Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger"

Transkript

1 EVU Master innen eiendomsutvikling og forvaltning Lene Landsem Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger Trondheim, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport

2

3 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT Oppgavens tittel: Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger/ Documentation as a basis in the restoration of historical buildings Dato: Antall sider (inkl. bilag): Masteroppgave x Prosjektoppgave Navn: Sivilarkitekt MNAL Lene Landsem Faglærer/veileder: Marit Støre Valen/ Max Ingar Mørk Eventuelle eksterne faglige kontakter/veiledere: Ekstrakt: Temaet Dokumentasjon som hjelpemiddel i restaurering av historiske bygninger kan favne så mangt. Denne besvarelsen tar for seg tradisjon og praksis i dokumentasjon av restaurering av historiske byggverk, gjennom analyse av historiske dokument, retningslinjer og pålegg fra offentlige myndigheter. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider med en sammenhengende historie fra 1869 er brukt som case. Begrepet dokumentasjon er i besvarelsen definert innenfor fem felter: tegninger, journal/arkiv, fotografi, planer/rapporter og regnskap/ økonomi. Innenfor disse feltene er det laget analyse av hvordan det historisk er dokumentert, hvordan det gjøres i dag, og uttesting av nye rutiner innenfor feltene. Oppgavens hovedformål er å utarbeide nye rutiner for planlegging, gjennomføring og styring av arbeidsoppgavene, med utgangspunkt i de foreliggende retningslinjer, pålegg og krav. Det er lagt vekt på å kunne benytte eksisterende allment tilgjengelige dataprogrammer som basis i de styringsverktøy som utvikles. De nye styringsverktøyene skal vær enkle å bruke og enkle å forstå. Det er lagt vekt på å finne praktiske løsninger og dataverktøy for oppfølgingen gjennom å benytte de dataprogrammer som allerede er tilgjenglige i virksomheten. For å få et enhetlig styringsgrunnlag er det viktig å definere entydige overordnete begreper som kan brukes i alle faser av planlegging, gjennomføring, styring og oppfølging av arbeidsoppgavene. Det har også vært lagt vekt på å finne grunnlag for å kunne rapportere nøkkeltall både for restaurering, drift, vedlikehold og forvaltning av bygningene. I besvarelsen er det definert sju hovedarbeidsfelt; restaurering, vedlikehold, drift, forskning, ABM (arkiv bibliotek, museum) brann/sikkerhet og kompetansesenter. Disse definisjonene bygger på hovedmål for organisasjonen fastsatt i tildelingsbrev fra Kultur- og Kirkedepartementet. Det har vært gjort tilpasninger i kontoplan, timelister, forvaltningsinndeling, planleggings- og rapporteringsrutiner. Gjennom prosjektperioden har de utarbeidede rutiner og verktøy vært testet i organisasjonen, og gitt resultater som forventet. Stikkord: 1. Dokumentasjon av vernede bygninger 2. Planleggings- og styringsverktøy 3. Nøkkeltall 4. Systematisering (sign.)

4

5 Mange slags oppgaver når man forvalter en Katedral her fra rengjøring av rosevinduet på Vestfronten i 2006

6 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INTRODUKSJON BAKGRUNN PROBLEMSTILLING FORMÅL MÅLSETTING HYPOTESE BEGRENSNINGER FORSKNINGSMETODER STRUKTUR I BESVARELSEN BAKGRUNN OM NDR FASER I NDR S HISTORIE Restaurering ca Systemstrid/rosekrig ca 1905 ca Nybygging ca Ferdigstillelse 1969 ca Restaurering fra ca RETNINGSLINJER Tidlig fase Tilsynskomite Styre ORGANISASJON OG ANSVARSOMRÅDER LITTERATURSTUDIER BAKGRUNNSMATERIALE OM ATT FÖRSTÅ ETT HUS NY VINKLING BALANSERT MÅLSTYRING DATAINNSAMLING HOVEDFELT FOR UNDERSØKELSENE Tegninger Brevjournal/arkiv Fotodokumentasjon Rapporter/planer Regnskap/økonomi ANALYSE ORGANISASJONENS ARBEIDSOMRÅDER Hovedmål definert i tildelingsbrev Kjerneområder...40

7 5.2 ORGANISASJONSUTVIKLING DEFINERE ARBEIDSOMRÅDENE Retningslinjer fra tildelingsbrev DEFINERE ARBEIDSFELT OG MÅLSETTINGER Nivå i organisasjonen TILGJENGELIG PROGRAMVARE/VERKTØY ANALYSE AV VERKTØY OG BEHOV SAMMENHENG MELLOM DOKUMENTASJONSOMRÅDENE FORVALTNINGSSTRUKTUR - NØKKELTALL UTTESTING AV TEORIER DOKUMENTASJONSOMRÅDER Tegninger Arkiv/journal Fotografi Rapportering Regnskap/økonomi KONKLUSJON OG SAMMENDRAG OPPSUMMERING PRAKTISK GJENNOMFØRING ANBEFALINGER FOR VIDERE FORSKNING KILDEHENVISNINGER LITTERATUR: WEB-SIDER: HENVISNINGER: STØTTELITTERATUR BILAG ÅRSPLAN 2008 RESTAURERINGSAVDELINGEN VEDLEGG ÅRSRAPPORT 2007 NDR ÅRSPLAN 2008 NDR...81

8 FIGUROVERSIKT: Figur 1 Plan over oppgaven...4 Figur 2 Tabell over faser, ledere og dokumentasjon...11 Figur 3 Nidaros domkirke sett fra sørøst, før restaureringen (Fischer, 1969)...13 Figur 4 Kirken under restaurering 1896, fra nordøst. (Fischer, 1969)...14 Figur 5 Verkstedlokaler i ruinen av skipet, sett mot vest (Fischer, 1969)...15 Figur 6 Den nye stillasen på Vestfronten i 1935 (Fischer, 1969)...17 Figur 7 Tidslinje med ferdigstillelse av bygningsdeler...18 Figur 8 Oversikt over eiendommer og eiendomsforhold...24 Figur 9 Organisasjonskart Figur 10 tabell over historisk dokumentasjon...36 Figur 11 Organisasjonskart Figur 12 Definisjoner av arbeidsområder og målsettinger. Definisjonene bygger delvis på Utvikling og forvaltning av offentlige bygninger i et livsløpsperspektiv, NTNU Figur 13 Ansvarsområder - nivå i organisasjonen...46 Figur 14 oversikt over retningslinjer og verktøy...47 Figur 15 Retningslinjer og verktøy sortert etter dokumentasjonsområde...47 Figur 16 Dokumentasjonsbehov innenfor arbeidsfeltene/dokumentasjonsområdene...48 Figur 17 Tilgjengelig programvare...49 Figur 18 Dimensjoner i Statskontoplanen...50 Figur 19 Ønsket sammenheng i kontoplan...51 Figur 20 Eksisterende kontoplan internt med forslag til endringer...51 Figur 21 Ny kontoplan for Restaureringsavdelingen...52 Figur 22 Prinsipiell inndeling i virksomhetssteder og bygninger for forvaltnings og regnskapsprogram...53 Figur 23 Ny timeliste tilpasset arbeidsfelt og sted...54 Figur 24 Feltinndeling i korets søndre fasade...56 Figur 25 Steininndeling tårn DSU 309 med fargekode for vurdering...56 Figur 26 Oversikt over virksomhetssteder fra Jonathan, inndelingen følger arkivnøkkelen...57 Figur 27 Fra FileMaker-database steinhoggermerker...59 Figur 28 Inndeling virksomhetssted- bygning...60 Figur 29 Prinsipp for oversikt over arbeidsoppgaver...62 Figur 30 arbeidsplan uke...63 Figur 31 Arbeidsplan som "scorecard"...63 Figur 32 Framdriftsplan arbeidsfelt - virksomhetssted...64 Figur 33 prinsippoppsett årsplan...65 Figur 34 Årsplan med status, 4 og 10-årsplaner...66 Figur 35 Årsplan med alle kolonner vist...66 Figur 36 Tilpasning av artskontoplan...68 Figur 37 Kolonner i budsjett...69 Figur 38 Utsnitt fra budsjett...70 Figur 39 Budsjett arbeidsfelt...70 Figur 40 Driftsutgifter sortert pr. bygning, regnskapstall pr. juli Figur 41 Driftsutgifter sortert pr. kostnadsart, regnskapstall pr. juli Figur 42 Framtidig bruk av historisk materiale...73 Figur 43 Sammenstilling budsjett regnskap pr. 30.april

9 1 Introduksjon 1.1 Bakgrunn Siden desember 2005 har jeg vært leder for Restaureringsavdelingen i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). I den tiden har jeg fått innblikk i de arbeidsmetoder, planer og restaureringstanker som ligger til grunn for det arbeidet som utføres på Nidaros Domkirke og Erkebispegården. NDR har en sammenhengende historie fra 1869, der de samme faggruppene kontinuerlig har jobbet på verksteder tilknyttet bedriften. Det har gjennom alle disse årene vært foretatt dokumentasjon av det arbeidet som er utført, men på forskjellig måte og på ulikt nivå gjennom tidene. Restaureringen av Domkirka vil fortsette også i uoverskuelig framtid, da det er et stadig behov for restaurering av nye områder, en restaurering av restaureringen. Dette materialet gir en unik mulighet til å analysere planprosesser gjennom årene, hvordan planer har blitt fulgt opp, hva som ligger til grunn for avgjørelser som har blitt tatt, og hvordan tidligere dokumentasjon kan benyttes som grunnlag for planlegging av det arbeide som utføres i dag. Det satses stadig mer av offentlige midler mot kompetanseheving innenfor kulturvern. En del av de eldste bygningene i Norge har vært i offentlig eie opp gjennom århundrene, med stadige utbygginger, endringer og istandsettinger. I dag krever disse bygningene store ressurser i restaurering. Hvordan ivaretas planlegging av disse arbeidene? Kan vi trekke erfaringer ut fra hva som lå til grunn for forvaltning av bygningene i tidligere tider? NDR er nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein, og bør derfor være i forkant også når det gjelder planlegging, systematisk oppfølging og dokumentasjon av det praktiske arbeidet og arbeidsprosessene. 1.2 Problemstilling Prosjektet skal undersøke hvordan arbeidet har blitt planlagt, fulgt opp og dokumentert gjennom tidene, hva slags materiale finnes og hvor tilgjengelig er det? Kan planlegging og oppfølging av retningslinjer og pålagte arbeidsoppgaver enkelt styres? Hvordan få laget rutiner for planlegging og oppfølging av dagens arbeider som vil fungere? Fra prosjektbeskrivelsen: Prosjektet skal undersøke hvordan dokumentasjon av restaureringsprosjekt har blitt gjort gjennom tidene, hva slags materiale finnes og hvor tilgjengelig er det? Kan tidligere Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 1

10 tiders dokumentasjon av historiske bygninger brukes som grunnlag for dagens restaureringsarbeider? Hvordan kan i så fall historisk materiale gjøres tilgjengelig og benyttes, og hvordan bør arbeidet dokumenteres i dag for å være tilgjengelig for de som kommer etter oss? Med utgangspunkt i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider skal det gjennomføres en case-studie for å kartlegge historisk material og tilgjengeligheten av dette. Det skal også foretas intervju av sammenlignbare institusjoner med bygninger med lang historie, for eksempel Forsvarsbygg, Statsbygg og Nasjonale Forsvarsverk. Prosjektet vil i første rekke konsentreres om eldre bygninger av stein. Oppgaven skal bestå av følgende hoveddeler: Litteraturdel for å undersøke o hvilke retningslinjer som er lagt på dokumentasjon av historiske bygg fra det offentlige, historisk og i dag. o Hva er sagt og undersøkt om tilsvarende dokumentasjon tidligere Case-studie Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider hva slags dokumentasjon finnes og i hvilken form fra oppstarten i 1869 og fram til i dag. Intervjuundersøkelse for å sammenligne dokumentasjon fra ulike institusjoner Analysere dokumentasjonen som finnes o Er det fellestrekk som gjør at den kan systematiseres? o Hvordan gjøre tidligere dokumentasjon tilgjengelig for bruk i dag. o Hvordan bør dokumentasjonen i dag utføres for å være hensiktsmessig for videre arbeider i framtida Med utgangspunkt i det arbeidet som kontinuerlig utføres ved NDR, vil jeg undersøke om det under arbeidet som utføres i dag blir laget gode planer for arbeidsoppgavene, og om det finnes hensiktsmessige verktøy. Hvordan kan dokumentasjonen som utføres i dag brukes i framtida. Kan en systematisering av opplysninger være et hjelpemiddel? Hovedspørsmål: Kan planprosess og styring systematiseres bedre? Kan planprosesser og styring dokumenteres og følges opp ved hjelp av de verktøy som allerede finnes? Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 2

11 Hvordan kan planlegging og oppfølging gjøres til et redskap og ikke et hinder i effektiv arbeidsgang? 1.3 Formål målsetting Målsettingen med oppgaven er å systematisere plan og oppfølgingsprosessen til de ulike prosjektene for å gi et styringsverktøy som forenkler oppfølgingen, gir hjelp til å styre underveis og også dokumentere for ettertiden. Oppgaven skal se på hva slags verktøy som vil være hensiktsmessig i organisasjonen, der verktøyet skal være til faktisk hjelp og ikke føles som en belastning, være enkelt å følge opp og forstå. Analysere organisasjonen og arbeidsfordeling/ansvar for de arbeidsoppgaver som i dag tilligger organisasjonen. Undersøke hvilke retningslinjer som ligger til grunn for ansvarsområdene og de arbeidsmetoder som benyttes for å løse oppgavene i organisasjonen. Hovedmålsettingen vil være å sette alle retningslinjer, prosedyrer, planer og rapportering inn i en sammenheng sett i et FDV-perspektiv, fortrinnsvis ved hjelp av hjelpemidler (dataverktøy) som allerede finnes i organisasjonen. Figur 1 Plan over oppgaven viser et første oppsett over de ulike hovedtema i oppgaven; hva slags begrensninger som ligger i de dataverktøy som finnes tilgjengelig, hvilke dokumentasjonsbehov finnes i organisasjonen og til hva skal det brukes. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 3

12 Figur 1 Plan over oppgaven 1.4 Hypotese Det lar seg gjøre å samordne dokumentasjonen slik at den kan inngå i et databasert forvaltningsprogram dersom en systematiserer opplysningene. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 4

13 Med utgangspunkt i verktøy, rutiner og krav skal dokumentasjonen kunne samordnes og systematiseres for hensiktsmessig bruk i organisasjonen, med de hjelpemidler som allerede finnes tilgjengelig. 1.5 Begrensninger Det historiske materialet i organisasjonen er stort, med dagbøker helt tilbake fra 1869, ulike rapporter og utredninger, samt korrespondanse gjennom snart 140 år. En gjennomgang av hele det historiske materialet vil ikke være mulig innenfor rammene av denne oppgaven. For å ha et større materiale å sammenligne ut fra, ville det vært hensiktsmessig å undersøke hvordan andre organisasjoner har jobbet med dokumentasjon, planlegging og oppfølging, slik det også er sagt i prosjektbeskrivelsen. En slik undersøkelse vil være relativt arbeidskrevende, og inngår derfor ikke i oppgaven. Aktuelle organisasjoner med historiske bygninger og forvaltning med en lengre historie vil være for eksempel Statsbygg, Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. Undertegnede har en ledende stilling i organisasjonen hvor undersøkelsen finner sted. Det er viktig å være oppmerksom på den innvirkning denne lederposisjonen kan ha på de svar som gis i intervju og samtalesituasjoner internt i organisasjonen. Intervju rundt historikk og bakgrunn vil skje mot overordnet og selvstendige forskere, der posisjon trolig ikke vil ha innvirkning. Ved intervju i forhold til håndverkere der undertegnede er direkte leder, vil muligens posisjonen kunne ha noe innvirkning, men håndverkerne er bevisste fagpersoner som trolig ikke vil la intervjuers posisjon være avgjørende for de svar som gies. 1.6 Forskningsmetoder Dette kapitelet vil omhandle forskningsmetodikk og metoder som er planlagt brukt i analysen. Det vil også diskutere ulike tilnærminger til problemstillingen. Faser i prosjektet: 1. gjennomgang av historien til NDR 2. analyse av organisasjonen, retningslinjer og verktøy 3. forslag til systematisering av informasjon/prosesser 4. uttesting av teoriene De ulike fasene vil ha utgangspunkt i ulike metoder: 1. Kildegranskning 2. Intevjuundersøkelser 3. Kvalitative analyser Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 5

14 Tilnærmingen til hypotesen om at det lar seg gjøre å systematisere dokumentasjonen vil være en deskriptiv tilnærming. Som beskrevet i Fellow and Liu (2004): to systematically identify and record a phenomenon, process or system. Such identification and recording will be done from a particular perspective and often for a specified purpose; however, it should always be done as objectively and as comprehensively as possible. The research may be undertaken as a survey or as a case study work. Commonly, such research is carried out to enable the subject matter to be categorised. Som en oppstart vil det være naturlig å gå gjennom oversikter over skriftlige kilder i arkivene hos NDR, for å finne relevante eksempler som utgangspunkt for undersøkelsene. Det er også mulighet for å lage en oversikt over hvilke kilder som finnes, og innholdet i dem. Det kan allerede i dette stadium av undersøkelsene være mulig å finne mønster i dokumentasjonen eller har dokumentasjonen gjennom tidene vært utført på så ulike måter og på så ulike nivå at de ikke lar seg sammenligne? Det vil også være hensiktsmessig å gjennomføre innledende intervjuer med sentrale personer i organisasjonen med erfaring fra materialet; forskere og arkivpersonale. Formålet med oppgaven er å finne ut på hvilken måte dokumentasjonen har blitt gjort både tidligere og i dag, og hvordan den bør gjøres for framtida, og også hvor hensiktsmessig den er for den pågående restaureringen. Undersøkelsen kan derfor kalles anvendt forskning, fordi den vil ha fokus på konkrete problemer. Forhåpentligvis vil det finnes løsninger som vil framgå av undersøkelsene som blir gjennomført. Fellow and Liu (2003) beskriver anvendt forskning på denne måten: The existence of the problem, its nature and the variables involved can be identified easily. Such problems are common, even routine, and so can be dealt with easily to give the single correct solution. The problems are tame. Problemstillingene knyttet til dokumentasjon og utnyttelse av erfaring er absolutt temmet, men likevel viktig å få løsninger på. Om det finnes en enkelt løsning for problemområdet, vil jeg forhåpentligvis finne ut av gjennom denne besvarelsen. Undersøkelsen av dokumentasjons-tradisjonen vil kreve en grundigere gjennomgang av arkivene. Formålet vil være å finne mønster i dokumentasjonen som vil gjøre det mulig å systematisere i en database. Det vil være grunnlag for en kvalitativ analyse. Som beskrevet i Research Design strategies, methods an techniques (Atkin & Wing, 2004); er kvalitative metoder concerned with exploring a subject to gain insight from which theories might emerge. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 6

15 Sannsynligvis vil prinsippene for dokumentasjon variere med hvem som har vært leder i organisasjonen. Det kan derfor være hensiktsmessig å lage en oversikt som viser hvem som ledet organisasjonene satt i tidsperspektiv, og hvordan ulik dokumentasjon ble gjennomført. Det kan være grunnlag for å sette opp tabeller med ulike typer av opplysninger innenfor de ulike dokumentasjonsområdene, og også om det er forskjeller mellom ulike tidsepoker under restaureringen. Retningslinjer fra sentrale myndigheter bør også kunne settes opp som en mulig premiss for hvordan dokumentasjonen er gjennomført til ulike tider. Under arbeidet med å fylle inn opplysninger i slike tabeller, vil det trolig bli nødvendig å endre oppsettet ettersom opplysningene dukker opp - for få å inn andre typer informasjon, fjerne det som det ikke finnes opplysninger om og tilpasse tabellene til den faktiske informasjonen som finnes. Fakta innsamlet i en slik tabell vil også kunne danne grunnlag for en kvantitativ metode, for eksempel kan tabellen benyttes som grunnlag for en analyse av hvor mange registreringer av en type stein som er gjort hvert år, hvor mange håndverker som har arbeidet innenfor et område på bygningen i bestemte perioder, eller hvor mange stein som kom fra ett spesielt steinbrudd. I denne oppgaven vil ikke dette være en del av analysen, da det vil være for tidkrevende å gå så dypt inn i arkivmaterialet. Rammen for undersøkelsen vil også kunne kalles en interpretiv fortolket paradigme, da dokumentasjonen alltid vil være farget av den personen som laget den. Det kan være ulike fortolkninger av måten arbeidet ble utført på, og i måten det ble beskrevet kan det ligge muligheter for fortolkninger hos leseren. I utgangspunktet var planen å lage en spørreundersøkelse av hvordan dokumentasjonen av ulike arbeidsprosesser har blitt utført i andre organisasjoner. Et spørreskjema kan tenkes brukt. Men siden det finnes få organisasjoner med en lang historie innenfor vedlikehold og restaurering av historiske bygninger, vil det ikke være tilstrekkelig grunnlag å hente opplysninger fra. Alternativt vil intervju av de få aktuelle være en mulighet for å hente erfaringer fra andre tilsvarende organisasjoner. Oppgaven utviklet seg underveis til å dreie bort fra spesiell håndverksdokumentasjon til å omfatte mer overordnet dokumentasjon og rutiner for planlegging og gjennomføring av arbeidene. En annen tilnærming ville kunne være å gå til eksterne håndverksfirma som utfører arbeide på historiske bygninger, uavhengig av eierorganisasjonen. I så tilfelle kan muligens et spørreskjema være aktuelt. Aktuelle spørsmål vil da være hvorvidt de savner grunnlag/ dokumentasjon for hvordan arbeidet har vært utført tidligere, hvilke erfaringer de har fra tilsvarende arbeid, om det hadde vært hensiktsmessig for utførelsen å ha hatt tilgang til Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 7

16 historisk dokumentasjon å basere utførelsen på. Vil en slik dokumentasjon bli tatt i bruk, eller gjøres arbeidet på sin egen måte uavhengig av input? Denne innfallsvinkelen gikk jeg underveis bort fra, da fokus ble satt på overordnete interne rutiner. 1.7 Struktur i besvarelsen Under forarbeidet med oppgaven, ble problemstillingene klargjort, og delvis endret fra utgangspunktet. Fra å være en ren undersøkende oppgave som skulle ta for seg dokumentasjon av håndverksmetoder og arbeidsprosesser, ble oppgaven nå å se på organisasjonens struktur, arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver, og dokumentasjon, med særlig vekt på å definere og klargjøre rutiner, planlegging og rapportering med utgangspunkt i de retningslinjer som foreligger. Besvarelsen skal gjennom en analyse av organisasjonen og dokumentasjonen forsøke å finne en praktisk systematikk for oppfølging av planer, risikostyring, økonomi og dokumentasjon ved hjelp av eksisterende verktøy. Med utgangspunkt i gitte retningslinjer og pålegg skal teorien utprøves i praksis. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 8

17 2 Bakgrunn om NDR Kilde: NDR s hjemmesider Det sentrale arbeidsområdet for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider - NDR er bevaring og sikring av Nidarosdomen. Årlig er det løpende vedlikeholdsoppgaver på selve bygningen, glassmaleriene, tekniske anlegg, m.v. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har siden 1869 stått for gjenreisningen og vedlikeholdet av Nidarosdomen. Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer startet restaureringen og la spesiell vekt på å etablere Bygghytten med steinhoggerne og de andre håndverkerne. Etter mange års arbeid med å få igangsatt restaureringen fikk Schirmer bare utført arbeidene på Kapittelhuset før han måtte vike plassen for arkitekt Chr. Christie som begynte i Arbeidene i hans tid knyttes til kirkens østre deler med tårn og tverrskip. Det ble også vedtatt å gjenreise skipet og arkadene. Christie ble etterfulgt av arkitekt Olaf Nordhagen i Seks år senere flyttet Bygghytten ut av kirken til verkstedsbygninger som lå nord for kirken. Her hadde 50 steinhoggere sin arbeidsplass, og på det meste var arbeidsstokken på nesten 90 mann. Utformingen av Vestfronten bød på store utfordringer. Her hadde man minst å bygge på av eldre bygningsrester. Forsinkelser oppsto og Nordhagen døde i En stor konkurranse om utførelsen av Vestfronten ble utlyst og takket være Olavsjubileet i 1930 ble arbeidene videreført. Som en følge av konkurransen ble arkitekt Helge Thiis ansatt i Skipet sto ferdig i 1930 og Vestfronten med tårnene ble ferdig i Da Thiis døde i 1972 var kirken gjenreist selv om den siste vestfrontstatue, apostelen Johannes, kom på plass i 1983 og siste hvelv inne i Nordre vestfrontårn først blir slått i De middelalderske delene av Erkebispegården, Nord- og Vestfløyen krever årlig ressurser til løpende oppgaver og mer omfattende tiltak. Nordfløyen med spesielt Regalierommet har stått sentralt. De øvrige bygg og anlegg NDR har ansvar for, krever også oppfølging siden både Bispegaten 11 og Schirmers gate 3 er fredete gamle militære bygninger fra 1800-tallet. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 9

18 Eksterne oppdrag er et arbeidsområde for NDR. Slike oppdrag er f.eks. restaurering av koret i Stavanger Domkirke, restaurering av rosevinduet på Akershus Slott, rådgivning i forbindelse med opprustningen av Austrått, restaurering og sikring av ruiner som Munkeby kloster, Reins kloster og Steinvikholm. Forskning og utredning er en viktig side av virksomheten ved NDR. Den rettes mot spørsmål knyttet til kirkebygget som et historisk byggverk og en bygningsantikvarisk utfordring. Dessuten er det naturlig å ta opp aktuelle problemstillinger som kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein. Formidlingsvirksomheten med museum, omvisninger og publikumsservice ivaretas hele året, og med en ekstra stor aktivitet i sommermånedene. (NDRs hjemmeside; 2.1 Faser i NDR s historie Med bakgrunn i intervju og kildegranskninger, har jeg satt opp en tabell over de ulike fasene i NDR s historie. (Figur 2 Tabell over faser, ledere og dokumentasjon) Gjennom denne prosessen fikk jeg laget en helhetlig oversikt som viser sammenhengene mellom hvem som var leder for NDR, hvem som var arbeidsleder, og andre sentrale aktører innenfor organisasjonen Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 10

19 Figur 2 Tabell over faser, ledere og dokumentasjon Etter intervju med direktør i NDR, tidligere Riksantikvar og medlem av tilsynskomiteen Øivind Lunde og bygningsarkeolog NDR Øystein Ekroll. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 11

20 Dette ble sett i sammenheng med de ulike fasene i NDR og Nidaros Domkirkes historie fra 1869 og fram til i dag. De ulike fasene har fått navn som sier noe om hva som var prioriterte arbeidsoppgaver i forskjellige epoker. Det er lagt vekt på hvordan dokumentasjonen foregikk innenfor de felt som jeg vil betegne som viktige i FDV-sammenheng: 1. Tegningsmateriale 2. Korrespondanse 3. Foto 4. Rapporter 5. Økonomi Betegnelse på fasene: 1. Restaurering 1869 ca Systemstrid ca 1905 ca Nybygging ca Ferdigstillelse 1969 ca Restaurering ca1985 Beskrivelsene av de ulike fasene bygger på opplysninger fra Gerhard Fischers bok: Nidaros Domkirke. Gjenreisning i 100 år og intervju med direktør Øivind Lunde og bygningsarkeolog Øystein Ekroll. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 12

21 2.1.1 Restaurering ca 1905 Figur 3 Nidaros domkirke sett fra sørøst, før restaureringen (Fischer, 1969) Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer kom til Norge fra Leipzig i 1838, og ble i 1842 sendt til Trondhjem av Kirkedepartementet for å undersøke tilstanden til Trondhjems Domkirke. Betenkningen om kirkens tilstand som ble skrevet sammen med sorenskriver Schwach og ingenieurcaptain Broch ble behandlet av Stortinget 8. september samme år. Regjeringen ble bedt om at det skulle utarbeides tegninger og beskrivelser av kirken for statskassens regning. Schirmer jobber videre med saken for å få igangsatt restaurering av domkirken, og utga i 1859 en bok med tegninger og beskrivelser. Dette verket ble gjennomgått og kritisert av såvel utenlandske arkitekter som Fortidsminneforeningens antikvar N. Nicolaysen. Det var allerede fra starten av ulike syn på hvordan arbeidet skulle gjøres, med utgangspunkt i antikvariske eller kunstneriske tanker. I 1869 startet selve restaureringen. Schirmer skrev i et brev til kaptein (senere major) Krefting, som var oppnevnt av Kirkedepartementet som inspektør for arbeidet, den : Stadig maa haves for Øiet at her skal udføres Arbeide der skal staae urokkelig i Aarhundreder, og at det er Paabegyndelsen til et arbeide der varer maaske et Aarhundrede (Fischer, 1969) Og før kirken stod ferdig gjenreist skulle det gå hundre år. Schirmer fikk ikke fornyet sitt engasjement, og forlot Trondheim i 1871, for en stor del på grunn av uenighet om prinsipper for restaurering av Kapittelhuset. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 13

22 Kaptein Krefting tok over ledelsen midlertidig til arkitekt Chr. Christie overtok som leder i Han ledet restaureringsarbeidet fram til Arbeidet måtte planlegges i lengre perspektiver, og menigheten måtte til enhver tid ha noenlunde brukbart kirkerom. Skipet i kirken var i ruiner, og ble brukt til verksted i denne perioden. Murmester Knud Guttormsen ledet arbeidet fram til 1876, da tok Wilhelm Bergstrøm over. Det er skrevet nøyaktige dagbøker fra denne tiden, og det finnes også detaljerte regnskaper helt fra starten av restaureringen. I denne perioden ble sekundære vegger nedtatt, og eldre profilstein som ble funnet i disse murene gjenbrukt i rekonstruksjonene av de øvrige delene. Bevart tegningsmateriale viser nøyaktige oppmålinger og detaljerte rekonstruksjonstegninger. Alle arbeidene er beskrevet i ark. Christies halvårsberetninger. Figur 4 Kirken under restaurering 1896, fra nordøst. (Fischer, 1969) I 1903 ble rekonstruksjonstegninger av skipet lagt fram for kommisjonen. (se kap.2.2.1) Godkjenning av de indre langveggene kom ikke før i juli 1905, men ved hjelp av akkordarbeide ble arkadebuene ferdig til kroningen 22. juni Allerede i 1893 ber bestyrelsen, arkitekt Christie og Krefting om at det blir oppnevnt en komité som skal bedømme de foreliggende planer.. Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 14

23 2.1.2 Systemstrid/rosekrig ca 1905 ca 1930 I de østre delene av kirken kunne restaureringen bygge på bevarte rester og løse funn. I forslaget til rekonstruksjon av skipet som Christie la fram i 1903, lå også forslag til Vestfronten inne. Planene for Vestfronten satte i gang en stor debatt, da det var ulike meninger om hvorvidt det arkeologiske prinsipp for restaureringen var det riktige å følge. Flere ga til orde for at det gjaldt i samklang med det gamle at bygge noget nyt og vakkert, uden at lade sig trykke af arkæologiske hensyn (Fischer, 1969) Figur 5 Verkstedlokaler i ruinen av skipet, sett mot vest (Fischer, 1969) I november 1905 ble Tilsynskomiteen utnevnt av departementet, i september 1906 dør Chr. Christie på sin post. I 1907 ble det utlyst arkitektkonkurranse om utforming av Vestfronten, med innlevering 15. august Vinneren ville også bli leder av restaureringsarbeidet. Det var ulike syn på hvordan midtvinduet i Vestfronten skulle utformes, som et sentralt rosevindu eller et høyt og noe smalere grindverksvindu, derav betegnelsen rosekrigen. Etter en lang debatt, blir arkitekt Olaf Nordhagen, 25 år gammel i 1908 tilbudt stillingen som leder av restaureringsarbeidet med sitt utkast til Vestfront med rosevindu. Til hundreårsjubileet for Grunnloven i 1914 ble hele skipet brukt, og det åpne perspektivet fra vestfronten til oktogonen var tydelig. Nye verksteder ble bygget på Vestfrontplassen. Utkast til Vestfront var godkjent i Stortinget i Nordhagen hadde utarbeidet flere utkast før godkjenningen, der det ble etterstrebet en mest mulig stilriktig utforming. Eposutkastet fra 1914 avvek fra de tidligere utkastene, her legger Nordhagen vekt på digtningen i sten over vor middelalder, et epos over vår fortid, hvori gammel og ny møtes (Fischer, 1969) Dette utkastet har en enkel, glatt utforming av fronten på sidene av Masteroppgave Dokumentasjon av historiske bygninger vår 2008 Side 15

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

Kulturdepartementet stiller følgende budsjettrammer til disposisjon for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) for budsjettåret 2015:

Kulturdepartementet stiller følgende budsjettrammer til disposisjon for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) for budsjettåret 2015: Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider postmottak.ndr@kirken.no Deres ref Vår ref Dato 14/4666-10.02.2015 Statsbudsjettet 2015 - endelig tildelingsbrev - Nidaros domkirkes restaureringsarbeider Brevet

Detaljer

Referanser: KR 18/08, MKR 19/08, SKR 11/08, KR 28/08, MKR 32/08, SKR 24/08, KR 54/08. Visjonsdokument for Den norske kirke

Referanser: KR 18/08, MKR 19/08, SKR 11/08, KR 28/08, MKR 32/08, SKR 24/08, KR 54/08. Visjonsdokument for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE KM 8.1/08 Kirkemøtet Saksorientering Saksbehandler: Per Erik Dehlin Referanser: KR 18/08, MKR 19/08, SKR 11/08, KR 28/08, MKR 32/08, SKR 24/08, KR 54/08 Vedlegg: KM 8.1.1/08 Visjonsdokument

Detaljer

«Ordinær søknad» Ja 2 år Ja 2-1 (6) Nei Nei Ja, men den vurderer først om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd

«Ordinær søknad» Ja 2 år Ja 2-1 (6) Nei Nei Ja, men den vurderer først om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd 1 av 6 Personalavdelingen Notat Til: Kopi til: Fra: Fakultetene, Vitenskapsmuseet Personalavdelingen Opprykk til professor - utfyllende bestemmelser Styret behandlet sak om utfyllende regler til 2-1 Framgangsmåte

Detaljer

REGLEMENT FOR DELEGERT MYNDIGHET I HEDMARK FYLKESKOMMUNE - OPPDATERT TABELLDOKUMENT 2011

REGLEMENT FOR DELEGERT MYNDIGHET I HEDMARK FYLKESKOMMUNE - OPPDATERT TABELLDOKUMENT 2011 Saknr. 08/3272-10 Ark.nr. 213 &00 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen og Geir Aalgaard REGLEMENT FOR DELEGERT MYNDIGHET I HEDMARK FYLKESKOMMUNE - OPPDATERT TABELLDOKUMENT 2011 Fylkesrådets innstilling

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER

DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER KR 14.3/12 Oslo DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER Fastsatt av Oslo bispedømmeråd i møte 10. - 11.10 1997, sak 80/97, endret i møte 19.03.1998, sak 15/98, endret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kine Anette Johnsen Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 16/903

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kine Anette Johnsen Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 16/903 SAKSFRAMLEGG 14.09.2016 Saksbehandler: Kine Anette Johnsen Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 16/903 NYE VEDTEKTER FOR BØ FRIVILLIGSENTRAL 2016 Forslag til vedtak: Årsmøtet for Bø frivilligsentral vedtar følgende

Detaljer

Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret permanente regler

Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret permanente regler Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: 66/13 Sak nr.: 2010/10116 Møte: 26.09.2013 Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret permanente regler Bakgrunn Universitetsstyret vedtok

Detaljer

Vedtekter for Statens institutt for forbrukforskning (SIFO)

Vedtekter for Statens institutt for forbrukforskning (SIFO) Vedtekter for Statens institutt for forbrukforskning (SIFO) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19.12.1997. Fremmet av Barne- og familiedepartementet. 1. Instituttets formål Statens institutt for forbrukforskning

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 1 av 6 Personalavdelingen Notat 05.10.2015 Til: Kopi til: Fra: Fakultetene, Vitenskapsmuseet Personalavdelingen Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Kunnskapsdepartementet

Detaljer

NTNU S-sak 3/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PEK Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 3/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PEK Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 3/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 06.01.09 PEK Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Tilsetting av dekaner og prorektorer - Prosedyre og utlysningstekst Tilråding: 1.

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT (Tidligere Stiftelsen Eikholt Senter for Døvblinde) Endret 1.1.2001 og 13.6.2006 1 Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Eikholt. 2 Opprettet Stiftelsen ble opprettet 2.

Detaljer

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak:

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak: DEN NORSKE KIRKE KR 36/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Kirkerådets tilskuddsforvaltning Sammendrag Som en følge av endrede relasjoner mellom stat og kirke,

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDNORSK KUNSTNERSENTER (Representantskap) Blått = forslag til endringer. 1 FORMÅL

VEDTEKTER FOR NORDNORSK KUNSTNERSENTER (Representantskap) Blått = forslag til endringer. 1 FORMÅL VEDTEKTER FOR NORDNORSK KUNSTNERSENTER (Representantskap) Blått = forslag til endringer. 1 FORMÅL Nordnorsk Kunstnersenters formål er å formidle billedkunst og kunsthåndverk, utbre interessen for billedkunst

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGENS LOVER.

FORTIDSMINNEFORENINGENS LOVER. FORTIDSMINNEFORENINGENS LOVER. Vedtatt av Representantskapsmøtet 2016 (revidert pr. 4. juni 2016) Forrige revisjoner foretatt: Lovendringer vedtatt av representantskapsmøtet 4. juni 2016 Lovendringer vedtatt

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Rapport til Generalforsamlingen 2013

Rapport til Generalforsamlingen 2013 Rapport til Generalforsamlingen 2013 KONTROLLKOMITEENS RAPPORT TIL GENERALFORSAMLINGEN 2013 I tråd med vedtektenes 7-1 fremlegger kontrollkomiteen rapport til generalforsamlingen. s jobb er definert i

Detaljer

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Normalvedtekter lokallag Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet...

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

MKR 51/08 Folkevalgtes arbeidsvilkår - Godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste KR 07/02 og 26/02 Frikjøp av ledere

MKR 51/08 Folkevalgtes arbeidsvilkår - Godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste KR 07/02 og 26/02 Frikjøp av ledere DEN NORSKE KIRKE KR 34/09 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 27.-28. mai 2009 Saksbehandler: Svein Mathias Køhn Referanser: MKR 37/09, SKR 23/09 MKR 51/08 Folkevalgtes arbeidsvilkår

Detaljer

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012)

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Vedtekter for Gaisi Språksenter 1 FORMÅL Gaisi Språksenter har som hovedmål å være et lokalt- og regionalt kompetansesenter for

Detaljer

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea)

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) VEDTEKTER Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) (endret på Ifeas årsmøte 24/4-1985, 16/4-1998, 29/3-2001, 9/4-2003, 17/4-2008) 1 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering

Detaljer

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE BILDE 1: FAST TRACK POSITIVE EFFEKTER VED BRUK AV PREFABRIKERTE YTTERVEGGSELEMETER I LEILIGHETSKOMPLEKSER EINAR GRIMSTAD Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges

Detaljer

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 35/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2011 Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse Saksdokumenter: KR 35.1/11

Detaljer

Endring av hovedmodell for styring og ledelse ved universiteter- og høgskoler, jf. lov om universiteter og høgskoler

Endring av hovedmodell for styring og ledelse ved universiteter- og høgskoler, jf. lov om universiteter og høgskoler Bakgrunnsdokument, 12.7.2016 Endring av hovedmodell for styring og ved universiteter- og høgskoler, jf. lov om universiteter og høgskoler Universitetsstyret har i møte 19.5.2016, S 23/16 Prosess for vurdering

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 10.1/15 Staten og Den norske kirke et tydelig skille. Forslag til endringer i kirkeloven til behandling i Kirkemøtet 2015, med

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA). Instruks for styret til Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Saksdokument. Forslag til vedtak: Oppdatert: Til: Møte i BIBSYS styre 1. september 2011

Saksdokument. Forslag til vedtak: Oppdatert: Til: Møte i BIBSYS styre 1. september 2011 Saksdokument Oppdatert: 2011-08-23 Til: Møte i BIBSYS styre 1. september 2011 S-2011/22 Retningslinjer for valg av personalrepresentant til BIBSYS styre Retningslinjene som ble brukt ved forrige valg viste

Detaljer

Det henvises til 3 i vedtekter for Norsvin SA, der Norsvins årsmøte vedtar instruks for ordføreren.

Det henvises til 3 i vedtekter for Norsvin SA, der Norsvins årsmøte vedtar instruks for ordføreren. Instruks for årsmøtets ordfører Vedtatt på Norsvin SA sitt årsmøte 23.03.2010 Det henvises til 3 i vedtekter for Norsvin SA, der Norsvins årsmøte vedtar instruks for ordføreren. Årsmøtets ordfører er hovedansvarlig

Detaljer

Styreinstruks ved Norges veterinærhøgskole

Styreinstruks ved Norges veterinærhøgskole Styreinstruks ved Norges veterinærhøgskole Vedtatt av styret 29.09.2010 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriver rammer for styrets arbeid. Den omhandler styrets ansvar, myndighet, oppgaver

Detaljer

S T Y R E S A K # 18/16 STYREMØTET DEN STYRETS ROLLE, OPPGAVER OG ANSVAR

S T Y R E S A K # 18/16 STYREMØTET DEN STYRETS ROLLE, OPPGAVER OG ANSVAR S T Y R E S A K # 18/16 STYREMØTET DEN 03.05.16 Vedrørende: STYRETS ROLLE, OPPGAVER OG ANSVAR Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om styrets ansvar, oppgaver og rolle til orientering. Vedlegg:

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet Klima- og miljødepartementet 1 Klima- og miljødepartementets budsjett og regnskap for 2014 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2014 Samlet bevilgning Regnskap Overført til neste år

Detaljer

Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER. Skogbrukets Kursinstitutt

Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER. Skogbrukets Kursinstitutt Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER Skogbrukets Kursinstitutt Vedtatt 30.05.2013 1. Navn og organisasjon Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en medlemsforening stiftet 1958 av Det norske Skogselskap.

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 DEN NORSKE KYRKJA KM 14/15 Kyrkjemøtet Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 Saksdokumenter: KM 14.1/15

Detaljer

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) 1 NAVN OG STATUS Foreningens navn er Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL). KOL er en selvstendig, partipolitisk nøytral forening

Detaljer

KM 8/09 Styrking av funksjonen som Bispemøtets preses

KM 8/09 Styrking av funksjonen som Bispemøtets preses KIRKEMØTET 2009 Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak KM 8/09 Styrking av funksjonen som Bispemøtets preses Komiteens merknader Etter at Kirkemøtedokumentene var sendt ut, ble saken behandlet

Detaljer

Referanse til kapittel 6

Referanse til kapittel 6 Referanse til kapittel 6 Det finnes ingen fastlagt standard for styreinstruks, men noen momenter skal og bør være med i en slik instruks. Det viktige er at virksomhetens styre ut fra dette og ut fra virksomhetens

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - endelig tildeling av bevilgning - Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Statsbudsjettet 2013 - endelig tildeling av bevilgning - Nidaros domkirkes restaureringsarbeider Nidaros domkirkes restaureringsarbeider Bispegt. 11 7012 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Dato 12/3307 05.02.2013 Statsbudsjettet 2013 - endelig tildeling av bevilgning - Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog Del III. Statlige universiteter og høyskoler Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten

Detaljer

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011 Instruks for styret i Sørlandet sykehus HF Vedtatt 26. mai 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDMÅL FOR STYREARBEIDET... 3 3. STYREMEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 3.1 HABILITET... 3 4. STYRETS

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

Vedtekter for. Hedalen Musikkorps

Vedtekter for. Hedalen Musikkorps Vedtekter for Hedalen Musikkorps 16.3.2007 Innhold 1 Organisasjon. 2 Formål. 3 Medlemskap. 4 Årsmøtet. 5 Styret. 6 Medlemsmøter. 7 Komiteer. 8 Uenighet/tvister. 9 Utmelding av Norges Musikkorps Forbund.

Detaljer

Vedtekter for Håland og Dysjaland skulekorps

Vedtekter for Håland og Dysjaland skulekorps Håland og Dysjaland skulekorps stiftet 27. april 1981 er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund (NMF) med tilhørighet NMF Rogaland 1. ORGANISERING AV MUSIKKORPSET 1.1.Musikkorpset har følgende aldersbestemmelser:

Detaljer

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08.

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08. PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08. Prosedyren vil bli lagt til grunn for fremgangsmåte for og sluttbedømmelse av kandidater i Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref.: Vår dato: 27.02.2009 Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Vår ref.: 2008/6508 Arkivnr: 423.1 Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

KOMPLEKS 3371 De kulturhistoriske samlinger

KOMPLEKS 3371 De kulturhistoriske samlinger KOMPLEKS 3371 De kulturhistoriske samlinger Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Kulturhistorisk museum Nåværende funksjon: Kulturhistorisk museum Foreslått

Detaljer

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret.

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret. Forslag til Grunnlagsdokument: 1: VISION MISSION & VALUES. Visjon Vi vil at alle skal gis mulighet til å realisere eget potensial! Arbeidsfilosofi Utdanning er nøkkelen til livet. Vi formidler utdanningsstøtte

Detaljer

Bilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Bilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Bilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Instruks for internrevisjon i Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 2005 Side 1 av 5 Internrevisjonsinstruksen setter rammer

Detaljer

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtatt på generalforsamling 2. mai 1966 med endringer fram til og med generalforsamling 16.04.2015. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Boligbyggelaget

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

Sak 2 Godkjenne innkallingen, saksliste og forretningsorden

Sak 2 Godkjenne innkallingen, saksliste og forretningsorden 1 av 10 Årsmøtet skal iht. klubbens lover 15 behandle 1. Godkjenne de stemmeberettigede. 2. Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsorden. 3. Velge dirigent(er), sekretær(er) samt 2 representanter

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

Gramo har ikke økonomisk overskudd til formål, da innkrevd vederlag skal utbetales til rettighetshaverne slik som beskrevet i 10.

Gramo har ikke økonomisk overskudd til formål, da innkrevd vederlag skal utbetales til rettighetshaverne slik som beskrevet i 10. VEDTEKTER FOR GRAMO 1 Foreningen Foreningens navn er Gramo. Foreningen er etablert 7. juni 1989 i Oslo av følgende rettighetshaverorganisasjoner: * FONO * IFPI Norge * Norsk Musikerforbund * Norsk Tonekunstnersamfund

Detaljer

2-1 Medlemskap Alle som vil kan være medlemmer av Storsalen menighet, så lenge de gir sin tilslutning til menighetens formål og basis, jf. 1-1.

2-1 Medlemskap Alle som vil kan være medlemmer av Storsalen menighet, så lenge de gir sin tilslutning til menighetens formål og basis, jf. 1-1. Kapittel 1 Formål, basis og tilknytning 1-1 Formål og basis Storsalen menighet vil være et varmt og åpent fellesskap som kaller mennesker til å tro på, tilbe og følge Jesus Kristus, og tjene andre mennesker.

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet... /...... og godkjent av... fylkeshusflidslag... /......... husflidslag er stiftet... /...... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag. 1 Formål... husflidslag

Detaljer

I det videre arbeid foreslår bystyret at parkeringsbehovet søkes løst etter grunnundersøkelsene nå i vår.

I det videre arbeid foreslår bystyret at parkeringsbehovet søkes løst etter grunnundersøkelsene nå i vår. Arkivsak-dok. Sak 49-14 Saksbehandler: Oddgeir Tørset Saksbehandler: Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 06.06.2014 NYTT RÅDHUS, ARKITEKTKONKURRANSE Saken gjelder: Nytt rådhus i kvartalet

Detaljer

INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU

INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU Parat-UMB RETNINGSLINJER FOR PARAT-NMBU INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU * VALGKOMITEEN * REVISOR Desember 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

CP-skolen. Veileder for sekretær

CP-skolen. Veileder for sekretær CP-skolen Veileder for sekretær 3 Innhold Valg av sekretær 3 Sekretærens oppgaver 3 Møteinnkalling 3 Innkalling til styremøte 3 Innkalling til årsmøte 4 Protokollskriving 4 Regler for protokollskriving

Detaljer

Styrings- og administrasjonsreglement for Det medisinske fakultet, UiO

Styrings- og administrasjonsreglement for Det medisinske fakultet, UiO Styrings- og administrasjonsreglement for Det medisinske fakultet, UiO Behandlet i fakultetsstyret 3. september og 14. oktober 2003. Godkjent av Rektor 16. oktober 2003. Sist endret av fakultetsstyret

Detaljer

KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter

KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter Råd, utvalg m.m Møtested Møtedato Kirkerådet Oslo 06.-07.09.02 Saksbehandler: Kristin Fæhn Sak nr. KR 41/02: Godkjenning av vedtekter for Kirkens

Detaljer

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. RESULTATKRAV OG FØRINGER TIL NORSK KULTURMINNEFOND FORDELT PÅ RESULTAT- OG VIRKEMIDDELOMRÅDER... 4 3. BUDSJETT

Detaljer

VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG

VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG Vedtatt på årsmøtet 10.02.1983 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag 18.03.1983. Revidert og godkjent på årsmøtet 18.02.1994 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet US-sak 15-2017 Vedlegg 4 Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Formatert: Midtstilt Vedtatt i styremøte, den 22. januar 2002 sak 5-2002. Endret i styremøte, den 31. august 2004 sak 58-2004. Endret i styremøte,

Detaljer

Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til istandsetting av kirker og kirkeinventar

Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til istandsetting av kirker og kirkeinventar - Side 1 av 5 HB 8.B.16 02.2016 Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til istandsetting av kirker og kirkeinventar Innhold 1. Formål 2. Hvilke kirker omfattes av ordningen 3. Hvem kan

Detaljer

VEDTEKTER FOR SIGERFJORD SKOLE- OG AMATØRKORPS

VEDTEKTER FOR SIGERFJORD SKOLE- OG AMATØRKORPS Vedtektene ble behandlet og enstemmig vedtatt i ekstraordinært årsmøte 8.5.2006. Det ble gjort tillegg eller forandringer i 4.4 e pkt. 2, 8 b og 8 c. Endringene er markert med kursiv. 4 endret på årsmøtet

Detaljer

Protokoll fra styremøte 3. juni kl

Protokoll fra styremøte 3. juni kl 08.06.04 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING (SIFO) U.off. 5a. Møte 2/04 Protokoll fra styremøte 3. juni 2004 - kl. 09.00 13.00 Møtet ble holdt på NHH i Bergen. Møtet ble ledet av styreleder Ingeborg

Detaljer

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning l Formål Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. 2 Uavhengighet

Detaljer

Vedtekter. (vedtatt 26. mai 2011)

Vedtekter. (vedtatt 26. mai 2011) Vedtekter (vedtatt 26. mai 2011) 1. Navn og organisasjon Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) er en medlemsforening stiftet 1958 av Det norske Skogselskap. Foreningen skal bidra til kompetanseheving for aktørene

Detaljer

Vedtekter for Storsalen menighet Vedtatt på årsmøte

Vedtekter for Storsalen menighet Vedtatt på årsmøte Vedtekter for Storsalen menighet Vedtatt på årsmøte 22.04.2012 Kapittel 1 Formål, basis og tilknytning 1-1Formål og basis Storsalen menighet vil være et varmt og åpent fellesskap som kaller mennesker til

Detaljer

Sikring og tilgjengelighet av bevaringsverdig arkivmateriale i kommuner og fylkeskommuner. Foredrag for IKA Kongsberg 22.

Sikring og tilgjengelighet av bevaringsverdig arkivmateriale i kommuner og fylkeskommuner. Foredrag for IKA Kongsberg 22. Sikring og tilgjengelighet av bevaringsverdig arkivmateriale i kommuner og fylkeskommuner Foredrag for IKA Kongsberg 22. april 2010 Avdelingsdirektør Dag Henning Larsen og seniorrådgiver Jon Anders Storstein

Detaljer

Instruks for styret i. Sunnaas sykehus HF. Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012

Instruks for styret i. Sunnaas sykehus HF. Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012 Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012 1. Innledning Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF er i samsvar med prinsipper som gjelder for

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

Vedtekter for Larvik Husflidslag

Vedtekter for Larvik Husflidslag Vedtekter for Larvik Husflidslag Sist revidert og godkjent på årsmøtet i Larvik Husflidslag 6. februar 2014. Larvik Husflidslag er stiftet 18.10-1900 og er medlem av Vestfold Husflidslag som er tilsluttet

Detaljer

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet Olje- og energidepartementet 1 Olje- og energidepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2009 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1.1 (tall i mill. kroner)* Utgifter Inntekter

Detaljer

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell

Detaljer

Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB)

Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) 1 Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) Fastsatt av styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap den 16. juni.2005 med hjemmel i Lov om universiteter

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Sparebanken skal ha sitt sete i Nord-Odal kommune og

Detaljer

KR 30/11. Opprettelse av nasjonalt kirkelig pilegrimsutvalg DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd.

KR 30/11. Opprettelse av nasjonalt kirkelig pilegrimsutvalg DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. DEN NORSKE KIRKE KR 30/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2011 Referanser: KR 12/08, KR 52/05, Saksdokumenter: KR 30.1/11 Nasjonalkirkelig utvalg for pilegrimsarbeid,

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /HEB

Deres ref Vår ref Dato /HEB Gáldu -Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Bredbuktnesveien 50 9520 KAUTOKEINO Deres ref Vår ref Dato 200805013-/HEB 28.01.2009 Tildelingsbrev - statsbudsjettet 2009 1. Innledning Gáldu - Kompetansesenteret

Detaljer

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtatt på Generalforsamlingen på Rica Parken, Ålesund 4. juni 2009 1. Innledning NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening (VVS-Foreningen) er en

Detaljer

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1901/Harstad Opprinnelig funksjon: Industri/lager/handel Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 2009/78-033 26.08.2009 Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for

Detaljer