Pressemelding 1: Oversikt Plangrunnlag - Nasjonal transportplan
|
|
- Herman Hanssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Avinor Nasjonal transportplan Jernbaneverket Kystverket Statens vegvesen Pressemeldinger.: Dato: Sekretariatet for Nasjonal transportplan Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep OSLO Telefon: Pressemelding 1: Oversikt Plangrunnlag - Nasjonal transportplan Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor legger fram sitt felles plangrunnlag til Nasjonal transportplan for årene Her er noen viktige elementer i etatene og Avinors plangrunnlag: Samfunnets mobilitet Samfunnets mobilitet opprettholdes, og befolkningsvekst, handel og økonomisk vekst vil føre til at transportomfanget øker. I 2029 blir det 15 prosent flere personreiser. Lange reiser definert som lengre enn 70 km øker mer enn korte reiser. Det totale omfanget for godstransport vil øke med opp mot 20 prosent i løpet av NTP-perioden Klimastrategien En bærebjelke i NTP-oppdraget er en klimastrategi for lavutslippssamfunnet. Transportetatene mener det er mulig å få ned klimagassutslippene i sektoren med om lag 50 prosent innen 2030, selv når det blir mer transport. De overordnede grepene er å tilskynde null- og lavutslippsteknologi i alle transportformer, ta i bruk bærekraftig biodrivstoff i stort omfang og legge til rette for nullvekst i privatbilisme i mange byområder. Byområdene Mange byområder må innrette seg på nullvekst i personbiltrafikken. Dette må skje ved overgang til mer bruk av kollektivtransport, sykling og gåing. Bolig- og næringsområder utvikles slik at det fremmer lavutslipp i transportsektoren. Staten engasjerer seg med bymiljøavtaler i ni byområder. Statens økonomiske bidrag økes med mer enn 60 prosent sammenlignet med inneværende NTP. Partene i disse avtalene forplikter seg til å styrke miljøvennlige transportformer. Sammenhengende sykkelekspressveger er et nytt, offensivt tiltak for å få flere til velge sykkel til og fra jobb. Staten går inn med 50 prosent i store kollektivinvesteringer i byene som for eksempel bybanen i Bergen, superbuss i Trondheim, bussveien i Stavanger, metrotunnel i Oslo og Fornebubanen i Oslo og Akershus. Godsoverføring Transportetatene foreslår en godsstrategi som vil gi overføring av gods fra veg til sjø og bane. Dette skjer gjennom økt satsing på godstransport på jernbane, tilskuddsordning for gods på sjø og bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter der dette gir økt godsomslag. Samtidig vil volumveksten i hver av transportformene bli større enn overføringspotensialet. Av hensyn til effektiv, 1
2 miljøvennlig og sikker godstransport er det derfor nødvendig at alle transportformene utvikles for å oppnå målsettingene. Etterslepet fjernes Transportetatene anbefaler å fjerne etterslepet i vedlikehold på vegene, jernbanen og kystens installasjoner i løpet av den neste NTP-perioden. Drift og vedlikehold har fått økte midler de siste årene slik at forfallet i infrastrukturen har stanset. Dette er et godt utgangspunkt for å ruste opp veier, jernbane og kystens infrastruktur til en mest mulig robust og driftssikker standard. Totalt er det anslått et etterslep på milliarder kroner innenfor riksveg, jernbane og kyst. Teknologiutvikling i transportsektoren Intelligente transportsystemer (ITS) bidrar til sikkerhet, effektivitet og bedre overganger mellom transportformer. Eksempler på slik teknologi er trafikantinformasjon, trafikk- og flåtestyring, førerstøttesystemer, navigasjon, samt drift av infrastruktur og betalingssystemer. Mer bruk av droner innen overvåking, inspeksjon og kartlegging gir store muligheter og reduserer risiko. På lufthavnene kan vi komme til å få selvkjørende biler og økt bruk av fjernstyring av tårntjenestene. Internasjonale forbindelser Globaliseringen slår inn i transportsektoren med økt etterspørsel etter transport, både grenseoverskridende godstransport og personreiser med fly. Finland, Russland, Sverige og Norge har dialog om utviklingen av de grensekryssende forbindelsene. I februar åpnet godskorridor 3 på jernbanenettet mellom Skandinavia og Palermo (ScanMed). Denne våren leveres en rapport om utvikling av jernbanen mellom Oslo og Gøteborg, og den vil bli fulgt opp med en konseptvalgutredning (KVU). Transportetatene vil videreføre det internasjonale samarbeidet i nordområdene med Joint Barents Transport Plan, og det er avtalt et samarbeid mellom Norge og Finland om utviklingen av E8 og rv. 93. Norge og Sverige samarbeider om utviklingen av Ofotbanen. Sikkerhet til sjøs utvikles videre i det arktiske området gjennom BarentsWatch og annet multilateralt samarbeid. Arbeidet med NTP-utredningen Etatenes utredning ledes av en styringsgruppe med direktørene i Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Denne gruppen har vært ledet av jernbanedirektør Elisabeth Enger. Hovedtall i NTP-utredningen Den økonomiske basisrammen til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket er i gjennomsnitt 59,7 milliarder kroner pr år. Her inngår midler til Nye Veier AS på 5,1 milliarder kroner pr år. Etatene er bedt om å foreslå hvordan midlene skal brukes ved lav ramme på 47,8 milliarder kroner per år, middels ramme på 71,7 milliarder kroner pr år, samt høy ramme på 77,7 milliarder kroner per år inklusive midlene til Nye Veier AS 2
3 Melding 2: Klimautfordringene Klimautslippene må kuttes Tempoet i overgangen til nullutslipp, hybridteknologi og biodrivstoff må øke betraktelig. Utslippene fra samferdsel halveres innen I løpet av transportplanperioden til 2030 må klimautslippene fra privatbiler, tungtransport, fartøy, fly og anleggsmaskiner samlet reduseres med om lag en halvpart. -Vi står overfor et taktskifte i overgangen til ny teknologi, fremholder jernbanedirektør Elisabeth Enger som har ledet styringsgruppen for transportetatenes grunnlag til Nasjonal transportplan. Nullutslippskjøretøy skal fortsatt ha fordeler -Null- og lavutslippskjøretøyer skal ha fordeler som er store nok til å sikre et raskt skifte. I klartekst betyr dette at de aller fleste som kjøper ny personbil om ti år, velger en nullutslippsbil, sier Enger. Plangrunnlaget legger opp til at det må gi forutsigbarhet for at privatpersoner og næringsliv skal ta klimavennlige valg. For å sikre et raskt skifte fra dagens kjøretøypark til null- og lavutslippskjøretøy må de være konkurransedyktige i pris sammenliknet med kjøretøy med fossilt drivstoff, og de må være billigere i bruk. Null- og lavutslippskjøretøy skal fortsatt ha fordeler av lavere avgifter og subsidier, det vil si lavere pris i bomringen og tilgang til kollektivfelt med mindre det skaper vesentlige problemer for bussene. På ferjer og ved bompengeinnkreving utenfor byene bør elbiler likevel betale normale takster. Nullvekst for privatbil Omfanget av persontransport og godstransport vil øke, men målet er at privatbilismen ikke øker i byer og byområder. Dette er områder med befolkningsvekst, og nullvekst innebærer betydelig overgang fra privatbil til kollektivtransport, gåing og sykling. - Det er aktuelt å inngå bymiljøavtaler med ni byområder. Vi anbefaler at staten skal øke innsatsen med om lag 60 prosent, til 66,5 milliarder kroner i NTP-perioden, sier jernbanedirektøren. En forutsetning er at byområdene innfører trafikantbetaling som både bidrar til finansiering av transportsystemet og til å dempe biltrafikken. Noen byer har allerede innført tidsdifferensierte takster. Det arbeides med opplegg for miljødifferensierte avgifter i bompengeringene. Dette vil være et steg mot bedre byluft og mer effektiv trafikkavvikling, og det bidrar til nullvekstmålet. - Biler med nullutslippsteknologi tar også vegkapasitet, parkeringsareal og bidrar til køer og svevestøv fra vegdekket som andre kjøretøy. Alle personbiler omfattes derfor av nullvekstvekstmålet, sier Elisabeth Enger. Reduserte klimagassutslipp og elektrifisering Statens vegvesen vil kreve nullutslipp eller lavutslipp av klimagass i alle nye ferjekontrakter fra Kystverket vil arbeide for lavutslipp i nærskipsfarten, og skal anskaffe fartøy med lavutslippsteknologi i egen virksomhet. Det er et mål at innen 2030 skal 40 prosent av alle skip i nærskipfart bruke biodrivstoff eller være lav- eller nullutslippsfartøy. Landstrøm må bygges ut i havner der det har potensiale for store reduksjoner i utslipp fra skipstrafikken. Jernbanens «dieselstrekinger» skal drive med klimanøytral teknologi. Elektrifisering øker jernbanens effektivitet og konkurransekraft. Kapasiteten på jernbanen bør utnyttes fullt ut. En del av transportnæringens klimaløsning er at tunge kjøretøy må være tilnærmet 100 prosent drevet på bærekraftig biodrivstoff. Biodrivstoff kan benyttes i fly med inntil 50 prosent innblanding. Avinor har tanking av biodrivstoff på Oslo lufthavn og tilbyr dette til alle flyselskap som ønsker det. Godstransporten er økende til sjøs, på jernbane og langs veiene. Miljøvennlig godstransport betyr at alle former for transport må redusere utslipp av klimagasser og nitrogendioksid. 3
4 Fakta: Etatene skisserer disse målene på vegen mot utslippsfri transport: Innen 2025 skal nye privatbiler, bybusser og lette varebiler være nullutslippskjøretøy. Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser, 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy. Innen 2030 skal 40 prosent av alle skip i nærskipsfart bruke biodrivstoff eller være lav- eller nullutslippsfartøy. Klimagassutslipp fra maskiner og innsatsvarer i bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen reduseres med 40 prosent innen år Biodrivstoff skal årlig erstatte 1,7 milliarder liter fossilt drivstoff innen Dette gir et teoretisk potensial for klimagassreduksjoner på om lag 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Utslippsreduksjoner må skje gjennom: Kraftig satsing på nullutslippsteknologi. Elbiler, hybrider og hydrogenbiler må fortsatt ha fortrinn i form av lavere avgifter. Etter 2030 bør alle nye skip og ferjer i hovedsak være lav- eller nullutslippsfartøy. Eksisterende fartøy skal tilrettelegges for nullutslippsløsninger. Landstrøm i havner der type skip og trafikk gir muligheter for utslippsreduksjon. Klimanøytrale tog på dagens «dieselstrekninger». Stat og kommune må stille krav til null- og lavutslippsteknologi ved leie og kjøp av egne kjøretøy. Tunge kjøretøy må være tilnærmet 100 prosent drevet på bærekraftig biodrivstoff. Biodrivstoff kan benyttes i fly med inntil 50 prosent innblanding. EUs system med kvotepliktige utslipp som luftfarten er en del av, forutsetter utslippskutt med 43 prosent i 2030 målt mot 2005 innen hele kvotepliktig sektor. Fakta: Klimagassutslipp fra transportsektoren: Transportsektoren står for utslipp av om lag 16,5 millioner tonn CO2. Dette er om lag en tredel av de samlede klimagassutslippene innenlands i Norge. Vegtrafikken privatbiler og tungtrafikk - står for om lag 10 millioner tonn C02. Sammenhengen mellom økt mobilitet og økte utslipp må brytes. Alle deler av transportsektoren må innrette seg på at klimagassutslippene skal omlag halveres innen
5 Melding 3: Drift og vedlikehold Forfallet stanset, etterslepet skal fjernes Økte bevilgninger har stanset forfallet av riksveger, jernbanen og kystens anlegg. Transportetatene vil fjerne etterslepet i planperioden. Kostnadene er beregnet til milliarder kroner. Å ta vare på infrastrukturen har høyeste prioritet fordi dette gir mer effektiv og sikker transport. Riksvegene I dag er riksvegnettet preget av betydelig vedlikeholdsetterslep, noe som medfører høyere driftskostnader. God standard med optimal drift og vedlikehold er effektivt og sikkert både for privatbilister og for næringstransport. Totalt settes det av 36 milliarder kroner til å fjerne forfallet på riksvegene. Det vil koste om lag 8,5 milliarder kroner i året å drifte og vedlikeholde riksvegene omtrent likt fordelt på daglig drift og vedlikeholdsarbeid. Godt vedlikehold gjør vegene mer robuste for endringer i klimaet. Tunnelsikkerhet Transportetatene prioriterer å utbedre 200 tunneler for å møte kravene i sikkerhetsforskrifter. Prosjekter på TEN-T nettet prioriteres innen Ytterligere om lag 250 tunnelene på riksvegnettet trenger utbedringer. Men dette må komme etter de prioriterte tunnelene som har en frist i Arbeidene omfatter særlig tunnelbelysning og vann- og frostsikring Fylkesvegene Fylkeskommunene eier kilometer veg. Etterslepet i vedlikehold på fylkesvegene øker. For kritisk infrastruktur som tunneler, bruer og ferjekaier bør det vurderes et eget fornyelsesprogram. Kystens infrastruktur Kystverkets vedlikeholder moloer, fyrlykter og sjømerker langs hele kysten. Kystverkets beregnede etterslep er på 2,5 milliarder kroner. Transportetatene legger til grunn at sjømerker og fyr i dårlig forfatning rustes opp eller erstattes innen 2023, mens vedlikeholdet av moloer og kaier vil være ajour innen I et 30 års perspektiv vil mye av dagens installasjoner erstattes av LED-lykter med automatisk overvåking, noe som vil innebære driftsbesparelser. Jernbanen Deler av jernbanens infrastruktur har passert sin normale levetid. Dette fører til flere feil, høyere kostnader til feilretting og mindre punktlig drift. Transportetatene legger opp til at Jernbanens vedlikeholdsetterslep på 18 milliarder kroner fjernes i perioden. Jernbanen skal utrustes med signalanlegget ERTMS. Dette vil bidra til rimeligere vedlikehold og større driftsstabilitet. Avinor Det er god standard og lite etterslep innen luftfart. Avinor vil i løpet av planperioden fortsette å oppgradere sine anlegg i henhold til krav og egne standarder. 5
6 Melding 4: Trafikksikkerhet Nye mål om økt sikkerhet i transportsektoren Et stadig bedre transportsystem skal ta oss nærmere nullvisjonen. I løpet av NTP-perioden er målet at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken kommer ned til under 350 i året. I 2015 var over 800 drepte og hardt skadde. -Vi har gjort mye som har gitt gode effekter. Å komme videre ned vil kreve enda mer, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Veger og trafikanter Målsettingen krever blant annet økt satsing på møtefrie veger, forsterket midtoppmerking og tiltak for å forhindre utforkjøringsulykker og påkjørsler av fotgjengere og syklister. Halvparten av trafikken på riksveier går på møtefri veg (med fartsgrense 70 km/t og høyere). Forsterket oppmerking mellom kjørebanene har fortsatte et potensiale. Vegen bør ha 7,5 meter bredde, og det skal vurderes hvor det kan være hensiktsmessig å utvide vegbredden. Vegvesenet arbeider også for at riksveger med fartsgrense med minst 70 km/t utformes med siderekkverk, ettergivende master, profilert kantlinje og utbedring og skilting av krappe kurver innen Det har vært en urovekkende utvikling for MC og moped. I samarbeid med Norsk motorsykkelunion arbeider Vegvesenet med en ny strategi for MC og moped. Fartsmåling og automatisert trafikkontroll (ATK), sammen med førerstøttesystemer og kontinuerlig påvirkning av sjåførenes holdninger har et potensiale for ytterligere å bedre trafikantenes atferd, og dermed bidra til nedgang i ulykkestallene. Det gjennomsnittlige fartsnivået har i flere år gått noe ned, noe som er et positivt bidrag til økt trafikksikkerhet. Sikkerhet til sjøs Sjøfarten har generelt et høyt sikkerhetsnivå, både i forhold til personulykker og for hendelser med akutt forurensning. Utfordringer med tap av menneskeliv er hovedsakelig knyttet til fritidsbåtflåten. I 2015 omkom 37 personer i ulykker i fritidsbåt. Transportetatene foreslår derfor i sterkere grad å prioritere tiltak rettet mot denne målgruppen. Kystverket anbefaler merking av seilingsleder for fritidsfartøy, havne- og miljøtiltak samt forebyggende og holdningsskapende arbeid. Jernbanen Jernbanen har høy sikkerhet, og ingen passasjer er drept siste ti år. De ulykkene som er skyldes i hovedsak hendelser på planoverganger, personer i sporene og hendelser med skred. Planoverganger representerer den største risikoen målt i antall drepte og skadde, og Jernbaneverket arbeider etter en plan for å sikre og sanere planoverganger. Målet er å mer enn halvere tallet på ulykker på planovergang i løpet av perioden. Luftfart Avinor vil opprettholde det høye sikkerhetsnivået i kommersiell flygning. Transportetatene oppfordrer aktørene innen innlands helikopteroperasjoner, luftsport og allmennflyging å ta ytterligere sikkerhetsinitiativ sammen med tilsynsmyndighetene. 6
7 Melding 5: Prosjekter Store satsninger i neste transportplan I samsvar med oppdraget har transportetatene rangert prosjekter på veg, bane og langs kysten etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Etatene har også rangert prosjekter etter samfunnssikkerhet og sammenhengende utbygging, samt prinsipper for prioritering dersom klimahensyn vektlegges særskilt. Egne delutredninger viser utover perioden Det gjelder strategien for ferjefri E39, en motorvegplan, en langsiktig jernbanestrategi, en strategi for InterCity-utbygging samt en utredning om den langsiktige kapasitetssituasjonen på store lufthavner. Disse utredningen er også et grunnlag for Samferdselsdepartementets videre arbeid med å prioritere prosjektene. Staten inn i store kollektivprosjekt i byene Starten skal bidra med halvparten av kostnadene til strategiske utbyggingstiltak i byene. Hvilke prosjekter som er aktuelle skal fastsettes i bymiljøavtalene. Foreløpig er det lagt til grunn at de aktuelle prosjektene er: Fornebubanen, metrotunnel i Oslo, bybanen i Bergen, samt superbuss i Trondheim og bussveien i Stavanger. Sykkelekspressveger De ni største byområdene i Norge får sykkelekspressveier der det er mulig å sykle i km/t. Kostnadene anslås til 7,8 milliarder kr. Dette blir en helt ny måte å legge til rette for sykkeltrafikk. For byene er målet å få en sykkelandel på mellom 10 og 20 prosent av de daglige reisene. Transportetatene anbefaler utbygging av sykkelekspressveger i de ni største byområdene: Oslo-regionen: E6 Bryn Lillestrøm og Rv 163 grense Akershus Økern Bergen: E39 Rådal Bergen sentrum Trondheim: E6 Tiller og Heimdal Rotvoll Nord-Jæren: E39 Stavanger Sandnes Nedre Glomma: Grålum-Kalnes Buskerudbyen: E134 Gulskogen Mjøndalen Grenland: Rv36 Vabakken Gråtenmoen Kristiansand: E18 Vollevann Oddemarka Tordenskjoldsgate Tromsø: E8 Solligården Tromsgården Tomasjord Ferjefri E39 Ferjefri E39 med syv fjordkryssinger kan teknisk og planmessig realiseres i løpet av 20 år, men det er finansielt utfordrende med et foreløpig kostnadsanslag på 340 milliarder kr. Arbeidet starter med bygging av Rogfast fra Stavanger. Riksvegene Prosjektene med størst positiv netto nytte er: E134 Saggrenda - Elgsjø, rv. 111 Dondern - Hafslund, rv. 35 Åmot-Vikersund, rv. 41 Timenes-Kjevik og rv. 22 bru over Glomma. Nytten er blant annet knyttet til sparte trafikantkostnader, kostnader for næringslivet og ulykkeskostnader. Prosjekter med negativ netto nytte, men som gir økt samfunnssikkerhet er bl.a. E6 Åsen-Steinkjer og E16 Stanghelle-Arna Tunnelsikkerhet Vegvesenet viderefører arbeidet med å sikre tunnelene. Tunneler på TEN-T nettet skal utbedres innen april Ytterligere om lag 250 riksvegtunneler skal utbedres blant annet med tunnelbelysning og vann- og frostsikring i neste NTP-periode. Tre store, nye prosjekter begrunnes i behovet for økt tunnelsikkerhet. Det er E16 Arna Stanghelle i Hordaland, E6 Megården Mørsvikbotn i Nordland og E6 Øyer Tretten (nytt tunnelløp) i Oppland. 7
8 InterCity-utbyggingen på Østlandet Intercity er en ambisjon om å binde byer på Østlandet i pendelavstand fra Oslo tettere sammen i et moderne og mer effektivt jernbanesystem. Hovedprinsippet er en målrettet utbygging innenfra og utover, parallelt på alle banestrekninger. Hensikten er å kunne ta ut effekt for de reisende i form av en trinnvis forbedring av togtilbudet (frekvens og reisetid) før endelig ferdigstillelse av infrastrukturen. I løpet av planperioden ligger det inne utbygging av sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Oslo Sarpsborg, og Oslo Åkersvika, sør for Hamar. Den nye Ringeriksbanen inngår også i InterCity-utbyggingen. Banen mellom Sandvika og Hønefoss utvider pendleromlandet rundt Oslo ved å knytte Ringerike nærmere hovedstaden. De mest lønnsomme nye jernbaneprosjektene er bygging av dobbeltspor på Ofotbanen, tiltak for et utvidet rutetilbud på Østlandet, tilbudsforbedringer på Jærbanen og Vossebanen, ny Oslo-tunnel og en tiltakspakke for gods. For å sikre dagens godstrafikk på bane, og legge til rette for overføring av mer gods fra veg, er det beskrevet en tiltakspakke på om lag 20 milliarder kroner. Den omfatter blant annet kapasitetsøkende tiltak på mange baner, og elektrifisering Hamar-Kongsvinger. Ruteplan 2027 Den omfattende jernbaneutbyggingen som pågår på Østlandet, gir grunnlag for et kraftig forbedret rutetilbud. Framtidig rutemodell er planlagt, og en rekke mindre investeringsprosjekter i tillegg til dobbeltsporprosjektene inngår i etatenes plangrunnlag. Dette vil gi et forbedret togtilbud på Østlandet med halvtimesfrekvens, og raskere kjøretid på regiontogstrekningene og mulighet for 10-minutters frekvens i lokaltogtrafikken. Tredje rullebane på Gardermoen Oslo Lufthavn har stor betydning som nasjonalt luftfartsknutepunkt. Kapasitetstaket for flybevegelser på rullebanen vil etter nøkterne beregninger være nådd i Planleggingsprosessen av en tredje rullebane på Oslo Lufthavn bør starte nå. Transportetatene anbefaler at Stortinget gir tilslutning til bygging av tredje rullebane, østre alternativ, i behandlingen av NTP En tredje rullebane vil gi store ringvirkninger og er samfunnsøkonomisk svært lønnsom. Bodø flyplass Det anbefales å bygge ny lufthavn i Bodø og at etatene og Avinor legger til grunn en finansiering gjennom gevinstrealisering i forbindelse med flyttingen. Havne- og farledstiltak Etatene har rangert nye havne- og farledstiltak til 5 milliarder kroner i høy ramme. Ett av tiltakene er bygging av Stad skipstunnel, som innebærer en vesentlig styrking av sikkerhet og framkommelighet forbi Stadlandet 8
NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner
DetaljerNTP 2018-2029 09.03.2016. Globalisering og internasjonalisering Befolkningsøkning Økonomisk utvikling Klima Teknologisk utvikling
Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist:
DetaljerNTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Mobilitetskonferanse - Stavanger Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 1 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist:
DetaljerNTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Høringskonferanse NTP, Hordaland Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 1 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet
DetaljerNTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 2 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist:
DetaljerNTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. Fjordvegen, Rute 13 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Fjordvegen, Rute 13 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 1 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet ble
DetaljerNVF-seminar 7. april 2011
NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger
DetaljerNTP Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene?
NTP 2018-2029 Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene? Alberte Ruud, NTP-sekretariatet Bystrategikonferansen SVV Region sør 8. mars 2016 Økonomiske rammer Milliarder
Detaljer1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Østlandssamarbeidet 9/3-2016, orientering ved Jan Fredrik Lund - Statens vegvesen 1 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029
DetaljerNasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013
Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING
DetaljerByutvikling og kollektivsatsing i NTP
Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene
DetaljerSlik prioriterer vi i Statens vegvesen
Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan
DetaljerBIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen
BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart
DetaljerNSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan
NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet
DetaljerVegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 12.04.2013 Eskild Jensen (1925-2013) Vegdirektør 1980-1992 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING
DetaljerStortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013
Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst
DetaljerNTP 2018-2029 Byområdene: nullvekstmål og bymiljøavtaler
NTP 2018-2029 Byområdene: nullvekstmål og bymiljøavtaler Bypakke Nedre Glomma 27. april 2016 Alberte Ruud, Statens vegvesen Vegdirektoratet / NTP-sekretariatet Økonomiske rammer i plangrunnlaget Milliarder
DetaljerFremtiden for Statens vegvesen og statens veger
Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023
DetaljerHovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen
Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan
DetaljerVelfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank
Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk
DetaljerMer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen
Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer
DetaljerNTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Sykkelbynettverket Region sør 16. mars 2016 Alberte Ruud, NTP-sekretariatet 1 Økonomiske rammer Milliarder kroner Lav
DetaljerArbeidet med Nasjonal transportplan
Nasjonal transportplan 2018-2029 Arbeidet med Nasjonal transportplan Fylkestinget i Hedmark 14.12.2015 Regionvegsjef Per Morten Lund Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Statens vegvesen Region øst - fra
DetaljerNTP-høring Stortinget 7. mai 2013
Per-Gunnar Sveen, fylkesrådsleder Hedmark Anne Karin Torp Adolfsen, fylkesråd Hedmark Hanne Varhaug Søberg, fylkesdirektør Hedmark Gro Lundby, fylkesordfører Oppland Ivar Odnes, fylkesvaraordfører Oppland
DetaljerHensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet
Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.
DetaljerOftere, raskere og mer miljøvennlig
Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker
DetaljerHøring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens
DetaljerKS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund
KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og
DetaljerUTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:
Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL
DetaljerRegional utviklingsavdeling
Regional utviklingsavdeling - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trendelag Kommuner og organisasjoner i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/05578-5 Dag Ystad 25.09.2013 Ønske
DetaljerSamferdselsdepartementets næringslivskonferanse 4. mars Vegdirektør Terje Moe Gustavsen
Samferdselsdepartementets næringslivskonferanse 4. mars 2008 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Oppdrag og rammer Retningslinjer fra Fiskeri- og Kystdepartementet og Samferdselsdepartementet: Økonomiske rammer
DetaljerKlima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet
Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn
DetaljerSamferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef
Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000
DetaljerBransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
DetaljerLivssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning. 24.04.2013 Lars Erik Hauer, Direktør
Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning Vegen til Nasjonal transportplan 2014-2023 24.04.2013 s. 2 Lars Erik Hauer, Direktør Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver
DetaljerNTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING
DetaljerHvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?
Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør
DetaljerNasjonal transportplan 2018-2029 - uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument
Saksnr.: 2015/16808 Løpenr.: 50812/2016 Klassering: N00 Saksbehandler: Liss Mirjam Stray Rambo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd 31.05.2016 Flerkulturelt
DetaljerMeld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 Vegen til Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning
DetaljerKrafttak for vegvedlikeholdet
Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer
DetaljerNTP : Rammer, oppdrag og status
Foto: Jernbanedirektoratet NTP 2022-2033: Rammer, oppdrag og status Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP KS, 31. mai 2018 Nasjonal transportplan 2022-2033 1 Nasjonal transportplan Overordnet
DetaljerHandlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet
Handlingsprogram for gjennomføring av NTP 2018 2029 Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 Overordnet mål for transportpolitikken: Et transportsystem
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE
Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding
DetaljerMulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag
Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune
DetaljerNasjonal transportplan
Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029 Revidert utgave 8. mars 2016 Endringer er merket med rødt 2 NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018 2 0 2 9 FORORD Arbeidet med grunnlaget til Nasjonal transportplan
DetaljerDrammen kommune 17. april 2012
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger
DetaljerNTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING
DetaljerIntermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?
Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og
DetaljerKVU for kryssing av Oslofjorden
Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 30.01,2015 Østlandssamarbeidet 30.01.2015 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag Utrede konsepter
DetaljerHvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser? Nasjonal transportplan 2018-2029 Overordnet, langsiktig mål «Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning
DetaljerVeg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer
Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer
DetaljerNorsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren. Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den globale oppvarmingen er her (En del av) Løsningen er også her Wall
DetaljerKVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring
Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin
DetaljerRegionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP:
Streitlien, Mariann Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 11. april 2016 08:40 Til: Jørgensen, Rune Emne: Takk for ditt høringssvar til Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029 Referanse:
DetaljerHøring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.
Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)
DetaljerInnherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten
Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Deres ref: 13/05578 Vår ref: AGIS 2012/2947 Dato: 31.10.2013 Handlingsprogram for
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget
DetaljerSaksutredning (Rødts alternative saksdokument)
Saksutredning (Rødts alternative saksdokument) Saksbehandler: Eirik Tveiten Dato: 19.04.2016 Arkivref.: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet
DetaljerPolicygruppe bransjekontakt
Policygruppe bransjekontakt Temamøte om NTP 2014-23 NTP arbeidet: Oversikt og rammer Jan Fredrik Lund, Leder av NTP - sekretariatet Nasjonal transportplan: Presenterer regjeringens transportpolitikk og
Detaljer2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
DetaljerNTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane
NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane Leverandørdagen 22.mars 2012 Anne Skolmli Regional plan og utviklingsdirektør, Nord Det nødvendigste først: Drift, vedlikehold, fornyelse Vi er godt i gang
DetaljerStatens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene
i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:
DetaljerNTP 2018-2029. Innspills- og høringsmøte 13. april 2016. Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest
NTP 20182029 Innspills og høringsmøte 13. april 2016 Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest 1 Korridor 5: Oslo Bergen/ Haugesund med arm via Sogn til Florø Jernbane: * Hva skjer?
DetaljerBehandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken.
Behandling i fylkestinget - 14.06.2016: Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken... Rune Hagestrans fremmet følgende felles endringsforslag: Nasjonal transportplans
DetaljerMål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?
Mål om nullvekst - vesentlige tiltak Bybane til Fyllingsdalen By og land hand i hand? Bybane til Åsane Knutepunktsutvikling Noen umiddelbare innspill til NTP-grunnlaget Realisering av (gang- og) sykkelstrategi
DetaljerSamla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009
Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)
DetaljerTransport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet
Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen
DetaljerKirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen
Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET
DetaljerØstfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket
Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019: Høringsuttalelse Arkivsaksnr.: 06/5090 Saksbehandler: Tore Langmyhr
Saksframlegg Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019: Høringsuttalelse Arkivsaksnr.: 06/5090 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune er enig i at klimautfordringene bør
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerHøyhastighet, regiontog eller godstog
Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,
DetaljerRegional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan
DetaljerNTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 20182029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi ElseMarie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS VEKST VERDISKAPNING
DetaljerSaksprotokoll. Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet slikt forslag til endring av nest siste setning i første kulepunkt:
Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11., 12. og 13.04.2011 Sak: 15/11 Resultat: Vedtatt m/tillegg/endring Arkivsak: 10/1074 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - INNSPILL
DetaljerForslag til nasjonal plan for transportsystemet høringsuttalelse
Avinor Nasjonal transportplan 2022 2033 Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen Dato: 6.12.2017 Saksbehandler: Wenche Kirkeby Vår ref: 15/212063-263 Deres ref: N2017/05430/TIF Forslag til nasjonal
DetaljerKVU Trondheim - Steinkjer
KVU Trondheim - Steinkjer Samfunnsmålet I 2040 har regionen mellom Trondheim og Steinkjer et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Effektivt Med effektiv transport menes
DetaljerInfrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog
Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet
DetaljerNasjonal transportplan - Sykkelsatsing
Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:
DetaljerSaksbehandler: spesialrådgiver Edvin Straume /rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold
Arkivsaksnr.: 16/898 Lnr.: 7874/16 Ark.: 113 N00 Saksbehandler: spesialrådgiver Edvin Straume /rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold HØRING - NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029 Lovhjemmel: Rådmannens
DetaljerPresentasjon av grunnlagsdokumentet ved Regionvegsjef Helge Eidsnes
1 29.02.2016 Presentasjon av grunnlagsdokumentet ved Regionvegsjef Helge Eidsnes Nasjonal transportplan 2018 2029 Framdriftsplan 29. februar Høyringsfrist 1. juli 2 29.02.2016 Regionvegsjef Helge Eidsnes
DetaljerNATUR OG UNGDOM. Innspill til Nasjonal Transportplan fra Indre Østfold Natur og Ungdom. Innhold: SARAFERDSEI AVD' FI' :,F7(_5
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo 0 Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo SARAFERDSEI AVD' FI' :,F7(_5 NATUR OG UNGDOM srart:061 m._...m-7.. _,.,... -b6... ARKIV
DetaljerNTP <ak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket
NTP <ak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket Skog og Tre, 3. juni, 2016 Agenda Ny Godsstrategi for jernbanen Jernbanens godssatsing frem mot 2030 Tiltak for skognæring i NTP Gods på jernbane
DetaljerTanker om et miljøoptimalt transportsystem
Tanker om et miljøoptimalt transportsystem v/vegdirektør Terje Moe Gustavsen Transport, miljø og forskning 2. April 2008 NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Standard og
DetaljerMEF Anleggsdagene 2014 Oppfølging av nasjonal transportplan Vegdirektør Terje Moe Gustavsen
MEF Anleggsdagene 2014 Oppfølging av nasjonal transportplan Helse, miljø, sikkerhet Sterk økning alvorlige ulykker 7 (2) omkommet i 2013 Underentreprenør involvert i de fleste Mangler ved sikker jobb analyse,
DetaljerAnnen finansiering * E134 Saggrenda Elgsjø, Kostnadsoverslag
Fylkesflak NTP 2018-2029: Telemark I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det foreløpig fordelt 18 345 millioner kroner til prosjekter i Telemark. Enkelte sekkeposter som rassikring riksvei, programområde,
DetaljerE18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?
E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts
DetaljerSATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet
SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/
DetaljerFråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget
DetaljerSAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE
Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for
DetaljerSAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE
Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene
Detaljer