Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger

Transkript

1 EVU Master innen eiendomsutvikling og forvaltning Lene Landsem Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger Trondheim, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport

2

3 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT Oppgavens tittel: Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger/ Documentation as a basis in the restoration of historical buildings Dato: Antall sider (inkl. bilag): Masteroppgave x Prosjektoppgave Navn: Sivilarkitekt MNAL Lene Landsem Faglærer/veileder: Marit Støre Valen/ Max Ingar Mørk Eventuelle eksterne faglige kontakter/veiledere: Ekstrakt: Temaet Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger kan favne så mangt. Denne besvarelsen tar for seg tradisjon og praksis i dokumentasjon av restaurering av historiske byggverk, gjennom analyse av historiske dokument, retningslinjer og pålegg fra offentlige myndigheter. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider med en sammenhengende historie fra 1869 er brukt som case. Begrepet dokumentasjon er i besvarelsen definert innenfor fem felter: tegninger, journal/arkiv, fotografi, planer/rapporter og regnskap/ økonomi. Innenfor disse feltene er det laget analyse av hvordan det historisk er dokumentert, hvordan det gjøres i dag, og uttesting av nye rutiner innenfor feltene. Oppgavens hovedformål er å utarbeide nye rutiner for planlegging, gjennomføring og styring av arbeidsoppgavene, med utgangspunkt i de foreliggende retningslinjer, pålegg og krav. Det er lagt vekt på å kunne benytte eksisterende allment tilgjengelige dataprogrammer som basis i de styringsverktøy som utvikles. De nye styringsverktøyene skal vær enkle å bruke og enkle å forstå. Det er lagt vekt på å finne praktiske løsninger og dataverktøy for oppfølgingen gjennom å benytte de dataprogrammer som allerede er tilgjenglige i virksomheten. For å få et enhetlig styringsgrunnlag er det viktig å definere entydige overordnete begreper som kan brukes i alle faser av planlegging, gjennomføring, styring og oppfølging av arbeidsoppgavene. Det har også vært lagt vekt på å finne grunnlag for å kunne rapportere nøkkeltall både for restaurering, drift, vedlikehold og forvaltning av bygningene. I besvarelsen er det definert sju hovedarbeidsfelt; restaurering, vedlikehold, drift, forskning, ABM (arkiv bibliotek, museum) brann/sikkerhet og kompetansesenter. Disse definisjonene bygger på hovedmål for organisasjonen fastsatt i tildelingsbrev fra Kultur- og Kirkedepartementet. Det har vært gjort tilpasninger i kontoplan, timelister, forvaltningsinndeling, planleggings- og rapporteringsrutiner. Gjennom prosjektperioden har de utarbeidede rutiner og verktøy vært testet i organisasjonen, og gitt resultater som forventet. Stikkord: 1. Dokumentasjon av vernede bygninger 2. Planleggings- og styringsverktøy 3. Nøkkeltall 4. Systematisering (sign.)

4

5 Mange slags oppgaver når man forvalter en Katedral her fra rengjøring av rosevinduet på Vestfronten i 2006

6 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INTRODUKSJON BAKGRUNN PROBLEMSTILLING FORMÅL MÅLSETTING HYPOTESE BEGRENSNINGER FORSKNINGSMETODER STRUKTUR I BESVARELSEN BAKGRUNN OM NDR FASER I NDR S HISTORIE Restaurering ca Systemstrid/rosekrig ca 1905 ca Nybygging ca Ferdigstillelse 1969 ca Restaurering fra ca RETNINGSLINJER Tidlig fase Tilsynskomite Styre ORGANISASJON OG ANSVARSOMRÅDER LITTERATURSTUDIER BAKGRUNNSMATERIALE OM ATT FÖRSTÅ ETT HUS NY VINKLING BALANSERT MÅLSTYRING DATAINNSAMLING HOVEDFELT FOR UNDERSØKELSENE Tegninger Brevjournal/arkiv Fotodokumentasjon Rapporter/planer Regnskap/økonomi ANALYSE ORGANISASJONENS ARBEIDSOMRÅDER Hovedmål definert i tildelingsbrev Kjerneområder...40

7 5.2 ORGANISASJONSUTVIKLING DEFINERE ARBEIDSOMRÅDENE Retningslinjer fra tildelingsbrev DEFINERE ARBEIDSFELT OG MÅLSETTINGER Nivå i organisasjonen TILGJENGELIG PROGRAMVARE/VERKTØY ANALYSE AV VERKTØY OG BEHOV SAMMENHENG MELLOM DOKUMENTASJONSOMRÅDENE FORVALTNINGSSTRUKTUR - NØKKELTALL UTTESTING AV TEORIER DOKUMENTASJONSOMRÅDER Tegninger Arkiv/journal Fotografi Rapportering Regnskap/økonomi KONKLUSJON OG SAMMENDRAG OPPSUMMERING PRAKTISK GJENNOMFØRING ANBEFALINGER FOR VIDERE FORSKNING KILDEHENVISNINGER LITTERATUR: WEB-SIDER: HENVISNINGER: STØTTELITTERATUR BILAG ÅRSPLAN 2008 RESTAURERINGSAVDELINGEN VEDLEGG ÅRSRAPPORT 2007 NDR ÅRSPLAN 2008 NDR...81

8 FIGUROVERSIKT: Figur 1 Plan over oppgaven...4 Figur 2 Tabell over faser, ledere og dokumentasjon...11 Figur 3 Nidaros domkirke sett fra sørøst, før restaureringen (Fischer, 1969)...13 Figur 4 Kirken under restaurering 1896, fra nordøst. (Fischer, 1969)...14 Figur 5 Verkstedlokaler i ruinen av skipet, sett mot vest (Fischer, 1969)...15 Figur 6 Den nye stillasen på Vestfronten i 1935 (Fischer, 1969)...17 Figur 7 Tidslinje med ferdigstillelse av bygningsdeler...18 Figur 8 Oversikt over eiendommer og eiendomsforhold...24 Figur 9 Organisasjonskart Figur 10 tabell over historisk dokumentasjon...36 Figur 11 Organisasjonskart Figur 12 Definisjoner av arbeidsområder og målsettinger. Definisjonene bygger delvis på Utvikling og forvaltning av offentlige bygninger i et livsløpsperspektiv, NTNU Figur 13 Ansvarsområder - nivå i organisasjonen...46 Figur 14 oversikt over retningslinjer og verktøy...47 Figur 15 Retningslinjer og verktøy sortert etter dokumentasjonsområde...47 Figur 16 Dokumentasjonsbehov innenfor arbeidsfeltene/dokumentasjonsområdene...48 Figur 17 Tilgjengelig programvare...49 Figur 18 Dimensjoner i Statskontoplanen...50 Figur 19 Ønsket sammenheng i kontoplan...51 Figur 20 Eksisterende kontoplan internt med forslag til endringer...51 Figur 21 Ny kontoplan for Restaureringsavdelingen...52 Figur 22 Prinsipiell inndeling i virksomhetssteder og bygninger for forvaltnings og regnskapsprogram...53 Figur 23 Ny timeliste tilpasset arbeidsfelt og sted...54 Figur 24 Feltinndeling i korets søndre fasade...56 Figur 25 Steininndeling tårn DSU 309 med fargekode for vurdering...56 Figur 26 Oversikt over virksomhetssteder fra Jonathan, inndelingen følger arkivnøkkelen...57 Figur 27 Fra FileMaker-database steinhoggermerker...59 Figur 28 Inndeling virksomhetssted- bygning...60 Figur 29 Prinsipp for oversikt over arbeidsoppgaver...62 Figur 30 arbeidsplan uke...63 Figur 31 Arbeidsplan som "scorecard"...63 Figur 32 Framdriftsplan arbeidsfelt - virksomhetssted...64 Figur 33 prinsippoppsett årsplan...65 Figur 34 Årsplan med status, 4 og 10-årsplaner...66 Figur 35 Årsplan med alle kolonner vist...66 Figur 36 Tilpasning av artskontoplan...68 Figur 37 Kolonner i budsjett...69 Figur 38 Utsnitt fra budsjett...70 Figur 39 Budsjett arbeidsfelt...70 Figur 40 Driftsutgifter sortert pr. bygning, regnskapstall pr. juli Figur 41 Driftsutgifter sortert pr. kostnadsart, regnskapstall pr. juli Figur 42 Framtidig bruk av historisk materiale...73 Figur 43 Sammenstilling budsjett regnskap pr. 30.april

9 1 Introduksjon 1.1 Bakgrunn Siden desember 2005 har jeg vært leder for Restaureringsavdelingen i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). I den tiden har jeg fått innblikk i de arbeidsmetoder, planer og restaureringstanker som ligger til grunn for det arbeidet som utføres på Nidaros Domkirke og Erkebispegården. NDR har en sammenhengende historie fra 1869, der de samme faggruppene kontinuerlig har jobbet på verksteder tilknyttet bedriften. Det har gjennom alle disse årene vært foretatt dokumentasjon av det arbeidet som er utført, men på forskjellig måte og på ulikt nivå gjennom tidene. Restaureringen av Domkirka vil fortsette også i uoverskuelig framtid, da det er et stadig behov for restaurering av nye områder, en restaurering av restaureringen. Dette materialet gir en unik mulighet til å analysere planprosesser gjennom årene, hvordan planer har blitt fulgt opp, hva som ligger til grunn for avgjørelser som har blitt tatt, og hvordan tidligere dokumentasjon kan benyttes som grunnlag for planlegging av det arbeide som utføres i dag. Det satses stadig mer av offentlige midler mot kompetanseheving innenfor kulturvern. En del av de eldste bygningene i Norge har vært i offentlig eie opp gjennom århundrene, med stadige utbygginger, endringer og istandsettinger. I dag krever disse bygningene store ressurser i restaurering. Hvordan ivaretas planlegging av disse arbeidene? Kan vi trekke erfaringer ut fra hva som lå til grunn for forvaltning av bygningene i tidligere tider? NDR er nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein, og bør derfor være i forkant også når det gjelder planlegging, systematisk oppfølging og dokumentasjon av det praktiske arbeidet og arbeidsprosessene. 1.2 Problemstilling Prosjektet skal undersøke hvordan arbeidet har blitt planlagt, fulgt opp og dokumentert gjennom tidene, hva slags materiale finnes og hvor tilgjengelig er det? Kan planlegging og oppfølging av retningslinjer og pålagte arbeidsoppgaver enkelt styres? Hvordan få laget rutiner for planlegging og oppfølging av dagens arbeider som vil fungere? Fra prosjektbeskrivelsen: Prosjektet skal undersøke hvordan dokumentasjon av restaureringsprosjekt har blitt gjort gjennom tidene, hva slags materiale finnes og hvor tilgjengelig er det? Kan tidligere Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 1

10 tiders dokumentasjon av historiske bygninger brukes som grunnlag for dagens restaureringsarbeider? Hvordan kan i så fall historisk materiale gjøres tilgjengelig og benyttes, og hvordan bør arbeidet dokumenteres i dag for å være tilgjengelig for de som kommer etter oss? Med utgangspunkt i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider skal det gjennomføres en case-studie for å kartlegge historisk material og tilgjengeligheten av dette. Det skal også foretas intervju av sammenlignbare institusjoner med bygninger med lang historie, for eksempel Forsvarsbygg, Statsbygg og Nasjonale Forsvarsverk. Prosjektet vil i første rekke konsentreres om eldre bygninger av stein. Oppgaven skal bestå av følgende hoveddeler: Litteraturdel for å undersøke o hvilke retningslinjer som er lagt på dokumentasjon av historiske bygg fra det offentlige, historisk og i dag. o Hva er sagt og undersøkt om tilsvarende dokumentasjon tidligere Case-studie Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider hva slags dokumentasjon finnes og i hvilken form fra oppstarten i 1869 og fram til i dag. Intervjuundersøkelse for å sammenligne dokumentasjon fra ulike institusjoner Analysere dokumentasjonen som finnes o Er det fellestrekk som gjør at den kan systematiseres? o Hvordan gjøre tidligere dokumentasjon tilgjengelig for bruk i dag. o Hvordan bør dokumentasjonen i dag utføres for å være hensiktsmessig for videre arbeider i framtida Med utgangspunkt i det arbeidet som kontinuerlig utføres ved NDR, vil jeg undersøke om det under arbeidet som utføres i dag blir laget gode planer for arbeidsoppgavene, og om det finnes hensiktsmessige verktøy. Hvordan kan dokumentasjonen som utføres i dag brukes i framtida. Kan en systematisering av opplysninger være et hjelpemiddel? Hovedspørsmål: Kan planprosess og styring systematiseres bedre? Kan planprosesser og styring dokumenteres og følges opp ved hjelp av de verktøy som allerede finnes? Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 2

11 Hvordan kan planlegging og oppfølging gjøres til et redskap og ikke et hinder i effektiv arbeidsgang? 1.3 Formål målsetting Målsettingen med oppgaven er å systematisere plan og oppfølgingsprosessen til de ulike prosjektene for å gi et styringsverktøy som forenkler oppfølgingen, gir hjelp til å styre underveis og også dokumentere for ettertiden. Oppgaven skal se på hva slags verktøy som vil være hensiktsmessig i organisasjonen, der verktøyet skal være til faktisk hjelp og ikke føles som en belastning, være enkelt å følge opp og forstå. Analysere organisasjonen og arbeidsfordeling/ansvar for de arbeidsoppgaver som i dag tilligger organisasjonen. Undersøke hvilke retningslinjer som ligger til grunn for ansvarsområdene og de arbeidsmetoder som benyttes for å løse oppgavene i organisasjonen. Hovedmålsettingen vil være å sette alle retningslinjer, prosedyrer, planer og rapportering inn i en sammenheng sett i et FDV-perspektiv, fortrinnsvis ved hjelp av hjelpemidler (dataverktøy) som allerede finnes i organisasjonen. Figur 1 Plan over oppgaven viser et første oppsett over de ulike hovedtema i oppgaven; hva slags begrensninger som ligger i de dataverktøy som finnes tilgjengelig, hvilke dokumentasjonsbehov finnes i organisasjonen og til hva skal det brukes. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 3

12 Figur 1 Plan over oppgaven 1.4 Hypotese Det lar seg gjøre å samordne dokumentasjonen slik at den kan inngå i et databasert forvaltningsprogram dersom en systematiserer opplysningene. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 4

13 Med utgangspunkt i verktøy, rutiner og krav skal dokumentasjonen kunne samordnes og systematiseres for hensiktsmessig bruk i organisasjonen, med de hjelpemidler som allerede finnes tilgjengelig. 1.5 Begrensninger Det historiske materialet i organisasjonen er stort, med dagbøker helt tilbake fra 1869, ulike rapporter og utredninger, samt korrespondanse gjennom snart 140 år. En gjennomgang av hele det historiske materialet vil ikke være mulig innenfor rammene av denne oppgaven. For å ha et større materiale å sammenligne ut fra, ville det vært hensiktsmessig å undersøke hvordan andre organisasjoner har jobbet med dokumentasjon, planlegging og oppfølging, slik det også er sagt i prosjektbeskrivelsen. En slik undersøkelse vil være relativt arbeidskrevende, og inngår derfor ikke i oppgaven. Aktuelle organisasjoner med historiske bygninger og forvaltning med en lengre historie vil være for eksempel Statsbygg, Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. Undertegnede har en ledende stilling i organisasjonen hvor undersøkelsen finner sted. Det er viktig å være oppmerksom på den innvirkning denne lederposisjonen kan ha på de svar som gis i intervju og samtalesituasjoner internt i organisasjonen. Intervju rundt historikk og bakgrunn vil skje mot overordnet og selvstendige forskere, der posisjon trolig ikke vil ha innvirkning. Ved intervju i forhold til håndverkere der undertegnede er direkte leder, vil muligens posisjonen kunne ha noe innvirkning, men håndverkerne er bevisste fagpersoner som trolig ikke vil la intervjuers posisjon være avgjørende for de svar som gies. 1.6 Forskningsmetoder Dette kapitelet vil omhandle forskningsmetodikk og metoder som er planlagt brukt i analysen. Det vil også diskutere ulike tilnærminger til problemstillingen. Faser i prosjektet: 1. gjennomgang av historien til NDR 2. analyse av organisasjonen, retningslinjer og verktøy 3. forslag til systematisering av informasjon/prosesser 4. uttesting av teoriene De ulike fasene vil ha utgangspunkt i ulike metoder: 1. Kildegranskning 2. Intevjuundersøkelser 3. Kvalitative analyser Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 5

14 Tilnærmingen til hypotesen om at det lar seg gjøre å systematisere dokumentasjonen vil være en deskriptiv tilnærming. Som beskrevet i Fellow and Liu (2004): to systematically identify and record a phenomenon, process or system. Such identification and recording will be done from a particular perspective and often for a specified purpose; however, it should always be done as objectively and as comprehensively as possible. The research may be undertaken as a survey or as a case study work. Commonly, such research is carried out to enable the subject matter to be categorised. Som en oppstart vil det være naturlig å gå gjennom oversikter over skriftlige kilder i arkivene hos NDR, for å finne relevante eksempler som utgangspunkt for undersøkelsene. Det er også mulighet for å lage en oversikt over hvilke kilder som finnes, og innholdet i dem. Det kan allerede i dette stadium av undersøkelsene være mulig å finne mønster i dokumentasjonen eller har dokumentasjonen gjennom tidene vært utført på så ulike måter og på så ulike nivå at de ikke lar seg sammenligne? Det vil også være hensiktsmessig å gjennomføre innledende intervjuer med sentrale personer i organisasjonen med erfaring fra materialet; forskere og arkivpersonale. Formålet med oppgaven er å finne ut på hvilken måte dokumentasjonen har blitt gjort både tidligere og i dag, og hvordan den bør gjøres for framtida, og også hvor hensiktsmessig den er for den pågående restaureringen. Undersøkelsen kan derfor kalles anvendt forskning, fordi den vil ha fokus på konkrete problemer. Forhåpentligvis vil det finnes løsninger som vil framgå av undersøkelsene som blir gjennomført. Fellow and Liu (2003) beskriver anvendt forskning på denne måten: The existence of the problem, its nature and the variables involved can be identified easily. Such problems are common, even routine, and so can be dealt with easily to give the single correct solution. The problems are tame. Problemstillingene knyttet til dokumentasjon og utnyttelse av erfaring er absolutt temmet, men likevel viktig å få løsninger på. Om det finnes en enkelt løsning for problemområdet, vil jeg forhåpentligvis finne ut av gjennom denne besvarelsen. Undersøkelsen av dokumentasjons-tradisjonen vil kreve en grundigere gjennomgang av arkivene. Formålet vil være å finne mønster i dokumentasjonen som vil gjøre det mulig å systematisere i en database. Det vil være grunnlag for en kvalitativ analyse. Som beskrevet i Research Design strategies, methods an techniques (Atkin & Wing, 2004); er kvalitative metoder concerned with exploring a subject to gain insight from which theories might emerge. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 6

15 Sannsynligvis vil prinsippene for dokumentasjon variere med hvem som har vært leder i organisasjonen. Det kan derfor være hensiktsmessig å lage en oversikt som viser hvem som ledet organisasjonene satt i tidsperspektiv, og hvordan ulik dokumentasjon ble gjennomført. Det kan være grunnlag for å sette opp tabeller med ulike typer av opplysninger innenfor de ulike dokumentasjonsområdene, og også om det er forskjeller mellom ulike tidsepoker under restaureringen. Retningslinjer fra sentrale myndigheter bør også kunne settes opp som en mulig premiss for hvordan dokumentasjonen er gjennomført til ulike tider. Under arbeidet med å fylle inn opplysninger i slike tabeller, vil det trolig bli nødvendig å endre oppsettet ettersom opplysningene dukker opp - for få å inn andre typer informasjon, fjerne det som det ikke finnes opplysninger om og tilpasse tabellene til den faktiske informasjonen som finnes. Fakta innsamlet i en slik tabell vil også kunne danne grunnlag for en kvantitativ metode, for eksempel kan tabellen benyttes som grunnlag for en analyse av hvor mange registreringer av en type stein som er gjort hvert år, hvor mange håndverker som har arbeidet innenfor et område på bygningen i bestemte perioder, eller hvor mange stein som kom fra ett spesielt steinbrudd. I denne oppgaven vil ikke dette være en del av analysen, da det vil være for tidkrevende å gå så dypt inn i arkivmaterialet. Rammen for undersøkelsen vil også kunne kalles en interpretiv fortolket paradigme, da dokumentasjonen alltid vil være farget av den personen som laget den. Det kan være ulike fortolkninger av måten arbeidet ble utført på, og i måten det ble beskrevet kan det ligge muligheter for fortolkninger hos leseren. I utgangspunktet var planen å lage en spørreundersøkelse av hvordan dokumentasjonen av ulike arbeidsprosesser har blitt utført i andre organisasjoner. Et spørreskjema kan tenkes brukt. Men siden det finnes få organisasjoner med en lang historie innenfor vedlikehold og restaurering av historiske bygninger, vil det ikke være tilstrekkelig grunnlag å hente opplysninger fra. Alternativt vil intervju av de få aktuelle være en mulighet for å hente erfaringer fra andre tilsvarende organisasjoner. Oppgaven utviklet seg underveis til å dreie bort fra spesiell håndverksdokumentasjon til å omfatte mer overordnet dokumentasjon og rutiner for planlegging og gjennomføring av arbeidene. En annen tilnærming ville kunne være å gå til eksterne håndverksfirma som utfører arbeide på historiske bygninger, uavhengig av eierorganisasjonen. I så tilfelle kan muligens et spørreskjema være aktuelt. Aktuelle spørsmål vil da være hvorvidt de savner grunnlag/ dokumentasjon for hvordan arbeidet har vært utført tidligere, hvilke erfaringer de har fra tilsvarende arbeid, om det hadde vært hensiktsmessig for utførelsen å ha hatt tilgang til Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 7

16 historisk dokumentasjon å basere utførelsen på. Vil en slik dokumentasjon bli tatt i bruk, eller gjøres arbeidet på sin egen måte uavhengig av input? Denne innfallsvinkelen gikk jeg underveis bort fra, da fokus ble satt på overordnete interne rutiner. 1.7 Struktur i besvarelsen Under forarbeidet med oppgaven, ble problemstillingene klargjort, og delvis endret fra utgangspunktet. Fra å være en ren undersøkende oppgave som skulle ta for seg dokumentasjon av håndverksmetoder og arbeidsprosesser, ble oppgaven nå å se på organisasjonens struktur, arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver, og dokumentasjon, med særlig vekt på å definere og klargjøre rutiner, planlegging og rapportering med utgangspunkt i de retningslinjer som foreligger. Besvarelsen skal gjennom en analyse av organisasjonen og dokumentasjonen forsøke å finne en praktisk systematikk for oppfølging av planer, risikostyring, økonomi og dokumentasjon ved hjelp av eksisterende verktøy. Med utgangspunkt i gitte retningslinjer og pålegg skal teorien utprøves i praksis. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 8

17 2 Bakgrunn om NDR Kilde: NDR s hjemmesider Det sentrale arbeidsområdet for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider - NDR er bevaring og sikring av Nidarosdomen. Årlig er det løpende vedlikeholdsoppgaver på selve bygningen, glassmaleriene, tekniske anlegg, m.v. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har siden 1869 stått for gjenreisningen og vedlikeholdet av Nidarosdomen. Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer startet restaureringen og la spesiell vekt på å etablere Bygghytten med steinhoggerne og de andre håndverkerne. Etter mange års arbeid med å få igangsatt restaureringen fikk Schirmer bare utført arbeidene på Kapittelhuset før han måtte vike plassen for arkitekt Chr. Christie som begynte i Arbeidene i hans tid knyttes til kirkens østre deler med tårn og tverrskip. Det ble også vedtatt å gjenreise skipet og arkadene. Christie ble etterfulgt av arkitekt Olaf Nordhagen i Seks år senere flyttet Bygghytten ut av kirken til verkstedsbygninger som lå nord for kirken. Her hadde 50 steinhoggere sin arbeidsplass, og på det meste var arbeidsstokken på nesten 90 mann. Utformingen av Vestfronten bød på store utfordringer. Her hadde man minst å bygge på av eldre bygningsrester. Forsinkelser oppsto og Nordhagen døde i En stor konkurranse om utførelsen av Vestfronten ble utlyst og takket være Olavsjubileet i 1930 ble arbeidene videreført. Som en følge av konkurransen ble arkitekt Helge Thiis ansatt i Skipet sto ferdig i 1930 og Vestfronten med tårnene ble ferdig i Da Thiis døde i 1972 var kirken gjenreist selv om den siste vestfrontstatue, apostelen Johannes, kom på plass i 1983 og siste hvelv inne i Nordre vestfrontårn først blir slått i De middelalderske delene av Erkebispegården, Nord- og Vestfløyen krever årlig ressurser til løpende oppgaver og mer omfattende tiltak. Nordfløyen med spesielt Regalierommet har stått sentralt. De øvrige bygg og anlegg NDR har ansvar for, krever også oppfølging siden både Bispegaten 11 og Schirmers gate 3 er fredete gamle militære bygninger fra 1800-tallet. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 9

18 Eksterne oppdrag er et arbeidsområde for NDR. Slike oppdrag er f.eks. restaurering av koret i Stavanger Domkirke, restaurering av rosevinduet på Akershus Slott, rådgivning i forbindelse med opprustningen av Austrått, restaurering og sikring av ruiner som Munkeby kloster, Reins kloster og Steinvikholm. Forskning og utredning er en viktig side av virksomheten ved NDR. Den rettes mot spørsmål knyttet til kirkebygget som et historisk byggverk og en bygningsantikvarisk utfordring. Dessuten er det naturlig å ta opp aktuelle problemstillinger som kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein. Formidlingsvirksomheten med museum, omvisninger og publikumsservice ivaretas hele året, og med en ekstra stor aktivitet i sommermånedene. (NDRs hjemmeside; Faser i NDR s historie Med bakgrunn i intervju og kildegranskninger, har jeg satt opp en tabell over de ulike fasene i NDR s historie. (Figur 2 Tabell over faser, ledere og dokumentasjon) Gjennom denne prosessen fikk jeg laget en helhetlig oversikt som viser sammenhengene mellom hvem som var leder for NDR, hvem som var arbeidsleder, og andre sentrale aktører innenfor organisasjonen Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 10

19 Figur 2 Tabell over faser, ledere og dokumentasjon Etter intervju med direktør i NDR, tidligere Riksantikvar og medlem av tilsynskomiteen Øivind Lunde og bygningsarkeolog NDR Øystein Ekroll. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 11

20 Dette ble sett i sammenheng med de ulike fasene i NDR og Nidaros Domkirkes historie fra 1869 og fram til i dag. De ulike fasene har fått navn som sier noe om hva som var prioriterte arbeidsoppgaver i forskjellige epoker. Det er lagt vekt på hvordan dokumentasjonen foregikk innenfor de felt som jeg vil betegne som viktige i FDV-sammenheng: 1. Tegningsmateriale 2. Korrespondanse 3. Foto 4. Rapporter 5. Økonomi Betegnelse på fasene: 1. Restaurering 1869 ca Systemstrid ca 1905 ca Nybygging ca Ferdigstillelse 1969 ca Restaurering ca1985 Beskrivelsene av de ulike fasene bygger på opplysninger fra Gerhard Fischers bok: Nidaros Domkirke. Gjenreisning i 100 år og intervju med direktør Øivind Lunde og bygningsarkeolog Øystein Ekroll. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 12

21 2.1.1 Restaurering ca 1905 Figur 3 Nidaros domkirke sett fra sørøst, før restaureringen (Fischer, 1969) Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer kom til Norge fra Leipzig i 1838, og ble i 1842 sendt til Trondhjem av Kirkedepartementet for å undersøke tilstanden til Trondhjems Domkirke. Betenkningen om kirkens tilstand som ble skrevet sammen med sorenskriver Schwach og ingenieurcaptain Broch ble behandlet av Stortinget 8. september samme år. Regjeringen ble bedt om at det skulle utarbeides tegninger og beskrivelser av kirken for statskassens regning. Schirmer jobber videre med saken for å få igangsatt restaurering av domkirken, og utga i 1859 en bok med tegninger og beskrivelser. Dette verket ble gjennomgått og kritisert av såvel utenlandske arkitekter som Fortidsminneforeningens antikvar N. Nicolaysen. Det var allerede fra starten av ulike syn på hvordan arbeidet skulle gjøres, med utgangspunkt i antikvariske eller kunstneriske tanker. I 1869 startet selve restaureringen. Schirmer skrev i et brev til kaptein (senere major) Krefting, som var oppnevnt av Kirkedepartementet som inspektør for arbeidet, den : Stadig maa haves for Øiet at her skal udføres Arbeide der skal staae urokkelig i Aarhundreder, og at det er Paabegyndelsen til et arbeide der varer maaske et Aarhundrede (Fischer, 1969) Og før kirken stod ferdig gjenreist skulle det gå hundre år. Schirmer fikk ikke fornyet sitt engasjement, og forlot Trondheim i 1871, for en stor del på grunn av uenighet om prinsipper for restaurering av Kapittelhuset. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 13

22 Kaptein Krefting tok over ledelsen midlertidig til arkitekt Chr. Christie overtok som leder i Han ledet restaureringsarbeidet fram til Arbeidet måtte planlegges i lengre perspektiver, og menigheten måtte til enhver tid ha noenlunde brukbart kirkerom. Skipet i kirken var i ruiner, og ble brukt til verksted i denne perioden. Murmester Knud Guttormsen ledet arbeidet fram til 1876, da tok Wilhelm Bergstrøm over. Det er skrevet nøyaktige dagbøker fra denne tiden, og det finnes også detaljerte regnskaper helt fra starten av restaureringen. I denne perioden ble sekundære vegger nedtatt, og eldre profilstein som ble funnet i disse murene gjenbrukt i rekonstruksjonene av de øvrige delene. Bevart tegningsmateriale viser nøyaktige oppmålinger og detaljerte rekonstruksjonstegninger. Alle arbeidene er beskrevet i ark. Christies halvårsberetninger. Figur 4 Kirken under restaurering 1896, fra nordøst. (Fischer, 1969) I 1903 ble rekonstruksjonstegninger av skipet lagt fram for kommisjonen. (se kap.2.2.1) Godkjenning av de indre langveggene kom ikke før i juli 1905, men ved hjelp av akkordarbeide ble arkadebuene ferdig til kroningen 22. juni Allerede i 1893 ber bestyrelsen, arkitekt Christie og Krefting om at det blir oppnevnt en komité som skal bedømme de foreliggende planer.. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 14

23 2.1.2 Systemstrid/rosekrig ca 1905 ca 1930 I de østre delene av kirken kunne restaureringen bygge på bevarte rester og løse funn. I forslaget til rekonstruksjon av skipet som Christie la fram i 1903, lå også forslag til Vestfronten inne. Planene for Vestfronten satte i gang en stor debatt, da det var ulike meninger om hvorvidt det arkeologiske prinsipp for restaureringen var det riktige å følge. Flere ga til orde for at det gjaldt i samklang med det gamle at bygge noget nyt og vakkert, uden at lade sig trykke af arkæologiske hensyn (Fischer, 1969) Figur 5 Verkstedlokaler i ruinen av skipet, sett mot vest (Fischer, 1969) I november 1905 ble Tilsynskomiteen utnevnt av departementet, i september 1906 dør Chr. Christie på sin post. I 1907 ble det utlyst arkitektkonkurranse om utforming av Vestfronten, med innlevering 15. august Vinneren ville også bli leder av restaureringsarbeidet. Det var ulike syn på hvordan midtvinduet i Vestfronten skulle utformes, som et sentralt rosevindu eller et høyt og noe smalere grindverksvindu, derav betegnelsen rosekrigen. Etter en lang debatt, blir arkitekt Olaf Nordhagen, 25 år gammel i 1908 tilbudt stillingen som leder av restaureringsarbeidet med sitt utkast til Vestfront med rosevindu. Til hundreårsjubileet for Grunnloven i 1914 ble hele skipet brukt, og det åpne perspektivet fra vestfronten til oktogonen var tydelig. Nye verksteder ble bygget på Vestfrontplassen. Utkast til Vestfront var godkjent i Stortinget i Nordhagen hadde utarbeidet flere utkast før godkjenningen, der det ble etterstrebet en mest mulig stilriktig utforming. Eposutkastet fra 1914 avvek fra de tidligere utkastene, her legger Nordhagen vekt på digtningen i sten over vor middelalder, et epos over vår fortid, hvori gammel og ny møtes (Fischer, 1969) Dette utkastet har en enkel, glatt utforming av fronten på sidene av Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 15