Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger"

Transkript

1 EVU Master innen eiendomsutvikling og forvaltning Lene Landsem Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger Trondheim, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport

2

3 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT Oppgavens tittel: Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger/ Documentation as a basis in the restoration of historical buildings Dato: Antall sider (inkl. bilag): Masteroppgave x Prosjektoppgave Navn: Sivilarkitekt MNAL Lene Landsem Faglærer/veileder: Marit Støre Valen/ Max Ingar Mørk Eventuelle eksterne faglige kontakter/veiledere: Ekstrakt: Temaet Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger kan favne så mangt. Denne besvarelsen tar for seg tradisjon og praksis i dokumentasjon av restaurering av historiske byggverk, gjennom analyse av historiske dokument, retningslinjer og pålegg fra offentlige myndigheter. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider med en sammenhengende historie fra 1869 er brukt som case. Begrepet dokumentasjon er i besvarelsen definert innenfor fem felter: tegninger, journal/arkiv, fotografi, planer/rapporter og regnskap/ økonomi. Innenfor disse feltene er det laget analyse av hvordan det historisk er dokumentert, hvordan det gjøres i dag, og uttesting av nye rutiner innenfor feltene. Oppgavens hovedformål er å utarbeide nye rutiner for planlegging, gjennomføring og styring av arbeidsoppgavene, med utgangspunkt i de foreliggende retningslinjer, pålegg og krav. Det er lagt vekt på å kunne benytte eksisterende allment tilgjengelige dataprogrammer som basis i de styringsverktøy som utvikles. De nye styringsverktøyene skal vær enkle å bruke og enkle å forstå. Det er lagt vekt på å finne praktiske løsninger og dataverktøy for oppfølgingen gjennom å benytte de dataprogrammer som allerede er tilgjenglige i virksomheten. For å få et enhetlig styringsgrunnlag er det viktig å definere entydige overordnete begreper som kan brukes i alle faser av planlegging, gjennomføring, styring og oppfølging av arbeidsoppgavene. Det har også vært lagt vekt på å finne grunnlag for å kunne rapportere nøkkeltall både for restaurering, drift, vedlikehold og forvaltning av bygningene. I besvarelsen er det definert sju hovedarbeidsfelt; restaurering, vedlikehold, drift, forskning, ABM (arkiv bibliotek, museum) brann/sikkerhet og kompetansesenter. Disse definisjonene bygger på hovedmål for organisasjonen fastsatt i tildelingsbrev fra Kultur- og Kirkedepartementet. Det har vært gjort tilpasninger i kontoplan, timelister, forvaltningsinndeling, planleggings- og rapporteringsrutiner. Gjennom prosjektperioden har de utarbeidede rutiner og verktøy vært testet i organisasjonen, og gitt resultater som forventet. Stikkord: 1. Dokumentasjon av vernede bygninger 2. Planleggings- og styringsverktøy 3. Nøkkeltall 4. Systematisering (sign.)

4

5 Mange slags oppgaver når man forvalter en Katedral her fra rengjøring av rosevinduet på Vestfronten i 2006

6 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INTRODUKSJON BAKGRUNN PROBLEMSTILLING FORMÅL MÅLSETTING HYPOTESE BEGRENSNINGER FORSKNINGSMETODER STRUKTUR I BESVARELSEN BAKGRUNN OM NDR FASER I NDR S HISTORIE Restaurering ca Systemstrid/rosekrig ca 1905 ca Nybygging ca Ferdigstillelse 1969 ca Restaurering fra ca RETNINGSLINJER Tidlig fase Tilsynskomite Styre ORGANISASJON OG ANSVARSOMRÅDER LITTERATURSTUDIER BAKGRUNNSMATERIALE OM ATT FÖRSTÅ ETT HUS NY VINKLING BALANSERT MÅLSTYRING DATAINNSAMLING HOVEDFELT FOR UNDERSØKELSENE Tegninger Brevjournal/arkiv Fotodokumentasjon Rapporter/planer Regnskap/økonomi ANALYSE ORGANISASJONENS ARBEIDSOMRÅDER Hovedmål definert i tildelingsbrev Kjerneområder...40

7 5.2 ORGANISASJONSUTVIKLING DEFINERE ARBEIDSOMRÅDENE Retningslinjer fra tildelingsbrev DEFINERE ARBEIDSFELT OG MÅLSETTINGER Nivå i organisasjonen TILGJENGELIG PROGRAMVARE/VERKTØY ANALYSE AV VERKTØY OG BEHOV SAMMENHENG MELLOM DOKUMENTASJONSOMRÅDENE FORVALTNINGSSTRUKTUR - NØKKELTALL UTTESTING AV TEORIER DOKUMENTASJONSOMRÅDER Tegninger Arkiv/journal Fotografi Rapportering Regnskap/økonomi KONKLUSJON OG SAMMENDRAG OPPSUMMERING PRAKTISK GJENNOMFØRING ANBEFALINGER FOR VIDERE FORSKNING KILDEHENVISNINGER LITTERATUR: WEB-SIDER: HENVISNINGER: STØTTELITTERATUR BILAG ÅRSPLAN 2008 RESTAURERINGSAVDELINGEN VEDLEGG ÅRSRAPPORT 2007 NDR ÅRSPLAN 2008 NDR...81

8 FIGUROVERSIKT: Figur 1 Plan over oppgaven...4 Figur 2 Tabell over faser, ledere og dokumentasjon...11 Figur 3 Nidaros domkirke sett fra sørøst, før restaureringen (Fischer, 1969)...13 Figur 4 Kirken under restaurering 1896, fra nordøst. (Fischer, 1969)...14 Figur 5 Verkstedlokaler i ruinen av skipet, sett mot vest (Fischer, 1969)...15 Figur 6 Den nye stillasen på Vestfronten i 1935 (Fischer, 1969)...17 Figur 7 Tidslinje med ferdigstillelse av bygningsdeler...18 Figur 8 Oversikt over eiendommer og eiendomsforhold...24 Figur 9 Organisasjonskart Figur 10 tabell over historisk dokumentasjon...36 Figur 11 Organisasjonskart Figur 12 Definisjoner av arbeidsområder og målsettinger. Definisjonene bygger delvis på Utvikling og forvaltning av offentlige bygninger i et livsløpsperspektiv, NTNU Figur 13 Ansvarsområder - nivå i organisasjonen...46 Figur 14 oversikt over retningslinjer og verktøy...47 Figur 15 Retningslinjer og verktøy sortert etter dokumentasjonsområde...47 Figur 16 Dokumentasjonsbehov innenfor arbeidsfeltene/dokumentasjonsområdene...48 Figur 17 Tilgjengelig programvare...49 Figur 18 Dimensjoner i Statskontoplanen...50 Figur 19 Ønsket sammenheng i kontoplan...51 Figur 20 Eksisterende kontoplan internt med forslag til endringer...51 Figur 21 Ny kontoplan for Restaureringsavdelingen...52 Figur 22 Prinsipiell inndeling i virksomhetssteder og bygninger for forvaltnings og regnskapsprogram...53 Figur 23 Ny timeliste tilpasset arbeidsfelt og sted...54 Figur 24 Feltinndeling i korets søndre fasade...56 Figur 25 Steininndeling tårn DSU 309 med fargekode for vurdering...56 Figur 26 Oversikt over virksomhetssteder fra Jonathan, inndelingen følger arkivnøkkelen...57 Figur 27 Fra FileMaker-database steinhoggermerker...59 Figur 28 Inndeling virksomhetssted- bygning...60 Figur 29 Prinsipp for oversikt over arbeidsoppgaver...62 Figur 30 arbeidsplan uke...63 Figur 31 Arbeidsplan som "scorecard"...63 Figur 32 Framdriftsplan arbeidsfelt - virksomhetssted...64 Figur 33 prinsippoppsett årsplan...65 Figur 34 Årsplan med status, 4 og 10-årsplaner...66 Figur 35 Årsplan med alle kolonner vist...66 Figur 36 Tilpasning av artskontoplan...68 Figur 37 Kolonner i budsjett...69 Figur 38 Utsnitt fra budsjett...70 Figur 39 Budsjett arbeidsfelt...70 Figur 40 Driftsutgifter sortert pr. bygning, regnskapstall pr. juli Figur 41 Driftsutgifter sortert pr. kostnadsart, regnskapstall pr. juli Figur 42 Framtidig bruk av historisk materiale...73 Figur 43 Sammenstilling budsjett regnskap pr. 30.april

9 1 Introduksjon 1.1 Bakgrunn Siden desember 2005 har jeg vært leder for Restaureringsavdelingen i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). I den tiden har jeg fått innblikk i de arbeidsmetoder, planer og restaureringstanker som ligger til grunn for det arbeidet som utføres på Nidaros Domkirke og Erkebispegården. NDR har en sammenhengende historie fra 1869, der de samme faggruppene kontinuerlig har jobbet på verksteder tilknyttet bedriften. Det har gjennom alle disse årene vært foretatt dokumentasjon av det arbeidet som er utført, men på forskjellig måte og på ulikt nivå gjennom tidene. Restaureringen av Domkirka vil fortsette også i uoverskuelig framtid, da det er et stadig behov for restaurering av nye områder, en restaurering av restaureringen. Dette materialet gir en unik mulighet til å analysere planprosesser gjennom årene, hvordan planer har blitt fulgt opp, hva som ligger til grunn for avgjørelser som har blitt tatt, og hvordan tidligere dokumentasjon kan benyttes som grunnlag for planlegging av det arbeide som utføres i dag. Det satses stadig mer av offentlige midler mot kompetanseheving innenfor kulturvern. En del av de eldste bygningene i Norge har vært i offentlig eie opp gjennom århundrene, med stadige utbygginger, endringer og istandsettinger. I dag krever disse bygningene store ressurser i restaurering. Hvordan ivaretas planlegging av disse arbeidene? Kan vi trekke erfaringer ut fra hva som lå til grunn for forvaltning av bygningene i tidligere tider? NDR er nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein, og bør derfor være i forkant også når det gjelder planlegging, systematisk oppfølging og dokumentasjon av det praktiske arbeidet og arbeidsprosessene. 1.2 Problemstilling Prosjektet skal undersøke hvordan arbeidet har blitt planlagt, fulgt opp og dokumentert gjennom tidene, hva slags materiale finnes og hvor tilgjengelig er det? Kan planlegging og oppfølging av retningslinjer og pålagte arbeidsoppgaver enkelt styres? Hvordan få laget rutiner for planlegging og oppfølging av dagens arbeider som vil fungere? Fra prosjektbeskrivelsen: Prosjektet skal undersøke hvordan dokumentasjon av restaureringsprosjekt har blitt gjort gjennom tidene, hva slags materiale finnes og hvor tilgjengelig er det? Kan tidligere Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 1

10 tiders dokumentasjon av historiske bygninger brukes som grunnlag for dagens restaureringsarbeider? Hvordan kan i så fall historisk materiale gjøres tilgjengelig og benyttes, og hvordan bør arbeidet dokumenteres i dag for å være tilgjengelig for de som kommer etter oss? Med utgangspunkt i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider skal det gjennomføres en case-studie for å kartlegge historisk material og tilgjengeligheten av dette. Det skal også foretas intervju av sammenlignbare institusjoner med bygninger med lang historie, for eksempel Forsvarsbygg, Statsbygg og Nasjonale Forsvarsverk. Prosjektet vil i første rekke konsentreres om eldre bygninger av stein. Oppgaven skal bestå av følgende hoveddeler: Litteraturdel for å undersøke o hvilke retningslinjer som er lagt på dokumentasjon av historiske bygg fra det offentlige, historisk og i dag. o Hva er sagt og undersøkt om tilsvarende dokumentasjon tidligere Case-studie Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider hva slags dokumentasjon finnes og i hvilken form fra oppstarten i 1869 og fram til i dag. Intervjuundersøkelse for å sammenligne dokumentasjon fra ulike institusjoner Analysere dokumentasjonen som finnes o Er det fellestrekk som gjør at den kan systematiseres? o Hvordan gjøre tidligere dokumentasjon tilgjengelig for bruk i dag. o Hvordan bør dokumentasjonen i dag utføres for å være hensiktsmessig for videre arbeider i framtida Med utgangspunkt i det arbeidet som kontinuerlig utføres ved NDR, vil jeg undersøke om det under arbeidet som utføres i dag blir laget gode planer for arbeidsoppgavene, og om det finnes hensiktsmessige verktøy. Hvordan kan dokumentasjonen som utføres i dag brukes i framtida. Kan en systematisering av opplysninger være et hjelpemiddel? Hovedspørsmål: Kan planprosess og styring systematiseres bedre? Kan planprosesser og styring dokumenteres og følges opp ved hjelp av de verktøy som allerede finnes? Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 2

11 Hvordan kan planlegging og oppfølging gjøres til et redskap og ikke et hinder i effektiv arbeidsgang? 1.3 Formål målsetting Målsettingen med oppgaven er å systematisere plan og oppfølgingsprosessen til de ulike prosjektene for å gi et styringsverktøy som forenkler oppfølgingen, gir hjelp til å styre underveis og også dokumentere for ettertiden. Oppgaven skal se på hva slags verktøy som vil være hensiktsmessig i organisasjonen, der verktøyet skal være til faktisk hjelp og ikke føles som en belastning, være enkelt å følge opp og forstå. Analysere organisasjonen og arbeidsfordeling/ansvar for de arbeidsoppgaver som i dag tilligger organisasjonen. Undersøke hvilke retningslinjer som ligger til grunn for ansvarsområdene og de arbeidsmetoder som benyttes for å løse oppgavene i organisasjonen. Hovedmålsettingen vil være å sette alle retningslinjer, prosedyrer, planer og rapportering inn i en sammenheng sett i et FDV-perspektiv, fortrinnsvis ved hjelp av hjelpemidler (dataverktøy) som allerede finnes i organisasjonen. Figur 1 Plan over oppgaven viser et første oppsett over de ulike hovedtema i oppgaven; hva slags begrensninger som ligger i de dataverktøy som finnes tilgjengelig, hvilke dokumentasjonsbehov finnes i organisasjonen og til hva skal det brukes. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 3

12 Figur 1 Plan over oppgaven 1.4 Hypotese Det lar seg gjøre å samordne dokumentasjonen slik at den kan inngå i et databasert forvaltningsprogram dersom en systematiserer opplysningene. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 4

13 Med utgangspunkt i verktøy, rutiner og krav skal dokumentasjonen kunne samordnes og systematiseres for hensiktsmessig bruk i organisasjonen, med de hjelpemidler som allerede finnes tilgjengelig. 1.5 Begrensninger Det historiske materialet i organisasjonen er stort, med dagbøker helt tilbake fra 1869, ulike rapporter og utredninger, samt korrespondanse gjennom snart 140 år. En gjennomgang av hele det historiske materialet vil ikke være mulig innenfor rammene av denne oppgaven. For å ha et større materiale å sammenligne ut fra, ville det vært hensiktsmessig å undersøke hvordan andre organisasjoner har jobbet med dokumentasjon, planlegging og oppfølging, slik det også er sagt i prosjektbeskrivelsen. En slik undersøkelse vil være relativt arbeidskrevende, og inngår derfor ikke i oppgaven. Aktuelle organisasjoner med historiske bygninger og forvaltning med en lengre historie vil være for eksempel Statsbygg, Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. Undertegnede har en ledende stilling i organisasjonen hvor undersøkelsen finner sted. Det er viktig å være oppmerksom på den innvirkning denne lederposisjonen kan ha på de svar som gis i intervju og samtalesituasjoner internt i organisasjonen. Intervju rundt historikk og bakgrunn vil skje mot overordnet og selvstendige forskere, der posisjon trolig ikke vil ha innvirkning. Ved intervju i forhold til håndverkere der undertegnede er direkte leder, vil muligens posisjonen kunne ha noe innvirkning, men håndverkerne er bevisste fagpersoner som trolig ikke vil la intervjuers posisjon være avgjørende for de svar som gies. 1.6 Forskningsmetoder Dette kapitelet vil omhandle forskningsmetodikk og metoder som er planlagt brukt i analysen. Det vil også diskutere ulike tilnærminger til problemstillingen. Faser i prosjektet: 1. gjennomgang av historien til NDR 2. analyse av organisasjonen, retningslinjer og verktøy 3. forslag til systematisering av informasjon/prosesser 4. uttesting av teoriene De ulike fasene vil ha utgangspunkt i ulike metoder: 1. Kildegranskning 2. Intevjuundersøkelser 3. Kvalitative analyser Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 5

14 Tilnærmingen til hypotesen om at det lar seg gjøre å systematisere dokumentasjonen vil være en deskriptiv tilnærming. Som beskrevet i Fellow and Liu (2004): to systematically identify and record a phenomenon, process or system. Such identification and recording will be done from a particular perspective and often for a specified purpose; however, it should always be done as objectively and as comprehensively as possible. The research may be undertaken as a survey or as a case study work. Commonly, such research is carried out to enable the subject matter to be categorised. Som en oppstart vil det være naturlig å gå gjennom oversikter over skriftlige kilder i arkivene hos NDR, for å finne relevante eksempler som utgangspunkt for undersøkelsene. Det er også mulighet for å lage en oversikt over hvilke kilder som finnes, og innholdet i dem. Det kan allerede i dette stadium av undersøkelsene være mulig å finne mønster i dokumentasjonen eller har dokumentasjonen gjennom tidene vært utført på så ulike måter og på så ulike nivå at de ikke lar seg sammenligne? Det vil også være hensiktsmessig å gjennomføre innledende intervjuer med sentrale personer i organisasjonen med erfaring fra materialet; forskere og arkivpersonale. Formålet med oppgaven er å finne ut på hvilken måte dokumentasjonen har blitt gjort både tidligere og i dag, og hvordan den bør gjøres for framtida, og også hvor hensiktsmessig den er for den pågående restaureringen. Undersøkelsen kan derfor kalles anvendt forskning, fordi den vil ha fokus på konkrete problemer. Forhåpentligvis vil det finnes løsninger som vil framgå av undersøkelsene som blir gjennomført. Fellow and Liu (2003) beskriver anvendt forskning på denne måten: The existence of the problem, its nature and the variables involved can be identified easily. Such problems are common, even routine, and so can be dealt with easily to give the single correct solution. The problems are tame. Problemstillingene knyttet til dokumentasjon og utnyttelse av erfaring er absolutt temmet, men likevel viktig å få løsninger på. Om det finnes en enkelt løsning for problemområdet, vil jeg forhåpentligvis finne ut av gjennom denne besvarelsen. Undersøkelsen av dokumentasjons-tradisjonen vil kreve en grundigere gjennomgang av arkivene. Formålet vil være å finne mønster i dokumentasjonen som vil gjøre det mulig å systematisere i en database. Det vil være grunnlag for en kvalitativ analyse. Som beskrevet i Research Design strategies, methods an techniques (Atkin & Wing, 2004); er kvalitative metoder concerned with exploring a subject to gain insight from which theories might emerge. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 6

15 Sannsynligvis vil prinsippene for dokumentasjon variere med hvem som har vært leder i organisasjonen. Det kan derfor være hensiktsmessig å lage en oversikt som viser hvem som ledet organisasjonene satt i tidsperspektiv, og hvordan ulik dokumentasjon ble gjennomført. Det kan være grunnlag for å sette opp tabeller med ulike typer av opplysninger innenfor de ulike dokumentasjonsområdene, og også om det er forskjeller mellom ulike tidsepoker under restaureringen. Retningslinjer fra sentrale myndigheter bør også kunne settes opp som en mulig premiss for hvordan dokumentasjonen er gjennomført til ulike tider. Under arbeidet med å fylle inn opplysninger i slike tabeller, vil det trolig bli nødvendig å endre oppsettet ettersom opplysningene dukker opp - for få å inn andre typer informasjon, fjerne det som det ikke finnes opplysninger om og tilpasse tabellene til den faktiske informasjonen som finnes. Fakta innsamlet i en slik tabell vil også kunne danne grunnlag for en kvantitativ metode, for eksempel kan tabellen benyttes som grunnlag for en analyse av hvor mange registreringer av en type stein som er gjort hvert år, hvor mange håndverker som har arbeidet innenfor et område på bygningen i bestemte perioder, eller hvor mange stein som kom fra ett spesielt steinbrudd. I denne oppgaven vil ikke dette være en del av analysen, da det vil være for tidkrevende å gå så dypt inn i arkivmaterialet. Rammen for undersøkelsen vil også kunne kalles en interpretiv fortolket paradigme, da dokumentasjonen alltid vil være farget av den personen som laget den. Det kan være ulike fortolkninger av måten arbeidet ble utført på, og i måten det ble beskrevet kan det ligge muligheter for fortolkninger hos leseren. I utgangspunktet var planen å lage en spørreundersøkelse av hvordan dokumentasjonen av ulike arbeidsprosesser har blitt utført i andre organisasjoner. Et spørreskjema kan tenkes brukt. Men siden det finnes få organisasjoner med en lang historie innenfor vedlikehold og restaurering av historiske bygninger, vil det ikke være tilstrekkelig grunnlag å hente opplysninger fra. Alternativt vil intervju av de få aktuelle være en mulighet for å hente erfaringer fra andre tilsvarende organisasjoner. Oppgaven utviklet seg underveis til å dreie bort fra spesiell håndverksdokumentasjon til å omfatte mer overordnet dokumentasjon og rutiner for planlegging og gjennomføring av arbeidene. En annen tilnærming ville kunne være å gå til eksterne håndverksfirma som utfører arbeide på historiske bygninger, uavhengig av eierorganisasjonen. I så tilfelle kan muligens et spørreskjema være aktuelt. Aktuelle spørsmål vil da være hvorvidt de savner grunnlag/ dokumentasjon for hvordan arbeidet har vært utført tidligere, hvilke erfaringer de har fra tilsvarende arbeid, om det hadde vært hensiktsmessig for utførelsen å ha hatt tilgang til Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 7

16 historisk dokumentasjon å basere utførelsen på. Vil en slik dokumentasjon bli tatt i bruk, eller gjøres arbeidet på sin egen måte uavhengig av input? Denne innfallsvinkelen gikk jeg underveis bort fra, da fokus ble satt på overordnete interne rutiner. 1.7 Struktur i besvarelsen Under forarbeidet med oppgaven, ble problemstillingene klargjort, og delvis endret fra utgangspunktet. Fra å være en ren undersøkende oppgave som skulle ta for seg dokumentasjon av håndverksmetoder og arbeidsprosesser, ble oppgaven nå å se på organisasjonens struktur, arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver, og dokumentasjon, med særlig vekt på å definere og klargjøre rutiner, planlegging og rapportering med utgangspunkt i de retningslinjer som foreligger. Besvarelsen skal gjennom en analyse av organisasjonen og dokumentasjonen forsøke å finne en praktisk systematikk for oppfølging av planer, risikostyring, økonomi og dokumentasjon ved hjelp av eksisterende verktøy. Med utgangspunkt i gitte retningslinjer og pålegg skal teorien utprøves i praksis. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 8

17 2 Bakgrunn om NDR Kilde: NDR s hjemmesider Det sentrale arbeidsområdet for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider - NDR er bevaring og sikring av Nidarosdomen. Årlig er det løpende vedlikeholdsoppgaver på selve bygningen, glassmaleriene, tekniske anlegg, m.v. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har siden 1869 stått for gjenreisningen og vedlikeholdet av Nidarosdomen. Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer startet restaureringen og la spesiell vekt på å etablere Bygghytten med steinhoggerne og de andre håndverkerne. Etter mange års arbeid med å få igangsatt restaureringen fikk Schirmer bare utført arbeidene på Kapittelhuset før han måtte vike plassen for arkitekt Chr. Christie som begynte i Arbeidene i hans tid knyttes til kirkens østre deler med tårn og tverrskip. Det ble også vedtatt å gjenreise skipet og arkadene. Christie ble etterfulgt av arkitekt Olaf Nordhagen i Seks år senere flyttet Bygghytten ut av kirken til verkstedsbygninger som lå nord for kirken. Her hadde 50 steinhoggere sin arbeidsplass, og på det meste var arbeidsstokken på nesten 90 mann. Utformingen av Vestfronten bød på store utfordringer. Her hadde man minst å bygge på av eldre bygningsrester. Forsinkelser oppsto og Nordhagen døde i En stor konkurranse om utførelsen av Vestfronten ble utlyst og takket være Olavsjubileet i 1930 ble arbeidene videreført. Som en følge av konkurransen ble arkitekt Helge Thiis ansatt i Skipet sto ferdig i 1930 og Vestfronten med tårnene ble ferdig i Da Thiis døde i 1972 var kirken gjenreist selv om den siste vestfrontstatue, apostelen Johannes, kom på plass i 1983 og siste hvelv inne i Nordre vestfrontårn først blir slått i De middelalderske delene av Erkebispegården, Nord- og Vestfløyen krever årlig ressurser til løpende oppgaver og mer omfattende tiltak. Nordfløyen med spesielt Regalierommet har stått sentralt. De øvrige bygg og anlegg NDR har ansvar for, krever også oppfølging siden både Bispegaten 11 og Schirmers gate 3 er fredete gamle militære bygninger fra 1800-tallet. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 9

18 Eksterne oppdrag er et arbeidsområde for NDR. Slike oppdrag er f.eks. restaurering av koret i Stavanger Domkirke, restaurering av rosevinduet på Akershus Slott, rådgivning i forbindelse med opprustningen av Austrått, restaurering og sikring av ruiner som Munkeby kloster, Reins kloster og Steinvikholm. Forskning og utredning er en viktig side av virksomheten ved NDR. Den rettes mot spørsmål knyttet til kirkebygget som et historisk byggverk og en bygningsantikvarisk utfordring. Dessuten er det naturlig å ta opp aktuelle problemstillinger som kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein. Formidlingsvirksomheten med museum, omvisninger og publikumsservice ivaretas hele året, og med en ekstra stor aktivitet i sommermånedene. (NDRs hjemmeside; 2.1 Faser i NDR s historie Med bakgrunn i intervju og kildegranskninger, har jeg satt opp en tabell over de ulike fasene i NDR s historie. (Figur 2 Tabell over faser, ledere og dokumentasjon) Gjennom denne prosessen fikk jeg laget en helhetlig oversikt som viser sammenhengene mellom hvem som var leder for NDR, hvem som var arbeidsleder, og andre sentrale aktører innenfor organisasjonen Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 10

19 Figur 2 Tabell over faser, ledere og dokumentasjon Etter intervju med direktør i NDR, tidligere Riksantikvar og medlem av tilsynskomiteen Øivind Lunde og bygningsarkeolog NDR Øystein Ekroll. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 11

20 Dette ble sett i sammenheng med de ulike fasene i NDR og Nidaros Domkirkes historie fra 1869 og fram til i dag. De ulike fasene har fått navn som sier noe om hva som var prioriterte arbeidsoppgaver i forskjellige epoker. Det er lagt vekt på hvordan dokumentasjonen foregikk innenfor de felt som jeg vil betegne som viktige i FDV-sammenheng: 1. Tegningsmateriale 2. Korrespondanse 3. Foto 4. Rapporter 5. Økonomi Betegnelse på fasene: 1. Restaurering 1869 ca Systemstrid ca 1905 ca Nybygging ca Ferdigstillelse 1969 ca Restaurering ca1985 Beskrivelsene av de ulike fasene bygger på opplysninger fra Gerhard Fischers bok: Nidaros Domkirke. Gjenreisning i 100 år og intervju med direktør Øivind Lunde og bygningsarkeolog Øystein Ekroll. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 12

21 2.1.1 Restaurering ca 1905 Figur 3 Nidaros domkirke sett fra sørøst, før restaureringen (Fischer, 1969) Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer kom til Norge fra Leipzig i 1838, og ble i 1842 sendt til Trondhjem av Kirkedepartementet for å undersøke tilstanden til Trondhjems Domkirke. Betenkningen om kirkens tilstand som ble skrevet sammen med sorenskriver Schwach og ingenieurcaptain Broch ble behandlet av Stortinget 8. september samme år. Regjeringen ble bedt om at det skulle utarbeides tegninger og beskrivelser av kirken for statskassens regning. Schirmer jobber videre med saken for å få igangsatt restaurering av domkirken, og utga i 1859 en bok med tegninger og beskrivelser. Dette verket ble gjennomgått og kritisert av såvel utenlandske arkitekter som Fortidsminneforeningens antikvar N. Nicolaysen. Det var allerede fra starten av ulike syn på hvordan arbeidet skulle gjøres, med utgangspunkt i antikvariske eller kunstneriske tanker. I 1869 startet selve restaureringen. Schirmer skrev i et brev til kaptein (senere major) Krefting, som var oppnevnt av Kirkedepartementet som inspektør for arbeidet, den : Stadig maa haves for Øiet at her skal udføres Arbeide der skal staae urokkelig i Aarhundreder, og at det er Paabegyndelsen til et arbeide der varer maaske et Aarhundrede (Fischer, 1969) Og før kirken stod ferdig gjenreist skulle det gå hundre år. Schirmer fikk ikke fornyet sitt engasjement, og forlot Trondheim i 1871, for en stor del på grunn av uenighet om prinsipper for restaurering av Kapittelhuset. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 13

22 Kaptein Krefting tok over ledelsen midlertidig til arkitekt Chr. Christie overtok som leder i Han ledet restaureringsarbeidet fram til Arbeidet måtte planlegges i lengre perspektiver, og menigheten måtte til enhver tid ha noenlunde brukbart kirkerom. Skipet i kirken var i ruiner, og ble brukt til verksted i denne perioden. Murmester Knud Guttormsen ledet arbeidet fram til 1876, da tok Wilhelm Bergstrøm over. Det er skrevet nøyaktige dagbøker fra denne tiden, og det finnes også detaljerte regnskaper helt fra starten av restaureringen. I denne perioden ble sekundære vegger nedtatt, og eldre profilstein som ble funnet i disse murene gjenbrukt i rekonstruksjonene av de øvrige delene. Bevart tegningsmateriale viser nøyaktige oppmålinger og detaljerte rekonstruksjonstegninger. Alle arbeidene er beskrevet i ark. Christies halvårsberetninger. Figur 4 Kirken under restaurering 1896, fra nordøst. (Fischer, 1969) I 1903 ble rekonstruksjonstegninger av skipet lagt fram for kommisjonen. (se kap.2.2.1) Godkjenning av de indre langveggene kom ikke før i juli 1905, men ved hjelp av akkordarbeide ble arkadebuene ferdig til kroningen 22. juni Allerede i 1893 ber bestyrelsen, arkitekt Christie og Krefting om at det blir oppnevnt en komité som skal bedømme de foreliggende planer.. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 14

23 2.1.2 Systemstrid/rosekrig ca 1905 ca 1930 I de østre delene av kirken kunne restaureringen bygge på bevarte rester og løse funn. I forslaget til rekonstruksjon av skipet som Christie la fram i 1903, lå også forslag til Vestfronten inne. Planene for Vestfronten satte i gang en stor debatt, da det var ulike meninger om hvorvidt det arkeologiske prinsipp for restaureringen var det riktige å følge. Flere ga til orde for at det gjaldt i samklang med det gamle at bygge noget nyt og vakkert, uden at lade sig trykke af arkæologiske hensyn (Fischer, 1969) Figur 5 Verkstedlokaler i ruinen av skipet, sett mot vest (Fischer, 1969) I november 1905 ble Tilsynskomiteen utnevnt av departementet, i september 1906 dør Chr. Christie på sin post. I 1907 ble det utlyst arkitektkonkurranse om utforming av Vestfronten, med innlevering 15. august Vinneren ville også bli leder av restaureringsarbeidet. Det var ulike syn på hvordan midtvinduet i Vestfronten skulle utformes, som et sentralt rosevindu eller et høyt og noe smalere grindverksvindu, derav betegnelsen rosekrigen. Etter en lang debatt, blir arkitekt Olaf Nordhagen, 25 år gammel i 1908 tilbudt stillingen som leder av restaureringsarbeidet med sitt utkast til Vestfront med rosevindu. Til hundreårsjubileet for Grunnloven i 1914 ble hele skipet brukt, og det åpne perspektivet fra vestfronten til oktogonen var tydelig. Nye verksteder ble bygget på Vestfrontplassen. Utkast til Vestfront var godkjent i Stortinget i Nordhagen hadde utarbeidet flere utkast før godkjenningen, der det ble etterstrebet en mest mulig stilriktig utforming. Eposutkastet fra 1914 avvek fra de tidligere utkastene, her legger Nordhagen vekt på digtningen i sten over vor middelalder, et epos over vår fortid, hvori gammel og ny møtes (Fischer, 1969) Dette utkastet har en enkel, glatt utforming av fronten på sidene av Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 15

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

Kulturdepartementet stiller følgende budsjettrammer til disposisjon for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) for budsjettåret 2015:

Kulturdepartementet stiller følgende budsjettrammer til disposisjon for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) for budsjettåret 2015: Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider postmottak.ndr@kirken.no Deres ref Vår ref Dato 14/4666-10.02.2015 Statsbudsjettet 2015 - endelig tildelingsbrev - Nidaros domkirkes restaureringsarbeider Brevet

Detaljer

DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER

DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER KR 14.3/12 Oslo DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER Fastsatt av Oslo bispedømmeråd i møte 10. - 11.10 1997, sak 80/97, endret i møte 19.03.1998, sak 15/98, endret

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012)

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Vedtekter for Gaisi Språksenter 1 FORMÅL Gaisi Språksenter har som hovedmål å være et lokalt- og regionalt kompetansesenter for

Detaljer

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak:

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak: DEN NORSKE KIRKE KR 36/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Kirkerådets tilskuddsforvaltning Sammendrag Som en følge av endrede relasjoner mellom stat og kirke,

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Formatert: Midtstilt Vedtatt i styremøte, den 22. januar 2002 sak 5-2002. Endret i styremøte, den 31. august 2004 sak 58-2004. Endret i styremøte,

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 10.1/15 Staten og Den norske kirke et tydelig skille. Forslag til endringer i kirkeloven til behandling i Kirkemøtet 2015, med

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA). Instruks for styret til Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

Detaljer

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Normalvedtekter lokallag Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet...

Detaljer

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011 Instruks for styret i Sørlandet sykehus HF Vedtatt 26. mai 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDMÅL FOR STYREARBEIDET... 3 3. STYREMEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 3.1 HABILITET... 3 4. STYRETS

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret.

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret. Forslag til Grunnlagsdokument: 1: VISION MISSION & VALUES. Visjon Vi vil at alle skal gis mulighet til å realisere eget potensial! Arbeidsfilosofi Utdanning er nøkkelen til livet. Vi formidler utdanningsstøtte

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 35/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2011 Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse Saksdokumenter: KR 35.1/11

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08.

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08. PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08. Prosedyren vil bli lagt til grunn for fremgangsmåte for og sluttbedømmelse av kandidater i Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT (Tidligere Stiftelsen Eikholt Senter for Døvblinde) Endret 1.1.2001 og 13.6.2006 1 Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Eikholt. 2 Opprettet Stiftelsen ble opprettet 2.

Detaljer

INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU

INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU Parat-UMB RETNINGSLINJER FOR PARAT-NMBU INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU * VALGKOMITEEN * REVISOR Desember 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 Instruks for administrerende direktør Sykehuset Innlandet HF Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

Vedtekter for Håland og Dysjaland skulekorps

Vedtekter for Håland og Dysjaland skulekorps Håland og Dysjaland skulekorps stiftet 27. april 1981 er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund (NMF) med tilhørighet NMF Rogaland 1. ORGANISERING AV MUSIKKORPSET 1.1.Musikkorpset har følgende aldersbestemmelser:

Detaljer

Protokoll FRIKIRKENS SYNODESTYRE

Protokoll FRIKIRKENS SYNODESTYRE Protokoll FRIKIRKENS SYNODESTYRE Møte 29. 30. januar 2015 Til stede: Synodeformann: Forstandere: Eldste: Daglig leder: Jarle Skullerud Arvid Hunemo og Geir Langen Heidi Aarmo Lund, Ole Johnny Møyholm,

Detaljer

MKR 51/08 Folkevalgtes arbeidsvilkår - Godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste KR 07/02 og 26/02 Frikjøp av ledere

MKR 51/08 Folkevalgtes arbeidsvilkår - Godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste KR 07/02 og 26/02 Frikjøp av ledere DEN NORSKE KIRKE KR 34/09 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 27.-28. mai 2009 Saksbehandler: Svein Mathias Køhn Referanser: MKR 37/09, SKR 23/09 MKR 51/08 Folkevalgtes arbeidsvilkår

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref.: Vår dato: 27.02.2009 Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Vår ref.: 2008/6508 Arkivnr: 423.1 Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - endelig tildeling av bevilgning - Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Statsbudsjettet 2013 - endelig tildeling av bevilgning - Nidaros domkirkes restaureringsarbeider Nidaros domkirkes restaureringsarbeider Bispegt. 11 7012 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Dato 12/3307 05.02.2013 Statsbudsjettet 2013 - endelig tildeling av bevilgning - Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Detaljer

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) 1 NAVN OG STATUS Foreningens navn er Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL). KOL er en selvstendig, partipolitisk nøytral forening

Detaljer

Rapport til Generalforsamlingen 2013

Rapport til Generalforsamlingen 2013 Rapport til Generalforsamlingen 2013 KONTROLLKOMITEENS RAPPORT TIL GENERALFORSAMLINGEN 2013 I tråd med vedtektenes 7-1 fremlegger kontrollkomiteen rapport til generalforsamlingen. s jobb er definert i

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til istandsetting av kirker og kirkeinventar

Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til istandsetting av kirker og kirkeinventar - Side 1 av 5 HB 8.B.16 02.2016 Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til istandsetting av kirker og kirkeinventar Innhold 1. Formål 2. Hvilke kirker omfattes av ordningen 3. Hvem kan

Detaljer

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE BILDE 1: FAST TRACK POSITIVE EFFEKTER VED BRUK AV PREFABRIKERTE YTTERVEGGSELEMETER I LEILIGHETSKOMPLEKSER EINAR GRIMSTAD Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 05.02.2009 15/09 Saksbeh: Per Holger Broch Arkivkode:

Detaljer

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Vedtatt i styremøte 13. mars 2014 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtatt på generalforsamling 2. mai 1966 med endringer fram til og med generalforsamling 16.04.2015. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Boligbyggelaget

Detaljer

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. RESULTATKRAV OG FØRINGER TIL NORSK KULTURMINNEFOND FORDELT PÅ RESULTAT- OG VIRKEMIDDELOMRÅDER... 4 3. BUDSJETT

Detaljer

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 DEN NORSKE KYRKJA KM 14/15 Kyrkjemøtet Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 Saksdokumenter: KM 14.1/15

Detaljer

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtatt på Generalforsamlingen på Rica Parken, Ålesund 4. juni 2009 1. Innledning NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening (VVS-Foreningen) er en

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet... /...... og godkjent av... fylkeshusflidslag... /......... husflidslag er stiftet... /...... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag. 1 Formål... husflidslag

Detaljer

Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF. Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010

Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF. Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010 Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010 1. Innledning Instruksen for styret i Helse Sør-Øst RHF er utarbeidet i samsvar

Detaljer

CP-skolen. Veileder for sekretær

CP-skolen. Veileder for sekretær CP-skolen Veileder for sekretær 3 Innhold Valg av sekretær 3 Sekretærens oppgaver 3 Møteinnkalling 3 Innkalling til styremøte 3 Innkalling til årsmøte 4 Protokollskriving 4 Regler for protokollskriving

Detaljer

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning l Formål Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. 2 Uavhengighet

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete

Detaljer

I det videre arbeid foreslår bystyret at parkeringsbehovet søkes løst etter grunnundersøkelsene nå i vår.

I det videre arbeid foreslår bystyret at parkeringsbehovet søkes løst etter grunnundersøkelsene nå i vår. Arkivsak-dok. Sak 49-14 Saksbehandler: Oddgeir Tørset Saksbehandler: Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 06.06.2014 NYTT RÅDHUS, ARKITEKTKONKURRANSE Saken gjelder: Nytt rådhus i kvartalet

Detaljer

VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG

VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG Vedtatt på årsmøtet 10.02.1983 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag 18.03.1983. Revidert og godkjent på årsmøtet 18.02.1994 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag

Detaljer

VEDTEKTER FOR SIGERFJORD SKOLE- OG AMATØRKORPS

VEDTEKTER FOR SIGERFJORD SKOLE- OG AMATØRKORPS Vedtektene ble behandlet og enstemmig vedtatt i ekstraordinært årsmøte 8.5.2006. Det ble gjort tillegg eller forandringer i 4.4 e pkt. 2, 8 b og 8 c. Endringene er markert med kursiv. 4 endret på årsmøtet

Detaljer

HØRINGSNOTAT 5.11.2010 Mottakere: Fagforeninger i Vest-Agder-museet Høringsfrist: Tirsdag 16.11.2010. Kl 12:00.

HØRINGSNOTAT 5.11.2010 Mottakere: Fagforeninger i Vest-Agder-museet Høringsfrist: Tirsdag 16.11.2010. Kl 12:00. HØRINGSNOTAT 5.11.2010 Mottakere: Fagforeninger i Vest-Agder-museet Høringsfrist: Tirsdag 16.11.2010. Kl 12:00. STRATEGISAK SKAL BEHANDLES i VAM IKS STYRE 25.11.2010 Strategisaken består av en overordnet

Detaljer

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 2009/78-033 26.08.2009 Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for

Detaljer

FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND

FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND SØR-TRØNDELAG FYLKESLAG MØTEREFERAT Sted: Rica Nidelven Hotel, Trondheim Tid : Onsdag 7. mars 2012 kl 15.00 19.00 Både faste og vara medlemmer var innkalt

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og

Detaljer

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea)

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) VEDTEKTER Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) (endret på Ifeas årsmøte 24/4-1985, 16/4-1998, 29/3-2001, 9/4-2003, 17/4-2008) 1 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k. Aure kommune Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.sak 55/13 Innhold 1. Formål med reglementet... 3 2. Omfang... 3 3. Organisering

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 FORTIDSMINNEFORENINGEN HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 Fortidsminneforeningens arbeidsprogram er basert på de retningslinjer som er lagt i foreningens strategidokument for perioden 2005-2010, slik

Detaljer

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret.

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret. NKA 10/15 Vedtektsendringer Saksdokumenter: a Vedtekter for Norske Kirkeakademier Forslag til vedtak:. Styret anbefaler årsmøtet å vedta følgende tillegg til vedtektene. 7.3 Signaturrett Styreleder og

Detaljer

Referanse til kapittel 6

Referanse til kapittel 6 Referanse til kapittel 6 Det finnes ingen fastlagt standard for styreinstruks, men noen momenter skal og bør være med i en slik instruks. Det viktige er at virksomhetens styre ut fra dette og ut fra virksomhetens

Detaljer

INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INSTRUKSENS FORHOLD TIL OVERORDNET ØKONOMIREGELVERK 3 2 ANSVARSFORHOLD 3 3 ØKONOMIFORVALTNING 4 4 PLAN OG BUDSJETT 6 5

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

INSTRUKS FOR STYRET I SUNNAAS SYKEHUS HF

INSTRUKS FOR STYRET I SUNNAAS SYKEHUS HF INSTRUKS FOR STYRET I SUNNAAS SYKEHUS HF Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF er bygget på mal fra Helse Sør-Øst RHF, vedtatt i regionsforetakets styremøte 8. juni 2007, revidert i styremøtet 4. februar

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Vedtekter for Regnskap Norge

Vedtekter for Regnskap Norge Vedtekter for Regnskap Norge Vedtatt på generalforsamlingen 5. juni 1987. Sist endret 11. juni 2015. 1. Navn Foreningens navn er Regnskap Norge. Foreningens forretningskontor skal være i Oslo. 2. Formål

Detaljer

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 1 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 (nysaldert

Detaljer

Ifølge liste 13/5982-24.03.14. Deres ref Vår ref Dato. Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Joar Nybo

Ifølge liste 13/5982-24.03.14. Deres ref Vår ref Dato. Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Joar Nybo Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/5982-24.03.14 Rapporteringskrav 2014 - Fagskoler med tilskudd fra Kunnskapsdepartementet Vi viser til vårt brev av 9. januar 2014 til Nasjonalt fagskoleråd med utkast

Detaljer

Vedtatt 4. oktober 2010

Vedtatt 4. oktober 2010 Vedtatt 4. oktober 2010 Endret i styremøte 1. februar 2016 Innhold 1. Formålet med styrets arbeid 2. Generelle regler for alle tillitsvalgte 3. Reglene om styrets sammensetning 4. Organiseringen av styret

Detaljer

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Revidert og vedtatt av kretstinget 31.03.2009, stadfestet av Norsk Bridgeforbund 27.03.2009 og gjort gjeldende fra 31.03.2009 KAPITTEL 1... 2 BASISVEDTEKTER SOM SKAL VÆRE

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring.

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. VEDTEKTER for VEITEKNISK INSTITUTT 1 Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. Formål og arbeidsoppgaver VI skal være et kompetansesenter for FoU, kvalitetskontroll og dokumentasjon av

Detaljer

Gramo har ikke økonomisk overskudd til formål, da innkrevd vederlag skal utbetales til rettighetshaverne slik som beskrevet i 10.

Gramo har ikke økonomisk overskudd til formål, da innkrevd vederlag skal utbetales til rettighetshaverne slik som beskrevet i 10. VEDTEKTER FOR GRAMO 1 Foreningen Foreningens navn er Gramo. Foreningen er etablert 7. juni 1989 i Oslo av følgende rettighetshaverorganisasjoner: * FONO * IFPI Norge * Norsk Musikerforbund * Norsk Tonekunstnersamfund

Detaljer

II Forslag og merknader

II Forslag og merknader Originalspråk: Norsk Sak 17/05 Ansvar og myndighet for økonomiforvaltning i Sametinget Arkiv Arkivsaksnr. Saken påbegynt onsdag 23. februar 2005 kl. 17.00. SF-121 2004005585 I Vedlegg Nr Dok. dato Avsender/Mottaker

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet.../... 20... og godkjent av... fylkeshusflidslag.../... 20...... husflidslag er stiftet.../... 20... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag og Norges Husflidslag.

Detaljer

Vedlegg til vedtektsendringer på årsmøtet 2006.02.23 Del A: De gamle vedtektene:

Vedlegg til vedtektsendringer på årsmøtet 2006.02.23 Del A: De gamle vedtektene: Vedlegg til vedtektsendringer på årsmøtet 2006.02.23 Del A: De gamle vedtektene: KAPITTEL 2. SÆRLIGE BESTEMMELSER FOR BRIDGEKAMERATENE 2-1 Ordinært årsmøte avholdes innen utgangen av februar måned. Tid

Detaljer

Vedtekter for Larvik Husflidslag

Vedtekter for Larvik Husflidslag Vedtekter for Larvik Husflidslag Sist revidert og godkjent på årsmøtet i Larvik Husflidslag 6. februar 2014. Larvik Husflidslag er stiftet 18.10-1900 og er medlem av Vestfold Husflidslag som er tilsluttet

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER BKL/03.01.14 1 Norsk Hestesenter er en frittstående næringsdrivende stiftelse, jf stiftelsesloven av 15.06.2001 4, med følgende organisasjoner som medlemmer:

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Forutsetningen for TMC s eksistens er at utgiftene i sin helhet dekkes utenom UNNs budsjett.

Forutsetningen for TMC s eksistens er at utgiftene i sin helhet dekkes utenom UNNs budsjett. VEDTEKTER FOR TROMSØ MINESKADESENTER (TMC) 1. Foretakets navn og driftsgrunnlag Selskapets foretaksnavn er Tromsø Mineskadesenter UNN / Tromsoe Mine Victim Resource Center (TMC). Foretaket er en stiftelse.

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i MediaStud AS

Innkalling til ordinær generalforsamling i MediaStud AS Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: mediastud@mediastud.no Web: www.mediastud.no Trondheim, 15. juni 2007 Innkalling til ordinær generalforsamling i MediaStud AS Selskapets aksjonærer innkalles herved

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars

Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars Tilstede: Økonomidirektør Frank Arntsen, NTNU Avdelingsdirektør Ellen Johanne Caesar, Universitetet i Oslo Økonomidirektør Kjetil Hellang, Universitetet i Agder

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer