Det glatte partiet på meterverdi 1500 er øverst på bildet.

16 16 Figur 15: Målestrekning på Rv 31. Figur 16: Repeterbarhetstest 3.

17 17 En ser spesielt at de glatte partiene måles likt. Veien på det stedet hadde et tynt islag i hele feltets bredde der hvor friksjonen var lavest Test 4 - Repeterbarhet Testen bestod i å måle en strekning to ganger med en hastighet på 60 km/t. Målestrekning var på Fv 541, felt 2 fra meterverdi 7500 til Strekningen hadde snø- og isunderlag med noen få bare flekker. Figur 17: Repeterbarhetstest 4. Målingene viser et gjennomsnitt på 0,23 på den ene kjøringen og 0,25 på den andre kjøringen. Forskjellen kan til en stor grad forklares med at måling treffer partier med høy friksjonsverdi rundt meterverdi 5300 og 5700, mens måling ikke treffer de samme områdene. Målingene viser ufiltrerte verdier fra måleren, og på grunn av ujevnt underlag / friksjon vil det derfor bli noe støy i målingene.

18 Test 5 - Repeterbarhet Testen består i å måle en strekning to ganger med hastighet på 60 km/t. Målestrekning er på Fv 541, felt 1 fra meterverdi 5000 til Figur 18: Repeterbarhetstest 5. Begge målingene gir 0,23 i friksjonsverdi. Kurvene ser ut til å være jevnest og mest samsvarende ved lav friksjonsverdi. Dette samsvarer med resultatene fra Sammenligning med referansemåler Måleresultatene for ViaFriction sammenlignes med resultatene fra RoAR M III. Testen består i å måle en strekning samtidig med ViaFriction og RoAR M III. Målehastigheten er ca 50 km/t. RoAR-målingene ble utført av Statens Vegvesen ved Bjørn Ove Ofstad.

19 Sammenlikningstest 1 - Ukalibrert Målestrekning er på Rv 30 utenfor Statoil på Røros og veien er asfalt med et tynt rimlag. Midt på målestrekningen er det bar asfalt. Data merket VF er fra ViaFriction, mens den andre målingen er fra RoAR. ViaFriction er ikke kalibrert opp mot RoAR på denne målingen. Figur 19: Sammenlikning mellom ukalibrert ViaFriction (VF), grønn kurve og RoAR M III, rød kurve. ViaFriction ligger ca 0,10 lavere enn RoAR. Dette skyldes manglende kalibrering. Kurvene viser RoAR med 10 - meters middel og ViaFriction med ufiltrerte målinger. Kurveformene viser at dette klart er den samme strekningen, og spesielt på de første 400 meter er kurvene parallelle. Måleverdiene på den bare flekken kan indikere at ViaFriction på dette tidspunktet måler for lav friksjonsverdi hvis det er glatt og for høy friksjonsverdi hvis det er bar asfalt. Justering av måleverdiene er konfigurerbar, og de senere målingene har derfor mer samsvarende gjennomsnitt enn denne målingen.

20 Sammenligningstest 2 - Kalibrert ViaFriction ble kalibrert opp mot RoAR for at de skulle kunne måle like verdier. Samme teststrekning ble benyttet. Figur 20: Sammenlikningstest nr to mellom ViaFriction (Rød-kurve) og RoAR M III (Grønn kurve). ViaFriction gir friksjonsverdier som generelt ligger litt lavere enn RoAR i dette tilfellet. RoAR har en gjennomsnittelig friksjonsverdi på 0,27, mens ViaFriction viser 0,25. Forskjellen er ganske liten, og ut fra kurven ser man at ViaFriction finner flere områder med høy friksjonsverdi enn RoAR. Dette kan skyldes sporvalg, men det kan også skyldes forskjellen i sprangrespons på de to målerne. Sprangrespons vil si hvor fort måleren regulerer slippverdien. ViaFriction har i følge ViaTech mulighet for å regulere slippen kjappere enn RoAR M III. Kurveform på de to målingene viser at målingene samsvarer godt på de forskjellige delene av veien og på de ulike friksjonsnivåene.

21 Sammenligningstest 3 - Kalibrert Samme målestrekning som sammenlikningstest 2 ble benyttet. Figur 21: Sammenlikningstest nr 3 mellom ViaFriction (VF), rød kurve og RoAR M III, grønn kurve. ViaFriction måler en gjennomsnittelig friksjon på 0,23 mens RoAR får 0,25. ViaFriction ligger dermed litt lavere enn RoAR i gjennomsnittsmåling. ViaFriction får med sine ufiltrerte data noe større utslag enn RoAR. Forskjellen kan i tillegg skyldes at ViaFriction ikke er justert godt nok opp mot RoAR.

22 Test av slippregulering Testen består i å måle en strekning med ViaFriction og RoAR og registrere slipprosenten for begge målerne. (De samme målingene er brukt i andre sammenligningstester.) Målehastigheten er også her 60 km/t. Figur 22: Slippregulering med ViaFriction. Den grønne kurven viser hvordan ViaFriction regulerer slipp-prosenten. Kurven viser at systemet regulerer meget godt. Utslagene ved start av kurven er på grunn av at måleren starter å registrere friksjonsverdier fra 0, selv om den ikke får gode data før hastigheten blir noe høyere. Dette har blitt rettet i senere versjoner av ViaFriction. Utslagene underveis kommer sannsynligvis fra raske overganger fra høy til lav friksjonskoeffisient. Disse utslagene er også blitt rettet i senere versjoner av ViaFriction. 5.5 Konklusjon test av prototyp (versjon 00) God repeterbarhet er en viktig egenskap for en måler. Det ble gjennomført 5 tester av repeterbarhet med prototypen. For å få gode resultater på en repeterbarhetstest kreves det at forholdene ikke endrer seg, og at forholdene er de samme uansett sporvalg på veien. På test 1,2 og 3 endrer forholdene seg noe, og det er derfor ikke mulig å vise identiske gjennomsnittsmålinger over målestrekningen. Bare flekker på veien fører også til noe støy i målingene.

23 23 Både gjennomsnittverdiene og kurveformene over strekningene viser allikevel at ViaFriction repeterer godt fra gang til gang. Dette vises spesielt godt på test nummer 3 der friksjonsverdien er meget lav. Repeterbarhetstest 4 og 5 er på mer ujevnt underlag. Målingene inneholder derfor noe mer støy, og det er ikke så åpenbart at kurvene viser den samme strekningen. Test 4 og 5 viser gjennomsnittsverdier på 0,25 og 0,23 den ene retningen, og 0,23 begge gangene i den andre retningen på den samme målestrekningen. Avviket på 0,02 kan forklares med at man på den ene kjøringen på test 4 treffer noen felter uten is. Sammenligningstestene med RoAR viser at ViaFriction gir meget stabile resultater, og at resultatene samsvarer meget godt med resultatene fra referansemåleren. Dette sees spesielt godt på sammenligningstest 1 som ble gjort på jevnt underlag. Sammenligningstest 2 og 3 ble gjort på ujevnt underlag, og målingene blir derfor noe mer støyfulle. Det er allikevel enkelt å se at det er den samme strekningen som måles. Det må bemerkes at ViaFriction produserte ufiltrerte data i disse testene, mens RoAR genererer filtrerte data. Dette gjør at ViaFriction får større svingninger på friksjonsskalaen. 5.6 Planlagte/ gjennomførte forbedringer av ViaFriction etter gjennomført test Reguleringen av slipp-prosent var ikke god nok hvis en hadde høy fart (80 km/t) over områder med høy friksjon (0,9 i koeffisient). Dette er rettet opp. Måleren produserer i dag bare ufiltrerte data. Disse sammenlignes med filtrerte data fra RoAR. Gjennomsnittsmålinger over 5 og 10 meter har blitt implementert. Måleren måler feil i overgangen fra høy friksjon til lav friksjon. Feilverdiene kan ses som en spiker med høy eller lav friksjonsverdi. Årsaken til spikeren er funnet, og den har blitt rettet. Måleren gir friksjonsverdier fra 0 km/t selv om verdiene under ca. 20 km/t ikke er gyldige. Dette påvirker gjennomsnittsberegningene. Senere versjoner vil filtrere bort målinger gjort i for liten hastighet.

24 24 6 Test på Røros uke Hensikt med testen: Testing av korrelasjon og repeterbarhet ble utført. Testingen av korrelasjon foregikk ved å sammenligne det nye friksjonsutstyret mot velkjent måleutstyr som RoAR Mark III eller OSCAR. Repeterbarheten til måleren ble funnet ved å utføre mange målinger på en og samme strekning. Det er også viktig å finne målerens egnhet på ulike føretyper/dekketyper. Dersom måleren gir dårlige resultater på enkelte områder er det viktig å opplyse om det og beskrive disse begrensingene. Det var ViaFriction versjon 01 som ble testet, og det var gjort en del endringer på denne i forhold til prototyp. (Se kapitel 5.6). Figur 23: ViaFriction, versjon 01 montert på testbil. Måleregler i forbindelse med testen: Målehastighet 60 km/t. (Der dette er mulig og ikke annet er oppgitt i testskjema.) Det måles i indre hjulspor. Det skal benyttes glatt ASTM-hjul for både RoAR III og Viafriction. (Rilla eller glatt, men samme type målehjul på begge biler.) Det skal benyttes flying start. Husk: Målinger på vinterføre er ferskvare! Prøv derfor å kjøre med liten differanse mellom målebilene.

25 Test 1: Kalibrering mot RoAR III. Krav: At kalibreringa lar seg gjennomføre og at avvik etter kalibrering ikke er større enn +/- 10 % i forhold til RoAR. Resultat: Ok. Gjennomsnitt RoAR: 0,22, gjennomsnitt ViaFriction: 0,23. Figur 24: Resultat etter kalibrering. 6.3 Test 2: Repeterbarhet på snøføre 1000 m Krav: Gjennomsnittelig avvik +/-10 %. Teststrekning: Rv 31, hp 3, km 6 7. Friksjon 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 Sammenlikning VF og RoAR-Min-Gj.sn-Max VF_Min RoAR Min VF_Gjennomsnitt RoAR_Gjennomsnitt VF_max RoAR_Max 0,1 0,05 0 Min Gj.sn Serie Max Min Gj.sn Max Figur 25: Test av repeterbarhet versjon 01. Resultat: Ok. Figur 25 viser en sammenlikning mellom ViaFriction, versjon 01 og RoAR M III. I hver serie er det i figuren registrert minimum, middel- og maksimumsverdi. Det ble kjørt 6 serier. Gjennomsnittlig friksjon over strekningen samsvarer godt for de to målerne og er innenfor kravet, med unntak av serie nr 3 hvor ViaFriction måler en del høyere enn RoAR M III (0,26 mot 0,22). Årsaken til dette er trolig annet sporvalg.

26 Test 3: Målinger i bakke Målestrekning var en bakke på ca 500 meter på RV 31. Stigningen på bakken er forholdsvis jevn. Figur 26: Starten av målestrekningen. Oppoverbakke Krav: +/-10 avvik i forhold til RoAR. Teststrekning: Rv: 31, hp: 2, km: 30-30,5 (Felt 1) Serie Slipp (%) Hastighet (km/t) RoAR_friksjon VF_Friksjon ,19 0, ,19 0, ,19 0,21 Nedoverbakke Krav: +/-10 avvik i forhold til RoAR. Teststrekning: Rv: 31, hp: 2, km: 30,5-30 (Felt 2) Serie Slipp (%) Hastighet (km/t) RoAR_friksjon VF_Friksjon ,19 0, ,20 0, ,19 Resultat: Ok. Det er små forskjeller på oppover- og nedoverbakke for begge målerne, og ViaFriction er innenfor kravet som ble satt.

27 Test 4: Måling i ulike hastigheter. Krav: +/- 10 % avvik i forhold til RoAR. Teststrekning: Rv 31, hp 3, km 6 7. Friksjonskoeffisient 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Friksjon ved ulike hastigheter RoAR III ViaFriction Km/t Figur 27: Friksjon ved ulike hastigheter. Resultat: Det er ganske store forskjeller i friksjonsverdi ved de ulike hastighetene, noe som er uvanlig på snø- og isføre. Dette har sannsynligvis noe med teksturen på isen. Det er makroteksturen som avgjør hvor hastighetsavhengig friksjonen er. ViaFriction gir forholdsvis store avvik i forhold til RoAR ved måling i 30 og 80 km/t, men like verdier ved måling i 60 km/t. En bør derfor gjennomføre flere tester med ViaFriction i forhold til dette. Enn så lenge bør man forsøke å holde seg mest rundt den normale målehastighet på vinterføre som er 60km/t, dersom fartsgrense og forholdene tillater det. Ved en senere test med ulike hastigheter var resultatet nesten lik friksjonsverdi uavhengig av hastigheten (Se Figur 40.) 6.6 Test 5: Langkjøring Krav: +/- 10 % avvik i forhold til RoAR. Teststreknig: Rv: 31, hp: 2, km: En strekning på 31 km ble kjørt. (Hele HP 2). Resultat: OK. Gjennomsnitt RoAR 0,24, gjennomsnitt ViaFriction 0,25. Figur 28 viser friksjonen over utvalgte delstrekninger / metre. De kontinuerlige målekurvene for de to målerne følger hverandre også godt. (Ikke tatt med her).

28 Figur 28: Sammenlikning av friksjonsverdier på noen delstrekninger. Blå søyle representerer RoAR-data, rød søyle ViaFriction (En delstrekning: 1000 m). 28

29 29 7 Test Røros 27. og 28. mars 2007 På tampen av vintersesongen ble det gjennomført en test med to ViaFriction målere, to TWOmålere og referansemåleren RoAR M III. I dette kapitlet presenteres målinger med ViaFriction målerne sammenliknet med RoAR M III- data. Som bildene under viser så var føret på strekningen varierende, fra fint snø- og isføre til slaps og vår grusvei. Noen av testene ble utført med Figur 29: Starten av målestrekningen. (Etter 17 m) Figur 30: 958 m inne på strekningen. Figur 31: 1568 m inne på strekningen. Figur 32: 3317 m inne på strekningen.

30 30 Figur 33: 3817 m inne på strekningen. Kongens gruver ses på bildet. Mot Kongens gruver 0,8 0,7 Fig 29 Fig 30 Fig 31 Fig 32 og 33 0,6 0,5 Friksjon 0,4 0,3 0,2 RoAM3 (10:43) 0,1 VF Rs( Avensis) 10: Distanse (m) Figur 34: Figur som viser friksjonen der hvor bildene er tatt. Bildene og figuren ovenfor viser at føreforholdene over strekningen varierte mye. En fikk da testet måleren under forskjellige friksjonsforhold, men i forhold til å få mest mulig jevne forhold fra test til test var ikke strekningen så godt egnet. Temperaturen på strekningen varierte også en del, med en lufttemperatur fra minimum -5 o C til maksimum -3 o C kl 09:17, og til minimum +3 til maksimum +5 o C kl 12:28. Figur 34 viser også sammenlikning mellom ViaFriction og RoAR M III. Det er jevnt over bra samsvar mellom målingene på strekningen, men enkelte ulikheter trolig som

31 følg av litt ulike sporvalg. Gjennomsnittlig friksjon for de to målerne er det samme med 0,38 over hele strekningen. 31 Figur 35: ViaFriction nr. 1 montert på Toyota Avensis tilhørende Svv. Figur 36: ViaFriction nr. 2 montert på Mercedes Vivaro tilhørende Mesta AS. Figur 37: Sammenlikning mellom de to ViaFriction målerne. De to ViaFriction målerne var montert på henholdsvis en Toyota Avensis tilhørende Statens vegvesen Telemark, og en Mercedes Vivaro som tilhørte Mesta. Figur 37 viser en sammenlikning mellom de to målerne over strekningen. Det er godt samsvar og en ser at målerne treffer de samme punktene for høyfriksjon /lavfriksjon. Figur 38: Sammenlikning mellom to ViaFriction målere og RoAR M III.

32 Figur 38 og Figur 39 viser målinger på samme tidspunkt med de to ViaFriction målerne og en RoAR M III. Det er bra samsvar med unntak av et område rundt 1000 meter (Figur 38) hvor RoAR M III måler en del lavere. Dette skyldes trolig ulikt sporvalg. Figur 39 viser godt hvor varierende friksjonsforhold det var over strekningen. 32 Sammenligning VF, S1 Kongens Øst S2 50km/t 0,8 0,7 0,6 0,5 Friksjon 0,4 0,3 0,2 0,1 VF mesta VF Rs RoAR Rm Meter Figur 39: 2stk ViaFriction sammenliknet med RoAR M III. RoAR M III ViaFriction 30 km/t 40km/t 50 km/t 30 km/t 40 km/t 50 km/t Figur 40: Gjennomsnittlig friksjon over strekningen. Friksjon målt med ulik hastighet. Figur 40 viser minimum- (grønn), gjennomsnitt- (rød) og maksimum- målinger i hastighetene 30, 40 og 50 km/t over hele målestrekningen. En ser at det er noe forskjell på maksimumsverdien, men dette betyr ikke så mye så lenge dette er en vintermåler. Gjennomsnittet over strekningen for de to målerne er veldig like.

33 33 8 Konklusjon Ved et tilfelle viste ViaFriction forholdsvis store avvik i forhold til RoAR ved måling i 30 og 80 km/t, men like verdier ved måling i 60 km/t under de samme føreforholdene. Ved en senere test under andre føreforhold var det nesten ikke forskjeller verken i 30,60 eller 80 km/t. Det er aktuelt å gjennomføre flere tester med ViaFriction i forhold til dette. Enn så lenge bør man forsøke å holde seg mest rundt den normale målehastighet på vinterføre som er 60km/t, dersom fartsgrense og forholdene tillater det. Generell godkjenning av ViaFriction-måleren gjøres under følgende forutsetninger: De nye versjonene av måleren har samme egenskaper som prototyp/serie 01. De nye versjonene kan kalibreres i henhold til krav til enkeltutstyr. Oppsummering av bakgrunnen for godkjenningen: ViaFriction skiller godt mellom ulike underlag og kan detektere korte områder med et annet friksjonsnivå. Det har vært få tekniske problemer med måleren i testfasen. Måleren er enkel å betjene og presentasjonsprogrammet virker bra. Den repeterer godt på vinterveger. Repeterbarhet på bar veg er ikke testet. Helning på vegen påvirker ikke målingene med ViaFriction. Den gir like resultater nedover- og oppover bakke. Den korrelerer bra i forhold til referansemåler RoAR M III.

34 34 9 Vedlegg 1: Kalibrering av ViaFriction kontinuerlig måler mot RoAR M III Etter samtale med ViaTech og deres erfaringer i forhold til kalibrering av ViaFriction har jeg kommet frem til følgende kalibreringsopplegg for måleren. Før start se til at korreksjonsfaktorene er nullstilt for ViaFriction: Dvs. A (Faktor # 1)=1.0, B (Faktor # 2) = 0 Målehastighet: 60 km/t. Målehjul: Rilla Trelleborg. ViaFriction bør kjøre rett etter RoAR M III og forsøke å treffe det samme sporet med målehjulet. Test 1: En lengre strekning med noe varierende friksjonsforhold kjøres. Gjerne enkelte strødde partier. Strekningen bør være på ca 10 km. Legg kurvene fra RoAR og ViaFriction oppe på hverandre. Se på forskjeller på ulike føreforhold og regn ut eventuelt nye faktorer for A- og B-leddet. Legg mest vekt på snø- og isdekt veg. Om det er noe forskjell i friksjonen på bare partier så er ikke det kristisk. Test 2: Kjør samme strekning som for test 1 og se om måleren korrelerer med RoAR III. Legg kurvene oppe på hverandre. Test 3: En ny kjøring på samme strekning for å se om måleren repeterer.

Sammendrag. Statens vegvesen. Notat. Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad

Sammendrag. Statens vegvesen. Notat. Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Bård Nonstad 73954649 Vår dato: 2.4.25 Vår referanse: Anbefaling godkjenning av TWO- friksjonsmåler

Detaljer

Salt SMART Arbeidsnotat

Salt SMART Arbeidsnotat Salt SMART Arbeidsnotat Tittel: Test av belegg på dekk Forfatter: Bård Nonstad Kontrollert av: Kai Rune Lysbakken Sammendrag: Dato: 20.03.2009 Arbeidspakke: Ap 1 Hensikten med forsøket er å teste hypotesen

Detaljer

SafeRoad. Euroskilt AS. www.euroskilt.no 800 35 325 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kr.Sand Mo i Rana Bodø Tromsø

SafeRoad. Euroskilt AS. www.euroskilt.no 800 35 325 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kr.Sand Mo i Rana Bodø Tromsø SafeRoad SafeRoad Group er Europas mest komplette leverandør av produkter og systemer for trafikksikring. Vår virksomhet omfatter hovedområdene skilt og trafikktekniske produkter, veimerking, veibelysning,

Detaljer

Statens vegvesen. Registreringsutstyr for veiing i fart (WIM) - tilleggsopplysninger

Statens vegvesen. Registreringsutstyr for veiing i fart (WIM) - tilleggsopplysninger Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: ITS Saksbehandler/innvalgsnr: Torgeir Vaa - 73954675 Vår dato: 29.06.2011 Vår referanse: 2011/086216-002 Registreringsutstyr for veiing i fart (WIM) - tilleggsopplysninger

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering

Detaljer

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand Bård Nonstad Friksjon og strøing Friksjon og friksjonsmålere Strømaterialer Strømetoder - sand Gang- og sykkelveger Friksjonskoeffisienten Definisjon:

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 09.03.2017 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 = F BL 2 2 1 2 mv1 = mgµ BL 2 2 v µ = eller.. BL =

Detaljer

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger UiT Friksjon Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger 2 UiT Lærebok Drift og vedlikehold

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2

Detaljer

Oppnådd friksjon med ulike dekk

Oppnådd friksjon med ulike dekk Vegdirektoratet Vegavdelingen Drift, vedlikehold og vegteknologi 19.10.2017 Oppnådd friksjon med ulike dekk Etatsprogram vinterdrift Bård Nonstad Sammendrag Hensikten med testene var å se på forskjeller

Detaljer

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 465 Lerviktunnelens vestre portal - Hangelandsvika, Kvinesdal kommune, Vest-Agder. Anbefaling av rassikringstiltak. 26070-460.

Statens vegvesen. Fv 465 Lerviktunnelens vestre portal - Hangelandsvika, Kvinesdal kommune, Vest-Agder. Anbefaling av rassikringstiltak. 26070-460. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rolf Ove Lunden Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - Vår dato: 26.04.2013 Vår referanse: 2013/048438-001 Fv

Detaljer

Siktkrav i forbindelse med vegoppmerking

Siktkrav i forbindelse med vegoppmerking Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Revisjon av HB N302 Vegoppmerking Terje Giæver Saksbehandler/innvalgsnr: Terje Giæver +47 73954644 Vår dato: 10.04.2013 Vår referanse: Siktkrav i forbindelse med

Detaljer

Statens vegvesen. Presiserende notat om kontroll av vinterdekk etter utvidet påbud om vinterdekk fra 1. januar 2015

Statens vegvesen. Presiserende notat om kontroll av vinterdekk etter utvidet påbud om vinterdekk fra 1. januar 2015 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 0.Postmottak Vegdirektoratet, Vegdirektoratet Postmottak, Region øst Postmottak, Region sør Postmottak, Region vest Postmottak, Region midt Postmottak, Region nord

Detaljer

Samferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

Samferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Samferdsel 2010 Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Driftsstrategi hva har vi lært av FoU-prosjektet E136 i Romsdalen? Sjefingeniør Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen Innhold Problemstilling:

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 337 skredsikring av Buskredene - Vurdering av nødvendig vollhøyde

Statens vegvesen. Fv 337 skredsikring av Buskredene - Vurdering av nødvendig vollhøyde Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Region Vest, Ressursavdelingen V/Svein Helge Frækaland Vegdirektoratet, seksjon geoteknikk og skred V/Gunne Håland Saksbehandler/innvalgsnr: Gunne Håland +47 992251156

Detaljer

Brukerveiledning Altinn

Brukerveiledning Altinn Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen Tilsyn og kontroll 18.11.2015 Versjon 1.1 Brukerveiledning Altinn Innrapportering av periodisk kontroll for kontrollorgan Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk N-08/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6 Torgeir Vaa SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober 2006 NOTAT GJELDER Vinterdrift / TS Lillehammer SINTEF

Detaljer

Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter

Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 2 - Friksjon og vegbaneforhold Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter 2 1 Bakgrunn

Detaljer

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj. Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Marit Stadheim ARC Arkitekter AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 1. utgave MST KRL MST

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall 15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført

Detaljer

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb Temanotat: Trafikk Region øst Prosjektavdelingen Prosjekt Vestoppland Dato: November 2010 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Celine Raaen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

FY0001 Brukerkurs i fysikk

FY0001 Brukerkurs i fysikk NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a Det er fire krefter som virker på lokomotivet. Først har vi tyngdekraften, som virker nedover, og som er på F

Detaljer

Bremselengde. (Elevhefte) Hensikt:

Bremselengde. (Elevhefte) Hensikt: Bremselengde (Elevhefte) Hensikt: Du skal nå lære om sammenhengen mellom fart og bremselengde. Du skal lære om friksjon og friksjonskoeffisient Lære om hvilke faktorer som påvirker total stopplengde for

Detaljer

6.201 Badevekt i heisen

6.201 Badevekt i heisen RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke

Detaljer

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL DNG C-2000h Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL Egenskaper: Tar liten plass og er lett i vekt. Lavt strømforbruk tross stor trekk kraft. Brukervennlig, robust og driftsikker. Tre funksjoner i

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

Newtons (og hele universets...) lover

Newtons (og hele universets...) lover Newtons (og hele universets...) lover Kommentarer og referanseoppgaver (2.25, 2.126, 2.136, 2.140, 2.141, B2.7) Newtons 4 lover: (Gravitasjonsloven og Newtons første, andre og tredje lov.) GL: N I: N III:

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En del spørsmål, merkelige teorier, myter og meninger om dekk og dekkslitasje på motorsykkel har vel de fleste av oss hørt opp gjennom tiden. Noe er nok helt riktig,

Detaljer

Brukermanual. Statens Vegvesen USR500085

Brukermanual. Statens Vegvesen USR500085 Brukermanual ViaTripµ Statens Vegvesen Dokumentnummer USR500085 Rev Dato Forfatter Godkjent ECO No Sider 1.0 04. Februar 2010 Aslak Myklatun - - 15 ViaTech AS Side 1 av 18 Innholdsfortegnelse 1 HISTORIE...

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...

Detaljer

Sikkerhetskontroll BE

Sikkerhetskontroll BE 1. Daglig kontroll Still sittestilling, ratt, hodestøtte og speil i bilen. (Sensor forventer at elev setter i gang med dette TILKOBLING TILHENGER uoppfordret.) LYS: Blinklys, Bremselys,Baklys og skiltlys

Detaljer

Monteringsveiledning. Handy Porten

Monteringsveiledning. Handy Porten Forberedelse Forberedelses side 1) Sjekk at du har alt verktøy som du trenger. 2) Deleliste 3) Viktige mål før montering Installasjon av porten 4) Forberede bunnelementet før monteringen starter 5) Montering

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

Bryne Trafikk. Sikkerhetskontroll av bil

Bryne Trafikk. Sikkerhetskontroll av bil Bryne Trafikk Sikkerhetskontroll av bil Sikkerhetskontroll av bil.! Gjennomgås i trinn 2.! Du vil få spørsmål fra sikkerhetskontroll av bil på førerprøven. Betjeningsorganer Beskriv og forklar bruken av

Detaljer

Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014

Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014 Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014 Poser som er testet: 1. SwanTech type U1 fleece. 5 lags fleece pose med papp og cellegummi holder. Posens samlede overflate 4800 kvadrat cm. 2. R+M 2839007005 universal

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Parkeringsplasser Snuplasser Andre

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne porten på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten til

Detaljer

Statens vegvesen. Ivar Lundstad, Klaus Ottersen, Thorstein Trogstad, Rune Sundmark, Maria Nordqvist

Statens vegvesen. Ivar Lundstad, Klaus Ottersen, Thorstein Trogstad, Rune Sundmark, Maria Nordqvist Statens vegvesen Referat Dato: 01.12.2014 Tid: Referent: Per Boberg ATL, Grethe Utheim SVV Saksbehandler/innvalgsnr: Grethe Utheim - 33371625 Vår dato: 01.12.2014 Vår referanse: Studietur MC-Forum Vestfold

Detaljer

Test av barneredningsvester OPPDRAGSGIVER. TV2-hjelper deg OPPDRAGSGIVERS REF. Solveig Barstad FORFATTER(E) Brunvoll, S., Foss, N.

Test av barneredningsvester OPPDRAGSGIVER. TV2-hjelper deg OPPDRAGSGIVERS REF. Solveig Barstad FORFATTER(E) Brunvoll, S., Foss, N. TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 6170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 962 273 Test av barneredningsvester

Detaljer

Instruksjonshefte. - tilhenger av norsk kvalitet NORSK TILHENGER KONSTRUERT FOR: STYRKE STABILITET LANG BRUKSTID

Instruksjonshefte. - tilhenger av norsk kvalitet NORSK TILHENGER KONSTRUERT FOR: STYRKE STABILITET LANG BRUKSTID Instruksjonshefte NORSK TILHENGER KONSTRUERT FOR: STYRKE STABILITET LANG BRUKSTID FRITIDSHENGERE PROFFHENGERE BIL/MASKINHENGERE BÅTHENGERE SKAPHENGERE SPESIALHENGERE - tilhenger av norsk kvalitet INNHOLD

Detaljer

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Brynsengfaret 6A Oslo Liv Inger Duaas

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Brynsengfaret 6A Oslo Liv Inger Duaas Statens vegvesen Referat Dato: 05.11.2015 Tid: 1000-1530 Referent: Øystein Larsen Saksbehandler/innvalgsnr: Øystein Larsen - 900 66 460 Vår dato: 24.11.2015 Vår referanse: 15/240096-1 Bransjenettverk vinterdrift

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT Oppgavens tittel: Vinterfriksjon og føreforhold på veger - Oppfølging av funksjonskontrakter på E136 i Oppland og

Detaljer

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn AKSJON RETT E18 Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Brukerveiledning for student skoleeksamen HIST Oppdatert 27. oktober 2014

Brukerveiledning for student skoleeksamen HIST Oppdatert 27. oktober 2014 Brukerveiledning for student skoleeksamen HIST Oppdatert 27. oktober 2014 1 Innhold Innledning Pålogging Din oversikt over prøver og eksamener Valg av språk og skriftstørrelse m.m Besvare eksamen med sikker

Detaljer

Lasermåling - Homogenitet

Lasermåling - Homogenitet Lasermåling - Homogenitet 07.10.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Lasermåling - Homogenitet Varige Veger 03.11.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Viatech har laget lasermåleutstyr for veg siden 2005 Statens

Detaljer

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 15420 Utbygging Hedmark Frode Bakken Saksbehandler/innvalgsnr: Frode Bakken - 62553662 Vår dato: 21.03.2013 Vår referanse: 2012/129340-074 RV 3 Alvdal Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Erik Espe, Viatech as, Kongsberg. Teknologidagene 2012

Erik Espe, Viatech as, Kongsberg. Teknologidagene 2012 Erik Espe, Viatech as, Kongsberg Teknologidagene 2012 Introduksjon Det er 15 operative ViaPPS biler i landet, fra Nordkapp til Lindesnes Disse kjører regulære spor- og jevnhetsmålinger Alle riks- og fylkesveier

Detaljer

Statens vegvesen. Trafikale effekter og endrede inntekter i Bergensprogrammet tre måneder etter innføring av tidsdifferensierte takster

Statens vegvesen. Trafikale effekter og endrede inntekter i Bergensprogrammet tre måneder etter innføring av tidsdifferensierte takster Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 67342 Kontor for bompengeforvaltning Statens vegvesen, Region vest Brita Bye Saksbehandler/telefon: Kristian Bauge / 55516337 Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse:

Detaljer

Hva betyr noen kilo mindre sykkel og bukfett på Birkebeinerrittet.

Hva betyr noen kilo mindre sykkel og bukfett på Birkebeinerrittet. Hva betyr noen kilo mindre sykkel og bukfett på Birkebeinerrittet. Av Tord Bern Hansen 11. desember 25 Det hele begynte med at kona og jeg ble sittende i bilkø på vei hjem fra en flott helg på telemarksski

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Kontroll av trykkluftmekaniske bremser

Kontroll av trykkluftmekaniske bremser Kontroll av trykkluftmekaniske bremser Kontroll og kontrollopplegg: Statens vegvesen, Vegdirektoratet Statens vegvesen, Aust-Agder Statens vegvesen, Vest-Agder Statens vegvesen, Rogaland Bremsekontroll

Detaljer

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Teknologidagene 6-10 oktober 2014, ITS Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn for dronetestene som er gjort i Statens vegvesen Problemstilling

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra 5,41 km

Detaljer

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4 Fartsendringsfelt Tung bil i stigning Hastighet km/time 90 80 70 60 50 40 30 8 % 50000 kg 450 hk Intervall 0,6 Stigning 8 % Effekt 314338 Watt Vekt 50000 kg Hast start 80 km/time c w 0,6 Frontareal 8 m

Detaljer

Konseptvalgtutredning E18

Konseptvalgtutredning E18 Konseptvalgtutredning E18 Knapstad (Østfold) Vinterbro (Akershus) Delrapport Trafikksikkerhet og trafikkulykker Foto: VidKon Side 1 av 10 INNHODSFORTEGNESE 1 INNEDNING 3 2 METODE 3 3 DAGENS UYKKESSITUASJON

Detaljer

WinMed Allmenn NPR. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER. Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc.

WinMed Allmenn NPR. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER. Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc. WinMed Allmenn NPR www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc.no Bakgrunn...3 Innledning...4 Winmed Admin...5 Oppsett...5 Avdeling...5

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset

Statens vegvesen. Notat. Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset Saksbehandler/innvalgsnr: Øyvind Skeie Hellum - Vår dato: 24.09.2013 Vår referanse: 2012/072943-082

Detaljer

E18 Elvestad Vinterbro

E18 Elvestad Vinterbro Statens vegvesen E18 Elvestad Vinterbro 2007-02-05 Oppdrag E18 Østfold grense - Vinterbro Tema Analyse av flere alternativer av ny E18 mellom Vinterbro og Elvestad i 2025 Notat nr. 3 Engebrets vei 5 Pb

Detaljer

Så klaras uppförsbackar med trailerekipage respektive lastbil med släpvagn

Så klaras uppförsbackar med trailerekipage respektive lastbil med släpvagn NVF seminar, Karlstad 12.november 2015 Så klaras uppförsbackar med trailerekipage respektive lastbil med släpvagn 18. 11. 2015 Forsøk med tunge kjøretøy i stigning, NVF seminar Karlstad FoU Indre Romsdal

Detaljer

Instruksjonshefte biltilhengere

Instruksjonshefte biltilhengere Instruksjonshefte biltilhengere Produsent : TREDAL AS 4520 Lindesnes 1 Gratulerer med ny TREDAL biltilhenger! Tredal`s høye kvalitet og meget gode kjøreegenskaper på grunn av vårt SPIRAX fjæringssystem

Detaljer

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE.

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. 1. Daglig kontroll Still sittestilling, ratt, hodestøtte og speil i bilen. (Sensor forventer at elev setter i gang med dette TILKOBLING TILHENGER uoppfordret.) LYS: Blinklys,

Detaljer

Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse

Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse Løsningsskisser Generelt: Alle svar skal avrundes korrekt med samme antall gjeldende siffer som er gitt i oppgaven. Alle svar skal begrunnes: - Tekst/figur/forklaring

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 17-2011 Testing av dynamiske egenskaper til pelagiske tråldører med luker over og under tauebrakett som kan åpnes gradvis hver for seg Av John Willy Valdemarsen, Jan Tore

Detaljer

Statens vegvesen. Oppstart av planarbeid. Løten kommune Postboks 113 2341 LØTEN

Statens vegvesen. Oppstart av planarbeid. Løten kommune Postboks 113 2341 LØTEN Statens vegvesen Løten kommune Postboks 113 2341 LØTEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Ellen Agnes Huse / 625 53771 15/208406-1 16.10.2015

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1997/98

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1997/98 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre

Detaljer

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter 8.juli 2012 Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter S - 1 Mylla Dam Syljusæter 2,92 km / 18,89 km 128 hm / 638 hm 1-2 Syljusæter Åssjøsætra 5,41 km / 24,30 km 82 hm / 720

Detaljer

Intern rapport nr. 2329

Intern rapport nr. 2329 Intern rapport nr. 39 Kalibrering av C-µ Sesongen 00/003 August 003 Kalibrering av C-µ Sesongen 00/003 Intern rapport nr. 39 Sammendrag Rapporten gir en oppsummering av erfaringene med kalibrering av friksjonsmåleutstyret

Detaljer

Brukermanual for Prolyte X30 og H30 truss NORSK (Bokmål)

Brukermanual for Prolyte X30 og H30 truss NORSK (Bokmål) Brukermanual for Prolyte X30 og H30 truss NORSK (Bokmål) Revisjonsnummer: 1.1(10.03.09 HPJ/MT) 1 GENERELL BRUKERVEILEDNING FOR PROLYTE TRUSS 2 2 TEKNISKE DATA 5 2.1 Tekniske spesifikasjoner X30 serie 5

Detaljer

Lasermåling - Homogenitet. Lasermåling - Homogenitet. Erik Espe, Erik Espe,

Lasermåling - Homogenitet. Lasermåling - Homogenitet. Erik Espe, Erik Espe, Lasermåling - Homogenitet 07.10.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Lasermåling - Homogenitet 07.10.2014 Erik Espe, erik@viatech.no 1 Lasermåling - Homogenitet 07.10.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Feltforsøk

Detaljer

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet med og uten pigger Vinterdekk i fokus 14/11, Vegdirektoratet Skisse ca innhold 1 Utviklingen av pigg og piggbruk 2 Tekniske egenskaper ved pigg/piggfrie dekk av betydning for trafikksikkerhet

Detaljer

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kjersti Bakken / 22073499 15/204220-9 29.04.2016

Detaljer

Statens vegvesen. Kommunedelplan E134 Bakka Solheim. Vurdering av direkte konflikt med bebyggelse/bolig. Forskjeller mellom alternativene.

Statens vegvesen. Kommunedelplan E134 Bakka Solheim. Vurdering av direkte konflikt med bebyggelse/bolig. Forskjeller mellom alternativene. Statens vegvesen Notat Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal Vår dato: 30.06.20 Vår referanse: 203/0007 Kommunedelplan E3 Bakka Solheim. Vurdering av direkte konflikt med bebyggelse/bolig. Forskjeller

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering KURS 3: Manuell trafikkdirigering Alle som skal foreta manuell dirigering av trafikk skal ha gjennomgått kurs i dette, i tillegg til kurstype 1 eller

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1998/99

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1998/99 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre

Detaljer

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby Regnvannsoverløp LOD anlegg Mengde/nivåregulering Høyvannsventiler MFT Miljø- og Fluidteknikk AS MFT Miljø- Postboks og 356 Fluidteknikk AS Sivilingeniør 1379 Nesbru Lars Aaby Norge Telefon: +47 6684 8844

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2001/2002 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 24.06.2011 Vår referanse: 2011/035606-011 Fv

Detaljer

Funksjoner og andregradsuttrykk

Funksjoner og andregradsuttrykk 88 4 Funksjoner og andregradsuttrykk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder løse likninger, ulikheter

Detaljer

BRUKSANVISNING OG MONTERING

BRUKSANVISNING OG MONTERING GARASJEPORTÅPNER 6710310200 BRUKSANVISNING OG MONTERING BRUKSANVISNING I: Forberedelse Pakk ut åpneren. Kontroller at alle delene er på plass. II: Verktøy du trenger. Se på bilde 1 Skiftenøkkel/fastnøkler

Detaljer

E39 Lyngdal Vest - Sandnes Statlig kommunedelplan. Fagnotat FAGLIG UNDERLAG TIL PLANPROGRAM

E39 Lyngdal Vest - Sandnes Statlig kommunedelplan. Fagnotat FAGLIG UNDERLAG TIL PLANPROGRAM VEGSTANDARD-TRAFIKK-SAMFUNNSNYTTE - Tillegg som følge av ny indre korridor Moi Bue Fagnotat Kjell Inge Søreide / Statens Vegvesen E39 Lyngdal Vest - Sandnes Statlig kommunedelplan FAGLIG UNDERLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag: TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå

Detaljer

Statens vegvesen. Fylkesvei 303 - Helgerødveien ved Skårenveien i Sandefjord kommune - svar på søknad om å grave langs veien for å legge høyspentkabel

Statens vegvesen. Fylkesvei 303 - Helgerødveien ved Skårenveien i Sandefjord kommune - svar på søknad om å grave langs veien for å legge høyspentkabel Statens vegvesen Vidar Knutsen Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Heidi Næss Midtskogen / 16/3249-2 08.01.2016 95900781 Fylkesvei 303 - Helgerødveien

Detaljer

Statens vegvesen. Rundskriv N A /1 3 Endringer i håndbok N1 01 for motorveg med fartsgrense 110 km/t

Statens vegvesen. Rundskriv N A /1 3 Endringer i håndbok N1 01 for motorveg med fartsgrense 110 km/t Statens vegvesen Likelydende brev se vedlagt liste Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Vegdirektoratet Bozidar Stankovic / 22073224 1 6/8081 9 2 26.05.201

Detaljer

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Det er ønskelig å få et «robust grunnlag» for å kunne beregne kapasitet/avvikling i kryss som konsekvens av en mulig utbygging på Støodden.

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier 3 2.1 Utendørs lydnivå, støysoner 3

RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier 3 2.1 Utendørs lydnivå, støysoner 3 STATENS VEGVESEN REGION SØR RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL STØYVURDERING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 2 1 Innledning 2 2 Forskrifter

Detaljer

Statens vegvesen. Jane Bordal, Marit Brandtsegg, Bettina Sandvin, Randi Harnes, Trond M Andersen

Statens vegvesen. Jane Bordal, Marit Brandtsegg, Bettina Sandvin, Randi Harnes, Trond M Andersen Statens vegvesen Referat Dato: 26.01.2016 Tid: 1000-1530 Referent: Øystein Larsen Saksbehandler/innvalgsnr: Øystein Larsen - 900 66 460 Vår dato: 04.02.2016 Vår referanse: 15/240096-2 Bransjenettverk vinterdrift

Detaljer

McCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi?

McCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? McCready og Speed to fly Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? Målet med leksjonen er å gi en grunnleggende forståelse for MacCready sin teori, og hvordan man kan bruke prinsippenen i denne for

Detaljer

Brukermanual for Prolyte H40D og H40V truss NORSK (Bokmål)

Brukermanual for Prolyte H40D og H40V truss NORSK (Bokmål) Brukermanual for Prolyte H40D og H40V truss NORSK (Bokmål) Revisjonsnummer: 1.1(10.03.09 HPJ/MT) 1 GENERELL BRUKERVEILEDNING FOR PROLYTE TRUSS 2 TEKNISKE DATA 5 1.1 Tekniske spesifikasjoner H40 serie 5

Detaljer

515 2012 Endringsartikkel 287

515 2012 Endringsartikkel 287 Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 Innhold 1 Endringsinformasjon 2 Vurdering av endringen 2.1 R - pålitelighet 2.2 A - tilgjengelighet 2.3 M - vedlikeholdbarhet 2.4 S - sikkerhet 2.5 L - levetid

Detaljer

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet Roger Nilsson, Skanska Odd Durban Hansen, VOTT

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet Roger Nilsson, Skanska Odd Durban Hansen, VOTT NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA GJELDER Foreløpige resultater

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Invacare IDC. Manøverboks Bruksanvisning

Invacare IDC. Manøverboks Bruksanvisning Invacare IDC no Manøverboks Bruksanvisning Denne veiledningen skal overleveres til sluttbrukeren. Les denne veiledningen FØR du bruker produktet, og behold den for fremtidig referanse. 2015 Invacare Corporation

Detaljer

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Endring og utvidelse av særbestemmelser for import av kjøretøy Høring om forslag til endring av 1-15 og forslag til ny 1-16 i forskrift 4. oktober

Detaljer