Historien om det digitale. bakkenettet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Historien om det digitale. bakkenettet"

Transkript

1 Historien om det digitale bakkenettet

2 Daværende sendesjef Oddvar Kirkbakk, NRK, i Hemnes, på jakt etter signaler med såkalt Oddvar-antenne. Innholdsfortegnelse Beslutningen 6 Annerledeslandet 8 Hvorfor utbygging? 10 Pådriverne 11 Kommersiell utbygging 12 Rask overgang 12 Sen oppstart fordeler og ulemper 12 Utbyggingen 14 Forberedelse 17 Tv-signaler i bakkenettet 18 Frekvensspekter 18 Dekning 20 Satellittskygge 20 Sendenettet 25 Sendesentral 25 Mottak av signaler 28 Drift og vedlikehold 29 Overgangen 30 Smidig overgang 32 Startskuddet går 32 God tid? 32 Informasjon til alle 35 Fylkesvis overgang 36 Slukking 37 Møter med bakkenettsbrukere: Endelig ser vi ballen 38 Ut av skyggen 39 Revolusjon i Sunndal 40 Snø hele året 41 Superglad gutt 42 Et konkurransedyktig bakkenett 56 Kommersiell utbygging 58 Mer kapasitet i HDTV 58 Ny standard 59 Ansatte i NTV 61 Forsidefoto: Fra arbeidet med Utakleiv stasjon på Vestvågøy i Nordland, Asbjørn Jakobsen.

3 Vår metode Norges televisjon (NTV) fikk konsesjon for utbygging av det digitale bakkenettet 2. juni Arbeidet med planleggingen av nettet var da i full gang og utbyggingen kunne starte allerede i august desember 2009 ble de siste analoge senderne slukket i Troms og Finnmark. I løpet av to og et halvt år har folk i fylke etter fylke tatt i bruk det nye nettet før de analoge NRK- og TV 2-nettene ble slukket. I Norge har vi gjennomført en av de mest omfattende utbyggingene og overgangene i Europa, på desidert kortest tid. Planen for utbygging av digitalt bakkenett inkluderte også planen for slukking av de analoge nettene. En rask overgang var viktig av økonomiske hensyn, men skulle også vise seg å være en stor fordel for selve gjennomføringen. Det var få som stilte spørsmål ved de fysiske utfordringene ved en utbygging som inkluderer sendestasjoner på høye fjelltopper med ekstreme vær- og vindforhold. Derimot var vi og mange med oss, svært spent på hvordan folk fleste med antenne på taket ville ta imot beskjeden om å skaffe seg dekoder. Og det innen kort tid. Rogaland med cirka antennehusholdninger var først ut, og overgangen skulle gjennomføres på seks måneder. Ukene før slukking skulle vise seg å bli nervepirrende. Stortinget besluttet utbyggingen av digitalt bakkenett, Samferdselsdepartementet utformet i samarbeid med Kulturdepartementet konsesjonen, og både Post- og teletilsynet og Medietilsynet har fulgt overgangen tett. Norges televisjon som er eid av NRK, TV 2 og Telenor, påtok seg et tungt samfunns ansvar, i tillegg til det kommersielle ansvaret. Den nye tv-distributøren i bakkenettet, Riks-TV, skulle bygge opp et helt nytt tv-tilbud ved å bruke en stor del av kapasiteten i nettet. NTVs andre leietaker, NRK, skulle lansere en ny kanal og for første gang nå ut til alle med hele sitt tv-tilbud. Det digitale bakkenettet måtte fungere godt, nye dekodere måtte utvikles, produseres og markedsføres. Folk måtte ha rett antenne og de måtte være villige til å anskaffe dekoder og skjønne hva de skulle gjøre. Utfordringene stod med andre ord i kø. Denne sluttrapporten er utarbeidet for å fortelle at vi har tatt og stadig tar ansvaret som konsesjonen pålegger oss. Vi har også lyst til å fortelle om møter med folk som er uendelig glad for å ha fått et bredt tv-tilbud for første gang, og god kvalitet på lyd og bilde. Til sist gir vi et innblikk i hvordan vi løste det hele hva som ble vår metode. Lysaker, 17. desember 2009 Norges televisjon aktørene > >Norges televisjon AS eies av NRK, TV 2 og Telenor Media & Content Services. Norges televisjon har konsesjon for utbygging og drift av det digitale bakkenettet, og leier ut kapasitet til RiksTV og NRK. > >Både NRK og TV 2 har ved overgangen slukket sine analoge bakkenett. > >RiksTV er distributør og tilbyr kanalpakker og enkeltkanaler til sluttbrukere. > >Samferdselsdepartementet har sam men med Kulturdepartementet, utformet og tildelt konsesjonen til NTV. > >Post og teletilsynet og Medie tilsynet har ansvar for å følge opp konsesjonen overfor NTV. i korte trekk >>Overgangen til digitalt bakkenett for tv i Norge har vært den mest omfattende utbyggingen og raskeste slukkingen av analoge signal, i Europa. > >Bakkenettet omfatter 430 sendepunkter i tillegg til 531 småsendere i satellittskyggen. >>Til sammenligning har det danske digitale bakkenettet 47 sendere. >>Slukking av de gamle analoge senderne har skjedd fortløpende etter at det nye digitale bakkenettet har åpnet, i 12 regioner. >>Det digitale bakkenettet dekker inntil 98 prosent av husstandene og nær 87 prosent av hyttene i Norge. 4 5

4 Beslutningen «Jeg er veldig glad for at vi kom frem til en løsning som ivaretar TV-seernes interesser. Det digitale bakkenettet vil gi bedre tilbud og større valgfrihet for seerne» Trond Giske, kultur- og kirkeminister, 1. juni 2006

5 > Beslutningen Anner ledeslandet Er det én ting som skiller Norge fra andre europeiske land, så er det spredt bosetting over store områder, høye fjell og dype daler. Tv-distribusjon og -mottak er en utfordring for frekvensplanleggerne. Ikke minst er det svært kostbart å bygge ut bakkenettet. Mange steder i Norge finnes verken kabel for tv eller mulighet for å motta satellittsignaler. Om lag ti prosent av befolkningen bor i områder hvor det ikke er mulig å ta inn signaler fra satellitt fordi fjell stenger for sikten. Dermed er et bakkenett eneste mulighet for tv-mottak. Disse forholdene gjør det ekstra viktig med et bakkenett i Norge. Spørsmålet om hvilke dekning et digitalt bakkenett skulle ha var også et viktig tema under forberedelsene for de politiske beslutningene. Da diskusjonen fant sted i Stortinget ble det fremhevet at distribusjon for NRK var viktig. Bred distribusjon for langt flere kringkastere innebærer økt konkurranse mellom kringkasterne og et bedre tilbud for folk flest. Ola T. Lånke (KrF), saksordfører i Stortinget, sa under Stortingets behandling av det digitale bakkenettet i 2004 følgende: «Det Stortinget i dag først og fremst gjør, er å godkjenne at de analoge fjernsynssignalene i bakkenettet kan slukkes innen utgangen av Bakgrunnen for dette er at den eneste søker på konsesjonen for utbygging av det digitale bakkenettet, Norges televisjon forkortet NTV har satt som en viktig forutsetning at de analoge sendingene skal avvikles. Dette kravet er høyst forståelig og skyldes framfor alt at dobbel distribusjon ville falle svært kostbart og etter alt å dømme medføre at det digitale bakkenettet ikke kunne realiseres av økonomiske grunner». topografi >>Vanskelig tilgjengelige sendestasjoner på fjelltopper og høydedrag > >Transport med helikopter, beltevogner og enkelte ganger til fots Hovedsenderen i Førde, Hafstadfjell. 8 9

6 > Beslutningen «Hvorfor utbygging? Pådriverne Regjeringen og kulturkomiteen hadde for lengst innsett at man ikke hadde så mange valgmuligheter; NRKs analoge sendenett var 40 år gammelt og modent for utskiftning. I tillegg stod de fleste europeiske land foran tilsvarende omlegging. Frekvensressursene er begrenset og skulle flere få tilgang til flere kanaler, måtte det digital teknologi til. Saksordfører Ola T. Lånke i kulturkomiteen la naturlig nok mest vekt på den viktigste kulturpolitiske begrunnelsen: «Dersom vi fortsatt ønsker å satse på det vi betegner som allmennkringkasting i Norge, og ønsker at dette skal være et allsidig og framfor alt riksdekkende, norskspråklig fjernsynstilbud, har vi knapt noe valg. Utbygging av digitalt jordbundet fjernsyn viser seg å være det eneste alternativ som kan sikre dette til en akseptabel pris. Alternativet ville være utbygging av bredbåndstilknytning til alle husstander i landet, men til en langt høyere og nærmest uoverkommelig kostnad.» Stortinget vedtok 26. februar 2004 med 84 prosent av stemmene, å gå inn for en utbygging av digitalt bakkenett. NRK og TV 2 så tidlig behovet for å bedre sine distribusjonsmuligheter gjennom å digitalisere bakkenettet, på samme måte som andre europeiske kringkastere. TV 2s analoge nett dekket 92 prosent av befolkningen. NRK1 dekket så godt som 100 prosent mens NRK2 hadde en befolkningsdekning på omtrent 60 prosent i det analoge NRK2-nettet. Økt dekning kunne det ikke bli før distribusjon av tv-signaler ble digitalisert. Det digitale bakkenettet i Sverige stod klart allerede i Likedan startet Storbritannia, Tyskland og flere andre land, utbyggingen tidlig

7 > Beslutningen Europeisk oversikt Utbygging av digitale bakkenett Kommersiell utbygging Hittil har svært få land valgt en ren kommersiell utbygging, statlige midler har som oftest vært en del av finansieringen. En kommersiell, markedsfinansiert utbygging innebærer ganske enkelt at finansieringen er basert på at brukerne betaler for tjenestene som tilbys i nettet. Det samme gjelder for andre former for tv-distribusjon. Det digitale bakkenettet, med alle sendepunktene, eies av Norkring, som leier ut nettet til NTV. I sin tur leier NTV ut kapasiteten til RiksTV og NRK som distribuerer innhold. NTV har forpliktet seg til å leie kapasiteten av Norkring i hele konsesjonsperioden frem til Både RiksTV og NRK er forpliktet til å leie kapasitet av NTV i tilsvarende periode. Risikoen ligger til sist hos RiksTV som er avhengig av abonnementsinntektene fra sine kunder. storbritannia sverige finland nederland Rask overgang italia Overgangen måtte skje raskt for å redusere tiden med både analog og digital distribusjon av tv-signaler for NRK og TV 2. Det nye digitale nettet ble tatt i bruk region for region, og det gamle analoge ble stengt ned fortløpende. Tiden med paralell distribusjon var cirka 6 12 måneder i hver region. I Sverige tok det ni år fra det digitale nettet stod klart til det gamle analoge var slukket. I perioden frem til slukkedato ble fastsatt, hadde bare halvparten av antennebrukerne anskaffet dekoder og tatt det digitale bakkenettet i bruk. Resten forble analoge tv-seere. En slik situasjon i et lite marked som det norske, ville bety at en markedsfinansiering ikke var mulig. Det norske bakkenettet ble åpnet i første region, Rogaland, 1. september De gamle NRK- og TV 2-nettene ble slukket i siste region, Troms og Finnmark, 1. desember Vi var ikke først ute, men gjennomførte den raskeste overgangen. frankrike sveits belgia Sen oppstart fordeler og utfordringer Norge var et av de første landene i verden som tok i bruk komprimeringsstandarden «MPEG4». Landene som hadde startet utbyggingen før Norge, brukte «MPEG2». Fordelen med MPEG4 er at denne nyere teknologien gir oss en bedre utnyttelse av frekvensene, ved at tv-signalene kan pakkes på en mer effektiv måte og hver kanal opptar mindre plass når den sendes ut. Det blir plass til flere tv-kanaler. Utfordringen ved å være først med den nyeste standarden, var at dekodere for denne teknologien knapt fantes på markedet, mens andre land hadde et hundretalls ulike dekodere å velge mellom for MPEG2. Utviklingen av kravspesifikasjon for alle produsenter som ønsket å produsere dekodere for det norske markedet, var et omstendelig og tidkrevende arbeid. Basisspesifikasjonen ble i løpet av vinteren , sendt til en rekke produsenter som meldte sin interesse. Første dekoder på det norske markedet var Grundig DTR8720. norge østerrike danmark irland portugal 12 13

8 Utbyggingen «Etableringen og åpningen av det digitale bakkenettet er den største investeringen i infrastruktur for tv som er gjort siden tv kom til Norge» John G. Bernander, tidligere kringkastingssjef, 31. august 2007

9 > Utbyggingen De politiske føringene for digitalt bakkenett legges Norges televisjon etableres Stortinget vedtar utbygging av digitalt bakkenett og slukking av de gamle analoge nettene 2. juni mottar Norges televisjon konsesjonen for digitalt bakkenett 1. sept. åpnes nettet i første fylke, Rogaland 1. des. slukkes de siste analoge senderne i Troms og Finnmark Forberedelse Da NTVs eiere leverte søknaden om konsesjon 30. september 2005, var Norkring allerede godt i gang med sin planlegging av den tekniske utbyggingen i tråd med kravene til et digitalt bakkenett. Med en konsesjonsperiode på 15 år og en kommersiell utbygging uten statlige tilskudd, var det avgjørende å få et digitalt nett i drift så raskt som mulig. Planen for utbyggingen, behovet for utstyr, aktuelle produsenter og så videre, måtte være på plass tidlig, slik at selve utbyggingen kunne starte så snart konsesjonen eventuelt var på plass. Norges topografi med høye fjell og dype daler, spredt bosetting og vinter med snø og is store deler av året, byr på solide utfordringer. Både når det gjelder å skape dekning i tråd med kravene og i forhold til å gjennomføre en rask utbygging. Å jobbe med metall i ekstrem høyde i 20 kuldegrader, stiv kuling og snø, lar seg vanskelig gjøre. Dermed ble årstider, vær og temperatur viktige faktorer i utbyggingsplanen. det digitale bakkenettet > >Basisnettet omfatter 430 sendere inkludert 43 hovedsendere. Til sammenligning har det danske bakkenettet 47 sendestasjoner. > >Dekker nær 98 prosent av Norges husstander. > >Dekker nær 87 prosent av fritidsboliger og hytter. > >I tillegg er det satt opp 531 satellittskygge sendere, hvorav de fleste mates fra sendere i basis nettet mens andre mates fra satellitt. > >Basisnettet har tre signalpakker, ytterligere to signalpakker bygges ut etter analog slukking og vil være i drift medio Ayumu Ohta og Jonas Jacobsson i Norkring på måletur for å sjekke signalene til Bringa, en av satellittskyggesenderne i Lærdal. 17

10 > Utbyggingen Tv-signaler i bakkenettet kringkaster Sendesentral matenett Sendenett mottaker Innhold Innhold Signalkoding (Komprimering) Multipleksing (signalene pakkes) Matenettet Regional/ lokal tilpasning Dekoder Signalering Kryptering (CA) Frekevensspekter frekvensene DAB NTV MHz Frekvensene det vil si bærebølgene i luften, er en naturressurs og et samfunnsgode. Utnyttelsen av denne ressursen blir 6 8 ganger bedre ved digital bruk i forhold til analog bruk. Det vil si at hvor det tidligere var plass til én analog tv-kanal, er det nå plass til 6 8 tv-kanaler samtidig

11 > Utbyggingen Bildetkst: hvor, hvem, hva Dekning Fra konsesjonen, pkt 4.1.1: «Sendernettet omfatter to integrerte nett et basisnett og et satellittskyggenett. Basisnettet skal omfatte minst tre signalpakker. Basisnettet skal bygges ut til minst 95 prosent befolkningsdekning innen 42 måneder fra tidspunktet for tildeling av denne konsesjonen.» «Basisnettet skal omfatte minst 70 prosent dekning av fritidsboliger.» «Satellittskyggenettet skal dekke husstander utenfor basisdekningen som ikke har dekning fra satellitt, jf. kriteriene i nedenfor. Samtlige husstander som er lokalisert i slike satellittskygger skal ha tilgang til et tilbud som minst omfatter én signalpakke.» Kravene i konsesjonen omfatter i tillegg tilrettelegging for lokal-tv, NRKs behov for regional signalmating, og tilrettelegging for beredskapsbehovene NRK er ansvarlig for. Likedan er det beskrevet hvilke signalstyrke som skal være tilstrekkelig for mottak, hvordan dekningen skal beregnes og så videre. Satellittskygge Et sted mellom 10 og 15 prosent av befolkningen befinner seg i satellittskygge. Tar vi med de som ikke kan ta inn satellittsignaler fordi andre bygninger stenger for sikten, er cirka 15 prosent av befolkningen i skyggen. Regner vi kun med de som er i topografisk satellittskygge, hvor fjell stenger for sikten, ligger tallet nærmere 10 prosent. NTV har bygd ut 531 mindre sendere for husstander som befinner seg i satellittskygge og som ikke er dekket av det ordinære bakkenettet (basisnettet) eller har andre muligheter for tvmottak som kabel-tv, fiber og lignende. Andre husstander og hytter har i flere tilfeller også glede av dekningen fra satellittskyggesenderne. De fleste husstander i satellittskygge har dekning fra basisnettet, noen har tilgang på kabel-tv og andre har etter hvert fått tv via fiber/bredbånd. Om lag 6000 husstander, eller personer, er helt avhengige av satelittskyggesendere for å se tv. En del husstander med analogt antennemottak måtte anskaffe parabol når de analoge nettene stengte. For å sikre at også disse husstandene kan ta inn hele NRKs tilbud uten å måtte tegne abonnement på betal-tv, inngikk NRK en avtale med paraboloperatørene Canal Digital og Viasat om fri tilgang til NRKs kanaler fra satellitt. I praksis innebærer dette at husstander som ikke har dekning fra det digitale bakkenettet, men har satellittsikt, kan få et programkort som gir tilgang til hele NRKs tilbud via parabol. Jonas Jacobsson i Norkring på måletur. Satellittskyggesenderne har en signalpakke og gir hele NRKs tv- og radiotilbud til de 6000 husstandene som er avhengig av disse senderne for å kunne se tv

12 Utbyggingen 1. Fra Hjartdal, Telemark, Svein Kaasa og Tor Arne Vik fra Relacom. 2. Fra Kistefjell på Finnsnes. Folk fra Norkring og helikopterflyvere fra Airlift. 3. På Gilja, Espen Lien fra Norkring sjekker dekningen. 4. Den første skyggesenderen på Nesflaten, Suldal blir satt opp av Paneda. 5. Fra Hovdefjell en velfortjent hvil. 6. Fra Nordnesøy, Arnulf Brede fra Relacom har nettopp kommet ut av helikopteret

13 > Utbyggingen klima og værforhold > >Umulig å jobbe i høyden i kuldegrader og vind > >Snødekke i nord hele vinteren, med fare for ising > >Mørketid i nord >>Sør-Norge måtte ferdigstilles først, og sommerne brukes for utbygging i nord Sendenett Utbyggingen startet 23. august 2006, med montering av ny sender på toppen av Bjerkreimsenderen i Rogaland. Utstyret var på plass og de konkrete forberedelsene på senderen var da gjennomført. Bjerkreim og Bokn er de to største senderne i fylket. De sender med kraftigere styrke enn de øvrige senderne og når derfor lenger, samtidig som de mater de øvrige senderne med signaler. Basisnettet ble bygget ut parallelt i flere regioner, og ferdigstilt i tråd med den endelige utbyggingsplanen fra juni 2006, i hver region. Den regionvise inndelingen henger sammen med NRKs fylkesvise distriktsinndeling, hvor eksempelvis Troms og Finnmark er én region, i likhet med Aust- og Vest-Agder. Det digitale bakkenettet tjener som NRKs hoveddistribusjonsplattform for tv, dermed har NRKs behov påvirkning på sendenettets struktur. Satellittskyggesenderne i hver region ble bygget etter at basisnettet stod klart, og ferdigstilt før slukking av de analoge senderne. Troms og Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er fylker med satellittskyggesendere. Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark og Vestfold har ingen satellittskyggesendere. Det finnes flere eksempler på at en skyggesender er satt opp for å gi tv-dekning til en enkelt husstand. Sendesentral Telenor Broadcast Holding (TBH) er, sammen med sine datterselskaper Telenor Satellite Broadcasting (TSBc) og Conax, ansvarlig for å levere sendesentral tjenestene. Sendesentralen er stedet hvor signalene fra innholdsleverandørene komprimeres (MPEG4 bildekomprimering og HE-AAC lydkomprimering) og eventuelt krypteres, før disse multiplekses sammen i signalpakker og distribueres ut til de ulike senderne i nettet. Før signalene forlater sendesentral blir de pakket sammen med signaleringsinformasjon slik at mottaksutstyret er i stand til å motta signalene og presentere en del tilleggsinformasjon til sluttbrukerne (eksempelvis programnavn og elektronisk programinformasjon). I tillegg gjøres det i sendesentralen også en regional og lokal tilpasning av innhold. Dette gjøres ute i regions- og lokalportalene og hvor disse sørger for at riktige distriktssendinger fra NRK og riktige lokal-tv-sendinger sendes i de ulike regioner/lokal-tv områder. i praksis Helikopterløft av utstyret til hovedsenderen i Kongsberg, Jonsknuten. > >Det digitale bakkenettet er bygget ut for bruk av utendørs antenne. Deknings kartet angir ulik dekningsgrad basert på bruk av utendørs antenne. > >Bruker du likevel innendørs antenne, er risikoen stor for forstyrrelser fra mobiltelefon eller andre apparater, slik at tv-bilder fryser i pixler. > >Har du et tv-apparat som er HD-klart, må du bruke en HDMI-kabel mellom dekoderen og tv-apparatet for å få HD-kvalitet. Scart-kabelen gir tv-apparatet et analogt signal

14 > Utbyggingen Folk fra Nordkring foran Kistefjellsenderen i Troms. Ingebjørg Loftsgarden i Hjartdal peiler etter best mulig tv-signal. 27

15 > Utbyggingen Mottak av signaler Drift og vedlikehold Det digitale bakkenettet er bygget ut ved bruk av de samme sendepunktene som TV 2 ble sendt fra analogt. På den måten kan folk fortsette å bruke sin UHF-antenne. Det betyr også at regelen er at dersom du kunne ta inn TV 2 analogt, har du nå dekning fra det digitale bakkenettet. Likevel; ingen regler uten unntak. Dekningen i det digitale nettet er bedre fordi det er tatt i bruk noen flere sendepunkter. I tillegg fungerer digitale signaler godt, selv om de fanges etter at de er reflektert, for eksempel fra en fjellvegg. Riktig antenne, antenneretning og i noen områder bruk av utendørs signalforsterker, er avgjørende for å oppnå godt og stabilt mottak. Selv om mottaket av signaler er enkelt for de fleste, vil det for noen kreve litt mer. Det kan være like vanskelig å fange signaler via refleksjoner i et område med svak dekning, som å skjerme antennen fra ulike signaler fra flere forskjellige sendere i et område med veldig god dekning. Et godt råd til de fleste vil være å tilkalle en installatør eller orientere seg om mulighetene via NTVs eller RiksTVs nettsider. Senderne i det digitale bakkenettet står utsatt til på fjelltopper og høydedrag i hele Norge. Det samme gjelder småsenderne som gir dekning i satellittskyggeområder hvor det ikke finnes andre muligheter for tv-mottak. En slik plassering i terrenget betyr ikke bare at senderne er utsatt for lynnedslag, men også for vær og vind. Den vanligste enkeltstående årsak til at sendere faller ut, er at krafttilførselen til senderen brytes som følge av uvær eller andre forhold. Vær og vind kan også påvirke andre deler av senderen og medføre at en eller flere komponenter faller ut av drift. Alle senderne i det digitale bakkenettet, så vel som satellittskyggesenderne, er utstyrt med overvåking. Når det oppstår en feil på en sender, varsles dette slik at Norkrings driftssenter får opp en alarm. Videre undersøkelser eller umiddelbar feilretting kan deretter settes i gang. I noen tilfeller er feilen opplagt og senderen lett tilgjengelig, andre ganger må det grundigere undersøkelser til før eksakt feilkilde er avdekket. Enkelte sendestasjoner er vanskelig tilgjengelige, særlig gjelder dette vinterstid med mye snø eller i dårlig vær. Mer enn 50 prosent av feilsituasjonene skyldes problemer med ekstern strømtilførsel til sendestasjonene

16 Overgangen «Det er et fantastisk stykke arbeid som er gjort. Det er en revolusjon for fjernsynsmediet at vi i dag står klar med et nytt digitalt bakkenett» Erik Lahnstein, statssekretær i Samferdselsdepartementet, 1. desember 2009

17 > Overgangen Smidig overgang Startskuddet går I søknaden om konsesjon la NTV vekt på at så vel NRK og TV 2 som NTV selv, ville jobbe for å skape en smidig overgang. Den store bekymringen handlet ikke om hvordan det nye digitale bakkenettet skulle gjøres tilgjengelig for publikum, men om hvilke reaksjoner det ville bli når både NRK og TV 2 stengte sine gamle analoge distribusjonsnett. Husstander som tar inn tv-signaler via vanlig antenne, ville bli tvunget til å kjøpe en dekoder til hvert fjernsynsapparat. NTVs konsesjon inneholder omfattende og klare forpliktelser til å sikre kjennskap til overgangen, og en smidig overgang. Forpliktelsene handlet om å skape en positiv forståelse av hva et nytt digitalt tilbud skulle bringe, og man skulle sikre at alle husstander var kjent med overgangen, og visste hva de måtte gjøre. I tillegg måtte det være god tilgang på dekodere og installasjonshjelp, og det måtte opprettes en informasjonstelefon som kunne veilede folk. Mange av beskrivelsene fra søknaden ble tatt inn i konsesjonen som forpliktelser. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og kulturminister Trond Giske fyrte av startskuddet som markerte åpningen av det digitale bakkenettet lørdag 1. september Første september 2007, et drøyt år etter konsesjonstildelingen, åpnet det digitale bakkenettet i første fylke Rogaland. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og kulturminister Trond Giske fyrte av startpistolen og erklærte nettet for åpnet. RiksTV hadde startet annonsekampanjene, og NTV var på plass sammen med NRK og TV 2 for å informere. Nedtelling til slukkingen seks måneder og fire dager senere, var i gang. Oppmerksomheten var selvsagt rettet mot et nytt bredt tv-tilbud og bedre lyd og bilde til de om lag husstandene i fylket som brukte det analoge bakkenettet. De skulle få mulighet til å gå fra et fåtalls tv-kanaler til hele tjuefire, det vil si et bredt programtilbud og mulighet for digital tekst-tv. Men ville rogalendingene ta utfordringen og kjøpe dekoder i tide før slukking 4. mars året etter? Ikke noe annet sted i noe land har overgangen fra innføring av ny digital teknologi til nedstenging av den gamle, gått raskere. Ville de husholdningene som brukte antennemottak ta veien til butikken og kjøpe dekoder før 4. mars, eller ville de bli sittende i sofaen på overtid for å se om skjermen virkelig ble svart? I løpet av åpnet det digitale bakkenettet regionvis i hele landet. God tid? Nordmenn er kjent for å være raske til å ta i bruk ny teknologi, enten det gjelder mobiltelefoner, DVD-spillere eller HD-klare flatskjermer. Men selv om mange er tidlig ute, vil de fleste som regel avvente litt. Erfaringene fra Sverige fortalte oss at omfattende informasjonstiltak ville være nødvendig. Det svenske digitale bakkenettet hadde vært i drift fra 1999, og folk hadde hatt god tid til å anskaffe dekoder. Likevel hadde bare omkring 50 prosent av antennebrukerne i det første slukkeområdet skaffet dekoder et halvt år før slukkingen i Rogaland var ikke bare første fylke som skulle gjennomføre overgangen, det var, og er, et fylke hvor en stor andel av husstandene bruker antenne. Dersom mange ventet med å anskaffe dekoder, ville vi risikere lange køer for installasjonshjelp, kø i butikkene, og sprengt kapasitet på informasjonstelefonen og kundesenteret hos RiksTV. Arbeidet med å informere og forberede i første omgang rogalendingene på overgangen, startet allerede i 2006 da utbyggingen startet. Lokale og regionale medier fulgte utbyggingen og overgangen, noe som ga overgangen stor oppmerksomhet og sterkt bidro til folks kjennskap, i region etter region

18 > Overgangen Informasjon til alle Utbyggingen av et nytt digitalt bakkenett er en omfattende teknisk og praktisk jobb, og den skjer lokalt på hver enkelt sendestasjon. I hver av de 12 regionene var regionale og lokale medier invitert til å være med på installasjon av nytt utstyr. Dette var godt lokalt og regionalt stoff. Informasjonsmedarbeiderne hos NTV inviterte pressen til besøk på senderne hvor Norkring og Relacom eller Paneda arbeidet. Vi besøkte redaksjonene, stilte i nettmøter hos avisene og i studio hos NRK, fortalte og svarte på spørsmål. En lang rekke informasjonstiltak ble satt i verk region for region, og særlig i perioden fra åpning av det digitale nettet til slukking av det analoge. NRK og TV 2 hadde allerede i søknaden om konsesjon påtatt seg et ansvar for å informere gjennom tv og radio. Dette ble gjort, og NRK sendte i tillegg ut tekst over tv-skjermen (crawltekst) de siste ukene før slukking i hver region. NTV satte opp stands flere steder i Rogaland slik at vi fikk direktekontakt med folk. Enkeltpersoner som meldte om problemer med mottaket som ikke lot seg forklare, fikk gjerne besøk. På den måten hentet vi kunnskap om mulige problemer og utfordringer, som ble tatt med i det videre arbeidet. Slik fikk vi også forsikret oss om at nettet faktisk fungerte slik det skulle. Gjennom lokal tilstedeværelse og dialog med såvel mediene, som kommunens representanter, frivillighetssentralene, folk som hadde meldt om problemer og fikk besøk, stands på kjøpesenter og besøk hos forhandlere og andre, ble det sentrale i vår metode nettopp dialog, eller kommunikasjon. I tillegg responderte folk med spørsmål på den informasjon som ble sendt ut, ved å kontakte informasjonstelefonen, sende e-post eller ringe til NTV. Målinger av kjennskap til overgangen viste at rogalendingene i første omgang, og senere antennebrukerne i alle andre regioner, raskt var på høyde med overgangen. Utover høsten 2007 og frem til slukking i Rogaland 4. mars 2008, kunne vi registrere at salget av dekodere økte gradvis, men først skjøt fart da det bare var uker igjen til slukking. Erfaringen fra Rogaland og andre fylker viser at når det er flere uker igjen til slukking, så mener folk flest de har god tid. Dekoderne står i butikken og venter, og dette skal være en enkel installasjon for de fleste. Altså ingen grunn til å la seg stresse. I tillegg til omfattende mediedekning, nettsider med dekningskart og informasjon om overgangen, mottok alle husstander informasjonshefte i posten før åpning av det digitale nettet i sin region. Før slukking mottok de påminnelser fra både NRK, Medietilsynet og NTV om begivenheten. I ukene før slukking hadde både NRK og TV 2 informasjonskampanjer på tv. Crawlteksten fra NRK var synlig for alle som hadde analogt antennemottak, og gav beskjed om at det nå var kort tid til analog slukking. I tillegg til informasjonsaktivitetene, direktekontakten med folk gjennom besøk hos frivillighetssentraler, informasjon via organisasjoner og ikke minst kommunene, var også RiksTV synlige og tydelige med sitt tilbud om abonnement på tv-kanaler og rabatt på dekodere. Det ble vanskelig å unngå å legge merke til at en stor endring var i ferd med å skje. Zofie Bachleda, Eva Ludvigsen, Kristine Bachleda og May-Liss Bachleda i Botnvatn sikres tv-signaler fra en av Panedas skyggesendere

19 > Overgangen Fylkesvis overgang Periode fra digitalt sendenett åpnet til analogt nett lukkes januar april juli oktober januar april juli oktober januar Rogaland Østfold Oslo og Akershus Buskerud/Vestfold/Telemark Hordaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hedmark/Oppland Aust-Agder Vest-Agder Sør-Trøndelag nord-trøndelag Nordland Troms/Finnmark Slukking Etter en hektisk høst med åpning av det digitale bakkenettet i en rekke fylker, var det fra årsskiftet fullt fokus på slukking i Rogaland. Kjennskapen til overgangen var der. Nå gjaldt det å forberede seg på eventuelle hull i kunnskapen og svarte tv-skjermer, muligheten for mangel på dekodere når «alle» ville gå til butikken samtidig og risikoen for at vi rett og slett hadde oversett ett eller annet, eller at det dukket opp en husstand i satellittskygge uten dekning. Uken før slukking reiste NTV sammen med NRKs tekniske ekspertise fylket på kryss og tvers for å sjekke ut steder hvor det var meldt om mottaksproblemer. Nettet fungerte som det skulle, og folk fikk hjelp til antenneplassering og bedret mottak. NTV la en beredskapsplan og etablerte en beredskapsgruppe bestående av teknisk ekspertise og informasjonsfolk fra NRK, TV 2, Norkring, RiksTV og NTV. Gruppen var i beredskap for å overvåke slukkingen, yte bistand om det oppstod problemer og sikre at overgangen ble gjennomført så smidig som mulig. Klokken den 4. mars 2008 kunne sendesjef i NRK, Oddvar Kirkbakk, slå av den analoge NRK-senderen på Bokn hovedsender. Kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy i TV 2 sørget for at TV 2s analoge signaler ble historiske et halvt minutt senere. Pressen var til stede, og jo, det var et historisk øyeblikk og en viktig milepæl i hele bakkenettsprosjektet. I beredskapsrommet ringte telefonen ved 13-tiden. En, kanskje flere, husstander i Røldal i Hordaland hadde svart skjerm. Saken ble raskt utredet og konklusjonen en time senere var at husstanden hadde like fint analogt mottak fra en annen lokal sender, og kunne avvente dekoder-kjøpet til Hordaland stod for tur. En eldre dame i Stavanger hadde problemer med tilkoblingen, og NTV/NRK rykket ut. Det kokte i butikkene, pågangen til informasjonstelefonen og RiksTVs kundesenter var stor, mens beredskapsteamet hadde en rolig ettermiddag. Klokken passerte 18, en tid da mange barnefamilier slår på tv-apparatet og vi kunne forvente at hull i kjennskapen eller problemer med å fange de digitale signalene ville gi svart skjerm. Det var stille. Klokken ble 18.30, og TV 2-nyhetene startet. Like stille. Da klokken ble og Dagsrevyen gikk på lufta uten en lyd fra telefonene i beredskapsrommet, kunne vi puste lettet ut. Den første store testen var bestått. I løpet av 2008 ble de analoge bakkenettene slukket i Østfold (29. april) og Oslo og Akershus (20. mai), etterfulgt av flere fylker. De samme informasjonstiltakene har vært gjentatt i hvert eneste fylke. NTVs medarbeidere dels sammen med folk fra NRK, TV 2, RiksTV og Medietilsynet har kjørt på kryss og tvers for å informere, bistå folk med å fange signalene, og sjekke forholdene hvor det har vært meldt om spesielle problemer. Det har gitt mange møter med folk og historier om deres tv-hverdag. På de neste sidene følger noen av historiene

20 > Overgangen Ut av skyggen Noen fordeler skal man ha som lisensbetaler. Konrad Torbjørnsen (75) fra Sigersvoll fikk sin egen tv-sender. Det digitale bakkenettet er åpnet over hele landet, men enkelte kan ikke motta tv-signalene verken med antenne, kabel eller parabol. De bor i satellittskyggen. En av dem er Konrad Torbjørnsen fra Knustad ved Sigersvoll. Han bor på sørsida av Eidsfjorden og har ikke tilgang til de digitale signalene. Nå har han omsider fått inn signalene, takket være en ny mini-sender på andre siden av Eidsfjorden. Det blir veldig moro med flere tvkanaler, så det er jo et stor framskritt, sa Torbjørnsen til Farsunds Avis. Tidligere har han kun sett NRK1 på analog antenne, men nå har 75-åringen tilgang til NRKs tre tv-kanaler og 13 radiokanaler. Fem mann måtte til for å montere senderen, som gir Torbjørnsen digitale signaler. Selv om Torbjørnsen ikke betalte noe for utbyggingen, fulgte han med på monteringen av senderen og stilte opp med båt. Han ble veldig glad for å få et utvidet tv- og radiotilbud hjemme i sin egen stue: Det er ikke noe spesielt jeg skal se, men jeg har hørt at det skal være en del gode filmer på NRK2. Det kan jo bli moro, sa 75-åringen da senderen ble satt opp. Endelig ser vi ballen Før høyrde vi berre jubelen i ein fotballkamp, no kan vi endeleg sjå ballen når den går i mål, fortel Hildegard og Jan Karsten Nygård. Måndag 5. november vart det digitale bakkenettet opna i Sogn og Fjordane. For familien Nygård og dei fleste andre i nabolaget i Førde i Bremanger, har det digitale bakkenettet opna ei ny verd. No kan dei sjå eit fjernsynsprogram frå byrjing til slutt, utan å måtte fantasere om kva som går føre seg på skjermen. Ein dekodar og eit abonnement hos RiksTV var alt som skulle til. Det var fortvilande, og det vart til at vi sjeldan såg fjernsyn. Verst var forholda på TV 2, der var det berre snø, vi såg ikkje kva som gjekk føre seg. Det var litt betre på NRK, men vi las heller aviser enn å sjå nyhenda på Dagsrevyen, fortel Jan Karsten. Om eitt år, nærare bestemt 28. oktober 2008, blir dei analoge signala sløkte. I løpet av dei neste to åra vil alle husstandar med vanleg antenne i fylke etter fylke få tilgang til dei digitale fjernsynssignala. 1. januar 2010 vil alle fjernsyns-sendingane i Norge skje via digitale signal. Då fungerer ikkje den gamle antenna lengre. Familien Nygård bur i ei sone der dei heller ikkje har fått inn parabolsignal, «Vi las heller aviser enn å sjå nyhenda på Dagsrevyen» Jan Karsten Nygård og både Hildegard og Jan Karsten var veldig spente på korleis det ville fungere med det nye digitale bakkenettet. Dei vart storleg overraska. Det er fantastisk. No kan vi velje mellom ei rekkje kanalar, og signala er svært gode. Heretter skal vi berre sjå fjernsyn og slutte med alt anna, fleipar Jan Karsten. Av Annbjørg Hauge Nygård, Firdaposten Konrad Torbjørnsen i godstolen foran tv-en

21 > Overgangen Snø hele året Arnold Stormo og hyttenaboene i Sjønstådalen har hatt snø på skjermen hele året. Til vinteren blir det mørketid og snø ute, da er det godt å kose seg inne med krystallklare bilder. Jeg har fått inn NRK1 i godt vær, utover det har tv-tilbudet vært rimelig nedsnødd. Det verste har vært når jeg i innspurten i VM i skiskyting får beskjed om å skru over på NRK2, forteller Stormo til NRK. Da nytter det ikke løpe over til hyttenaboen. Den gamle tv-en var på 26 tommer. Da var snøen på skjermen til å leve med. Etter at han skaffet seg en ny 42-tommer flatskjerm ble bildet helt ubrukelig. Arnold Stormo er eneste fastboende på Stormoen i Sjønstådalen i Fauske kommune i Nordland. Da jeg flyttet hit var det ingenting. Jeg har selv bygd veien over elva, og må 150 meter opp i lia for å få mobildekning. Internett går via fasttelefonnettet, så det går med sneglefart. Likevel, det er her Arnold Stormo jobber og ønsker å bo. Jeg synes det er helt enestående at jeg får min egen skyggesender. Du vet, det er ingen andre som har så stor glede av den lille kulturen som er på tv, som vi som bor i ødemarka, sier han med et stort smil. Revolusjon i Sunndalen Ola Almhjell får se TV igjen. «Eksisterer Norge Rundt fremdeles?» Ola Almhjell Gullrekka? Ehh har det noe med hester å gjøre? Ola Almhjell har ikke sett mye fjernsyn de siste årene. Faktisk har han ikke sett tv i hele tatt. I hvert fall ikke hjemme. Etter at Televerket flyttet en sender på 80-tallet har han praktisk talt vært uten tv på småbruket på Grøa i Sunndal. Han har bare kunnet se video på fjernsynsapparatet, noe som har ført til en del diskusjoner med NRKs lisenskontor. Derfor hadde han store forhåpninger til innføringen av digitalt bakkenett i Møre og Romsdal. Skulle han nå endelig få se tv igjen? Ifølge Norges televisjon var det satt opp hele fem sendere i Sunndalen, og han skulle være dekket av to av dem. Men det var like mørkt (eller hvitt) hos Almhjell. Her var det ikke dekning, og han hadde fått brev om at han skulle få NRK! Ja, så påståelig var han at NTV måtte sende ut en mann for å sjekke forholdene. Torgald Sørli fra NTV kunne raskt fastslå at grid-antennen Almhjell hadde støttet opp mot veggen, ikke holdt mål. Med en større antenne og forsterker viste det seg at signalene fra skyggesenderen på Grøa kom som et skudd. Du verden så klare bilder! sa Ola Almhjell overrasket. Men det skulle bli mer. Ved å snu antennen opp mot fjellsiden bak småbruket fikk vi inn reflekssignaler fra Sunndalsøra 2. Dette er ikke en skyggesender som bare sender NRK, men en del av det ordinære bakkenettet. Ojojoj, utbyter Almhjell når kanallisten på tv-en vokser, nesten som når man vinner jackpott og kronestykkene ingen ende tar. Det stopper ikke før han hadde 26 tv-kanaler og 16 radiokanaler. Almhjell gjør store øyne når den elektroniske programguiden viser at en sportskanal sender en kamp fra Champions League. Hittil har han måtte oppsøke venner og bekjente for å se fotball. Nå kan han invitere dem tilbake. Nei og nei og nei! En demonstrasjon også av radiokanalene fører til nok et utbrudd. På NRK Gull kåserer Richard Herrmann om livet til en eksentrisk engelsk konge i middelalderen. Dette er jo en revolusjon! sier Almhjell, enda mer oppglødd. På ett minutt har han gått fra 0 til 26 tv-kanaler. Han gir klart uttrykk for at han skal rett til forhandleren i Sunndalsøra og kjøpe Rikspakke. Idet jeg skal til å sette meg inn i bilen på tunet, roper han fra verandaen: Du! Eksisterer Norge Rundt fremdeles? 40 41

22 > Overgangen Beina er sjelden helt i ro på gladgutten Kristoffer (2 ½). Togsett, bamser og duplo skal utforskes og lekes med. Men når racerbilen Rorri gir lyd på NRK Super, slipper Kristoffer det han har i hendene, griper kosebamsen og setter seg godt til rette i sin egen godstol i miniformat. Han er alltid klar til å bli med på reisen inn i Rorris fantasiverden! Vi fikk digitalt bakkenett for drøyt et og et halvt år siden. Jeg tror Asker og Oslo fikk det samtidig. Overgangen fra analogt nett var stor. For oss voksne var det deilig å få mange kanaler å velge mellom, smiler Liv Lunde. Hun lar pulsen synke i sofakroken, mens Kristoffer pusler med sitt og småsnakker fornøyd med seg selv og bamsene. Kristoffers favoritt er den nysgjerrige og litt uheldige racerbilen Rorri på NRK Super. Rorri kommer ofte i problemer, men klarer alltid å løse dem Kristoffer (2 ½) er strålende fornøyd når den røde racerbilen Rorri dukker opp på skjermen. Superglad gutt Kristoffer (2 ½) var bare ett år da familien Lunde Tverberg i Asker fikk digitalt bakkenett. Selv har han mer enn nok med NRK Super, men mamma Liv gleder seg over å ha fått mange flere kanaler. «Overgangen fra analogt nett var stor» Liv Lunde med en smil, forteller Liv. Rorri!, supplerer Kristoffer forventningsfullt. Liv finner fram fjernkontrollen og slår på fjersnynet. Snart er det barne-tv! Og der suser jammen den røde racerbilen inn på skjermen med et bredt glis. Kristoffer jubler, springer bort til TV-en og peker ut den glade gjengen: Rorri, Marta, Store Chris, Sissi og Pluggen, slik at også vi voksne kan henge med. Så drar han fram godstolen og setter seg godt til rette med bamsen under armen. Nå er det kosekveld! Av Yvonne Dygwad «I 13 år har vi fått kjeft fra de som ikke har kunnet ta inn hele NRKs tilbud. I dag er vi kommet så langt at alle her i landet får det samme, brede og helhetlige tv-tilbudet. Dette er en stor dag» Hans-Tore Bjerkaas, kringkastingssjef, 21. november

23 > Overgangen Total lengde for fremføring og distribusjon av signaler tilsvarer mer enn to ganger rundt jordkloden Kjennskapsmåling Andel av antennebrukerne som var kjent med overgangen til digitalt bakkenett fire uker før slukking Rogaland Østfold 97 % 95 % Oslo og Akershus 93 % Buskerud/Vestfold/Telemark 98 % Hordaland 99 % Møre og Romsdal 99 % Sogn og Fjordane 100 % Hedmark/Oppland 97 % Aust-Agder/Vest-Agder 98 % Sør-Trøndelag/Nord-Trøndelag 98 % Nordland 96 % Troms/Finnmark 98 % 45

24 Informasjon 1. Daglig leder Elin Myran på frivillighetssentralen i Odda, og besøkende Wilhelm Skar. 2. Ute for å informere i Østfold, her på stand i Fredrikstad, (f.v.) plansjef Christian Hugo Strøm (Norkring), kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas (NRK), programsjef i barne- og ungdomsavdeling Kalle Fürst (NRK) og informasjonssjef Øyvind Werner Øfsti (NRK). 3. Prosjektkoordinator Henrik Byremo informerer på stand i Voss. 4. Informasjonskonsulent i Norges televisjon, Torgald Sørli informerer på stand i Rogaland. 5. Ordfører Jan Ivar Rødland, i Granvin herad. 6. Informasjonssjef Jens-Petter Gjelseth i RiksTV bistår med antennehjelp

25 1 3 Informasjon Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne Hva gjør jeg? Foto: Erik Thallaug og Scanpix Sjekk dekningen. Regelen er at dersom du tar inn TV 2 i dag, har du dekning fra det digitale bakkenettet. Tar du ikke inn TV 2, kan det likevel være at din husstand har dekning. Se Pass på tidsfristen. Sjekk når dagens analoge nett stenger i din region. Du må kjøpe og koble til en dekoder (mottakerboks) til din TV før dagens analoge nett stenges. TV-apparat uten dekoder vil ikke fungere når analogt nett stenges. Velg TV-tilbud. Hele NRKs tilbud er fritt tilgjengelig. TV 2 er gratis ut 2009, mens RiksTV tilbyr abonnement på enkeltkanaler og kanalpakker. 4 Kjøp dekoder. Dekoder kan du kjøpe hos radio-/tv-forhandlere, du kan bestille via Servicetelefonen eller på moobi.com/ Mer informasjon: Du kan ringe Servicetelefonen Informasjonsmateriell 2 Siste frist for å unngå svart skjerm Du som ser TV via antenne og ikke har skaffet deg dekoder for det digitale bakkenettet, må gjøre det snarest. Fulldistribusjon Ansvarlig utgiver av denne brosjyren er Norges televisjon as. Brosjyren deles ut til alle husstander i Norge som en del av informasjonen om overgangen til digitalt bakkenett. Slukkedatoer Region Stengning analogt nett Østfold 29. april 2008 Oslo/Akershus 20. mai 2008 Telemark, Vestfold og Buskerud 2. september NTVs husstandsbrosjyre ble distri- buert til alle Norges husstander i forkant av åpning av bakkenettet. 2. NTVs slukkepostkort ble distribuert til alle Norges husstander i forkant av slukking av bakkenettet. 3. Hjemmesiden til NTV med informasjon om overgangen, dekningskart, guider på videosnitter. 4. Slukkepostkort fra NRK og Medietilsynet (eksempel fra Rogaland) ble distribuert til alle Norges husstander i forkant av slukking av analogt nett. Her får du kjøpt dekoder Hos radio- og TV-forhandlere Via servicetelefonen Fra nettsiden jnd/08 Fulldistribusjon Unngå svarte TV-skjermer Om bakkenettet En del antennebrukere får signal fra en TV-sender i et nabofylke og ser derfor NRKs distriktssending herfra. Gjelder dette deg, må du følge med på når de gamle TV-signalene stenger i nabofylket. Slukkedatoene i alle fylker ser du på Det digitale bakkenettet dekker mer enn 95 prosent av husstandene. De som ser TV via parabol, kabel-tv eller fiber (IPTV) trenger ikke å gjøre noe. Du kan sjekke dekning og lese mer om satellittskyggedekning på Bakkenettet gir deg et bredere TV-tilbud. Hele NRK sitt radio og TV-tilbud er fritt tilgjengelig. TV 2 og Lokal-TV blir tilbudt gratis fra RiksTV frem til 2010, i tillegg til abonnement på kanalpakker. Les mer på Tirsdag 4. mars forsvinner de gamle tv-signalene i Rogaland. For å få inn de nye tv-signalene med vanlig antenne må du ha dekoder. For mer info se eller ring

26 > Overgangen Presse Antall oppslag om det digitale bakkenettet Dekningskartet Antall klikk i dekningskartet 3. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal

27 1 4 Slukking Slukking i Bokn senderen i Rogaland (f.v.): kommunikasjons direktør Rune Indrøy (TV 2), kommunikasjonsdirektør Sigurd Sandvin (NRK), infor masjons sjef Øyvind Werner Øfsti (NRK), IT-konsulent Ronald Larsen (TV 2) og teknologidirektør Arild Hellgren (NRK). 2. I alle regioner har pressen vært invitert til slukking på en eller flere utvalgte sendestasjoner. 3. Distriktsredaktør Inger Johanne Solli (NRK Hedmark/Oppland) slukker de analoge tv-signalene i Hedmark og Oppland 3. februar Teknisk direktør Jon Inge Brattetveit (TV 2) trykker på knappen ved slukking i Hordaland 30. september Denne beskjeden fikk du på tv-en dersom du ikke hadde dekoder ved analog slukking. 6. Forberedelser til første slukking Boknsenderen. 7. Informasjonskonsulent i Norges televisjon, Torgald Sørli, i NTV-bilen. 3 7

28 Avslutningen i Kautokeino Forbrukerombud Bjørn Erik Thon holder faglig innlegg om digitalovergangen. 2. Deltakerne varmer seg rundt bålet. 3. Deltakerne venter på slukking av de siste analoge sendingene. 4. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas og administrerende direktør i NTV, Svein Aarvik foran tv-en som ble digitalisert. 5. Representanter fra NRK, Norkring, NTV og RiksTV er samlet for siste beredskapsmøte etter slukking. 6. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjer- kaas i blitzlyset fra journalister. 7. Journalist Sara Ellen Anna Eira, NRK Sâmi Radio. 8. Statssekretær i Kulturdeparte- mentet, Lotte Grepp Knutsen og statssekretær i Samferdselsdepartementet Erik Lahnstein har nettopp skrudd av de siste analoge signalene

29 Et konkurransedyktig bakkenett «Stenging av det analoge nettet og oppretting av det digitale bakkenettet er ei nødvendig teknologisk utvikling, som vil ha mange positive verknader, særleg for dei som i dag ikkje kan velje mellom ulike tv-tilbod og kanalar» Liv Signe Navarsete, tidligere samferdselsminister, 2. juni 2006

30 > Konkurransen Kommersiell utbygging Til forskjell fra de øvrige europeiske land som hittil har bygd ut digitalt bakkenett, skjer den norske utbyggigen på kommersielle vilkår, uten statsstøtte. Dette betyr at tilbudet i bakkenettet må hevde seg i konkurranse med andre plattformer som kabel, parabol, fiber og på sikt mobilt tv-mottak. Bakkenettet har bred dekning, er klargjort for HDTV i alle ledd, slik sett er den det mest moderne tv-distribusjonsnettet i dag som også når ut til nær 98 prosent av befolkningen. Mer kapasitet i 2010 Nå etter analog slukking monteres ytterligere utstyr i alle sendere for å ta i bruk de frigjorte frekvensene til distribusjon av digitale signaler. I perioden fra har kapasiteten i bakkenettet vært tre signalpakker, tilsvarende cirka 24 tv-kanaler. Sommeren 2010 vil implementeringen av ytterligere to signalpakker tilsvarende cirka 14 tv-kanaler være sluttført. Mer kapasitet vil bety flere tv-kanaler, flere standard HDTV-kanaler og eventuelt nye tjenester. HDTV Ny standard High Definition Television (HDTV), tv-bilder med høy oppløsning, krever høy overføringskapasitet. Mange har lurt på om og når og hvordan tvprogrammer eller -kanaler, skal kunne sendes i HD i bakkenettet, når nettopp overføringskapasiteten er bakkenettets begrensning. All teknologi som brukes i bakkenettet, inkludert alle godkjente mottakere, er spesifisert for å kunne overføre og vise HDTV. Dette inkluderer også muligheten for å kunne overføre multikanals 5.1-lyd. NRK var først ut med HD-sendinger i bakkenettet. Åpningsog avslutningsseremonien under OL i Beijing i august 2008 ble overført i HD. Sommeren 2009 startet TV 2 sin HDsatsing med flere programmer i HD. For å utnytte overføringskapasiteten maksimalt, benyttes såkalt statistisk multipleksing. Det innebærer at når en av kanalene krever større kapasitet på grunn av krevende bildeinnhold, kan denne låne kapasitet fra de andre kanalene som akkurat da ikke krever så mye kapasitet. Stadig flere programmer forventes å bli sendt i HD-kvalitet. Teknologiutviklingen går imidlertid raskt også på området for komprimering og distribusjon av signaler. I sendesentralen, hvor tv-signalene komprimeres og kodes før de distribueres ut til senderne i bakkenettet, pågår en stadig oppdatering av de tekniske løsningene. Det forventes at komprimeringsteknologien vil forbedres i årene fremover, slik at det blir plass til mer innhold i HD-kvalitet. DVB (Digital Video Broadcasting) har utviklet en ny standard for overføring av tv i digitale bakkenett. Denne nye standarden kalles DVB-T2 og gir blant annet en økt kapasitet på minimum 30 prosent. Konsekvensen er imidlertid at man må inn med nytt utstyr på sendersiden og at dagens mottakere ikke kan oppgraderes til å ta i mot signaler basert på T2 standarden. I dag er fremdeles DVB-T2-standarden under utprøving

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne Informasjon www.ntv.no Ny TV-hverdag Norges televisjon (NTV) har nylig åpnet det digitale bakkenettet i din region. Det berører deg som mottar TV-signaler via

Detaljer

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Hvor går bakkebasert kringkasting? Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem

Detaljer

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Fra FM til DAB Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Norkring gir deg lyd og bilde Historien Kompetanse fra Televerket og NRK 1996: Eiet av NRK og Telenor 1999: Telenor alene på eiersiden

Detaljer

Radiodigitalisering for norske bilister

Radiodigitalisering for norske bilister Radiodigitalisering for norske bilister Digitalradio Norge Digitalradio Norge AS eies av P4-gruppen og NRK Formål Informasjon om radiodigitaliseringen, herunder Radiobilene Operatørrolle for flere DAB-nett

Detaljer

Bakgrunn for utbyggingen av digitalt bakkenett for TV

Bakgrunn for utbyggingen av digitalt bakkenett for TV Bakgrunn for utbyggingen av digitalt bakkenett for TV Bakgrunn for utbyggingen av digitalt bakkenett for TV i Norge involverer flere kulturministre, en rekke politiske beslutninger og en sterk vilje til

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

FRA FM-KRINGKASTING TIL DAB-KRINGKASTING INNEN 2017

FRA FM-KRINGKASTING TIL DAB-KRINGKASTING INNEN 2017 FRA FM-KRINGKASTING TIL DAB-KRINGKASTING INNEN 2017 ITS-FORUM 03.12.2015 Petter Hox NRK Radio kringkasting Kringkasting: En til alle Innenfor et bestemt område kan en frekvens kun bære en radiokanal FM

Detaljer

700 MHz Problemstillinger og konsekvenser. Frekvensforum Pia Braadland

700 MHz Problemstillinger og konsekvenser. Frekvensforum Pia Braadland 700 MHz Problemstillinger og konsekvenser Frekvensforum 18.9.2013 Pia Braadland (pia@npt.no) Innhold Kringkastingsfrekvenser Det digitale bakkenettet for TV Konsekvenser Andre land 700 MHz prosjektet Oppsummering

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

SMART-boks II Kom i gang!

SMART-boks II Kom i gang! SMART-boks II Kom i gang! Brukerfordeler: Fjernkontroll med ekstra god rekkevidde Kan kobles til internett via wifi-nettverk Gir tilgang til RiksTVs underholdningsportal, se rikstv.no/underholdningsportal

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

DEN NYE TV-OPPLEVELSEN

DEN NYE TV-OPPLEVELSEN DEN NYE TV-OPPLEVELSEN SE TV SOM FØR Finn tv-kanal s. 8 Pause, spole og opptak s. 9 Guide s. 10 Miniguide og programmeny s. 11 Favorittkanaler s. 20 NYHETER Start forfra s. 12 Reprise s. 13 Profiler s.

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

SMART-boks II Kom i gang!

SMART-boks II Kom i gang! SMART-boks II Kom i gang! Brukerfordeler: 1 Rask og enkel installasjon Gir tilgang til RiksTVs underholdningsportal se rikstv.no/underholdningsportalen Starte programmer forfra Pause, spole og ta opp

Detaljer

DEN NYE TV-OPPLEVELSEN

DEN NYE TV-OPPLEVELSEN DEN NYE TV-OPPLEVELSEN SE TV SOM FØR Finn tv-kanal s. 8 Pause, spole og opptak s. 9 Guide s. 10 Miniguide og programmeny s. 11 Favorittkanaler s. 20 NYHETER Start forfra s. 12 Reprise s. 13 Profiler s.

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: 2006/02304 ME/ME3 LPØ:elt. Vår ref: 2009 SBL/TAK. Tromsø 26. januar 2009 Utredningen om muligheten for individuelt

Detaljer

Utbygging av DAB i Norge

Utbygging av DAB i Norge Utbygging av DAB i Norge Jonas Jacobsson Director Strategy and Coverage Norkring AS Agenda Oppdraget Planleggingen Utbyggingen Resultatet Oppdraget Å kunne oppfylle premissene i Stortingsmeldingen om DAB

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ivisjon TV BRUKERVEILEDNING

ivisjon TV BRUKERVEILEDNING ivisjon TV BRUKERVEILEDNING INNHOLDSFORTEGNELSE GENERELT OM BRUK...3 Set Top Boks og fjernkontroll...3 INSTALLASJON...4 Slik går du frem:...4 STB 500-serie...6 SET TOP BOKSEN SETT BAKFRA...6 TILKOBLING...7

Detaljer

Kom i gang! Digital Hybrid HD-mottaker SRT 8950

Kom i gang! Digital Hybrid HD-mottaker SRT 8950 Kom i gang! Digital Hybrid HD-mottaker SRT 8950 Snart kan du......leie film fra sofaen...se det du gikk glipp av Varg Veum De døde har det godt SF Film ...se mange programmer i HD-kvalitet...se nett-tv

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester 1. PTs oppdrag om å gjøre en dekningsvurdering 2. Oversikt over frekvensblokker

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet

Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Pb. 4 3661 Rjukan Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Undertegnede har jobbet i norske medier

Detaljer

Kom i gang! Digital Hybrid PVR HD-mottaker SRT 8965

Kom i gang! Digital Hybrid PVR HD-mottaker SRT 8965 Kom i gang! Digital Hybrid PVR HD-mottaker SRT 8965 Snart kan du......leie film fra sofaen...se det du gikk glipp av Varg Veum De døde har det godt SF Film ...se mange programmer i HD-kvalitet...se nett-tv

Detaljer

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio.

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio. Kulturdepartementet Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 25. august 2014 Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio. Digitalradio Norge ønsker med dette

Detaljer

SERIEN Snarveien til DAB+ i bilen!

SERIEN Snarveien til DAB+ i bilen! SERIEN Snarveien til DAB+ i bilen! check For alle biler check Stabilt mottak check Fritt for støy I 2017 SKJER DET! Norsk radio digitaliseres gjennom 2017 slukkes riksdekkende FM-sendinger region for region.

Detaljer

Bredbånd i Norge 2015

Bredbånd i Norge 2015 Bredbånd i Norge 2015 Direktør Torstein Olsen 22. oktober 2015 Tre hovedtema: Høyhastighets bredbånd Tilgang / dekning Anvendelse i form av antall abonnement og hastighet Analyse av hastighetsmålinger

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Malvik Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

19.11.2007 SIDE 1 AV 3 TILBUD PÅ SIGNALLEVERANSE OG BYGGING AV INTERN-NETT

19.11.2007 SIDE 1 AV 3 TILBUD PÅ SIGNALLEVERANSE OG BYGGING AV INTERN-NETT TILBUD FRA CANAL DIGITAL KABEL TV AS Ospelien Brl V/ LARS PETTER HOLGERSEN LILLEHATTEN 218 5148 FYLLINGSDALEN TILBUDET OMFATTER: SIGNALLEVERANSE OG FREMFØRING TIL GRENSESNITT FERDIGSTILLELSE AV 862 MHz

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Kundeinformasjon fra Canal Digital Kabel TV. Gratulerer med ny TV. Kundenytt

Kundeinformasjon fra Canal Digital Kabel TV. Gratulerer med ny TV. Kundenytt Kundeinformasjon fra Canal Digital Kabel TV 1. kvartal 2015 Gratulerer med ny TV Analog slukking Film-nyheter Kom i gang med WiMP KABEL-TV Kundenytt Gratulerer med ny TV Nå kan du bruke ipad-en til å boltre

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Fritt Valg. Tjenesteleverandører i Bynett

Fritt Valg. Tjenesteleverandører i Bynett Fritt Valg Tjenesteleverandører i Bynett Stor eller liten. Alt i ett. Eller full skreddersøm. Vi har gjort det enkelt. Markedet flommer over av gode tilbud innen TV, Internett og telefoni. Felles for de

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

Statusrapport for radiolytting 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit Kantar Media Kvartal 2017

Statusrapport for radiolytting 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit Kantar Media Kvartal 2017 Statusrapport for radiolytting 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit Kantar Media 20.10.17 3. Kvartal 2017 Innhold 1. Bakgrunn og formål 2. Tilgang og bruk av digitalt radioutstyr fra DigitalRadioUndersøkelsen

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir. trude.malterud@ntv.no

Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir. trude.malterud@ntv.no Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir. trude.malterud@ntv.no 10. September 2014 NTVs frekvensblokk NTVs konsesjon omfatter både en frekvenstillatelse på 320 MHz

Detaljer

Statusrapport 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit, Kantar Media

Statusrapport 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit, Kantar Media Statusrapport 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit, Kantar Media 22.01.17 Innhold 1. Bakgrunn og formål 2. Tilgang og bruk av digitalt radioutstyr fra DigitalRadioUndersøkelsen (DRU) 3. De offisielle

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel

Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel Velkommen til TNS Gallup TV-panel Takk for at du vil delta i den offisielle TV-undersøkelsen i Norge. TVpanelet består av 1000 husstander rundt om i hele landet, og din

Detaljer

Velkommen som fiberkunde hos. Eidsiva bredbånd

Velkommen som fiberkunde hos. Eidsiva bredbånd Velkommen som fiberkunde hos Eidsiva bredbånd Velkommen som fiberkunde hos Eidsiva bredbånd Dette heftet vil gi deg litt informasjon om arbeidet som skal gjøres for å få lagt fiber inn i boligen din og

Detaljer

FORBRUKERUNDERSØKELSE OM ANVENDELSE AV EKOMTJENESTER DEL I. Utkast

FORBRUKERUNDERSØKELSE OM ANVENDELSE AV EKOMTJENESTER DEL I. Utkast FORBRUKERUNDERSØKELSE OM ANVENDELSE AV EKOMTJENESTER DEL I Utkast GENERELT. Hvor viktig er disse tjenestene for deg? (Kryss av på en skala fra til 5, der er svært viktig og 5 er lite viktig. Kryss av for

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79. Q1 Ditt kjønn: Answered: 1,124 Skipped: 0 Kvinne Mann Kvinne Mann 79.18% 890 20.82% 234 Total 1,124 1 / 26 Q2 Hvor gammel er du? Answered: 1,124 Skipped: 0 15-17 år 18-20 år 21-25 år 26-30 år 31 år + 15-17

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Når det gjelder hvilke punkter som berører lokalradio, er det følgende hovedpunkter i strategien som vi har konkrete anmerkninger til:

Når det gjelder hvilke punkter som berører lokalradio, er det følgende hovedpunkter i strategien som vi har konkrete anmerkninger til: Post- og Teletilsynet Postboks 93 4791 LILLESAND Sendt via e-post: firmapost@npt.no Oslo, 10. Oktober 2014 HØRINGSINNSPILL FREKVENSSTRATEGI 2015-2016 Norsk Lokalradioforbund viser til at PT ønsker innspill

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge AS i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge AS i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge AS i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017 Med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting 2-1 første og andre ledd, har Kulturdepartementet

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! 1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Digitalisering av radiomediet i Norge

Digitalisering av radiomediet i Norge Digitalisering av radiomediet i Norge Ettermarkedsforum BIL 7. juni 2013 Line Langnes - line.langnes@medietilsynet.no Innhold Kort om Medietilsynet tilsynets rolle Hva er DAB? Hvorfor Norge? Slukkevilkår

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 OSLO Fetsund, 21.06.07 Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Norsk Kabel-TV Forbund (NKTF) viser til

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning FASETT JUNI 2008 IP-telefoni Brukerveiledning Altibox er en fiberløsning tilpasset morgendagens muligheter. I en og samme fiberkabel får du raske internettlinjer, et variert tv- og filmtilbud pluss sikker

Detaljer

Tilkobling og brukermanual Kreatel/Motorola Set Top Box

Tilkobling og brukermanual Kreatel/Motorola Set Top Box Tilkobling og brukermanual Kreatel/Motorola Set Top Box 1 Kreatel/Motorola Set-Top-Box Set-Top-Box (STB) er en viktig del av Homebase systemet. Det er via STB en du kan se på TV, høre på radio, lese Sameie/Borettslags

Detaljer

Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel

Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel Innhold Velkommen til TNS Gallup Mediepanel... s. 3 Komme i gang... s. 4 Når og hvor skal jeg ha med meg Mediemeteret... s. 5 Bruk av Mediemeteret på reiser... s. 6

Detaljer

Pressestøtten i Norge

Pressestøtten i Norge Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Innspill til FM-utredning

Innspill til FM-utredning Medietilsynet Nygata 4 1607 Fredrikstad Fredrikstad 22. mars 2019 Innspill til FM-utredning Bør lokalradio få høve til å fortsette på FM etter 2021? Kort svar: Ja. Utfyllende svar: Det finnes ingen gode

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Intro/Portaltasten/TV-portal

Intro/Portaltasten/TV-portal Brukerveiledning Intro/Portaltasten/TV-portal Velkommen til Homebase! Denne brukerveiledningen hjelper deg med å komme i gang med Digital-TV fra Homebase. Dekoderen du har mottatt er en HDTV-dekoder med

Detaljer

Digital-TV og bredbånd fra RKL

Digital-TV og bredbånd fra RKL et andelslag drevet og eid av tilknyttede borettslag og vel i Rælingen Digital-TV og bredbånd fra RKL Produktoversikt og utvalg fra DIN egen kabel-tv- og bredbåndsleverandør www.rkl.no Tlf. 9400 7500 En

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

FORMIDLING AV LOKAL-TV I DET DIGITALE BAKKENETTET - FORESPØRSEL OM TILBUD

FORMIDLING AV LOKAL-TV I DET DIGITALE BAKKENETTET - FORESPØRSEL OM TILBUD FORMIDLING AV LOKAL-TV I DET DIGITALE BAKKENETTET - FORESPØRSEL OM TILBUD Bakgrunn RiksTV er konsesjonsforpliktet til å legge til rette for formidling av lokal-tv i bakkenettet. RiksTV inngikk i 2007 distribusjonsavtale

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning IP-telefoni Brukerveiledning 1 2 Kobling IP-telefoni fra Altibox - ett av markedets mest moderne av analoge telefoner til hjemmesentralen 3 Telefonitjenester 2 1 IP-telefoni * fra Altibox - ett av markedets

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning IP-telefoni Brukerveiledning 1 IP-telefoni fra Altibox - ett av markedets mest moderne 2 Kobling av analoge telefoner til hjemmesentralen 3 Telefonitjenester 3 1 IP-telefoni * fra Altibox - ett av markedets

Detaljer

Radiolytting i Norge er godt dokumentert

Radiolytting i Norge er godt dokumentert Radiolytting i Norge er godt dokumentert Radioundersøkelsen - nasjonal radio PPM (Portable People Meter) Radioundersøkelsen - lokal/regional radio CATI (Computer Assisted Telephone Interviewing) Digitalradioundersøkelsen

Detaljer

Velkommen til Homebase!

Velkommen til Homebase! Velkommen til Homebase! Denne guiden hjelper deg med å komme i gang med Digital-TV fra Homebase. Vi håper vi har gjort det så enkelt som mulig for deg. Dekoderen du har mottatt er en HDTV-dekoder som også

Detaljer

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse

Detaljer

Fritt valg! Bestill dine tjenester her og nå

Fritt valg! Bestill dine tjenester her og nå Fritt valg! Bestill dine tjenester her og nå TV Video On Demand Internett Telefoni Alt du ønsker deg. Kryss av for dine valg, og send det inn til oss så formidler vi din bestilling! Innen kort tid vil

Detaljer

Hoist Technology - www.hoistgroup.com. Alt innen tv for hotell

Hoist Technology - www.hoistgroup.com. Alt innen tv for hotell Hoist Technology - www.hoistgroup.com Alt innen tv for hotell Vi kan hotell-tv! Vi tilbyr helhetsløsninger som inkluderer hvert element i en fungerende hotelltv-løsning, fra tv-apparater, mottak, tv-kanaler

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006.

Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006. Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006. Prosjektet er støttet av Helse og Rehabilitering. EN TIGER

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Radiokringkasting én til alle

Radiokringkasting én til alle Radiokringkasting én til alle Innenfor et bestemt område bærer en DAB frekvensblokk 10 15 radiokanaler Antallet kanaler avhenger av hvilken kvalitet (kapasitet) kringkasteren velger å gi den enkelte kanal

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Denne artikklen er produsert for. Amatør Radio. "Bullen" og står trykt i sin helhet i utgave 12-2009. J-Pole antenne, 145MHz (2m)

Denne artikklen er produsert for. Amatør Radio. Bullen og står trykt i sin helhet i utgave 12-2009. J-Pole antenne, 145MHz (2m) Denne artikklen er produsert for Amatør Radio "Bullen" og står trykt i sin helhet i utgave 12-2009 J-Pole antenne, 145MHz (2m) Side 1 av 9 J-Pole antenne, 145MHz (2m) For å ta det første ført, oppfinnelsen

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling IP-telefoni ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV IP-TELEFONI

Brukerveiledning Tilkobling IP-telefoni ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV IP-TELEFONI Brukerveiledning Tilkobling IP-telefoni ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV IP-TELEFONI 1 2 3 OMLEGGING AV TELEFONKOBLINGEN KOBLING AV ANALOGE TELEFONER TIL HJEMMESENTRALEN TELEFONITJENESTER 1 OMLEGGING

Detaljer

Til alle beboere i Trollåsen Grendelag

Til alle beboere i Trollåsen Grendelag Til alle beboere i Trollåsen Grendelag Trollåsen, 30/11 2009 Innkalling til informasjonsmøte i musikkrommet på Vassbonn skole onsdag 9/12 kl 19.00 Flere beboere har siden sommeren ytret ønske om et større

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer