Plan for flyktningarbeidet i. Nittedal kommune

Transkript

1 Plan for flyktningarbeidet i Nittedal kommune

2 Innhold Innledning: ARBEID MED FLYKTNINGER... 3 DEL 1: MÅL FOR FLYKTNINGARBEIDET I NITTEDAL KOMMUNE... 5 Hovedmål: Selvstendighet Delmål Bosetting og etablering Introduksjonsprogram Språkopplæring Lokal integrering/sosialt nettverk/fritidsaktiviteter Barn/familie Helse Holdningsskapende arbeid Boliger Brukermedvirkning Tolk Samarbeid med andre aktører Informasjon Enslige mindreårige flyktninger Økonomi Del 2 TILTAK Flyktninger i Nittedal kommune Evaluering av flyktningtjenesten Statlige styringsdokument Bosetting av flyktninger i Nittedal Førstegangsbosetting Overføringsflyktninger Sekundærbosetning Alternativ mottaksplass Familiegjenforening Fraflytning Tall for flyktninger i kommunen Organisering og gjennomføring av flyktningarbeidet NAV Nittedal Nittedal kommune

3 5.2.1 Enhet for barnehager og forebyggende tjenester Enhet for Kultur og Idrett Enhet for barnevern Enhet for helse Miljøhuset Gnisten AS Samarbeid mellom aktørene Å bli selvstendig - Gjennomføring/tiltak Bosetting og etablering Introduksjonsprogram/språkopplæring Integrering/sosialt nettverk/fritidsaktiviteter Barn/familie Helse Holdningsskapende arbeid Bolig Brukermedvirkning Tolk Samarbeid med andre aktører Informasjon Enslige mindreårige flyktninger Økonomi Statlige tilskudd Flyktningfond ORDFORKLARINGER Vedlegg:

4 Innledning: ARBEID MED FLYKTNINGER I 2011 søkte omlag 9000 personer asyl i Norge, i følge tall fra UDI. Av disse er det 40-50% som får opphold i landet, på ulike grunnlag. Flyktningene skal bosettes i kommunene rundt om i landet, for å bli en integrert del av det norske samfunnet. De skal lære seg norsk, lære skrevne og uskrevne regler om Norge, skape seg en ny tilværelse i et nytt land. Det finnes få, om noen, grupper i befolkningen som er så heterogene og sammensatte som gruppen flyktninger. Det er store variasjoner når det kommer til alder, utdanning, kultur, religion, tradisjon, sosial bakgrunn og erfaringer. Det eneste de i utgangspunktet har til felles er håpet om et bedre liv i et nytt land. De enorme ulikhetene må ikke glemmes når man planlegger arbeidet med denne gruppen av befolkningen. Enhver diskusjon som dreier seg om den enkelte flyktnings suksess i introduksjonsprogrammet må bygge på en grunnleggende forståelse av variasjonene i utgangspunkt og bakgrunn. Det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger, men det er opprettet gode statlige tilskuddsordninger som skal sørge for at det skal være attraktivt for kommunene å drive dette arbeidet. Når en kommune har sagt ja til å bosette en flyktning, er det i stor grad opp til kommunen selv å bestemme hvordan man skal gjennomføre integreringen av flyktningen som bosettes i kommunen. Det vil på alle måter være en gevinst for kommunen å utarbeide et godt integreringsarbeid, slik at flyktningen får et best mulig utgangspunkt til å bli en selvstendig borger, bli boende og få et godt liv i kommunen. Intensjonen bak flyktningplanen for Nittedal kommune er å sikre en forutsigbar og systematisk politikk på integreringsfeltet i Nittedal. Mål og resultatstyring er viktig for å lykkes med flyktningarbeidet, og en god administrativ og politisk forankring er avgjørende. Vår innsats overfor hver enkelt flyktning kan sees på som et ledd i en internasjonal humanitær forpliktelse til å bidra til å hindre nød blant mennesker på flukt. Verdiforankringen av flyktningarbeidet i Nittedal kommune ligger i FN s menneskerettighetserklæring og FN s flyktningkonvensjon, og kommunen følger den nasjonale politikk i forhold til å motta flyktninger slik den er fastsatt av Stortinget. Regjeringen er opptatt av at innvandrere og deres barn skal ha like muligheter, retter og plikter til å delta i arbeids- og samfunnsliv (Statsbudsjettet 2012). Nittedal kommune har utarbeidet en kommuneplan for , der en rekke mål for kommunen har blitt nedfelt. Av disse målene er det noen mål som er særlig viktige i arbeidet med flyktninger (utdrag): «en serviceorientert kommune som inviterer til medvirkning og samarbeid. Det representative demokratiet har et klart styringsansvar» «det skal arbeides for å styrke kommunens identitet og innbyggernes tilhørighet. Et av tiltakene er å samarbeide bredt om å gi innvandrere nødvendig hjelp og støtte til integrering» 3

5 «helse og levevilkår på nivå med det beste i Akershus og med de minste sosiale helseforskjellene» «oppvekstarenaer hvor barn og unge, uansett forutsetninger, utvikler seg til trygge, selvstendige, reflekterte, kunnskapsrike, kreative og sosiale individer» Den boligsosiale handlingsplanen kommer i tillegg til kommuneplanen, og tar for seg arbeidet med boliger for vanskeligstilte i kommunen. Denne planen vil også ha direkte betydning for flyktningarbeidet i Nittedal kommune. Vi ser av kommuneplanen at for kommunen vår er trivsel og tilhørighet til bygda viktig. Det er særlig uttalt at flyktninger og innvandrere skal bli godt integrert i bygda, med hjelp fra kommunen og dens innbyggere. Når helsetjenester og levekår omtales i kommuneplanen, gjelder dette alle innbyggerne i kommunen, også flyktninger. Gode oppvekstarenaer er en forutsetning for å få trygge og glade barn. Barn av flyktninger skal ha de samme mulighetene som alle andre barn i kommunen til å utvikle seg fysisk og mentalt, lære, være sosiale og ha et hjem som oppleves som trygt og godt. Det er et nasjonalt mål at alle skal bo trygt og godt, og vanskeligstilte på boligmarkedet skal få den hjelpen som er nødvendig. Disse overordnede målene i Nittedal kommune har vært med på å gi et utgangspunkt for flyktningplanen. Flyktningplanen er delt i to deler: Del 1 tar for seg overliggende men konkrete mål for flyktningarbeidet, og dertil hørende resultatindikatorer. Disse målene skal være utgangspunktet for å videreutvikle og tilspisse gjennomføringstiltak av det praktiske arbeidet med flyktninger i kommunen. Del 2 tar for seg det praktiske flyktningarbeidet. I denne delen av planen tar vi for oss organiseringen av flyktningarbeidet i kommunen, tall for bosetning, ulike typer bosetninger, og hvordan det konkrete arbeidet med flyktninger gjennomføres. Målene i del 1 av planen utdypes, og dagens utfordringer i forbindelse med disse konkretiseres. Det fremsettes forslag til grep som kan gjøres for å forbedre de ulike områdene. Del 2 er ment å være en dynamisk del av flyktningplanen, som kontinuerlig skal evalueres, med den hensikt at det skal være mulig å gjøre forbedringer. Denne delen av planen kan også benyttes som en arbeidsmanual. Tilslutt i planen finnes tillegg. Her vil aktuelle dokumenter ligge, samt en ordforklaringsliste for vanlige ord og begreper. Her vil også andre aktuelle dokumenter ligge vedlagt. 4

6 DEL 1: MÅL FOR FLYKTNINGARBEIDET I NITTEDAL KOMMUNE Hovedmål: Selvstendighet Arbeidet med flyktninger i kommunen er regulert gjennom Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven). 1 i Introduksjonsloven beskriver lovens formål:» ( ) å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltagelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet». Hovedmål: SELVSTENDIGHET Fokuset i alt flyktningarbeidet i Nittedal kommune skal være at flyktningen skal klare seg selv og bli godt integrert i lokalsamfunnet så raskt som mulig. Flyktningen skal oppleve å bli godt mottatt og inkludert i lokalsamfunnet. Dette forutsetter et godt integreringsarbeid. Et godt integreringsarbeid krever kvalitet i alle ledd: på norskopplæring, språkpraksis, veiledning, deltagelse i det lokale samfunnet, fritidsaktiviteter, samfunnsorientering, bygging av sosiale nettverk. Lokalsamfunnet spiller en viktig rolle i integreringen av flyktninger. Kommunens flyktningarbeid skal på best mulig måte legge til rette for at flyktningen selv skal kunne gjøre jobben med å integreres. 1.2 Delmål For å nå hovedmålet, og å drive godt integreringsarbeid i kommunen, har vi utarbeidet en rekke delmål for å sikre kvaliteten på integreringsarbeidet. Målene skal være tydelige, konkrete og målbare. 5

7 1.2.1 Bosetting og etablering Nittedal kommune skal ha gode og oppdaterte rutiner for bosetting i kommunen. Bosettingsarbeidet og registreringsarbeidet skal være ferdig innen 4 uker etter at flyktningen har kommet til kommunen. Det skal gis god og likelydende informasjon når flyktningene ankommer kommunen, og flyktningen skal informeres om rettigheter og plikter og forventninger, og det skal også foregå en kulturorientering. Videre skal flyktningtjenesten oppfylle måltallet kommunen har vedtatt for bosetting hvert år. IMDI ønsker at kommunene skal bosette et gitt antall flyktninger hvert år, slik at det blir enklere å kalkulere hvor mange og hvor flyktningene skal bosettes. Tellende bosetninger er bosetning av overføringsflyktninger og førstegangsbosetting av flyktninger fra mottak, også barn (se for øvrig kap.4). Fra 2006 og frem til 2012 har dette tallet vært på 15 personer hvert år. Kommunen har ikke klart å skaffe til veie tilstrekkelig antall boliger for at dette plantallet skal oppnås. For perioden vil plantallet fortsatt være 15. Dette betyr at boligsituasjonen i kommunen må bedres Introduksjonsprogram Flyktningtjenesten NAV Nittedal har ansvar for introduksjonsprogrammet i kommunen. Alle som har krav på introduksjonsprogram skal tilbys dette innen 3 mnd. etter ankomst kommunen, jfr. Introduksjonslovens 3, andre ledd. Hvem som har rett og plikt til introduksjonsprogram reguleres gjennom introduksjonslovens 2. Et godt introduksjonsprogram innebærer at alle: - får raskt tilbud om oppstart i introduksjonsprogram, senest 3 mnd. etter ankomst kommunen - får tildelt en fast saksbehandler i Flyktningtjenesten allerede før ankomst kommunen 6

8 - får individuell handlingsplan utarbeidet av bruker og flyktningtjenesten i samarbeid med voksenopplæringen, og som revideres etter behov, og minst hvert kvartal - begge foreldrene skal kunne delta i programmet samtidig. Barnehage/SFO må prioriteres for barna - Flyktningen skal følges opp av saksbehandleren i flyktningtjenesten så lenge kommunen mottar integreringstilskudd for flyktningen, altså normalt i 5 år etter bosetning. Ved avslutning av introduksjonsprogrammet skal det samarbeides tett med NAV arbeid, slik at en hensiktsmessig tiltakskjeding kan skje. Når kommunen ikke lengre mottar tilskudd for flyktningen skal personen overføres ordinær oppfølging i NAV i de tilfellene det er behov for dette Språkopplæring Nittedal kommune har satt bort ansvaret for språkopplæringen til Miljøhuset Gnisten. Språkopplæringen består av norskundervisning, språkpraksis og 50 timer samfunnskunnskap. Det skal gis god og effektiv språkopplæring som er i tråd med vedtatte læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, utarbeidet av VOX. Språkopplæring skal gis til flyktninger med rett og plikt til det, i alderen år. Ved høyere alder har flyktningen rett men ikke plikt til opplæring. For å kunne gi god språkopplæring er det behov for dyktige lærere med egnet utdanning og erfaring, i tråd med anbefaling i Introduksjonslovens 19. Tilbud om norskopplæring skal gis raskest mulig etter ankomst kommunen, og senest innen 3 måneder etter søknad om deltagelse. Flyktninger som ikke kan lese/skrive skal alfabetiseres. De skal først og fremst få opplæring i daglignorsk, slik at de raskt kan klare seg i hverdagens gjøremål uten hjelp. Deretter skal de kvalifiseres ytterligere. 7

9 Alle som deltar på språkopplæring skal ha dette som en del av sin individuelle plan, og språkopplæringen skal så langt det lar seg gjøre være mest mulig individuelt tilpasset i forhold til den enkeltes nivå. Språkpraksis i en ordinær bedrift er en viktig del av språkopplæringen, og skal gi flyktningen kompetanse på normer og regler i norsk arbeidsliv og en mulighet for flyktningen til å utøve det norske språk i praksis. Språkpraksisen skal bidra til at flyktningen skal bli bedre rustet til å møte det ordinære arbeidslivet etter endt introduksjonsprogram. Det kreves et minimum av norsk for å kunne delta på språkpraksis. Flyktninger som ikke ønsker å delta på språkpraksis, og der annen løsning ikke er mulig, bør skrives ut av introduksjonsprogrammet Lokal integrering/sosialt nettverk/fritidsaktiviteter Å lære norsk språk og kultur gjøres ikke bare på skolebenken, men også på fritiden. Det er derfor viktig at flyktningene deltar på fritidsaktiviteter, for å bygge sosialt nettverk, og å utøve sine norskkunnskaper i praksis. Flyktningtjenesten skal jobbe for at de flyktningene som ønsker det har en aktivitet i sin individuelle plan som skjer utenfor skoletiden. De flyktningene som ønsker det skal også delta på Røde Kors kvinnekafe. Alle flyktninger som ønsker det skal bli henvist til Røde Kors med behov for å få tildelt en flyktningguide. 8

10 1.2.5 Barn/familie Det skal være fokus på barn og barnefamilier. Barn av flyktninger skal ha like gode oppvekstvilkår som alle andre barn i kommunen. I barnefamilier skal hele familien tas hensyn til i utarbeidelse av foreldrenes individuelle plan. Barna skal få tilbud om barnehage og SFO så raskt som mulig. Dette både fordi barna skal integreres på deres premisser så tidlig som mulig, og fordi foreldrene trenger barnepass for å kunne delta på introduksjonsprogram. Kvinner i fødselspermisjon skal få tilbud om en form for aktivitet der barna kan være med. Det er viktig at kvinner i fødselspermisjon får opprettholdt sine norskkunnskaper slik at permisjonsperioden ikke blir et tilbakeskritt for henne både når det gjelder norskkunnskaper og utviklingen av hennes sosiale nettverk. Barnevernstjenesten skal inngå som en naturlig del av servicetilbudet til nyankomne flyktningfamilier. 9

11 1.2.6 Helse Alle flyktninger skal ha et godt og tilpasset helsetilbud, både når det gjelder tannhelse, fysisk- og psykisk helse. Kommunen skal være flinke til å avdekke behov for psykososiale vansker, og de som har behov for det skal få et tilbud om hjelp på et tidlig tidspunkt. Det skal være gode samarbeidsrutiner for oppfølging på tvers av ulike etater i kommunen. Alle overføringsflyktninger skal gjennomgå statlig påkrevde undersøkelser hos lege innen 3 uker etter ankomst kommunen Holdningsskapende arbeid Holdningsskapende arbeid skal bidra til bedre integrering av flyktningene i kommunen, og økt forståelse for norske lover, regler og etiske holdninger. Flyktningene skal veiledes i formelle lover og uskrevne normer som gjelder i det norske samfunnet. Kommunens arbeid med flyktninger skal bidra til å minske rasisme og diskriminering i lokalsamfunnet, både privat og på arbeidsmarkedet. Dette gjøres hovedsakelig gjennom åpenhet og økt kunnskap og forståelse på tvers av kulturer. 10

12 1.2.8 Boliger Nittedal kommune har ansvar for å skaffe egnede boliger til bosetning av flyktninger. Mangel på boliger er eneste årsak til at kommunen tidligere ikke har nådd plantallene for bosetning. Ved leie av private boliger skal leieavtalen inngås mellom utleier og flyktningen. Kommunen stiller etter søknad kommunal depositumsgaranti ved behov. Boligen skal være egnet for personene som bosettes i boligen, både når det gjelder størrelse, sikkerhet, beliggenhet og leiekostnader. Flyktninger får i utgangspunktet tilbud om kun én bolig i kommunen. Dersom flyktningen ønsker å flytte av andre årsaker enn at boligen ikke lengre er egnet (for eksempel ved familieforøkelse, tilrettelegging ved helseproblemer, eller lignende), må flyktningen selv besørge alt rundt dette. Dersom den nye boligen er innenfor de kommunale retningslinjer for hva som kan godkjennes, kan kommunen stille depositumsgaranti etter søknad. For å lette på problemet med å fremskaffe kommunale leiligheter til nyankomne flyktninger, er det et mål om at flyktningen skal leie eller eie privat/egen bolig etter 3-5 år Brukermedvirkning Flyktningene skal brukes som en ressurs når det gjelder utviklingen av flyktningarbeidet i kommunen. De skal bli sett og hørt i forhold til hva de mener kan gjøres bedre for å øke deres kompetanse, og det skal derfor opprettes fokusgruppe med flyktninger. Flyktningene skal også delta på elevråd ved norskundervisningen. 11

13 Tolk Det skal benyttes tolk når noen ber om det, eller om man er usikker på om budskapet har blitt forstått. Tolken skal være kvalifisert, og det kan benyttes telefontolk eller fremmøtetolk. Familiemedlemmer og venner skal ikke brukes som tolk. Ved besøk hos fastlege og andre i kommunen skal tolk bestilles og betales av flyktningtjenesten Samarbeid med andre aktører Det skal lages samarbeidsavtaler mellom de ulike enhetene i kommunen, samarbeidspartene, frivillige organisasjoner, o.s.v, som er en del av arbeidet med flyktninger. Disse avtalene skal være tilgjengelige for kommunen, og fortløpende legges ved som vedlegg til den gjeldende flyktningplanen Informasjon Generell informasjon om kommunens flyktningarbeid bør være lett tilgjengelig for brukere, kommunens innbyggere og andre som måtte ha flyktningfaglige spørsmål, for eksempel om 12

14 familiegjenforening, språkopplæring, introduksjonsprogrammet o.s.v. Det bør utarbeides en informasjonsside for dette på kommunens hjemmeside Enslige mindreårige flyktninger Det ble i 2011 vedtatt i kommunestyret at Nittedal kommune kan starte arbeidet med bosetning av enslig mindreårige flyktninger. Dette arbeidet er etter samarbeid med IMDi midlertidig satt på vent grunnet et mindre behov enn tidligere. Arbeidet skal straks gjenopptas dersom kommunen får signaler fra IMDi om at behovet igjen har øket Økonomi Kommunestyret skal i årsmeldinga hvert år få en oversikt over inntektene kommunen får fra staten for arbeidet med flyktninger, og hvordan disse er fordelt i kommunen. Disse midlene er øremerket flyktningarbeid. Tildeling av midler til de ulike samarbeidsaktørene skal i hovedprinsipp samsvare med aktivitetsnivået blant de aktuelle parter. 13

15 Del 2 TILTAK Denne delen av planen er en systematisk gjennomgang av det praktiske flyktningarbeidet som gjøres innen de gitte rammene i Nittedal kommune, og relateres direkte til målsetningene som fremkom i del 1 av planen. Tekstboksene presiserer dagens utfordringer, og også forslag til forbedringstiltak, både i forhold til dagens utfordringer, men også generelle utviklinger. Denne delen av planen vil bli benyttet til å se nærmere på organiseringen av flyktningarbeidet i Nittedal kommune, samt tallmateriale for flyktninger i kommunen. Intensjonen er at denne delen skal kunne benyttes som et dynamisk arbeidsdokument, som presiserer hvordan vi ønsker å arbeide, og avklarer ansvarsoppgaver og rollefordelinger. Økonomi vil bli tatt opp i et eget kapittel tilslutt i denne delen. 1. Flyktninger i Nittedal kommune Flyktningtjenesten i Nittedal kommune har siden arbeidet med bosetning av flyktninger ble gjenopptatt i 2006, arbeidet med mellom personer. Dette tallet inkluderer flyktninger (voksne og barn) bosatt fra asylmottak, overføringsflyktninger, familiegjenforente med de to førstnevnte gruppene, samt barn født i Norge av de foregående gruppene. Flyktningtjenesten i NAV har koordinerings- og gjennomføringsansvar for integreringsarbeidet med flyktninger. Integreringsarbeidet involverer i stor grad flere enheter i kommunen, og uten samarbeid med disse vil ikke integreringsarbeidet lykkes. Flyktningarbeidet skal danne grunnlaget for flyktningens muligheter til å delta i lokalsamfunnet og være en ressurs for kommunen, på lik linje med alle andre innbyggere. Gjennom språkpraksis kommer mange av flyktningene tidlig i kontakt med aktuelle arbeidsplasser i kommunen. Mange leier kommunale boliger, og alle benytter seg av kommunale helsetjenester. Etter endt introduksjonsprogram skal flyktningene ut i det ordinære arbeidslivet, og Nittedal kommune bør være en arena for aktuelle arbeidsplasser. Lokalbefolkningen har også et ansvar for inkludering i lokalmiljøet. Vi ser at alle har et ansvar i arbeidet med integrering av flyktninger og innvandrere. Ikke minst flyktningen selv. Det er viktig å huske på at det er bor mange innvandrere i kommunen uten flyktningstatus. Disse utgjør en betydelig andel av kommunens totale antall innvandrere, men holdes utenfor denne planen, da disse ikke faller innunder flyktningarbeidet. Innvandrere som ikke faller inn under flyktningtjenesten sitt ansvarsområde har likevel mange sammenfallende behov og utfordringer som flyktningene har, som norskopplæring og behov for hjelp til integrering, særlig i forhold til arbeid. 14

16 2. Evaluering av flyktningtjenesten 2011 Høsten 2011 foretok flyktningtjenesten en evaluering av arbeidet med flyktninger i Nittedal kommune. Hensikten med denne evalueringen var å tydeliggjøre områder som fungerer bra, og områder som fungerer mindre bra, sett opp imot målene nedfelt i de tidligere flyktningplanene. Disse resultatene brukes til å utarbeide tiltak og arbeidsmetodikker for flyktningarbeidet, og videreføre og kvalitetssikre tiltak som fungerer godt. 3. Statlige styringsdokument Hver enkelt kommune er ganske selvstendige i sitt arbeid med flyktninger, men arbeidet er underlagt flere statlige styringsdokumenter. Dokumentene fastsetter rettigheter og plikter, og fungerer som veiledere i det daglige arbeidet med flyktninger. I størst grad gjelder dette: Introduksjonsloven (LOV med endringslover av 2005 og 2011) Rundskriv H-20/05 lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne flyktninger. Forskrift: nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) Forskrift om læreplan i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere Forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) 4. Bosetting av flyktninger i Nittedal IMDi ønsker at alle kommuner skal vedta et plantall for antall bosetninger i kommunen. Dette plantallet skal ikke inkludere familiegjenforeninger, selv om også familiegjenforeninger med flyktninger gir rett til introduksjonsprogram, og utløser statlig integreringstilskudd. Årsaken til dette er at en bosetning gjennom familiegjenforening vanskelig lar seg forutse når det kommer til aktuelt bosetningstidspunkt og antall personer, og IMDI ønsker derfor at disse skal komme i tillegg til plantallene for utsøking. Å bosette flyktninger i kommunen skjer på flere måter, avhengig av flyktningens status. Dette har også betydning for plantallet kommunen fastsetter, og for de statlige tilskuddsordningene. 15

17 4.1 Førstegangsbosetting Hovedandelen av flyktninger som blir bosatt i Nittedal kommune er personer som har kommet til Norge og søkt om beskyttelse, og siden fått innvilget midlertidig oppholdstillatelse og flyktningstatus på grunnlag av asyl, eller på humanitært grunnlag. Disse har som regel bodd en periode på asylmottak i påvente av avgjørelse i saken deres. Når flyktningene blir innvilget midlertidig opphold søker IMDi disse ut til kommunene. Disse flyktningene utløser integreringstilskudd og andre tilskudd til kommunen (se tab.3 og 4). 4.2 Overføringsflyktninger En del flyktninger som blir bosatt i Nittedal er overføringsflyktninger (også kalt kvoteflyktninger). Dette er mennesker som har flyktet fra hjemlandet sitt til et annet land enn Norge. FN s flyktningkonvensjon sier at man skal søke asyl i første trygge land man ankommer, men ikke alle land evner eller viljer å ta vare på flyktningene. Disse flyktningene registrerer seg hos FN i det første asyllandet, og noen blir etter en møysommelig utvelgelsesprosess plukket ut til å oppfylle kriteriene for å bli overført til et andre asylland. Disse flyktningene blir bosatt direkte i kommunen fra det første asyllandet, uten å ha bodd på asylmottak. Nittedal kommune har mottatt en forholdsvis stor andel overføringsflyktninger. 4.3 Sekundærbosetning Sekundærbosetning er bosetning i kommunen etter først å ha blitt bosatt i en annen kommune. Ved fraflytning fra den første bosetningskommunen mister flyktningen sin rett til introduksjonsprogram, og det er opp til den enkelte tilflytningskommunen om det skal tilbys introduksjonsordning for disse. Integreringstilskuddet følger flyktningen til den nye kommunen, og det er utarbeidet statlige retningslinjer for deling av integreringstilskudd ved flytting mellom kommuner. Nittedal kommune mottar få sekundærbosetninger årlig. 4.4 Alternativ mottaksplass Enkelte asylsøkere har familie i Norge som de ønsker å bo hos istedenfor å bo på mottak i påvente av avgjørelse av asylsøknaden deres. Det kan da inngås avtale mellom UDI og den enkelte kommune om alternativ mottaksplass. Asylsøkeren har ikke rett til introduksjonsprogram, og teller heller ikke med i plantallet for bosetninger. Kommunen mottar ikke integreringstilskudd for disse, men en fastsatt kompensasjon fra UDI. Kommunen sørger om nødvendig for livsopphold for familien, inkludert asylsøkeren. Ved endelig negativt vedtak fra UNE bortfaller retten til alternativ mottaksplass, og asylsøkeren må forlate landet. Nittedal kommune har personer boende i kommunen gjennom denne ordningen. 4.5 Familiegjenforening Nære familiemedlemmer i utlandet kan søke om familiegjenforening med herboende slekt. Familiegjenforening er regulert gjennom forholdsvis strenge regler i Utlendingslovens kap.6, men en stor andel av innvandrere i Norge har kommet til landet som familiegjenforent. Familiegjenforent med personer med flyktningstatus har rett og plikt til norskopplæring, 16

18 d.v.s. de kan og skal delta på introduksjonsprogrammet i kommunen, og arbeidet med disse personene er underlagt flyktningtjenesten. Familiegjenforente med flyktninger vil utløse statlig integreringstilskudd til kommunen. 4.6 Fraflytning Vi ser at kommunen har en forholdsvis lav utflytningstendens, d.v.s. at de fleste flyktningene blir boende i kommunen også etter endt introduksjonsprogram. Det er likevel endel som velger å flytte ut av kommunen. Hovedsakelig skyldes dette mangel på arbeid eller mangel på egnet bolig. Noen flytter for å komme nærmere familie eller venner i andre kommuner. Det har også forekommet at flyktninger bosatt i Nittedal kommune velger å flytte tilbake til hjemlandet/annet land. 4.7 Tall for flyktninger i kommunen Antall flyktninger bosatt i Nittedal kommune i perioden som utløser/har utløst statlig integreringstilskudd, fordelt på bosettingsår og opprinnelsesland (tallene er hentet fra DSF-lister 2009/2011 fra IMDi): (Tab. 1) Nasjonalitet sum Afghanistan Eritrea Etiopia Irak Iran 2 2 Den demokratiske 5 5 rep. Kongo Myanmar Pakistan 1 1 Rwanda 1 1 Somalia 1 1 Sri Lanka 1 1 Statsløs(Palestina) Syria 5 5 Yemen 1 1 SUM Tabellen viser alle personer som har kommet til kommunen som har utløst integreringstilskudd, inkludert familiegjenforeninger med flyktninger. Tallet i tabellen vil derfor være høyere enn antallet som blir beregnet i plantallet for bosetninger. En stor andel av introduksjonsdeltagerne har kommet til kommunen på familiegjenforening. Tallet for familiegjenforeninger er det ikke mulig for kommunen å forutse eller påvirke. 17

19 Familiegjenforente vil, som vi har sett, utløse de samme tilskuddene til kommunen som de som kommer som flyktninger bosatt av IMDi (plantallene), og vil ha en positiv økonomisk effekt for flyktningarbeidet i kommunen, selv om de ikke bidrar til oppnåelse av plantallet. 5. Organisering og gjennomføring av flyktningarbeidet Flyktningtjenesten har ansvar for introduksjonsprogrammet. Miljøhuset Gnisten AS har av Nittedal kommune gjennom avtale fått ansvaret for gjennomføring av norskopplæring med språkpraksis, som utgjør en vesentlig del av introduksjonsprogrammet. Dette fordrer utstrakt samarbeid mellom Flyktningtjenesten NAV Nittedal og Miljøhuset Gnisten. 5.1 NAV Nittedal Flyktningtjenesten i Nittedal er underlagt NAV, og leder av Flyktningtjenesten er lederen av NAV Nittedal. Flyktningtjenesten NAV Nittedal består i dag av to fulltids ansatte; en konsulent og en rådgiver, i tillegg til NAV-leder. Flyktningtjenesten NAV Nittedal har ansvaret for bosetting av nye flyktninger i kommunen, og deres deltagelse i introduksjonsprogrammet. Videre skal Flyktningtjenesten NAV Nittedal følge opp brukere når det kommer til bolig, økonomi, helse, familie, fritid og en rekke andre ting. NAV Nittedal har også det koordinerende ansvaret for samarbeidet mellom aktørene i arbeidet med flyktninger. 5.2 Nittedal kommune Flyktningtjenesten NAV Nittedal har knyttet til seg ulike aktører i kommunens arbeid med flyktninger: Enhet for barnehager og forebyggende tjenester Flyktningtjenesten har knyttet til seg to stillinger i denne enheten, en førskolelærer og en tospråklig assistent, begge i 90% stilling. Hensikten med dette er å gi et godt språktilbud til flyktningbarn, slik at barna styrkes i norsk og morsmål, og de som har behov for spesialpedagogisk tilpasning får dette. Det er viktig at barna på et tidlig tidspunkt får mulighet til å integreres i det norske samfunnet, på barnets premisser. Det er i Nittedal kommune etablert et prosjekt med navn Barnehagenes arbeid med flyktningbarn i Nittedal kommune, etter ønske fra barnehagene. Formålet er å samle og skriftliggjøre kunnskap og erfaringer med denne gruppen av barn. Resultatet er nedfelt i rapporten med samme navn. 18

20 5.2.2 Enhet for Kultur og Idrett Flyktningtjenesten har knyttet til seg en 50% stilling i seksjon for idrett og integrering, som skal arbeide med integrering av flyktninger i kulturlivet i Nittedal, eks. gjennom fritidsaktiviteter i kommunen. Den ansatte i denne stillingen setter flyktningen i kontakt med aktuelle fritidstilbud i kommunen, og følger opp denne kontakten videre Enhet for barnevern Flyktningtjenesten har, gjennom tilføring av økonomiske midler tilsvarende en 100% stilling, knyttet til seg ressurser i Enhet for barnevern. Disse midlene skal brukes til forebyggende informasjonsarbeid og tettere kontakt mellom barnevernet og flyktningene, slik at flyktningene tidlig får kjennskap til hva barnevernet kan bidra med. Stillingen hos barnevernet er også med på gjennomføringen av foreldreveiledningskurs (ICDP) for flyktninger i kommunen (se pkt.6.4) Enhet for helse Flyktningtjenesten overfører midler til denne enheten for helsesøster i 50% stilling. Helsesøster utgjør en vesentlig del av det daglige arbeidet til flyktningtjenesten, og bidrar til å sikre flyktningene gode helsetjenester. Helsesøster har nær kontakt med flyktningene, og i tillegg til å koordinere nødvendige helsetjenester som tannlege, psykolog, jordmor, o.s.v., fungerer helsesøster som ressursperson og samtalepartner for flyktningene. Helsesøster sørger for å fremskaffe fastlege og tannlege ved nye ankomster, og sørger også for tuberkuloseundersøkelse der dette er nødvendig. Helsesøster deltar også på møter med lege/behandler der dette er ønskelig fra flyktningen sin side. 5.3 Miljøhuset Gnisten AS I Nittedal kommune er ansvaret for norskopplæring, språkpraksis og samfunnsfagsopplæring etter avtale satt bort til Miljøhuset Gnisten. Norskopplæring ved Miljøhuset Gnisten blir gitt i to grupper, avhengig av nivået til den enkelte flyktning. Miljøhuset Gnisten er ansvarlig for å fatte vedtak om opplæring i norsk, føre antall gjennomførte timer i NIR, tilby språkprøver for flyktningene, og føre resultatene i NIR. Flyktningtjenesten NAV Nittedal overfører midler til Miljøhuset Gnisten som tilsvarer en full stilling som tiltakskonsulent. Denne konsulenten arbeider med gjennomføringen av Miljøhuset Gnisten sitt ansvarsområde i flyktningarbeidet. Det er et meget tett samarbeid mellom tiltakskonsulenten ved Miljøhuset Gnisten og Flyktningtjenesten NAV Nittedal. 19

21 5.4 Samarbeid mellom aktørene Det avholdes faste ukentlige teammøter ved Flyktningtjenesten NAV Nittedal, der de to ansatte ved flyktningtjenesten NAV Nittedal deltar sammen med tiltakskonsulent ved Miljøhuset Gnisten, og helsesøster. På disse møtene diskuteres konkrete saker. Det avholdes månedlige møter i Flyktningteamet, etter innkalling fra flyktningrådgiver. Her diskuteres i utgangspunktet ikke konkrete saker, men det generelle flyktningarbeidet. Dette er en arena for informasjonsutveksling og statusoppdatering. Utfordringer de forskjellige aktørene møter blir tatt opp på disse møtene, og tiltak drøftes. Flyktningteamet består av NAV-leder, flyktningrådgiver, flyktningkonsulent, tiltakskonsulent Miljøhuset Gnisten, leder Miljøhuset Gnisten, førskolelærer for minoritetsspråklige, enhetsleder Enhet for barnehager og forebyggende tjenester, helsesøster, enhetsleder for Enhet for helse, leder seksjon idrett og integrering, enhetsleder for Enhet for kultur og Idrett, barnevernskonsulent, leder for Enhet for barnevern, boligkonsulent Nittedal Eiendom KF. I tillegg inviteres representanter fra andre instanser som f.eks. skole, SFO, Røde Kors, ved behov. I tillegg til de formelle møtene som nevnt over foregår det et utstrakt uformelt samarbeid mellom de overnevnte aktørene i flyktningarbeidet. Tilgjengeligheten aktørene imellom er god, og responstiden er kort. Dette letter situasjoner der avgjørelser må tas på kort varsel. 6. Å bli selvstendig - Gjennomføring/tiltak Hovedmålet med flyktningarbeidet er å gjøre flyktningene mest mulig selvhjulpne etter 3-5 år. Dette fordrer et godt integreringsarbeid, og ikke minst stor innsats fra den enkelte flyktning. Vi ser at en del av flyktningene avbryter introduksjonsprogrammet sitt før endt tid. Ca. 30% av flyktningene som har avsluttet introduksjonsprogrammet i Nittedal har avsluttet før tiden. Dette kan skyldes fraflytting, helse, arbeid, eller at de har blitt skrevet ut av programmet grunnet andre forhold, eks. høyt ureglementert fravær fra norskundervisningen. Vi ser også at av alle de som har fullført introduksjonsprogrammet i kommunen er det ca. 50% som har en tilknytning til arbeidslivet eller til utdanningssystemet i dag. Dette understreker hvor viktig det er å gjennomføre hele introduksjonsprogrammet med tanke på å få arbeid. Dagens utfordringer: -nå målet om flest mulig i arbeid etter 3-5 år Aktuelle tiltak: -økt fokus på arbeid og økonomisk selvstendighet gjennom hele introduksjonsperioden -siste året på programmet skal det være særlig fokus på jobbsøk, tilspissing av jobbønsker, tiltak for å heve kompetanse, arbeidslivsorientering, holdningsskapende arbeid. Å drive «godt integreringsarbeid» er det ingen enkel oppskrift på. 20

22 Først og fremst fordi brukerne er en lite homogen gruppe. Hva som er godt integreringsarbeid for en flyktning trenger ikke være det for en annen, da behovene varierer enormt. Det er likevel visse grunnleggende faktorer som gjelder for de aller fleste, og de vil bli gjennomgått i dette kapittelet. 6.1 Bosetting og etablering Kommunestyret vedtok i 2006 å bosette 15 personer årlig i planperioden Dette antallet forble uendret i planperioden I tillegg kommer familiegjenforeninger med flyktninger som allerede bor i kommunen. Dagens utfordringer: -oppnå plantallet for bosetninger Vi ser at det er meget vanskelig å nå dette plantallet, utelukkende på grunn av mangel på boliger. Flyktningtjenesten har de ressurser som trengs for å bosette et langt høyere antall, men mangler boliger å bosette flyktningene i. Dersom boligsituasjonen forblir uendret vil det fortsatt være svært vanskelig å oppnå plantallet på førstegangsbosetning av 15 personer årlig. Når flyktningen ankommer kommunen skal det gis god og oppdatert informasjon, gjerne i skriftlig form i tillegg til muntlig informasjon. Det skal brukes tolk for å sikre at flyktningen forstår og blir forstått. Flyktningtjenesten skal ha klargjort boligen på forhånd, det vil si at nødvendige møbler er kjøpt inn og montert, leiligheten skal være ren og ryddig, og det skal være nok mat i leiligheten til de første dagene. Vi ser nødvendigheten av å ha veiledende rutiner i forbindelse med bosetting og etablering da dette vil understreke likhetsprinsippet, og også gjøre det økonomiske aspektet i bosetninger mer forutsigbare. Når det gjelder innredning av leiligheter skal vi ta utgangspunkt i at behovet er forholdsvis likt blant flyktningene, da de aller fleste ankommer kommunen uten annet enn egne klær. Før flyktningen(e) ankommer skal leiligheten innredes med seng til hver person, kjøkkenbord med stoler, klesskap, sofa og salongbord og hvitevarer. Dersom det skal bosettes barn i skolealder skal pult og stol også finnes. I tillegg skal det kjøpes inn grunnleggende kjøkkenutstyr/husholdningsutstyr. Flyktningtjenesten innhenter priser på møbler, og innreder leiligheten på rimeligste måte. Flyktningen skal få tilskudd slik at han/hun selv kan handle inn det resterende. I tillegg til å gi flyktningen medbestemmelse, vil dette være en læring for flyktningen i forhold til disponering av penger. Satsene vil ta utgangspunkt i kostnader for tidligere bosetninger, der flyktningtjenesten selv har utført mesteparten av møbleringen. Forslag til satser er: -gi likelydende info Aktuelle tiltak: -bedre boligsituasjonen for flyktninger i kommunen. - kontinuerlig oppdatere velkomstmappe for nyankomne med info på eget språk om mulig. 21

23 (tab.2 ) enslig Par Tillegg per barn Hvitevarer, etter PC-tilskudd behov Kr Kr kr Inntil kr Kr I tillegg kommer tilskudd til kjøp av vinterklær og sommerklær. For overføringsflyktninger vil ekstra utgifter til dette måtte påregnes. Det vil alltid være mulighet for individuell vurdering dersom særlige faktorer tilsier det. For øvrig følges kommunens retningslinjer for sosial supplering til klær og utstyr. Etter ankomst skal flyktningen innen kort tid vises rundt i lokalsamfunnet, og introduseres for lærerne og elevene på skolen, samt for aktuelle parter i flyktningteamet. Helsesøster sørger for at flyktningen kommer i kontakt med lege og tannlege. Saksbehandler sørger for at flyktningen blir folkeregistrert i kommunen, at skattekort blir levert kommunen, og at annet registreringsarbeid blir gjennomført. Det har blitt utarbeidet velkomstmapper som skal deles ut til flyktningen, med individuell tilpasning, særlig i forhold til språk. Når kommunen mottar overføringsflyktninger skal saksbehandler sørge for at flyktningen registreres hos politiet innen en uke etter ankomst, og at arbeidet med å fremskaffe personnummer blir satt i gang så snart som mulig. Helsesøster sørger for at det blir gjennomført lovpålagt tuberkuloseprøve. 6.2 Introduksjonsprogram/språkopplæring Introduksjonsprogrammet reguleres gjennom introduksjonsloven, og alle deltagere har i utgangspunktet rett og plikt til fulltids program. Det gis 19 timer norskundervisning i uka. Tiden etter norskundervisning mandag til onsdag, også kalt introtiden, brukes til leksehjelp, samtalegrupper og temadager. Dette er et samarbeid mellom tiltakskonsulent på Miljøhuset Gnisten og Flyktningtjenesten. De overnevnte stillingene hos flyktningtjenesten, barnevernet, førskolelærer, helsesøster og idrett/integrering alternerer på å delta på leksehjelp ukentlig. Det er også engasjert leksehjelper fra frivillighetssentralen, og helsesøster holder samtalegrupper med flyktningene. Ureglementert fravær, eller lønnet arbeid i introtiden (etter avtale) blir registrert, og brukerne blir trukket i introstønaden etter faste satser. For øvrig gjelder de samme reglene for fravær og permisjon som i arbeidslivet. Vi ser at etter konsekvent gjennomføring av trekk har ureglementert fravær blitt betydelig redusert. Introduksjonselevene har 4 uker ferie i juli, i tillegg til fri i forbindelse med jul og påske. Permisjon fra introduksjonsprogrammet reguleres gjennom forskrift om opplæring i norsk og samfunnsfag for nyankomne flyktninger. 22

24 Det er viktig å få flyktningene tidlig ut i språkpraksis, men for å kunne plasseres ut i ordinær bedrift kreves et minimum av norskkunnskaper. Hovedhensikten med språkpraksis er å være en autentisk arena for utøvelse av språk, på en ordinær arbeidsplass. Deltageren skal lære arbeidsnorsk og bli kjent med formelle og uformelle regler i arbeidslivet. En språkpraksisplass vil også gi flyktningen referansepersoner og arbeidserfaring som kan komme til nytte når personen senere søker etter ordinært arbeid. Dagens utfordringer: -gi et meningsfullt fulltidsprogram -utarbeide plan for å komme i jobb etter endt intro Det er tiltakskonsulent ved Miljøhuset Gnisten som fremskaffer og følger opp avtaler med praksisplassene. Det er ønskelig å gi flyktningen erfaringer fra ulike type arbeidssituasjoner og type arbeid, og det vil mot slutten av introduksjonsprogramperioden være viktig å ta hensyn til flyktningens reelle jobbønske i arbeidet med å fremskaffe praksisplasser. Nittedal kommune er en stor aktør når det gjelder å stille praksisplasser til disposisjon, og bør også ha en bevisst holdning til ordinær sysselsetting og inkludering av flyktninger og innvandrere i kommunen. Introduksjonsprogrammet varer i inntil 2 år, med mulighet til forlengelse i inntil ytterligere ett år, etter særskilt vurdering. Det skal utarbeides en individuell plan for alle deltagere på introduksjonsprogrammet. Planen skal være individuelt tilpasset, og skal evalueres og oppdateres regelmessig, i samarbeid med brukeren. Å komme i arbeid skal være hovedtema gjennom hele programperioden, og innsatsen skal intensiveres det siste året flyktningen deltar på programmet. Tiltak gjennom NAV, slik som AMO-kurs, skal benyttes der dette er hensiktsmessig. NAV Intro kan bidra med vurdering, norsktesting og rådgivning for brukere Aktuelle tiltak: -utarbeide årshjul for gjennomgang av temaer på temadagene -delta på kurs som kombinerer norskopplæring med yrkesrettet opplæring, gjerne via NAV -utarbeide generell plan for temaer som skal gjennomgås i programperioden for alle flyktninger. -arrangere ekskursjoner og møter mellom brukere og aktuelle arbeidsplasser/bedrifter. -benytte grunnskole som tiltak i i større grad der dette er aktuelt der dette er nødvendig. IMDi har oppfordret kommunene til å ha økt fokus på grunnskoleutdanning for de flyktningene det er aktuelt for. På dagens arbeidsmarked er et godt utdanningsnivå viktig, og grunnskole danner også grunnlaget for videre studier. Dersom flyktninger som mangler dokumentasjon på gjennomført grunnskole i hjemlandet trenger det, kan kommunen etter test gi en kompetansevurdering, slik at flyktningen kan søkes videre i skolesystemet. 6.3 Integrering/sosialt nettverk/fritidsaktiviteter Fritidstilbud inngår som en del av flyktningens individuelle plan. Flyktningen får gjennom aktiviteter på fritiden praktisert norsk og knyttet sosiale nettverk på en annen arena enn ved skolebenken. Det er aspekter ved norsk kultur og væremåte som ikke kan læres gjennom skolebøker, men som gradvis læres ved interaksjon med lokalsamfunnet. 23

25 Flyktningtjenesten ved seksjon for idrett og integrering skal jobbe med å sette flyktningen i kontakt med aktuelle lag og foreninger. Flyktningtjenesten dekker en fritidsaktivitet for de flyktningene som ønsker det. Det er et krav om at aktiviteten skal virke integrerende/sosialiserende, og at det skal samhandles med andre. Det finnes også retningslinjer for kostnader i forbindelse med aktiviteter. Dagens utfordringer: -inkludering av flyktninger i det lokale arbeidslivet, både privat og kommunalt -få flyktninger inkludert i det sosiale lokalsamfunnet 6.4 Barn/familie Flyktningarbeid i Nittedal kommune omfavner også arbeid med barn. Fra tid til annen bosettes familier med barn i kommunen, barn bosettes på grunnlag av familiegjenforening, og det blir også født barn av flyktninger som allerede er bosatt i kommunen. Aktuelle tiltak: -økt deltagelse på lokale arenaer. Skape møteplasser der flyktninger og lokalbefolkningen møtes Barna skal, uavhengig av fødested, integreres på best mulig måte, tilpasset barnets behov. Barnehage, skole og SFO er viktige arenaer for flyktningbarnas integrering og læring, og involverer hele flyktningfamilien. Å få barn med annen etnisk bakgrunn inn i barnehager, skoler og SFO kan være en berikelse og en ressurs, men det krever også kunnskap og evne til å se behov. Flyktningbarn i barnehagealder bør prioriteres i kommunens barnehager. Dette har også direkte påvirkning på foreldrenes muligheter til integrering, da behovet for barnepass må være dekket for at foreldrene skal kunne starte i introduksjonsprogrammet. Det ble i 2011 utarbeidet en veileder for barnehagene i kommunen, som et verktøy for arbeidet med flyktningbarn i Nittedal kommune. Grunnskolen har ansvar for opplæring av flyktningbarn i alderen 6-16 år. For ungdom i alderen år som kommer til Norge uten grunnskole, har kommunen plikt til å gi eksamensrettet grunnskoleopplæring. Flyktningbarn i skolealder søkes inn til sin lokale skole dersom norskkunnskapene er tilstrekkelige til å starte direkte i ordinær klasse. Dersom norskkunnskapene ikke er tilstrekkelige, eller det er usikkert om de er tilstrekkelige, skal barnet kartlegges og eventuelt søkes inn til innføringsklasse ved Holumsskog skole. Flyktningtjenesten er ansvarlige for å søke barn inn til kartlegging av norskkunnskaper innen 15. april hvert år. Det er to innføringsklasser i kommunen, på Holumskogen og Nittedal ungdomsskole. Her deltar barnet frem til han/hun har utbytte av Dagens utfordringer: -integrere hele familien i lokalsamfunnet -opprettholde språknivået til kvinner i fødsels-permisjon Aktuelle tiltak: -videreutvikle informasjonsarbeidet blant barnefamilier, utnytte tilknytningen til barnevernet i større grad -tilby form for aktivitet til kvinner i permisjon -gjøre ICDP-programmet til en integrert del av introduksjonsprogrammet for deltagere som har barn/arbeider med barn. 24

26 å følge undervisningen i ordinære klasser. Nittedal kommune dekker etter søknad SFO-plass for barna i de tilfeller der pass av barn er til hinder for foreldren(e)s deltagelse i tiltak utenfor hjemmet, og foreldrene selv ikke har økonomiske midler til dette. Enhet for barnevern er en sentral aktør i flyktningtjenestens arbeid med barn, og stillingen som er disponert flyktningtjenesten skal drive opplysende og informerende virksomhet, i tillegg til ordinære barnevernsoppgaver der dette måtte gjelde. Flyktningtjenesten utdannet i 2012 fire medarbeidere til å bli kursholdere for ICDP-program i kommunen, med særlig fokus på innvandrere. Dette er et foreldreveiledningsprogram, med modul for særskilt fordypning i flyktningfamilier. Dette programmet vil bli en del av timeplanen i introduksjonsprogrammet for de flyktningene det er aktuelt for. 6.5 Helse Helsesøster er bindeleddet mellom flyktningen og helsetjenestene i kommunen, og er en sentral aktør i det helsemessige arbeidet med flyktninger. Etter at det er opprettet en forbindelse mellom fastlege og flyktning, er det viktig at flyktningtjenesten samarbeider nært med fastlegene og har en god dialog med disse, særlig i de tilfeller der det er mye fravær fra norskopplæringen grunnet sykdom. Det er viktig å informere fastlegene hva introduksjonsprogrammet går ut på, og at programmet lar seg tilpasse til helsemessige utfordringer, dersom dette kan hindre en sykemelding. Det er viktig å finne en best mulig individuell løsning for den enkelte, i samarbeid med fastlegen. Enkelte flyktninger har behov for faglig oppfølging også når det gjelder psykisk helse. Det er primært fastlegen som uttaler seg om dette og søker videre til rett instans, enten det måtte være en psykolog, terapeut eller til DPS. Psykiatrihelsetjenesten i Nittedal kommune kan også kontaktes ved behov. Dagens utfordringer: -Helsesøsters lokasjon -sykefravær fra introprogrammet Aktuelle tiltak: -samlokalisering av helsesøster med flyktningtjenesten -øke informasjonen om ivaretagelse av egen helse, samt samarbeidet med helsetilbud som DPS, psykolog, fysioterapi. 6.6 Holdningsskapende arbeid Dette arbeidet omfatter lokalsamfunnets holdninger til flyktninger, men også flyktningers holdninger til hverandre og lokalsamfunnet. En holdning kan defineres som en lært tilbøyelighet til å reagere positivt, negativt eller nøytralt på objektet det er snakk om. Når det gjelder lokalsamfunnets og nordmenns holdninger til flyktninger gjelder ikke dette bare store spørsmål om rasisme, men også de litt mindre hverdagsholdningene hos folk flest. Å skape positive holdninger gjennom flyktningarbeidet handler først og fremst om åpenhet rundt hverandre, å skape en forståelse for bakgrunnen for ulikheter når det gjelder kultur, 25

27 skikker, holdninger, verdier, e.t.c, slik at man også kan se likheter. Det er ønskelig å skape et felles grunnlag for gjensidig respekt og samhandling. God integrering bør ikke være et spørsmål om å bli mest mulig norsk, men å kunne føle frihet til å være den man er, og samtidig fungere gjensidig godt i lokalsamfunnet. Det er altså ikke bare en oppgave for den som skal integreres, men også for det samfunnet personen skal integreres i. Man kan derfor stille forventinger både til den som skal integreres, og til samfunnet personen skal integreres i. Det er også vesentlig at den som skal integreres kjenner til lokalsamfunnets forventninger, og vice versa. Den praktiske forventningsavklaringen og holdningsarbeidet foregår på alle arenaer: på skole, barnehage, arbeidsplass, offentlige kontorer, helsetjeneste, på bussen, i lokalbutikken, i media, o.s.v. Flyktningtjenesten har direkte mulighet til å drive holdningsskapende arbeid blandt flyktningene, og å være tydelige på forventningsavklaring. Flyktningen må informeres om de faktiske lover og regler som gjelder i landet, men de må også lære å kjenne de uskrevne reglene. Det skal skapes et godt klima der nettopp slike vanskelige tema kan tas opp og diskuteres, for eksempel på temadager eller i samtalegrupper. Det er vanskeligere å snakke med «lokalsamfunnet» som en enhet om dets holdninger. Kommunen kan likevel gå foran som et eksempel ved å tydeliggjøre kommunens offisielle ståsted i forhold til integrering, og også gjennom en bevisst holdning til sysselsetting og integrering av fremmedspråklige i kommunen. 6.7 Bolig Nittedal kommune er ansvarlig for å skaffe til veie egnede boliger til flyktningtjenestens arbeid med bosetning av flyktninger. I dette arbeid møter vi store utfordringer med å fremskaffe et tilstrekkelig antall boliger i kommunen til å nå plantallet for bosetning hvert år. Det er i all hovedsak boligmangel som er årsaken til at Nittedal kommune ikke når plantallene for bosetning. Flyktningtjenesten NAV Nittedal opererer også på det private markedet, hvor flyktningtjenesten står som formidler mellom utleier og leietager. For privatleide boliger stiller kommunen etter søknad kommunal garanti på lik linje som ved leie av kommunale boliger, dersom vilkårene er oppfylt. Samtidig finnes det prismessige retningslinjer for hva kommunen kan godkjenne av leiepriser. Dette begrenser i svært stor grad flyktningtjenestens tilgjengelighet på privat leide boliger. Dagens utfordringer: -boligsituasjonen er ene og alene årsaken til at plantallene for bosetning ikke blir nådd Aktuelle tiltak: -vurdere alternative muligheter for å fremskaffe boliger til nye bosetninger -boliger avsatt til flyktninger bør nedfelles i den boligsosiale handlingsplanen Tiltakene for å lette på boligproblematikken er begrensede, da mye av dette ligger utenfor hva flyktningtjenesten kan påvirke. Tilgjengeligheten på kommunale boliger er svært 26