Klimaendringer i Osloregionen og konsekvenser på 2000-tallet

Transkript

1 Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og konsekvenser på 2000-tallet Presentasjon av CIENS-rapport : Tilpasning til klimaendringer i Osloregionen Klima og miljø lokale og regionale planutfordringer Gardermoen, Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no

2 Klimasamarbeid mellom Akershus, Buskerud og Oslo FK Framtidens byer Forslag til Strategi Politiske vedtak Forslag til Handlingspakke (høring) Politiske vedtak Gjennomføring KU/tilpasning Evaluering/rullering / /

3 Oppdrag og samarbeid 1. norske (IPCC-baserte) regionale konsekvensutredning - forprosjekt Omfatter klimautviklingen på 2000-tallet Oppdrag fra Klimasamarbeidet i Osloregionen (politiske vedtak 2005) CIENS-samarbeid Gjennomført med CICERO som koordinator (CIENS 1. rapport)

4 Utredningens innhold Gjennomgår tidligere ekstremhendelser / erfaringer Klimafremskrivning: Nedskalerer 1 utslippsscenario (B2) og 2 klimamodeller fra IPCC med støtte av den nordiske RegClim-modellen (for flom er også A2-scenariet benyttet) Vurderer regionens sårbarhet for klimaendring og tilpasningsbehov begrenset til utvalgte samfunnsområder: helse bygninger og bebygd miljø kritisk infrastruktur (vei + jernbane + havn + tele/el) vann og avløp Gjennomgår kommunalt tilpasningsarbeid i 4 store kommuner (intervju-basert): Oslo Bærum Drammen Skedsmo Vurderer kunnskapsbehov og skisserer hovedprosjekt

5 IPCC, FNs klimapanel: Tilpasning uansett! CIENS-rapporten benytter B2-scenariet De siste års målinger ligger over A2-kurven Statistikk fra SSB og KliF viser at Norges klimautslipp i 2007 var de høyeste noen gang; knapt 11 % over 1990-nivået utslippet lå 2,2 % under, men utslipp fra landbruk og transport steg noe (hhv 1 % og 0,5 %).

6 Ekstremhendelser i regionen

7 Historiske skred i regionen fra 1911, kilder: NGI og met.no Type skred Steinsprang Løsmasse-skred Snøskred Is-ras Sørpeskred Undervannskred

8 Større flom og skredhendelser etter 1950 År Dato Sted Type okt Bekkelaget, Oslo Leirskred 1967 Mai-Juni Glomma Storflom okt Oslo og Drammen Stormflo okt Nær Oslofjorden Flom 1995 Juni Glomma Ekstrem flom mai juni Drammen Stor flom okt - nov Øst-Norge Nedbør over mange dager mai Hallingdal, Tinn, Dovre, Bøverdalen Nedbør og snøsmelting juli Buskerud, Asker og Bærum Nedbørsflom

9 Leirskred har skapt storflom på Romerike! juli 1794 gikk Lørenfallet (6 mill m 3 ) ned i Rømua med 6 leirskred som demte opp elva og dannet en 9 km lang sjø. Vannstanden steg til 19 m over lavvann. Hæren ble satt inn for å åpne elven. Det tok 132 døgn. Thesenfallet gikk i 1795 og demmet opp Vorma. Vannstanden steg 7,5 m i Mjøsa. Hæren ble satt inn for å åpne demningen. Vannet brøt gjennom etter 111 døgn. På Holum i Ullensaker gikk to leirskred 25. og 26. november 1883 etter en uvanlig våt høst. På Holum søndre omkom 6 mennesker. I alt 1,3 mill m 3 gled ut i Leira ved Kråkfoss og dannet en sjø på 6,5 km, med en demning på 12,5 m. Da den brast ble land og veier overskylt og alle broer forsvant. Kilde: Lars Roald, NVE

10 Klimautsikter for 2000-tallet

11 Varmere, våtere og mer ekstremt innen 2100 Større usikkerhet jo sterkere nedskalering. Men: ikke større usikkerhet enn at vi kan iverksette tiltak nå! Hyppigere og mer ekstremt ekstremvær 3 0 C høyere årsmiddel-temperatur Milde vintere (40 % red. snødekke i lavlandet 2050) Mer våt og tung snø Trolig mer ising Grunnere tele Varmere, tørrere somre Noe økt årsnedbør, endret årsvariasjon Mer nedbør om høsten (+20 %) og vinteren Tørrere somre (15 % mindre nedbør) Mer intens nedbør (hyppigere max-nedbør) Mer flom (regnflommer + stadig tidligere vårflom) Mer skred og ras (stein-, jord-, snø-, sørpe-) Mer erosjon Havnivå-stigning, ca 40 cm (30-75 cm) i Oslofjorden Gradvis økende endringstakt fra

12 Endring (%) Endring i 50-årsflommen fra til (Kråkfoss-Leira + Høgfoss-Mosseelva + Bjørnegårdssvingen-Sandvikselva + Fiskum ved Eikeren i Drammensvassdraget) Merk økning av høstflom for Leira, Sandvikselva og Mosseelva og av vinterflom for de to første Prosentvis endring i 50-års flommen fra til H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 År Vinter Vår Sommer Høst Kråkfoss Høgfoss Bjørnegårdsvingen Fiskum Kilde: Lars Roald, NVE

13 Endring (%) Forventet endring i middelflom fra til Prosentvis endring i middelflom fra til H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 År Vinter Vår Sommer Høst

14 Endring (%) Forventet endret års-/sesongavløp til Prosentvis endring i middelvannføring fra til H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 År Vinter Vår Sommer Høst

15 Endring (%) Mindre snø i lavlandet, endring fra til Prosentvis endring i snømagasinet fra til H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 H-a2 H-b2 E-b2 Middel Maksimum Midlere maksimum Kråkfoss Høgfoss Bjørnegårdsvingen Fiskum Kilde: Lars Roald, NVE

16 Effekter tiltak utfordringer

17 Effekter på helse Generelt lite kunnskap Mildere vintre: Redusert risiko for luftveis-infeksjoner og hjerte- karsykdom Varmere somre: Økt risiko for det samme, + hete-problem Mer fukt i hus (sopp/råte) økt helseproblem (allergi m.m.) Økt fare for vektoroverførte sykdommer Borrelia-bakterien har skogflått som smittebærer Økt hyppighet av giftalger Mer flom vil kunne påvirke drikkevannskvalitet Foto: Bent Arne Glad Pedersen Tiltak: Klimarelatert statistikk

18 Vannføring, m3/s Fargetall, mg Pt/l Effekter for drikkevann Mer farge + partikler i overflatevann Økt fare for mikrobiell forurensning Avrenning fra nedbørsfelt ved flom (lekkasjer/overløp fra kloakk-systemer, avføring fra dyr) Redusert lagdeling i dype innsjøer gir økt effekt av overflateforurensning Økt antall oppblomstringer av giftproduserende blågrønnalger Årstall Tiltak: Mer omfattende vannbehandling Sikre nedbørsfeltet til drikkevannskilden Økt overvåkning av råvann og rent vann Skille drikkevann og avløp Vannføring Fargetall

19 Effekter for avløps- og overvannshåndtering Økte mengder fremmedvann: Avløpskapasiteten overstiges større skadeflommer Økt belastning/slitasje på nettet, pga mer avløpsvann, episodisk og over året Tette flater urbane (regnvanns-) flommer Stigende havnivå oppstuving i avløpsnettet Tiltak: Overvann: Mer grønne flater/kantvegetasjon Integrering i arealplanleggingen ( flomveier) Mer separering av overvann og avløpsvann Øke kapasiteten i avløpsnettet (fordrøyningsbasseng og dimensjonering av ledningsnett ved sanering) Hyppigere vedlikehold av avløpsnettet

20 Effekter på annen infrastruktur Effekter VEI: - Høyere maks.temperatur sommerstid mer spordeformasjon - Frost- og tinesykler (trafikksikkerhet + slitasje) - Grunnere ishinne-dannelse gir økt slitasje, særlig på grusveier - Fysiske skader: Økt fare for ras & skred + flom & oversvømmelse Effekter HAVNER: - Økt havnivåstigning og stormflo - Drammen utsatt når flom og stormflo skjer samtidig Effekter EL- OG TELENETT: - Svært sårbart for bortfall av strømforsyning - Robust regionalnett - Distribusjonsnettet mer utsatt: - Store snømengder + regn / ising vinterstid, trefall, trafoer sårbare - Økt sårbarhet for strømbrudd: IP-telefoni og mobiltelefon Oslo S, oktober 2000 Sørkedalsveien i Oslo, 2000

21 Tung snø gir trefall og strømbrudd Snøfall på Østlandet primo desember 2007: Tusenvis av strømkunder var i går uten strøm i Hedmark og Oppland pga våt og tung snø kombinert med vind.

22 Effekter på det bebygde miljø Økt nedbør gir risiko for: ras og skred oversvømmelser i avløp og kjellere Økt frekvens av intens nedbør gir risiko for fuktskader og råteskader Kombinasjonen høyere luftfuktighet og temperatur gir økt risiko for mugg, råte og insektangrep Intens nedbør og frost-tineepisoder om vinteren gir risiko for frostsprengning (obs: kulturminner) Økt temperatur gir mindre oppvarmingsbehov, men større kjølebehov Skedsmo; flomtopp for 1995-flommen Fukt utgjør % av alle byggskader, og koster årlig samfunnet mrd kroner.

23 Langsiktige tilpasningsutfordringer Felles for de 3 første: Økt belastning krever betydelig økt vedlikehold Vann og avløp Økt vedlikeholdsbehov pga økt belastning Bedre separasjon av overvann/kloakk + avløpsrør/drikkevannsledninger Kanalisering av flomvann i urbane områder pga forsterket flomeffekt Bedre sikring av drikkevannskilder Veier, havner og el-/telenett Bedre integrering av arealplanlegging Behov for alternative energikilder/energiveier Bebygd miljø Styrket arealplanlegging Styrket, offentlig byggekontroll Incentiver til markedsutvikling for klimatilpassede bygg Helse: Kunnskapsbehov i kommunehelsetjenesten, bedre statistikk

24 Kommuner og klimatilpasning

25 Beredskap er koplet til tidligere hendelser Erfarte hendelser preger forvaltningen Kartlagt ekstremhendelser i kommunene, f.eks. Flom i Skedsmo 1966, 1967, 1995 Flom i Bærum 1987, 1999, 2000 Stormflo, ekstremnedbør i Drammen 1987, 2000 Urban flom i Oslo 1965, 1976, 1987, 2000, 2007 Bekkelag-raset i Oslo 1953 (5 omkom) Registrerte tiltak/fokusområder: Flomvoll (i Skedsmo) Kotehøyder (f.eks. ingen sårbare installasjoner under kote 2,5 m i Bærum og Drammen) Flomsonekart for byens elver Oslo Fokus på bygging i rasutsatte områder Industriveien i 2002

26 Kommunene erkjenner kompetansebehov Svarene fra de fire kommunene viser: Tilpasning til nåværende klima + tidligere, erfarte hendelser, i mindre grad klimaendringer ROS for klimaendringer mangler foreløpig Kommunene ønsker/etterlyser: Klarere forvaltningsprinsipper fra statlig hold Bedre statlig samordning Nasjonalt nettsted om klimatilpasning (DSB har ansvaret for:

27 Scenario-kart (perioden ): Temp., nedbør, snø, mark- og grunnvann CIENS-rapport ligger blant annet her: